FØRSTELINJA
Roman
HEIDILINDE Tidligereutgitt:
Skjønnlitteræreutgivelser Underbordet.Roman,2002 Juggel.Roman,2004
Schmokk:enromantiskradiokomedieomstøvsuging,sexogkjærlighet.Skuespill,2007(Solum) Restenavlivet.SammenmedsøsterenEllen.Roman,2007 Nu,jävlar.Roman,2011 Agnesisenga.Roman,2012 Norsksokkel.Roman,2015 Taltedager.Roman,2017 Hvahunklagerovernårhunklageroverhusarbeidet.Roman,2020 Strakarm.Roman,2023
Barne-ogungdomsbøker Myggstikk.Barnebok,1998 HallomannenogdenskjønneHelena.Barnebok,1999
Jug!Barnebok,2005
Gjørmedrømmer.Ungdomsroman,2008 Sug!Barnebok,2009
PymPettersonsmislykkafamilie.Barnebok,2012
PymPettersonsmislykkaskoletur.Barnebok,2012 PymPettersonsmislykkabrevvenn.Barnebok,2013 PymPettersonsmislykkaskoleball.Barnebok,2015 Pymsmislykkasommerferie.Barnebok,2016 Minførstebiografi.OleGunnarSolskjær.Faktabokforbarn,2019 Oliviasliv.Annenhveruke.Barnebok,2019 Oliviasliv.Mennesketsbestevenn.Barnebok,2021
SaraogDagmarablirvenner.Barnebok,2020 SaraogDagmarapasserhund.Barnebok,2021
SaraogDagmarablirSYKTrike.Barnebok,2022 Oliviasliv.Love,liksom.Barnebok,2022
SaraogDagmararablirforelska.Barnebok,2025 Oliviasliv.Klasseboka.Barnebok,2025
HeidiLinde Førstelinja
Roman
førstegangjegsåtherese varensøndagmorgen,på legevaktaiJessheim,detåretjegfyltenitten.Hunreistesegfra enavdeoransjeplaststolenepåventerommetogkommotmeg medåpentansiktogutstrakthånd,enmørkelillaneglelakk haddebegyntåflasseav,detvarsølvringerrundtallefingrene, tilogmedtommelen.
–Hei,sahun,–deterdusomerDagny,ikkesant?
Egentligerdetfeilåomtaledetsomførstegang,forvihadde alleredegåttpåRomerikefolkehøgskoleisjudager,ogjegmå hastøttpåhenne;underetavmåltideneimatsalen,vedoppropetiTeaterlåvenommorgenen,forandenstoreposthylla utenforkontoretderelevenesbrevblelagtalfabetiskismåavlukker.Jegbetraktetdeandrepåavstandmensdelettefram postadresserttilsegselv,ogjegsjekketikkeminhylleføralle haddeforsvunnet.Skammenoverågåderfratomhendttrengte ingenvitner.Dagenførvardeteisomfikketparfymertbrev frakjæresten,hunsvingtesegusjenertrundtpågulvetmed brevetviftendeforansegilufta,jegkunnekjennedenkvalmendeluktenavherreparfymeheltbortditjegsto,henslengt veddøra,somomjegventetpånoen.Enguttiloddenstrikke-
genserstovedsidenavhenne,hanlomotdendansendejenta medsinegenkonvoluttihendene,hanhaddenettoppvistfram innholdettiljenta,entipakningPrincemildogtoflaxlodd.
–Dether,sahan,–detersåjævligtypiskmorenmin!
Detvarsåmangeansikter,degledforbiutenatjegklarte åfestemegveddem,armersomhektetseginnihverandres mensdestrømmetgjennomgangene,nedovertrappene,tøyeligekroppersomslosegnedpågressetisensommersolaforan Nordbytjernet.Jegbetraktetdemgjennomvinduetfrarommet mittiandreetasjeia-blokka,fordetvarderjegsnekmeginn, såfortmåltideneellerfellesoppleggetvarover,tilbaketilrommetsomjegifølgelappensomhangpådøra,skulledelemed PetraWestin,menfiredagerhaddegåttutenatPetraWestin haddevistseg.HvermorgenblehunroptoppiTeaterlåven etterfrokost,meningensvarte.
Jegstoderivinduetogsåhvordandeandreelevenelå gruppertigresset,hvordanderulletkroppenesineuanstrengt rundt,segmothverandreforenklem,rettetskuldrenesinetil hvemsomhelstforenspontanmassasje.Devarkleddibatikkmønstredetopper,løseskjørtsomhangpåhofteneellerbukserframerkerjegaldrihaddehørtom,jeghaddesettminst tomedidentisket-skjorter,detsammetrykketpåbrystet: Ikke foråskryte,menjeggårpåNissen! Guttapålinjaforlydoglys røykteinnihettenepådesvartehettejakkenesine,dehadde ettersittendejeansogConverse,somjegpådettetidspunktet ikkeengangvarklaroverathetConverse.
Etterfiredagerpådenneskolenhaddejegbegyntåaneomfangetavaltjegikkevarklarover.SomatPixiesvaretband,at Nissenvarenskole,oghvordandetvarmuligåbevegekrop-
pensinmedenslentrendeselvfølgerundtideomgivelsene mantilenhvertidbefantsegi.Jegvissteikkeatdetvarforbudt åsineinårmanutøvdeteatersportellerhvorforHamletnølte sånnmedåhevnesegpåhamsomhaddedreptefaren.
Mendettevisstejeg:atjegikkepassetinn.Ikkeherheller. Ogderjegstovedvinduetogsåutpåmedelevenesomblåste røykringermothimmelenmensdehviltebakhodetmoten annensmage,kunnejegikkeforståhvadetvarsomhaddeført meghit.Villfarelsensomhaddefåttmegtilåtroatjegkunne passeinnpåetstedsomdette,atjegidetheletatthaddefått megtilåsendeensøknadtildennevelrenommerteskolen.
Dethelevarenpinligkonsekvensaventilfeldigkommentar frainstruktørenpårusserevyen,engodtvoksen,lokalteaterdamesometterpremierengrepmegiarmenogsa:Duhører jotilpåscenen,du,Dagny!
Pustenhenneshaddeluktetsterktavdenbilligehvitvinen sombleservertundersceneskåletterpremieren,likevelsugde jegtilmegordenehennes.Jeghaddebegyntålesealtjegkom overomdenneskolen,hvorettertraktetdenvar,omtaltsom bådeFame-skoleogDrømmefabrikk,jegletteframintervjuer mednoenavlandetsstørsteskuespillereogkulturpersonlighetersomfortalteomhvorformgivendeogbetydningsfulltet årveddennefolkehøgskolenhaddeværtfordem,ogisøknadenskrevjegskamløstogpompøstomdrømmenemine. Dette indredrivet,skrevjeg,trangentilåformidleogforstådenne kunstformensomjegisålitengradhaddefåttprøveutfordi tilbudenevarsåbegrensetderjegkomfra,hvordanjeg sultet etteråfåutforskeoglevedetut.
Iløpetavdefiredøgnenesomhaddegåttsidenjegkom
tilskolen,haddejegstortsettikkegjortannetennåskamme megoverdetjeghaddeskrevet,skammemegoveratjeghadde takketjadanoen–mestsannsynligvedenmisforståelseeller glipp–tilbødmegenplassher.Jeghaddeskammetmegover sjenansenmin,overhvorkanteteogselvbevisstjegbeveget kroppen,overdialektordenesomramletutnårjegensjelden gangåpnetmunnen,endajeghaddejobbetsåhardtforåtrene demvekk.Dennenattahaddejegblittliggendevåkenimørket ogkikkebortmotdentommesengasomtilhørtePetraWestin. Detvarsomomfraværethennesvardirektekoblettilnoejeg haddeskyldielleransvarfor.
Littovermidnattbegyntesvien,densomhaddeplagetmeg heltsidenbarndommen.Allerederundtmiddagstiderhadde jegmerketdeførsteantydningene,dajeggikkinnompådo påveitilmatsalen,kjentejegenstikkendesmerterettfør tissestrålenstartet,menjeghaddeskjøvetdetunna.
Mennåbredtedetsegutmellombeinamine,enbrennende verkingoppoverurinrøret,jegkrøketmegsammenpåsideni senga,pressethendeneinnmellomlåreneietfånytteshåpom lindring.Kvartoveretthørtejegdetoguttenepånaborommet låseseginn,enavdemdunketinniveggen,beggelo,denene hysjet,meningenavdemklarteåværestille,detvarnatttil lørdag,underkveldsmatenhaddejegoverhørtfleresnakkeom ådrapåObsen.
Dadetomsiderblestilleinnepånaborommet,haddesvien blittverre,jegmåtteoppavsenga,jeglistetmegoverdetkalde gulvetmottoalettetiendenavdenmørkekorridorenderEllinorfraNord-Norgehaddehengtoppentometerlangmensenkalenderavgråpapir,slikatallejenteneia-blokkakunne
fylleinnsyklusensin,ogpådenmåtengigutteneenoversiktover,ogetklarthintom,nårdeskullevise ekstraføkkings hensyn! Oghvergangjegpassertedenkalenderen,fikkjegen påminnelseomdetdefekteunderlivetmitt,foritilleggtilden velkjenteurinveisinfeksjonen,haddejegheltsidenpuberteten slittmedvoldsommemenssmerter,ogdettevar enda enting jegikkevisstepådettetidspunktet,atdetikkevarnormaltå ha så vondt,atdesterkemenssmertenesomslomegfullstendigutto,tredagerhverenestemåned,haddeenårsakoget navn.Mensjegsattpådoogpressetutnoensmertefulledråperurin,fantasertejegomatplagenehandletomnoeannet; enskjevhetiryggen,etkraftigeksem,selvetblindtøyeelleren haltendegangevilleværeåforetrekkeframfordisseusynlige skavankenesomvarsentrert dernede.Ogmensjegkrøketmeg sammenpådoringen,mensdensurestankenavurinsloopp mellomlårenemine,tenktejegatikkeengangminegenkropp kunneutståmeg.
Jegvarfangetidennekroppen,ellerrettere;kroppenmin varfangetimeg,forselvomdenstadigforsøkteåstikkekjepperihjulene,settemegutavspill,unnslippealtdettefrastøtendesomvarmeg,vardenunekteliglimtfasttilmeg,somden hundebæsjenmantråkkeri,ogaldriblirkvittluktenav.
Infeksjonenbrantmellombeinamine,menogsåskammen, foratjegidetheletattvarher,foratjegikkebaretakketpent neitildenneskoleplassenoghellergadentilenannen,det fantesenventeliste.Jeghaddehørtnoensnakkeomdetimatsalendagenfør,atdetgikkfolkrundtilandetoghåpetpåat noensluttether,raskt,slikatdeselvkunnefåentelefonmed tilbudomåovertaplassen.Ogjegvissteatjegburdepakke
sammentingenemineogleggeigjenetunnskyldendebrevpå skrivebordetinnepårommetogderetterforsvinne,nå,mens deandresov,jegvissteatjegburdegjøredet,baredra,men såvardetdenneblærekatarrenogogsådette:hvorumuligdet villeværeåreisehjemigjen,kommetilbaketilaltdetjeghadde forsøktåforlate.
Såvarjegder,påventerommetpålegevakta,oghunsomjeg ennåikkevissteathetTherese,greptakihåndami.
–Hei,sahun,–deterdusomerDagny,ikkesant?
Jegkunneikkeforståatjegikkehaddelagtmerketilhenne. Ogselvomhunhadderesteravmaskaraunderdeteneøyet,og denbringebærrødegenserensåuttilåværepåvrangaunder olajakka,haddehunnoelysendeoverseg,enutstrålingsom bådeavslørteeleganseogenformforbarnslighetidetåpne ansiktet.
–Hardublittsyk?spurtehun,håndahennesvarfortsatt rundtmin,ogøynenesomgledoveransiktetmitt,letteliksom etternoe,ettegn,etsymptom,ellernoesomkunnestaggebekymringen,hunsåutslikjegforestiltemegatenomsorgsfull morvillevært.
Jeghaddenettoppkommetutigjenpåventerommet,jeg varferdigbehandletoghaddeenreseptihånda.Legenhadde håreteunderarmer,menogsåhastverk,dajegbeskrevsymptomeneogbekreftetatdettehaddeværtettilbakevendende problemformeg,haddehanskrevetutreseptpåSelexiduten flerespørsmål.Jegtakkethamdajeggikk,kontorethansvar mintgrøntoginnredetpådenmåtenatjegheletidensatt nærmestdøra.
HunsomjegsnartskullefåviteathetTherese,holdtfortsatt
håndami,hunvarsåvakker,detvardetsomslomegderjeg stomedhåndahennesimin,dennetidligemorgenenpåventerommet,hvorvakkerhunvar,menpåenmåtesomovergikk detåvære pen.
Etparmånedersenereskullejegoverhørenoenjenterfra folkehøgskolenomtaleTheresesomåttitallspen,ogdetvar ikkeenkompliment,vilevdetrossalti1992.Mendetstemte ikke,jentenevarbaresjalu–hunenevarnettoppblittdumpet avkjærestenpåmusikklinja,enavdemangesomhaddeforelsketsegiTherese–dessutenvarTheresesskjønnhetavdetklassiskeslaget,enskjønnhetsomstraktesegforoverogbakover, somvarliketiltalendegjennomalletiårogsomtåltealdring, detfikkjegetbevispåførstegangjegsåmorenhennes,dahun dukketopptilforestillingenvisatteoppijanuar,daalleforeldrenebleinvitertogabsoluttallefikkforeldrenesinepåbesøk, ihvertfallvardetslikjegopplevdedet,allebortsettframeg.
Theresevaromgittavetlys,envarmesomogsåsmittetover pådemsomstoinærhetenavhenne,slikskullejegtenkepå detmangegangerivennskapetsomventetoss,hvorsterktjeg ønsketåbliinnlemmetidenvarmen.Påventerommetsåhun påmegogsa:
–Ellererduherisammeærendsommeg?
Hunlenteseglittnærmere,menhundempetikkestemmen, deandresomsattogventetpååkommeinntillegen–eneldre mannmedallværsjakkeogavis,enmorsomsattpådenoransjeplaststolenmedetsovendebarnpåfanget–varnødttilå høredetnestesomkom:
–Jegmåhareseptpåensånn,duvet…angrepille.
Thereseslapphåndamioglolavt,ogjegkjenteihelemeg
atjegvilleværeidenlatteren,vekkedenihenne,deleden medhenne,fådenibelønningfornoemorsomtjegselvfortalte.Nåkastethunetnysgjerrigblikkmotreseptenjegholdti hånda,ogendeligtokjeginnovermeghvahunnettopphadde sagt,detteomatjegvarderisammeærendsomhenne,ogjeg forstoathunsåpåmegsomomogså jeg kunneværeensom låmedfolk,pånormaltogvanligvis,slikhunogandreunge menneskerpåvåraldergjernegjorde.
Morenpådenoransjeplaststolensåoppfradetsovende barnetogmotTherese,menTheresesåbarepåmeg.Omikke lengeskulleogså jeg fåmedmegryktenesomhaddesurret rundtsidenoppstartenpåskolen,detvarstrengttattmergjetordennrykter,mendeblevidereformidletmedlavestemmer, hvisketframgjennomkorridorer,frastoltilstolimatsalen ellerlangssofaradeneipeisestua,ogmedenblandingaværefryktogmisunnelsebledetviderefortaltatTherese nesten haddekommetinnpåTeaterhøgskolen,på førsteforsøk,da hungikkviderehelttil tredjeprøvenåivår.
Imotsetningtildeflesteandrefikkjegogsåvitedetsom skjeddeetterpå,danederlaget–hvisdetkankallesetnederlag,åbliblantdeallersisteavmangehundresøkere–var etfaktum.Samtalensombletilbudttildeungeoghåpefulle somikkeslappgjennomdetallersistenåløyet,foregikkmed enfraopptakskomiteen,forTheresesindelvardetsnakkom enkjentogvelrenommertnorskskuespiller.Harduetgodt råd,haddeTheresespurt,noejegkanforbedremegpåtiljeg skalsøkenesteår?Ogdenkvinnelige,velrenommerteskuespillerenlentehodettilsidenogbetraktetTheresesansikt–de spørrendeblåøynene,detlangehåretsamletienhøyheste-
halefestetmedenlyserosahårstrikkifløyel,densmalenesa medantydningtiloppstoppersomgaansiktethennesetbarnligpreg–skuespillerenhaddegranskethennelenge,førhun endeligkommedsittgoderåd:Jegtrordubareburdekomme degutiverdenogpulelittmer.
–Blærekatarr,sajeg.
Thereseløftetpåøyenbrynene,derenstørknetflekkav øyenskyggeglitretunderdetvenstre,ogjegkjentehvormyejeg angretpåatjeghaddebruktordet blærekatarr.
Ioppvekstenstrikketmormorrumpevarmeretilmeg,det vardethunkaltedem,enslagsettersittendeshortsavulltilå haomvinteren,overstrømpebuksaogunderboblebuksa,jeg sørgetalltidforåtrekkedenavmegsammenmedboblebuksa nårvikleddeavosspågangenutenforklasserommetetterfriminuttet,menengangglemtejegmeg.Hvaerdet?spurtejentene,detbruneduharpådeg?Mormorstrikketirestegarn, dennevaritoulikenyanseravbrunt,striperoverhverandre.
Jegvardumnoktilåsirumpevarmer,ogendadummeresom brukteordetblærekatarrdajentenekrevdeenforklaringpå hvorforjeghaddepåmegnoesånn,blærekatarr,sajeg,ogdet haddejegblitthetenderestenavtredjeogfjerde.
–Ånei,saTherese,–blærekatarrerjodritvondt,stakkars deg!
Hungreptakiarmenmin,varmenstegoppfrahodebunnen,ogietøyeblikkstovislik,pågulvetpåventeværelset pålegevaktapåJessheim,medkroppenebundettilhverandre, somnoevanligoghverdagslig.
Sågikkdøraoppbakryggenhennes,legenkikketut,ogdet varslikjeghørtenavnethennesførstegang,roptoppaven
mannmedhåreteunderarmer.Thereseslapptaketimeg,for nåvardetover,øyeblikket,jeghørtenoengråtebakmeg,det måhaværtbarnetsomnettoppsov.
–Venterduher,sierTherese,–såkanvislåfølgehjem?
Jegblesåoverrumpletatjegikkeklarteåsvare.
–Detersikkertfortgjort,saTherese,–menskjønnerom duikkegidder.
Smilethenneshaddeplutselignoeusikkertoverseg.Jegristetrasktpåhodet,førjeginnsåatdetkunneframståsomen misvisendegest.
–Jojo,sajeg,–klartjeggidder.
Legengjentoknavnethennes.Theresesmiltetilmegmens huntoketskritttilbake,såsnuddehunsegogforsvantinn gjennomdørasomlegenholdtåpenforhenne.
Etøyeblikkblejegståendeigjenalene,midtpågulvetog kjennepåallplassenjegtokopp,ogdetvarenuroder,entrang tilågå,menjegstakkikkeav.Skritteneminevarstødigedajeg gikkmotventesonen,altdettekanteteogstivevedmegkjentes ikkelikepåtrengendesomvanlig.Mannenmedallværsjakka sattlikeroligogmedblikketiavisa,morentildetsovendebarnet–fordetmåttehasluttetågråteogsovnetigjen–kikket rasktoppidetjegpasserte,såflyttethunøynenetilbaketilbarnetpåfanget,ogdajegsattemegnedpådenoransjeplaststolensomTheresenettopphaddereistsegfra,dervarmenetter hennefortsattsattigjen,vardetingenavdemsomreagerte.
Kanskjeliknetjegensombevegetsegmedenslentrendeselvfølge,ensomtilstadighetkunnesitteakkuratslikjegnåsatt, ogbareventepåenvenn.
Høsten 1992 møtes Petra, Therese, Solvår og
Dagny på teaterlinja på Romerike folkehøgskole, Norges mest kjente utklekkingsanstalt for skuespillere. Selv om kun én av dem skal oppnå drømmen om å bli skuespiller – og til tross for at forbokstavene i navnene deres utgjør forkortelsen for posttraumatisk stresslidelse – blir dette starten på et helt spesielt vennskap som følger kvinnene inn i voksenlivet, familielivet og arbeidslivet.
I denne første av fire romaner møter vi fortelleren
Dagny – lege og løvetannbarn. Hun kan kontrollere det meste i tilværelsen sin, bortsett fra fortiden. For hvordan overlever man en tapt barndom?
Førstelinja er en roman om å være hverandres vitner og voktere gjennom årene, og om lengselen etter og nødvendigheten av å høre til.
