Börjesson - Jentegrupper

jentegrupper

Jentegrupper_1.indd 1

09.04.2018 09:39:50

Jentegrupper_1.indd 2

09.04.2018 09:39:50

mia bĂśrjesson

jentegrupper en møteplass for selvtillit og vennskap

Jentegrupper_1.indd 3

09.04.2018 09:39:51

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 1. utgave, 1. opplag 2018 ISBN 978-82-05-50258-1 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Omslagsbilde: Adobe Stock Layout: have a book Figurer: David Keeping Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Jentegrupper_1.indd 4

11.04.2018 12:56:26

Innhold

innledning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   13

del 1  teori og bakgrunn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

kapittel 1  en helsefremmende tilnærming  . . . . . . . . .   18 Opplevelse av sammenheng  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Individuelle friskhetsfaktorer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   God sosial kapasitet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   God selvfølelse og selvtillit   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Selvstendighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Interesser og hobbyer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   God impulskontroll  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Aktivitet og energi  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Emosjonell intelligens  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kreativitet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Mestringsstrategier  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   En indre «locus of control»   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Eksterne friskhetsfaktorer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Støttende foreldresystem  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Støttende familiesystem  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Andre støttende personer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Struktur og regler  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Å ha en aktiv fritid   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Mestringsstrategier som gir fremgang  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 5

20 21 21 22 23 24 25 26 27 29 30 31 32 32 32 32 33 33 34

09.04.2018 09:39:51

6 innhold

kapittel 2  hvorfor starte samtalegruppe med jenter?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   41 Tilhørighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Trygghet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Identifikasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Varige relasjoner  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Ta og gi plass  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Motivasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Treningsøkter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Bekreftelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Oppdage ressurser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Humor og glede  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 43 44 45 46 47 47 48 49 51

kapittel 3  å starte og drive en gruppe  . . . . . . . . . . . . .   52 Å planlegge  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan begynner vi?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Basen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målgruppe  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekruttering  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De viktige vennene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Støtte  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fast gruppe  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted og møblering  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antall og størrelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensetning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interesse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interaksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målgruppeanalyse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smarte mål  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Invitasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skap høy status  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning og nettverksarbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mandat fra ledelsen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomi  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppelederens personlighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig og privat  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 6

53 54 54 55 56 57 58 58 60 60 61 62 63 64 65 65 65 66 68 69 70 71 71 71 72 72 73

09.04.2018 09:39:51

innhold 7

kapittel 4  gruppas utvikling  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   75 Gruppas utviklingsprosess  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Oppstartsfasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Forelskelsesfasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Den harmoniske vi-fasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Konfliktfasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Arbeidsfasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Den effektive fasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutningsfasen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 77 78 78 80 83 84 84

kapittel 5  utfordringer og løsninger  . . . . . . . . . . . . .   86 Brudd på struktur og planlegging  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For korte møter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For lang tid mellom møtene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For høye krav  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lederens livsproblemer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brutte løfter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Du er det eneste referansepunktet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For få eller for mange deltakere  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alvorlige problemer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pessimistisk leder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Baksnakking  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dårlige lokaler  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dårlig økonomi  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 87 88 88 89 89 90 90 91 92 92 93 93

kapittel 6  møtenes struktur  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   94 Struktur på gruppetreffene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3 Ukas tema  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

96 96 97 99 99 99 100 100

del 2  gruppetreffene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103

kapittel 7  treff 1: presentasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   104 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   105 Hvis jeg ...  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   105

Jentegrupper_1.indd 7

09.04.2018 09:39:51

8 innhold Fullfør setningene …  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hånden  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ha det bra-bøker  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Mål  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Kontrakt  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Navn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Struktur  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

106 106 107 108 109 111 111

kapittel 8  treff 2: samtale og kommunikasjon  . . .   113 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Tema: Samtale og kommunikasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Til neste gang  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 113 114 114 115 115 116 116

kapittel 9  treff 3: vennskap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   117 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Tema: Vennskap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Til neste gang  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

118 118 118 119 119 122 122 122

kapittel 10  treff 4: selvbilder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   123 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Selvbilder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 8

123 124 125 127 127 128 129

09.04.2018 09:39:51

innhold 9

kapittel 11  treff 5: mot og makt  . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   130 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Mot og makt  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 130 131 132 133 134 134

kapittel 12  treff 6: selvstendighet  . . . . . . . . . . . . . . . .   135 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Selvstendighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Til neste gang  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135 136 136 136 137 138 138 138

kapittel 13  treff 7: humor  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   139 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Humor  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139 139 140 140 140 141 141

kapittel 14  treff 8: lyst og lengsel  . . . . . . . . . . . . . . . .   142 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Tema: Lyst og lengsel  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 9

142 143 143 144 144 146 146

09.04.2018 09:39:51

10 innhold

kapittel 15  treff 9: vennskap og konflikter  . . . . . .   147 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Tema: Vennskap og konflikter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Til neste gang  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147 147 148 150 150 151 151 151

kapittel 16  treff 10: interesser og fritidsaktiviteter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   152 1 Start med hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Interesser og fritidsaktiviteter  . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153 153 153 154 154 155 155

kapittel 17  treff 11: selvtillit  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   156 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Selvtillit  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

156 157 157 158 158 159 159

kapittel 18  treff 12: å håndtere stress  . . . . . . . . . . . .   160 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Å håndtere stress  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslapningsøvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 10

160 160 161 162 162 164 167 167

09.04.2018 09:39:51

innhold 11

kapittel 19  treff 13: medfølelse og empati  . . . . . . . .   168 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Medfølelse og empati  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

168 168 169 169 170 170 171

kapittel 20  treff 14: fremtiden og fremgangsfortellinger  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   172 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Fremtiden og fremgangsfortellinger  . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 172 173 174 174 175 175

kapittel 21  treff 15: likhet og likestilling  . . . . . . . .   176 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Likhet og likestilling  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 176 177 178 178 178 179

kapittel 22  treff 16: kjønnsroller  . . . . . . . . . . . . . . . .   180 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Kjønnsroller  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jentegrupper_1.indd 11

180 180 181 181 181 182 182

09.04.2018 09:39:51

12 innhold

kapittel 23  treff 17 og 18  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   183 kapittel 24  treff 19: avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   185 1 Hilseritual  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Ukas høydepunkt eller gullkorn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ukas tema: Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Pause  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Øvelser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Avslutning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 185 185 186 186 186 186

litteratur  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   187

Jentegrupper_1.indd 12

09.04.2018 09:39:51

Innledning

Når man skal snakke om psykisk helse hos ungdom, handler diskusjonen og samtalen mange ganger i stedet om psykisk uhelse. Vi snakker om det som ødelegger og saboterer unges helse. Vi diskuterer destruktiv oppførsel og risikofaktorer av ulike slag. Voksne som arbeider med og er engasjert i ungdommers liv, har i dag mye informasjon om hva som gjør at de unge ikke klarer å beholde eller bedre sin psykiske helse. Det kan dreie seg om vanskelige forhold i hjemmet eller på skolen, eller høye krav og forventninger knyttet til skoleprestasjoner og andre prestasjoner fordi de unge ønsker å få til så mye. Andre ting som kan påvirke helsen, er foreldres skilsmisse, svik, mobbing, utenforskap, ensomhet, uro og umulige idealer av ulik karakter. Når mediene rapporterer om tenåringers liv, handler det nesten utelukkende om det som ikke fungerer, og det som ikke er bra. Samme tendens finner vi mange andre steder i samfunnet: Unge menneskers liv problematiseres og beskrives i negative termer. Spesielt gjelder dette unge jenter og unge kvinners liv og livsvilkår. Når voksne som skal hjelpe unge med å få god helse, planlegger å etablere samtalegrupper, blir innholdet og målene i gruppetreffene altfor ofte satt med psykisk uhelse som bakteppe. Vi voksne

Jentegrupper_1.indd 13

09.04.2018 09:39:51

14 innledning  informerer om alt som ødelegger og kan stå i veien for at de unge skal få et godt liv. Det arrangeres temadager om stress og utmattelse, om dårlig selvfølelse og psykiske lidelser, om narkotika og alkohol, møter om sorg og ensomhet, diskusjoner om spiseforstyrrelser, kurs i selvforsvar og forelesninger om mobbing og utenforskap. Unge mennesker er i dag svært fortrolige med risikofaktorer. De vet det meste om hva som ikke er bra for dem. Til tross for dette kommer det jevnlig ut rapporter som viser at altfor mange unge mennesker ikke har det så bra som det er mulig å ha det. Kan en årsak være at vi har stirret oss blinde på å snakke om hva man ikke skal gjøre, hva man bør unnvike, og hva man skal velge bort? Har vi mistet av syne det som er viktigst: å snakke om hva man kan gjøre, og hva man bør gjøre? Har vi vært for dårlige til å vise at livet består av mange sjanser, veier og muligheter? Kanskje bør ikke samtalen stanse ved beskrivelser om psykisk uhelse og hva det innebærer. I stedet bør samtalen fortsette, og dreie seg om friskhetsfaktorer og hvordan man bygger et sterkt psykologisk immunforsvar. Psykisk helse handler om hva det er som gjør at vi har det bra, hva som gir god selvfølelse, og hvordan vi kan utvikle god selvtillit. Det er avhengig av hvilke modeller, strategier og løsninger vi trenger for å takle problemer og hindre vi kommer til å møte i livet, små som store. Derfor består ikke denne boka av problembeskrivelser, men legger i stedet vekt på hvordan de unge kan bli bedre i stand til å mestre livet. Denne boka beskriver en metode som kalles helse­ fremmende ungdomsgrupper, og som er rettet mot unge jenter som samles i gruppe for å samtale og reflektere omkring viktige temaer som selvets verdi, vennskap, humor og fremtidstro. I mange tilfeller kan det selvsagt være bra å snakke om psykiske vansker og arbeide med dette i terapeutiske sammenhenger. Men i denne boka presenterer jeg en metode som tar utgangspunkt i det friske

Jentegrupper_1.indd 14

09.04.2018 09:39:51

innledning 15 og friskhetsfaktorer for å minske risikoen for sykdom hos de unge og å hjelpe dem med å mestre de utfordringene som vil komme. Målet er å styrke deltakerne. Jeg tror ikke de trenger flere leksjoner, møter og bøker om hva det er som kan ødelegge livet deres. De trenger forslag, argumenter, tips og ideer om hvordan man kommer seg videre i livet! De trenger kraft og styrke til å møte problemer og hindre. De trenger motivasjon og lyst til å åpne nye dører. De trenger tro på seg selv og andre.

Jentegrupper_1.indd 15

09.04.2018 09:39:51

DEL 1

Jentegrupper_1.indd 16

09.04.2018 09:39:51

Teori og bakgrunn

Jentegrupper_1.indd 17

09.04.2018 09:39:51

kapittel 1

En helsefremmende tilnærming

Når man vil arbeide for å øke den psykiske helsen hos mennesker, kan man ha ulike utgangspunkter. Man kan ha et problemfokus, hvor man tar utgangspunkt i det som har vært, legger vekt på fortid, brister, feil, hindre, svikt og skyld. Da diagnostiserer og analyserer man for å kunne sette merkelapper på en oppførsel, og man tar i bruk forklaringsmodeller for å beskrive det som er «feil». Man kan også ha et løsningsorientert fokus, hvor man tar utgangspunkt i det som skal komme, og hvor man legger vekt på fremtiden: Her starter vi – hvor er målet vi ønsker å nå? Hvordan kommer vi dit? Hva fungerer? Man betoner muligheter, fremskritt forandring, handling og håp. Mitt utgangspunkt er å skape en møteplass gjennom gruppa, slik at jentene skal kunne beholde eller bedre helsen sin. Det er viktig å ikke stoppe opp ved problembeskrivelser og bekreftelser av en krevende livssituasjon. En profesjonell holdning er å presentere modeller for mestring og problemløsning som viser seg å være overkommelige. Slik kan de unge finne livsstrategier

Jentegrupper_1.indd 18

09.04.2018 09:39:51

en helsefremmende tilnærming 19 og motivasjon for å komme seg videre og takke ja til livet, både til utfordringer, problemer og glede. Det skal selvsagt finnes rom for å samtale om det som ikke er bra, også, men en helsefremmende tilnærming handler i stor grad om det som kommer etter det som ikke er bra. Det innebærer å legge vekt på å leve videre og få plass til påfyll som gjør at vi holder ut livets uro, hindre og problemer. Livet består av både det gode og det dårlige. Hvis den unge har mange utfordringer og møter mange utfordringer, trenger han eller hun mye påfyll og kraft for å klare å håndtere det. Dermed er det avgjørende at de unge får kunnskap om hva slags påfyll det kan dreie seg om, og om mestringsstrategier. Christa på 18 år beskrev dette på følgende måte: En metafor er å sammenligne meg selv med en bil som skal ta meg til et spesielt mål. For å klare dette må bilen ha bensin i tanken, olje i motoren og luft i dekkene for i det hele tatt å fungere. Dessuten må motorens deler finnes og fungere sammen for å kunne bevege seg frem­ over. Det trengs energi, kraftoverføring og gjerne også gode vindusviskere, slik at man kan se veien tydelig. Bilen kan kjøre selv om den ikke er i tipp topp stand, men for å kunne komme oss til verkstedet må vi ha kraft og energi. Jeg som menneske må ikke være i perfekt form for å klare å nå målene mine, men jeg trenger livets bensin, olje og luft for i det hele tatt å orke å stå opp om morgenen. Jeg tenker at det er dette som menes med friskhetsfaktorer og motivasjonskrefter.

Jentegrupper_1.indd 19

09.04.2018 09:39:51

20 kapittel 1

Opplevelse av sammenheng Den helsefremmende tilnærmingen har sitt utgangspunkt i den medisinske sosiologen Aaron Antonovskys (1923–1994) forskning om hvilke faktorer som leder frem til at mennesker beholder eller bedrer helsen sin. Antonovsky går ut fra at alle kommer til å møte hindre i livet, men han legger vekt på hva som gjør at vi kan håndtere de situasjonene som oppstår. Det som er avgjørende for hvordan det går i livet, er hvilke verktøy, strategier og løsninger mennesker har samlet for å møte stress og utfordringer. Antonovsky fant at det viktigste for at mennesker skal beholde helsen sin, er at de opplever en opplevelse av sammenheng (OAS). Han brukte tre begreper som beskrev en slik opplevelse av sammenheng: begripelighet, håndter­ barhet og meningsfullhet. Begripelighet betyr, kort sagt, at individet kan forstå det som skjer, og klarer å sette det inn i en sammenheng. Det betyr at tilværelsen blir begripelig selv om det skjer noe uventet. Individet mestrer å kommunisere og har tilgang til informasjon. Håndterbarhet handler om hvilke strategier, modeller og løsninger individet har samlet opp gjennom livet og dermed har tilgang til. Håndterbarhet gir også uttrykk for at individet opplever en følelse av at hun kan møte de kravene som stilles til henne. Det innebærer at individet kan regne med sine egne og andres ressurser. Meningsfullhet betyr at individet opplever at hun har kontroll og kan påvirke seg selv og sine omgivelser, og at hun er delaktig i det som skjer i livet. Hun ser seg selv og andre som betydningsfulle i det som skjer, og kan gi det som skjer, mening. Meningsfullhet betyr også at man opplever trygghet og kan kjenne seg sikker. Antonovsky kalte denne delen for motivasjonskomponenten. Antonovsky presenterte altså en teori om helsefremmende tilnærming, der han ga oss begrepene begripelighet, håndterbarhet og

Jentegrupper_1.indd 20

09.04.2018 09:39:51

en helsefremmende tilnærming 21 meningsfullhet for å skape en praktisk tilnærming til å forstå menneskets opplevelse av sammenheng. De friskhetsfaktorene som leder frem til at mennesker beholder og øker sin helse, er blant annet det som følger i de kommende avsnittene. Disse faktorene bygger også på god psykisk helse hos de unge. Teksten i de følgende avsnittene er bygget på avsnitt i min bok Å bygge psykisk helse (2017).

Individuelle friskhetsfaktorer God sosial kapasitet Å ha venner og å oppleve fellesskap med andre er viktig for de aller fleste, også for unge jenter. Å kunne ta kontakt og å ønske å være med i ulike sosiale sammenhenger er en del av den sosiale kapasiteten. Sosial kapasitet innebærer også evnen til å kjenne til og utnytte sosiale arenaer og medier. Mennesker lærer seg tidlig å skape og opprettholde relasjoner. Foreldre og andre omsorgspersoner blir menneskenes første forbilder i dette arbeidet. Senere i livet kan lærere, trenere og andre viktige personer spille samme rolle. Den sosiale kapasiteten kan vi utvikle gjennom hele livet, men særlig for tenåringer kan det være utfordrende. De prøver seg frem, og nye arenaer skal undersøkes. De skaffer seg venner og inngår i ulike typer fellesskap. Å ha ulike arenaer for å utvikle sosial kapasitet er svært viktig gjennom hele livet. Fra tenårene skal mennesker forlate familielivet og mer og mer ta seg frem i verden på egen hånd for å skape sosiale relasjoner. Det er en betydningsfull prosess. Å kunne ta kontakt med andre, å få venner og å beholde venner er en grunnleggende ferdighet som handler om overlevelse. Når vi er 12 år, vet vi mye om hvordan det er å være barn, men i tenårene starter det noe nytt. Nå skal man forberede seg på voksenlivet, og de voksne blir forbilder. Voksne bør støtte ungdommene i å våge å ta nye steg og

Jentegrupper_1.indd 21

09.04.2018 09:39:51

22 kapittel 1 å prøve nye ting. For de unge er det også viktig å lære seg å beholde venner og å fordype vennskap gjennom ungdomstiden. Dessuten blir mange ungdommer i denne perioden forelsket og prøver ut sin identitet som partnere. Sosial kapasitet handler om hverdagslige ting som å samvirke, samarbeide, spørre om hjelp, føre en samtale og ta kontakt med andre ved behov. Mange unge oppgir at nettet er en arena der man kan prøve seg og få hjelp til det man lurer på. Sandra, 14 år Jeg følger to youtubere hver dag, og de gir meg mye som er veldig bra. De forteller om livet sitt og proble­ mene sine. Da forstår jeg at de fleste ser ut til å tenke og føle sånn som jeg gjør det. Det føles veldig bra. Et eksempel er når man blir sprø fordi man har gjort det dårlig på en prøve på skolen. Man synes man er verdens største idiot og forbanner seg selv. Hvis jeg da går inn på YouTube og ser på videoene, så ser jeg at de tenker det samme som meg og kan gi meg tips om hvordan jeg skal komme meg videre.

God selvfølelse og selvtillit Å ha god selvtillit betyr å ha tillit til at man klarer det som møter en i livet. Selvfølelse innebærer også å vite at man kan be andre om hjelp, og å kjenne til egne styrker og begrensninger. Selvfølelse er den verdien man gir seg selv, og selvtilliten er koblet til at man vil og tror at man får til noe. Selvfølelse er stort og grunnleggende for

Jentegrupper_1.indd 22

09.04.2018 09:39:51

en helsefremmende tilnærming 23 oss mennesker, men det er ingen fast og fiks ferdig størrelse. Har de unge en trygg base der de vet at de har verdi, for eksempel ved at de føler seg elsket, og at andre er der for dem, så kan de klare seg gjennom store utfordringer i livet. Er selvfølelsen lav, for eksempel ved at de er usikre på om de er synlige, om det spiller noen rolle om de finnes eller om de klarer det de ønsker, så blir utfordringene gjerne store som fjell. Derfor er det viktig å fortsette med å bygge en trygg base med selvverdi gjennom hele livet. Det er en pågående prosess som alltid er nærværende i oss. Selvtillit er kunnskap og erfaringer med å klare det man vil og ønsker. Hvis den unge for eksempel har et ønske om å lære seg fransk og begynner på et franskkurs, vil ethvert lite fremsteg være et bevis på at den unge er på rett vei. Og hver gang den unge får bekreftelse på at hun er på rett vei, øker selvfølelsen, som i sin tur påvirker selvtilliten. Disse to går hånd i hånd. Når ungdommen har lært seg nye franske ord, blir budskapet til henne selv: «Dette klarer jeg, og derfor tar jeg enda et steg videre.»

Selvstendighet Selvstendighet innebærer å kunne bestemme selv og å kunne ta egne beslutninger. Det er også en opplevelse av å være et subjekt og ikke et objekt som får livet styrt av andres behov og ønsker. Som subjekt forhandler man med seg selv, og man har også mulighet til å finne argumenter for å kunne ta egne beslutninger. Selvstendighet utvikles hele livet, og det å vite hva man vil, er ikke en enkel oppgave. Man kan gjennom livet oppleve at man ikke har kontroll over hvilke valgmuligheter man har foran seg. Ungdoms- og jentegrupper kan være et sted der man møter andre og får tilgang til andres problemløsningsmodeller og mestringsstrategier. Det kan være avgjørende å motta forslag og tips fra andre for selv å bli selvstendig. Når man hører om hvordan andre håndterer ting, kan det også blir tydeligere

Jentegrupper_1.indd 23

09.04.2018 09:39:51

24 kapittel 1 hva man selv vil. Det samme gjelder om man søker kunnskap gjennom litteraturen, filmer eller på nettet. Hvis vi omgås med bare likesinnede, kan det bli vanskelig å utvikle selvstendigheten vår. Å møte mennesker som tenker annerledes og andre måter å forholde seg til livet på får konsekvenser for selvstendigheten vår. Dette er godt dokumentert i gruppepsykologi (Hwang og Nilsson, 2014).

Interesser og hobbyer En viktig friskhetsfaktor er å ha en meningsfull fritid. Det innebærer både interesser og aktiviteter som oppleves morsomme og spennende. Det man jobber med, har kanskje også utgangspunkt i en spesiell interesse. For unge mennesker er fritidsaktiviteter, hobbyer og deltakelse i ulike foreninger sterke beskyttelsesfaktorer. Det skaper både meningsfullhet og tilhørighet. Å få være med og å ha en plass forbedrer helsen, for eksempel å spille på et fotballag, delta i et løp eller spille dataspill. Tilhørighet og samhørighet er grunnleggende for at mennesker skal kjenne seg trygge. Derfor bør de unge oppmuntres til å bli med i ulike foreninger eller idrettslag gjennom barndom og ungdomstid. Fordelene med å delta bør presenteres for ungdommene, og de unge bør oppmuntres til å finne frem til en aktivitet som de gleder seg til. Samtidig er det viktig ikke å gi opp for raskt. Utholdenhet er også en friskhetsfaktor. Å spille strategispill på nett er også et sted der den unge kan oppleve tilhørighet. Når det gjelder drivkrefter eller motivasjonskrefter, som for eksempel Angela Duckworth skriver om i boka Grit (2017), spiller glede og lyst en viktig rolle. Med andre ord: De unge bør oppmuntres til å drive med noe de har en lidenskap for, noe de elsker å gjøre. Det kan komme til å hjelpe dem gjennom vanskeligere perioder i livet.

Jentegrupper_1.indd 24

09.04.2018 09:39:51

en helsefremmende tilnærming 25

Hanna, 17 år Jeg elsker å male! Det har jeg gjort nesten hele livet. Jeg fikk et kunstkurs i bursdagsgave av mamma da jeg var 13 år. Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, men jeg fikk en god lærer som viste meg hvordan jeg kunne gjøre det. Det ga meg mange morsomme timer foran lerretet da jeg så hva som vokste frem. Selvsagt kommer jeg ikke til å bli en stor kunstner, men det gjør ingenting. Jeg øver meg og blir stadig vekk flinkere. Når jeg ikke har det så bra, eller jeg har hatt en dårlig dag, så fungerer det for meg å male. Jeg maler av meg» det som er dritt, liksom, og det havner på papiret utenfor meg selv.

God impulskontroll Dårlig impulskontroll kan gjøre livet problematisk. Hvis du alltid skal bestemme alt og få viljen din i alle sosiale sammenhenger, er det en risiko for at menneskene rundt deg kommer til å gå lei. På skolen eller på fotballaget må vi kunne innordne oss og samspille med andre. Det betyr at vi må ha en viss grad av impulskontroll. Vi kan ikke få alle våre ønsker tilgodesett. Impulskontroll innebærer å kunne vente på sin tur og å være klar over at man ikke alltid får det som man vil. For lav impulskontroll kan innebære at man alltid anser egne ønsker og behov som viktigst, og det kan derfor bli vanskelig å samhandle med andre. For høy grad av impuls­kontroll kan medføre at man unngår andre og takker nei til å delta i mange ulike sammenhenger. Å finne den riktige balansen er en viktig friskhetsfaktor.

Jentegrupper_1.indd 25

09.04.2018 09:39:52

26 kapittel 1

Siri, 16 år Da jeg var liten, hadde jeg veldig vanskelig for å sitte stille og vente på min tur. Mormoren min sa alltid at det ville jeg lære meg senere. Det trodde verken jeg eller foreldrene mine. Men merkelig nok fikk mormor rett. Jeg begynte på judo da jeg var seks år, og for hver gang jeg har vært der, har jeg lært masse om kroppen min og hvordan jeg skal bruke den. Det er mange regler i judo, og da jeg skjønte at jeg kunne bruke disse reglene også i livet generelt, så snudde mye for meg.

Aktivitet og energi Vi mennesker trenger ikke bare avkobling – vi trenger også å koble oss på. Friskhetsfaktorer handler om å finne energikilder og undersøke hvor man kan hente styrke. Hvilke kontekster, mennesker og aktiviteter gir påfyll og engasjement, og hvilke av disse fører til at man vokser som menneske? Energigivere er det som fører til at man får gjort det man ønsker og vil. En mulig metafor er å tenke at på livets reise skal mennesker fremover. Hver dag er en reise inn i fremtiden, og ikke en eneste dag skal vi tilbake. Hvordan kommer vi oss da fremover? Tenk på en bensinstasjon med fire bensintanker. På den første står det «Kraft». På den andre står det «Energi», på den tredje står det «Mot», og på den fjerde står det «Glede og humor». I alle livets møter med utfordringer, hindre og sykdom har menneskene behov for at tankene er fylt opp. I perioder når helsen er god og når man orker å gjøre det, er det viktig å fylle på for å ha nok til

Jentegrupper_1.indd 26

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 27 å takle de tøffe dagene når disse kommer. Når ungdommene deltar i gruppetreff, kan gruppelederen åpne for å diskutere hvordan vi henter kraft, energi, mot, glede og humor. Ungdommene kan spørre seg selv og hverandre hvilke slike krefter som finnes i deres liv. Det kan være musikk, bilder, mennesker, dyr, internett, Gud, naturen, bøker eller annet som gir påfyll. Isabell, 19 år Da jeg skulle flytte inn i leilighet for første gang, spurte utleieren om jeg kunne lage en energideklarasjon. Jeg ble helt stille og tenkte: «Hva er en energi­deklarasjon?» Jeg ringte til samtaleterapeuten min, og hun forklarte at det dreide seg om at utleieren ville vite hvor mye energi jeg ville bruke i leiligheten på en måned, slik at man kan regne ut hvor mye energi som måtte kjøpes. Da jeg hadde googlet litt om energideklarasjon og snakket med pappa, slo det meg: Det er jo det jeg gjør når jeg går til samtaleterapeuten min. Vi lager en energideklarasjon over livet mitt! For at jeg skal orke å jobbe med pro­ blemene mine, ta tak i angsten eller søvnproblemene mine, trenger jeg påfyll. Egentlig er det jo selvfølgelig.

Emosjonell intelligens Emosjonell intelligens innebærer å ha kunnskap om følelser og at man forsøker å forstå de følelsene som dukker opp i livet. Grunn­ leggende følelser kan være glede, sorg, sinne, angst, redsel, nysgjerrig-

Jentegrupper_1.indd 27

09.04.2018 09:39:52

28 kapittel 1 het, forundring og skam. En del legger også til skam som en grunnleggende følelse. Følelser er vanskelige å fange og beskrive. Det man ofte er enige om, er at følelser er livsviktige signaler for å hjelpe oss med å navigere i livet. Følelser kan være det som viser om vi er på rett vei eller ikke, og de kan hjelpe oss med å ta beslutninger og gjøre valg. Det er en viktig friskhetsfaktor å kunne sette ord på og formidle følelser til seg selv og andre. Anna Kåver er en kjent psykolog i Sverige som har skrevet mange bøker. Hun sier at tanken bærer følelser og handlinger. Dette er et viktig aspekt å tenke over – hvilke tanker ligger til grunn for følelsen? Hva utløser den, og hva betyr følelsen? Er tanken riktig og til min hjelp, kan følelsen forsterke den. Men er tanken uriktig, forminskende eller kritisk, kan følelsen lure meg. Derfor er det viktig å forstå og beskrive følelser. Gruppetreff er gode anledninger til å reflektere og beskrive følelser. Dette kan være med på å øke kunnskapen om følelser og hvilken rolle de spiller i livet vårt. Psykolog Martin Forster skriver i boka Jag törs inte, men gör det ändå (2013) at voksne ikke bør legge vekt på følelsen redsel, men på hva vi gjør for å våge. Med andre ord er det handlingen vi bør vektlegge. Emma, 15 år I jentegruppa lærte vi om hjernen. Jeg lærte at redsel og usikkerhet er til for at vi skal overleve, og at disse følelsene ligger i den eldste delen av hjernen, som lik­ som lever sitt eget liv. Så fort hjernen registrerer en fare, settes systemet i gang, sånn at jeg blir usikker og redd. Det gjør at jeg iblant takker nei til ting jeg vil, fordi jeg ikke tenker ordentlig etter. Jeg går etter følelsen. Det jeg ikke trenger å være redd for, skal jeg så klart ikke være redd for. Vanskelig, men godt å vite. Jeg snakker med den gamle hjernen min hele tiden, sånn at den ikke skal sende meg signaler som gjør meg redd og usikker.

Jentegrupper_1.indd 28

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 29

Kreativitet Kreative aktiviteter gir styrke og energi. Å skape og «lage noe» er som regel godt for mennesker. Å lage mat, bake, designe og sy klær, mekke på motorsykkel, spille musikk, danse eller spille World of Warcraft er eksempler på kreative aktiviteter. Kreativitet innebærer å utfordre seg selv og gjøre noe nytt, å gå utenfor komfortsonen sin. Hvis du spiller rockemusikk i et band, kan det være kreativt om du tør å prøve noe nytt og for eksempel spille jazz. Det er ikke nødvendigvis kreativt å bestandig spille den samme typen musikk, men derimot er det kreativt om du tør å ta mot til deg og gå utenfor rammene. Tenåringer er som regel ikke så kreative, for i disse årene har de et sterkt ønske om å passe inn og være som de andre. Men i idrett, musikk, teater eller andre kreative virksomheter oppmuntres de unge til å prøve nye ting. Man kan for eksempel prøve å herme etter et forbilde for å tørre noe nytt. Kreative øvelser i hverdagslivet, som for eksempel å ta en ny vei til skolen, å snakke med noen man ikke kjenner, men som man ønsker å snakke med, eller å bli med i et kor der man ikke kjenner noen, er eksempler på kreative handlinger. Kreativitet er med andre ord tett koblet til aktivitet. Vilde, 14 år Hele livet mitt har jeg danset ballet, og iblant blir jeg så lei. Jeg drømmer om å danse moderne dans, men vet ikke riktig hvordan jeg skal få det til. I jentegruppa fikk vi en oppgave som handlet om å gjøre noe vi har drømt om, men ikke turt å gjøre. Jeg tok mot til meg og sjekket på danseskolen om de hadde åpne klasser for moderne dans. Det hadde de, tirsdager klokken 17. Det tok tre uker før jeg kom meg dit. Men shit, så stolt jeg var over meg selv etterpå. Det var vanskelig, men utrolig morsomt. Nå har jeg bestemt meg for å gå dit neste tirsdag også.

Jentegrupper_1.indd 29

09.04.2018 09:39:52

30 kapittel 1

Mestringsstrategier Mestringsstrategier vil si at man utvikler gode modeller, løsninger og metoder for å takle de hindringene, bekymringene og krisene man møter i livet. Man observerer hva andre gjør, leser i bøker og får tips og ideer fra mennesker i omgivelsene sine. Mestringsstrategier betyr at man velger ut de metodene man selv tror på, og videre­utvikler og gjør dem til sine egne. Gjennom hele livet «hermer» vi og tar etter andre mennesker. Noen ganger handler det om at andre gjør ting som får oss til å tenke at «sånn skal jeg aldri gjøre» eller «det der passer ikke for meg». Det er viktig at de unge har gode forbilder og personer de har tillit til for å få forslag og tips til hvordan de skal komme seg gjennom problemer og hindre. I en gruppe får man forhåpentligvis flere forslag enn om man bare spør seg selv til råds, og i en gruppe øker sjansene for at det kommer frem mange ulike strategier. Det gjør at ens egne muligheter til å få tilgang til flere friskhetsfaktorer blir tilgjengelige. Dessuten er det viktig at lederen kan bidra og gjennom en profesjonell holdning presentere forslag som komplementerer og gir eksempler, slik at mulighetene blir enda flere. Det finnes ikke én metode som passer for alle i enhver sammenheng. Lederen bør ha en vitenskapelig forankring og ha en undersøkende holdning til mestringsstrategier. Amina, 16 år I min familie har vi alltid gjort det slik at når problemer dukker opp, så snakker vi ikke om det. Problemene gjem­ mes unna, og det er som om de ikke eksisterer. Stillheten blir ulidelig. I gruppetreffene fikk jeg se hvordan andre håndterte sine problemer. Da bestemte jeg at for meg fungerer det bedre å snakke med en venn, og hvis det ikke hjelper, skal jeg søke hjelp hos noen utenforstående. Dessuten finnes det en bra side på nettet der man kan stille spørsmål og få hjelp anonymt. Det er veldig bra.

Jentegrupper_1.indd 30

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 31

En indre «locus of control» Dette innebærer en følelse, tanke eller opplevelse av at egne meninger og tanker har en verdi som også andre ser, og at de viser det. De lytter til deg, og du får en opplevelse av at du til en viss grad kan påvirke det som skjer. Selvbildet har også et stort potensial for å videreutvikles. Ved en indre «locus of control» (locus = sted) har man en oppfatning om seg selv om at man kan påvirke, og at man har mulighet til å endre både seg selv og det som finnes i omgivelsene. Ingrid, 16 år I jentegruppa kjente jeg for første gang at andre hørte på meg. Det var en fantastisk følelse. Jentene i gruppa ville høre hva jeg hadde å si, og det var liksom et rom der man fikk «prøveprate». Lederen sa hver gang at det var lov å si noe feil, at det man sa ikke måtte være ferdig­tenkt, og at det var helt i orden å prøve ut en tanke. Det var en helt ny erfaring for meg. Når jeg ten­ ker etter, oppførte også lederen seg på den måten, og det gjorde at vi «hermet» etter henne. Jeg har møtt det motsatte mange ganger. Når man for eksempel kommer hjem og pappa sier at nå er det middag, og jeg svarer at jeg ikke er sulten. Da sier pappa: «Jo, det er du.» Et annet eksempel er når jeg sier til læreren min at jeg ikke forstår. Og læreren sier: «Jo da, det gjør du, hvis du anstrenger deg.» Det får meg bare til å føle meg dum.

Jentegrupper_1.indd 31

09.04.2018 09:39:52

32 kapittel 1 Indre «locus of control» er noe som kan bygges og forandres gjennom hele livet. Det er en prosess som henger nøye sammen med selvverd og selvtillit.

Eksterne friskhetsfaktorer Støttende foreldresystem Hvis man har foreldre som støtter en og bidrar med et positivt livssyn, påvirker det livet og gjør det meste enklere. En slik støtte blir et fundament i livet og innebærer sannsynlig også at foreldrene får tiltro til ungdommens muligheter. «Båret barn bærer seg selv», som den svenske biskopen, forfatteren og foredragsholderen Martin Lönnebo sa på et seminar på bokmessen i Göteborg i 2013. Om man ikke får denne støtten som barn, kan man få en ny sjanse, som vi skal se under neste punkt.

Støttende familiesystem Alle har mulighet til å skape og forme en ny familie som gir en det man ikke fikk som barn, eller som forsterker det man fikk som barn. Det er helsefremmende å være i relasjoner som får en til å vokse. Også besteforeldre, søsken eller andre slektninger kan spille en stor rolle. De kan erstatte foreldrerollen i mange sammenhenger.

Andre støttende personer Andre støttende personer kan være venner, venners foreldre, lærere, helsesøsteren, fotballtreneren, konfirmasjonslederen, lederen i jente­gruppa eller andre i omgivelsene som er der for en, og som gir støtte og positive tilbakemeldinger. Disse menneskene bidrar til å gi den unge en trygg base der han eller hun kan komme og få både

Jentegrupper_1.indd 32

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 33 kjærlighet og trøst når ting kjennes tungt. Det kan være noen som kan fungere som mentor, og som bekrefter en. Det kan også være en profesjonell hjelper som personen har fått tillit til.

Struktur og regler Struktur og regler kan gi trygghet og forutsigbarhet, som igjen skaper tillit. Det som kalles for rammer eller kontekstmarkeringer – hvem er vi, hva gjør vi her, hvor lenge skal vi være her, hvem tar ansvar for hva, hvorfor gjør vi dette – hjelper oss til å kjenne mening i situasjonen vi befinner oss i. I skolen og i idretten er for eksempel reglene klare og gir retningslinjer for hva som gjelder, på en måte som kan gi mening og trygghet. Derfor er det avgjørende at gruppelederen tar i bruk strukturerte metoder for å styrke de unge. Det blir en modell for livet utenfor gruppa også. Profesjonelt sosialt arbeid med helsefremmende tilnærming kjennetegnes av struktur og utprøvde metoder.

Å ha en aktiv fritid Det er helsefremmende å delta i sammenhenger der man har et mål med virksomheten som oppleves som interessant og meningsfylt. Å oppleve tilhørighet og et fellesskap skaper helse, på flere måter. Å få være med og å ta del i en større sammenheng gir bekreftelse og mening. Å ha plass på et fotballag eller delta i en teatergruppe gir en opplevelse av et vi. Å finne glede i å være i sammenhenger der humor, optimisme og håp finnes, er også sterke friskhetsfaktorer. I det moderne samfunnet med sosiale medier kan dette også skapes gjennom internett. Mange unge har venner i hele verden via spill og andre arenaer. En del av disse kontaktene blir til vennskap som har sterke helsegevinster. Å bli sett, lyttet til og tatt på alvor bidrar til god helse.

Jentegrupper_1.indd 33

09.04.2018 09:39:52

34 kapittel 1

Sofie, 15 år Jeg følger ei jente på YouTube som hver dag forteller om livet sitt. Hun gjør det på en sånn måte at man kjenner seg igjen og får tips om hvordan man skal tørre å gjøre ting. Hun er et stort forbilde for meg, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten henne. Hun gir alltid gode tips og vil alles beste. Så klart har hun ikke alle svar, men det påstår hun heller ikke at hun har. Hun oppmuntrer oss som ser på henne til å søke egne svar og tørre å endre oss selv.

Mestringsstrategier som gir fremgang Hvilke mestringsstrategier som presenteres i jentegruppa, kan selvsagt variere. Her kommer noen eksempler til deg som leder. Velg de mestringsstrategier du kan finne vitenskapelig bevis for at fungerer (Ogden, 2015). Det er viktig at de unge har tillit til at det som presenteres og trekkes frem som eksempler, er strategier som har fungert for andre. 1) Forhandling: Å kunne forhandle er en mestringsstrategi som betyr at du kan se fordeler, gevinster og positive konsekvenser av dine beslutninger eller valg. Å lære seg å tenke før man bedømmer gevinsten av en handling blir en måte å lære seg forhandling på. De argumentene du kommer frem til, kan hjelpe deg å ta en beslutning. Spørsmål som kan stilles, er for eksempel: Hva vinner jeg på dette? Hva vinner andre på min beslutning? Hvilke positive konsekvenser får beslutningen i mitt liv? Hva kan hjelpe meg for å ta riktig beslutning? Hva er det første steget for å nå frem dit jeg vil? Et forslag er å ta i bruk «hjelpehånden» i Psykologisk førstehjelp av Solfrid Raknes.

Jentegrupper_1.indd 34

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 35

2) Problemløsningsmodeller: Her gjelder det å samle sammen en verktøykasse av modeller. Det kan være å snakke, å be om hjelp, å ta i bruk humor osv. Lederen kan for eksempel fortelle at noen metoder for å håndtere fare er «fly, fight, freeze». Når fungerer disse, og på hvilken måte kan man ha hjelp av disse mekanismene i hverdagslivet? For eksempel: Når man opplever vold, er det en god strategi å flykte. Når man kjenner seg urettferdig behandlet, kan det være viktig å «fighte» for å bli tatt på alvor eller for å bli hørt. I tilfeller der man ikke vet hva man vil eller blir forvirret, kan det være viktig å «fryse» for å ta en pause, be om å få komme tilbake og få betenkningstid. Katarina Gospic, som er hjerneforsker og lege, skriver i flere av sine bøker (for eksempel Den sociala hjärnan, 2014) at nåtidens mennesker bør

Jentegrupper_1.indd 35

09.04.2018 09:39:52

36 kapittel 1 ta flere pauser før beslutninger og valg. Dette er for å øke sjansen for å ta et godt valg. I gruppa kan lederen presentere mennesker som i filmer og bøker forteller om problemløsnings­ modeller, eller youtubere som deler av sine erfaringer. De unge kan deretter få fundere og reflektere over hva som kan fungere i deres egne liv. 3) Sosial støtte: Å vende seg til familien, slekten eller nettverket er en god start for å få støtte, forslag eller råd i ulike situasjoner man havner i. Å få en trygg base i hjemmet øker sjansene for å gjøre virkelighet ut av målene sine og beholde helsen. Hvis den trygge basen ikke finnes, kan den finnes i vennskapskretsen. Venner og tilhørighetsfølelse til andre er sterke friskhetsfaktorer og beskyttelsesfaktorer for å beholde helsen. 4) Profesjonell støtte: Når venner eller foreldre ikke strekker til, må man åpne opp for å søke hjelp utenfra. Kunnskap om hjelpe­ apparatet er en sterk friskhetsfaktor, og internett kan også her være til hjelp fordi det alltid er tilgjengelig, og fordi det finnes mange tilgjengelige nettsider som kan svare på spørsmål fra og rådgi unge. Et godt eksempel er nettsiden ung.no. 5) Optimistisk holdning: Optimisme er nok ikke noe du er født med, men noe du trolig lærer deg gjennom livet. Å ha tiltro til seg selv, til andre og til omverdenen bedrer helsen. Det innebærer å vite eller tro på at det meste ordner seg, og hvis det ikke gjør det, kan man finne en annen vei fremover som vi kanskje ikke alltid ser. De unge har behov for å høre at alt ordner seg, at det kommer til å gå bra. Livet består av mange sjanser og mange muligheter til å komme seg fremover. Lederen kan for eksempel anerkjenne de vanskelighetene som ungdommene kommer med, men senere legge opp til en åpning der han eller hun har en forsiktig optimistisk holdning.

Jentegrupper_1.indd 36

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 37 7) Humor: Å ha en holdning der vi søker glede, humor og det som gjør livet lettere, bidrar til at vi orker å håndtere det som er tungt, utrygt eller trist. Lena Skogholm, som er atferdsviter, skriver i boka Bemötandekoden (2017) om hvordan følelseshjernen består av to deler. Gråværet, som hun kaller den ene delen, symboliserer det som er trist i livet – problemer, hindre, ensomhet, ulykkelig kjærlighet, sorg, sykdommer og så videre. Gråværet kommer av seg selv, og få slipper unna det i løpet av livet. Den andre delen av følelseshjernen kaller Skogholm for solskinn. Denne delen symboliserer kjærlighet, vennskap, tilhørighet, glede, humor, interesse, trøst, problemløsning, kraft, mot og så videre. Ifølge Skogholm kommer ikke solskinnet av seg selv i livet, men vi må skape det eller søke oss mot det selv. Vi må skape solskinn for å holde ut gråværet og for å orke de regn- og stormfulle dagene. Håpet om solens varme og lys gjør at vi klarer å holde ut. I den helsefremmende tilnærmingen er det sterk oppmerksomhet rundt solskinnet i livet og det å skape forutsetninger for solskinn i livet. Det som gjør deg glad og sterk, og som får deg til å le eller gjøre deg motivert, vil øke solskinnet. Senere i boka vil jeg presentere ulike strategier for å øke sol­ skinnet. En av disse strategiene er å starte gruppetreffene med ukens gullkorn (se side 97). En annen strategi kan være at man hver gang gruppa møtes, ber deltakerne om å skrive ned i en notatbok hva som gjorde at dagen føltes litt lettere, eller tre ting som fikk ungdommen til å føle seg bra. 8) Positiv omformulering eller sammenligning: Når vanskelige ting skjer eller man utsettes for ulykker eller mislykkes med noe, kan det være en friskhetsfaktor å forsøke å sette seg selv i sammenheng. Å positivt omformulere det negative som har hendt, til noe som også har tilført livet noe, er én strategi man kan ta i bruk. Man mister noe, men man vinner også noe. Når problemene

Jentegrupper_1.indd 37

09.04.2018 09:39:52

38 kapittel 1 tårner seg opp, kan det også være en strategi å huske på at man tross alt er heldig som ikke for eksempel bor i et krigsherjet land. Det skaper perspektiv når man sammenligner på denne måten, og kan gjøre at man får ork og tålmodighet som kan være til hjelp i vanskeligheter. Lederen bør ikke forminske gruppedeltakernes forsøk når de bruker sammenligning positivt og håpefullt. Amanda, 16 år Når jeg synes at livet mitt er fælt, trist eller meningsløst, pleier jeg å tenke på en jente som jeg har møtt på nettet. Hun bor i USA, er afroamerikaner og møter mye rasisme og mobbing. Familien hennes har ingen penger, så hun får ikke helsetjenester for problemene sine, og familien klarer ikke å betale for verken legebesøk eller medisi­ ner. Det er forferdelig, men å tenke på henne hjelper meg til å sette mine egne problemer i perspektiv. Jeg mener ikke å forminske meg selv, men perspektiv er bra for meg. Jeg blir forbannet på hennes vegne, og det gir meg kraft. Jeg har fått diagnosen ADHD, og først tenkte jeg at livet mitt var slutt. Jeg kan aldri bli det jeg har lyst til å bli. Men så var moren min og jeg på et foredrag med en lege som heter Anders Hansen, og han hadde en helt annen måte å snakke om ADHD på som han mente ville hjelpe meg til å nå målene mine. Han så ADHD som en ressurs og trakkk frem mange fordeler ved å ha diagnosen. Jeg gikk hjem og følte at diagnosen min, som først ga meg mye uro, redsel og håpløshet, vendte seg til noe som kan bidra til at jeg når målene mine. Det er veldig viktig hvordan vi snakker om ting.

Jentegrupper_1.indd 38

09.04.2018 09:39:52

en helsefremmende tilnærming 39 9) Drømmer og ønsketenkning: Drømmer er som en GPS som viser vei dit vi skal. Å drømme innebærer å tenke på fremtiden. Også den helsefremmende tilnærmingen legger vekt på frem­ tiden – den har ennå ikke kommet, og dermed er det helt i orden å fantasere og drømme fritt. Drømmer kan og skal kanskje være store og urealistiske. Å sikte høyt kan få oss til å anstrenge oss mer. Ingen av de voksne vet hvem som kommer til å gjøre virke­ lighet ut av drømmene sine. Det kan bare fremtiden vise. Det handler mer om hvor mye vi er klare for å nå målet. Både små og store drømmer kan være friskhetsfaktorer som kan gjøre at vi forskyver oppmerksomheten fra problemer i nåtiden til muligheter i fremtiden. Det kan gi kraft. Gruppelederen kan også legge vekt på at drømmer kan forandre seg. De er hele tiden i utvikling, og det er helt i orden. I jentegruppa bør gruppe­lederen snakke om hva som bidrar til at deltakerne kan nå de målene de har. Og kanskje er ikke det viktigste å komme helt frem, men å komme et stykke på vei. 10) Magisk tenkning: Å tro på seg selv, på andre og på krefter utenfor en selv kan være friskhetsfaktorer. Å ha en religiøs tro er for mange en beskyttelsesfaktor når livet byr på vanskeligheter. Å tro på en god kraft som hjelper oss kan bidra til trygghet, og det samme kan det å tro på en egen indre styrke. Vi kan aldri vitenskapelig bevise at Gud eller engler finnes, men Antonovsky, som intervjuet mennesker etter kriser og katastrofer, slo fast at mennesker som kan bruke slike strategier, klarer seg bra gjennom det de opplever, og at de opplever at de får hjelp og støtte underveis.

Jentegrupper_1.indd 39

09.04.2018 09:39:52

40 kapittel 1

Natalie, 18 år Da moren min døde av kreft, var jeg sint på alt og alle. Jeg følte det som om hele verden var imot meg, og at det hele var så urettferdig. På dødsleiet sa mamma til meg at jeg skulle ta det røde hjertet som jeg hadde fått av mormor i gave, og gjøre det til et symbol på henne. Mamma visste at hun skulle dø. Det røde hjertet skulle hjelpe meg med å prate med mamma selv om hun ikke lenger var der sammen med meg. Så nå, et år etter at hun døde, ser jeg på hjertet og snakker med mamma. Og det er så rart, men det føles som om hun svarer. Jeg vet liksom hva hun skal si til meg. Dette kommer nok til å vare en stund. Pappa sier at han tror mammas stemme etter hvert vil flytte inn i meg, og at det røde hjertet kommer til å bli stille. Det høres logisk ut.

Ana, 17 år Jeg lærte å be til Gud da jeg var liten. Iblant blir jeg sint fordi han er så stille og anonym. Men andre gan­ ger føles det som om han er der, og da føler jeg meg mindre ensom.

Jentegrupper_1.indd 40

09.04.2018 09:39:52

kapittel 2

Hvorfor starte samtalegruppe med jenter?

Det finnes mange møteplasser for ungdom, men kanskje ikke så mange steder som de opplever er helt deres egne, på deres premisser. Slike arenaer er gjerne åpne og kan brukes av ulike ungdommer til ulike tidspunkter, som for eksempel fritidsklubber. Det finnes også mange møteplasser som er organiserte og åpne for grupper av ungdommer – som et fotballag eller en rideskole – men for å komme inn på disse kreves det et medlemskap. Det finnes også mange fritids­ aktiviteter som koster penger, og ikke alle har råd til å betale. Derfor er det viktig at det også finnes møteplasser som er gratis. Gjennom #metoo-kampanjen fikk vi i 2017 en påminnelse om at veien til likestilling er lang, og at det fortsatt finnes maktforhold som plasserer jenter og kvinner som underlegne. Man skulle kanskje tro at særskilte jentegrupper hørte fortiden til, men kampanjen har vist at det ikke er tilfellet. Det finnes fortsatt behov for og plass til egne jentegrupper. Å bli styrket i en gruppe kan bidra til å skape godt selvbilde og god selvtillit. Det som kommer frem i denne boka, kan likevel brukes også i grupper uavhengig av kjønn. Alle mennesker

Jentegrupper_1.indd 41

09.04.2018 09:39:52

42 kapittel 2 trenger møteplasser, og det å få være med og ha en plass påvirker den psykiske helsen positivt. Å starte en jentegruppe kan være med på å skape en egen møteplass for jentene der de opplever at de virkelig får være med. Fordi de personlig blir bedt inn i gruppa, vet de at de har en tilhørighet der.

Tilhørighet Gjennom å starte en jentegruppe og sende personlige innbydelser til alle jentene signaliserer vi til hver jente: «Du har en plass og er en del av en gruppe, noe som betyr at du har en tilhørighet. Plassen kan ikke tas fra deg uten videre, men er gitt akkurat til deg. Gruppe­ deltakerne er ikke utbyttbare, og hvis du ikke kommer til et treff, kan ikke noen andre ta din plass.» Wendela, 16 år Jeg fikk en rosa konvolutt med gullkant som innbydelse. Det er den fineste innbydelsen jeg har fått noen gang. Hver gang jeg fikk en rosa konvolutt, visste jeg at det var fra jentegruppa, og jeg ble så glad.

Å føle at man får være med, og at man har en plass, er helsefremmende for alle mennesker. Det gjør godt å være del av en sammenheng. Gruppa identifiserer seg ut fra at medlemmene psykologisk og fysisk hører sammen. Deltakerne blir etter hvert kjent med hverandre og vet at de hører sammen. Det finnes et tydelig «vi». Vi-­

Jentegrupper_1.indd 42

09.04.2018 09:39:52

hvorfor starte samtalegruppe med jenter? 43 følelsen er en minst like viktig følelse som selvfølelsen. Det oppleves som meningsfullt og verdifullt å tilføre en gruppe og være sammen med andre.

Trygghet Når man kjenner tilhørighet i en fast gruppe, skapes det et godt grunnlag for trygghet. Man lærer å kjenne hverandre. Gjennom at alle jentene i det første treffet skriver en kontrakt sammen med lederen om regler for hvordan man ønsker at gruppa skal fungere, skapes det trygghet nok til at hver enkelt tør å uttrykke sine meninger, tanker, ideer og følelser (se mer om kontrakten på side 109). Trygghet er en ferskvare og må hele tiden stå på agendaen i gruppetreffene. Lederne bør kontinuerlig minne deltakerne om kontrakten og om hvordan man kan være en god venn under gruppetreffene. Vennskap og de unge jentenes selvfølelse er kontinuerlig tilbakevendende temaer i gruppetreffene. Gruppa bør dessuten prate om hvordan man får andre til å kjenne seg modige, om hvordan man får andre til å tørre å si hva de mener og tenker, og de bør hele tiden oppmuntres til å bekrefte hverandre. Kjennetegn på trygghet er at gruppa har en ikke-kritisk, ikke-dømmende holdning til dem som kommer og deltar. Lederen er et forbilde når det gjelder å skape trygghet. Et annet kjennetegn er at ingen risikerer å bli skadet eller såret i gruppa – deltakerne beskytter hverandre. Ytterligere et tegn på trygghet er at deltakerne skal kunne vise sin sårbarhet. Det betyr at man skal kunne gjøre eller si det man ønsker, uten å bli ledd av. Man får lov til å gjøre feil og be om hjelp, og lederen må sørge for at deltakerne får en trygghet i at det er menneskelig å mislykkes. Gruppa må sammen finne frem til en holdning der alle deltakerne får prøve så mange ganger de vil, uten å bli gjort narr av.

Jentegrupper_1.indd 43

09.04.2018 09:39:52

44 kapittel 2

Sara, 15 år Det var så godt å komme til jentegruppa, for hver gang sa vi fine ting til hverandre. Hvis man sa noe som var feil eller dumt, var det ingen som lo eller snakket vondt om en etterpå. Det er første gang jeg har vært i en gruppe der jeg var glad hver gang jeg kom hjem. Jeg følte meg helt trygg der.

Identifikasjon Når man er samlet i en gruppe og flere deler hva de mener i ulike spørsmål, eller hva de føler om bestemte ting, kommer det frem tanker, følelser og ideer som i sin tur kan gi nye modeller og strategier for å takle problemer og hindre i livet. Deltakerne deler slik erfaringer og kunnskap, og de kan gjenkjenne seg og speile seg i hverandre. Livet består av mange ulike sjanser, løsninger og veier. I en gruppe som møtes jevnlig, blir dette tydelig fordi alle som er med, får komme til orde. De unge jentene har kanskje ulike løsninger å presentere ut fra egne erfaringer. I gruppa kan de dels få bekreftelse på at vi mennesker er ganske like, dels få inspirasjon og motivasjon av de andre jentenes erfaringer. Dette styrker identifikasjonen med hverandre og hjelper jentene til å utvikle sin egen identitet. Hver deltaker kommer fra ulike kontekster, og bidrar i gruppa basert på

Jentegrupper_1.indd 44

09.04.2018 09:39:52

hvorfor starte samtalegruppe med jenter? 45 ulike erfaringer. Deltakerne følger ulike personer på YouTube, de hører på forskjellig musikk og ser på ulike serier på Netflix. Det bidrar til at mange ulike syn på det man samtaler om i gruppa, vil komme frem. Lederen deler av sine profesjonelle erfaringer for ytterligere å utvide det man snakker om.

Varige relasjoner Tanken med gruppa er å utvikle relasjoner som går over tid. Vi vil styrke vennskapsbånd og skape et forum for å knytte nye relasjoner. Det tenåringene lærer seg om kommunikasjon og relasjonsbygging i gruppa, skal de kunne bruke også utenfor gruppevirksomheten. Tilhørighet og trygghet er et godt grunnlag for å skape varige relasjoner. Får man muligheten til å være en del av en god sammenheng, vil man gjerne ønske å fortsette med dette også i andre situasjoner. Jentene kan hjelpe hverandre med å få tips og forslag til hvordan man tar kontakt og skaper nye relasjoner. Eva, 17 år I jentegruppa traff jeg en jente som har gått på samme skole som meg i tre år, men som jeg aldri har snakket med. Jeg trodde aldri jeg skulle få nye venner, men det var akkurat det som skjedde. Angelica og jeg treffes nå hver uke, selv om jentegruppene sluttet for et år siden.

Jentegrupper_1.indd 45

09.04.2018 09:39:52

46 kapittel 2

Ta og gi plass Deltakerne er ulike og trenger å styrkes på mange ulike måter. En del av deltakerne trenger å lære seg å gi plass og ikke alltid si sin mening. Å lytte er en kunst, og det er viktig å lære seg å lytte, dels til seg selv og dels til andre. De som er gode til å lytte til seg selv, har større mulighet til å beholde helsen. Andre trenger å lære seg å ta plass og trene seg på å uttrykke meningene sine eller dele erfaringene sine. Å høre sin egen stemme og å utstå det er for mange en stor utfordring. Selvfølelse handler om hva du tror og synes om deg selv, men det spiller også en rolle hva andre viser at du er verdt. Slik sett kan en gruppe bidra til god psykisk helse gjennom at deltakerne gir hverandre bekreftelse og glede. God selvfølelse merkes ofte i kommunikasjon med andre; personer med god selvfølelse har kapasitet både til å ta og gi plass. Klara, 15 år Jeg er en sånn som snakker hele tiden og har vanskelig­ heter med å være stille. Jeg vet at en del synes jeg er vanskelig å ha med å gjøre. Jeg snakker og ler høyt, og iblant skulle jeg ønske at jeg var mer stillferdig. Det fikk jeg øve meg på i gruppa. De andre deltakerne hjalp meg gjennom å være snille. De holdt opp et rødt kort når det ble for mye, et gult kort når det var på grensen, og et grønt kort når alt var bra. Ettersom jeg spiller fotball, fungerte det for meg. Det hele var så klart med glimt i øyet, og de andre mente bare godt. Etter å ha vært med i jentegruppa synes jeg at jeg har blitt flinkere til å lytte til andre.

Jentegrupper_1.indd 46

09.04.2018 09:39:52

hvorfor starte samtalegruppe med jenter? 47

Motivasjon I jentegrupper bruker vi mange ulike verktøy for å jobbe med de temaene vi har valgt, og vi tar i bruk flere metoder for å nå målet vårt. Mennesker har behov for å bli påminnet om at det i alle sammen­henger. Det første man trenger for å lære noe nytt, utvikle seg eller forandre seg, er lyst og motivasjon. En motiverende tilnærming som kjennetegnes av inspirasjon og engasjement, er grunnlaget i gruppe­ virksomheten. Det må finnes en tro på menneskets iboende evne til å klare seg, og til å komme seg videre. Det finnes to grunnprinsipp i motivasjon. Det er: 1) Jeg vil, og 2) jeg tror jeg klarer dette. I gruppene arbeider vi kontinuerlig med disse prinsippene på en håpefull og optimistisk måte gjennom å bygge god selvfølelse og skape forutsetninger for tillit. I motivasjon finnes det tre grunn­følelser: håp, glede og optimisme. Når gruppas aktiviteter skaper disse følelsene, finnes det motivasjon i rommet (Manger og Wormnes, 2015). Motivasjon må holdes ved like og trenes på samme måte som fysisk styrke. Det er derfor viktig at gruppas sammenkomster kontinuerlig bygger opp under drivkrefter og grit (Duckworth, 2017). Hva motiverer meg? Hvem motiverer meg? Og hvorfor? Jo mer kunnskap hver ungdom får om drivkreftene sine, desto større sjanse er det for at de bruker dem.

Treningsøkter Tanken er at man i gruppa skal kunne øve og trene på det som trenger å bli styrket i ens personlighet. Deltakerne kan også få mulighet til å prøve ut sider ved seg selv og roller de ikke tidligere har brukt i livet. En fordel med gruppa er at den kan tilby en treningsarena. De unge trenger ikke å prestere og å klare alt, men de får prøve noe nytt og trene med støtte fra de andre. I gruppa skal man selvsagt støtte

Jentegrupper_1.indd 47

09.04.2018 09:39:52

48 kapittel 2 hverandre og gi oppmuntring og bekreftelse. Når en i gruppa klarer det hun har øvd på, kan man feire; å utfordre seg selv, trene og senere klare sitt mål, krever også at man feirer fremgangen. Dette stemmer godt overens med det Carol Dweck skriver i sin bok Mindset (2015). Intelligens og evner er ikke noe som er fiks ferdig en gang for alle, men noe som kan utvikles og forandre seg. Trening, og det å arbeide hardt for å nå et mål, gir resultater. En del trenger for eksempel å trene på å snakke høyt i grupper, mens andre har behov for å trene på å lytte. Andre igjen trenger å trene seg på selvtillit, mens noen må trene på å bygge opp tillit til andre. I gruppa er det et mål at deltakerne skal få en opplevelse av å vokse som mennesker, og en del av dette handler om å tørre å gjøre nye ting.

Bekreftelse Hvordan man snakker om seg selv og livet sitt, påvirker selvbildet. I gruppa skal vi gå ut fra det som fungerer, det som er bra, og de gangene deltakerne lykkes. I gruppa bør vi legge vekt på forbilder og heltinner. Fordelen med gruppa kan være at den blir en plass for bekreftelse og komplimenter som gjør at deltakerne kan få fylt opp med kraft i livet sitt. Om man kjenner seg sterk og har seire med seg i bagasjen, vil man forholde seg annerledes enn om man sleper på en koffert av skuffelse og motgang. Positive tilbakemeldinger, gode vurderinger og kraftfull coaching er man gjerne ikke så vant med, men det kan gjøre mirakler i deltakernes liv. Fordi gruppevirksomheten skal være målfokusert, er en coachende tilnærming egnet. Deltakerne bekrefter hverandre gjennom en tilnærming der utgangspunktet er at hver enkelt er en selvstendig person med rett til å bestemme over sitt eget liv. De positive tingene som de unge sier til seg selv og andre, må være ekte og oppriktige for å få effekt. Begynn heller med

Jentegrupper_1.indd 48

09.04.2018 09:39:52

hvorfor starte samtalegruppe med jenter? 49 små ting som er håpefulle og optimistiske, enn helt urealistiske ting. Bekreftelse handler mye om å bli sett og lyttet til. At deltakerne og lederen raskt lærer seg navnene på de andre i gruppa, er en måte å bli bekreftet på. At lederen utvikler et system der alle får den informasjonen som gis, er en annen måte. Videre er lederen nødt til å huske det de unge sier, og deres spesifikke ønsker kan også skape bekreftelse. Å håndhilse på deltakerne når de kommer (i alle fall første gangen) eller å spørre etter en av deltakerne hvis hun ikke kommer, er andre måter å skape bekreftelse på. Lena, 14 år Vi fikk skrive og legge lapper i en konvolutt. På lappene skrev vi positive ting om hverandre. Jeg tok vare på kon­ volutten min, og når jeg følte meg usikker eller hadde en dårlig dag, tok jeg den frem og leste lappene der de andre jentene hadde skrevet fine ting om meg. Det ga meg en god følelse. I jentegruppa snakket vi hver gang om hva det gjorde med oss når noen var snille, så jeg tror det også gjorde at vi ble snillere mot hverandre. Når noen var glade, delte vi det og lo sammen. Når noen var lei seg, prøvde vi å trøste dem og være der for dem.

Oppdage ressurser I gruppa skal øvelser og resonnementer lede frem til at deltakerne identifiserer og oppdager ressurser hos seg selv og andre. I bekreftelse fra andre kan individet få kunnskap og ressurser hun ikke

Jentegrupper_1.indd 49

09.04.2018 09:39:52

50 kapittel 2 tidligere hadde sett eller identifisert som energi. Deltakerne skal gjennom å få prøve og trene bli trygge på at de kan og har kraft. Dessuten er det en stor fordel at deltakerne i gruppa også har nytte av hverandres styrker og ressurser. Man kan være sterk alene, men vi vet at to er sterkere enn én, og at i mange tilfeller i livet trenger vi hverandre for å komme oss fremover. Vennskap og kameratskap er viktige bestanddeler i livet for å beholde og bedre helsen. Hvis ikke venner og kamerater er tilstrekkelig, kan man i gruppa formidle kunnskaper om hvor deltakerne kan vende seg for å få hjelp. Hvem, hvor og hvordan går man frem for å få hjelp, og hvilke kanaler må man ha kunnskap om for å nå frem til hjelpen? Å oppdage at man ikke er alene i samfunnet og i verden, men at det finnes et sikkerhetsnett for å hjelpe oss i situasjoner der ikke kamerater og familie strekker til, kan være en god oppdagelse. Nina, 14 år Før jeg ble med i jentegruppa, hadde jeg aldri skjønt hvorfor jeg skulle snakke godt om meg selv, men da lederen snakket om følelser som gråvær og solskinn, ble det klart for meg. Jeg må vite hva jeg er god til, hva jeg kan, og hva jeg trenger for å nå drømmene mine. I jentegruppa mi sa vi at alle jentene var som detektiver som skulle finne ut av ting vi var gode til, sånn at vi kunne ha nytte av det.

Jentegrupper_1.indd 50

09.04.2018 09:39:52

hvorfor starte samtalegruppe med jenter? 51

Humor og glede «Delt glede er dobbelt glede.» Humor og glede er viktige ingre­ dienser i livet. Ikke glem at det skal være gøy å være med i en jente­ gruppe! I gruppa kan man arbeide med musikk, kunst og andre ting som gjør at deltakerne føler seg bra. Filmer, klipp fra YouTube eller blogger, fortellinger og mennesker som får oss til å le, gir kraft. Samle sammen og gi hverandre tips og ideer om hva som styrker gleden og får oss til å le. Lag en latterbok der dere samler deltakernes beste tips til humor og glede. Bruk gjerne sosiale medier for å trene på dette – for eksempel kan deltakerne hver dag sende bilder eller videoklipp til hverandre som får dem til å føle seg bra. Jentegruppa kan også ha en egen gruppe på Facebook eller Instagram der de deler innlegg som gir glede.

Jentegrupper_1.indd 51

09.04.2018 09:39:52

kapittel 3

Å starte og drive en gruppe

Uansett hva slags virksomhet man skal i gang med, bør lederen gjøre gode forberedelser i forkant. Det gjelder selvsagt også gruppetreff med tenåringsjenter. Dette er viktig for at de som kommer, skal føle seg velkomne og få en følelse av at lederen virkelig ønsker dem der. En god start på gruppetreffene kan dessuten gi en opplevelse av at lederen virkelig tror på virksomheten og verdsetter møtene høyt. God planlegging og forberedelsesarbeid skaper en vi-følelse, det vil si fellesskap og tilhørighet, som bør være på agendaen til lederen. En profesjonell virksomhet kjennetegnes av at lederen har en teori som ligger til grunn for innholdet, og at lederen har et mål med det som skal skje. Er målet at de unge skal øke selvverdet sitt, må innholdet på treffene handle om det som gjør at tilliten til egne evner øker, for eksempel friskhetsfaktorer, fremtidshåp, muligheter, hvordan man starter på nytt etter å ha mislyktes, og så videre. Det skaper forståelse hos de unge, slik at de opplever at gruppetreffene er noe de kan ha nytte av, og som kan bli verdifullt. Med andre ord: Mellom innhold og mål må det finnes en rød tråd. En profesjonell leder har tillit til metoden sin og tror på innholdets positive effekter. Det samme gjelder for eksempel hvis målet er stresshåndtering.

Jentegrupper_1.indd 52

09.04.2018 09:39:52

å starte og drive en gruppe 53 Da er det viktig at innholdet handler om strategier og metoder for å håndtere stress på en så god måte som mulig.

Å planlegge De fleste av oss synes det er stas å bli bedt med på noe. Om man får en varm mottakelse og blir servert mat eller kaffe når man kommer på besøk til noen, føles det ekstra bra. Om du dessuten får vite at personen som har bedt deg, har planlagt møtet deres i lang tid, føler du deg trolig enda mer velkommen. Planlegging og forberedelse er viktig i alle møter. Men ekstra viktig er det når du ikke kjenner «gjesten» din på forhånd, og når han eller hun på sin side ikke riktig vet hva som kommer til å hende. Gruppevirksomhet handler om møter mellom mennesker. All virksomhet blir best om den som skal drive den, i forveien har planlagt mål, innhold og tilnærming. Dette gjelder ikke minst for ungdomsgrupper, både guttegrupper og jentegrupper. Mål: Både lederen for gruppa og deltakerne selv har behov for å vite hvor gruppa er på vei, og hva som er den ønskede veien. Det gjelder både for hvert enkelt møte og for hele serien av møter. Med klare mål blir man som en båt med både motor og seil – klar for å ta seg frem i all slags vær. Innhold: Innholdet er selve metoden for å bevege seg i retning av det ønskede målet. De som kommer til jentegruppa, skal kjenne at innholdet er tilpasset for at akkurat de skal få mest mulig ut av møtene. Innholdet bør være både relevant og spennende for dem. Det er ikke bra å gi ansvaret for innholdet til jentene innledningsvis ved å spørre dem om hva de ønsker seg. Dette er fordi de sjelden vet hva som er mulig å få til. Tenk om vi googlet noe vi ønsket svar på, og fikk som svar: «Hva tenker du selv om dette?» Antakelig ville vi blitt forbannet. Når vi har prøvd noe og fått kunnskap om det vi skal gjøre, kan vi gjøre mer bevisste valg.

Jentegrupper_1.indd 53

09.04.2018 09:39:52

54 kapittel 3 Derfor er det bedre at man allerede fra begynnelsen av presenterer og tilbyr et innhold, slik at man i etterkant kan hente inn forslag til nye ideer. Når de unge kjenner lederen og virksomheten, er det lettere for dem å uttrykke hva de vil og ønsker, før de vet mer om hva de kan få. En tilnærming er at personen som har bedt jentene inn til gruppevirksomhet, bør presentere et forslag til struktur på møtene. De som kommer, skal få vite hva som skal skje, og hvordan treffene er lagt opp. Det fører til at det skapes tiltro til metoden og tilnærmingen, og det skaper i sin tur forutsetninger for trygghet. Trygghet handler om å føle seg sikker og at det finnes en garanti for at ingen vil gjøre andre vondt i den situasjonen man befinner seg i. Det innebærer også at man kan få være seg selv. Tenk på at to ulike tilnærminger fungerer ulikt ut fra hvordan gruppa din er sammensatt. Ha derfor en plan B for hvert møte. Om man trenger å bruke plan B, skaper det også tillit til lederen ettersom hun da tydelig tar ansvar, både for virksomheten og for det enkelte møtet.

Hvordan begynner vi? Basen Det er svært viktig at man har en base å gå ut fra når man skal starte en gruppe for jenter. At gruppa ikke har en løs forbindelse, men også er del av en større sammenheng, er nødvendig for å få til gode møter. Basen kan være en skole, en fritidsklubb eller en forening. Basen kan også være et årskurs, en klasse eller en del av en forening. Det viktige er at virksomheten blir til i en sammenheng som allerede er kjent for deltakerne. Om jentene dessuten har tillit til basen, blir det enda lettere å starte opp gruppetreffene. Om man i stedet utgår fra en base som ikke er kjent for de unge, er risikoen stor for at de verken våger eller vil takke ja til å være med. Lederens første steg blir da å skape tillit til basen, inntil det blir aktuelt å be jentene inn til gruppetreff.

Jentegrupper_1.indd 54

09.04.2018 09:39:52

å starte og drive en gruppe 55 Et viktig utgangspunkt er å ikke skape grupper omkring konflikt eller alvorlige problemer. Da vil man begynne i oppoverbakke, og slike grupper har liten sjanse for å overleve. For eksempel vil det forte være mislykket å tvinge en gruppe jenter som har vært i konflikt med hverandre, sammen for å lære dem å bli kjent med hverandre og bli enige. En jentegruppe skal være et attraktivt og positivt tilbud. Som leder bør ditt budskap være: «Vi skal starte en jentegruppe som skal ha det gøy sammen, og vi skal lære oss nye ting for å bli sterke og selvstendige mennesker.» Et annet forslag er å starte gruppa med å fortelle deltakerne om hvordan man kan forbedre og øke helsen. God selvtillit og mot er noe de fleste ønsker seg mer av. Stresshåndtering er et annet tema mange ønsker å få hjelp til. Skal man likevel starte en gruppe med jenter som er i konflikt med hverandre, bør man først arbeide med konfliktløsnings­modeller av ulike slag. Selve gruppevirksomheten kan da tilbys som en belønning for at man har arbeidet med konfliktene.

Målgruppe Målgruppa skal for det første identifiseres og deretter lokaliseres. Kort sagt: Hvem ønsker vi at skal være med i jentegruppa, og hvordan finner vi dem? Hvordan man enn velger målgruppe, er det viktig at personene i målgruppa kan identifisere seg med invitasjonen, og at de føler at den gjelder akkurat dem. Hvis gruppe­ treffene foregår innenfor rammen av skolehverdagen, kan det være lurt å jobbe klasse­vis, ettersom jentene skal være sammen med hverandre i mange år og trenger arenaer for å kommunisere. Får jentene positive erfaringer som gir dem håp og mestringsfølelse fra en møteplass utenfor klasserommet, er det gode sjanser for at de tar disse erfaringene med seg inn i skolehverdagen. Når lederen setter sammen en gruppe basert på en løsere sammenheng mellom

Jentegrupper_1.indd 55

09.04.2018 09:39:52

56 kapittel 3 deltakerne, for eksempel at de bor i samme område eller tilhører samme fritidsklubb, kan det ta lenger tid å skape en gruppe med god dynamikk, men det kan likevel fungere bra på lengre sikt. Ingrid, 14 år Då miljøarbeideren sa at de skulle starte en jentegruppe i skolen, tenkte jeg at den kommer jeg aldri å få være med i. Jeg tilhører ikke de kule jentene. Det var så bra da jeg fikk høre at alle jentene i klassen min skulle være med i gruppa. Da ble ingen valgt og ingen bortvalgt. Det var også bra at alle jentene i klassen gjorde øvelser sammen. For eksempel var temaet vennskap flere gan­ ger, og jeg synes vi fikk bedre stemning i klasserommet etter at vi hadde gått til gruppetreff.

Rekruttering Når målgruppa er valgt ut, er det lurt å mobilisere fra ulike hold. Det beste er alltid personlige kontakter og å prate med jentene som dere ønsker å få interessert. På en skole kan en rådgiver for eksempel spørre en klasse om de vil være med i en jentegruppe for å se om det kan fungere på akkurat denne skolen. Jentene finner raskt ut om de finner det interessant og lærerikt, og om de er positive, kan de senere bli gode ambassadører for jentegrupper og også be inn andre jenter til nye grupper. Dere kan også holde et åpent informasjonsmøte der alle som vil, kan komme. Det betyr ikke at de binder seg til å møte opp til senere treff. Jentene vil for eksempel ofte gjerne vite hvem som skal være

Jentegrupper_1.indd 56

09.04.2018 09:39:52

å starte og drive en gruppe 57 leder for gruppa. På et informasjonsmøte kan de dessuten stille spørsmål og få vite mer om selve gruppevirksomheten. Det er viktig at man på forhånd bestemmer hvem som skal være ansvarlig for å be jenter inn til gruppa. Er det bare lederen? Eller kan også andre gjøre det, og i så fall hvem? Ikke glem å bruke positive ord om jentegruppa når dere rekrutterer. Det er du som skal skape interesse og motivasjon hos dem som skal delta. Sosiale medier er en god arena for å gi informasjon og for å invitere til gruppetreffene. Sosiale medier kan også brukes kontinuerlig gjennom gruppetreffene for å gi informasjon, sende påminnelser om tidspunkter for treffene og gjøre det mulig for jentene å komme med forslag til aktiviteter og øvelser.

De viktige vennene Et vanlig spørsmål er: Hva gjør man om de voksne har bestemt målgruppa, og én eller flere av jentene ikke vil være med i gruppa uten vennene sine? Det absolutt beste er å be vennene også med, slik at man får med de jentene man ønsker. I tenårene er noen relasjoner ekstremt viktige, og iblant mister man muligheten for å få kontakt med målgruppa nettopp fordi man ikke inviterer inn vennene deres også. Jentevenner deler så å si alt med hverandre i denne alderen, og om man da har en spesiell gruppe med jenter man vil styrke, er vennene deres svært viktige. Vennene spiller ofte en viktig rolle for de fleste, men særlig for de jentene som sliter med diverse utford­ringer i livet. Det kan for eksempel handle om at man vil styrke og gi tenåringsjenter som har deprimerte eller syke foreldre, tilbud om gruppe. I et slikt tilfelle er det gjerne vennene som vet mest om hvordan det er å leve med dette i hverdagen. Om man ber inn en gruppe med utagerende jenter, kan det også være viktig å få med balanserte og trygge jenter i gruppa for å vise at det finnes alternativer. Hvis man ber inn deltakere ut fra en smal interesse eller ut fra en livssituasjon som ikke gjelder så mange,

Jentegrupper_1.indd 57

09.04.2018 09:39:52

58 kapittel 3 kan det også være store fordeler med å ta inn vennene. Dels for å få med de jentene man ønsker, dels fordi jentene ofte deler fra sin livssituasjon med vennene sine. Oppsummert kan man si at det som regel er bra å be inn venner når det gjelder tenåringsjenter. Jenter vil gjerne komme sammen med noen de kjenner fordi det gir trygghet. I tenårene, når selvbilder og selvtillit skal utvikles og vi går fra å være barn til å bli voksen, kan alle trenge en møteplass for å snakke om viktige spørsmål.

Støtte Forsøk å finne én eller flere voksne som de unge jentene har tillit til, og som kan gi lederen støtte i rekrutteringsarbeidet. Om det for eksempel finnes en lærer med høy status som har høy grad av tillit blant elevene, er det lurt å benytte seg av denne personen. Tenk etter hvem som har tenåringsjentenes tillit; det kan være en trener, en korleder eller en rådgiver, helsesøster, miljøarbeider eller en annen viktig person. Støtten kan også komme fra andre ungdommer som tidligere har deltatt i lignende gruppevirksomhet. Erfaringsmessig er det lurt å bruke andre fornøyde ungdommer fra andre klasser, skoler, foreninger som drahjelp ved oppstart av gruppevirksomhet.

Fast gruppe Den typen gruppevirksomhet som beskrives i denne boka, er grupper med samme deltakere som møtes fast en gang i uka i minst et halvår. Den faste gruppa består av spesielt inviterte deltakere som vet om hverandre, og som er enige i at de skal være med i en gruppe sammen med en leder. De to første gangene kan man, om man vil, holde dørene åpne for at nye deltakere blir med, hvis det er plass. Men fra og med tredje møte skal gruppa være fast og identifisert. Dette er for å få i gang en god gruppeprosess og utvikling

Jentegrupper_1.indd 58

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 59 i gruppa. Hvis man velger alternativet med å la de to første møtene være åpne, kan det skape en del uro hos deltakerne. De vil begynne å lure på hvilke personer som kan tenkes å komme. Den uroen må gruppe­lederen i så fall berøre og bearbeide. Det aller beste er at man allerede fra start har en fast gruppe med et visst antall deltakere som man starter med, og at man deretter fortsetter med de samme deltakerne. Om noen hopper av underveis, blir langvarig syke eller flytter, kan gruppemedlemmene sammen bestemme om de skal ta inn noen nye eller fortsette med dem som er igjen. Hvis noen av deltakerne har et sterkt ønske om å få med en spesiell person som ikke var med fra begynnelsen, må man som leder ta dette opp til vurdering. I begynnelsen av gruppevirksomheten kan lederen ta beslutningen sammen med jentene det handler om. Er vennene selv interessert i å være med? Om virksomheten har pågått en stund, er det best om alle i gruppa får være med på å bestemme. Det er alltid en mulighet å ta inn nye deltakere i en allerede eksisterende gruppe. Det kan forsterke gruppa og gi en positiv utvikling. Men det kan også innebære vanskeligheter, for eksempel at gruppe­dynamikken påvirkes, og at den nye deltakeren får vanskeligheter med å bli akseptert av alle. Om flere ungdommer slutter av ulike årsaker og det derfor blir vanskelig å fortsette med gruppa, kan det derimot være til hjelp å ta inn nye deltakere. En profesjonell gruppeleder bør ha kunnskap om gruppepsykologi og vite hva som kreves ved forandringer i gruppa. Dette beskrives nærmere i kapittel 4. Jasmine, 15 år Jeg synes det var bra at det var de samme jentene som var med i gruppa hele tiden. Da lærte vi å kjenne hverandre, noe som gjorde meg mer sikker.

Jentegrupper_1.indd 59

09.04.2018 09:39:53

60 kapittel 3

Tid Jentegruppa bør treffes en gang i uka. Om man treffes sjeldnere, er det vanskelig å få i gang en gruppeprosess. Det blir for lang tid mellom hver gang, og man må begynne på nytt for hver gang man møtes. Jo yngre deltakerne i gruppa er, desto viktigere er det å ha hyppige møter. Eldre ungdommer kan holde fokus og beholde prosessen lenger enn de som er i begynnelsen av tenårene. Sara, 16 år Vi traff hverandre en gang i uken i vårhalvåret, og det synes jeg var bra. Da høsten kom, savnet jeg jente­ gruppa.

Sted og møblering Forsøk å ordne det slik at dere har et fast lokale å være i. Det gir kontinuitet til virksomheten. Møbleringen er også viktig. Om man skal få i gang en virksomhet som bygger på prosess og utvikling, er det viktig at de som deltar i gruppa, ser hverandre. Å sitte i en ring eller rundt et bord er bra – da kan alle ha øyekontakt med hverandre. Det aller beste er om man har en sofagruppe hvor man innleder gruppemøtet med ukens gullkorn og temaet (se kapittel 6 om struktur). Da kan jentene sitte avslappet og samtidig se hverandre på en tilfredsstillende måte. Om man dessuten har tilgang til et større bord der deltakerne kan sitte og arbeide med øvelser, er det enda bedre. Rommet bør være ganske stort, og gruppa skal kunne arbeide med for eksempel vurderingsoppgaver og rollespill eller tegne og gjøre

Jentegrupper_1.indd 60

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 61 andre aktiviteter som krever plass. Om dere ikke kan få tilgang til et stort lokale, pleier det likevel å fungere om man tilpasser øvelsene til lokalet. I valget av lokale signaliserer man også noe om statusen til gruppa. Med et fint lokale som fungerer bra for gruppevirksomhet, viser lederen at det man sammen skal gjøre i gruppa, er viktig. Det er dessuten viktig at lokalet er i en trygg bygning som jentene lett kan komme seg til. At det for eksempel går en buss til lokalet, er viktig for å få de unge til å komme. Men det kan også være spennende for jenter på ungdomsskolen om møtene finner sted i et rom på en videregående skole. Ved første gruppetreff kan gruppelederen i forkant bestemme et møtested, slik at lederen og deltakerne tar følge til lokalet der treffene skal finne sted. Johanna, 16 år Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde vi jentegruppe en gang i uka på ungdomsklubben. Det var bra, for vi visste veien dit, og den lå i nærheten av skolen.

Antall og størrelse Første gang man er leder for en gruppe, er seks til åtte deltakere passe. Den erfarne lederen kan gå opp i antall deltakere. Idealet for å få i gang en god prosess er rundt ti deltakere. Det blir mer samtale og bedre dynamikk i en større gruppe. Deltakerne får høre flere tanker og ideer og også flere forslag til løsninger. Det er også morsommere å være flere. Ensomme, blyge og usikre jenter vil ofte ikke gå til en gruppe som er for liten, for da skjønner de at de kommer til

Jentegrupper_1.indd 61

09.04.2018 09:39:53

62 kapittel 3 å synes. Om de tilbys å bli med i en litt større gruppe, er det lettere å få dem med. Mange av de øvelsene som foreslås i denne boka, passer også best for en gruppe på mellom åtte og ti personer. Om målgruppa er en gruppe jenter som har behov for å lære seg å gi plass og håndtere impulser, kan det være lurt med en liten gruppe. Da kan seks deltakere være et passe sted å starte. Hvis man er to ledere, kan gruppa bestå av flere enn om man bare er én leder. Hvis man tilbyr jentene i en skoleklasse å delta i jentegruppe, vil antallet jenter avhenge av hvor mange jenter det er i klassen.

Alder De som skal være med i jentegruppa, bør være omtrent jevngamle. Hvis 13-åringer skal være med i samme gruppe som 16-åringer, krever det mye av lederen. Det 13-åringen synes er gøy og meningsfullt, kan av 16-åringen oppfattes som utdatert og kjedelig. Det samme gjelder om man har en gruppe for jenter mellom 15 og 19 år. Det blir vanskelig å ha et innhold som passer alle deltakerne. En aldersforskjell på to år kan høres lite ut, men tenk bare på hvor mye som skjer i løpet av disse årene. Sjansen for å lykkes med innhold og utforming blir mye større om man velger et aldersspenn som er ganske smalt. Det kan i visse tilfeller finnes et poeng i å ha eldre jenter sammen med yngre i gruppa, om man tenker seg at de som er litt eldre, kan være gode forbilder og hjelpe til med prosessen. Men da gjelder det for lederen å sørge for at de yngre også får plass. Det kan også være slik at man har en gruppe jenter for eksempel på fritidsklubben som alltid er sammen, og som fungerer godt i grupper selv om de er i ulike aldre. Da kan man selvsagt tilby dem å være med i grupper. Men generelt gjelder det at unge jenter på 12–13 år ikke bør gjøre de samme tingene som de som er 16–17. Det finnes

Jentegrupper_1.indd 62

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 63 en tendens til at barn skal bli og handle som tenåringer for tidlig, men vi voksne må formidle et bilde av at det er fint å være barn, og senere blir det fint å være tenåring. Ingen får det bra av å tvinges inn i tenåringstiden. Mimmi, 14 år I jentegruppa vår var vi ti jenter fra ungdomsskolen. Fra begynnelsen av kjente jeg fem av dem. Vi går i samme klasse. De andre fem kom fra en annen klasse. Det var bra at vi fikk gå i gruppetreff med jenter på vår egen alder, for da kunne vi kjenne oss igjen i hverandre, og mange ganger lo vi av hvor likt vi tenkte.

Sammensetning Om man vil få i gang en gruppeprosess, er man nødt til å få nye ideer og tanker inn i gruppa. Derfor gjelder det at gruppa ikke bare består av jenter som allerede kjenner hverandre veldig godt. Finnes det muligheter for det, så forsøk heller å sette sammen jentegruppa slik at den består av to eller tre smågrupper av tenåringsjenter. Velger man å arbeide på den måten, så glem ikke at deltakerne ikke må føle seg ensomme – alle må være med, også i en liten gruppe. Hvis det er vanskelig å sette sammen en slik gruppe, så start heller med en gruppe jenter som er like, og som kjenner hverandre. Blir de fornøyde, sprer de positiv informasjon om gruppa. Da øker også sjansen for at andre vil være med.

Jentegrupper_1.indd 63

09.04.2018 09:39:53

64 kapittel 3

Kjønn Grunnen til at man ofte deler ungdomsgrupper i jente- og gutte­ grupper har en historie. Fra begynnelsen av, da jentegrupper ble utarbeidet og utviklet innen sosialt arbeid og som aktivitet på fritidsklubber i Sverige, hadde guttene i lang tid dominert arbeidet. Det fantes naturlige møteplasser for gutter, og en stor del av virksomheten som ble tilbudt, var for gutter. Selv i fritidssektoren, med idretten i spissen, var det i lang tid mest oppmerksomhet rundt gutter og deres interesser. Sosialarbeidere og fritidsledere så i 1980-årene et behov for å skape og utforme særskilte møteplasser også for jenter. En annen grunn var at ulike undersøkelser viste at unge jenter generelt hadde lavere selvfølelse og dårligere selvtillit enn gutter på samme alder. Arbeidet med jentegrupper hadde derfor som mål å styrke unge jenter og gi dem verktøy for å øke selvfølelsen og forbedre selvtilliten. De siste årene har det blitt skrevet mye om at unge kvinner og jenter opplever psykiske vansker og negativt stress. Når du skal starte en jentegruppe, er det derfor viktig å bestemme mål for å vite hvor gruppa er på vei. Om målet er å styrke jenter og unge kvinner, kan det være lurt å ha en gruppe med deltakere av samme kjønn, for å gi deltakerne mulighet til først å bli sterke i en egen gruppe. Er målet i stedet å skape fritidsinteresser eller å få til et samarbeidsprosjekt, er kanskje ikke kjønn avgjørende for gruppas sammensetning. I 1980- og 1990-årene trodde mange at behovet for jentegrupper ville minske, fordi likestillingen hadde kommet langt nok. Den viktige #metoo-kampanjen som for alvor eksploderte høsten 2017, viser at det fremdeles er behov for egne møteplasser for jenter. Å skape forutsetninger for forandring sammen med andre er en god start. Konseptet som

Jentegrupper_1.indd 64

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 65 presenteres i denne boka, kan likevel også gjerne benyttes for egne guttegrupper eller for grupper av begge kjønn. Helsefremmende arbeid passer for alle.

Interesse Man kan starte en gruppe ut fra interesser. Målet kan for eksempel være en felles reise eller en opplevelse. Det kan også handle om et idrettslag som trenger å gjøre noe annet sammen enn selve idrettsaktiviteten. Da kan en strukturert serie med gruppetreff der målet er å styrke helsen, være et godt supplement.

Forutsetninger Tenk på at ungdommene som skal delta i en gruppevirksomhet, må kunne samarbeide og også ville det. Deltakerne bør også ville dele sine erfaringer med andre og like det å arbeide og være i grupper. Selvsagt kan stille, sjenerte og usikre tenåringer delta om de vil og har lyst. Det er viljen og innstillingen som teller, og som er grunnen til at det skapes et godt klima i gruppa. Samarbeid kan også vokse frem gjennom trygghet og tillit. Det er viktig at lederen presenterer gruppearbeidet på en god måte, og understreker at arbeidet som gjøres i gruppa, er pedagogisk og ikke terapeutisk.

Interaksjon Tenåringene som deltar i gruppa, skal kunne forstå hverandre og fungere sammen. Det er viktig at deltakerne har språkforutsetninger for å kunne forstå hva som blir sagt og diskutert. Om jeg som deltaker ikke forstår språket eller innholdet, blir det som sies i gruppa, og innholdet, uinteressant.

Jentegrupper_1.indd 65

09.04.2018 09:39:53

66 kapittel 3

Shirin, 15 år Jeg kan ikke språket 100 prosent, og iblant var det vans­ kelig å forstå hva lederen sa og ville. Det var flaks for meg at Yasmin var med også, for hun kan språket bedre enn meg og hjalp meg.

Innholdet i jentegruppa skal være aktuelt for alle som er med i gruppa. Alle skal også kunne ha nytte av det man gjør i gruppa. Identitetsutvikling skjer i interaksjon med andre, og dermed er det viktig at de som deltar, fungerer sammen og kan gjennomføre oppgaver sammen. Det må alltid finnes tillit mellom dem som deltar i gruppa. Det trenger ikke være slik at de fra begynnelsen av har tillit til hverandre, men det skal være målet.

Målgruppeanalyse Før lederen setter i gang gruppetreffene, kan det være av stor betydning å sammenfatte planene og starten av virksomheten, og å vurdere og reflektere over hvilke tiltak man allerede har satt i gang for å rekruttere. Nedenfor kommer noen forslag til punkter lederen kan reflektere rundt. Punktene er en hjelp for å øke mulighetene for at gruppa sammen når de målene som settes. Målgruppeanalyse handler om at vi fordyper og øker forståelsen for hvem som skal være med i gruppa, og hvordan vi øker deltakernes muligheter for å lære seg noe nytt og utvikle seg som mennesker. Punktene nedenfor kan gi svar på disse spørsmålene:

Jentegrupper_1.indd 66

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 67 • • • • •

Hvem skal være med? Hvordan får vi dem til å komme? Hvordan beholder vi dem i gruppa? Hva avgjør om de vil delta? Hvilke faktorer må være til stede for at en gruppe kan komme i gang?

1) Demografiske egenskaper: Når du starter en gruppe, tenk på deltakernes alder, kjønn, bostedsmiljø, familie og klasse­bakgrunn. Er gruppa godt sammensatt? 2) Livsstil: Ta hensyn til deltakernes personlige stil, tilhørighet og interesser. Finnes det forståelse og en plattform for møter mellom dem som kommer? Finnes det vilje til forståelse? 3) Psykografiske egenskaper: Hvilke utgangspunkt har de som skal delta i gruppa? Hvordan er deres personlighet og selvfølelse? Her er det selvsagt vanskelig å svare før man blir kjent med jentene, men tenk heller på punktene som en mulighet for refleksjon. Hvis lederen vet at flere av jentene har store problemer, bør man kanskje spørre seg hva som vil fungere for dem og for de andre i gruppa. Kanskje bør man også spørre om det vil være bedre å være to ledere. 4) Normer. Hva styrer beslutningstagning, og hvem bestemmer hva som gjelder i gruppa? Kan lederen påvirke dette? Hvis ja, hvordan? 5) Situasjon: Viktige hendelser og kunnskap om deltakerne. Har det hendt noe i nåtid eller fortid som påvirket de unge sterkt? Eksempler kan være om en skolekamerat har omkommet i en ulykke, om noen har begått selvmord, eller om noe annet traumatisk har hendt en eller flere av ungdommene.

Jentegrupper_1.indd 67

09.04.2018 09:39:53

68 kapittel 3

Smarte mål De målene vi arbeider med i gruppevirksomhet, kan betegnes som smarte mål. Smarte mål gjør det enklere for både leder og deltakere å se hvor gruppa og gruppetreffene er på vei. Man kan si at smarte mål er som veiskilt langs veien; de hjelper oss til å peke i riktig retning og forteller oss om vi er på rett vei. S – spesifikt: et spesielt mål som gjør at du vet hvor du er på vei og hvor du vil havne. M – målbart: et mål som lar seg måle, slik at du klart og tydelig ser når du har nådd det. A – aksept: et mål som du har akseptert, og som du selv vil forsøke å nå. R – realistisk: et mål som kan nås innen en rimelig tid. T – tidsbegrenset: et mål som skal være nådd på et bestemt tidspunkt. Det samme kan også gjelde for delmål. E – enkle: et mål som er så enkelt/aktuelt at det føles som det er viktig for den det gjelder. Hanne, 16 år Jeg likte at vi hadde tydelige mål med det vi gjorde i gruppa. Lederen sjekket hele tiden om vi kom dit vi skulle i løpet av treffene, og om vi hadde lært oss noe nytt hver gang. Vi glemte liksom aldri at vi var med i jentegruppa for å lære oss nye ting. Da gruppetreffene var ferdige, fortsatte jeg å tenke i smarte mål.

Jentegrupper_1.indd 68

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 69

Invitasjon En invitasjon til jentegruppa skal være positiv i grunntonen. Det er vanskelig å få unge til å komme ut fra en problemstilling. Bruk positive ord for å beskrive gruppevirksomheten. • Tilbud: Du som deltar, skal få noe bra som du kommer til å ha nytte av! • Utvalgt: Du er spesielt invitert, og vi vil gjerne at akkurat du kommer! • Andre er fornøyde: De som tidligere har deltatt, er fornøyd og anbefaler at du blir med. • Gratis: Det koster ingenting å delta, du skal ikke prestere noe og heller ikke bli bedømt. • Humor og glede: Vi skal ha det gøy sammen, og gruppetreffene skal gi energi og kraft. Lederen skal alltid presenteres i invitasjonen. Er invitasjonen skriftlig eller sendt via nettet, så ha gjerne et bilde av deg selv på den eller av den som skal lede gruppa. En skriftlig invitasjon er nesten alltid best. Papir og konvolutt kan være i farger, og utformingen bør være i tråd med det målgruppa foretrekker. For eksempel rosa konvolutt med gullstjerner, papir i svart og gull, sølvkonvolutt med blomster eller lignende. Bruk fantasien! Det viktige er at mottakeren skal se at den som inviterer, virkelig har engasjert seg. Siden de aller fleste unge i dag bruker sosiale medier, kan lederen nettopp bruke skrevne brev for å betone at gruppevirksomheten er noe nytt og annerledes. Det kan skape lyst til å delta. Senere er det bare fint om lederen tar i bruk e-post, Facebook, Instagram eller andre sosiale medier i gruppe­virksomheten.

Jentegrupper_1.indd 69

09.04.2018 09:39:53

70 kapittel 3

Hilde, 15 år Da vi skulle begynne i jentegruppa, fikk jeg et brev i posten. Det har jeg aldri fått før, og jeg syntes det var kult. Lederen hadde kjøpt gullkonvolutter, og det var virkelig veldig fine brev. Senere fikk vi invitasjoner på SMS hver uke. En dag i forveien og to timer før vi skulle begynne. Lederen sa at det var fordi hun syntes det var viktig at alle kom.

Skap høy status Fra planleggingen til det siste treffet bør alle de voksne som er involvert i jentegruppa, bidra til at gruppa får høy status. Den beste måten er alltid å prate om virksomheten som noe positivt. Utgangs­ punktet bør være at lederen tror på virksomheten og på modellen som benyttes. Som leder er det ditt ansvar å «selge inn» ideen til dem du vil at skal delta, og da er det positive omdømmet viktig. Om lederen gir uttrykk for tiltro og glede til arbeidet i gruppa, smitter det med stor sannsynlighet over på dem som skal delta. Prioritert virksomhet får også status gjennom at man viser at den er viktig. Lederen må sørge for å få gjennomslag i ulike besluttende organ, som hos rektor eller skoleledelsen. Lederen kan også informere om gruppa på foreldremøter. Det å fortelle om arbeidet er også en god metode både for å informere om og gi tyngde til virksomheten. Det er også fint å invitere lokalavisen eller andre medier til å lage en reportasje om jentegruppa – hvis jentene selv vil. Hvis jentene er yngre enn 18 år, bør lederen sjekke med foreldrene at det er i orden

Jentegrupper_1.indd 70

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 71 å stille opp i media. Det er viktig at det som eventuelt skrives om gruppa, er optimistisk.

Utdanning Den som skal lede jentegruppa, bør skaffe seg grunnleggende kunnskap om grupper, gruppeprosesser og om roller i grupper. For å nå målene med virksomheten og for at de som deltar, skal være fornøyde, er det viktig at lederrollen tas på alvor. Man kommer langt med interesse og engasjement, men kunnskap om gruppeprosesser gjør arbeidet både bedre og morsommere. Lederen er med på å skape gruppa og trenger kunnskap for å gjøre arbeidet på best mulig måte.

Veiledning og nettverksarbeid Hvis det er mulig, er det svært bra om du får veiledning i forbindelse med gruppevirksomheten. Om dette ikke er mulig, kan du i stedet starte et nettverk med andre som arbeider med lignende prosjekter for å utveksle erfaringer og kunnskap. Å ta del i andres erfaringer bidrar alltid til egen kunnskap. Noen ganger trenger vi å lære noe nytt, og iblant trenger vi bekreftelse på at vi er på rett vei.

Mandat fra ledelsen Gruppevirksomhet krever tid og derfor trenger den som skal lede en jentegruppe, støtte og mandat fra ledelsen, for eksempel fra rektor. Som leder må man forhandle med sin arbeidsgiver eller sjef om tid til planlegging, tid til gjennomføring og tid til ettertanke og oppfølging. For å få til et godt gruppearbeid kreves det også mandat fra ledelsen fordi lederen vil komme til å trenge avlastning fra sine vanlige arbeidsoppgaver. Støtte fra ledelsen gir status til gruppevirksomheten. Om lederen tilhører en arbeidsgruppe, er det også viktig at kollegene kjenner til virksomheten, slik at de kan gi støtte.

Jentegrupper_1.indd 71

09.04.2018 09:39:53

72 kapittel 3

Økonomi Det er lett å sette i gang en gruppevirksomhet i ren entusiasme uten først å sørge for at det finnes tilgjengelige økonomiske midler. Men ikke glem at penger er nødvendig – til innkjøp av materiell, til mat og til en buffer for uforutsette utgifter. Ikke gjør den feiltakelsen det er å tenke at det bare dreier seg om små beløp, og at du kan betale for dette selv, eller at det løser seg med tiden. Lederen må sørge for at virksomheten har et budsjett. Å ikke kreve økonomiske midler er dumt fra et praktisk perspektiv, men det er også et sterkt signal til omgivelsene om at man ikke selv synes gruppevirksomheten er så viktig. Kaya, 14 år Hver gang vi hadde jentegruppe, fikk jeg en sandwich og et glass juice. Det gjorde at jeg følte meg velkommen.

Gruppelederens personlighet Hvem du er som menneske og arbeidstaker, påvirker selvsagt lederskapet ditt. Hva som kjennetegner en god leder, kan variere fra gang til gang og handler også om i hvilken sammenheng lederskapet utøves. Men det finnes kompetanse som etterspørres i de fleste tilfeller, og som man har nytte av for å kunne nå målet for virksomheten. En god leder får gruppa til å utvikle seg og nå målet sitt. Spør man mennesker om lederskap, får man ofte til svar at man vil ha en leder som ser alle, som holder hva hun eller han lover, og som er

Jentegrupper_1.indd 72

09.04.2018 09:39:53

å starte og drive en gruppe 73 tydelig. Lederen skal også kunne skape trygghet og mer enn gjerne ha humor. Når det gjelder jentegrupper, er det lederens oppgave å tilby en møteplass der deltakerne kan gi og ta plass. Lederen skal ha målet i tankene og vite hvor man skal gå for å nå målet. En fast struktur og et planlagt innhold hjelper lederen med å ha en profesjonell tilnærming. Om man på forhånd har laget en kontrakt om innhold og metoder som hviler på en spesiell struktur, hjelper det gruppa å holde fokus på målet. At lederen er en person som liker ungdom, er en forutsetning for at virksomheten skal lykkes. Det er også viktig at lederen er positiv til tenåringer og deres verden. Lederen skal, samtidig som hun eller han ser utfordringene, gi håp til deltakerne og vise at det er bra å være jente, at det er bra å bli kvinne, og at deltakerne er bra akkurat som de er.

Personlig og privat En profesjonell holdning handler for en stor del om å være personlig, men ikke privat. Gruppa er ikke til for deg som leder, men du skal lede gruppa fremover for deres eget beste. Lederen kan være personlig på den måten at han eller hun velger for eksempel film eller litteratur ut fra egne preferanser. Man forteller metaforer, fortellinger som man selv synes er bra, men man kan ikke hele tiden utgå fra seg selv. Privat er man hvis man forteller om egne følelser og deler av egne erfaringer. Tenk på at jentegruppa ikke er det samme som gruppeterapi, men heller en pedagogisk virksomhet. Selvsagt finnes det tilfeller der det er bra å dele av sine egne erfaringer, men det må skje med måte. På samme måte bør lederen formidle til sine deltakere at man ikke alltid må fortelle alt om seg selv. Tenåringsjenter kan iblant ha en tendens til å ville fortelle «alt» til hverandre, og det kan slå tilbake den dagen tillit sviktes eller når noen angrer på å ha delt private detaljer fra livet sitt. En god måte

Jentegrupper_1.indd 73

09.04.2018 09:39:53

74 kapittel 3 å ta opp dette på er når lederen og deltakerne skriver kontrakt på det første treffet. Om man vil, kan man ha et punkt i kontrakten som sier at man ikke forteller videre det som deles i jentegruppa. Lederen må likevel være forsiktig med å ikke blande dette sammen med taushetsplikt; slikt finnes kun innen visse yrker og er ikke noe man kan kreve av deltakerne. Vi lever i et samfunn der det er blitt vanlig å dele sine private historier i mediene. Noen kan oppfatte dette som et krav, men det er ikke alltid det er bra å fortelle alt til alle. I jentegruppene er tanken at man deler det man vil, og det finnes ingen krav som handler om at deltakerne skal fortelle alt om seg selv. Lederen bør ha en profesjonell holdning og vise frem alternativer. Det er også helt i orden å være hemmelighetsfull. Å beskytte sitt indre kan også være et mål for mange unge. Sårbarhet er noe som bør vises frem i trygge omgivelser. Brene Brown har skrevet flere bøker om sårbarhet, og mener at mennesker bør velge ut hvem de deler indre viktige erfaringer og tanker med. Offentligheten trenger ikke vite alt. Mange unge er vant til å dele mye fra livet sitt i sosiale medier, og dermed kan jentegruppa være et sted der man trenger å beskytte sitt indre og sin sårbarhet. Det betyr ikke at man ikke får dele om man faktisk vil, men det bør finnes et mål med det. Jentegruppene er ikke gruppeterapi, og heller ikke en behandlingsgruppe, men en pedagogisk gruppe med der det er læringen som står i førersetet.

Jentegrupper_1.indd 74

09.04.2018 09:39:53

kapittel 4

Gruppas utvikling

Mens lederen og gruppa jobber sammen, vil gruppa endre seg og utvikle seg. I perioder vil det kjennes som om alt går på skinner; alle deltakerne kommer til alle møtene, deltakerne forandrer seg og synes å lære mye, både om hverandre og om seg selv. Men i andre perioder kan lederen kjenne at ingenting skjer, og at alt står stille. Ingen i gruppa utvikler seg, og lederen lurer på hva som er feil. Det vil alltid gå opp og ned. Utviklingskurven både for gruppa som helhet og for de enkelte individene går sjelden rett frem. Veien frem til målet kan være preget både av høye topper og dype daler. Farten fremover kan også variere. Enkelte ganger kan det kjennes som om man har kommet et stykke på vei, mens det andre ganger kan føles som om gruppa til og med har tatt noen steg bakover. Når klimaet plutselig blir dårligere, må man som leder spørre seg om det kan dreie seg om måten gruppa blir drevet på (se kapittel 5). Men man må også huske på at det kan dreie seg om noe som skjer utenfor gruppa, og som er vanskelig for en leder å kontrollere. Det kan for eksempel ha oppstått en konflikt mellom deltakerne i gruppa, eller det kan ha hendt noe på skolen. Det viktigste i slike tilfeller er at lederen vet hva han eller hun vil med gruppevirksomheten,

Jentegrupper_1.indd 75

09.04.2018 09:39:53

76 kapittel 4 og fortsetter å holde kursen. Når det stormer i tenåringsjentenes verden, blir stabiliteten og det klare målet i gruppa enda viktigere. Derfor er målet for reisen og hva man gjør i gruppa, viktig. Selvsagt kan man gjøre små utflukter på veien dit, men forsøk å holde oppmerksomheten oppe, slik at det ikke blir for store forsinkelser, og slik at gruppa ikke kjører feil.

Gruppas utviklingsprosess I alle grupper fines det en «vanlig» utviklingsprosess som pleier å bli beskrevet som i dette avsnittet (se f.eks. Hwang og Nilsson, 2014). Dette ble opprinnelig beskrevet av Susann Wheelan, og kan gi oss kunnskaper og strategier for å jobbe profesjonelt med gruppe­ virksomhet. Teoriene gir mulighet til å forstå hva som skjer i gruppa, slik at lederen kan vite hva han eller hun bør gjøre for å få til en god gruppeprosess. Det er derfor svært viktig at lederen har kjennskap til disse teoriene. Grupper går ofte gjennom tre hovedfaser i sin utvikling, i tillegg til et antall faser mellom disse og i overganger. De tre mest kjente fasene er (Hwang og Nilsson, 2014): 1) Tilhørighet: kjennetegnes av at deltakerne vil være med, men ennå ikke har funnet sin rolle. Usikkerheten er stor omkring rolle, posisjon og mål. Deltakerne kan inngå kompromiss for å få være delaktige i denne fasen i påvente av å finne sin plass. 2) Konflikt: kjennetegnes av at man fører egne meninger og ønsker inn i gruppa. Dette fører til at gruppa må forhandle, og at rollene endres. Deltakerne er i denne fasen mer sikre og har en plass i gruppa. 3) Samhørighet: kjennetegnes av at deltakerne har tiltro og tillit til de andre. Dermed starter et utviklingsarbeid, og læringen er i gang.

Jentegrupper_1.indd 76

09.04.2018 09:39:53

gruppas utvikling 77 Jeg har i det følgende valgt å presentere gruppeprosessen i mindre deler for å øke forståelsen for hva som skjer.

1 Oppstartsfasen Her sjekker deltakerne hverandre og lederen ut. De gjør sine første bedømmelser av hverandre og seg selv i gruppa. I begynnelsen kan tenåringer være litt søkende og avventende – akkurat som voksne gjerne kan være i nye sosiale sammenhenger. De kjenner hverandre ikke og vet ikke ennå hva som skal skje i gruppa. De deltakerne som kjenner hverandre fra før, holder gjerne fast ved hverandre og våger ikke helt å initiere ny kontakt. En del unge kan kjenne uro for ikke å passe inn, eller de kan kjenne utrygghet for hva som gjelder. Samtidig kan de også få følelsen av spenning og glede ved å få være med på noe som er nytt. De unge har ennå ikke funnet sin plass eller sin rolle i gruppa. Hierarkier og posisjoner kan være utydelige innledningsvis, og de unge vet ikke ennå hvilke muligheter som finnes. Slik kan du som leder jobbe i initialfasen: Lederen bør innledningsvis være svært tydelig og gi god informasjon om hva som skal skje i gruppa, og hva som forventes av deltakerne. Dette er for å skape sikkerhet og trygghet for deltakerne. Lederen bør være sikker på målet og virksomhetens rammer for at de som kommer til gruppa, skal få vekket interessen. Lederen må gjøre en nøye gjennomgang av struktur og innhold på de kommende møtene, helst på en så spennende og positiv måte som mulig for å skape høy status og interesse for det som skal skje i gruppa. I denne fasen kan presentasjonsøvelser av ulike slag benyttes. Humor og latter er også en svært viktig faktor for å oppnå fremgang i denne perioden. At lederen viser at hun eller han tror på gruppevirksomhet som metode, er avgjørende for at de unge skal komme tilbake. Den første fasen i en gruppeprosess kjennetegnes av at gruppa trenger å skape trygghet og tilhørighet.

Jentegrupper_1.indd 77

09.04.2018 09:39:53

78 kapittel 4

2 Forelskelsesfasen I denne fasen forsøker alle å vise seg fra sin beste side, og alle vil gjerne være venn med alle. Det er mye latter og humor i denne fasen. Deltakerne føler seg tryggere både med seg selv og med lederen. De er positive og vil gjerne delta og gjøre det som skal gjøres i gruppa. I denne fasen begynner tenåringene gjerne å treffes utenfor gruppa om de ikke har gjort det tidligere. Det nye samholdet er sterkt, og jentene begynner å like hverandre. Det kan gjelde hele gruppa eller deler av den. Ingen holdes utenfor, og denne fasen er kjennetegnet av «kjærlighet». Det kan derfor oppstå en vi–dem-dynamikk i gruppa, der jentegruppa er «vi» og de som ikke er med i gruppa, er «dem». Målet med dette er å skape en vi-følelse i gruppa. Dette er en fin tid i gruppeprosessen som preges av entusiasme og engasjement. Slik kan du som leder jobbe i forelskelsesfasen: Gruppa kan samle på gode erfaringer og minner fra denne fasen og ha dem med seg inn i det videre arbeidet. Ta gjerne bilder og dokumenter deltakernes omsorg for hverandre. Lederen kan for eksempel lage en fotokollasj eller et fotoalbum som deltakerne kan hente frem og se på når som helst. Bildene vil minne deltakerne om det gode gruppa har sammen. Som leder er det fint å oppmuntre deltakerne med bekreftelser og komplimenter, som de vil bære med seg. En annen måte er å få alle i gruppa til å skrive ned positive ting om hverandre. Papiret med de samlede komplimentene kan de senere samle i sin «ha det bra»-bok (se side 107) eller i livsesken (se side 128). Alle gode komplimenter kan hentes frem igjen når konfliktfasen kommer.

3 Den harmoniske vi-fasen I denne fasen grupperer deltakerne seg i smågrupper der de kjenner størst trygghet og sikkerhet. Deretter forsøker de å finne sin plass i den store gruppa. Det skapes lett en vi-følelse som innbefatter alle

Jentegrupper_1.indd 78

09.04.2018 09:39:53

gruppas utvikling 79 i gruppa. De som hittil har tatt stor plass, begynner å dele plassen, og de som har vært tilbakeholdne, tar mer plass. Strukturen begynner å sette seg, og det meste fungerer. Slik kan du som leder jobbe i den harmoniske vi-fasen: Bruk denne fasen til å trene og øve på sosial kompetanse og vennskap. Det passer særlig i forbindelse med temaet om vennskap (se kapittel 15). Hvordan får man venner, og hvordan beholder man dem? Hva kjennetegner en god venn?

Tara, 14 år Ofte er jeg den som er stillest. Men i jentegruppa fikk jeg oppgaver som gjorde at jeg ble tvunget til å snakke. I begynnelsen var det vanskelig, men jo flere ganger jeg gjorde det, desto bedre fungerte det. De andre i gruppa heiet på meg.

I den strukturen som brukes i materialet som presenteres senere i boka, trenes den sosiale kompetansen ved hver sammenkomst. Som leder er det viktig at du er et godt forbilde og forsterker de sidene ved deg selv som de unge jentene har behov for å trene på. Om de har lave tanker om seg selv, må du vise dem andre tilnærminger. Om de deler seg inn i smågrupper og holder noen utenfor, må du vise dem en annen måte å være på. Om noen er et godt forbilde for andre i gruppa, er det fint om du forsterker det. Legg vekt på det deltakerne klarer og kan. Da kan de bruke den kraften til å bli enda bedre på de tingene de ikke behersker like godt.

Jentegrupper_1.indd 79

09.04.2018 09:39:53

80 kapittel 4

4 Konfliktfasen Deltakerne kjenner hverandre godt, og det kan oppstå en del irrita­ sjon mellom gruppas deltakere. Tenåringene tør å være sinte på hverandre og leve ut sin egen usikkerhet. Denne fasen kommer med større eller mindre styrke i alle grupper. Det er de samme mekanismene som finnes i en familie der medlemmene er sikre på hverandres kjærlighet og dermed tør å vise også sine mindre smig­ rende sider. Konfliktene kan handle om alt fra at de med gester og miner viser at de ikke liker hverandre, til verbale angrep. Selv om årsaken til denne fasen faktisk er økt trygghet hos deltakerne, må konfliktene håndteres og ikke skyves under teppet. Etter at gruppa har møttes noen ganger, kan lederen gjerne fortelle deltakerne at det ikke er uvanlig at konflikter oppstår. Dette kan også være bra for utvikling og læring. Hvis vi alltid synes og mener det samme som de andre, vil ingen utfordrende samtaler finne sted, og det fører ikke til mer læring. Konflikter som handler om at vi tenker og mener ulikt, skal oppmuntres og sees som noe verdifullt. Det betyr ikke at man får si hva man vil eller gi uttrykk for akkurat hvilke meninger som helst. Det er viktig at lederen skaper en demokratisk og likestilt stemning. Det er også viktig å understreke at konflikter ikke trenger å være farlige, og at de ikke trenger å bli så store. Lederen skal også presentere og fortelle om viktigheten av å tenke og mene ulikt. Forskere som Emma Frans (2017) beskriver faren ved å bare være sammen med dem som tenker likt som en. Det innebærer mindre sjanser for å utvikles som individer. Lederen bør oppmuntre til et miljø der ulikhet i meninger og tanker belønnes, og der det gis muligheter til å prøvetenke og prøvesnakke, med andre ord å få prøve ut sine egne meninger og tanker. Kunnskap er en stadig pågående prosess som bygger på kritisk tenkning og på at individer tør å utfordre seg selv. Husk at lederen har en beskyttelses­ funksjon, som betyr at lederen skal stå for trygghet og sikkerhet. Ingen av deltakerne i gruppa skal bli skadet eller såret.

Jentegrupper_1.indd 80

09.04.2018 09:39:53

gruppas utvikling 81 Slik kan du som leder jobbe i konfliktfasen: Konflikter kan oppstå av mange ulike grunner. Det kan handle om noe du eller noen andre gjør. Det kan dreie seg om ting du eller andre tenker eller tror om andre. Konflikter kan også bunne i at man vil ha noe; misunnelse er en viktig grunn til mange konflikter. Uansett hva som er grunnen til konflikten, er det viktig at den holdes så liten som mulig. Uenigheter bør aldri få plass og tid til å utvikle seg til konflikt. Forsøk å handle og håndtere konflikten mens den fortsatt er liten og mulig å håndtere. Da er det større mulighet til å gjøre noe med den.

Victoria, 17 år Jeg har lært meg mye om hvordan man løser konflikter. Det er viktig å tørre å snakke om et problem når det er lite. Om man venter, kan det bli større, og da er det mye vanskeligere å løse.

Noen eksempler på konfliktløsning: • Prat med hverandre: La alle de som er innblandet, fortelle hva de tenker og føler. Ingen personangrep er tillatt, det skal handle om å la alle beskrive sine egne opplevelser. Når alle har fått kommet til orde, forsøk å få til en felles beslutning om å sette strek over det som har hendt, og gå videre. • Be om unnskyldning: Å ha en tilgivende holdning gagner alle. • Forhandlinger: Å inngå kompromisser må mennesker gjøre hele livet gjennom. Det kan være vanskelig, men å kunne forhandle er en sterk friskhetsfaktor. En måte er å forvandle konflikten til et rollespill der deltakerne får spille roller og komme frem til

Jentegrupper_1.indd 81

09.04.2018 09:39:53

82 kapittel 4

•

•

•

•

ulike løsninger. Ikke tenk på å privatisere konflikten, men hold rollespillet og diskusjonen på et generelt plan. Bare slik kan man forandre løsningen til å gjelde hele gruppa. Unngå situasjonen: En annen tilnærming er å holde seg unna konflikten, å ikke gjøre noe og håpe at konflikten går over av seg selv. Det kan iblant fungere, men trolig ikke i en gruppe der man kontinuerlig skal treffes. Få hjelp utenfra: Ved en stor konflikt eller når problemet virker uløselig, kan lederen med fordel ta inn noen utenfra som snakker om konfliktløsning. Det kan nemlig være veldig bra at en annen voksen sier det samme som lederen. Isoler konfliktskaperne: Om konflikten gjelder to eller tre av deltakerne i gruppa, kan en løsning være å ta ut personene det gjelder, og løse konflikten mellom dem, uten de andre. Deretter bygger man gruppa sammen igjen. Ny start: Det kan finnes konflikter som er så alvorlige at gruppa må oppløses og startes på nytt. Det er heldigvis uvanlig, men iblant er det den beste, og kanskje til og med den eneste, løsningen.

Stikkord Ikke døm andre. Behandle alle gruppedeltakerne rettferdig. Aksepter andre som de er. Formidle til deltakerne at det er greit å ta feil. Respektere de andres rettigheter.

Jentegrupper_1.indd 82

09.04.2018 09:39:53

gruppas utvikling 83

5 Arbeidsfasen Både den berusende samhørighetsfølelsen og konfliktene jevner seg etter hvert ut. Nå begynner deltakerne å finne balansen i sin måte å uttrykke seg på. Når konfliktene først roer seg ned, kan gruppa veksle mellom fase 3 og 4 en stund for å finne gruppas plattform. Omsider pleier denne fasen å munne ut i at gruppa blir en egen møteplass, der det finnes rom for flere følelser enn det udelt positive eller negative. Slik kan du som leder jobbe i arbeidsfasen: Her inntreffer det ofte en ro i gruppa, og nå finnes det gode forutsetninger for at lederen skal kunne ta i bruk de øvelsene som materialet senere i denne boka foreslår. Nå går det også an å heve terskelen og gi litt vanskeligere utfordringer til deltakerne. Gi bekreftelse og støtte til deltakerne i utviklingen deres. La ungdommene få vite at de er kommet langt allerede. Gi oppmuntringer og positive tilbakemeldinger til hver og en av deltakerne. Vær nøye med å se alle. Når de unge virker trygge og sikre i sin egen rolle, kan du gi dem mulighet til også å prøve andre roller i gruppa.

Pardis, 16 år Jeg har alltid snakket mye og ofte vært den som har fått andre til å le. Men i jentegruppa fikk jeg trene på å også være alvorlig og stille. Det var så fint å iblant få være den som ikke sier frekke ting og er kul.

Jentegrupper_1.indd 83

09.04.2018 09:39:53

84 kapittel 4

6 Den effektive fasen Deltakerne finner nå sine posisjoner, og de begynner å arbeide med seg selv og sammen med de andre. De deler erfaringer og kunnskap og vil gjerne lære nye ting. Denne fasen kjennetegnes av modning. Gruppa strukturerer seg, og deltakerne finner sin plass. Arbeidet flyter, og det føles som om alle i gruppa vokser. Slik kan du som leder jobbe i den effektive fasen: Her er det bare å jobbe på! Nyt og samle krefter før neste motbakke, hvis den kommer.

7 Avslutningsfasen Gruppa har i forveien bestemt hvor lenge møtene skal pågå, og når siste møte nærmer seg, er gruppa inne i avslutningsfasen. De begynner å forberede seg på å ta avskjed, eller de planlegger en fortsettelse. En del bestemmer seg for å fortsette som venner. En del vil fortsette i en annen konstellasjon. En del avslutter og går videre i livet. Slik kan du som leder jobbe i avslutningsfasen: Forbered deg i god tid på avslutningsfasen, og bruk tid på å oppmuntre deltakerne til å planlegge en så god avslutning som mulig. La alle gjøre sine vurderinger, gjerne både skriftlig og muntlig. Skriftlig kan være bra for dem som ikke liker å snakke høyt, og motsatt. Det viktigste spørsmålet er: Hva har vi fått med oss av alt det vi har gjort i gruppa, og hva kan vi ta med oss videre? Ofte er det vanskelig å få de unge til å komme med kritikk, i stedet er de som regel svært positive. Men still likevel spørsmålet: Hva har ikke vært bra? Hva kan bli bedre? Som leder kan du gjennom gruppemøtene føre loggbok, slik at du selv husker på alle dine iakttakelser og kunnskaper. Det betyr at du etter hver sammenkomst skriver ned opplevelsene dine, slik at du kan ha nytte av dem i det videre arbeidet. Loggboka blir ikke bare en hjelp under det pågående

Jentegrupper_1.indd 84

09.04.2018 09:39:53

gruppas utvikling 85 arbeidet, men det blir også en dokumentasjon på din jobb som leder. Slik sett er den et godt arbeidsverktøy for deg å ta i bruk om det skulle bli en ny oppstart av jentegruppe. Det er få grupper som følger denne beskrivelsen fra punkt 1 til 7. En del grupper hopper over en fase, mens andre i stedet setter seg fast i en av dem. De fleste pendler mellom ulike faser. En del grupper pågår så kort at de ikke rekker å komme seg gjennom alle fasene. Det er likevel viktig at lederen for gruppa kjenner til de vanligste stadiene i gruppeutvikling og vet at de fleste grupper går gjennom prosessene ovenfor i en eller annen form.

Jentegrupper_1.indd 85

09.04.2018 09:39:53

kapittel 5

Utfordringer og løsninger

Til tross for de beste forutsetninger og høye ambisjoner kan det oppstå problemer når man jobber med gruppevirksomhet. En trøst kan være at det ofte er samme type problemer som kommer tilbake når det gjelder ungdomsgrupper, og at det er mulig å gjøre noe med dem. I dette kapitlet kommer noen av de vanligste utfordringene man som leder kan møte i gruppetreffene. Dette er selvsagt ikke et totalt overblikk over alle utfordringene som kan oppstå, men noen eksempler på hindre som finnes der grupper møtes og samarbeider. Det er viktig at man som leder ber om hjelp hvis man havner i en situasjon som ikke lar seg løse. Lederen kan slik bli et forbilde for deltakerne og vise at det alltid er lurt å søke hjelp hvis man trenger det.

Brudd på struktur og planlegging Problem: En leder som ikke har lagt ordentlige planer for hva møtene skal inneholde og hvordan de skal gjennomføres, oppfattes lett som uengasjert. Dårlig planlegging kan dessuten få den beste leder til å bli tvilende og utstråle usikkerhet. Tenåringer legger fort merke til usikkerhet og mangel på engasjement, og resultatet kan bli at de ikke kommer til møtene.

Jentegrupper_1.indd 86

09.04.2018 09:39:53

utfordringer og løsninger 87 Forslag til løsning: En gjennomtenkt og utarbeidet plan er viktig for å få gruppevirksomhet til å fungere. Det er også viktig å ha en plan B i bakhånd til hver sammenkomst – det er ikke alltid møtene blir slik du tror. En øvelse kan for eksempel fungere utmerket i én gruppe, men ikke i en annen, og det samme gjelder samtale­temaene. Derfor gjelder det å ha flere øvelser og temaer på lager. Å ha en grunn­leggende struktur som gjentas hvert møte gir trygghet både for lederen og for gruppa. Med tydelige ytre rammer kan man koste på seg mer improvisasjon og bruke fingerspissfølelsen når det trengs. Amanda, 15 år Det var helt suverent å komme til en gruppe som noen i forveien hadde laget et spennende program til. Jeg så frem til hvert eneste møte. Alt virket gøy, og det meste viste seg også å være det.

For korte møter Problem: Om man som leder setter av for kort tid til gruppetreffene, oppstår det lett stress, og gruppa rekker ikke gjennom det som er planlagt. Gruppa må haste gjennom arbeidet, og dette kan skape dårlig trivsel. Av samme grunn er det ikke bra om lederen eller deltakerne må dra raskt videre etter at møtet er slutt, for å rekke noe annet. Det er viktig å kunne runde av hvert møte i ro og fred. Mange spørsmål og samtaletemaer kan dukke opp i kjølvannet av et gruppetreff. Forslag til løsning: Treffene som beskrives i denne boka, tar omtrent en og en halv time å gjennomføre, men bruk gjerne to timer

Jentegrupper_1.indd 87

09.04.2018 09:39:53

88 kapittel 5 på hvert treff. Det er bedre å runde av litt i forveien enn å stresse seg gjennom programmet.

For lang tid mellom møtene Problem: Å la jentegruppa treffes hver tiende dag eller en gang annenhver uke er altfor sjelden. Risikoen er stor for at deltakerne vil glemme møtene, og dessuten blir det dårlig kontinuitet i arbeidet om man treffes så sjelden. Det er vanskelig å få i gang en gruppeprosess om det er for lang tid mellom treffene. Jo yngre deltakerne er, desto vanskeligere har de for å håndtere lengre tid mellom treffene. Forslag til løsning: Jentegruppa bør, så langt det er mulig, tilbys å treffes en gang i uka. Hvis dette ikke fungerer, kan lederen skape ritualer omkring treffene, for eksempel en SMS-kjede der deltakerne holder kontakt via sosiale medier mellom de fysiske treffene. Slik opprettholdes det en viss kontinuitet.

For høye krav Problem: Det finnes aktiviteter som vi tar for gitt at ungdommer liker. Det kan være utflukter, studiebesøk eller andre aktiviteter utenfor gruppas vanlige møteplass. Det kan være morsomme aktiviteter, men likevel kan slike ekstra aktiviteter skape uro og engstelse hos deltakerne. Resultatet blir at de takker nei til å delta, fordi de ikke vet hva som skal skje, eller hva som forventes av dem. (Det kan handle om en så enkel sak som ikke å vite hvordan man skal komme seg til en ny møteplass.) Samme reaksjon kan oppstå om lederen tar i bruk for avanserte øvelser. Deltakerne kan da oppleve at de mislykkes og føle at de kommer til kort. Iblant vil vi at unge mennesker skal diskutere temaer og gjøre øvelser som mange av oss voksne synes det er vanskelig å svare på. Tenk på at det ikke er så lett å ta stilling til ting når man ikke har så mange erfaringer i livet.

Jentegrupper_1.indd 88

09.04.2018 09:39:53

utfordringer og løsninger 89 Forslag til løsning: Sørg for at hver eneste aktivitet blir nøye planlagt. Hvis dere for eksempel er på besøk et annet sted enn der dere vanligvis har treffene, må alle deltakerne få vite hva besøket handler om, og hvordan man kommer seg dit. Om mulig kan dere dra sammen, slik at deltakerne føler seg trygge. Det samme trygghetskravet gjelder ved øvelser. Still relevante krav og tenk på at øvelsen skal oppleves som god for dem som deltar. Det beste er å først gjøre øvelsen sammen med venner eller kolleger, og analysere hva som skjer. Tenk på at tenåringer ikke har samme grunnlag for å analysere og tenke på konsekvenser som voksne har. Om en aktivitet eller øvelse ikke fungerer, kan det handle om at den er for vanskelig eller irrelevant for aldersgruppa.

Lederens livsproblemer Problem: Om lederen har bekymringer og problemer i eget liv, kan det få konsekvenser for jentegruppa. Faktorer som kan påvirke negativt, er at lederen opplever stress, har for mange oppdrag, har egne alvorlige problemer, er i en personlig krise, jobber med jentegruppa helt på egen hånd, ikke får støtte fra ledelsen eller ikke har en gjennom­tenkt plan for gruppetreffene. Forslag til løsning: Sørg for å ta vare på deg selv og ikke ta oppdrag som du ikke orker eller ikke har mulighet til å gjennomføre. Be om hjelp og samarbeid med andre. Gå foran med et godt eksempel.

Brutte løfter Problem: Lederen kan fort komme til å love fremtidige aktiviteter som senere viser seg å ikke bli noe av. Det kan lett skje at man i begynnelsen prater entusiastisk om planer uten at de er helt forankret. Det kan resultere i at de unge følger seg lurt, og dette kan i sin tur føre til misnøye.

Jentegrupper_1.indd 89

09.04.2018 09:39:53

90 kapittel 5 Forslag til løsning: Hold alltid det du lover. Om det likevel ikke går, vær svært nøye med å forklare hvorfor.

Du er det eneste referansepunktet Problem: Lederen bruker alltid seg selv i samtaler og diskusjoner med de unge. Hun refererer til egne erfaringer og formidler gjetninger når spørsmålene fra deltakerne går utenfor det som er kjent. Resultatet er at diskusjonen blir ensidig og begrenset, og derfor også mindre relevant for deltakerne. Forslag til løsning: En god holdning er å innimellom si at man ikke vet, men at man skal finne ut av det. Det er positivt å vise at man kan ta imot hjelp av andre og lytte til hva andre har å si om saken. Voksne kan ikke alt, og det er fint å vise det gjennom å be om å få komme tilbake til et spørsmål. Forsøk å være søkende og nysgjerrig, og presenter gjerne flere løsninger, strategier og modeller ved spørsmål, problemer og bekymringer. Evelina, 14 år I jentegruppa traff jeg for første gang en voksen som ikke sa at hun visste alt, men som heller kunne si: «Jeg vet ikke, men det skal vi finne ut av …»

For få eller for mange deltakere Problem: Om gruppa har for få deltakere, kan det føre til at den opphører. Fire deltakere er for lite. Hvis én blir syk, er det bare tre igjen, og det er ikke tilstrekkelig for gruppearbeid. Er gruppa for liten, blir

Jentegrupper_1.indd 90

09.04.2018 09:39:53

utfordringer og løsninger 91 den sårbar. For mange deltakere kan også føre til problemer. Det kan dannes små grupper eller allianser i den store som kan gjøre det vans­ kelig å få i gang en gruppeprosess. Det kan også være vanskelig å gi alle tilstrekkelig plass om gruppa består av så mange som 15 deltakere. Forslag til løsning: Om du er ny som leder, er seks til åtte deltakere bra. Om du er en erfaren leder, eller om dere har mulighet til å være to stykker som jobber sammen, kan gruppa ha flere deltakere, opp til tolv. Tenk også på å ikke være for mange ledere på antall deltakere. Tre ledere på seks ungdommer kan være for mye. Det gjelder å få de unge til å føle at de har nok plass.

Alvorlige problemer Problem: Om deltakerne som skal være med i gruppa, har store egne sosiale, psykologiske og fysiske problemer kan det være til hinder for gruppevirksomheten. Ungdom som lever i krise hjemme, på skolen eller som av ulike grunner har vanskeligheter med å konsentrere seg, har ofte problemer med å delta i grupper. De sprer uro og fører til konflikt. Tenåringer som sliter med rus, atferdsforstyrrelser eller selvskading, skal tilbys adekvat hjelp før de eventuelt begynner i gruppe. Forslag til løsning: Før man starter en gruppe, er det viktig at lederen finner ut om noen av dem som skal delta, trenger en annen form for hjelp. En god måte å finne ut av dette på er å snakke ordentlig med deltakerne og samtidig presentere virksomheten. Om dette ikke er mulig, kan det være lurt at lederen har en form for reserveløsning som gruppa kan ta i bruk om alvorlige bekymringer oppstår. Det kan være helsesøster, veileder, personalet på ungdomshuset eller en annen rådgiver. Det er svært viktig å huske på at den virksomheten som her presenteres, ikke er en gruppeterapi eller behandling, men en pedagogisk virksomhet. Modellen bygger på at de som deltar, kan være i gruppe og samvirke med andre. Den bygger også på at de unge frivillig vil delta og er klare for å samarbeide.

Jentegrupper_1.indd 91

09.04.2018 09:39:53

92 kapittel 5

Pessimistisk leder Problem: Om lederen har en veldig pessimistisk livsholdning, kan det være vanskelig å gjennomføre en helsefremmende virksomhet. Forslag til løsning: Det er en grunnforutsetning at de voksne som skal lede gruppa, har en positiv, håpefull og optimistisk innstilling til livet og liker mennesker for at målene skal nås. Lederen bør ha god psykisk helse og et godt selvbilde. Tanken er at de voksne skal formidle håp til de unge og være gode forbilder.

Baksnakking Problem: Baksnakking, sladder og intriger forstyrrer alltid og kan føre til at virksomheten må avbrytes. Alt slikt motvirker målene for gruppevirksomheten og kan bestå av nedverdigende ord, handlinger, gester og miner. Dette er den vanligste årsaken til at gruppevirksomhet ikke fungerer. Forslag til løsning: I begynnelsen er det viktig at du som leder er svært nøye med å avtale med deltakerne at baksnakking ikke aksepteres. I kontrakten (se side 109–110) skal man skrive inn at deltakerne ikke skal baksnakke hverandre. Alle skriver under på kontrakten og diskuterer sammen hvordan den skal overholdes. Lederen bør kontinuerlig ta opp slike problemer og det negative ved dem. Grunnreglene for å unnvike en slik kultur hvor baksnakking får blomstre, er å: • gjøre deltakerne bevisste • øve • tilegne seg andre måter å se eller tenke om ting på • løfte frem og støtte de gode alternativene hos de unge

Jentegrupper_1.indd 92

09.04.2018 09:39:54

utfordringer og løsninger 93 Lederen kan for eksempel løfte frem TV-serien SKAM der hovedpersonene tydelig taper når de baksnakker hverandre, og vinner når de gir hverandre støtte.

Dårlige lokaler Problemer: Om lokalene ikke er egnet, kan det føre til dårlig trivsel. Et lokale uten tilstrekkelig plass, med dårlig belysning, støy, eller et lokale som er vanskelig å finne frem til kan forstyrre hele virksomheten. Forslag til løsning: Sørg for at du før gruppa starter, har et fungerende lokale å være i som gjør det mulig å drive gruppevirksomheten på en god måte. Lei lokalene og sørg for at de tilhører gruppa i de periodene dere ønsker å benytte dem. Det behøver selvsagt ikke å være et luksuriøst lokale, men tenk på at kvaliteten til lokalet smitter over på virksomheten.

Dårlig økonomi Problem: Iblant kan det være lett å sette i gang gruppevirksomhet i ren entusiasme. Men uten økonomiske midler blir det vanskelig å holde kvaliteten på virksomheten oppe. Her handler det også om hvilken status samtalene skal ha. Uten penger går det ikke å kjøpe inn materiale, by på kaker eller ordne små utflukter. Forslag til løsning: Sett opp et budsjett i forkant av gruppe­treffene, og forhandle om penger. Ikke sett i gang før de økonomiske rammene er klare.

Jentegrupper_1.indd 93

09.04.2018 09:39:54

kapittel 6

Møtenes struktur

På følgende sider finnes det materiale til 17 jentegruppetreff. I tillegg til to «blanke» treff som kan planlegges av jentene selv, blir det totalt 19 møter. Det er omtrent det man rekker i løpet av et halvår. Treffene har ulike temaer, men alle følger samme struktur. Strukturen blir den rammen som både du som leder, og jentene selv fyller med innhold. At man alltid starter og slutter på samme måte, og at man har tilbakevendende punkter i hvert treff, gir trygghet til gruppa. Diskusjonstemaene og øvelsene til møtene er tenkt som forslag. Velg ut det du tror fungerer best for din gruppe, eller det du selv tror er morsomst. Husk at hvert treff krever forberedelse. Lederen vil måtte lese seg opp på ulike emner, skaffe frem filmer, YouTube-klipp, TED-talks og bøker i tillegg til å sørge for at det finnes materiale til øvelsene. Les gjennom alle forslagene til treffene i god tid, og planlegg godt. Dette er strukturen for serien med 19 gruppetreff: 1) Presentasjon: Vi skriver kontrakt og setter opp mål. 2) Samtale og kommunikasjon: Om kroppsspråk og verbal kommunikasjon. Hvordan vil vi kommunisere med hverandre i gruppa?

Jentegrupper_1.indd 94

09.04.2018 09:39:54

møtenes struktur 95 3) Vennskap: Hva er en god venn? Hvordan får man venner, og hvordan beholder man dem? 4) Selvbilder: Om å skape gode positive bilder av seg selv og andre. 5) Mot og makt: Om hindre og muligheter for unge jenter. 6) Selvstendighet: Hvem eller hva bestemmer over et menneske? Hvordan tar vi beslutninger, og hvilke beslutningsmuligheter har vi? 7) Humor: Hva får oss til å le? Om styrken i glede og det kraftfulle i humoren. 8) Lyst og lengsel: Om forelskelse og seksualitet. 9) Kameratskap og konflikter: Om hvordan hersketeknikker og motstrategier fungerer. Hvordan kan vi håndtere konflikter? 10) Interesser og fritidsaktiviteter: Hva gjør vi på fritiden? Hva har vi lyst til å gjøre? 11) Selvtillit: Hva øker selvtilliten til egne evner? 12) Stresshåndtering: Om positivt og negativt stress. Hvordan kan vi stresse mindre? 13) Medfølelse og empati: Hva er det? Er det viktig? Hvordan viser man medfølelse og empati, og hva skjer med oss selv og andre om det finnes i relasjonen? 14) Fremtiden og fremtidsfortellinger: Om å tørre å drømme og å tørre å si ja. 15) Likeverd og likestilling: Hva innebærer likebehandling? Hva kan vi gjøre for at vi blir mer likebehandlet i hverdagen vår? 16) Kjønnsroller – hindre eller muligheter? Sitter kjønnet i kroppen eller er det noe vi oppdras til? Hva er typisk «guttete» eller typisk «jentete»? Og hvem bestemmer det? 17) Fritt emne: Jentene bestemmer selv tema. 18) Fritt emne: Jentene bestemmer selv tema. 19) Avslutning: Vi oppsummerer og feirer at vi har gjennomført jentegruppa.

Jentegrupper_1.indd 95

09.04.2018 09:39:54

96 kapittel 6

Struktur på gruppetreffene 1 Hilseritual Møtene begynner alltid på samme måte, med at lederen og deltakerne hilser på hverandre. Deretter er det klart for et hilseritual, som er en måte for lederen å markere at «nå begynner vi». Dette tilbakevendende punktet blir også en øvelse som hjelper deltakerne til å bli kjent med hverandre. Hilseritualet kan foregå på mange måter. I det første møtet bør lederen vise vei gjennom å presentere ulike alternativer. Senere bestemmer man sammen hvilket hilse­ ritual man skal ha i gruppa. En enkel måte å innlede møtene på er å høre på jentenes favoritt­ musikk i tre minutter. Hver deltaker får da ansvaret for hver sin gang å spille sin musikk for de andre. Jentene må oppmuntres til å si noen ord om sitt valg før de setter på musikken: Hvem spiller? Hvorfor har de valgt akkurat denne sangen? Hva betyr sangen for dem? Slik blir musikkpresentasjonen også en liten presentasjon av deltakeren. En annen variant er at deltakerne får presentere seg gjennom navnene sine. Hvert treff begynner med at en deltaker forteller om fornavnet sitt og hva det betyr. De kan fortelle hvem som ga dem navnet da de ble født, og hva de selv synes om det. Enda et forslag til hilseritual er at deltakerne presenterer en favoritt for hverandre. Det kan være noe som betyr mye for den enkelte, eller som hun tror kan få stor betydning i fremtiden. Hilseritualet bør ikke ta mer enn ti minutter.

Jentegrupper_1.indd 96

09.04.2018 09:39:54

møtenes struktur 97

Alexandra, 16 år Jeg likte at vi i jentegruppa fikk presentere oss med navn hver gang vi startet. Vi var ti jenter i gruppa, og det tok ti uker før alle hadde fått presentert navnet sitt og hva det betyr. Det var spennende å høre de andre fortelle om hva navnet deres betyr, hvem som hadde gitt det til dem, og om de likte navnet sitt. Mitt navn kommer fra Alexander, som betyr «menneskenes hjelper». Det synes jeg er fint, og jeg vil gjerne hete det. Det var pappa som bestemte navnet mitt. Etter de ti ukene presenterte vi oss og startet opp etter det med å ta med en ting hjemmefra som vi likte, og som vi presenterte for de andre.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Etter hilseritualet tar lederen en runde med alle deltakerne. Alle får i tur og orden fortelle om noe bra som har skjedd i løpet av uka. Det kan være noe som føles bra, eller noe som har innebåret fremgang, stort som smått. Spør for eksempel hva som har fått deltakerne til å le! Et alternativ er for eksempel å spørre: «Hva har du gjort for deg selv som har vært bra, i løpet av uka?» eller «Hvordan har du gjort deg selv sterk i løpet av uka?» En annen variant er at lederen ber jentene fortelle om noe de har lyktes med i uka som har gått. Når deltakerne hører på hverandres fortellinger, får de samtidig tips og ideer til hvordan de kan gjøre ting.

Jentegrupper_1.indd 97

09.04.2018 09:39:54

98 kapittel 6 Om man vil, kan man også vri litt på spørsmålsstillingen og la jentene fortelle om noe de har gjort for andre: «Har dere fått noen andre til å føle seg bra?» eller «Har dere fått noen andre til å le?» Cassandra, 15 år Jeg likte ikke å snakke godt om meg selv, men jo mer jeg gjorde det, jo lettere ble det. Ukas gullkorn hatet jeg i begynnelsen fordi det fikk meg hele tiden til å tenke på gode ting man gjorde for seg selv. Da jeg sa det til lederen, sa hun at det var akkurat det som var tanken.

I begynnelsen kan det være vanskelig for de unge jentene å si hva som har vært bra, eller hva de selv har gjort som har vært bra. Men det dreier seg om å trene seg på å se det som er positivt i livet. Formålet med å se det gode gir styrke til å ta tak i det som er vanskelig. Lederen kan innlede runden de første gangene, for å vise et eksempel for gruppa, slik at de kommer i gang. Lederen kan her presentere teorien om hjernens følelsesdel, som består av gråvær og solskinn, og som vi gjennomgikk i kapittel 1). Følelser som beskrives som gråvær, er uro, usikkerhet, tristhet, sorg, sinne, frustrasjon, håp­ løshet, mislykkethet osv. Gråværsfølelsene kan skyldes problemer, sykdommer, hindre og annet som skader helsen vår. Gråværet kommer av seg selv med jevne mellomrom i alle menneskers liv. Solskinnsfølelser er kjærlighet, vennskap, glede, trygghet, håp, tillit, humor – med andre ord det som bygger og styrker helsen vår. Solskinnsfølelsene kommer ikke nødvendigvis av seg selv, men de skapes av oss selv. Derfor er ukens høydepunkt og gullkorn en vik-

Jentegrupper_1.indd 98

09.04.2018 09:39:54

møtenes struktur 99 tig del av gruppetreffene. Flere positive og optimistiske tanker gir mer solskinn i livet, og det trengs i gråværet som livet ofte byr på. Ukas høydepunkt eller gullkorn bør vare maksimalt 15 minutter.

3 Ukas tema Under dette punktet presenterer lederen møtets tema og lager en ramme for dette. Rammen kan være et utdrag fra en film, et kort foredrag, et klipp fra YouTube, høytlesing av et spesielt kapittel i en bok, eller en diskusjon som lederen tar initiativ til. Her finnes mange varianter. Det viktige er at du som leder er ansvarlig og drivende i denne delen av møtet. Dette punktet på programmet skal helst være kort, konsist og innholdsrikt. Her kan gruppa også snakke om møtets mål: Hvor vil man være når man er ferdig med dagens tema? Er det noe spesielt man vil vite, eller er det noe spesielt som interesserer en? Ukas tema bør vare maksimalt 15 minutter.

4 Pause Gruppa tar en pause. Enten kan deltakerne selv ta med matpakke, eller så byr lederen på noe å spise. Det går også an å be deltakerne bake noe eller kjøpe med noe som alle får smake på. Pausen bør ikke vare mer enn 15 minutter.

5 Øvelser Temaet for ukas gruppetreff fordypes gjennom at man gjør én eller flere øvelser sammen. Man kan jobbe med skriveøvelser, leker, rollespill, kollasj, bilder, filmer eller lignende. Øvelsene skal være tilpasset både til deltakerne og til kveldens tema. Arbeidet med øvelsene bør ikke vare mer enn 20 minutter.

Jentegrupper_1.indd 99

09.04.2018 09:39:54

100 kapittel 6

6 Refleksjon Diskutere sammen: Hva synes deltakerne har vært det viktigste med kveldens treff? Fantes det noe som de tror de kommer til å ha nytte av i egne liv? Lytt til alles synspunkter. En måte å gjøre dette på er at lederen skriver ned refleksjonene i en bok som tilhører hele gruppa i fellesskap. En annen måte er å gi hver deltaker en egen skrivebok på det første møtet. Ha det bra-boka (se side 107) blir da en slags velkomstgave. Denne boka kan jentene skrive i under refleksjonsstunden hver gang, men den oppbevares hos lederen mellom treffene. Det er fint å gi gruppa en egen stund for refleksjon der alle oppfordres til selv å tenke gjennom om det er noe de har lært under treffet, noe de har kommet til å tenke på om seg selv, og noe de kanskje har lyst til å endre på. Deltakerne kan da gi seg selv en utfordring til neste gang de skriver i boka. Om en deltaker for eksempel kommer på at hun ofte snakker negativt om seg selv og vil endre på det, kan utfordringen være at hun gjennom den kommende uka ikke skal snakke nedsettende om seg selv. En annen utfordring kan være at hun ber vennene sine om hjelp til ikke å snakke slik. Refleksjonspunktet på programmet bør ikke vare mer enn 10 minutter.

7 Avslutning Vi avslutter og takker hverandre for kveldens treff. En god måte å avslutte på er å la deltakerne skrive oppmuntringslapper til hverandre. En slik lapp skal bestå av en oppmuntrende hilsen eller kompliment, gjerne på fint papir og dekorert på en personlig måte. En annen variant er at man avslutter møtet med å høre på musikk eller gjøre en avslapningsøvelse sammen. Forsøk alltid å avslutte møtet

Jentegrupper_1.indd 100

09.04.2018 09:39:54

møtenes struktur 101 på en positiv måte. Deltakerne skal føle seg styrket og stolte over seg selv når de går fra møtet. Avslutningen bør ikke ta mer enn 10 minutter, men kan forlenges hvis det er tid til det.

Jentegrupper_1.indd 101

09.04.2018 09:39:54

DEL 2

Jentegrupper_1.indd 102

09.04.2018 09:39:54

Gruppetreffene

Jentegrupper_1.indd 103

09.04.2018 09:39:54

kapittel 7

Treff 1: Presentasjon

Når du som leder treffer jentegruppa for aller første gang, er det svært viktig at alle som kommer, blir ønsket velkommen av deg på en skikkelig måte. Du bør vise og formidle at alle deltakerne er like viktige. Senere fortsetter møtet med at lederen presenterer både seg selv og gruppevirksomheten. Lederen bør være tydelig og legge vekt på at dere sammen skal bli en gruppe, og at en gruppe avhenger av at alle deltar. Selvsagt kan deltakerne velge å stå over en øvelse eller en diskusjon, men selve tanken med gruppevirksomheten er at deltakerne er villige til å delta i det som skjer. Fortell gjerne deltakerne at jentegrupper er noe som har eksistert lenge, og at det har vært til glede for mange. Etter lederens presentasjon er det deltakernes tur til å presentere seg. Tenk på at det ikke er selvsagt for unge mennesker hvordan man presenterer seg selv. Dels er de ikke vant med det, og dels er de midt inne i identitetsskapelsen sin. Derfor er det viktig at du som leder viser vei. Snakk om deg selv i positive vendinger, og sett slik tonen.

Jentegrupper_1.indd 104

09.04.2018 09:39:54

treff 1: presentasjon 105

1 Hilseritual I begynnelsen kan det være en god idé å bruke presentasjons­øvelser. Det er viktig at du poengterer for deltakerne at det ikke finnes noen riktige svar. Nedenfor finner du eksempler på ulike presentasjonsøvelser.

Hvis jeg ... La deltakerne fylle inn svarene. Arbeid én og én eller to og to sammen. La deltakerne deretter lese opp svarene sine for gruppa. Øvelsen kan også gjøres muntlig. • • • • • • • • • • • • • •

Hvis jeg var et dyr, ville jeg vært … Hvis jeg var en by, ville jeg vært … Hvis jeg var en farge, ville jeg vært … Hvis jeg var en bil, ville jeg vært … Hvis jeg var en kjent person, ville jeg vært … Hvis jeg fikk være en historisk person, ville jeg vært … Hvis jeg fikk bestemme på jorden én dag, ville jeg … Hvis jeg reiste på ferie, ville jeg tatt med meg … Hvis jeg vant en million kroner, ville jeg … Hvis jeg fikk snakke med statsministeren, ville jeg sagt at … Hvis jeg fikk spille en rolle i en film, ville jeg helst vært … Hvis jeg fikk velge en ny venn, ville det vært en person som … Hvis jeg fikk gi bort en stor gave, ville jeg gitt … Hvis jeg fikk treffe den amerikanske presidenten, ville jeg sagt at … • Hvis jeg fikk gjøre noen glad, ville jeg … • Hvis jeg fikk bestemme én dag på skolen min, ville jeg … • Hvis jeg fikk bestemme én ting for fremtiden, skulle jeg …

Jentegrupper_1.indd 105

09.04.2018 09:39:54

106 kapittel 7

Fullfør setningene … Denne øvelsen kan deltakerne gjøre hver for seg eller sammen i grupper. En annen måte å gjennomføre øvelsen på er at deltakerne går sammen to og to og gjennomfører intervjuer med hverandre som deretter vises frem for hele gruppa. I samtalen kan deltakerne ta utgangspunkt i følgende: Jeg liker ... • Jeg elsker å ... • Den beste filmen jeg har sett, er ... • Den maten jeg liker best, er ... • Min beste venn heter ... • Jeg har det bra når ... • Den beste reisen jeg har vært på, er ... • Min favorittskuespiller er ... • Mitt beste tips til deg er ... • Mitt beste kjøp var ... Jeg liker ikke ... • Jeg liker virkelig ikke ... • Det som gjør meg sint, er ... • Jeg blir redd når ... • Det som gjør meg opprørt, er ...

Hånden En annen øvelse som er bra i begynnelsen, er «Hånden». Deltakerne blir da bedt om å tegne av hånden sin på et papir, for så å skrive ned ting om seg selv langs hver finger: • Lillefinger: Skriv tre ting du synes du er god til. • Ringfinger: Skriv ned en gang du var modig.

Jentegrupper_1.indd 106

09.04.2018 09:39:54

treff 1: presentasjon 107 • Langfinger: Skriv ned noe du drømmer om. • Pekefinger: Skriv ned noe du vil skal skje innen ti år. • Tommelen: Skriv ned noen ting du vil at andre skal si om deg. Hvis jentene er helt nye for hverandre, kan disse to være en variant: • • • •

Lillefinger: Skriv et sted du gjerne vil reise til. Ringfinger: Skriv ned en film som fikk deg til å tenke «WOW!». Langfinger: Skriv ned hva slags musikk du liker. Pekefinger: Skriv navnet på en person som du kunne tenke deg å tilbringe en dag med. • Tommelen: Skriv ned noe som får deg til å le. • • • • •

Lillefinger: Skriv ned en farge du liker. Ringfinger: Skriv ned et Youtube-klipp du har sett mange ganger. Langfinger: Skriv ned et land du har lyst til å reise til. Pekefinger: Skriv ned hva som er favorittmaten din. Tommelen: Skriv ned hva du har lyst til å jobbe med i fremtiden.

Når alle er ferdige, deler dere resultatet med hverandre. Poengter at det er viktig å dele det som er positivt i livet, med andre. Om deltakerne synes øvelsen er vanskelig, la dem hjelpe hverandre (Börjesson, 2013, 2017).

Ha det bra-bøker Etter presentasjonen er det en god anledning for lederen å dele ut en skrivebok til alle deltakerne. Å få en egen bok forsterker følelsen av å være velkommen og føle seg spesiell. Dette blir jentenes «ha det bra»-bok. Her kan de samle tips, tanker og erfaringer fra jentegruppa. Her kan de også skrive ned utfordringer som de gir til seg selv for å utvikle seg.

Jentegrupper_1.indd 107

09.04.2018 09:39:54

108 kapittel 7 En som gjorde noe lignende, var Oprah Winfrey. Denne historien kan du gjerne dele med deltakerne. Winfrey har mange ganger fortalt om at hun i oppveksten hadde en bok hun skrev i for å minne seg selv om det hun var god til, og for å se hva slags fremgang hun hadde gjort i livet den siste uka eller måneden. Alt for å styrke seg selv. Dette gjorde hun altså i en periode hvor hun var en fattig, svart jente, lenge før hun ble en av USAs mektigste kvinner. «Ha det bra»-bøkene samles inn av lederen etter hvert treff og opp­bevares på et sikkert sted til neste gang. Det gir bøkene en symbolsk vekt og status samtidig som ingen risikerer å glemme dem igjen hjemme. På det siste treffet gir lederen bøkene til alle deltakerne, slik at de kan få dem med seg. Lederen kan her også si at det å ta vare på seg selv ved å gjøre gode ting for seg selv også er viktig om vi skal kunne gjøre gode ting for andre. Det handler ikke bare om å «booste» seg selv, men også om å samle kraft og ork for å være til stede for venner og familie. Mange tenåringer ønsker å gjøre gode ting for andre, og det er viktig at det som gjøres i gruppa, settes inn i en sammenheng der det får mening.

2 Mål Lederen og deltakerne skal nå sammen sette opp mål for jente­ treffene. Lederen begynner med å vise eksempler på hvordan målene kan se ut. Gruppa kan ha ett hovedmål, for eksempel at alle deltakerne skal sette større pris på seg selv, styrke selvfølelsen sin og få bedre selvtillit, eller at gruppa skal styrke deltakerne, slik at de blir selvstendige individer. Enda viktigere er delmålene som er nødvendige for å komme til hovedmålet. Disse delmålene kan være at vi skal ha jentetreff 19 ganger, at vi skal gjøre positive, håpefulle og styrkebaserte aktiviteter sammen og lære oss til å tro på oss selv, eller at vi skal lære oss å be om hjelp og å hjelpe andre. Flere eksempler på delmål kan være at deltakerne skal få bedre bevissthet om seg

Jentegrupper_1.indd 108

09.04.2018 09:39:54

treff 1: presentasjon 109 selv, at de skal få nye venner, at de skal tørre å snakke høyt i gruppa, at de skal ta selvstendige beslutninger, at de skal prøve nye tanker og strategier og at de skal få le og oppleve glede. Deltakerne kan også ha egne, individuelle mål som de kan skrive ned i boka si, eller velge å holde helt for seg selv. Det kan være å få nye venner, å tørre mer eller å få en hobby. Et viktig mål er å kunne håndtere stress og klare alle aktivitetene som finnes i hverdagen. Å skaffe kunnskap om friskhetsfaktorer er et godt mål. Tenk på at det er viktig å legge ned tid og engasjement i mål­ formuleringene, for målene er selve destinasjonen for jentetreffene. Har man ikke målet klart for seg, vet man heller ikke hvor man er på vei. For deltakerne er det viktig å vite hva virksomheten skal lede til, og det skaper dessuten status. For deg som leder blir det også vesentlig enklere å planlegge innholdet hvis du har et mål.

3 Kontrakt Lederen kan i forveien skrive et forslag til kontrakt (se eksempel på neste side) og ha som diskusjonsunderlag. La alle deltakerne diskutere hvilke regler og overensstemmelser som skal gjelde i gruppa. Skriv også inn avtaler om tid og sted for treffene. Når gruppa har blitt enige om hva man vil skal gjelde, skriver lederen en kontrakt som alle deltakerne signerer på. Kontrakten er til for å skape trygghet og for at deltakerne tydelig skal se sitt personlige ansvar for at gruppa når sine mål. Alle i gruppa er viktige, og derfor må alle skrive under. Det blir slik tydelig hva som forventes av deltakerne. Om det blir bekymringer eller problemer gjennom gruppas arbeid sammen, kan man alltid henvise til kontrakten. Heng gjerne opp arket med alles underskrifter på en synlig plass i lokalet der dere treffes. Lederen kan i forkant lage et forslag til kontrakt som brukes som utgangspunkt for diskusjon i gruppa. Etterpå lager gruppa en egen kontrakt. Deltakerne og lederen skal deretter signere kontrakten.

Jentegrupper_1.indd 109

09.04.2018 09:39:54

110 kapittel 7

Eksempel på kontrakt Denne kontrakten er laget for at vi i jentegruppa skal få en god og fungerende gruppe. Vi skal kunne stole på hverandre, og vi vil at alle skal føle seg trygge i gruppa. Vi støtter hverandre og viser at vi bryr oss. Alle har rett til å ha sin mening, og vi viser hverandre respekt selv om vi er uenige. – Beslutninger som gjelder alle i gruppa, tas i fellesskap. – Vi skal vise respekt og oppmuntre hverandre til å delta i øvelser og diskusjoner. – Alles meninger er like mye verdt. – Jentegruppa skal være gratis. – Vi gir hverandre et taushetsløfte, som innebærer at vi ikke forteller personlige ting som vi snakker om i gruppa, til andre. – Vi ringer lederen i forkant dersom vi ikke kan komme til et treff. – Vi baksnakker ingen, verken i gruppa eller utenfor. – Vi vil samarbeide og gjøre vårt beste for at gruppa skal fungere. – Vi lytter til den som har ordet og lar alle få plass i gruppa. – Vi skal holde gruppa samlet i et semester. By

Jentegrupper_1.indd 110

Dato

Navn

09.04.2018 09:39:54

treff 1: presentasjon 111

4 Navn Mange grupper ønsker å finne et egnet navn til gruppa. En idé er å gi gruppa navn etter et dyr, og la dyrets egenskaper også definere gruppa. Om gruppa for eksempel velger «leopard», kan man ut fra leopardens styrke, smidighet og hurtighet også diskutere gruppas og deltakernes egenskaper. Stemmer dyret med gruppas deltakere, eller bør man heller finne et annet navn? Gruppa kan også få navn som sier noe om treffenes mål, som for eksempel, «Girls only», «Søsterskap» eller «Gode venner». Et annet alternativ er å la navnet på gruppa være navnet på en person – et forbilde, en helt eller heltinne som alle beundrer og ser opp til. Spør jentene om de har forslag. Lederen kan for eksempel selv komme opp med et forslag, for deretter å åpne opp for forslag fra deltakerne.

5 Struktur På det første treffet må lederen nøye beskrive strukturen for gruppe­ virksomheten. Hvert treff skal senere hvile på denne strukturen. Begynn med å bestemme hvilket hilsningsritual dere skal ha på treffene deres. Lederen kan som vanlig gi eksempler for å inspirere og vise veien, og skriver også opp forslag som deltakerne kommer med. Gå deretter gjennom ukas høydepunkt eller gullkorn og forklar hva det går ut på. Det overgripende målet er at deltakerne skal legge mer vekt på det som er bra i tilværelsen, enn det de har gjort tidligere. De skal få inspirasjon til å søke etter det som gir dem kraft. En måte er å se og tydeliggjøre det gode som fins hos dem selv og omkring dem. Deretter går lederen videre og forteller om de tema­ ene som inngår i treffene. De to siste gangene før avslutningstreffet skal stå åpne, slik at deltakerne selv kan bestemme hva gruppa skal snakke om. Noen ganger kan et tema som tas opp i gruppa, vekke

Jentegrupper_1.indd 111

09.04.2018 09:39:54

112 kapittel 7 så stor interesse og engasjement at man kan bruke et av disse treffene til fordypning i temaet. Ofte synes jentene det er gøy om de får være med på å planlegge disse treffene selv. Likevel må lederen her legge vekt på at det er hun som har det overordnede ansvaret for at også disse treffene har et tema. Etter temaet er det tid for en liten pause. Gruppa bestemmer om deltakerne skal ha med seg en liten godbit hver gang, eller om det er best at lederen har ansvaret for dette. Etter pausen kommer øvelsene, der gruppa leker, øver og gjør ulike ting for å lære mer. Grunninnstillingen er at alle forventes å delta, men at det samtidig er lov å melde pass. Etter øvelsene er det på tide med refleksjon. Gruppelederen bør legge vekt på at de som deltar, skal få noe bra å ta med seg videre under hvert treff. I refleksjonen samler lederen og deltakerne sammen det som kan tas med til fremtidig bruk. Til slutt bestemmer gruppa i fellesskap hva for slags avslutning treffene skal ha. Dette første treffet kan dere avslutte med en felles godbit som lederen har med seg. Helt til sist, før gruppa skiller lag, kan lederen gi deltakerne en liten oppmuntring på en lapp som de kan legge i veska og kikke på frem til neste treff. Husk også å minne deltakerne om når tidspunktet for neste treff er.

Jentegrupper_1.indd 112

09.04.2018 09:39:54

kapittel 8

Treff 2: Samtale og kommunikasjon

Hvordan tar vi kontakt med andre, og hvordan innleder vi en samtale? Hvordan stiller vi spørsmål, og hvordan svarer vi på dem? Svarene på disse spørsmålene finner man om man studerer andre mennesker og kopierer dem. Det skjer kontinuerlig gjennom livet. Jentegruppa kan være et sted der de unge får utviklet kommunikasjonen sin gjennom å svare på spørsmål og å stille spørsmål. Slik skapes interesse for samtale og kommunikasjon.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97.

Jentegrupper_1.indd 113

09.04.2018 09:39:54

114 kapittel 8

3 Tema: Samtale og kommunikasjon Grunnlaget for alle fellesskap er kommunikasjon. Mennesket begynner å kommunisere med kroppsspråk like etter fødselen, og senere tar ordene og det verbale språket over. Beskriv kroppsspråket for gruppa ved hjelp av bilder der mennesker forsøker å formidle et budskap uten ord. Gode eksempler finnes i idrettens verden, for eksempel om man studerer trenere under en fotballkamp. Hva er det treneren forsøker å si? Et annet eksempel er hva som skjer med kroppen når vi opplever ting som er særlig artige eller spennende. Vis filmklipp fra TV, YouTube og/eller bilder fra aviser. Vis hvor stor betydning kroppsspråket har som «forstadium» til en samtale. Hvordan tar vi kontakt? 1 Ved hjelp av øynene. Vi ser på den personen vi vil ha kontakt med. Ser personen tilbake på oss, er det et signal om at det er i orden å ta kontakt. 2 Med et smil gir vi et sterkt signal om at vi ønsker kontakt. 3 Med åpne håndflater, ukryssede armer og et vanlig ansikts­ uttrykk viser vi også at vi er klar for kontakt. Vi begynner å snakke med hverandre. Gå videre med å diskutere det verbale språket. Lederen kan gi ulike eksempler på hvordan man innleder en samtale, og hvordan man holder en samtale i gang. Gi eksempler på ulike slags samtaler; vennesamtaler, samtaler mellom lærer og elev, samtaler mellom barn og foreldre, samtaler mellom to som er forelsket, samtaler mellom lege og pasient, og så videre. Diskuter hva som kjenne­tegner og skiller de ulike typene samtaler fra hverandre.

4 Pause Se side 99.

Jentegrupper_1.indd 114

09.04.2018 09:39:54

treff 2: samtale og kommunikasjon 115

5 Øvelser Øvelse 1: Reflekter sammen med deltakerne om disse spørs­målene: Hva kjennetegner en god samtale? Hva er det som gjør at en samtale blir dårlig? Husk at du som leder skal gå foran med et godt eksempel. Det kan innebære å komme med forslag til svar. Mange av jentene har kanskje ikke deltatt i gruppe før og er usikre på hva som forventes. La deretter deltakerne tegne seg selv på et papir. Alternativt kan lederen på forhånd be deltakerne ta med seg et foto av seg selv. Deltakerne kan også ta bilder med mobiltelefonen under selve treffet. På høyre siden av tegningen eller bildet skal deltakerne skrive ord eller korte tanker som beskriver deres positive erfaringer med samtaler. På venstre side skal de skrive ned sine negative erfaringer. Under tegningen eller bildet skal de skrive hvordan de helst vil at samtalene skal være. Deretter presenterer de sine ønsker for de andre i gruppa. Det kan dreie seg om å bli lyttet til, at alle får komme til orde, at alle meninger er tillatt, og at man kan få være stille om man vil. La dem også fortelle om sine negative erfaringer: Hva blir de selv irritert over – å bli avbrutt, å bli himlet med øynene mot, eller å bli mast på? Øvelse 2: La deltakerne selv innta ulike posisjoner ut fra bilder i aviser. Hva signaliserer de om de står på samme måte som en idrettsutøver som har tapt, en som har vunnet, en politiker, fotomodell eller kjendis på premierefest? Finnes det forskjeller mellom hvordan menn og kvinner avbildes? Sammenlign et bilde av statsministeren i Norge og en Hennes & Mauritz-modell. Hva blir budskapet hvis statsministeren poserer som fotomodellen, og omvendt?

6 Refleksjon Hva kommer vi frem til når det gjelder temaet samtale og kommunikasjon? Hva er bra, og hva er dårlig? Hvordan vil vi ha det i gruppa, og hvordan skal vi snakke til hverandre? Bli gjerne enige

Jentegrupper_1.indd 115

09.04.2018 09:39:54

116 kapittel 8 dere imellom om hvilke vilkår for samtale som gjelder under treffene. Lederen bør her vise veien ettersom jentene trolig ikke vet helt hva som forventes – gruppa befinner seg fremdeles i initialfasen (se kapittel 4). Om lederen tar stor plass, gjør det ingenting – det kan snarere inngi trygghet og tillit. Samtidig er det viktig å vise deltakerne at de får mer plass når de er klare. Be deltakerne reflektere over at den som snakker mye, må lære seg å gi plass, og at den som tar liten plass, må lære seg å ta plass. Her kan deltakerne skrive utfordringer til seg selv i bøkene sine: Den som snakker mye, må øve seg på å gi andre mer plass, mens andre må bli bedre til å lytte. Lederen oppsummerer det som er viktigst å ha med seg fra treffet, og ser til at alle deltakerne får mulighet til å formulere seg.

7 Avslutning Gruppa avslutter på den måten de har blitt enige om. Se side 100.

8 Til neste gang Temaet for neste treff er vennskap. Be ungdommene forberede seg gjennom å ta med et fotografi av den første vennen de hadde, eller en ting de har fått av en betydningsfull venn.

Jentegrupper_1.indd 116

09.04.2018 09:39:54

kapittel 9

Treff 3: Vennskap

Vi-følelse er minst like viktig som selvfølelse. Å få en plass og å føle seg som en del av et fellesskap er et godt utgangspunkt for læring og utvikling. Om foreldre eller andre voksne kan lære og skape forutsetninger for barn og unge til å få seg venner, å beholde eller bytte dem når det finnes muligheter eller er nødvendig, gjør dette dem robuste i møte med utfordringer og hindre i livet. Å være sammen med andre og å få støtte, trøst og oppmuntring når det trengs, øker sjansen for at man klarer å komme seg gjennom vanskeligheter på en god måte.

Jentegrupper_1.indd 117

09.04.2018 09:39:54

118 kapittel 9

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Om noen har vanskeligheter med dette punktet, så hjelp til som leder. Det er ikke så enkelt å tenke og snakke positivt om seg selv eller om det som skjer i livet hvis man ikke er vant til det. Se side 97.

3 Tema: Vennskap Vennskap er et viktig tema i film og litteratur, og der har du som leder en takknemlig inngang til dette treffets tema. Begynn med å snakke om vennskap slik det beskrives i ulike filmer. Begynn for eksempel med Astrid Lindgrens filmer eller bøker – de fleste har et forhold til nettopp dem. Når du jobber med jenter fra andre kulturer, er det viktig at du finner frem til eksempler som oppleves relevante for dem. Avslutt med å snakke om aktuelle filmer eller TV-serier. Bruk gjerne TV-serien SKAM og relasjonen mellom jentene der som eksempel. Hvordan ble de venner? Hva gjorde de for å bli venner? Lederen kan gjerne vise et av klippene fra serien, for eksempel første gang Eva snakker med Nora, eller når Vilde inviterer de andre til samtale. Diskuter: Hvordan er vennskap beskrevet i de ulike filmene og seriene? Hvordan vet man at en person er en ekte venn i en film, en bok og i det virkelige livet? Noe som kan få i gang refleksjonen hos deltakerne, er å sammenligne en venn med en god kake som alle liker. I oppskriften står ingrediensene som blir til selve kaken. På samme måte kan man tenke seg en oppskrift for gode venner. Hvordan ville den oppskriften sett ut?

Jentegrupper_1.indd 118

09.04.2018 09:39:54

treff 3: vennskap 119

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser Begynn med å la alle deltakerne fortelle litt om det de ble bedt om å ta med seg hjemmefra under forrige treff – bildet av en tidlig venn eller en betydningsfull ting som de har fått av en venn. Å fortelle om noen eller noe som har stor verdi, er en måte å dele av seg selv på. Det føles bra både for den som gir, og for den som tar imot. Deretter lar du alle deltakerne skrive hver sin kontaktannonse. Lederen kan på forhånd beskrive hva en kontaktannonse er, men bør i stedet kalle det for «venneannonse» eller «venneforespørsel». De unge skal ikke lete etter en kjæreste eller livspartner, men en god venn. I annonsen skal de fortelle om hvilke egenskaper de leter etter, og skrive ned de egenskapene de synes at de selv besitter. Har jentene vanskeligheter med å komme i gang, kan du hjelpe dem med innledningen: «Vil du bli min venn? Jeg søker deg som ...», og fortsettelsen «Jeg som skriver, er ...» La dem som vil lese opp annonsene sine, gjøre det. En annen variant er å la deltakerne søke etter en romkamerat (se neste side).

Jentegrupper_1.indd 119

09.04.2018 09:39:54

120 kapittel 9

Søknad om å få en romkamerat Navn: ...........................................................  Alder: ........................ Interesser: ......................................................................................................... ........................................................................................................ ........................................................................................................ Egenskaper som beskriver deg som venn: ........................................................................................................ ........................................................................................................ ........................................................................................................ Dine vaner (hvordan dagen din ser ut): ......................................................................................................... ......................................................................................................... ........................................................................................................ Personen du gjerne vil ha som romkamerat: ......................................................................................................... Interesser: .......................................................................................................... .......................................................................................................... .......................................................................................................... Egenskaper: ........................................................................................................... .......................................................................................................... .......................................................................................................... Vaner: ............................................................................................................ ........................................................................................................... ...........................................................................................................

Jentegrupper_1.indd 120

09.04.2018 09:39:54

treff 3: vennskap 121 Deltakerne kan også få fylle inn viktige egenskaper for vennskap. De må da besvare tre spørsmål: 1 Velg fem egenskaper du vil at din venn skal ha, fra det viktigste til det minst viktige. 2 Skriv ned de fem egenskapene som best beskriver deg som venn. 3 Skriv ned to viktige egenskaper din venn må ha for at du skal kunne betro ham eller henne hemmelighetene dine. Hvis det blir tid, kan du også velge noen av de følgende øvelsene: • Å fortelle om vennskap: La deltakerne fortelle om tilfeller fra det virkelige livet da de har sett eller opplevd virkelige vennskap. • Fem pluss fem: På høyre side av et bilde av dem selv skal deltakerne selv skrive fem ting hos dem selv som gjør at de er en god venn. På venstre side skal de skrive fem egenskaper som de synes en venn skal ha. • Kontakttips: La alle deltakerne skrive ned forslag til hva man gjøre for å få kontakt med nye venner. Alle får skrive ned så mange tips de ønsker. Samle deretter inn papirene og gå gjennom dem i plenum. Diskuter: Hvordan tar man kontakt? Hvilken metode passer best i hvilken sammenheng? Hvordan ble man venn med dem man er venn med i dag? Hvordan kan man få flere venner? Svarene finnes oftest hos deltakerne selv, men tenk på at du som voksen leder har flere erfaringer enn de unge. Alle trenger nye tanker og påvirkning, og det kan du som voksen gi dem. Still gjerne åpne spørsmål, slik at deltakerne får tenkt seg om.

Jentegrupper_1.indd 121

09.04.2018 09:39:54

122 kapittel 9

6 Refleksjon Hva har vi lært, og hva tar vi med oss fra treffet i dag? La alle deltakerne skrive i bøkene sine om hva en venn er for akkurat dem. Gi en utfordring: La alle i gruppa få i oppdrag å gjøre noe bra for noen de ikke pleier å være sammen med, og fortelle om det neste gang,

7 Avslutning Se side 100.

8 Til neste gang Temaet neste gang er selvbilder. Be deltakerne ta med seg en eske som de synes er fin. Esken skal ikke være for stor, cirka 10 × 10 centimeter. Den kan være i hvilken som helst farge og utforming, så lenge personen som har den med, synes den er fin. Esken skal oppbevares hos lederen frem til det siste treffet.

Jentegrupper_1.indd 122

09.04.2018 09:39:54

kapittel 10

Treff 4: Selvbilder

Hvordan ser jeg på meg selv, og hvordan presenterer jeg meg for andre? Hvilke evner og ferdigheter har jeg? Selv­ bilder kan ligne på et filmmanus: Først skrives det av foreldre og andre voksne, men i tenårene skal vi for første gang begynne å endre på det som er skrevet, og skrive vårt eget livsmanus. Slik påvirkes også selvbildet. Å ha et positivt selvbilde skaper forutsetninger for en god selvfølelse og for at den unge skal ha tillit til seg selv. Dermed bør vektlegging av selvbilder være sentralt i alle møter mellom unge og voksne som handler om psykisk helse.

1 Hilseritual Se side 96.

Jentegrupper_1.indd 123

09.04.2018 09:39:54

124 kapittel 10

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Etter at gruppa har møttes tre ganger, kan du som leder bidra til at gruppa får fordypet seg i det å tenke om seg selv og andre og å handle godt overfor seg selv og andre, og hvilke konsekvenser det kan ha. Introduser tanken om at hvis du tenker godt om deg selv og snakker godt om deg selv og livet ditt, blir det også litt enklere å ta i et tak når noe blir vanskelig. Solskinnsfølelser om selvet, livet, omverdenen og fremtiden kan bidra til at du bygger et selvbilde som kan hjelpe deg med å håndtere gråværet i livet. Begge sider finnes, og negative, kritiske og pessimistiske tanker og forestillinger er fra begynnelsen av til for å beskytte oss for å overleve som mennesker. Redsel og usikkerhet skal få oss til å tenke oss om, vurdere og senere ta en så god beslutning som mulig. Pessimistiske tanker kan også være realistiske tanker om hvilke muligheter vi har. Hvis vi prøver å tro at vi skal klare alt selv, eller at vi kan bli det vi vil, kommer skuffelsen til å bli stor. Å innse sine muligheter og sine begrensninger er viktig for å få et realistisk bilde av seg selv. Likevel er det viktig at de positive, håpefulle og optimistiske bildene, tankene og forestillingene blir så mange at de hjelper den unge med å våge å ta nye steg i livet og ta beslutninger om forandringer og utvikling. Det er viktig at lederen legger vekt på at det tar tid å utvikle og skape et godt selvbilde. Livet innebærer heldigvis mange sjanser, muligheter og veier til det. Selvbilder bunner i hvordan vi tenker om oss selv, men også hvordan vi handler mot oss selv spiller en rolle. Spør hva deltakerne synes om uttrykket «det er tanken som teller». Holder det å tenke at man skal være snill? Snakk sammen om at det er i handlingen mot deg selv eller mot andre at de positive tankene kan få gode konsekvenser. Om man hjelper andre, gjør gode ting og gir komplimenter til andre, får man også ofte noe godt tilbake. Det er som ringer på vannet, eller som den amerikanske 1800-tallspoeten J.R.

Jentegrupper_1.indd 124

09.04.2018 09:39:54

treff 4: selvbilder 125 Lowell sa: «Alle vakre følelser i verden veier mindre enn en eneste vanlig handling.»

3 Ukas tema: Selvbilder Hvordan snakker vi om oss selv? Hvilke ord bruker vi for å beskrive oss selv? Lederen kan her for eksempel vise hvordan mennesker kan beskrive seg selv med helt ulike ord. Gode eksempler finnes i avisenes portrettintervjuer, der intervjuobjektene ofte får utfordringen om å beskrive seg selv med tre ord, eller spørsmålet «Hva er din beste og dårligste egenskap?» Husk også å trekke frem de gode og positive forbildene! Små barn er ofte i særklasse når det gjelder å se sine egne styrker. Barn forteller enkelt om hvor fort de kan løpe, alt de er best på, eller hvor fine klærne deres er. Spør deltakerne om de husker hvordan de oppfattet seg selv da de var små. Hvordan beskrev de seg selv? Har noe hendt med selvbildet siden da, og i så fall hva? Beskriv også hvordan en person kan ha ulikt selvbilde ut fra hvilken situasjon han eller hun befinner seg i. Som tenåring kan man for eksempel ha et selvbilde hjemme, et annet blant venner, og et tredje når det gjelder skolearbeidet. Grunnlaget for identiteten er selvbildet, som i sin tur påvirker selvfølelsen, det vil si hvilke følelser vi har knyttet til oss selv. Selvfølelse kan beskrives som den verdien du setter på deg selv. Den er ikke konstant, men kan variere i ulike situasjoner. Du kan våkne om morgenen og tenke «For en herlig dag! Jeg har venner, og i dag blir en fin dag.» Senere på dagen møter du et utrivelig menneske som anklager deg for å være dum. Har du en god selvfølelse, opplever du kanskje bare ubehag og går videre. Men om selvfølelsen er lav, kan et annet menneskes negative karakteristikk av deg få hele tilværelsen til å revne.

Jentegrupper_1.indd 125

09.04.2018 09:39:54

126 kapittel 10 Det er altså viktig å vise deltakerne at selvfølelse og selvbilder ikke er statiske, men at de kan endres. Ta gjerne i bruk et stort papir og skriv øverst: «Positive selvbilder». La deltakerne fylle på med ord som definerer et positivt selvbilde. Hjelp dem på veien om det trengs, med ord som «jeg kan», «jeg respekterer meg selv», «jeg aksepterer meg selv», «jeg ser muligheter, men også farer», og «jeg vet hva mine styrker er, men også mine svakheter». Gjør det samme med «Negative selvbilder». Her havner formuleringer som «jeg kan ikke gjøre det selv», «jeg liker ikke meg selv», «jeg ser alle de feilene jeg har», «jeg ser bare farer ved forandring», «alle andre er mye bedre enn meg» og «jeg er verdiløs og ser bare mine egne svakheter». På det tredje papiret skriver du «Falske positive selvbilder». Eksempler kan være: «Jeg kan alt», «jeg er bedre enn alle andre», «jeg vet alt og er best på alt, det er bare andre som ikke ser og oppfatter det». Diskuter i fellesskap ut fra de tre arkene hvordan man skal trene på å få et bedre selvbilde. Et viktig avsluttende spørsmål kan være: Hvordan skaper vi et trygt og stabilt selvbilde som legger grunnen for en god selvfølelse? Lederen bør her gi eksempler på friskhetsfaktorer som bidrar til en trygg og stabil base (se også kapittel 2). En annen øvelse kan være å spørre hvem og hva i omgivelsene som bidrar til deltakernes gode selvbilde. Hva slags effekt kan komplimenter, positive tilbakemeldinger eller at man lykkes med noe ha? Hvordan kan vennskap der man lytter, tar hverandre på alvor, inviterer, ser og er interessert i hverandre påvirke selvbildet og selvfølelsen? Kan musikk, filmer, bilder tatt med mobilen eller Snapchat påvirke hvordan jeg har det, eller hvordan jeg føler meg? Er det viktig hvilke forbilder jeg har, for eksempel på YouTube? Hvordan kan det påvirke meg hvis jeg følger en person på YouTube som er bitter, angstfull, urolig? Hvilke positive helseeffekter kan det ha hvis jeg følger personer på YouTube som vil noe, og som leter etter det som bygger og påvirker helsen positivt?

Jentegrupper_1.indd 126

09.04.2018 09:39:55

treff 4: selvbilder 127

4 Pause Se side 99.

5 Øvelse Gi hver deltaker to store ark. Øverst på det første arket skriver delta­ keren sitt navn. Sørg for at det finnes ordentlige penner som deltakerne kan bruke – navnet kan gjerne stå i gullskrift. Under navnet skriver de med store bokstaver: «JEG ER». På ark nummer to skriver deltakerne også navnet sitt øverst, og under navnet: «JEG KAN». Deretter får deltakerne fylle ut på arkene med det de opplever at passer inn angående dem selv. Det kan være fint om lederen først har laget to ark med egne eksempler for å vise hvordan øvelsen fungerer. De fleste tenåringer har vanskeligheter med å formulere og beskrive hva de kan, og hvem de er. Nettopp derfor er det ekstra viktig for dem å sette ord på dette. En variant er at lederen lar delta­ kerne bevare halve arket tomt, slik at de andre i gruppa kan fylle inn og bidra med sine bilder av de andre. Alle skriver på den måten sitt bidrag til andres selvbilder. En annen øvelse som passer til dette temaet er «Uavsluttede setninger», som ligner den vi gjorde under presentasjonen. Øvelsen kan brukes for alle temaer man gjennomgår i gruppetreffene. Dette eksemplet gjelder vennskap: • • • • • • • •

Jentegrupper_1.indd 127

En ekte venn er en person som ... En pålitelig venn kjennetegnes av ... Til en venn kan man si ... Ved mine venner liker jeg best ... Jeg blir glad når mine venner ... Jeg kan ikke la være å le når vennene mine ... Man får nye venner ved å ... Man kan treffe nye venne på ...

09.04.2018 09:39:55

128 kapittel 10 • • • • •

På nettet treffer og prater jeg med ... Jeg blir skuffet over vennene mine når ... Jeg føler meg sviktet av vennene mine når ... Jeg blir lei meg når vennene mine ... Jeg blir sint når vennene mine ...

Som siste punkt er det på tide for alle å ta frem den esken de fikk i oppgave å ta med seg under det forrige treffet. Alle får presentere sin eske – deltakerne kan fortelle hvor den kommer fra, eller hvordan de har laget den. Denne esken kan deltakerne nå anvende ved hvert treff gjennom å legge noe i den som beskriver dem selv, eller som de liker spesielt godt. Det kan være et fotografi, en liten maskot, et bilde, et skjell, en gave de har fått av noen, eller noe annet som minner dem om noe bra. Eskene, som kan kalles for «livseskene» oppbevares på samme måte som «ha det bra»-bøkene (se side 107).

6 Refleksjon Diskuter: Om alle deltakerne nå skulle skrive en CV til en sommer­ jobb, hvordan ville den se ut? Spiller det noen rolle hvilke ord vi bruker ved en presentasjon av oss selv? Hva har vært spesielt viktig for deg under treffet i dag? La alle skrive ned svaret på det siste spørsmålet i bøkene sine. Gi også deltakerne en ny utfordring å skrive ned til neste treff. Det kan for eksempel være at minst en gang om dagen i uka som kommer skal deltakerne si én god ting ved seg selv til andre. Eller det kan være å hver dag gi en kompliment til noen som de ikke pleier å si fine ting til. Det følgende sitatet av Tibets åndelige leder Dalai Lama kan brukes på veien videre: «Dumme og egoistiske mennesker tanker alltid på seg selv, og resultatet blir negativt. Kloke egoistiske mennesker tenker på andre og hjelper andre så mye de kan, og resultatet blir at de selv drar nytte av dette.» Hva mener Dalai Lama med dette?

Jentegrupper_1.indd 128

09.04.2018 09:39:55

treff 4: selvbilder 129

7 Avslutning Her kan det passe bra å introdusere et nytt element i avslutningen. Det innebærer at deltakerne gir positive tilbakemeldinger til hverandre, både muntlig og skriftlig. Om du ikke har gjort dette før, er dette et fint tidspunkt å introdusere oppmuntringslappene (se side 100).

Jentegrupper_1.indd 129

09.04.2018 09:39:55

kapittel 11

Treff 5: Mot og makt

Mot handler om å tørre å gjøre noe nytt. Når vi går fra å være barn til å bli tenåring innebærer det at makten til å bestemme selv øker med årene. Det gjør at voksne omkring tenårin­ gene bør gi de unge muligheter til å reflektere rundt disse store emnene. Gjennom livets gang kommer mot til å være avgjørende for hvordan vi forholdet oss til makt. Å få prøve seg frem i en trygg gruppe er en god start.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97.

Jentegrupper_1.indd 130

09.04.2018 09:39:55

treff 5: mot og makt 131

3 Ukas tema: Mot og makt Begynn med å resonnere omkring temaet mot. Hva innebærer det å være modig, og hvordan ser man at noen er modig? Gi eksemp­ ler fra TV, internett, YouTube eller andre sosiale medier, aviser, litteratur eller fra det virkelige livet. Fortell om Nelson Mandela som valgte å kjempe for menneskerettigheter til tross for at han måtte sitte 30 år i fengsel. Mange tenåringer i dag har ikke engang hørt om Mandela, men han kan være et illustrerende eksempel. Eller du kan fortelle om Joseph Schultz, den tyske soldaten som nektet å skyte en gruppe med sivile fanger, men i stedet slang fra seg våpenet og stilte seg i rekken av de dødsdømte. Fortell også om Emmeline Pankhurst som satt i fengsel og sultestreiket for at kvinner skulle få stemmerett i England. Du kan enkelt finne informasjon om disse tre personene gjennom å søke på internett. Beskriv gjerne også noen dagsaktuelle modige personer og fortell om hva de har gjort. For eksempel er den pakistanske jenta Malala Yousafzai, som dessuten vant Nobels fredspris i 2014 da hun bare var 17 år, verdt å nevne. Det samme gjelder skuespilleren Alyssa Milano som satte i gang #metoo-bevegelsen i sosiale medier høsten 2017. Lederen kan gjerne også trekke frem noen som ungdommene kjenner fra lokalsamfunnet. Gå videre til å prate om de positive aspektene ved makt – for eksempel å kunne fatte sine egne beslutninger og å kunne påvirke situasjonen sin eller omgivelsene sine, eller at det man vil og sier, blir respektert. Mot og makt kan lede til god selvfølelse og god selvtillit. Men begge begreper kan også brukes negativt. Gi eksempler på makt­ misbruk og situasjoner der overmot kan bli feil, men legg mest vekt på det positive ved begrepene. Reflekter rundt hva man kan gjøre for å føle seg modig, og hvordan man kan få mer mot i livet sitt. Innfør begrepet «hverdagsmot». Hvordan skal vi kunne være

Jentegrupper_1.indd 131

09.04.2018 09:39:55

132 kapittel 11 modige under dagens treff? Ta opp eksempler som det å forsvare en venn, ikke ta del i baksnakking eller ikke å le av noen som gjør noe feil. Er det modig å sette seg ved siden av noen man ikke kjenner i skolegården? Bruk hverdagslige eksempler som deltakerne kan kjenne seg igjen i, for eksempel vennerelasjoner, urettferdighet på skolen eller hendelser i familien. Fortell deltakerne at en vei fremover for å få mer mot er å ta små, små steg. Man kommer likevel fremover! Minn deltakerne om viktigheten av å gi seg selv berømmelse når man våger å være modig. Hvis det er tilstrekkelig med tid, be deltakerne gi eksempler på mennesker i hverdagslivet deres som de opplever som modige. Mot handler om å våge å gå utenfor sine vanlige arenaer og å gjøre noe på en annen måte. Det er ikke alltid lett, men det er nødvendig for å nå sine mål. Lederen bør definere mot for deltakerne og forsøke å gjøre det så konkret som mulig for de unge som deltar i gruppa. Bruk gjerne eksempler fra hverdagen, som • da jeg turte å be om hjelp • da jeg tok kontakt med noen jeg hadde lyst til å være venn med • da jeg gjorde noe jeg var bekymret for I TV-serien SKAM finnes det mange eksempler på mot, for eksempel når Nora tør å være sammen med William, når Isak forteller Jonas at han er homofil, når Nora anmelder Williams bror for å dele bilder av henne, eller når Sana innrømmer at hun har snoket på Isaks Facebook.

4 Pause Se side 99.

Jentegrupper_1.indd 132

09.04.2018 09:39:55

treff 5: mot og makt 133

5 Øvelser La hver og en av deltakerne skrive ned fem historiske døde for­ bilder, helter og heltinner i boka si. Det skal være mennesker det er verdt å etterligne – mennesker de beundrer, og som de synes skal leve videre i minnet hos andre, takket være deres gode egenskaper og/eller handlinger. De kan gjerne bruke de eksemplene du trakk frem i begynnelsen av treffet. Er det vanskelig for deltakerne å finne historiske personer, så utvid begrepet – her kan det dukke opp døde popstjerner og skuespillere, døde slektninger eller venner som har betydd mye. Når alle er ferdige, presenteres forbildene. Lederen skriver opp alle navnene på et stort ark som alle kan se. Deretter skal deltakerne skrive ned fem nålevende forbilder i boka si, og disse presenteres på samme måte. Nå kan lederen samle sammen alle gode egenskaper og handlinger som disse menneskene har gjort. Deltakerne velger ut tre egenskaper eller handlinger som de gjerne ville ha utført i sitt liv. Alle kan senere gjøre opp med seg selv hvilken egenskap de skal begynne å innføre i sitt liv, og slik gi seg selv en utfordring. Det kan se slik ut: • Historiske forbilder: mormor, Emmeline Pankhurst, Martin Luther King, Astrid Lindgren, Mor Teresa, Che Guevara, Gandhi, Jesus, Muhammed. • Levende forbilder: mamma, storesøster, Marit Bjørgen, Malala, fotballtreneren, bestevennen. • Egenskaper å ha / handlinger å etterligne: snillhet, omtenksomhet, styrke, mot, å takle motgang, å kunne be om hjelp.

Jentegrupper_1.indd 133

09.04.2018 09:39:55

134 kapittel 11

6 Refleksjon Hva tar jeg med meg som er viktig å huske på når det gjelder mot og makt? Hvilke forbilder har jeg, og hvem vil jeg gjerne etterligne? Er det bra med forbilder, eller ikke? Skriv opp refleksjonene deres i loggboka.

7 Avslutning Avslutt slik som dere har avtalt. En oppgave til neste gang kan være å se filmen om Malala (He Named Me Malala, 2015). Deltakerne kan også få i oppfordring å gjøre noe som de vil, men egentlig ikke våger. Utfordringen skal være noe som gjør dem sterke, som er gøy, eller som involverer en annen friskhetsfaktor (se kapittel 1).

Jentegrupper_1.indd 134

09.04.2018 09:39:55

kapittel 12

Treff 6: Selvstendighet

Å ta egne beslutninger og å utvide sitt eget territorium er en av de viktigste oppgavene i tenåringstiden. Den unge skal i økende grad ta egne beslutninger og treffe egne valg. Frigjøringen fra foreldre pågår gjennom hele denne perioden. I gruppetreffene kan deltakerne dele erfaringer om hvordan de kommer til beslutningene sine, og hvordan de kan ta gode valg. Deltakerne kan også tipse hverandre om forbilder og hvor man kan henvende seg om man føler seg usikker. Lederen kan bidra med kunnskap om hvor man kan søke hjelp om det er noe man lurer på eller sliter med.

1 Hilseritual Se side 96.

Jentegrupper_1.indd 135

09.04.2018 09:39:55

136 kapittel 12

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97. Her kan lederen gjerne koble ukas høydepunkt eller gullkorn til ukens tema. Har du i løpet av uka lykkes med å være selvstendig?

3 Ukas tema: Selvstendighet Selvstendighet handler om å tro på seg selv og å kunne fatte egne beslutninger uberørt av hva andre synes og tenker. Det kan være svært vanskelig, og det vil ikke alltid bli bra. Bruk tid med gruppa på å reflektere omkring beslutningstagning og om hvordan det fungerer. Hvem bestemmer over deg og meg? Hvem påvirker våre beslutninger? Hvordan skal man bli selvstendig? Tegn opp en livslinje på et langt ark. Tegn inn et nyfødt barn i den ene enden og en svært gammel person i den andre enden. Etterpå kan dere prate om hvem og hva som påvirker oss mennesker gjennom livet, med utgangspunkt i ulike aldre på livslinjen. Legg vekt på den perioden i livet som handler om gruppedeltakernes alder. Skriv opp en liste på tenkbare personer og omstendigheter som er med når ulike beslutninger fattes i akkurat denne perioden i livet. En metafor man kan ta i bruk når man prater om selvstendighet, er at du jobber i en bedrift som har sitt eget styre. Tenk etter: Hvem er styreleder? Hvem er kasserer? Hvem flere inngår i mitt styre? Neste spørsmål blir da: Er jeg fornøyd med dette styret? Eller vil jeg bytte ut noen? Målet er at du skal være styreleder!

4 Pause Se side 99.

Jentegrupper_1.indd 136

09.04.2018 09:39:55

treff 6: selvstendighet 137

5 Øvelser Øvelsen som kalles for «Styret», passer godt inn under temaet selvstendighet. Det er viktig at lederen i forkant forklarer at dette er en lek eller øvelse som ikke stemmer overens med virkeligheten. Alle får et papir der de skriver opp leder, nestleder, kasserer, sekretær og øvrige styremedlemmer, ca. 6–8 personer. Hver deltaker kan for seg selv reflektere over hvem som skal sitte i deres styre, det vil si hvem som i livet deres påvirker beslutningene de tar, og hvordan disse skal fattes. Hvordan har disse menneskene kommet inn i styret? Og vil deltakerne at de skal sitte der? Kan man avsette noen eller invitere inn noen nye mennesker? For eksempel: Line på 14 år skriver at lederen er moren hennes, nestlederen er mormoren hennes, kassereren er faren hennes og at sekretæren er storesøsteren hennes. I styret sitter også håndballtreneren hennes, fordi han bestemmer over så mye av tiden hennes. En av rådgiverne på skolen er også en viktig person i Lines liv med hensyn til hva hun synes og tenker når hun skal fatte beslutninger og valg. Kristian er fetteren hennes og en god venn. Han har alltid vært der i Lines liv, og når det er viktige ting som skjer i livet hennes, forteller hun det til ham for å høre hans meninger. På YouTube følger Line en av Norges største bloggere, Silje, og hun synes hun får gode tips og forslag av Silje som hun kan bruke i sitt eget liv. Spørsmålene er: Vil Line ha disse menneskene i styret sitt? Får hun gode råd og tips fra disse menneskene? Hvor lenge skal de sitte i Lines styre? Bør noen nye personer få være med, eller skal noen ut? Når skal Line selv bli ordfører? En annen øvelse deltakerne kan gjøre, heter forandringslek og går ut på følgende: Lederen viser en del av en film eller et YouTube-­ klipp, eller leser et utdrag fra en historie som har en åpen eller negativ slutt. Etterpå får deltakerne i oppgave å sammen forandre fortellingen til en positiv slutt. Diskuter: Hvordan vender man det som

Jentegrupper_1.indd 137

09.04.2018 09:39:55

138 kapittel 12 er negativt? Hvilke utveier fins? Hvordan går man videre? Hvilke faktorer har kommet til som forandrer hendelsesforløpet? Hvilke har forsvunnet? Når oppgaven er løst, skal strategier, muligheter og løsninger være med i beskrivelsen av den nye slutten.

6 Refleksjon La alle få fundere høyt over følgende: Hva tar jeg med meg fra dette treffet? Hvordan kan jeg trene meg til å bli mer selvstendig? Finnes det tilfeller der jeg lar andre bestemme mens det egentlig ikke er noe som hindrer meg fra å bestemme selv? I «ha det bra»-boka kan deltakerne nå få anledning til å skrive ned en liste med viktige personer som påvirker deres beslutninger.

7 Avslutning Avslutt gruppetreffet slik dere har blitt enige om. Sørg for å runde av på en slik måte at det fremdeles er mulig for deltakerne å ta opp ting hvis de lurer på noe. Husk at håp er en livsviktig følelse, og gi også tilbakemelding om at alle kan mislykkes eller gjøre feil. Det er en del av livet.

8 Til neste gang Tema for neste ukes treff er humor. Gi jentene i oppgave å ta med seg morsomme historier, anekdoter eller eksempler fra filmer, internett og bøker som har fått dem til å le. De kan også kortfattet presentere sine humortips.

Jentegrupper_1.indd 138

09.04.2018 09:39:55

kapittel 13

Treff 7: Humor

En sterk friskhetsfaktor er glede og humor. Lederen kan i gruppa skape en møteplass der de unge verdsetter og tar i bruk humor for å bygge psykisk helse. De unge har allerede i livet erfart humorens iboende kraft, men ofte har de ikke tenkt på den som en byggestein i sin psykiske helse.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Legg gjerne vekt på hva som har gitt deltakerne en god latter eller fått dem til å føle seg spesielt bra. Lederen kan også be de unge om å bruke noen minutter hver dag på å tenke gjennom hva som får dem til å smile eller le.

Jentegrupper_1.indd 139

09.04.2018 09:39:55

140 kapittel 13

3 Ukas tema: Humor Hva er det som er bra med humor, og hvorfor trenger vi mennesker humoren i livet vårt? Her kan lederen for eksempel ha forberedt en miniundersøkelse gjennom å intervjue mennesker om dette og presentere resultatet for gruppa. Diskuter om det er sant at en god latter forlenger livet. Om svaret er ja: Hvordan får vi mer latter i livene våre? Beskriv forskjellen mellom å le med noen og å le av noen. I dag finnes det mange humorprogrammer på TV, på YouTube og på kino, for eksempel I kveld med Ylvis, Saturday Night Live eller TV-kanalen Comedy Central. Hvilke er deltakernes favoritter? Hvorfor? Spill av noen eksempler fra TV, Facebook eller Instagram som får deltakerne til å le, og vis gjerne kvinnelige skuespillere/komikere.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser La deltakerne presentere sine morsomme historier, som ble gitt som oppgave under forrige treff. Tenk på at du kan dele opp tiden mellom dem som deltar, slik at alle får omtrent mye tid. Om noen ikke vil presentere sin historie, kan de melde pass, men ha en oppmuntrende innstilling, og by gjerne på gode eksempler. En forfriskende øvelse i denne sammenhengen er en grimasekonkurranse. Hvem får de andre til å le mest av den morsomste grimasen? Diskuter: Hva er den morsomste filmen? Hvilken bok har fått deltakerne til å le mest? Hvem er Norges beste komiker? La deltakerne lage lister over humortips og ting som får oss til å le mer. Samle sammen alle tips, slik at alle får ta del i dem.

Jentegrupper_1.indd 140

09.04.2018 09:39:55

treff 7: humor 141

6 Refleksjon Hvilke følelser vekkes i oss gjennom humor? Hvordan føles det i kroppen? Hva tar vi med oss fra dette gruppetreffet? Skriv ned svarene i «ha det bra»-boka.

7 Avslutning Neste gang er temaet lyst og lengsel, flørt, forelskelse og kjærlighet. Om man vil kan man si fra at deltakerne kan legge hemmelige spørsmål i en eske før neste treff. Går det an å ordne praktisk, kan du gi alle deltakerne i oppgave å se en film for å ha som diskusjonsgrunnlag til neste treff.

Jentegrupper_1.indd 141

09.04.2018 09:39:55

kapittel 14

Treff 8: Lyst og lengsel

Kroppen forandres i puberteten. Alt blir nytt. I barndommen går det sakte, mens endringene i tenårene kan oppleves som drastiske. En del ungdomsforskere mener at tenåringer opplever at de mister kontroll over kroppen fordi det skjer ting med den som ungdommene ikke kan bestemme over. Kroppen vokser og forandrer seg, både på utsiden og inn­ siden. Puberteten skal føre til at barnekroppen, via tenårings­ tiden, forvandles til en voksenkropp. Det er viktig at tenåringene begynner å ta bo i sin nye kropp. Lederen kan i gruppetreffene skape rom for samtaler omkring spørsmål som berører kropp og seksualitet.

1 Hilseritual Se side 96.

Jentegrupper_1.indd 142

09.04.2018 09:39:55

treff 8: lyst og lengsel 143

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97. Her kan fokus være på om jentene har sett eller truffet noen som vakte deres interesse i løpet av uka, og i så fall hvordan de viste frem interessen sin.

3 Tema: Lyst og lengsel Lederen kan forberede seg til dette temaet for eksempel ved å se TV-serien SKAM. I de fire sesongene følger vi ungdommene og opplever hvordan de håndterer forelskelser, flørt og forhold. Gjennom SKAM får du som leder et godt utgangspunkt til å snakke om jenters og gutters seksualitet. Et viktig budskap i dette treffet er at jenter (og gutter) har en fantastisk kropp å oppdage og utforske. Før man er intim med et annet menneske bør man finne ut litt om hvordan man selv fungerer, hva man liker og misliker, og hvor langt man har lyst til å gå sammen med andre. Om man ikke i forveien finner ut hvordan man fungerer og hva man vil, kan konsekvensen bli at ens partner enten må leke gjettelek eller rett og slett bestemme. Ingenting av det er særlig heldig. Minn deltakerne om at for en tenåring er kroppen «ny» – at de akkurat nå gjennomlever den største fysiske forandringen i livet på kort tid som de antakeligvis noensinne vil oppleve. Det er derfor ikke merkelig at det kan ta litt tid å venne seg til det. Sammenlign det med at du som leder gruppa ville fått endret lengde, vekt og kroppsform bare på et halvt år. Snakk om de ulike kjærlighetshistoriene i SKAM. Hvilken av kjærlighetshistoriene i serien liker deltakerne best? Er det noen av historiene deltakerne skulle ønske de kunne forandre? Hvorfor? Lag en liste før treffet med eksempler på filmer og litteratur der det på en positiv måte beskrives hvordan jenter blir kvinner. Del ut et eksemplar av listen til alle deltakerne. Diskuter: Hva er det man blir forelsket i? Er det kjønnet til personen? Kroppen? Utse-

Jentegrupper_1.indd 143

09.04.2018 09:39:55

144 kapittel 14 endet? Hjernen? Finnes det noen nedre eller øvre aldersgrense for å kunne bli forelsket? Er det viktig å ha en kjæreste? Hvorfor? En stor del av menneskeheten blir forelsket i en av det motsatte kjønn og lengter etter å finne noen å være sammen med. En del av oss mennesker lengter og føler lyst overfor noen av samme kjønn. Noen kan bli forelsket i begge kjønn. Det er sterke følelser som gjør at man forsøker å finne noen å være sammen med. Lederen kan her åpne opp for å snakke om normer og hvordan disse blir til. Hvem bestemmer for eksempel hva som sømmer seg for en jente eller en gutt? Hvor gammel er man være før man forstår at det finnes flere enn ett kjønn? Hvordan finner barn ut av dette? Finnes det fordeler ved å ikke inndele mennesker i kjønns­kategorier? Lederen kan her presentere en normkritisk tilnærming, som innebærer at man kan stille spørsmål ved og tenke annerledes om det som virker selvsagt og innlært.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser Her kan lederen ta i bruk kjærlighetsmodellen, som bygger på at lederen stiller spørsmål og deltakerne svarer. Når modellen er ferdig, blir den en sammenstilling av deltakernes syn på en forelskelses fremvekst og videreutvikling. Kjærlighetsmodellen innebærer at lederen tegner opp de svarte ordene samt pilene i modellen nedenfor. De lilla spørsmålene er spørsmål du som leder stiller til deltakerne. Den blå teksten er eksempler på svar (de skal selvsagt ikke synes for deltakerne, som bidrar med sine egne svar). Avslutt med å resonnere omkring spørsmålene og modellen som skapes.

Jentegrupper_1.indd 144

09.04.2018 09:39:55

treff 8: lyst og lengsel 145 Hvordan får man kontakt? Hvordan flørter man? • Øyekontakt • Latter • Kroppslige signaler • Kroppsspråk

Når det ikke blir noe av med den man flørter med – hva handler det om? • Den andre er allerede sammen med noen • Den andre er ikke den man tror • Den andre lukter svett • Den andre er stille og usikker

Tiltrekning, lyst, interesse, nysgjerrighet

Den første forelskelsen i livet – i rekkefølge: • Familien • Dyr • Idoler • I tenårene: Mer alvor

Forelskelse

KONTAKT

BLI SAMMEN/DATING Kjærlighet

Hvor får man kontakt? • Skolen • Ute • Fritidsklubben • Discotek • Gjennom venner • På internett • På leir, cup • Idrett • Fester

Hvordan viser man den man er sammen med at man elsker han eller henne? • Snill • Omtenksom • Generøs • Ærlig • Morsom • Være sammen • Nærhet • Tørre å være seg selv • Snakke med hverandre

Hva er dating? • En kveld • For moro skyld • Oppdage • Utforske • Føle seg frem

FORHOLD

Hva er et forhold? • Mer alvor • Lengre tid • Viser frem for andre

Figur Kjærlighetsmodellen

Tenk gjennom følgende spørsmål sammen med deltakerne: Hva er viktig for meg når jeg velger kjæreste? Hvilke egenskaper er viktige for meg? Spiller det noen rolle hva personen er interessert i? Er det viktig for meg hvor personen står politisk? Hvor viktig er utseendet? Hvis dere har en hemmelig spørsmålseske, er dette tidspunktet der du som leder åpner esken og forsøker å svare på de anonyme spørsmålene. En annen oppgave kan være at deltakerne får i oppgave å lage et flørtekurs. Hvordan flørter man, og hvordan skaper man interesse hos en annen person? To og to kan jentene kontakte noen venner via SMS eller sosiale medier og intervjue dem om hvordan de flørter. Etterpå kan de sammenfatte tipsene og fortelle for hverandre hva slags svar de fikk. Lederen kan skrive ned alle forslagene på en tavle.

Jentegrupper_1.indd 145

09.04.2018 09:39:55

146 kapittel 14

6 Refleksjon Lederen kan be jentene reflektere omkring unge kvinners seksualitet ved hjelp av kroppskartet nedenfor. SĂ…NN VIL JEG HA DET!

Figur Kroppskart

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 146

09.04.2018 09:39:55

kapittel 15

Treff 9: Vennskap og konflikter

Venner og mennesker som vi har gode relasjoner med, øker helsen. Å få venner, beholde dem og å kunne løse konflikter er livsviktige oppgaver som barn og tenåringer burde få utvikle. I ungdomsårene kan den unge for første gang på alvor begynne å velge sine egne venner. Foreldre kan i barndommen styre valg av venner og fritidsaktiviteter, men i tenårene skal den unge velge selv.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97. Du kan legge vekt på om deltakerne i løpet av uka har hatt en venn som har gjort eller sagt noe som har fått dem til å føle seg bra, eller om de selv har gjort noe godt for andre.

Jentegrupper_1.indd 147

09.04.2018 09:39:55

148 kapittel 15

3 Tema: Vennskap og konflikter Når det gjelder vennskap, kan du som leder legge vekt på snillhet. Definer gjerne ordet snill som å vise omsorg og omtenksomhet for andre. Ifølge legen og forfatteren Stefan Einhorn er nettopp snillhet den viktigste faktoren for fremgang. I hans bok Konsten att vara snäll (2007) finnes det mange gode eksempler på når det lønner seg å være snill. Diskuter: Hvordan viser man snillhet, og hvilke snille mennesker kjenner deltakerne? Lag en liste med faktorer som gjør at man kan beholde vennene sine. Ord som kan finne veien til listen, er snill, omtenksom, gøy å være sammen med, humor, pålitelig, ærlig, glad, sjenerøs, tar kontakt, oppmerksom, interessert, interessant og så videre. Reflekter omkring følgende spørsmål: Kan man være for snill? Hva er forskjellen mellom å være snill og å være dumsnill? Hvordan er jeg snill med meg selv? Ta opp «for snill»-problematikken, men legg vekt på det positive i begrepet. Beskriv ulike slags konflikter, for eksempel indre og ytre. Indre konflikter, som for eksempel dårlig selvfølelse, kan føre til at man snakker stygt om andre og misunner andres fremgang. Et annet eksempel på indre konflikt er når man gjør noe som man innerst inne vet er feil. Ytre konflikter kan bunne i for eksempel misforståelser, krenkelser, urettferdighet og misunnelse. Hvordan oppstår en konflikt, og hvordan kan den leve videre? Hva kan man gjøre for å løse konflikter, og hvilke strategier må man ha? Diskuter hvordan konflikter kan oppstå uten ord, når det holder med kroppsspråk, miner og tegn. Lag en liste med løsninger, strategier og modeller for å løse konflikter. Ord som kan finnes på denne listen, er: snakke ut om ting, ta imot hjelp fra hverandre, gå fra stedet, la konflikten dø av seg selv og forsøke å forstå hva som skjer, og skape en løsning ut fra det. Lederen kan også lese avsnittet om konfliktløsnings­strategier (se side 81) for inspirasjon. Til sist kan lederen beskrive de herske­ teknikkene som professor Berit Ås en gang skapte og beskrev. Slike

Jentegrupper_1.indd 148

09.04.2018 09:39:55

treff 9: vennskap og konflikter 149 teknikker tas i bruk av en del mennesker for å forminske og usynliggjøre andre. Kjenner deltakerne igjen noen av teknikkene nedenfor fra sin egen hverdag?

Hersketeknikker Usynliggjøring: Du blir ikke sett, hørt eller tatt på alvor. De andre later som om du ikke finnes, eller de snakker forbi deg. Eksempel: Når du skal si noe i klassen, begynner de andre å se ned i bøkene sine eller ser en annen vei. Latterliggjøring: De andre ler av deg og gjør narr av deg, slik at du føler deg mindre. Eksempel: Noen begynner å fnise og peke på genseren din når du kommer til skolen. Tilbakeholdelse av informasjon: Du får ikke vite noe eller bare deler av det som skjer rundt deg. Eksempel: Du har vært syk og vet ikke at gymtimen er avlyst, og at alle elevene i stedet skal gå tur. Ingen forteller om de endrede planene til deg. Dobbeltstraff: Både det du gjør og det du ikke gjør, blir sett på som feil. Alt du sier, blir motsagt, og de andre er aldri enige med deg. Eksempel: Om du gjør det bra på en prøve, er du en puggehest. Om du mislykkes, er du bare dårlig på skolen. Påføring av skyld og skam: Omgivelsene forsøker å få deg til å skamme deg for egenskapene dine. Du blir beskyldt for ting du ikke kjenner deg igjen i. Denne hersketeknikken innebærer ofte en blanding av latterliggjøring og dobbeltstraff. Eksempel: Ingen hører på hva du sier i skoletimen, og det føles som om det handler om at det du sier, er dumt og utydelig.

Jentegrupper_1.indd 149

09.04.2018 09:39:55

150 kapittel 15

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser La deltakerne arbeide to og to sammen, og gi dem i oppgave å finne på og utvikle løsninger på konflikter som lederen i forveien har konstruert. Lederen kan for eksempel dele en papplate i firkanter på 10 × 10 cm. På forsiden skriver lederen et navn og en alder, for eksempel Linda 16 år. På baksiden av papplaten skriver lederen en kort historie som inneholder en konflikt. Historien avsluttes med et spørsmål om hvordan Linda skal gå videre med det som har hendt. For eksempel kan det på baksiden stå: Linda har vært venn med Ingrid hele ungdomsskolen, men nå som de har begynt på videregående, virker det som om Ingrid har fått nye venner. Hun ringer ikke og svarer ikke på SMS. Linda føler seg ensom, og vet ikke hva hun skal gjøre. En gang svarte Ingrid på telefonen, men hun ville ikke treffes fordi hun måtte lese til en prøve. Senere samme kveld så Linda at Ingrid var sammen med en annen jente som heter Stella. Linda ble veldig lei seg og føler seg forlatt, og hun lurer på om hun har gjort noe feil. Hva skal hun gjøre for å finne ut hva som har skjedd? Ut fra fortellingen og spørsmålet resonnerer gruppa sammen frem løsninger og modeller for forandring. Etterpå samler lederen sammen løsningene på et stort ark og henger det opp på veggen, slik at alle kan se. Om gruppa vil, kan de skrive av teksten og ha den med i sin egen notatbok.

Jentegrupper_1.indd 150

09.04.2018 09:39:55

treff 9: vennskap og konflikter 151

6 Refleksjon Spør deltakerne. Hvilke strategier, løsninger og modeller passer deg når det handler om konfliktløsning? Skriv disse ned i boka di. Kan du øke graden av godhet i livet ditt, og i så fall hvordan?

7 Til neste gang Til neste gang kan alle deltakerne forberede en liten presentasjon av sin fritidsinteresse, enten en de har nå, eller en de har hatt tidligere.

8 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 151

09.04.2018 09:39:55

kapittel 16

Treff 10: Interesser og fritidsaktiviteter

Unge mennesker har ofte fritidsinteresser og hobbyer gjennom barndommen som gir både tilhørighet, fellesskap og glede. I tenårene er det dessverre ofte slik at mange slutter med det de tidligere har drevet med. Hvis voksne greier å motivere de unge til å delta i aktiviteter som gir selvtillit og livsglede, kan det bidra til å skape psykisk helse. En viktig friskhetsfaktor er å ha en meningsfull fritid, og det er dermed viktig at voksne gir kunnskap om hvilke tilbud som finnes, til de unge. Det er også viktig å skape gode forutsetninger, slik at de unge faktisk har mulighet til å delta. Dette kan gjelde idrett, musikk eller annen kreativ virksomhet. Å skape, gjøre noe nytt og tørre å gjøre det man ikke har gjort tidligere, er et godt utgangspunkt for utvikling. I jente­ gruppa kan lederen ta initiativ til fritidsaktiviteter og også ta med jentene på ekskursjoner som viser frem hvilke mulig­ heter som finnes i lokalmiljøet.

Jentegrupper_1.indd 152

09.04.2018 09:39:55

treff 10: interesser og fritidsaktiviteter 153

1 Start med hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Be gruppa tenke over om de har opplevd noe bra på en fritids­ aktivitet i uka som har gått, eller om det har skjedd andre høydepunkt i løpet av uka.

3 Ukas tema: Interesser og fritidsaktiviteter Fortell til gruppa at forskning viser at mennesker som har en meningsfull og interessant aktivitet i fritiden sin, har det bedre enn de som ikke har det. Dette viser for eksempel Aaron Antonovsky, som blant annet studerte mennesker som overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer, ut fra spørsmålet: Hva er det som gjør at visse mennesker klarer å beholde helsen sin på tross av forferdelige hendelser? Et av svarene er at de som har en fritidsaktivitet som de liker, også klarer å håndtere problemer og utfordringer lettere enn dem som ikke har en slik aktivitet, og at en person som er ensom, klarer å håndtere ensomheten bedre om han eller hun har en aktivitet som vedkommende liker å holde på med. Det er altså en sterk friskhetsfaktor (se kapittel 1) å ha og utøve en fritidsaktivitet eller en hobby. Det man liker å gjøre, og det som føles meningsfullt, bidrar til bedre selvfølelse og god selvtillit. Fortell også deltakerne at statistikk viser at nettopp jenter ofte slutter med fritidsaktiviteter når de blir tenåringer. Spør deltakerne hvorfor de tror det er slik. Presenter for deltakerne hvilke foreninger og fritids­aktiviteter som finnes i bydelen, kommunen eller i nærområdet. Det er bra om du har samlet inn brosjyrer eller annen informasjon på forhånd.

Jentegrupper_1.indd 153

09.04.2018 09:39:55

154 kapittel 16 Utvid gjerne perspektivet litt og fortell om aktiviteter som ikke er så vanlige – det kan være at noen liker andre ting enn fotball og kor. Ta med alle typer aktiviteter, også de som ikke er typiske for jenter. Presenter også det man kan gjøre for seg selv uten å måtte delta i en gruppe eller et lag, som for eksempel lesing, musikk og annet kreativt. Alle vil ikke være med i et idrettslag, og det er viktig å vise alt man kan gjøre alene også. En filmklubb kan for eksempel alle som er interessert i film, lage. Det er bare å komme sammen med noen andre og bestemme tid og sted. Lesesirkler er også noe alle kan starte. Bøker og fortellinger har til alle tider vært viktige for mennesker. Her kan lederen også snakke om blogger, vlogger, podkaster og annet som hører til sosiale medier-sfæren.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser La deltakerne presentere sine aktiviteter og hobbyer for hverandre. Det kan både være det de holder på med nå, og det de drev med da de var yngre. Samle sammen ideer og tanker, gjerne også drømmer som deltakerne har når det gjelder å prøve noe nytt. Lederen kan tegne opp et tankekart med de aktivitetene som deltakerne allerede driver med, og et annet tankekart som viser drømmene og ønskene. La deltakerne få i oppgave å resonnere omkring hvordan man kan få andre til å bli motivert til å delta. Kan de kanskje be med seg noen andre til sin egen aktivitet eller hobby? Hvordan skal de kunne reklamere for sin egen hobby? La gjerne gruppa skrive egne innbydelser eller reklameannonser for sine hobbyer gjennom å male, tegne, klippe og lime.

Jentegrupper_1.indd 154

09.04.2018 09:39:55

treff 10: interesser og fritidsaktiviteter 155 En annen variant er at lederen forteller at aktiviteter, hobbyer og interesser kan sammenlignes med medisiner man har i et medisinskap. Hvilken musikk lytter jeg til når jeg har det dårlig og trenger trøst? Hvilken bok gjør at jeg føler meg bra? Hvilken film ser jeg om jeg vil bli i bedre humør? La gruppa lage hvert sitt «medisinskap» der de samler sammen sine personlige medisiner. I det psykologiske medisinskapet finnes det ting som gir kraft, energi, mot og glede. Det kan for eksempel være filmer, som Forrest Gump, Star Wars og Disney, eller YouTube-klipp, Instagram-kontoer og Facebook-­ venner. Det kan være bøker som Harry Potter, Twilight-sagaen eller Hunger Games, eller det kan være dyr som viser kjærlighet og alltid er til stede. Videre kan det også være en gave man har fått, bilder som motiverer, eller spesielle mennesker som får en til å føle seg bra.

6 Refleksjon Oppsummer og la gruppa skrive i bøkene sine hva de synes har vært spesielt bra for dem under dette treffet. Utfordringen kan være at de skal prøve å gjøre noe nytt til neste treff. Foreslå at deltakerne kan bestemme at de skal sende SMS til hverandre når de har gjort det de har bestemt seg for å prøve.

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 155

09.04.2018 09:39:55

kapittel 17

Treff 11: Selvtillit

Unge mennesker har behov for å føle håp i tilknytning til egen kapasitet og for fremtiden. Derfor bør voksne aldri forspille en sjanse til å minne de unge på at livet består av mange sjanser, muligheter og veier. Om en dør symbolsk stenges for oss mennesker, blir vi ofte konsentrert om den stengte døren og hvorfor vi ikke klarer å åpne den. Vi glemmer helt enkelt å se alle de andre dørene som det går an å åpne. Hvorvidt vi åpner en av disse andre dørene, avhenger av selvtilliten vår.

1 Hilseritual Se side 96.

Jentegrupper_1.indd 156

09.04.2018 09:39:55

treff 11: selvtillit 157

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Legg vekt på noe som har med en aktiv handling å gjøre. Det kan dreie seg om noe deltakerne har gjort i løpet av uka, som har vært bra for dem selv eller for noen andre.

3 Ukas tema: Selvtillit Begynn med å reflektere omkring hvordan selvtillit oppstår. Gi konkrete eksempler på hvordan dette kan gå til, for eksempel ved at en person får oppmuntring og bekreftelse. Forklar deltakerne at det dessuten gjelder å prøve og lykkes med oppgaver og handlinger for å bygge opp selvtilliten. Vi har alle behov for å samle på ting vi har lyktes med. Lederen kan beskrive hva som kan styrke og svekke selvtilliten. La også deltakerne komme med forslag og skriv dem ned. Det kan se omtrent slik ut: Styrker selvtilliten: ros, bekreftelse, komplimenter, positiv kritikk, å klare ting man vil klare, å bestå en prøve på skolen, score mål på fotballbanen, å bli bedt på fest, å lære seg noe, å klare leksene, å få sommerjobb, å få trøst når man mislykkes eller våge å prøve to eller flere ganger før man til slutt lykkes. Svekker selvtilliten: negativ kritikk, mobbing, ensomhet, utenforskap, å mislykkes med noe, stygge kommentarer, å bli utsatt for baksnakking, ulike kriser – som foreldre som svikter, lærere som trykker en ned, eller slemme klassekamerater. Reflekter rundt det at selvtillit begynner i hodet, i form av tanker, funderinger, drømmer og fantasier. Dette blir senere til forestillinger om hvem man er, og hva man kan. Presenter tanken om at disse forestillingene ikke bare er et bilde av eller kart over det som har vært, men også et utkast til fremtidige handlinger. Det finnes begrensende forestillinger, for eksempel «dette kan jeg ikke», «dette

Jentegrupper_1.indd 157

09.04.2018 09:39:55

158 kapittel 17 går dårlig» eller «dette har jeg ikke gjort tidligere». Det finnes også forestillinger som gjør ting mulige, og som er utviklende – «jeg kan hvis jeg tør», «jeg prøver» eller «jeg tror jeg kan». Lederen kan her reflektere rundt realistisk selvtillit, som betyr at de unge kan være håpefulle, optimistiske og positive til at de skal klare det de ønsker, samtidig som de har kunnskap om det som gjør måloppfyllelsen vanskelig. For eksempel: Linn ønsker å bli sanger, men hun klarer ikke å holde tonen og hun vil heller ikke øve. Et annet eksempel: Cornelias foreldre ønsker at hun skal bli lege, men Cornelia selv er usikker. Hun er ikke spesielt god i matematikk, og hun er heller ikke motivert til å studere. Dessuten vil Cornelia noe helt annet; hun vil bli fotograf.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser La alle deltakerne tegne en båt på et ark. Det kan være hvilken type båt som helst. Alle skal fargelegge og utsmykke båten slik at den symboliserer deltakerne selv. Diskuter hvordan deltakernes båter tar seg frem. Er det med seil, motor, årer eller på andre måter? La alle utstyre båten med det den trenger for å ta seg frem. En del vil kanskje ha både motor, seil og vinger. Be nå alle deltakerne om å tenke seg at det er hull i båten. Hva skjer da? Ferden går naturligvis saktere, og om det er mange hull, kan båten synke. Hullet i båten (som er deg selv) kan være stress, urolig søvn, dårlig mat og for lite mosjon. Hullet kan også være at man alltid sammenligner seg med andre, at man har negative tanker om seg selv, og at man regner med å mislykkes eller til og med forutser katastrofer. La deltakerne

Jentegrupper_1.indd 158

09.04.2018 09:39:55

treff 11: selvtillit 159 skrive ned på et ark hva de selv tror at svekker selvtilliten deres, altså hvilke «hull» de har i båten. Øvelsen avsluttes med at man skal tette hullet. Hva gjør man for å få bedre selvtillit? Hva styrker selvtilliten til deltakerne? Gå gjennom hull for hull. Hvordan kan man tette hullet «alltid sammenligne seg med andre»? Kanskje gjennom å bli årvåken overfor sine egne tanker og trene seg på å ha positive tanker. Hvordan kan man tette hullet «stress»? Kanskje gjennom å skrive lister, lære seg å prioritere, lære seg å si nei. Hvordan kan man tette hullet «katastrofetanker»? En begynnelse er å lære seg å kjenne igjen og stille spørsmål til sånne tanker. Når det gjelder selvtillit, kan man bruke såkalte triggere for å tørre, kjenne seg motivert eller bli inspirert. Det fungerer på følgende måte: Hver deltaker får bestemme et ord som får dem til å føle seg bra og føle seg sterke. Det kan være navnet på mormor, ordene Girl Power, Italia eller navnet på en nær venn – hva som helst! Dette er altså ordet kan man bruke når man føler seg svak. Triggeren kan sees som en symbolsk startknapp som man bruker for å skru på sin egen styrke.

6 Refleksjon La alle deltakerne klistre eller lege arket med båten sin inn i «ha det bra»-boka. Oppfordre dem til å skrive ned navnet på sine triggere og hvordan de kan bruke dem for å tette hullene i båten sin. Den som vil, kan finne på en egen oppgave å gjøre i uka som kommer.

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 159

09.04.2018 09:39:55

kapittel 18

Treff 12: Å håndtere stress

I dag snakker vi mye om stressnivået i samfunnet, men samtalen stanser ofte ved beskrivelser av hva slags negative konsekvenser stress har. Her har lederen bredere kompetanse enn ungdommene og kan vise ungdommene hvordan man kan bygge mot, kraft og energi til å mestre stresset. Å håndtere stress er en viktig egenskap for ungdommene å ha med seg videre på livets reise.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Har deltakerne gjort noe spesielt bra i uka som har gått, som har med kroppens velbefinnende å gjøre?

Jentegrupper_1.indd 160

09.04.2018 09:39:56

treff 12: å håndtere stress 161

3 Ukas tema: Å håndtere stress Begynn med å snakke litt om temaet stress. Hva er stress? Positivt stress kan være når man får saker og ting gjort, når man føler glede over å gjøre det lille ekstra, når man vil gjøre andre glade, når man vil utfordre seg selv, eller når man tar i litt ekstra for å prestere bra. Negativt stress kan være når man ikke får sove, når man ikke tar seg tid til å spise skikkelig, når man ikke klarer å konsentrere seg, når det føles som om man skal gå i stykker, når man får vondt i hodet, når man aldri blir fornøyd, når man ikke klarer å slappe av, når man ikke får mulighet til å gjøre det man egentlig vil, eller når man slutter å le. Lederen kan her beskrive negativt stress som rødt og positivt stress som grønt. På en tavle kan lederen tegne en rød og en grønn boks. I den røde boksen skriver lederen ned eksempler på stress som stjeler energi, og som gjør oss slitne, mens i den grønne boksen skriver lederen det ned den typen stress som beskytter oss, gir oss energi og mot. Forklar for deltakerne at fenomenet stress alltid har eksistert og trolig alltid vil eksistere. Stress er kroppens eget alarmsystem som signaliserer til oss når det er fare. Om vi utsettes for fare, uro eller engstelse, begynner kroppen å pumpe ut adrenalin. Fra begynnelsen kan følelsen være diffus, men den kan til sist slå over i ordentlig redsel. Uro, nervøsitet og engstelse kan man benevne som «det lille alarmsystemet». Det gir signaler til oss, og spør: Vil vi virkelig dette? Har vi lyst, og føles det bra? Om ikke, bør vi kanskje takke nei, gå vekk eller gjøre noe annet. Det lille alarmsystemet er til for å beskytte oss og for å hjelpe oss til å velge det som er bra for oss. Redselen kan kalles for «det store alarmsystemet». Da dundrer følelsene rundt i kroppen, og kroppen sier fra til oss om at vi må søke beskyttelse. Det er viktig å lytte til kroppen og hva den sier til oss. Som gruppeleder er det viktig at du husker på at tenåringene

Jentegrupper_1.indd 161

09.04.2018 09:39:56

162 kapittel 18 ikke er vant til dette. Kroppen deres er i forandring (eller har nylig vært gjennom store forandringer) fra barn til voksen, og de føler seg kanskje ikke helt hjemme i sin nye kropp. Det er ikke bare på utsiden man endrer seg i tenårene, men også på innsiden. Fortell at det er normalt at alarmsystemet er lettpåvirkelig når man er ung; det er nå tenåringen skal begynne å beskytte seg selv. Foreldrene skal ta mindre ansvar etter hvert, og beslutningene flyttes i større grad over til de unge selv. Det er også viktig å være klar over at alarmsystemet kan utløses uten noen egentlig grunn. Den eldste delen av hjernen, som iblant kalles for reptilhjernen, har lagret minner der mennesket trenger beskyttelse, og iblant signaliserer den til oss uten at vi henger med. Alle har sikkert vært med på at man går i skogen og plutselig ser en orm – inntil hjernen har registrert at det bare er en pinne som ligger midt i stien. Stress kan altså være viktig – det som får oss til å prestere, og det beskytter oss når vi trenger det, men stress kan også gjøre at vi orker mer enn vi pleier.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser La deltakerne tegne opp sitt eget livshjul. Livshjulet består av en sirkel med valgfritt antall «kakebiter». Deltakernes oppgave er å farge­ legge kakebitene ut fra hvor bra de synes at akkurat denne biten fungerer i deres liv. I midten av sirkelen er det 0 prosent bra. I den ytterste kanten er det 100 prosent bra. En helt fargelagt kakebit betyr altså at jeg er helt fornøyd med denne delen. En ny fargelagt kakebit betyr at det finnes like mye som fungerer bra, som det finnes dårlig fungerende deler. Lederen kan bestemme i forveien hvilke deler

Jentegrupper_1.indd 162

09.04.2018 09:39:56

treff 12: å håndtere stress 163 sirkelen skal ha med tanke på hvem som deltar, og hva som er målet med øvelsen. Om man bruker livshjulet i temaet stresshåndtering, kan de ulike delene være for eksempel søvn, skole, venner, familie, fritid, mat, fremtiden og mosjon.

Søvn

Skole

Mosjon

Venner

Fremtid

Familie

Mat

Fritid

Figur Livshjulet

Når alle er ferdige, kan dere gjennomgå hjulene i fellesskap. Legg vekt på hvordan deltakerne har fylt inn de tre kakebitene søvn, mat og mosjon. Her har du som leder en viktig oppgave i å forklare hvor viktige disse tre delene er, og hvordan brudd på flere av dem kan påvirke et menneske rent fysiologisk i form av stress, angst og trøtthet. Gå deretter over til en konkret diskusjon: Diskuter frem enkle knep for å forbedre søvnen, for eksempel å sove i et kaldt og mørkt rom, å sørge for at det er stille, å ikke trene for sent på kvelden. Hva

Jentegrupper_1.indd 163

09.04.2018 09:39:56

164 kapittel 18 kan man gjøre hvis man våkner midt på natten? Hvorfor er det bra å ikke se på TV eller sitte foran dataskjermen rett før man skal sove? Bruk av mobiltelefon er også med på å påvirke kroppens nedtrapping før søvn. Gå deretter over til tips for å forbedre kostholdet: å spise regelmessig, å prioritere frokost fremfor å sove litt lenger, å spise frukt og grønnsaker, å ikke spise for mye sukker. Når det gjelder mosjon, kan du legge vekt på at man ikke trenger å gå på treningsstudio eller faste idrettsaktiviteter for å ta vare på kroppen sin. En halvtimes gåtur hver dag er en veldig god start. La deltakerne hver for seg lage en plan over hvordan de selv skal håndtere sitt personlige stress. I planen skal de tre grunnelementene søvn, kosthold og mosjon inngå. Det er konkrete byggesteiner som kan gi raske resultater for å orke mer og for motivasjonen. Lær bort noen enkle avslapningsøvelser og gjør dem sammen. Nedenfor følger noen enkle øvelser:

Avslapningsøvelser Instruksjoner: 1 Se til at det er stille og rolig rundt deg. Skru av mobilen og alle andre lydkilder. Det er viktig at der er stille når du skal gjøre avslapningsøvelser. 2 Begynn med å ta en kort stund for deg selv hvor du ikke stiller for høye krav. Tre minutter er bedre enn ingenting. For å oppnå resultater er det viktig å øve og trene. 3 Du må sørge for å sitte eller ligge behagelig i en stilling du liker. 4 Lukk øynene og steng verden ute. Bestem deg gjerne for å tenke på et spesielt ord som du liker, for eksempel sol, hav eller et dyr. Slik kan du lettere konsentrere deg om å stenge alt annet ute. 5 Slipp tankene som kommer inn i hodet eller følelser som strømmer rundt i kroppen. Tenk at de er fugler som flyr over hodet

Jentegrupper_1.indd 164

09.04.2018 09:39:56

treff 12: å håndtere stress 165

6 7 8

9

ditt. Du kan ikke hindre dem i å fly over deg, men du kan hindre dem i å lande eller bygge rede i deg. Slipp tankene fri som fugler. Ikke anstreng deg. La det bli som det blir. Det skal være deilig for deg, ikke for noen andre. Ikke prøv å gjøre avslapningsøvelser rett etter at du har spist. Da vil kroppen din være konsentrert om maten. Ikke press deg selv, men gjør øvelsen du har valgt, maks én til to ganger om dagen. Dette er ingen oppgave du skal bli rangert etter. Avslutt øvelsen på en rolig og stille måte. Åpne øynene langsomt og reis deg sakte. Gi deg selv en sjanse til å starte igjen rolig.

Første avslapningsøvelse • Sett deg på et behagelig sted, gjerne med føttene i gulvet og hendene på knærne. Tenk at det skal være godt å sitte i denne stillingen i lang tid. • Lukk øynene og ta et dypt åndedrag. • Løft skuldrene opp mot ørene. Hold pusten og slipp skuldrene ned samtidig som du blåser luften ut. Fortsett med slike dype åndedrag fra magen. • Hold hendene på magen og følg kroppens og pustens bevegelser. Inn gjennom nesen og ned i magen og ut igjen. Legg vekt på pusten, følg hvert åndedrag ut og inn. Tenk at du fyller kroppen med kraft! • Om det kommer en tanke, en følelse eller en idé, så la den bare komme, men slipp den videre med en gang. Konsentrer deg om pustingen. Din eneste oppgave er å puste ut og inn. Det er ikke lett i begynnelsen, men det er bra å øve seg. • Begynn med ett minutt, og øk etter hvert lengden på øvelsen.

Jentegrupper_1.indd 165

09.04.2018 09:39:56

166 kapittel 18

Andre avslapningsøvelse Hold tommelen mot pekefingeren og konsentrer deg om én tanke i tre minutter.

Tredje avslapningsøvelse Sitt avslappet i en behagelig stol. Lukk øynene og tenk på et ord du liker. Fortsett i ett minutt. Ta noen sekunders pause og gjør deretter det samme igjen, men med et nytt ord denne gangen.

Fjerde avslapningsøvelse • Ligg på et mykt underlag. Det går fint å ligge rett på gulvet, så lenge du har noe mykt under hodet. Pust dypt gjennom nesen noen ganger, og la magen synke mot gulvet mot slutten av hvert åndedrag. • Hold pusten og spenn hele kroppen samtidig, helt fra tærne til hjernen. • Løft hodet, beina og armene noen millimeter fra gulvet. • Slipp luften ut av lungene gjennom å puste ut luften kraftig og la samtidig kroppen slippe ned mot matten. • Ligg slik til du puster normalt igjen, og til du kjenner at kroppen er avslappet. • Gjør øvelsen om igjen et par ganger. Stillhet er ofte noe det er mangel på i tenåringenes liv. Reflekter gjerne litt rundt fordelene med stillhet for både kropp og hjerne. Når man blir trøtt, er det vanlig å ta seg en hvil eller sove. Når man får vondt i armen, forsøker man å la den være i ro. Om vi blir ukonsentrert, kan det hende en pause kan endre oppmerksomheten vår. La ungdommene gjøre en øvelse som går ut på å ta mikropauser, for eksempel å være helt stille i ett–tre minutter eller å ligge stille i ett–fem minutter. Hva skjer, og på hvilken måte kan det hjelpe ungdommene til å hente krefter?

Jentegrupper_1.indd 166

09.04.2018 09:39:56

treff 12: å håndtere stress 167 Bodil Jönsson er en svensk forfatter som innførte begrepet stille­ tid. Med det mener hun tid mellom aktiviteter der vi kan samle nye krefter. Be deltakerne om å reflektere rundt begrepet stilletid og hvordan de skal kunne anvende dette i egne liv. Til slutt kan lederen la deltakerne selv komme med tips og ideer til hvordan man kan forhindre negativt stress. Samle sammen alle forslagene og del dem ut til alle deltakerne.

6 Refleksjon Hva tar vi med oss fra dette treffet som var spesielt bra? Hva kan deltakerne ha nytte av i livet sitt? Den som vil, kan utfordre seg selv ut fra byggesteinene søvn, kosthold og mosjon. Det kan være å spise én frukt om dagen, å gå en tur hver dag eller å forsøke å stå opp et kvarter tidligere for å spise frokost.

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 167

09.04.2018 09:39:56

kapittel 19

Treff 13: Medfølelse og empati

Tillit til seg selv og andre er to deler av selvtilliten som sørger for at ungdommen får en trygg base. Både tryggheten om at noen forstår og tar en på alvor og sikkerheten om at noen er der for en og vil hjelpe, er mestringsstrategier som bygger helse. Dermed er medfølelse og empati avgjørende.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Snakk om noe som har skjedd i deltakernes liv den siste uka som de kan være takknemlige for.

Jentegrupper_1.indd 168

09.04.2018 09:39:56

treff 13: medfølelse og empati 169

3 Ukas tema: Medfølelse og empati Beskriv begrepene medfølelse, som innebærer å føle med noen, å forstå og kjenne igjen en ubehagelig følelse og å ville hjelpe andre, og empati, som er en dypere følelse og forståelse for hva den andre gjennomgår, der individet har kunnskap som gjør at han eller hun kan leve seg inn i og sette det som skjer, inn i en sammenheng. Lederen kan gjerne komme med konkrete eksempler. Lederen kan vise bilder som på ulikt vis berører deltakerne. Det kan for eksempel være fotografier av fattigdom, flyktninger, miljøødeleggelser, utrydningstruede dyr, ensomme mennesker, ulykker, urettferdighet eller annet som vekker sterke følelser. Reflekter omkring ord som sinne, sorg og redsel. Hva gjør slike følelser med oss, og hva skjer i kroppen når disse følelsene vekkes? Etterpå kan du vise andre typer fotografier: av glade barn, av et fotballag som vinner en kamp, av noen som klarer noe stort, for eksempel månelandingen, av Nelson Mandela, en fantastisk strand, en fest. Reflekter omkring grunnfølelsen glede og hva den gjør med oss. Hva skjer i kroppen når vi føler glede? Medfølelse og empati handler om følelser vi har for andre. Disse følelsene gjør noe med oss som får konsekvenser for andre rundt oss. Fortell for eksempel om Mor Teresa, Raoul Wallenberg, Amnesty International, Malala eller noen andre som har gjort gode ting for andre mennesker. Hva skiller dem fra mennesker som ikke gjør noe? Hva får oss til å reagere og ville gjøre gode ting for andre? Hva får oss til å ville endre på urettferdighet?

4 Pause Se side 99.

Jentegrupper_1.indd 169

09.04.2018 09:39:56

170 kapittel 19

5 Øvelser Gi deltakerne i oppgave å skrive et brev til noen som er ensom eller har det vanskelig. Brevet kan sendes, men det er ikke det viktigste. Det kan like gjerne skrives og deretter tas vare på av deltagerne. La gruppa tenke på en urettferdig situasjon på skolen eller i fritiden. La dem fortelle og etterpå lage et rollespill rundt hendelsen der de går inn og endrer på det som er urettferdig. Hvordan blir da resultatet? Lederen kan her komme med konkrete forslag til hvordan man kan bruke sin empati og medfølelse. Gruppa kan også komme med forslag ut fra de bildene lederne viste tidligere i treffet, eller fra TV-serien SKAM. Hvordan kan man vise medfølelse i de ulike situasjonene som bildene viser? Det er viktig å formidle til de unge at det går an å gjøre noe med det som er urettferdig. En annen øvelse er å samle følelser og se hvor mange som finnes under hver grunnfølelse. Slik kan man få økt kunnskap om menneskets følelsesliv. For eksempel sinne: forbanna, sint, dårlig humør, sur, irritert, unnvikende, aggressiv, hatefull og så videre. Glede: fnisete, lykkelig, fornøyd, oppstemt, positiv og så videre. Til sist kan gruppa sammen finne eksempler på mennesker de synes har medfølelse og empati.

6 Refleksjon Hvordan kan vi øke vår egen medfølelse, og hvordan får vi empati? Kunnskap og informasjon om hvordan mennesker har det og lever, kan øke medfølelsen. Gjennom internett har ungdom i dag tilgang til en enorm mengde informasjon og andre menneskers tanker og følelser. Gjennom for eksempel blogger kan de unge få informasjon og lese om andres liv som gjør at de kan øke sin forståelse. Lederen kan be deltagerne om å finne frem eksempler fra internett der de har fått økt medfølelse etter å ha sett, lest eller opplevd andre menneskers historier.

Jentegrupper_1.indd 170

09.04.2018 09:39:56

treff 13: medfølelse og empati 171

Rosa, 15 år Jeg hørte at en av de jeg følger på YouTube, tenkte på hvordan hun så ut hele tiden da hun gikk på ungdoms­ skolen, og at hun var usikker på hva de andre syntes og tenkte om henne. Det var godt å høre det, for det gjorde at jeg forsto at det faktisk kunne være sånn. Hun er nå over 20 år og sier at det blir bedre. Det føles veldig bra!

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 171

09.04.2018 09:39:56

kapittel 20

Treff 14: Fremtiden og fremgangsfortellinger

Å formidle håp for fremtiden er kanskje den mest sentrale oppgaven for alle voksne som møter ungdommer. I jentegruppa er man opptatt av fremtiden, noe som kan være en beskyttelsesfaktor som åpner opp for nye muligheter, utveier og sjanser.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Spør om deltagerne har gjort noe bra for seg selv i uka som har gått, og om de har gjort noe som de også kan ha nytte av i fremtiden.

Jentegrupper_1.indd 172

09.04.2018 09:39:56

treff 14: fremtiden og fremgangsfortellinger 173

3 Ukas tema: Fremtiden og fremgangsfortellinger Fremtiden vet vi ingenting om, men det er likevel viktig å drømme om den. Snakk om hvordan fremtidsdrømmene til deltagerne ser ut. Hva gjør de om ti år, om femten år eller bare om tre år? Hvordan pleier fremtiden å bli fremstilt i filmer, for eksempel i science fiction-filmer? Ikke sjelden handler de om onde makter som har tatt over. Bøker om fremtiden maler også gjerne opp et scenario av farer og negativ utvikling for menneskeheten. I dagsavisene kan vi ofte lese om hvor dårlig det går i dag, i forhold til hvordan det var før. Ta gjerne med aviser eller filmer som illustrerer disse poengene. Diskuter: Er dette nytt? Fortell at mennesker til alle tider har vært urolige for fremtiden, at det ikke er unikt for vår tid å tenke at «alt var bedre før». Fremtiden kan ikke kontrolleres. Det er umulig å vite nøyaktig hvordan den kommer til å se ut, og for mange skaper dette uro og engstelse. Men om man bare leter, finnes det like mange fortellinger om det motsatte – at fremtiden ble mye bedre enn man trodde. Gi eksempler på mennesker som turte å tro på fremtiden til tross for dårlige odds. Eventyreren Aron Anderson er ett eksempel, Rosa Parks et annet. Anderson ble i 2013 den første mannen i verden som besteg Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise, i rullestol. Afro­amerikanske Rosa Parks fikk en dag nok og satte seg på et bussete som var reservert for hvite i 1950-årenes USA. Det pleier å regnes som start­skuddet for den svarte borgerrettighets­bevegelsen i Sørstatene i USA. Drømmer om fremtiden er viktige nettopp fordi de kan føre oss fremover. Mange idrettsstjerner, skuespillere og artister har fortalt at de allerede som små barn drømte om sine fremtidige yrker. Lederen kan her presentere statistikk som viser hvordan mye i verden går fremover; det er mindre krig, mindre

Jentegrupper_1.indd 173

09.04.2018 09:39:56

174 kapittel 20 fattigdom, vi har utryddet flere sykdommer osv. Hvordan påvirker slik informasjon de unges fremtidstro? Lederen bør vise frem de optimistiske og positive sidene ved voksenlivet, siden han eller hun er et sterkt forbilde.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser Deltagerne skriver eller maler ned sine egne fremgangsfortellinger. Hva gjør de om tre år, om ti år og om tyve år? La dem tegne skyer på arkene. I hver sky skal det finnes en drøm som de ønsker at skal gå i oppfyllelse i løpet av livet. Under skyen skal de skrive det som skal få skyen til å røre på seg. Det kan være strømmer i vannet, det kan være trær som blåser eller noe annet. Sørg for at det finnes fargestifter, glitter og andre ting som deltagerne kan bruke for å uttrykke sine fremtidsdrømmer og visjoner. Deltagerne kan også skrive små fortellinger om seg selv. Rubrikkene kan være: • • • • • • •

Jentegrupper_1.indd 174

Da jeg møtte min drømmepartner ... Da jeg fikk drømmejobben min ... Da jeg var med på noe spennende ... Da jeg var på mitt livs reise ... Da jeg vant ... Da jeg gjorde det beste jeg har gjort i hele mitt liv ... Da jeg traff min beste venn ...

09.04.2018 09:39:56

treff 14: fremtiden og fremgangsfortellinger 175

6 Refleksjon La alle tenke over følgende: Om jeg forestiller meg at jeg skal ha et skjold med meg ut i livet for å klare meg best mulig, hva skal det skjoldet bestå av? Lederen kan tegne et stort skjold på en tavle, og så fyller deltagerne opp med forslag til hva skjoldet skal inneholde.

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 175

09.04.2018 09:39:56

kapittel 21

Treff 15: Likhet og likestilling

Jentegrupper er en pedagogisk virksomhet som skal drives på demokratisk vis, og der unge mennesker sammen kan øke kunnskapen og erfaringsgrunnlaget sitt. I et demokratisk samfunn er en av byggesteinene likestilling og likhet.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Legg vekt på om deltagerne har vært med på noe positivt i uka som har gått, som har med likebehandling å gjøre.

Jentegrupper_1.indd 176

09.04.2018 09:39:56

treff 15: likhet og likestilling 177

3 Ukas tema: Likhet og likestilling Hva betyr likhet og likestilling? Hva er forskjellen? Slå opp ordet i flere ordbøker sammen med deltagerne, og la dem lese høyt hva ordene betyr. Velg de forklaringene eller definisjonene som dere liker spesielt godt, og skriv dem ned på et ark. Reflekter litt rundt uttrykket «alle mennesker har lik verdi». Hva betyr det? Er alle mennesker like i Norge i dag? Er vi likestilte? I skolen er man pålagt ved lov å legge vekt på likebehandling. Diskriminering skal for enhver pris unngås og motarbeides, og lik behandling uansett kjønn, etnisk tilhørighet, alder eller utseende skal råde. Hvordan skal man jobbe på skolen for at diskriminering ikke skal forekomme? Finn frem noen eksempler på hva som menes med likestilling, for eksempel at alle kvinner skal ha tilgang til alle yrker, at fedre også skal ha rett til foreldrepermisjon, lik lønn for likt arbeid, at jenter og gutter skal ha like muligheter i skolen, at gutter skal få lov til å gjøre typiske jenteting, at like mye skal gis fra stat og kommune til gutters og jenters fritidsaktiviteter, at kvinner skal føle seg trygge i hjemmet, og at jenter skal kunne gå hjem i mørket om kvelden uten å være redde. Bruk to store ark og skriv følgende som overskrift: «Jenters og kvinners rettigheter». Fyll inn alt dere kommer på. Det kan for eksempel være allmenn stemmerett, fri abort, subsidierte prevensjonsmidler, utbygd barneomsorg, tilgang til alle universiteter, å få arbeide i alle yrker og bransjer, å få ta førerkort, å arve like mye som menn, likestillingslov for arbeidslivet, forbud mot å slå barn og så videre. På det neste arket skriver dere som overskrift: «Det som må forbedres». Fyll på med eksempler, som lik lønn for likt arbeid, bedre beskyttelse for kvinner og barn som utsettes for vold og mishandling, arbeid mot seksuell trakassering, forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, belysning i alle mørke gater og så videre. Gi også eksempler på områder der likestillings-

Jentegrupper_1.indd 177

09.04.2018 09:39:56

178 kapittel 21 arbeidet har lønt seg. I dag har alle unge kvinner tilgang til for eksempel utdanning og arbeidsliv, men for ikke lenge siden var det slik at kvinner ikke fikk bli prester eller jobbe i militæret. I dag finnes også lover som handler om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, for eksempel loven om selvbestemt abort. I 2017 satte #metoo-­bevegelsen søkelys på seksuell trakassering og viste at vi fremdeles har en lang vei å gå.

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser Hva gjør vi om vi oppdager noe som er urettferdig, og hvor kan man da henvende seg? La deltagerne beskrive og komme på områder der de har blitt urettferdig behandlet på grunn av kjønn, alder eller andre områder der de tror at de kan komme til å bli behandlet urettferdig. Etter dette kan de selv finne frem forslag til hvordan man kan motvirke urettferdighet, og hvordan man kan hjelpe hverandre. Noen av deltagerne kan finne ut hvem som arbeider med slike spørsmål i bydelen eller kommunen der dere bor, og hvordan man kan få tak i dem. Samle sammen navn og telefonnumre, og gi dem til alle som er i gruppa. En annen øvelse er å la gruppa i fellesskap lage en likebehandlingsplan som skal gjelde i en vennegjeng.

6 Refleksjon Innfør begrepet søsterskap og la deltagerne selv fortelle hva det kan innebære, og hva det betyr for dem. La alle deltagerne lage små

Jentegrupper_1.indd 178

09.04.2018 09:39:56

treff 15: likhet og likestilling 179 likestillingserklæringer, for eksempel: «Du er bra. Du er verdifull og har rett til å bli respektert og elsket som du er. Ingen har rett til å krenke deg. Hold sammen med andre jenter og hjelp hverandre. Det er søsterskap!»

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 179

09.04.2018 09:39:56

kapittel 22

Treff 16: Kjønnsroller

De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt kjønns­roller. Unge mennesker bør få mulighet til å snakke sammen og reflektere rundt de kjønnsrollene som finnes i samfunnet. Lederen kan bidra til å få inn nye perspektiver i synet på kjønnsroller. Dette kan gjerne gjøres på en norm­ kritisk måte, slik jeg tidligere har vært inne på. Det er ikke alltid slik at en rolle er gitt på forhånd.

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Er det noen hendelser eller situasjoner i uka som har gått, der deltagerne har opplevd det som spesielt bra å være jente?

Jentegrupper_1.indd 180

09.04.2018 09:39:56

treff 16: kjønnsroller 181

3 Ukas tema: kjønnsroller Begynn med å fortelle at det finnes ulike syn på hvordan kjønns­ roller oppstår og overlever. Noen mener det er naturen som har skapt jenter og gutter forskjellig, og at de dermed passer best til å gjøre ulike ting. Andre anser kjønnsroller for å være kulturelt innlærte og tildelt, og at det fra begynnelsen er omgivelsene som legger press på et lite barn om hvilket kjønn det tilhører. Reflekter over begge disse synene sammen i gruppa. Hvilket av dem gir størst håp om forandring? Kan begge være rett? Gi eksempler på forskning som støtter begge perspektiver, som for eksempel at manns- og kvinnehjerner utvikler seg ulikt, eller undersøkelser som viser at jenter og gutter allerede i barnehagen blir behandlet forskjellig. Diskuter hvordan de ulike perspektivene påvirker oss, og snakk om hvordan slike perspektiver har innflytelse på oss. Reflekter deretter over uttrykket «guttejente». Hva innebærer dette uttrykket, og hvorfor prates det ikke om «jentegutter»? Diskuter: Kan gitte kjønnsroller begrense oss? Hvordan ville det vært om vi ikke var menn eller kvinner, men bare mennesker?

4 Pause Se side 99.

5 Øvelser Finn frem et blått ark og la deltagerne sammen skrive ned alt som er bra med å være jente. Ta deretter frem et rosa ark og skriv ned alt som er bra med å være gutt. Sammenlign arkene og se både på likhetene og forskjellene. Fortsett deretter med å skrive ned på det rosa arket alt som jentene ønsker seg av typiske «gutte-egenskaper». På det blå arket skriver deltagerne ned alt de mener guttene burde ha

Jentegrupper_1.indd 181

09.04.2018 09:39:56

182 kapittel 22 av «jente-egenskaper». Avslutt øvelsen med å diskutere om fargene på arkene gjør noe med oss, og i så fall hva? Påvirkes innholdet av arkenes farger? Del ut fargelagte papirlapper hvor klassiske kvinnelige egenskaper står nedskrevet, for eksempel: omsorg, ansvar, nærhet, intimitet, snillhet, trøst, tillit, og så videre. La jentene lese en lapp om gangen. Spør hva de synes om disse egenskapene, og om de tenker at egenskapene kan være nyttige for dem. Vi snakker ofte om at jenter skal ha mulighet til å gjøre det gutter gjør, og omvendt. Resonner rundt hva mannen kan vinne om han tilegner seg noen av kvinnens tradisjonelle egenskaper. Husk å betone at de verdiene som kvinner av tradisjonen er blitt tildelt, er veldig gode, og at de dermed må vurderes høyt. Utsagn som «du høres ut som moren min» eller «du er typisk jente» burde egentlig bety noe positivt. Introduser tanken om at jenter og kvinner bør ta tilbake ordene. La deltagerne skrive hver sin korte fortelling om en dag i Kims liv. Kim er verken gutt eller jente, bare menneske. Hvordan ville en dag i Kims liv se ut. Var det lett eller vanskelig å skrive en kjønnsnøytral historie?

6 Refleksjon Snakk om fordeler med å være menneske. Hvilke egenskaper og verdier er det bra for mennesker å ha med seg ut i livet? Hvordan blir vi selvstendige mennesker som tar egne beslutninger? Sammen­ still gode egenskaper fra både jenter og gutter, og lag deretter et «ønskemenneske».

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 182

09.04.2018 09:39:56

kapittel 23

Treff 17 og 18

Etter det sekstende treffet kan deltagerne selv planlegge og gjennomføre to treff. Jentene kan sammen velge to emner som de vil fordype seg i, alternativt to nye emner som interesserer dem. Målet med disse treffene er å styrke de unge jentene og gi dem håp og mulighet til å utvikle en bedre selvfølelse og få en god selvtillit. Dermed er det viktig at de får støtte og hjelp til å planlegge og gjennomføre disse to treffene, slik at det blir en positiv opplevelse. Ungdommene trenger tid til å planlegge og forberede, akkurat som den voksne gruppelederen. Det er viktig at du som leder oppmuntrer, bekrefter og gir jentene mot til å gjennomføre. Ha alltid en plan B klar om det mot all formodning skulle være slik at planleggingen ikke fungerer. Det er du som har ansvaret! De unge skal ikke føle at de har mislyktes. Din oppgave er å vise frem muligheter og løsninger.

Jentegrupper_1.indd 183

09.04.2018 09:39:56

184 kapittel 23 I de ekstra treffene har andre jentegrupper blant annet • hatt kreative aktiviteter som musikk, dans, matlaging eller lignende • trent yoga eller mindfulness • invitert en interessant person som har gjort noe spesielt han eller hun kunne fortelle om • sett en aktuell og spennende film som interesserte jentene • fordypet seg i emnet «solskinnsfølelser» (se side 98) og hvordan man kan øke disse for å kunne holde ut med gråværsdagene

Jentegrupper_1.indd 184

09.04.2018 09:39:56

kapittel 24

Treff 19: Avslutning

1 Hilseritual Se side 96.

2 Ukas høydepunkt eller gullkorn Se side 97.

3 Ukas tema: Avslutning Til dette siste treffet kan lederen ha laget en kollasj med bilder og gjerne skrive en liten sammenfatning til hver deltager som de får med seg hjem. Deltagerne skal også få «ha det bra»-bøkene sine, materialet sitt og livseskene sine. Lederen bør forberede en avslutnings­tale til alle deltagerne som har vært med i gruppa, slik at de alle sammen får med seg noe personlig videre på veien.

Jentegrupper_1.indd 185

09.04.2018 09:39:56

186 kapittel 24

4 Pause Siden det er det siste treffet, kan lederen utvide pausen og gjøre den litt spesiell, for eksempel ved å ha med kake. Husk å feire gruppas arbeid og minne deltagerne på hvor fantastiske de er!

5 Øvelser Denne siste gangen gjelder det å gi deltagerne så mye positivt som mulig å ta med seg videre. Skriv navnet på hver deltager på fine konvolutter som du har kjøpt inn, og sendt konvolutten rundt, slik at alle deltagerne kan legge nedi en positiv lapp til den som skal få konvolutten. Alle får med seg en slik konvolutt hjem fra det siste treffet.

6 Refleksjon Hva tar deltagerne med seg? Lederen kan lage en muntlig eller skriftlig evaluering. Hva har vært bra, og hva har vært mindre bra? Hva skal beholdes til neste jentegruppe, og hva bør endres?

7 Avslutning Se side 100.

Jentegrupper_1.indd 186

09.04.2018 09:39:56

Litteratur

Börjesson, M. (2013). Motivasjon, mestring og medfølelse. Om å samtale med tenåringer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Börjesson, M. (2017). Å bygge psykisk helse. Helsefremmende samtaler med ungdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Duckworth, A. (2017). Grit. Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Oslo: Cappelen Damm. Dweck, C. (2015). Mindset. New York: Ballantine Books. Einhorn, S. (2007). Konsten att vara snäll. Stockholm: Månpocket Förlag. Forster, M. (2013). Jag törs inte, men gör det ändå. Stockholm: Natur och Kultur. Frans. Emma (2017). Larmrapporten. Stockholm: Volante Förlag. Gospic, K (2014). Den sociala hjärnan. Stockholm: Brombergs. Hwang, P, & Nilsson, B. (2014). Gruppsykologi. För skola, arbetsliv och fritid. Stockholm: Natur och Kultur Akademisk. Manger, T. og Wormnes, B. (2015). Motivasjon og mestring. Bergen: Fagbokforlaget. Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Raknes, S. (2017). Psykologisk førstehjelp. Oslo: Gyldendal Akademisk. Skogholm, L. (2017). Bemötandekoden. Stockholm: Talkmap Förlag.

Jentegrupper_1.indd 187

09.04.2018 09:39:56

Jentegrupper_1.indd 188

09.04.2018 09:39:56