Frank Einstein og antimateriemotoren

MATERIE

ENERGI

FOLK

L IV

Frank Einstein elsker å finne ut hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemme­bruk. De er femti prosent vitenskap, femti prosent fantasi og hundre og ti prosent oppsiktsvekkende. Etter et mislykket eksperiment i garasjelaboratoriet slår lynet ned, og en liten gnist vekker to roboter Frank har funnet opp til live. Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkastiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank å bygge en antimateriemotor som virker … Men så dukker Franks erkefiende T. Edison opp og stjeler Klink og Klank for å bruke dem til å realisere sine egne, onde planer.

Jon Scieszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og skapt et unikt og spennende science fiction-­ univers. En uimotståelig kjemisk blanding for lesere i slukealderen.

«Jeg skjønte aldri at naturfag kunne være gøy … før jeg leste Frank Einstein!»

– Jeff Kinney, En pingles dagbok

JORDA

UNIVERSET

9 788205 473744

Frank Einstein.indd 4

16.01.15 11.09

og ANTIMATERIEMOTOREN

Jon Scieszka Illustrert

av Brian Biggs

Oversatt av Jan Chr. NĂŚss

Frank Einstein.indd 5

16.01.15 11.09

Tekst © 2014 Jon Scieszka Utgitt av Amulet Books, an imprint of Abrams. All rights reserved. No portion of this book may be reproduced, stored in retrieval system, or transmitted in any form or by any means, mechanical, electronic, photocopying, recording, or otherwise, without written permission from the publisher.

Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2015 Originaltittel: Frank Einstein and the AnTimatter Motor Illustrasjoner © Brian Biggs 2014 Omslagsdesign: Chad W. Beckerman Sats: HS-Repro A/S Trykk og innbinding: Livoina Print, Latvia 2015 Papir: 120 g Amber Graphic (1,25) ISBN 978-82-05-47374-4 www.gyldendal.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Frank Einstein.indd 191

16.01.15 11.12

1

N

øyaktig 48 timer / to jordomdreininger tidligere …

Natt.

Mørke.

Flerr!

Et kraftig lysglimt spjærer mørket og blinker i tak­vinduet.

Frank Einstein titter opp fra det han holder på med.

Han teller høyt: «Tusen og en. Tusen og to. Tusen og tre.

Tusen og fire. Tusen og fem –» Knitre braaak! Lydbølgene fra tordenskrallet får jernet i de gamle vindusrammene i verkstedet og forsknings­ laboratoriet til Frank til å riste.

«Tre sekunder mellom lys og lyd for hver kilometer … en og en halv kilometer unna,» beregner Frank med utgangs7

Frank Einstein.indd 7

16.01.15 11.09

1 KILOMETER

PANG1 KILOMETER 3

R

DE

UN SEK

ill. 1.1 Frank Einstein.indd 8

16.01.15 11.09

punkt i forskjellen mellom lysets vanvittige hastighet og lydens mye langsommere fart. «Perfekt timing.»

«Er du sikker på at dette kommer til å funke?» spør ­Watson og trekker på seg et par lange, gule oppvask­ hansker som beskyttelse. «For det må jeg bare si, kompis: Dette virker fullstendig sinnssykt.»

«Det er perfekt,» svarer Frank. «Perfekt at muttern og fattern er ute på en av de fancy ferieturene sine igjen. Perfekt at Bestefar Albert lot meg bygge et ­laboratorium i garasjen sin og sa det var greit å bruke alt dette kule, gamle verkstedskrotet. Og helt perfekt å bruke lynet til å superlade SmartBot-en min og vekke den til live, sånn at vi vinner Midvilles pris for unge forskere.»

Et lynglimt.

Et tordenskrall.

«Med 100 000 dollar i førstepremie kan vi betale alle regningene til bestefar Albert. Og etterpå kan vi finne opp hva som helst med SmartBot-en. En SmartBot er jo en smart robot, ikke sant.» Frank kopler den siste kopper­ tråden til SmartBot-ens hjerne. «Hva kan egentlig gå galt?»

«Tja, husker du den gangen vi skulle bygge racerbiler …»

Frank rekker fram hånden som en operasjonslege.

«Vakuumbryter!» «… og du festet den jetmotoren til en barnevogn …»

9

Frank Einstein.indd 9

16.01.15 11.10

«GPS!» «… og du tenkte at den ville få høyere drivstoffutnyttelses­grad uten bremser?»

«Hodestykket!»

«Jeg kan godt vise deg arret.»

«Hodestykket!»

Watson leter med blikket over arbeidsbenken, som er overstrødd med skrot og rester fra 20 år med mekanisk, elektrisk og rørlegger­faglig reparasjons­virksomhet.

Han ­løfter et blankt metallstykke med to smale åpninger.

«Mener du denne brødristergreia?»

Flerr!

Frank titter opp mot vinduet i taket og teller: «Tusen og en, tusen og …»

Braaak!

«Litt i underkant av en kilometer.

Yess! Hodestykket. Nå!»

Watson kaster brødristerskallen bort til Frank.

Boom!

Frank Einstein.indd 10

16.01.15 11.10

Frank skrur apparatet på plass. Han legger SmartBot-en i en rustrød vognbunn som er bundet fast i en sele som går gjennom en talje og som deretter er koplet med en ledning til motoren som driver garasjens portåpner.

Han går et skritt tilbake og tar et siste overblikk over det han har skapt. «En robot med evne til å tenke, lære og bli smartere og smartere. Alt den trenger for å vekkes til live, er energien fra et lynnedslag.»

Frank presser inn bryteren til portåpneren.

Hmmmmmmmm. Motoren summer. Repet strammer seg. SmartBot-en blir heist opp mot taket i den gamle vogn­bunnen/operasjonsbordet til Frank, mens tak­vinduet åpner seg.

«Yess!» utbryter Frank og ler en litt gal latter. Håret og laboratoriefrakken hans blåser til alle kanter i trekken som plutselig feier inn i rommet. Han griper grillgaffellederen og gjør seg klar til å overføre energi til SmartBot-en når lynet slår ned igjen. «Klar, Watson?» hyler han.

Watson strammer remmen i vernebrillene sine og ­rister automatisk på hodet. Men han stikker en gul gummi­ tommel i været likevel.

En kraftig vind virvler gjennom laboratoriet.

Operasjonsbordet stiger opp mot himmelen, som ­gnistrer av lyn.

11

Frank Einstein.indd 11

16.01.15 11.10

Frank Einstein.indd 12

16.01.15 11.10

Frank teller: «En! To …»

Så, med ett: bzzzzzt!

Lysene i garasjen begynner å blinke og blafre. Det blir stummende mørkt i laboratoriet.

Frank hører et skrik fra Watson: «Å nei!»

Idet strømmen kuttes, svikter motoren til garasje­porten, og tauet som vognen er festet i, løsner. Vognen faller i betonggulvet med et forferdelig, metallisk brak.

Flerr! Braak! Rett over dem er det en samstemt eksplosjon av lys og tordendrønn. Den blåhvite bølgen av elektrisk kraft som skulle ha vekket SmartBot-en til live, spraker i lyn­avlederen og forsvinner ned i jorden uten å gjøre noen skade.

I lysglimtene fra det kraftige uværet ser Frank og ­Watson en rekke stillbilder: – SmartBot-en som blir slengt ut av vognen – SmartBot-ens brødristerhode som suser i én retning – SmartBot-ens støvsugerkropp som flyr i en annen retning.

Så blir det mørkt.

Buldre, buldre … Tordendrønnene rumler videre og forsvinner.

«Frank?» roper en stemme fra døråpningen inn til kjøkkenet. «Hvordan går det med dere, gutter?»

Hodet til bestefar Albert, opplyst av et stearinlys, stikker inn i laboratoriet.

13

Frank Einstein.indd 13

16.01.15 11.10

«Hva var det som skjedde?» spør Watson.

«Fine hansker,» sier bestefar Albert. «Strømmen har visst gått. Men bare i dette huset, av en eller annen grunn.»

I det gule lysskjæret fra stearinlyset til bestefar Albert ser de ruinene av det som en gang var SmartBot-en til Frank.

«Hva er dette for noe?» «Å, det var bare noe jeg drev og mekka på til konkurransen for unge forskere neste uke,» sier Frank.

«Jeg håper den ikke ble ødelagt?»

«Bare litt,» sier Frank, som ikke liker å bekymre bestefaren unødig.

Frank samler sammen hodet og kroppen til den livløse SmartBot-en og legger dem forsiktig fra seg på arbeids­ benken. «Jeg fikser den i morgen.»

Watson skreller av seg plasthanskene, klapper det avrevne brødristerhodet og slenger sekken sin på ryggen.

«Det er uansett kjempesmart med en robot som kan lære seg selv nye ting.»

Frank plukker opp arket han har skriblet fullt av robothjerneplaner og atomskisser. Han krøller arket sammen til en kule og kaster den fra seg på benken sammen med alle reservedelene og det andre skrotet.

Frank nikker. «Takk for det, Watson. Vi ses i morgen.»

Frank Einstein vender ryggen til laboratoriet.

14

Frank Einstein.indd 14

16.01.15 11.10

Frank Einstein.indd 15

16.01.15 11.10

Bbbbrrrrrmmmmm knurrer de siste restene av torden­ været idet han lukker kjøkkendøren bak seg og bestefar Albert.

16

Frank Einstein.indd 16

16.01.15 11.10

2

D

et er helt stille i laboratoriet til Frank Einstein.

Tordenværet er over. Frank sover. Hele Midville er stille.

Natten er blitt stjerneklar. En stråle med sølv-

skimrende lys skinner fra den nesten fulle månen og inn gjennom de rustne takvinduene.

Månelyset treffer SmartBot-ens brødristerhode og den åpnede SmartBot-hjerne-strømkretsen som troner øverst på en haug bestående av en tv-spillkonsoll, en klokke som har stoppet, et elektrisk tangentbrett, en grill, en modellflymotor, et apparat til å trene magemusklene med, en fleksibel vannledning av aluminium, fjernkontrollen til en tv, noen magneter, hengelåser, en gammel stålfil, et par stereohøyttalere, en industristøvsuger, lamper, en glass­ 17

Frank Einstein.indd 17

16.01.15 11.10

kuppel, barnevognhjul, termometere, vifter, en bil-GPS, en mineralsamling, en diger, blank søppelkasse og en ødelagt apedukke som kunne snakke.

Alle bitene med stein-, metall-, tre- og plastmaterie ligger stille mens en svak nattebris trekker gjennom glipene i garasjedøren og får papirkulen på arbeidsbenken til Frank til å bevege seg. Kulen gjør en og en halv omdreining og treffer en rull med kopperledning. Kopperledningen vikler seg ut og stryker borti stålfilen. Filen faller ned på mineralsamlingen.

Stålet slår borti et flintstykke og lager en gnist.

Gnisten flyr i en bue og lander midt i Franks hjemmelagde SmartBot-hjerne.

Gnisten løper gjennom den spinkle strømkretsen i ­hjernens pc-minnekort.

Den deler seg først i to, så i fire, og danner et nettverk av sammenkoplede gnister. Det minner veldig om et nettverk av sammenkoplede menneskehjerneceller.

Den sammenkoplede veven av gnister blir til … en idé.

Den sammenkoplede veven blir til … en plan.

Webkamera-øyet åpner seg. Lukkeråpningen blunker og sender en trådløs befaling til den hodeløse robot­ kroppen. Den vesle, grønne ladelampen på brystet tennes, og den elektriske spenningen forplanter seg innover i 18

Frank Einstein.indd 18

16.01.15 11.10

støvsuger­kroppens kjerne. Ladningen dobler seg, forgrener seg og sprer seg gjennom robotkroppen.

På arbeidsbenken ligger det en urørlig gripeklo.

Gnistre.

Kloen åpner seg.

Gnistre.

Kloen lukker seg.

Gnistre.

Hele kloen begynner å bevege på seg.

Sammensatte kraftbølger vokser og forplanter seg gjennom det elektriske ledningsnettet. Den mekaniske gripekloen skrur løs bakdekselet på en tv-spillkonsoll. Kloen samler sammen industristøvsugeren, webkameraet og glasskuppelen.

Frank Einstein.indd 19

16.01.15 11.10

Månen forsvinner bak en passerende sky.

Inne i det bekmørke verkstedet begynner to mekaniske gripeklør å grave og romstere gjennom haugen med skrapdeler og verktøy på arbeidsbenken. Hendene strammer skruer, trekker opp fjærer, justerer tannhjul, slår inn nagler, hamrer og bygger. Klørne kopler om strømkretser, former skrapjern, fester deler, strammer bolter, og til slutt haler de et helt nytt robothode bort til en nylig omstrukturert robotkropp.

Skyen glir forbi.

På ny kaster månen en lysstripe ned i laboratoriet.

Og nå er det noe nytt på arbeidsbenken til Frank Einstein.

Noe som ikke var der tidligere.

Noe som tenker.

Noe som lærer.

Noe som er … levende.

20

Frank Einstein.indd 20

16.01.15 11.10

MATERIE

ENERGI

FOLK

L IV

Frank Einstein elsker å finne ut hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemme­bruk. De er femti prosent vitenskap, femti prosent fantasi og hundre og ti prosent oppsiktsvekkende. Etter et mislykket eksperiment i garasjelaboratoriet slår lynet ned, og en liten gnist vekker to roboter Frank har funnet opp til live. Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkastiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank å bygge en antimateriemotor som virker … Men så dukker Franks erkefiende T. Edison opp og stjeler Klink og Klank for å bruke dem til å realisere sine egne, onde planer.

Jon Scieszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og skapt et unikt og spennende science fiction-­ univers. En uimotståelig kjemisk blanding for lesere i slukealderen.

«Jeg skjønte aldri at naturfag kunne være gøy … før jeg leste Frank Einstein!»

– Jeff Kinney, En pingles dagbok

JORDA

UNIVERSET

9 788205 473744