Fugler vi fôrer

KA RL H . B RO X O G Ø I V I N D L E RE N

Mye av gleden med å trekke fuglene inn på brettet er å kunne bestemme arten, også her er boken til stor hjelp. Gjennom fantastiske fuglebilder og informative tekster presenteres alle artene som normalt oppsøker fôringsplasser i Norge. Lar du boken ligge fremme på kjøkkenbordet eller i vindusposten, kan du lett slå opp for å finne ut hvilken fugl du har på brettet.

FUGLER VI FÔRER

Fugler vi fôrer er en praktisk håndbok for deg som hjelper fuglene med mat i den kalde årstiden. Her vil du finne gode råd enten du bare har et enkelt brett utenfor kjøkkenvinduet eller driver fôring i stor stil med flere brett og fôringsautomater rundt om i hagen. Boken har matråd til hver enkelt art. Ved å variere mattilbudet kan du få et langt rikere utvalg arter på fuglebrettet.

FUGLER VI FÔRER KARL H. B ROX OG ØIVIND LEREN

Når skal vi fôre?

Mange lurer på når fôringen bør begynne om høsten, hvordan det går dersom fôringen må opphøre en periode på grunn av fravær, og når det er naturlig å avslutte om våren.

Fuglefôring hører vinteren til og er først og fremst en hjelp til fuglene i en tid på året da det kan være vanskelig for dem å skaffe seg mat. Det er derfor ikke nødvendig å starte fôringen før vinteren kommer. De første sluddbygene eller snøfallene kan vi også godt overse, for de første tegn til vinter i form av hvit nedbør eller dager med temperaturer under null, er et signal til etternølere blant trekkfuglene om endelig å ta fatt på reisen sørover. Det er derfor en fordel å vente litt med å starte fôringen. Begynner du for tid­ lig, kan den lette tilgangen til mat komme til å «narre» fugler som normalt ikke skal være her utover senhøsten og vinteren, til å utsette trekket.

Det naturlige tidspunktet å starte fôringen på, er når vinteren melder seg med varig snø­ fall og/eller konstant kulde. Forberedelser kan imidlertid med fordel gjøres før den tid. Mat – solsikkefrø, jordnøtter, villfuglblanding og andre ingredienser (se kapitlet om hva fuglene spiser) – kan kjøpes inn. Fuglebrett som skal stå på en stolpe eller stokk, er det Fôrautomater for solsikke, jordnøtter og meiseboller sørger for at fuglene har mat en stund, selv om den som mater, må reise bort en tur.

30

KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN

Fuglefôring – en glede i hverdagen

31

Brødet kan serveres på fôringsbrett (helst med tak), eventuelt inne i et nettingbur, på bakken eller ved hjelp av et fôringsspann. Bakkespisende arter som spiser brød, er for eksempel gjerdesmett, svarttrost, gråtrost, grå­ spurv, pilfink, gulspurv, jernspurv, bokfink og stær (særlig ved ankomst på våren).

Brød tiltenkt større fugler som skjære, kråke, nøtteskrike, lavskrike og duer brytes eller klippes til litt større biter. Disse kan så sammen med for­ skjellige matrester legges ut på bakken et stykke unna småfuglenes mat­ plass. Også her er det best å bruke et fôringsspann eller å lage et tak som beskytter maten mot nedbør.

Brød spises i tillegg til allerede nevnte arter av måker, linerle, rødstrupe, gråtrost, måltrost, duetrost, rødvingetrost, munk, fuglekonge, kjøttmeis, blåmeis, trekryper, kaie, gråsisik, stillits og snøspurv. Flere av disse artene må imidlertid betegnes som uvanlige eller sjeldne gjester.

Så sier også en del andefugler ja takk til mat i form av brødbiter om vinteren. Det er stokkand og krikkand først og fremst, men også andre arter – til og med toppand, laksand, ærfugl, knoppsvane, sangsvane og kanadagås – kan vennes til fôring med brød.

Solsikkefrø Det finnes to typer av solsikkefrø – svarte og stripete. De svarte er mest næringsrike, men koster mer enn de stripete, som imidlertid også er meget vel egnet fuglemat. Solsikke spises av mange arter: kjøttmeis, blåmeis, løv­ meis, granmeis, lappmeis, toppmeis, svartmeis, spettmeis, nøtteskrike, grå­ spurv, pilfink, bokfink, bjørkefink, gråsisik, grønnsisik, grønnfink, dompap, kjernebiter og gulspurv. Noen av dem kan riktignok ha problemer med å få åpnet skallet, særlig hvis frøene er store. En grei løsning for disse er å gå over til å fôre med solsikkekjerner, altså ferdig rensede frø.

Solsikkefrø kan serveres både på brett og i automater.

Stjertmeis, blåmeis og grønnsisik i fredelig sameksistens på hjemmelaget «meisebolle».

50

KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN

Hva spiser fuglene?

51

En frøautomat kan du bygge selv. Her ser du en variant der taket kan tas av, og du fyller på solsikkefrø eller jordnøtter fra toppen. For enklere rengjøring er det lille frontstykket i bunnen av automaten enkelt å ta ut. Det er løst, og holdes på plass av fire spikere som er kappet og plassert i hull boret inn på siden. Åpningen for innmatingen i bunnen kan være på cirka 3,5 cm.

Bor man slik til at man har stort besøk av mange arter, kan det overveies å sette opp flere brett og legge ut forskjellige typer mat på hvert av dem. På denne måten kan konflikter mellom småfuglene og større arter som duer og kråker unngås.

For å lette renholdet kan fugler som gjerne leter etter mat på bakken (for eksempel gulspurv, gråspurv, pilfink, dompap, grønnsisik og bokfink),

64

KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN

fôres på et større brett (minimum 40 x 60 cm) på korte ben (10–20 cm).

Et såkalt «fôringsspann» kan også benyttes, både for denne typen fugler og for fôring av større arter som duer og kråkefugler. Fôringsspannet lages slik: Ta en plastbøtte med lokk, og kjøp i tillegg et serveringsbrett eller et lokk til en større bøtte. Skru dette fast til bunnen av bøtta med kanten opp slik at det blir som en «skål». Skjær ved bunnen av bøtta ut 2–4 åpninger slik at maten som fylles i spannet kan komme ut på det fastskrudde brettet eller lokket. Det ferdige fôringsspannet henges opp i et tau eller en ståltråd eller settes eventuelt på noen mursteiner eller lignende, slik at maten blir å finne 10–20 cm over bakken.

Ønsker du å beskytte småfuglene mot fiender og samtidig sikre maten deres mot større fugler, kan løsningen være å utstyre fôringsplassen med et nettingbur. Det gir de små fuglene tilgang, men stanser kattene, spurvehauken, duer, kråker og skjærer og gjør det til og med vanskelig for spurveugla å komme overraskende inn på fôringsplassen.

Fôringsbrett og automater

65

TREKRYPER

T

rekryperen er en ganske vanlig fugl i skogen, men det er likevel mange som ikke kjenner den. Om vinteren er den ofte å se i følge med meisene. Bor du på en tomt med litt større trær og slik at sko­ gen ikke er langt unna, kan den også dukke opp på fôringsplassen, særlig i kuldeperioder.

Trekryperen er egentlig ganske anonym, både hva utseende og levevis angår. Det mest karakteristiske kjennetegnet er nebbet, som er langt, tynt og buet – et utmerket redskap til å hente frem insekter og edderkopper med fra små hull og sprekker i trestammene.

Selv om trekryperen er en nokså stillfarende fugl, kan den røpe seg med kraftige og litt skjærende rop. De lyder som «zrrrii» og ligner litt på fugle­ kongens lokkerop, men har tydelig r-lyd og er skarpere.

Trekryperen har en oppførsel som er helt karakteristisk. Mens den støt­ ter seg på stjerten, ikke ulikt en liten spette, beveger den seg under matjak­ ten rykkvis og i spiral oppover trestammene, av og til med små avstikkere ut langs de innerste, tykkere delene av grenene. Når den på denne måten har arbeidet seg et godt stykke oppover i treet, kaster den seg plutselig på vingene og skjener ned mot roten på neste tre, hvor den tar fatt på ny.

Mest tallrik er trekryperen i barskog nordover til de nordlige delene av Trøndelag. Den finnes imidlertid også i løvskog og kan utenom hekketiden

Trekryperen er mest tallrik i barskog nordover til de nordlige delene av Trøndelag.

Trekryper

97

KA RL H . B RO X O G Ø I V I N D L E RE N

Mye av gleden med å trekke fuglene inn på brettet er å kunne bestemme arten, også her er boken til stor hjelp. Gjennom fantastiske fuglebilder og informative tekster presenteres alle artene som normalt oppsøker fôringsplasser i Norge. Lar du boken ligge fremme på kjøkkenbordet eller i vindusposten, kan du lett slå opp for å finne ut hvilken fugl du har på brettet.

FUGLER VI FÔRER

Fugler vi fôrer er en praktisk håndbok for deg som hjelper fuglene med mat i den kalde årstiden. Her vil du finne gode råd enten du bare har et enkelt brett utenfor kjøkkenvinduet eller driver fôring i stor stil med flere brett og fôringsautomater rundt om i hagen. Boken har matråd til hver enkelt art. Ved å variere mattilbudet kan du få et langt rikere utvalg arter på fuglebrettet.

FUGLER VI FÔRER KARL H. B ROX OG ØIVIND LEREN