Klatrehaandboken

Forfatteren Nils Ragnar «Bobo» Gustavsson er autorisert klatreinstruktør med mange års erfaring i kursvirksomhet. Han arbeider blant annet med å utdanne instruktører i Svenska Klätterförbundet. Ved siden av klatringen underviser han i friluftssikkerhet og lederskap på universitetet.

Vil du komme i kontakt med Bobo, kan du gå inn på hans nettside www.bergochhav.se

Klatrehåndboken er en omfattende instruksjonsbok som metodisk gjennomgår alle teknikkene du trenger for å klatre på klipper. du som er nybegynner, får blant annet lære:

Bevegelsesteknikk og trening Utstyr Knuter

• Klatreteknikker for forskjellige typer klatring • Alle nødvendige knuter • Plassering av sikringsmidler • Hvordan du bygger stabile ankere for rappellering, standplass eller topptau • Å sikre og rappellere på en trygg måte • Spesifikke rutiner under sportsklatring og buldring

Topptauklatring Rappellering

boka tar også for seg mer avanserte momenter for deg som alt har klatret en stund og vil utvikle deg som klatrer:

Plassering av sikringsmidler

• Klatring på led med naturlig sikring • Flere metoder for utligning av anker • Spesialknuter • Tauklatring • Knuteovergang ved rappellering • Sikre med hjelpelåsende bremser som GRIGRI • Fallteori, fallteknikk og bremsing av fall

Ankere Taulagsarbeid Klatring på led Sportsklatring Buldring Tauteknikk ISBN 978-82-05-45324-1

Natur, adgang og etikk Klatreførere og gradering m.m.

9 788205 453241 www.gyldendal.no

Bevegelsesteknikk og klatretrening

Sprekklatring/rissklatring

Sprekklatring, eller rissklatring som det kalles på norsk, kan utføres på vegger av varierende bratthets­grad, men følger alltid naturlige sprekk­ dannelser i klippen. Under rissklatring har man ofte nytte av teknikker som jamming og lay-back (se neste avsnitt), selv om det også godt kan finnes både hånd- og fottak.

Utpreget rissklatring skiller seg en god del fra veggklatring, og for mange klatrere virker ikke teknikkene naturlige, men må øves inn. Også under rissklatring er fotarbeidet avgjørende, og ved å stå godt på føttene kan du spare mye ­krefter.

Hvis risset er bredt nok, kan føttene jammes (vris fast), ellers kan kantene på sprekken benyttes som fottak.

FORSKJELLIGE STEINSORTER Man kan klatre på mange forskjellige steinsorter, eller bergarter som det egentlig heter. Granitt og gneis er vanligst hos oss, men også kalkstein, sandstein og andre bergarter forekommer. Ikke sjelden består steinen av en blanding av forskjellige berg­ arter, slik at man for eksempel i en granittklippe iblant kan se et bånd av kvarts eller diabas. Granitt er populært blant mange klatrere fordi den ofte har blankskurte sprekker, klart definerte hjørner og glatte vegger. Den vakre, svenske bohusgranitten kan være rødaktig, grå eller lysegul og byr ofte på solid stein hvor sikringsmidlene sitter trygt. Også kalkstein og sandstein kan være svært hard og fast.

Den søreuropeiske kalksteinen danner ofte spennende formasjoner som hull, store tak, tufa-rygger og stalaktitter og er som skapt for å klatre på.

20

Forfatteren klatrer et riss ved hjelp av hånd- og fotjamming på Soul Fire 5,11- i Indian Creek i Utah.

For å få til en god fotjamming stikkes foten inn i sprekken med kneet pekende ut mot siden. Når beinet belastes, vil foten vris fast i sprekken.

Foto : Fr edr ik R a pp

21

Knuter

Slynge knyttet med ankerstikk rundt en trestamme.

1

3

Skjøting av slynger med ankerstikk Træ slyngene gjennom hverandre slik at det dannes doble ankerstikk.

1

2

Lag knuten symmetrisk, og stram godt.

3 Hvis du skjøter flere slynger med ankerstikk, må begge delene av slyngen være utlignet. Er det slakk på den ene slyngedelen, vil knutene gli, og friksjonsvarmen som da dannes, kan skade slyngene.

2

e ikk bra !

flere anvendelige knuter Dobbel åttetallsknute med en ekstra tørn

Denne knuten kalles også «nitallsknute», men inn­ går ikke som en knute i det norske metodesettet.

Det er en dobbel åttetallsknute som slås med en ekstra tørn for å få en større knute som er lettere å få opp etter belastning. 9-er-knuten kan f.eks. brukes til å knyte senterpunktet i et anker.

UNNGÅ RYKKBELASTNING! Det er mulig å bruke ankerstikk til å koble sammen to slynger, men konstruksjonen må bare benyttes i situasjoner der man ikke risikerer rykkbelastning på slyngene. Det samme gjelder for en slynge som knytes i klatreselen med ankerstikk.

102

Slå en dobbel åttetallsknute med en ekstra tørn for å lage en «9-er», som er lett å knyte opp etter belastning.

Dobbelt åttetallsknute med to løkker

Denne knuten, som også kalles «kaninører», er praktisk for rigging av topptauankere eller i andre situasjoner der man trenger en knute med to løk­ ker. Begynn knuten akkurat som en dobbel åtte­ tallsknute på dobbeltbrettet tau, men istedenfor å trekke taubukten helt igjennom bretter du den over

Begynn som ved en vanlig dobbel åtte­ tallsknute på dobbeltbrettet tau, men træ taubukten bare halvt igjennom.

knuten slik at du får to løkker i den ferdige knuten.

Taubukten som brettes over knuten, skal legges nær­ mest de to løkkene. Hvis du bruker godt med tau og lager store løkker, pleier det å være lettere å se hvilke ender du skal dra i. Knuten kan enkelt justeres når tiden er inne for å lage løkkene like store.

Brett den gjenværende taubukten over hele knuten, og legg den nær­ mest de to løkkene.

Juster knuten før alle endene trekkes til.

Prusikknute

Prusikknute er den opprinnelige klemknuten som benyttes til tauklatring eller i andre situasjoner der man vil kunne låse et snøre rundt et tau. I motset­ ning til fransk klemknute kan ikke prusikknuten løsnes under kraftig belastning, men den fungerer i situasjoner der knuten kan avlastes før den flyt­

tes, for eksempel ved prusikklatring. Prusikknuten slås som et ankerstikk, men med to tørner rundt tauet. Hvis ikke knuten låser ordentlig, kan du prøve å legge en ekstra tørn. Med litt trening kan du lære deg å legge knuten med én hånd.

Prusikknuten slås som et ankerstikk, men med to eller flere tørner rundt tauet. Juster snøret slik at knuten ser ryddig ut.

103

Sikringsplassering

Kamkiler må altså benyttes i midten av sin ekspansjonsradius for å fungere best.

1 En overkammet kamkile. Hvis man klemmer sammen en kamkile så mye som her og presser den inn i et riss, vil den bli svært vanskelig å få ut igjen.

2 En perfekt plassering. Kamkilen er korrekt sam­ menpresset, og risset er jevnt og med solid stein.

3 En for liten kamkile som er nesten helt åpen. Når kammene er nesten helt åpne, sitter sikringen dårlig på plass og har en tendens til å vandre i risset.

2

1

ikrkae! b 146

4 Stammen på kamkilen peker rett ut. Hvis det forventede draget for eksempel ved et fall er på skrå nedover, må kamkilen justeres slik at stammen peker i dragretningen.

5 Moderne kamkiler har fleksible stammer av stålvaier og kan derfor plasseres i horisontale riss. ­Belastning over skarpe kanter kan imidlertid klemme vaieren, så til horisontale plasseringer benyttes derfor helst kamkiler med svært myk og fleksibel stamme.

6 – 7 En del kamkiler har slynger som kan forlenges, noe som kan utnyttes for å unngå at karabinere be­ lastes over kanter. Denne kamkilen er plassert ved at den er ført inn i sprekken fra høyre side og må tas ut fra samme retning.

3

bra !

ikrkae! b

4

5

! vær erksom oppm 6

Spesialkamkiler

ikrkae! b

7

bra !

Det fins også spesialkamkiler som har ekstra stort ekspansjonsområde. Disse kan dekke rissbredder som det ville krevd to eller tre vanlige kamkiler for å dekke. Omega Pacifics kamkile Linkcam er en slik. Disse kan være gode å ha i pressede situasjo­ ner eller når du ikke har flere andre kamkiler igjen.

Offset-kamkiler er en annen spesialkonstruksjon som innebærer at kammene er av forskjellige stør­ relse, noe som gir en tydelig asymmetrisk kamkile.

Disse er spesielt anvendelige i ujevne riss, eller i riss som utvider seg utover og der det kan være vanskelig å få plassert vanlige kamkiler.

147

Klatring på led

Unngå taudrag

Friksjonen som dannes når tauet løper gjennom mellomforankringene og mot steinen, kaller vi for taudrag. Stort taudrag kan gjøre klatring på led til et mareritt der du må dra i tauet av alle krefter for å få slakk så du kan klatre videre. Ved å tenke på hvor du plasserer sikringsmidlene og forlenger dem med kortslynger i passelig lengde, kan du unngå slike situasjoner. Hver gang tauet endrer retning gjennom en karabiner eller tvinges til å løpe mot formasjoner i fjellveggen, øker taudraget. Hvis du må plassere sikringer langt ut fra sidene, eller hvis ruta viker kraftig av i en eller annen retning, må du bruke lange slynger for å forlenge disse punktene. På samme måte trenger du forlengelser hvis ruta går gjennom tak eller forbi andre utstikkende formasjoner. Her kan 30- eller 60-centimeters slynger være gull verdt.

Iblant må du benytte enda lengre slynger eller kople sammen flere kortere slynger for å unngå taudrag.

I tillegg til at taudrag kan gjøre det vanskelig for en ledklatrer å bevege seg oppover, kan det også føre til at sikringer løsner hvis de dras i en uforutsett retning. Dessuten fører taudrag til at

se opp for skarpe kanter!

Skarpe klippekanter er en av tauets verste fiender.

Hvis du faller og det belastede tauet trekkes mot en ekstra skarp kant, er det faktisk en risiko for at tauet ryker tvers av! Ved pendelfall er denne risikoen størst da tauet virkelig kan trekkes sideveis mot kanten. Bruk kortslynger i passelig lengde og plasser sikringer for å styre tauet bort fra skarpe kanter. Hvis det ikke kan unngås at tauet legger seg mot skarpe kanter, kan den klokeste beslutningen

212

belastningen på klatreren og den øverste sikringen blir større ved et fall, se avsnittet om fallteori.

Forsøk altså alltid å plassere og forlenge sikringer på en slik måte at tauet løper i en så rett linje som mulig.

Enkelte ruter er direkte uegnet til å klatre med bare ett tau og krever dobbelttau for å unngå taudrag. Dobbelttauteknikk faller utenfor rammene for denne boka. Søk deg da først og fremst til litteratur som dekker langturklatring.

1 Dårlig forlengede sikringer gjør at tauet går i sikksakk, noe som gir stort taudrag.

2 Med lange slynger på de sikringene som er plassert litt til siden, kan du få tauet til å løpe i en rett linje og unngå taudrag. På mange ruter er relativt lange kortslynger en forutsetning for å unngå taudrag.

Traverser

Når du klatrer en travers på led, altså klatrer sideveis, må du tenke på å sikre slik at både du selv og andremann ikke risikerer lange pendelfall. Et langt fall på en travers kan medføre at klatreren pendler inn i en formasjon, for eksempel et hjørne. Dess-

være å gå ned igjen og klatre et annet sted.

Iblant setter tauet seg fast i sprekker når du klatrer oppover. Det er spesielt vanlig ved tak som har sprekker akkurat på «leppa», altså på kanten av taket. Du kan forebygge problemet ved å blokkere sprekken med en kile eller hex slik at tauet ikke kan kile seg fast. Du kan også plassere sikringer som styrer tauet bort fra sprekker.

1

2

ikrkae! b

bra !

3

uten kan tauet skades hvis det dras sideveis over en kant når det belastes ved et fall.

For at andremann også skal bli glad og fornøyd, må du altså sikre med jevne mellomrom på traverser og spesielt tenke på å sette en sikring etter et vanskelig parti. Det er denne sikringen

som kommer til å hindre en pendel hvis andremann faller på cruxet.

3 Ved å plassere sikringene tett på en travers forebygger du lange pendelfall, både for deg selv og for andremann.

213

Buldring

Michael Olausson buldrer problemet Goldwing 6a pรฅ Hรถnรถ utenfor Gรถteborg.

Foto : M a rtin A rv idsson

Forfatteren Nils Ragnar «Bobo» Gustavsson er autorisert klatreinstruktør med mange års erfaring i kursvirksomhet. Han arbeider blant annet med å utdanne instruktører i Svenska Klätterförbundet. Ved siden av klatringen underviser han i friluftssikkerhet og lederskap på universitetet.

Vil du komme i kontakt med Bobo, kan du gå inn på hans nettside www.bergochhav.se

Klatrehåndboken er en omfattende instruksjonsbok som metodisk gjennomgår alle teknikkene du trenger for å klatre på klipper. du som er nybegynner, får blant annet lære:

Bevegelsesteknikk og trening Utstyr Knuter

• Klatreteknikker for forskjellige typer klatring • Alle nødvendige knuter • Plassering av sikringsmidler • Hvordan du bygger stabile ankere for rappellering, standplass eller topptau • Å sikre og rappellere på en trygg måte • Spesifikke rutiner under sportsklatring og buldring

Topptauklatring Rappellering

boka tar også for seg mer avanserte momenter for deg som alt har klatret en stund og vil utvikle deg som klatrer:

Plassering av sikringsmidler

• Klatring på led med naturlig sikring • Flere metoder for utligning av anker • Spesialknuter • Tauklatring • Knuteovergang ved rappellering • Sikre med hjelpelåsende bremser som GRIGRI • Fallteori, fallteknikk og bremsing av fall

Ankere Taulagsarbeid Klatring på led Sportsklatring Buldring Tauteknikk ISBN 978-82-05-45324-1

Natur, adgang og etikk Klatreførere og gradering m.m.

9 788205 453241 www.gyldendal.no