Ho komm 1 7 test 2

Bokmål

Agnes Brønstad Nora Frydendal Hoem Bente Vetland Marit Volden

Kommunikas on V G 1 H E L S E - O G O P P V E K S T FA G

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave 2006 2. utgave 2009 3. utgave, 1. opplag 2016 Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg1 Helse- og oppvekstfag ISBN 978-82-05-48274–6 Redaktør: Marianne Greng Bilderedaktør: Anette Badendyck Design og layout: Hanne Broen Omslagsdesign: Hanne Broen Omslagsbilde: Robert Daly / Imageselect Repro: RenessanseMedia AS Printed in Latvia by: Livonia Print SIA, 2016 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Bilder S. 8: Lucia Lambriex/ Taxi/ Getty images, s. 10: Anette C. Badendyck, s. 11: AGE footstock/ Imageselect, s. 12: arabianEye/ Getty images, s. 14: Pål Hermansen / NN / Samfoto/ NTB scanpix, s. 17: Imagebroker/ Imageselect, s. 19: Microstock, s. 21: Alamy/ Imageselect, s.

22: Michael Regan/ Getty images, s. 23: Microstock, s. 25: Wikipedia, s. 28: Alamy/ Imageselect, s. 29: Alamy/ Imageselect, s. 36: Microstock, s. 39: Alalmy/ Imageselect, s.

41: Rubberball/ Getty images, s. 43: Alamy/ Imageselect, s. 45: Istock, s. 46: Alamy/ Imageselect, s. 49: Westend61/ Imageselect, s. 51: Mimsy Møller / Samfoto/ NTB scanpix, s. 52: Alamy/ Imageselect, s. 55: Shuttersock/ NTB scanpix, s. 56: Alamy/ Imageselect, s.

58: Istock, s. 59: Pascal Deloche/DPA/ NTB scanpix, s. 61: Katrine Nordli/ Aftenposten/ NTB scanpix, s. 62: Idayu Md Nor / EyeEm/ Getty images, s. 64: Istock, s.66: Alamy/ Imageselect, s. 67: universell utforming.no, s. 71: Alamy/ Imageselect, s. 72: Fotolia, s.

73: Alamy/ Imageselect, s. 73 t.h.: Istock, 74: Istock, s. 75: Siemens, s. 77: Alamy/ Imageselect, s. 78: Fotolia, s. 79: Alamy/ Imageselect, s. 86: Istock, s. 89: Cultura/ Getty images, s. 92: Phanie/ Picturepoint, s. 95: Istock, s.96: KidStock/ Getty images, s. 97: Alamy/ Imageselect, s. 98: Getty images, s. 99: Blend Images/ Getty images, s. 100: Istock, s. 102: Image Source/ Getty images, s. 103: Shutterstock/ NTB scanpix, s. 104: Blend Images/ Getty images, s. 106: Alamy/ Imageselect, s. 107: Alamy/ Imageselect, s.

109: Alamy/ Imageselect, s. 111: Getty images, s. 113: Hero Images/ Getty images, s.115: Microstock, s. 120: Maskot/ NTB scanpix, s. 123: Cultura/ Getty images, s. 125: The Image Bank/ Getty images, s. 126: Istock, s. 129: Peopleimages/ Getty images, s. 131: Vetta/ Getty images, s. 132: E+/ getty images, s. 135: Photographer's Choice RF/ Getty images, s.

137: Fotolia, s. 138: Moment/ getty images, s. 140: Westend61/ Getty images, s. 142: Alamy/ Imageselect, s. 144 Corbis/ Getty images, s. 145: Anna Clarén / Bildhuset /NTB scanpix, s. 147: Corbis/ Getty images, s. 148: Plainpicture/ NTB scanpix, s. 151: Alamy/ Imageselect, s. 153: Alamy/ Imageselect, s. 155: Kristin Mertens/ Samfoto/ NTB scanpix, s. 156: SolStock/ Getty images, s. 158: Fotolia, s. 158: Alamy/ Imageselect, s. 159: Jupiterimages/ Getty images, s. 160: Blend Images/ Getty images, s. 161: Alamy/ Imageselect, s. 168: Istock, s. 171: E+/ Getty images, s. 172: Alamy/ Imageselect, s. 175: Istock, s. 176: The Image Bank/ Getty images, s. 178: Alamy/ Imageselect, illustrasjon s.

180: Kent Enstrøm, s. 181: Glowimages/Getty images, s. 182: Istock, s. 185: Shutterstock/ NTB scanpix, s. 188: Sutterstock/ NTB scanpix, s. 191: Stockbyte/ Getty images, s. 192: Science Photo Library/ NTB scanpix, s. 194 alle: Shutterstock/ NTB scanpix, s. 197: Corbis/ Getty images, s. 198: Fotolia, s. 200: Shutterstock/ NTB scanpix, s. 206: Science Photo Library/ NTB scanpix, s. 209: Ina agency, s. 210: Istock, s. 213: Alamy/ Imageselect, s. 215: Corbis/ Getty images, s. 217: Alamy/ Imageselect, s. 219: Alamy/ Imageselect, s.

220: Alamy/ Imageselect, s. 222: Sykehusklovnene/ Morten Eik, s. 223: sykehusklovnene.no, s. 224: Fotosearch/ Getty images, s. 227: Ina agency, s. 234: Fotolia, s. 236: DigitalVision/ Getty images, s. 239: Ina agency, s. 240: Maskot/ NTB scanpix, s. 241: E+/ Getty images, s. 243: Image Source/Getty images, s. 244: Kaja Serine Heidenreich, Karlskoga sykehus, s. 245: DigitalVision/Getty images, s. 246: Squaredpixels/Getty images, s. 251: Shutterstock/ NTB scanpix, s. 255: E+/ Getty images, s. 256: Corbis/ Getty images, s. 257: Istock, s. 258: Corbis/ Getty images, s. 259: Alamy/ Imageselect, s. 261: Alamy/ Imageselect, s. 263: Alamy/ Imageselect, s. 265: Hero Images/Getty images, s.

270: Hartmut Schwarzbach/ Samfoto/ NTB scanpix, s. 273: Brand X Pictures/Getty images, s. 275: AGE footstock/ Imageselect, s. 278: Cultira RM/ Imageselect, s. 281: E+/ Getty Images, s. 284: Alamy/ Imageselect,

TIL DEG SOM SKAL BRUKE BOKA

3

Til deg som skal bruke boka Gratulerer – du har nå begynt på en spennende utdanning i helseog oppvekstfag! Før du begynner, er det viktig å vite hva du skal lære i de enkelte programfagene. Det finner du i læreplanen for Vg1. Boka Kommunikasjon tar utgangspunkt i kompetansemålet for programfaget Kommunikasjon og samhandling.

Vi har nummerert kompetansemålene i læreplanen. I Helse- og oppvekstserien (=HO-serien) er det ett mål per kapittel, og kompe­ tansemålet og kapitlet har det samme nummeret. Det gjør det lett å finne fram i bøkene. Du kan også lettere vurdere din egen læring og finne ut om du har nådd kompetansemålene.

Kapittelstart • FRA LÆREPLANEN viser hvilket kompetansemål kapitlet omhandler.

• I dette kapitlet skal du lære forteller hva du må lære for å nå kompetansemålet • START-oppgaver tester hva du kan fra før, og omfatter også andre førlesingsaktiviteter.

• Ordforklaringene hjelper deg til å tolke kompetansemålet.

Underveis i kapitlet • Korte oppsummeringer flere steder i kapitlet gir deg en rask ­forståelse av emnet.

• EKSEMPEL illustrerer teorien og gjør den lettere å huske.

• Refleksjonsspørsmål stimulerer til ettertanke og gjør at du lærer bedre.

• Ordforklaringer står i margen rett ut for teksten der ordet er brukt.

Bak i boka finner du de samme ordene i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler eller bøker gjør at du kan se ­sammenhenger mellom kapitlene eller de tre programfagene.

Kapittelslutt • Hovedpunkter oppsummerer det sentrale fagstoffet.

• KAN? er enkle kontrollspørsmål der du kan gjengi sentralt lærestoff og viktige begreper i kapitlet.

• SNAKKE, SKRIVE, GJØRE er oppgaver der du kan bruke teorien du har lært. Oppgavene har tre vanskelighetsgrader.

• PÅ TVERS-oppgaver gjør at du kan se sammenhenger mellom flere kompetansemål, i samme eller andre programfag.

• TILBAKE TIL START kan du bruke til å vurdere egen læring, hva du må jobbe videre med, og hvordan.

Våren 2016 Agnes Brønstad, Nora Frydendal Hoem, Bente Vetland og Marit Volden

K1

START verdi = noe som betyr mye for oss

Kort oppsummering for rask forståelse – Refleksjonsspørsmål verbal = med ord Les mer om fordommer på side 20.

KAN? E SNAKK

E SKRIV

GJØRE

TVERS

4

KOMMUNIKASJON

Å lære gjennom kommunikasjon og samhandling Kunnskap bygges opp gjennom å kommunisere og samarbeide med andre. Du kan lære mye ved å lese lærebøker. Men det er først når du bruker kunnskapen og må sette ord på det du tror du kan, at du finner ut om du har forstått og lært det du skal om et emne.

Bøkene i =HO-serien bygger opp under god læring ved å gi rike muligheter til å dele kunnskap med andre. Samtidig kan du jobbe med stoffet på mange måter. Fra start til slutt i de ulike kapitlene kan du både lese, snakke, skrive og gjøre noe sammen med medelevene dine. Dere får også god anledning til å reflektere over det dere leser underveis.

Å lese og kommunisere LES OG KOMMUNISER

• Skann teksten og finn viktige faguttrykk, som dere etterpå kan forklare for hverandre.

• Jobb to og to. Én leser en tekst høyt mens den andre lytter. Den som lytter, kan etterpå fortelle med egne ord hva han eller hun har hørt. Bytt på.

• Les en tekstmengde. Skriv først ned hva du synes er viktig i teksten. Snakk deretter med sidemannen, og diskuter hva dere har kommet fram til.

For å kunne samtale om eller diskutere et emne må du ha faglig kunnskap. Det får du når du leser teksten i lærebøkene. Du kan ­naturligvis lese på egenhånd og høre deg selv, men du kan også samarbeide med ­andre. Her er noen forslag som du kan gjøre sammen med en medelev, en gruppe eller i samlet klasse:

• Les en tekstmengde og sett inn en klistrelapp på setninger eller avsnitt der det er noe du ønsker å diskutere nærmere. ­Forklar hvorfor du har merket av akkurat dette stedet.

• Lag spørsmål mens du leser, og still dem til en medelev eller i klassen. Når du klarer å lage spørsmål til teksten, blir du mer bevisst på hva du forstår og ikke. Du blir også flinkere til å svare på spørsmål som andre har laget.

Å LÆRE GJENNOM KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING

5

Å kommunisere muntlig og skriftlig

• Startoppgavene skal forberede deg på det du skal lære. Skriv gjerne ned egne tanker før du snakker med en medelev. Det gjør det lettere å delta aktivt i samtalen og dele ideer, tanker og meninger.

Når du kommuniserer med andre, veksler du mellom å formidle egne ideer og lytte til og ­vurdere andres. Kanskje opplever du at andre ser en sak annerledes enn deg? Dermed kan du få en ny og dypere forståelse av et emne.

Det er på den måten vi bygger opp kunnskap både på skolen, i samfunns­livet og på jobb.

Løs oppgavene og spørsmålene i boka sammen med en eller flere medelever. Hvis

SNAKK OG SKRIV

du løser dem både muntlig og skriftlig, får du trening i å kommunisere klart og tydelig.

Da blir det lettere for andre å forstå deg.

• Refleksjonsspørsmålene som du finner mange steder underveis, er spørsmål det ikke finnes et klart svar på. I ditt framtidige yrke vil du møte mange situasjoner der du må reflektere – alene eller sammen med andre – over hva det er best å gjøre. Hva skal du gjøre dersom det ikke finnes et ­enkelt svar? Det kan du trene på allerede nå.

• Snakke- og skrive-oppgavene til slutt i hvert kapittel tester på ulike måter om du kan fagstoffet.

Å samhandle og samarbeide med andre Både samarbeid og samhandling er viktig i ditt framtidige yrke. Bruk for eksempel gjøre-­ oppgavene bak i kapitlet til å trene på begge måtene, og diskuter fordeler og ulemper.

Noen regler for gode samtaler Når dere skal diskutere med andre, er det lurt med noen regler i klassen, for eksempel: • Lytt til hva de andre sier. Konsentrer deg om den som snakker. Ikke avbryt!

• Det er greit å være uenig med det som blir sagt, men ikke angrip personen.

• Diskuter ut fra det du har lest og lært. ­Begrunn synspunktene og ideene dine. Bruk gjerne ­eksempler for å vise hva du mener.

• Vær åpen og nysgjerrig og lær noe nytt!

SAMHANDLING

I din framtidige jobb må du kommunisere, samarbeide og samhandle med brukere, ­pasienter, kunder, pårørende og kolleger. Du skal blant annet fortelle, forklare, drøfte, rapportere og se sammenhenger. Du skal lytte, reflektere og finne ut noe om et emne du ikke kan fra før. Da må du kunne mestre mange ulike former for kommunikasjon, både muntlige, skriftlige og digitale.

Samhandling og samarbeid likner hverandre, men er ikke helt det samme. Når du samarbeider med andre, for eksempel i et gruppearbeid, kan det hende at hver av dere gjør én del av oppgaven. Deretter setter dere alt sammen til en helhet. I samhandling løser dere hele oppgaven i fellesskap. Dere diskuterer og forhandler dere fram til et resultat i fellesskap.

6

KOMMUNIKASJON

Innhold

1

Holdninger, verdier og menneskesyn . . . 8

Skjulte funksjonshemninger . . . 78 Å møte brukere med nedsatt funksjonsevne . . . . . . . . . 79

Ditt møte med andre . . . . . . . 10 Verdier . . . . . . . . . . . . . . . 12 Når verdiene våre blir utfordret . .13 Menneskeverd . . . . . . . . . . . 15

2

3

Kommunikasjon og helse. . . . . . . . . . . . . 86

Holdninger . . . . . . . . . . . . . 16

Hva er kommunikasjon? . . . . . 88

Fordommer . . . . . . . . . . . . 20

Kommunikasjonsprosessen . . . 90

Hvordan blir verdier og holdninger dannet? . . . . 22

Ulike former for kommunikasjon . . . . . . 94

Menneskesyn . . . . . . . . . . . 23

Enveiskommunikasjon . . . . . . 94

Ulike menneskesyn . . . . . . . . 24

Toveiskommunikasjon . . . . . . 95

Psykologiske perspektiver . . . . 26

Verbal kommunikasjon . . . . . . 97 Ikke-verbal kommunikasjon . . . 99

Holdninger og væremåte overfor ulike brukere. . . . 36

Dobbeltkommunikasjon . . . . . 105

Å møte et mangfold av brukere . . . . . 38

Nærhet og avstand . . . . . . . . 108

Kjenn deg selv . . . . . . . . . . 40

Tolkning og persepsjon . . . . . . 111

Ironi og selvironi . . . . . . . . . 107 Lytte og tolke . . . . . . . . . . .110

Selvbilde . . . . . . . . . . . . . . 40

Støy i kommunikasjon . . . . . . 112

Verdier i oppvekst-, helse- og sosialsektoren . . . 43

Referanserammer . . . . . . . . .112

Respekt og toleranse . . . . . . . 43 Ikke-diskriminering . . . . . . . . 46 Brukermedvirkning . . . . . . . . 47

Kommunikasjon og selvbilde . .115

4

Kommunikasjon med ulike brukere. . . . . 120

Livssyn, religion og kultur . . . . 48

Kommunikasjon på jobben . . .122

Livssyn og religion . . . . . . . . 49

Grunnleggende behov . . . . . .124

Ikke-religiøse livssyn . . . . . . . 50

Følelser . . . . . . . . . . . . . . 128

Ulike religioner . . . . . . . . . . . 51

Kriser og sorg . . . . . . . . . . .131

Religiøs praksis . . . . . . . . . . 54

Sorg . . . . . . . . . . . . . . . . 134

Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Kommunikasjon med brukere i krise og sorg . . . . 135

Hva må du tenke på i møte med brukerne? . . . . . 63

Modning og utvikling . . . . . . 137

Mennesker med nedsatt funksjonsevne . . . . 64

Arv og miljø . . . . . . . . . . . . 138

Ulike former for nedsatt funksjonsevne . . . . 68

Sosialisering . . . . . . . . . . . 141

Bevegelseshemning . . . . . . . 68

Spedbarnsalder 0–1 ½ år . . . . 144

Synshemning . . . . . . . . . . . 70

Småbarnsalder 1 ½–3 år . . . . 145

Hørselshemning . . . . . . . . . . 73

Førskolealder 3–6 år . . . . . . . 146

Utviklingshemning . . . . . . . . 76

Skolealder 6–11 år . . . . . . . . 148

Modning og læring . . . . . . . . 139 Fra barn til voksen . . . . . . . .142

INNHOLD

Å kommunisere med barn . . . . 149

Å utvikle din sosiale kompetanse . . . . . 224

Ungdomstid (11–20 år) . . . . . . 154 Ungdom og språk . . . . . . . . . 155

Å bruke sosial kompetanse i jobben . . . . .226

Voksen alder og alderdom . . . . 157 Å kommunisere med voksne og eldre . . . . . 160 Personer med utviklingshemning . . . . . .161

5

7

Empati i yrket . . . . . . . . . . .236 Hva er empati? . . . . . . . . . .238

Konflikthåndtering . . . . . 168

Empati omfatter både kunnskap og følelser . . . . .240

Konflikter og håndteringen av dem . . . . 170

Empati og medlidenhet . . . . . 242

Hva er en konflikt? . . . . . . . .171

Hvorfor er empati viktig? . . . . 245

Ulike typer konflikter . . . . . . 174 Indre konflikter . . . . . . . . . . 174 Mellommenneskelige konflikter . . . . . . . . . . . . 176

Empati og sympati . . . . . . . .244

8

Å være empatisk . . . . . . . . . . . . 252

Utviklingen av konflikter . . . . 180

Empati i arbeid med mennesker . . . . . . . 254

Konflikthåndtering . . . . . . . .182

Observer brukeren . . . . . . . . 255

Modeller for konflikthåndtering . . . . 183

Vær oppriktig interessert . . . . 258

Femtrinnsmodellen . . . . . . . . 185

Aksepter følelsene som brukeren har . . . . . . 260

Bruk god tid og lytt aktivt . . . . 258

SØT-modellen . . . . . . . . . . . 188

Ha blikk for hva den andre trenger . . . . . . 260

Mekling . . . . . . . . . . . . . . 190 Andre måter å håndtere konflikter på . . . 191

La deg berøre . . . . . . . . . . .262 Å lære å være empatisk . . . . .263

Ulike reaksjoner i en konflikt . .193 Kommunikasjon i konflikter . . . 196 Å forebygge konflikter . . . . . .198 Hva er et godt arbeidsmiljø? . . 199

6

Empati . . . . . . . . . . . . . 234

9

Etiske dilemmaer . . . . . . . . . . 270 Valg og etiske dilemmaer . . . .272

Sosial kompetanse . . . . . . . . . 206

Hva er etikk og moral? . . . . . . 273

Hva er sosial kompetanse? . . . 208

Etiske dilemmaer i yrkene . . . . 277

Kunnskap, holdninger og ferdigheter . . 210

Etisk refleksjon . . . . . . . . . .279

Kompetanseområder . . . . . . .212

En etisk refleksjonsmodell . . . 284

Empati . . . . . . . . . . . . . . . 212

Hva styrer valgene dine? . . . . 285

Hva er et etisk dilemma? . . . .275

Etiske teorier . . . . . . . . . . . 279

Samarbeidsferdigheter . . . . . 212 Selvhevdelse . . . . . . . . . . . 214 Selvkontroll . . . . . . . . . . . . 216

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . .290

Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . 218

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . .294

Humor og glede . . . . . . . . . .220

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . .296

7