Forord

Da jeg skreiv Fellesskap og forandring våren 2018, var det ikke i mine tanker at boka også skulle bli lest av et norsk publikum. Den var ment å være en praktisk guide til tillitsvalgte på danske arbeidsplasser og et teoretisk og metodisk grunnlag for ansatte og tillitsvalgte i danske fagorganisasjoner som jobber med å gjøre fagforeningene mer organiserende og relasjonsorientert. Boka har på mange måter oppfylt formålet. På dansk finnes den både som papirbok, e-bok og lydbok og er lest av mer enn 5000 tillitsvalgte og fagforeningsansatte i Danmark.

Den norske utgaven du holder i hånda, er lett omskrevet, og den inneholder praktiske eksempler fra det norske arbeidslivet og norsk fagbevegelse. Men likevel: Hvorfor skal du lese ei bok som opprinnelig var ment å skulle brukes i Danmark? Svaret er at det skal du fordi likhetene mellom det norske og danske arbeidslivet er mye større enn forskjellene. I begge landa er det partene i arbeidslivet som regulerer arbeidslivet gjennom overenskomster og forhandlinger, både sentralt og lokalt på arbeidsplassene. Og i begge landa hviler denne modellen på at lønnsmottakerne i høy grad er organisert i fagforeninger. Uten mange medlemmer kan ikke arbeidsmarkedet reguleres av partene.

I både Norge og Danmark var tradisjonen for organisering tidligere så sterk at man nesten kan si at det var naturlig for lønnsmottakere å melde seg inn i en fagforening. Kanskje hvilte vi på våre laurbær og innbilte oss at de gode tidene da medlemmene nesten kom av seg selv, ville fortsette. Men i nokså mange år nå har vi sett at foreningene strever med å få nye medlemmer og beholde dem de allerede har. Dette viser at organisering ikke er noe som skjer av seg selv – det handler om kultur. Det betyr at vi igjen er nødt til å bruke krefter på å bygge en sterk organisasjonskultur på norske og danske arbeidsplasser dersom fagbevegelsen skal bevare og utvikle sin relevans og styrke.

Å jobbe med organisering er ikke lett. Det finnes ingen enkle løsninger – vi må arbeide målretta med å bygge relasjoner til medlemmer og mulige medlemmer og lage kampanjer som både gjør fagbevegelsens verdigrunnlag synlig og gir gode faglige resultater som både medlemmer og potensielle medlemmer merker i sin hverdag på jobben. I den norske og danske fagbevegelsen må vi også ha mot til å gjennomføre de endringene i organisasjonene våre som gir de tillitsvalgte og medlemmene best mulige forutsetninger for å styrke relasjonene og skape resultater. Derfor er jeg glad for at Fellesforbundet tok initiativ til å få oversatt Fellesskap og forandring til norsk, så enda flere kan ta i bruk den innsikten og de metodene som blir presentert i boka.

Fellesforbundet og HK Privat har en sterk tradisjon for å samarbeide og inspirere hverandre: Vi drøfter løpende utfordringer og mulige løsninger, og vi er ofte på besøk hos hverandre – noe som alltid gir nye ideer. Derfor gleder jeg meg til å følge med på hvordan metodene, innsikten og teoriene i denne boka vil bli diskutert, videreført og videreutviklet i norsk fagbevegelse, blant politisk valgte og de ansatte i organisasjonene, og særlig blant tillitsvalgte og fagforeningsaktivister på arbeidsplassene. Fagbevegelsen trenger en relasjonell revolusjon hvis vi skal lykkes med å styrke organiseringsarbeidet. Jeg håper at du vil gå foran i kampen, og at du vil være med på å ta de første, viktige skrittene på veien mot suksess.

God lesning!

Esben Noël Hjort

København, januar 2023