KAJA NÆSS JOHANNESSEN OG ANN-KARIN
til ro
Utfordrende atferd og barns muligheter for læring
fra uro til ro
kaja næss johannessen og ann-karin bakken
fra uro til ro
utfordrende atferd og barns muligheter for læring
©GyldendalNorskForlagAS2020 1. utgave, 1. opplag 2020
ISBN978-82-05-53490-2
Omslagsdesign:CecilieMohr
Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2020
ForfatterneharmottattstøttefraDetfaglitterærefond
Allehenvendelserombokakanrettestil Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Detmåikkekopieresfradennebokaistridmedåndsverklovenelleravtalerom kopieringinngåttmedKOPINOR,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Kopieringistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
AlleGyldendalsbøkererprodusertimiljøsertifisertetrykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Den nevrosekvensielle behandlingsmodellen (NMT-modellen) er en utviklingssensitiv, nevrobiologisk basert modell for klinisk problemløsning. NMT er ikke en særegen behandlingsteknikk eller intervensjonsform (se Perry, 2020).
Modellen tar utgangspunkt i sentrale prinsipper for nevrologisk utvikling og traumatologi i arbeid med barn, familier og deres omgivelser. Den nevrosekvensielle modellen har tre komponenter – trening/kapasitetsbygging, kartlegging og deretter skreddersydde anbefalinger om hva man skal velge og sette sammen av terapeutiske, pedagogiske og styrkende aktiviteter rettet mot individuelle behov. I praksis har metoden vært brukt til å styrke barnevernstilbud (Frederico mfl., 2019), skole (Whyde & Boldman-Buzard, 2017), psykisk helse (Hambrick mfl., 2018; Perry & Ablon, 2019) og forskning på tidlig barndom (Hambrick, Brawner & Perry, 2019; Hambrick mfl., 2019).
De siste tolv årene har man fulgt en formell, manualbasert sertifiseringsprosess i opplæringen av enkeltpersoner og organisasjoner i bruken av NMT-modellen. Antall brukere har i denne perioden økt drastisk. Den nevrosekvensielle behandlingsmodellen brukes av klinikere og organisasjoner i over 27 land, mens den nevrosekvensielle undervisningsmodellen (NME) brukes i over 20 land. Modellens utbredelse har gitt et bredt læringsgrunnlag innen ulike typer anvendelse og implementering.
En av de mest gledelige effektene er å se alle de nyskapende, kreative måtene modellen har blitt tatt i bruk på i ulike land og kulturer. Denne boka er et eksempel på det. Både metodikk, kartleggingsverktøy og opplæringsprosesser
knyttet til den nevrosekvensielle modellen er helt bevisst ‘skrapt til beinet’ – slik at ulike klinikere og organisasjoner selv kan ‘legge kjøtt på det’ med utgangspunkt i sin egen faglige innsikt og sine interesser, behov og nyskapende tilnærminger. Det betyr at NM – både NMT og NME – alltid er både en evidensgenererende OG en evidensbasert praksis. Modellen er bevisst skapt slik at en skal kunne gjøre forbedringer og tilpasse den til ulike behov som følge av ulike individer og kliniske omstendigheter.
Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken gir leseren en utmerket kombinasjon av teoretiske begreper og praktisk anvendelse av disse begrepene i pedagogiske sammenhenger. Boka tar for seg sentrale begreper som inngår i opplæringen i den nevrosekvensielle modellen, og rommer også heuristikken (dvs. bilder, tabeller) som brukes i undervisningen rundt disse begrepene. Dette kan gi en ypperlig innføring i denne modellen. Enda viktigere er eksemplene på hvordan begrepene brukes, og illustrasjonene av positive endringer som følge av at modellen implementeres. Jeg er takknemlig for dette arbeidet som er utført av mine venner og kollegaer i Norge – de har med dette tatt noen spennende steg i retning av en annerledes, mer utviklingsmessig orientert tilnærming til klinisk arbeid og pedagogiske utfordringer. Det er ikke alltid like lett å være ‘nytenkende’, og jeg er derfor desto mer takknemlig overfor forfatterne. De er modige og nysgjerrige, og deres erfaringer vil hjelpe oss alle med å bli bedre. Det er så mye mer å lære, men vi er overbevist om at dette mer helhetlige perspektivet på barnet, familien og omgivelsene kan gi bedre resultater. God lesing!
Bruce D. Perry, M.D., Ph.d.
Litteratur
Frederico, M., Jackson, A., Black, C., Pawsey, R. & Cox, A. (2019). Take Two: Implementing a therapeutic service for children who have experienced abuse and neglect: Beyond evidence-informed practice. Child Abuse Review, 28, 225–239. https://doi.org/10.1002/car.2563
Hambrick, E.P., Brawner, T. & Perry, B.D. (2019). Timing of early-life stress and the development of brain-related capacities. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 183. https://doi.org/10.3389/fnbeh.2019.00183
Hambrick, E.P., Brawner, T., Perry, B.D., Brandt, K., Hofeister, C. & Collins, J. (2019). Beyond the ACE Score: Examining relationships between timing of developmental adversity, relational health and developmental outcomes in children. Archives of Psychiatric Nursing. https://doi.org/10.1016/j.apnu.2018.11.001
Hambrick, E., Brawner, T., Perry, B.D., Wang, E., Griffin, G., DeMarco, T., … Strother, M. (2018). Restraint and critical incident reduction following introduction of the Neurosequential Model of Therapeutics (NMT). Residential Treatment for Children & Youth. https://doi/full/10.1080/0886571X.2018.1425651
Perry, B.D. (2020). The Neurosequential Model: a developmentally-sensitive, neuroscience-informed approach to clinical problem solving. I Janise Mitchell, Joe Tucci & Ed Tronick (red.), The handbook of therapeutic childcare: Evidenceinformed approaches to working with traumatized children in foster, relative and adoptive care (s. 137–158). London: Jessica Kingsley.
Perry, B.D. & Ablon, J.S. (2019). Viewing collaborative problem solving through a neurodevelopmental lens. I Stuart Ablon, Michael Hone & Alisha Pollastri (red.), Collaborative problem solving: An evidence-based approach to implementation across settings. Boulder: Springer.
Whyde, J. & Boldman-Buzard, J. (2017). Building better lives: Promoting healthy children, strong families and thriving communities. Franklin County Family and Children First Council. Columbus OH. Rapport om innføring av den nevrosekvensielle modellen ved skoler og relaterte tilbud i Franklin County. Utfall ved utvalgte grunnskoler (f.eks. nedgang i utvisninger fra 149 til 12 per år etter innføring av NME-modellen.)
Takk
Først og fremst takk til alle kollegaer ved Østbytunet Senter for behandling og fagutvikling og Skedsmo videregående skole, avdeling grunnskolen. Uten dere ville ikke denne boka blitt til. Vi er dypt takknemlige over å få jobbe med så mange dyktige kollegaer.
Takk også til alle barn, foreldre, lærere og andre som har våget å vise sine sårbarheter i møtet med oss, og som vi har lært så mye av.
Takk til Anne-Siri Thomassen, Stephanie Bøckmann, Hanne Vegel, Berit Solberg Prøis, Arne Haugen, Unni Herland og Monica Rose for gjennomlesning og verdifulle innspill.
Takk til kollegaer og samarbeidspartnere i Cactus-nettverket og ved RVTS Øst og RVTS Sør. Det er et inspirerende og utviklende fellesskap å være en del av.
Takk til redaktør Ida Stendahl for å ha loset oss gjennom hele prosessen. Uten deg ville dette vært en annen og mye dårligere bok.
Takk til Dag Nordanger for svært grundig gjennomlesning og innspill som har løftet boka ytterligere.
Takk til Bruce Perry og kollegaer i The Neurosequential Network for inkludering, sjenerøsitet og deling av kunnskap.
Takk til Marti Smith for alt du har lært oss.
Takk til Ane Heiberg Simonsen og Linn-Marie Holm Karlsen for at vi begynte på denne reisen sammen.
Og sist, men ikke minst, takk til våre støttespillere der hjemme:
Kathrine, Oliver og Albert, Bendik, August og Eivor.
Bedre læremestere finnes ikke.
Oslo, 15. juni 2020
Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken
Eleven får øvd på empati og å ta andres perspektiv
10 u tfordrende atferd i eskalerte situasjoner
om hvorfor elevene gjør som de gjør, kan hjelpe