Fra hagens spiskammer

Tomat

No E

33

Tomat- og mozzarellasalat

01 Hagetulipan 02 Marianøkleblom 03 Syrin 04 Hagestemorsblom 05 Gressløk 06 Tusenfryd 07 Asparges 08 Reddik 09 Rabarbra 10 Hagejordbær 11 Hosta 12 Svarthyll 13 Ert 14 Mynte 15 Fløyelsblomst 16 Oxalis 17 Paprika 18 Hagerips 19 Søtverbena 20 Dill 21 Eple 22 Stikkelsbær 23 Gulrot 24 Agurkurt 25 Bete 26 Solbær 27 Løk 28 Bergmynte 29 Kryddersalvie 30 Bønner 31 Squash 32 Basilikum 33 Tomat 34 Ringblomst 35 Koriander 36 Kornblom 37 Agurk 38 Persille 39 Blomkarse 40 Hvitløk 41 Eggfrukt 42 Paprika 43 Nellik 44 Kryddertimian 45 Fennikel 46 Gresskar 47 Kål 48 Rosmarin 49 Plomme 50 Pepperrot 51 Estragon

Anne Mæhlum Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley

fra HAGENS SPISKAMMER

Fra hagens spiskammer tar for seg 51 vekster i hagen som er spiselige. Det er fint å kunne spise vekster fra egen hage og rettene blir fantastisk vakre når de pyntes med blomster. I boken presenteres vekstene sammen med enkle og gode opp­skrifter. La deg inspirere!

5� hagevekster med 88 oppskrifter Flott i salaten

E fra HAGENS SPISKAMMER Anne Mæhlum

God som dessert og kakepynt

Nina Dreyer Hensley og

Jim Hensley

6

Fin som garnityr

fra HAGENS SPISKAMMER 6

Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley Fagkonsulenter: Liv Aarvoll, Kristina Bjureke og Gro Hilde Jacobsen

Innhold Forord

8

Hagens spiskammer

10

Før du setter i gang

11

Om boken

14

Ditt eget lille økosystem

16

Spiselige blomster

17

Arter og oppskrifter (se neste side)

18–297

Kilder

300

Takk

300

Register

301

Norske artsnavn

301

Latinske artsnavn

301

Oppskrifter

302

014

Om boken I denne boken presenteres 51 ulike hagevekster. For hver av vekstene oppgis kjennetegn og råd om stell, dyrking og bruk i mat. Du får også innblikk i hver plantes historie. Etter hver av vekstene følger en eller to oppskrifter på hvordan vekstene kan brukes i matlagingen, som i en kokebok. Det finnes mange flere spiselige hagevekster enn dem du finner her i boken, men jeg har tatt med dem jeg tenker er nokså lette å få til.

Plantene i boken er dyrket på Østlandet, og noen av dem kan det være vanskelig å dyrke langt mot nord. Såtider og høstetider varierer i de ulike herdingssonene. Sjekk hvilken herdings­ sone du bor i, og kjøp frø og sorter som er herdige i ditt område. Hør med ditt lokale hagesenter eller din lokale gartner for tips.

Boken gir en enkel innføring i hagestell og går ikke i dybden – dette er en oversikt over et bredt utvalg arter som kan dyrkes til mat. Du trenger verken fancy spesialutstyr, gartnereller kokkeutdannelse for å dyrke plantene og lage matrettene. Noen ganger er planten hovedingrediens, andre ganger kun vakker pynt. Selvdyrket mat vil aldri erstatte alt du trenger av frukt og grønt fra butikken, men kan være et godt supplement. Og er du flink til å fryse, sylte, tørke og konservere, har du mye godt på lur utover vinteren.

015

Botanisk bestemmelse av arten og generell beskrivelse

Skjematisk bilde av art

046

047

Gjødsel: Gjødsle tusenfryd på samme måte som

de øvrige plantene den står sammen med, enten det er stauder i staudebedet eller planter i verandakassen.

TUSENFRYD Bellis perennis

E

Kurvplantefamilien

Kjennetegn: Tusenfryd er en flerårig, lavtvoksende plante med tidlig vårblomstring. Har bladløs blomsterstengel, ca. 10 cm høy. Kan blomstre fra mai til november, men mest om våren. Hvite, rosa eller rødlige randkroner, gule skivekroner. Grønne eggeformede blader i rosett. Planten sprer seg via frø og krypende jordstengler.

Tusenfryd kan deles og liker å flyttes.

Blader og blomster er spiselige. Fins forvillet og som hagevariant. Hagevarianten har fylte blomsterkurver, mens den ville har enkle blomsterkurver. Kan enkelte steder forekomme i store mengder, som ugress i for eksempel plener. Dette er den ville varianten. Hardfør og tåler fint noen døgn med kulde.

Norsk: Tusenfryd Dansk: Tusindfryd Svensk: Tusensköna Finsk: Kaunokainen Engelsk: Bellis perennis Tysk: Gänseblümchen

Tusenfryd er en tradisjonsrik plante som har lang historie som medisin-, mat- og prydplante. Den vokser ofte i store mengder og blomstrer fra tidlig vår til sen høst under rette forhold. En riktig fryd, en tusenfryd! Det latinske navnet Bellis perennis henspiller til «vakker og flerårig» … Bella. Opprinnelig kommer planten fra Europa og Vest-Asia, og munkene har vært medansvarlige for spredning videre til mange land.

Munkene brukte tusenfryd som medisinplante, den skulle blant annet være svettedrivende, slimløsende, hostedempende og fordøyelsesfremmende. Her i Norge har den vært en kjent hageplante fra 1600-tallet. Tusenfryd kan plantes ut tidlig – før påske – og er en av de første blomstene du møter av staudene. Milde vintre er det til og med observert blomster vinterstid. Tusenfryd er selvskreven som kakepynt og garnityr på is og desserter, men bladene og blomstene er også gode i salater, eller dampet som spinat. Smaken er frisk, og blomsterknoppene kan du sylte og bruke som kapers.

W_m

Jordsmonn:

Bruksområde:

Trives de fleste steder.

Blader, knopper og blomster til salat, kake og dessertpynt, kapers, garnityr.

Stell:

Lettstelt.

Arter: Vanlig tusenfryd (vill) og fylt tusenfryd. Vokseplass: Sol og lyst. I bed, trives i plen, flott i potter og kasser, kantplante, balkong. Sykdommer: Lite utsatt for sykdommer.

ARTSNAVN:

Tusenfryd

No E

LATINSK NAVN:

Bellis perennis

048

06

049

Banankake med tusenfryd 100 g smør, romtemperert

Visp sammen smør og sukker til det er lyst og luftig. Ha i eggene ett av gangen og visp i 2 minutter. Bland forsiktig inn bananene.

170 g brunt sukker 2 egg

Bland sammen mel, bakepulver, salt og kanel og ha det i deigen.

5 modne bananer,

Smør en brødform ca. 25 cm lang. Stek kaken i ovnen ved 180 °C

uten skall

i ca. 60 minutter. Sjekk med en kakepinne om den er ferdigstekt.

200 g hvetemel

Avkjøl banankaken i 10 minutter før det hvelves og tas ut av

1 ts bakepulver

formen. Server banankaken i skiver med crème fraîche over og

¼ ts salt

pynt med tusenfrydblomster.

1 ts kanel crème fraîche tusenfrydblomster til pynt

Ingredienser

No E

Tusenfryd

Fremgangsmåte Oppskrift med bruk av vekst som allerede er presentert

06

Bilde av ferdig rett

026 SYRIN Syringa vulgaris

E

Syrinfamilien / Oliventrefamilien

Kjennetegn: Syrin er en bladfellende busk eller et lite tre som kan bli opptil 5–6 meter høyt. Ofte med flere stammer og lysegrønne hjerteformede blader. Blomstrer om våren med sterkt duftende blomster, hvite, rosa og fiolette, som sitter i klaser ytterst på greinene. Treet setter mange rotskudd som sprer seg. Disse bør klippes og holdes nede om du ikke ønsker dem til

avleggere. Syrin har flere steder for­villet seg og blir sett på som en fare for å fortrenge annen vegetasjon pga. av alle sine rotskudd og er derfor svartelistet.

Syriner er ikke kravstore og fins i utallige typer for ulike forhold, også oppstammet, og i dvergvarianter til store krukker. Nye greiner blomstrer først andre året. Blomstene er spiselige.

Norsk: Syrin Dansk: Syren Svensk: Syren Finsk: Pihasyreeni Engelsk: Lilac Tysk: Gemeine Flieder

Syrintrær i full blomstring er litt av et skue, og cirka to uker på forsommeren kan vi glede oss over all den gode duften og konstatere at sommeren er i gang. Mange har sikkert gode minner fra barndommen i bestemors hage med syrintrær, hvitmalte benker og stakittgjerde. Syrin har lenge vært populær og fins nå i mange hybrid- og edel­varianter. Tradisjonelt var det mindre forekomster av syrin på Vestlandet og nord­ over, men nå er det herdige syrinsorter for de aller fleste forhold og klima. I Aurland i Sogn het det seg at «Når syrenen blømer – buføring til støls». Flere steder sør i Norge betydde syrinen lykke. Opprinnelig kommer syrinene fra sørøstlige Europa, i fjellene på Balkan hvor de fortsatt vokser vilt. Foruten å pynte opp i blomstervaser på bordet, er syrin vakker og god på maten også. Flott på kaker og desserter, naturell eller ­kandisert. Sommerlig og deilig saft kan du lage av blomstene, og fra samme saft får du gelé og sirup. Frys ned saften på flasker så har du smaken av sommer utover vinteren også. Pass på å lage noen isbiter i tillegg. Blomstringen går fort over, så her gjelder det å sikre seg. Syrinblomster skal visstnok også ha febernedsettende virkning, og om ikke det er så, så er de i alle fall gode på smak og godt for humøret.

W_m

Arter: Mange, deriblant vanlig syrin og dvergsyrin. Vokseplass: Solrikt, friland, hekk, også store potter og kasser.

Sykdommer: Det kan dannes stygge flekker på bladene og de krøller seg sammen.

027

Gjødsel: Syriner krever ikke så mye

næring, men gjødsle dem gjerne med kompost og fullgjødsel.

Bruksområde:

Blomst, saft, gelé, sirup, kakepynt, kandisering, isbiter, salat.

Jordsmonn:

Porøs næringsrik jord, gjerne humusrik og kalkholdig.

ARTSNAVN:

Syrin

Stell: Fjern rotskudd og

eventuelt eldre stammer.

LATINSK NAVN:

Syringa vulgaris

No E

03

032 Yoghurt med blåbær og syrinsirup 1 PORSJON

1 ½ dl gresk yoghurt

Fyll en skål med yoghurt etter ønske. Rør forsiktig inn et par

2 ss blåbærsyltetøy

spiseskjeer med blåbærsyltetøy. Grovhakk nøttene og dryss dem

en neve ristet nøtte­

over. Hell over en spiseskje syrinsirup og pynt med syrinblomster.

blanding, eller hakkede mandler, hasselnøtter

Syrinsirup

og valnøttkjerner

Kok opp konsentrert syrinsaft (se oppskrift side 31). La saften

syrinsirup

koke på middels varme til den er kokt inn til en tynn sirup. Sirupen

syrinblomster til pynt

må ikke bli for tykk, den stivner ytterligere når den blir avkjølt.

For å være sikker, kan du foreta en siruptest: Hell noen dråper varm sirup på en kald tallerken, avkjøl og sjekk hvor tykk den er blitt. Fyll sirupen på godt rengjorte glass og avkjøl.

033

�yrin

No E

03

040 GRESSLØK Allium schoenoprasum

E

Løkfamilien

Kjennetegn: Gressløk er en flerårig løkplante med grønne, hule, trådsmale blader og fiolette blomster i kule­ formede skjermer. Blomstrer i juni–juli.

Vokser i tuer og blir opptil 30 cm høy.

Har tydelig løksmak og lukt. Hele planten er spiselig og gror fort ut igjen hvis den klippes ned, selv mange ganger pr. sesong. Frør seg lett, og det

er lett å samle frø. Så om våren, eller del opp større tuer og plant om. Gressløk er herdig over hele landet og overvintrer.

Ikke kast nedklippede krydderpotter fra butikken! Plant dem ut. Riv forsiktig opp roten, som ofte er tett og sammen­vokst, slik at det kommer mer jord mellom rottrevlene. Resultat: Flotte nye planter på en rask måte!

Gressløk er meget god, vakker, enkel og lettstelt, og er en av mine favoritter. Den trives i potter og bed, sol og skygge og kan fint være en del av staudebedet med sine vakre blomster. Blomstene er også fine i buketter og gode å tørke. Du trenger ikke ha hage for å nyte den, vinduskarm og balkong fungerer utmerket. Sesongen er lang, og om du tar ­pottene inn om vinteren, har du tilgang året rundt. Smaken er mildere enn på vanlig løk, og gressløk er derfor mer anvendelig, i alle fall som rå. Gressløk passer meget godt i potet- og eggeretter, og eggerøre med gressløk er en klassiker. Sjømat og fisk får en ekstra piff med gressløk, det samme gjelder for fiskesuppe. Gressløk kan drysses på det meste. Min favorittdipp, som passer til alt fra krabbe til grillmat og potetgull, er 50:50 persille og gressløk rørt ut i 50:50 rømme og majones. Smak til med salt og pepper. La stå natten over. Gressløk er nærmest aldri utsatt for sykdom og skadedyr. Gressløk hjelper heller andre planter mot sykdom og skadedyr ved å stå i nærheten. Særlig lus og gulrotflue misliker gressløk, det ­samme gjør epleskurv.

Også mennesker er blitt hjulpet – gressløk ble tidligere brukt mot i­ nnvollsorm. Urten skal også bedre appetitten, sette fart på magen og virke beroligende.

W_m

Norsk: Gressløk Dansk: Purløg Svensk: Gräslök Finsk: Ruohosipuli eli ruoholaukka Engelsk: Chives Tysk: Schnittlauch

Arter: Vanlig gressløk, sibirgressløk. Vokseplass: Sol og halvskygge, potter og bed, vinduskarm, fin kantplante.

Sykdommer: Er sjelden utsatt.

041

Gjødsel: Gressløk i potter trenger

næring. Det enkleste er å vanne med flytende næring hver fjortende dag.

Bruksområde:

Blader og blomster til eggeretter, potetretter, ost, supper, salat og fiskeretter, dressing og dipp, kryddersmør.

Stell:

Klipp ned og del opp plantene, plant om hvert 3.–4. år.

Jordsmonn:

Jevnt fuktig, kalkrik og lett, moldrik jord.

ARTSNAVN:

Gressløk

LATINSK NAVN:

Allium schoenoprasum

No E

05

042

Gressløk

No E

05

043 Pannacotta med røkelaks og gressløk 4 PORSJONER

4 skiver røkelaks

Bløtlegg gelatinplatene i ca. 5 minutter. Hell fløten i en kjele

3 plater gelatin

og kok opp. Ta kjelen av varmen og legg i gelatinplatene, én av

2 dl fløte

gangen, til de smelter. Bland inn crème fraîche eller kesam og

3 dl crème fraîche

gressløk. Smak til med salt og pepper.

eller kesam

Legg røkelaksskivene i bunnen av fire porsjonsglass. Hell fløte-

1 dl gressløk, finhakket

blandingen over og la det stå kjølig i minimum 4 timer eller til

salt

neste dag. Pynt med rogn og gressløk. Server gjerne med sitroner.

pepper

1 boks rogn gressløkblomster til pynt ev. sitron

062 RABARBRA Rheum x rhabarbarum

E

Slireknefamilien

Kjennetegn: Flerårig stor plante med kraftig rot og kantete, sprø stilker med store blader. Stilkene er spiselige og varierer i farge fra grønt til rødt. Etter hvert vokser det ut hule blomstersteng­ ler med små hvite blomster. Stenglene kan bli opptil 2,5 m høye. Disse steng­ lene krever næring og forringer planten og bør kuttes for å forlenge sesongen.

Planten formeres ved deling. Frøene er

ikke særlig spiredyktige, og det tar fire år fra såing til første høsting. Del roten med spade om våren eller høsten.

Pass på å få med minst ett skudd pr. del. Plantes dypt, bare så vidt skuddet stikker opp. Rabarbra kan fint vokse 10–15 år på samme sted. Meget hard­ før og trives i hele landet, også opp til 800 moh. Ta med og plant på hytta!

Bladene er giftige.

Norsk: Rabarbra Dansk: Rabarber Svensk: Rabarber Finsk: Raparperi Engelsk: Rhubarb Tysk: Gemeiner Rhabarber

Rabarbra en gammel mat- og medisinplante som opprinnelig kommer fra Asias nord­ lige og sentrale deler, nærmere bestemt Kina og Mongolia. Rabarbra var den gang høyt verdsatt og ble etter hvert en viktig handelsvare for Kina. Det var den russiske tsaren som styrte all innførsel via grensebyen Kiachta. Dette viste seg å være lukrativ butikk, så her måtte det en egen «rabarbrakommisjon» til for å dømme alle smuglerforsøk med døden. Rabarbraen ble meget populær som mat og medisin i hele Europa, og ble sett på som rene ginsengen. Plantene ble videreforedlet, og de vi spiser i dag, stammer nok fra 1800–1900-tallet. Rabarbra inneholder en del oksalsyre, men det er eplesyre (malonsyre) som gir den sure smaken. Melk og fløte kan være med på å utligne oksalsyren, og dempe det sure, derfor er nok rabarbragrøt med sukker og fløte blitt så populært. Tradisjonelt spiser vi rabarbra på forsommeren og frem til sankt­ hans. Men det er en myte at man ikke kan spise rabarbra etter den tid. Om du holder blomsterstenglene nede, har du stilker utover sommeren også. De unge stilkene har minst oksalsyre. Det er utviklet typer med lavere oksalinnhold, og de kan fint trives i høyden. Alt ligger til rette for lokal produksjon av for eksempel vin, chutney, syltet, sirup og annet godt utover rabarbragrøt. I Grimstad var det r­ abarbravinproduksjon inntil for få år siden. Merk at bladene inneholder ekstra mye oksalsyre i tillegg til kalsium og glykosider, og derfor er giftige. Under første verdenskrig ble det spist blader, noe som førte til forgiftninger og dødsfall.

W_m

Arter: Rød tynn og kraftigvoksende grønn. Vokseplass: Sol og halvskygge, bed, kasser, opptil 800 moh.

Sykdommer: Nesten ingen.

063 Bruksområde: Stilker, vin, slush, saft, sirup, syltetøy, suppe, grøt, kompott, pai, bakverk, is, syltet, chutney.

Gjødsel: Normalt

ikke, næringsrik kompost hvis det trengs.

Stell:

Jordsmonn:

Fjern blomsterstilker.

Næringsrik, fuktig jord.

ARTSNAVN:

Rabarbra

LATINSK NAVN:

Rheum x rhabarbarum

No E

09

064 Makrell med syltet rabarbra 4 PORSJONER

1 kg makrell

Rundrens makrellen. Skjær av hode og hale. Vask makrellen

3 ss hvetemel

godt og tørk den inni og utenpå med kjøkkenpapir.

2 ts salt

Skjær et par skrå snitt på begge sider i det tykkeste ryggkjøttet

smør til steking

for at fisken skal bli lettere gjennomstekt.

1 agurk

Bland mel og salt på et papir. Vend makrellen i blandingen. Stek så makrellen pent brun på begge sider i smør. La makrellen surre

nypoteter, kokte

på svak varme til den er gjennomstekt. Øs sausen over fisken av

agurkstrimler

og til under stekingen.

dill

Legg opp fisken på et fat sammen med varme nypoteter og syltet rabarbra.

Syltet rabarbra

Pynt med agurkstrimler og dill.

300 g rabarbra 3 dl vann

Syltet rabarbra

1 dl eddik 7 %

Skyll rabarbraen og skjær den i biter. Kok opp vann, ha i eddik

2 dl sukker

og sukker. La det koke til sukkeret er oppløst. Ha i rabarbra, dill,

dill

pepperkorn, ingefær og nellik. Hell blandingen over på godt ren­

10 sorte pepperkorn

gjorte glass med lokk. Settes kjølig.

1 ss finhakket ingefær 10 nellikspiker

065

Rabarbra

No E

09

172 LØK Allium cepa

E

Løkfamilien

Kjennetegn: Vanlig løk er en toårig plante med smale eller trådformede blader. En løk består av en tynn og kort stengel (løkkaka) som bladene vokser ut fra og nye blader vokser utenpå.

Mot høsten svulmer bladene opp ved basis til den karakteristiske løkformen.

Selve løken dannes første året, og hvis den ikke høstes, fungerer løken som næringslager for å danne blomster

og frø året etter. Blomstene sitter i en tett skjerm eller som en kule i toppen av blomsterstengelen. Løk kan gå i blomst første året, det går utover løkkvaliteten og løken bør lukes vekk om du ikke ønsker frø. Løk er lettdyrket, i alle fall om du kjøper setteløk på hage­ senter, pass på at de er varmebehandlet, da går de ikke i blomst. Løk trives ikke sammen med belgfrukter.

Norsk: Løk Dansk: Løg Svensk: Lök Finsk: Keltasipuli Engelsk: Onion Tysk: Zwiebel

Allerede for 3000 år siden dyrket kineserne løk. I de egyptiske pyramidene er det ­tegninger av løk blant hieroglyfene, og det er takket være romerne at løken trakk nord­over i Europa, mens spanjolene tok løken videre over til Amerika. Nå er den spredt over hele den nordlige halvkule. Løk inneholder en rekke antioksidanter, proteiner, flavonoider og fruktaner. Fruktanene nærer de gode tarmbakteriene og gir derfor et godt tarmmiljø, en liten ulempe er gassen som følger med. Men det er det verdt når både hjerte- og karsystemet samt smaksløkene nyter godt av denne grønnsaken.

Verdt å grine en skvett for også; tårene skyldes en irriterende svovelholdig gass som utvikles fra stoffet cystein når løkcellene kuttes. Kroppen forsøker å tynne ut gassen i øynene ved å sende ut tårer. Kutter man ofte nok, skal man visstnok bli immun. Løk kan spises rå og varmebehandlet, men som rå er den ganske skarp i smaken. Legger du rå løk i isvann, dempes noe av den skarpe smaken. Varmebehandling gjør smaken mildere og søtere. Løk er meget anvendelig og en viktig ingrediens og smakstilsetter til veldig mye. Sauser, supper og gryter, pai og pizza inneholder ofte løk, og benyttes gjerne stekt som tilbehør til kjøtt og fisk. Løksuppe er rimelig, enkel, sunn og deilig mat som flere burde prøve. Ha også litt syltet løk på lur, passer til kjøttpålegg og som friskt tilbehør i salater og til middag.

W_m

Andre arter av løk: Kepaløk (Allium cepa) (vanlig, rødløk, søtløk, salatløk), sjalottløk (A. ascalonicum), purre (A. porrum), pipeløk (A. fistulosum), hvitløk (A. sativum) og gressløk (A. schoenoprasum).

Vokseplass: Solrik, bed, krukker, kasser. Sykdommer: Lite utsatt for sykdommer.

Bruksområde: Rå, syltet,

173

stekt, krydder, tilbehør til kjøtt, fisk, grønnsaker og fugl.

Gjødsel: Bland i kompost og beinmel før utplanting av setteløker.

Stell: Trenger lite vann

Jordsmonn: Næringsrik jord.

ARTSNAVN:

Løk

på slutten av vekstperioden.

LATINSK NAVN:

Allium cepa

No E

27

174 Opp ned-løkpai 150 g smør, i terninger

Ha smør og mel i en foodprosessor. Kjør til en god konsistens,

3 dl hvetemel

tilsett litt kaldt vann etter hvert. Pakk deigen i plast og legg den

2 ss kaldt vann

kjølig i minst 1 time.

1 dl tørr hvitvin

Ha vin, balsamico og rosmarin i en kjele og kok opp. La det små­

1 dl balsamico

koke i 5 minutter. Skrell og skjær av bunn og topp på løkene. Legg

en kvist rosmarin

løkene inntil hverandre i en paiform. Hell over vin- og balsamico­

10–15 rødløk,

blandingen. Stek løken i ovnen ved 180 °C i ca. 1 time, til løken er

nok til en paiform

myk. Hell av væsken.

salt pepper

Kjevle ut deigen til et lokk. Legg lokket over løken i paiformen.

Brett deigen inn langs kantene. Stek paien i ovnen ved 180 °C i

løkblomst, til pynt

ca. 15 minutter til lokket er gyllent. Snu paien og avkjøl. Pynt med løkblomster.

175

Løk

No E

27

222 KORNBLOM Cyanus segetum

E

Kurvplantefamilien

Kjennetegn: Kornblom er en ettårig urt som blir 20–60 cm høy. Den har grågrønne stengler med lansettformede filtaktige blader og store kongeblå blomsterstand. Blomstene er vanligvis blå, men kultivarer kan være hvite, rosa, rød og lilla. Den passer best å så mange sammen, som et lite felt, eller

i store krukker. Egner seg veldig godt til bloms­tereng. Kornblom krever lite stell og blomstrer rikt, fra juni til langt utpå sensommeren. Urten tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler. Du kan også så kornblom på sensommeren, da får du blomster tidligere neste år.

Husk å ta frø.

Kornblom ble tidligere sett på som et plagsomt ugress, da den vokste og spredte seg i kornåkrer og kom med i avlingen. Det er nok derfor den har fått navnet kornblom.

Korndyrkere har fått bukt med plagen, og nå i dag er den kun til glede og pryd i hager og kjøkkenhager rundt i landet. Urten kommer opprinnelig fra Europa, ved Middelhavet og Vest-Asia, men har spredt seg til resten av verden med det forurensede såkornet. Det latinske navnet cyanus betyr blå, og den klare blå fargen brukes som farge­stoff innen kosmetikk og farmasi. Planten har også medisinske egenskaper, er betennelses­dempende, styrkende og spesielt bitterstoffene skal være bra for fordøyelsessystemet og virker også trolig antibiotisk. Kornblom inntas først og fremst som te, tørket eller som friske kronblader, alene eller i teblandinger. Kronbladene egner seg også veldig godt som garnityr i salater og på smørbrød – og ingen grunn til ikke å drysse over supper, kaker gryter og for eksempel pai og dessert.

W_m

Arter: Blå i naturen, men man har dyrket fram kultivarer med andre farger.

Vokseplass: Solrikt, bed, potter, kasser, blomstereng. Sykdommer: Meldugg.

Norsk: Kornblom Dansk: Kornblomst Svensk: Blåklint Finsk: Ruiskaunokki Engelsk: Cornflower Tysk: Kornblume

223 Bruksområde:

Dryss og kakepynt, desserter, is, salater, suppe, grønnsaksretter, te.

Gjødsel:

Lite, eller ingen.

Stell:

Krever lite stell.

Jordsmonn:

Lett og næringsfattig, godt drenert.

ARTSNAVN:

Kornblom

LATINSK NAVN:

Cyanus segetum

No E

36

224 Perlebyggsalat med kornblomster 4 PORSJONER

ca. 8 store hjertesalat­ blader

Kok perlebygg etter pakkens anvisning. Sil og avkjøl grynene.

Bland sammen vinaigretten og smak til med salt og pepper.

2 dl perlebygg

Bland den med perlebyggrynene, og la den stå og trekke mens du

1 rød paprika, i terninger

kutter paprika i små terninger. Stek terningene i olje og hvitløk,

1 ss extra virgin olivenolje

krydre med kajennepepper og smak til med salt og pepper.

1 hvitløkfedd, knust

Skåld mandlene (frivillig) og rist dem sammen med pinjekjerner

½ ts kajennepepper

i en tørr panne.

salt og pepper

Kutt persillen fint opp og bland den inn i grynene sammen med pinjekjerner, paprika, aprikoser og rosiner. Fordel blandingen

1 dl pinjekjerner, ristede, ev. 2 dl mandler, ristet og skåldet en stor neve persille 2 ss hakkede aprikoser 1 dl rosiner 100 g fetaost, smuldret

4–5 kornblomster 1 sitron

Vinaigrette 1 hvitløkfedd, knust 1 ½ sitron, saften av 1 dl extra virgin olivenolje 1–2 ts revet fersk ingefær 1 ts flytende honning salt og pepper

­utover salatbladene, dryss over fetaost, oppdelte kornblomster og en skvis med sitron.

Kornblom

No E

36

225

Tomat

No E

33

Tomat- og mozzarellasalat

01 Hagetulipan 02 Marianøkleblom 03 Syrin 04 Hagestemorsblom 05 Gressløk 06 Tusenfryd 07 Asparges 08 Reddik 09 Rabarbra 10 Hagejordbær 11 Hosta 12 Svarthyll 13 Ert 14 Mynte 15 Fløyelsblomst 16 Oxalis 17 Paprika 18 Hagerips 19 Søtverbena 20 Dill 21 Eple 22 Stikkelsbær 23 Gulrot 24 Agurkurt 25 Bete 26 Solbær 27 Løk 28 Bergmynte 29 Kryddersalvie 30 Bønner 31 Squash 32 Basilikum 33 Tomat 34 Ringblomst 35 Koriander 36 Kornblom 37 Agurk 38 Persille 39 Blomkarse 40 Hvitløk 41 Eggfrukt 42 Paprika 43 Nellik 44 Kryddertimian 45 Fennikel 46 Gresskar 47 Kål 48 Rosmarin 49 Plomme 50 Pepperrot 51 Estragon

Anne Mæhlum Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley

fra HAGENS SPISKAMMER

Fra hagens spiskammer tar for seg 51 vekster i hagen som er spiselige. Det er fint å kunne spise vekster fra egen hage og rettene blir fantastisk vakre når de pyntes med blomster. I boken presenteres vekstene sammen med enkle og gode opp­skrifter. La deg inspirere!

5� hagevekster med 88 oppskrifter Flott i salaten

E fra HAGENS SPISKAMMER Anne Mæhlum

God som dessert og kakepynt

Nina Dreyer Hensley og

Jim Hensley

6

Fin som garnityr