Torgeir Bruun Wyller
GERIATRI
Geriatri
Torgeir Bruun Wyller
Geriatri
– en medisinsk lærebok
4. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026 4. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-61468-0
Omslagsbilde: Rita Romskaug
Omslagsdesign: Cecilie Mohr
Layout: Gyldendal Akademisk
Illustrasjoner: Zoobotanica (Debbie Maizels)
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/13 pkt
Papir: 100 g G-print
Trykk: Print Best, Estland 2026
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.
Se www.gyldendal.no
Kjære leser!
Geriatri er både et medisinsk fag og en tverrfaglig samarbeidsarena. De to aspektene henger tett sammen: En lege må kunne samarbeide tverrfaglig for å gjøre et godt geriatrisk arbeid, og øvrige helsepersonellgrupper som arbeider med geriatriske pasienter, må kjenne til geriatriens medisinske grunnlag. De fleste pasienter med geriatriske problemstillinger treffer aldri en geriater eller et geriatrisk team; de er overalt i helsetjenesten, og derfor må den geriatriske kunnskapen også spres. Denne boken handler om medisinsk geriatri og er skrevet for legestudenter, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, logopeder og andre yrkesgrupper som arbeider med geriatriske pasienter i primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Boken er delt i fire hoveddeler: Fundamentet, Symptomer og funn, Behandling og Sykdommer. Siden geriatri er uskarpt avgrenset fra en rekke andre fag, overlapper teksten med stoff man vil finne i mange andre lærebøker. For hvert tema har jeg forsøkt å rendyrke de geriatriske aspektene. Det ville naturligvis sprengt alle rammer om jeg skulle gitt en komplett omtale av alle tilstander som ofte er med på å prege geriatriske pasienter, det være seg hjertesvikt eller hypotyreose, depresjon eller epilepsi. Men disse tilstandene – og en lang rekke andre – er forsøkt omtalt med konsekvent vekt på de geriatrisk relevante aspektene. Du som leser får avgjøre om jeg har lyktes med avgrensningen.
Nesten alle kapitlene innledes med en kasuistikk, og i de fleste tilfellene følges kasuistikken opp i slutten av kapittelet. Kasuistikkene er ment som mye mer enn en appetittvekker; de supplerer den øvrige teksten og har forhåpentligvis en læringsverdi i seg selv. Med noen eksplisitte unntak blir derfor også pasientene i kasuistikkene godt behandlet. Noen vil kanskje si urealistisk godt, men dermed håper jeg å gi deg som leser boken, noe å strekke deg etter.
Kildene til den kunnskapen boken formidler, er mange, og jeg har ikke hatt ambisjoner om å belegge alle påstander med litteraturreferanser. Litteraturlistene på slutten av hvert kapittel har derfor ikke til hensikt å underbygge informasjonen i teksten, men å gi tips til de leserne som ønsker å vite mer.
Første utgave av boken kom i 2011, andre utgave i 2015 og tredje i 2020. De er blitt godt mottatt. Men faget endrer seg, og nå var tiden inne for å la nye fagkonsulenter lese hele boken med friske øyne. Navnene deres er nevnt etter forordet. De har gjort en fantastisk jobb og gitt utallige verdifulle innspill som jeg er særdeles takknemlig for. Dermed er det også blitt større endringer denne gangen enn i noen av de tidligere revisjonene. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at fagkonsulentene leste de respektive kapitlene før jeg reviderte dem. De har ikke hatt muligheten til å kontrollere resultatet, og selv om jeg for det meste har fulgt deres råd, så er ikke alt blitt sånn som de foreslo. Derfor skal de heller ikke på noen måte stilles til ansvar for det som måtte være galt eller unøyaktig; det er helt og fullt mitt ansvar. Om du finner feil eller ting som burde vært bedre, er jeg glad for å få beskjed! Send en e-post til t.b.wyller@medisin.uio.no.
Referanseverdiene for medisinsk-biokjemiske analyser justeres av og til, og i forrige utgave var bruken av referansegrenser blitt litt inkonsekvent. Nå er alle justert i henhold til verdiene på metodebok.no/ analyser/biokjemi.
Høsten 2022 fikk jeg selv påvist Parkinsons sykdom. Heldigvis har jeg så langt utmerket symptomkontroll av legemidler, god funksjon og mye energi. Likevel gjør en slik diagnose at jeg plutselig kan ane konturene av en mulig fremtid som geriatrisk pasient. Men det gjelder egentlig oss alle: Som en frukt av økt levealder og vellykket bekjempelse av sykdommer som før i tiden tok livet av unge mennesker, kan de fleste av oss regne med en periode med kronisk
sykdom og skrøpelighet. Derfor bør man takke for – og nyte – de gode dagene mens man har dem. Jeg har gode dager. Diagnosen er en påminnelse om at de ikke nødvendigvis varer evig, og om å nyte dem enda sterkere mens man har dem.
Det å være pasient er også en lærerik erfaring, ikke minst når man selv er helsearbeider. Ved å kjenne systemet har man naturligvis noen store fordeler, men også noen sårbarheter. Mine pasienterfaringer har vært gode, og det er fint å erfare at helsetjenesten vår fremdeles fungerer godt, i alle fall fra mitt (litt spesielle) pasientperspektiv. Helsetjenesten er først og fremt kollektivet av menneskene som jobber der – i daglige pasientmøter. Deres kombinerte kompetanse og moral er substansen som utgjør helsetjenestens kvalitet. Det er en glede å møte representanter for dette kollektivet – både som kollega og som pasient. Og det er verd å kjempe for.
Det er ingen selvfølge at den kvaliteten helsetjenesten har i dag, vil vare. De markedsimiterende styringsideene som har grepet om seg de siste tiårene, gjør dessverre at både økonomiske og menneskelige ressurser sløses bort i en underlig blanding av kvasikapitalisme og regelrytteri. Det er fort gjort at de geriatriske pasientene blir de første ofrene for dette, fordi
de både er «dyre» å behandle og har begrenset evne til å kjempe for sine interesser. De som skal behandle geriatriske pasienter i fremtiden, bør derfor helst ha både kompetanse, moralsk integritet og politisk kampvilje. Denne boken kan forhåpentligvis bidra til kompetansen. Moralen må man hente andre steder; for meg er det naturlig å trekke frem Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan, samtidig som jeg fullt ut anerkjenner at de som har andre livssyn, har like gode kilder der. Og politikken? Tja, det er vanskelig å se at noe politisk parti i Norge i dag har «løsningen». Helsetjenesteaksjonen, som jeg var med på å stifte og ledet i noen år, prøver å oppsummere det enkelt slik: «La fagfolk få gjøre jobben sin» – «Helse og omsorg er ikke industri» – «Plass til alle» – «Helse og omsorg er et nasjonalt ansvar». Hvis mange av de som jobber på gulvet i helsetjenesten, gjentar dette mange ganger til politikerne i «sine» partier, så kanskje det hjelper. Lykke til!
Oslo, juni 2026
Torgeir Bruun Wyller
Fagkonsulenter i 4. utgave
Konsulent Kapitler
Marc Ahmed 26
Katinka Nordheim Alme 21, 31
Tore Julsrud Berg 37, 42
Enrico Callegari 7.14, 7.19, 15, 24, 48, 49, 50, 51
Rannveig Sakshaug Eldholm 6.4, 18, 19
Svein Oskar Frigstad 10, 20
Waleed Ghanima 39
Mona Dixon Gundersen 38
Dag Linthoe Halvorsen 14
Dag Seeger Halvorsen 22, 33
Sebastian von Hofacker 13, 25
Espen Andre Haavardsholm 44, 45
Cato Innerdal 17
Elizabeth Kimbell 29.2
Jeanette Koht 4.4, 47
Kjersti Opdal 6, 8, 19.6, 29.1
Lasse Pihlstrøm 46
Ole Morten Rønning 32
Inga Røyset 1, 2, 27, 40
Geir Selbæk 3
Nils Kristian Skjærvold 23
Ingunn Skjørten 11, 35
Ragnhild Skogseth 7, 30
Elisabeth Skaar 5, 12, 34
Lene Bergendal Solberg 41
Ane Stavrum 28
Kiarash Tazmini 9
Bård Waldum-Grevbo 36
Torjus Wester 43
Stina Aam 4, 16
Innholdsoversikt
Del 1 Fundamentet ............... 15
Kapittel 1 Hva er geriatri? 17
Kapittel 2 Kunnskapsgrunnlaget i geriatrien ................... 20
Kapittel 3 Biologisk aldring 23
Kapittel 4 Generell medisinsk undersøkelse 32
Del 2 Symptomer og funn 47
Kapittel 5 Skrøpelighet ................. 49
Kapittel 6 Funksjonssvikt som sykdomstegn 58
Kapittel 7 Kognitiv svikt ................. 67
Kapittel 8 Fall og falltendens ............ 83
Kapittel 9 Dehydrering, hypovolemi og elektrolyttforstyrrelser .... 97
Kapittel 10 Underernæring og dårlig appetitt ...................... 104
Kapittel 11 Dyspné ....................... 112
Kapittel 12 Ødemer 116
Kapittel 13 Smerte ....................... 118
Kapittel 14 Vannlatingsforstyrrelser ...... 122
Kapittel 15 Søvnforstyrrelser 130
Kapittel 16 Supplerende undersøkelser 137
Kapittel 17 Vurdering av helsemessig skikkethet for bilkjøring 144
Del 3 Behandling ..................
Kapittel 18 Tverrfaglig geriatrisk vurdering og behandling ......
Kapittel 19 Rehabilitering og fallforebygging ...............
Legemidler
Vaksiner
Kirurgi .......................
25 Palliativ behandling
Kapittel 26 Behandlingsbegrensning og forhåndssamtaler 222
Kapittel 27 Samtykke og tvang 226
Kapittel 28 Vergemål og fremtidsfullmakt
Tjenestemodeller ............
30 Demenssykdommer ..........
31 Delirium
32 Hjerneslagsykdommer
Kapittel 33 Infeksjoner ...................
Kapittel 34 Hjertesykdommer ............
Kapittel 36 Nyresykdommer og nyresvikt 336
Kapittel 37 Diabetes mellitus ............. 343
Kapittel 38 Gastrointestinale problemer .. 349
Kapittel 39 Anemi 356
Kapittel 40 Kreftsykdommer ............. 362
Kapittel 41 Osteoporose og brudd ........ 367
Kapittel 42 Tyreoideasykdommer 375
Kapittel 43 Trykksår 378
Kapittel 44 Polymyalgia rheumatica og kjempecellearteritt 380
Kapittel 45 Leddplager ................... 383
Kapittel 46 Parkinsonisme og Parkinsons sykdom ........... 387
Kapittel 47 Epilepsi
396
Kapittel 48 Depresjon 401
Kapittel 49 Angst 408
Kapittel 50 Psykoser ..................... 412
Kapittel 51 Alkoholoverforbruk .......... 417
Innhold
Kapittel
Kapittel 2
Kunnskapsgrunnlaget i geriatrien
2.1
2.2
Kapittel 3
Biologisk aldring
3.1
3.2
3.3
3.4 Kan aldringsprosessen påvirkes?
Kapittel 4
Generell
4.1
4.3
5.2
Kapittel 8
Fall og falltendens 83
8.1 Nyoppstått falltendens 84
8.2 Kronisk falltendens .................. 84
8.3 Anamnese ved ustøhet og falltendens 90
8.4 Klinisk undersøkelse og tester ved utredning av ustøhet og falltendens 92
8.5 Supplerende undersøkelser ved ustøhet og falltendens ....................... 95
Kapittel 9
Dehydrering, hypovolemi og elektrolyttforstyrrelser 97
9.1 Osmoregulering og volumregulering .. 97
9.2 Hypovolemi 99
9.3 Hyponatremi ........................ 100
9.4 Hypernatremi ....................... 101
9.5 Hyperkalemi 101
9.6 Hypokalemi ......................... 102
9.7 Hypomagnesemi 102
9.8 Hyperkalsemi ....................... 103
Kapittel 10
Underernæring og dårlig appetitt .......... 104
10.1 Vekt og vektutvikling i eldre år 104
10.2 Årsaker til underernæring hos gamle .. 105
10.3 Klinisk vurdering av ernæringsstatus .. 109
10.4 Blodprøver til vurdering av ernæringsstatus ..................... 110
Kapittel 11
Dyspné .................................... 112
Kapittel 12 Ødemer ................................... 116
Kapittel 13
13.1 Langvarig og akutt smerte
13.3 Nevropatisk smerte
13.4 Nociplastisk smerte .................
13.5 Sentral smerte 120
13.6 Vurdering av smerteintensitet ........ 120
13.7 Vurdering av smerte hos pasienter med redusert kommunikasjonsevne 120
Kapittel 14 Vannlatingsforstyrrelser
Vannlatingsfunksjonen
Overaktiv blære og hastverksinkontinens ................
Overløpsinkontinens
Inkontinens ved hjernesykdommer
Funksjonell inkontinens
Tømmingsproblemer
Vurdering av vannlatingen ...........
Legens meldeplikt om bilførere som ikke oppfyller helsekravene
18.4 Optimalisering av generell fysiologisk homeostase 158
18.5 Legemiddelgjennomgang 158
18.6 Rehabilitering integrert med akuttbehandling 159
18.7 Ernæringsintervensjon hos akutt syke 159
18.8 Rammevilkår for geriatrisk behandling 159
Kapittel 19
Rehabilitering og fallforebygging .......... 162
19.1 Hva er rehabilitering? ................ 162
19.2 Hvem skal drive rehabilitering, når og hvor? ........................ 162
19.3 ICF-modellen – en modell for tenkemåten i rehabilitering ........... 164
19.4 Arbeidsmetoder i rehabilitering ...... 165
19.5 Vurdering av rehabiliteringspotensial 168
19.6 Trening som fallforebygging .......... 169
19.7 Rehabilitering ved hjerte- og lungesykdom ........................ 170
19.8 Prehabilitering ...................... 170
Kapittel 20
Ernæring 172
20.1 Energibehov ........................ 172
20.2 Generelle tiltak ved underernæring ... 173
20.3 Optimalisert kosthold 173
20.4 Næringstilskudd ..................... 176
20.5 Sondeernæring 177
20.6 Intravenøs ernæring ................. 178
20.7 Reernæringssyndrom ................ 179
Kapittel 21
Legemidler 181
21.1 Polyfarmasi – en risikofaktor for uhensiktsmessig legemiddelbruk ..... 182
21.2 Aldersrelaterte farmakodynamiske endringer ........................... 184
21.3 Aldersrelaterte farmakokinetiske endringer 185
21.4 Interaksjoner ........................ 186
21.5 Bivirkninger 187
21.6 Hjerte- og karmidler ................. 188
21.7 Antitrombotiske midler 190
21.8 Kolesterolsenkende midler 191
21.9 Psykofarmaka ....................... 192
21.10 Analgetika 194
21.11 Inkontinensmidler ................... 196 21.12 Glukokortikoider 196
Kapittel 22 Vaksiner 201
Kapittel 23 Kirurgi 204
23.1 Vurdering av risiko ved operasjon ..... 204
23.2 Preoperativ optimalisering og prehabilitering ...................... 206 23.3 Postoperativ behandling ............. 208
Kapittel 24
Psykoterapi 210
24.1 Kognitiv atferdsterapi 210
24.2 Ikke-medikamentell behandling av søvnforstyrrelser 211
24.3 Psykoterapeutiske tilnærminger ved demens 212
Kapittel 25
Palliativ behandling 214
25.1 Palliasjon hos geriatriske pasienter
Kapittel 26
Behandlingsbegrensning og forhåndssamtaler 222
Kapittel 27 Samtykke og tvang ........................
27.1 Plikten til å gi øyeblikkelig hjelp
Nødverge og nødrett
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Vurdering av beslutningskompetanse ..
Kapittel 28
Vergemål og fremtidsfullmakt .............
Legalfullmakt
Vedvarende fullmakt ................
Kapittel 29
Tjenestemodeller 236
29.1 Geriatriske sykehustjenester 236
29.2 Helsetjenester for eldre i kommunene 238
Del 4
Sykdommer 243
Kapittel 30
Demenssykdommer 245
30.1 Hva er demens? ..................... 245
30.2 Alzheimers sykdom .................. 249
30.3 Vaskulær demens 252
30.4 Parkinsondemens og demens med lewylegemer 253
30.5 Frontotemporallappsdemens ......... 256
30.6 Sekundære demensformer ........... 256
30.7 Utredning ved mistanke om demens 258
30.8 Behandling av demens ............... 263
Kapittel 31
Delirium .................................. 268
31.1 Hva er delirium? 268
31.2 Patofysiologien ved delirium ......... 272
31.3 Årsaker til delirium 272
31.4 Forebygging av delirium
274
31.5 Utredning av pasienter med delirium .. 275
31.6 Behandling av delirium 276
Kapittel 32
Hjerneslagsykdommer 279
32.1 Definisjon av hjerneslag .............. 279
32.2 Diagnostikk av hjerneslag 280
32.3 Symptomspekteret ved hjerneslag .... 285
32.4 Diagnostisk subklassifisering 289
32.5 Inndeling etter alvorlighetsgrad 291
32.6 Behandling .......................... 294
32.7 Sekundærprofylakse 298
Kapittel 33
Infeksjoner 303
33.1 Aldring og infeksjonssykdom ......... 303
33.2 Mikrobespektrum og antibiotikavalg 304
33.3 Sepsis ............................... 305
33.4 Luftveisinfeksjoner .................. 306
33.5 Urinveisinfeksjoner 307
33.6 Endokarditt ......................... 309
33.7 Clostridium
Kapittel 34
(kols)
Kapittel 42
Tyreoideasykdommer
42.1 Hypotyreose
Kapittel 43
Trykksår ..................................
Kapittel 44
Polymyalgia rheumatica og kjempecellearteritt .....................
Kapittel 45
Leddplager ................................
45.1 Urinsyregikt
45.2 Artrose
Kapittel 46 Parkinsonisme og Parkinsons sykdom ...... 387
46.1 Parkinsonisme ......................
46.2 Parkinsons sykdom
46.3 Andre sykdommer med parkinsonistiske symptomer 390
46.4 Behandling av parkinsonisme og Parkinsons sykdom ............... 391
Kapittel 47
47.1 Epilepsi hos eldre – forekomst og årsaker ........................... 396
47.2 Kliniske særtrekk ved epilepsi i eldre år 397
47.3 Behandling av epilepsi hos gamle ..... 399
Kapittel 48
Forekomst av depresjon hos gamle
Kliniske særtrekk ved depresjon i eldre år
48.3 Depresjon og demens ................
48.4 Behandling av depresjon hos eldre
Kapittel 49 Angst
49.1 Forekomst og symptomer ............
Å eldes med kronisk psykoselidelse ...
50.2 Psykotiske symptomer ved demens ...
50.3 Psykotiske symptomer ved somatisk sykdom og delirium ..................
50.4 Psykoselidelser med debut i høy alder 414