Jonas vil hjem.
«Men du har jo akkurat kommet?» sier Birger.
«Misty er borte», sier Jonas. «Jeg må være hjemme når hun kommer hjem!»
Pappa forklarer Birger at Misty er katten deres, og at hun ikke har vært hjemme på to dager.
«Det er trist at Misty er borte, Jonas», sier pappa. «Men du må være her, og jeg må dra på jobben. Når jeg henter deg, har Misty helt sikkert dukket opp igjen.»
Jonas er lei seg.
Tenk hvis noen har tatt henne?
Han klarer ikke å bygge kapla med Dani når han tenker på Misty hele tiden.
Eller hva om hun har lekt i veien og blitt påkjørt?
Jonas vet at man ikke skal leke i veien, for der kjører bilene.
«Vil du bli med i puteborgen?» spør Kikki.
Jonas rister på hodet.
«Vil du leke familie, da?» sier Dani. «Du kan få være babyen!»
Jonas vil ikke være babyen. Han vil ingenting. Han vil bare kose med Misty.
Eller, vent. Det er én ting som alltid hjelper når han er lei seg.
Jonas liker Birger aller best av de voksne i barnehagen.
Birger gir best fart på huska.
Birger lager morsomst stemme når de leser.
Og når Jonas får skrubbsår, hjelper det alltid
å sitte på fanget til Birger.
«Birger!» roper Jonas. «Kan vi lese bok i puterommet?»
«Det var en god idé», sier Birger.
«Men nå skal vi jo leke ute, og jeg må hjelpe Ada med dressen. Blir du med i garderoben?»
Jonas følger etter Birger og Ada i garderoben. «Se på meg, jeg har tatt skoene på feil fot», sier Jonas når han har kledd på seg.
Men Birger ser ikke. Han er altfor opptatt med å hjelpe Ada med dressen.
«Se på meg», sier Jonas igjen. «Jeg bruker votten som lue!»
Jonas vil at Birger skal le. Men Birger ser fortsatt ikke, han holder bare på med cherroxene til Ada.
Katten til Jonas er borte. Hva om hun aldri
kommer tilbake? Jonas vil egentlig hjem og lete etter Misty, men det er godt å få trøst av Birger i barnehagen også.
Det er bare det at Birger er opptatt med alt mulig annet, og det er umulig å få oppmerksomhet.
Les også andre bøker i serien:
