Gyldendals Nordiske feltflora

001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 11.06.10 11.35 Side 3

Oversatt av Svein T. Båtvik og Steinar Moen Redaktør for den norske utgaven: Dr.philos. Svein T. Båtvik

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 34

34

KARSPOREPLANTER Pteridophyta Planter med karstrenger. Formeres ved sporer. To generasjoner. Kjønnet generasjon, protalliet, er lite og har kort levetid. Herfra dannes en ukjønnet, sporedannende generasjon.

KRÅKEFOTPLANTER Lycopsida KRÅKEFOTFAMILIEN Lycopodiaceae Flerårige planter med primitiv bygning. Skuddene gaffelgreinet, nokså myke. Blad små, tettsittende, nåle- eller skjellformet.

Lusegras Huperzia selago 5–30 cm. Juni–sept. Vanlig på mager, fuktig jord i sumpskog, steinete skråninger, raviner. Små tuer, krypende med opprette, nesten jevnlange greiner. Blad i 8–12 uregelmessige rekker. Sporehus nyreformete, i bladhjørnene i øvre del av greinene.

Treflikete yngleknopper dannes i øvre del, løsner ved berøring.

Myk kråkefot Lycopodium clavatum 15–30 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på mager sand- eller torvjord. Glissen heiskog, veikanter, skrenter, beitemark, urer, kraftgater, hogstfelt. Greiner 7–11 mm tykke. Blad lysende grønne, utstående–opprette, helrandet, med lang hårspiss.

2–4 sporeaks på lange skaft.

Fjellsnelle

Stri kråkefot Lycopodium annotinum 8–25 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk–fuktig, mager jord. Barskog, sumpskog, raviner, torvtak, iblant i heiaktig vegetasjon. Ofte i store bestand. Greiner 10–15 mm tykke, opprette. Blad stivt utstående–nedbøyde, mørkegrønne, fint sagtannete, uten hårspiss. Sporeaks sittende, enkeltvis.

Skogjamne Diphasiastrum complanatum 10–30 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på litt åpen, mager jord. Heifuruskog, bjørk- og blåbærgranskog, veikanter. Krypende skudd, ofte meterlange. Greinspisser grønne, flattrykte, av ulik lengde. Greinvinkler 35–60°. Ryggblad lengre enn bukblad. Sporeaks 2–3, på lange skaft.

Fjelljamne Diphasiastrum alpinum 3–14 cm. Juni–sept. Vanlig på åpen, fuktig, mager torv. Lav- og lynghei, fuktsig, tørrenger. Sjelden under fjellregionen. Krypende skudd inntil 50 cm. Greinene blågrønne oppe, avrundet firkantete. Greinvinkler ca. 30°. Blad nesten like store. Sporeaks nesten uten skaft.

BRASMEGRASFAMILIEN Isoëtaceae Stivt brasmegras Isoëtes lacustris 5–15 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på 0,5-2 m dyp på grus-, sand- eller gjørmebunn. Næringsfattige vann, stille vassdrag. Rosett stivt opprett, mørkegrønn, med jevnbrede blad med kort spiss.

SNELLEPLANTER Sphenopsida SNELLEFAMILIEN Equisetaceae Flerårige, med krypende, greinet jordstengel. Stengler furet og leddet, oftest hule. Blad omdannet til hinneaktige, slireformete tannkranser.

Fjellsnelle Equisetum variegatum 6–40 cm. Mai–sept. Ganske vanlig– sjelden på kalkrik jord. Strender, myr, fjellhei, tundra. Vintergrønn. Jordstengel glatt, ofte blank. Stengel 7–9-kantet. Slirer med 6–8 bredt hvitkantete tenner. Hulrommet 30 % av stengelbredden.

Skavgras Equisetum hyemale 20–95 cm. Mai–okt. Ganske vanlig– sjelden på frisk–fuktig sand-, leir- eller torvjord. Skog, hei, myr, raviner, grøfter. Vintergrønn. Stengel opprett uten greiner, 10–25-kantet. Slirer sammensnørt nederst, med 10–25 sylformete tenner som faller tidlig av. Hulrommet 65–90 % av stengelbredden.

Skavgras

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 35

35

Myk kråkefot

Lusegras Stri kråkefot

Fjelljamne

Stivt brasmegras

Skogjamne

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 48

48

BØKEFAMILIEN Fagaceae Trær. Sambo. Hannblomster i rakler. Hunnblomster omgis av en cupula som til slutt blir vedaktig. Nøtt.

Bøk Fagus sylvatica 15–45 m. Mai. Vanlig på mager til næringsrik jord.

Skyggetålende. Stamme med glatt, grå bark. Greiner med blad utbredt i ett plan. Blad- og blomsterskaft silkehårete. Bladplater elliptiske– eggrunde, blanke, svakt tannete. Unge blad med kanthår. Nøtter parvis i en 4-fliket, piggete, hard cupula.

Sommereik Quercus robur 5–30 m. Mai. Ganske vanlig, helst på tørr– frisk, nokså næringsrik jord. Glissen skog, hager, bryn, veikanter. Stamme med grå, sprukken bark. Bladskaftet inntil 10 mm. Bladplater med 2–4 par ulike store lapper. Sidenerver går både ut til lappene og til buktene.

Nøtt med langsgående striper, gråbrune, i spissen av lange skaft.

ALMEFAMILIEN Ulmaceae Trær. Blad med dobbelt sagtannet kant og skjev grunn. Øreblad felles tidlig. Blomster tvekjønnete. Vindbestøvet.

Bøk

Alm Ulmus glabra 10–35 m. April–mai. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, gjerne steinete moldjord. Løvskog, bryn, raviner. Uten rotskudd. Stammer med oppvendte greiner, utbøyde mot spissen.

Bladplater dobbelt sagtannet, asymmetrisk ved basis, bredest ovenfor midten, oppå mørkegrønn, ru. Frukt med nøtt nær midten.

HAMPEFAMILIEN Cannabaceae Urter med øreblad og aromatiske kjertler. Hannblomster 5-tallige, hunnblomster med 2 arr. Frukt nøtt.

Humle Humulus lupulus 1–6 m. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Hunnplanter ofte dyrket og forvillet. Steinrøyser, veikanter, strandkratt, lunder. Flerårig. Stengler har nedbøyde hår på små vorter. Blad motsatte, 3–5-flikete, stivhårete. Hannblomster gulgrønne.

Hunnblomster danner konglelignende blomsterstander.

NESLEFAMILIEN Urticaceae Urter med små 4-tallsblomster med enkle blomsterdekkblad. Hannblomster med 4 støvbærere. Hunnblomster med 1 griffel og penselformet arr. Vindbestøvning. Frukt nøtt.

Stornesle Urtica dioica 30–200 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk nitrogenrik moldjord. Ved fjøs, gjødslete steder, dyrket mark, hekker, veikanter, grøfter. Flerårig. Rikt forgreinete jordstengler. Rikelig med brennhår og korte hår. Mørkegrønn. Blad matte, grovt tannete, hjerteformete nederst. Øreblad 5–12 mm, smalt trekantet. Tvebo. Nøtt matt gulbrun.

Smånesle Urtica urens 5–50 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen, frisk, godt gjødslet jord. Hager, ved uthus, rabatter, hønsehus, avfallsplasser, havstrand. Ettårig. Friskt grønn med blanke, ovale, dypt tannete blad og kileformet–butt grunn. Øreblad 1–2 mm. Sambo med hann og hunnblomster om hverandre. Nøtt eggrund, blankt gulgrønn.

Misteltein

SANDELTREFAMILIEN Santalaceae Flerårige, halvparasittiske urter med lineære blad. Blomster tvekjønnet. Frukt nøtt.

Trådurt Thesium alpinum 10–25 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På tørr, mager mineraljord. Tørreng, grashei, veikanter. Jordstengel med snaue stengler. Blad gulgrønne. 1 støtteblad og 2 forblad sitter under 4-tallsblomsten. Blomsterdekke med grønn utside. Grønn nøtt med nettnerver.

Misteltein Viscum album 30–100 cm. April–mai. Sjelden på steder med varme somre. Vokser på lind, eple, lønn, hagtorn, rogn, poppel og pære. Blad gulgrønne, motsatte, vintergrønne, læraktige, butte, parallellnervet. Frukt bærlignende steinfrukt, først grønn, snart hvit, velluktende, med svært klebrig fruktkjøtt og 5 mm stor stein. Fredet!

Trådurt

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 49

49

Sommereik

Alm

Humle

Stornesle

Sm氓nesle

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 66

66

Såpeurt Saponaria officinalis 30–110 cm. Juli–sept. Ganske sjelden forvillet på frisk, næringsrik mineraljord. Gamle tomter, veikanter, gårdsbruk, ruderatmark. Stengel grov, ugreinet, ofte snau. Blad spisse, med 3 tydelige, parallelle nerver. Blomster i tett klynge. Beger fiolettaktig.

Kronblad hvite eller rosa. Kapsel så lang som begeret, med 4 fliker.

Knoppnellik Petrorhagia prolifera 10–40 cm. Juni–aug. Ikke i Norge.

Sjelden forvillet på tørr, varm, kalkrik mark. Skrenter, grustak, strandvoller, veikanter. Ettårig. Snau. Stengel oftest uten greiner. Blad linjeformete, spisse. Blomster i tett hode, skjult av hinneaktig, brunt ytterbeger. Én blomst slår ut om gangen. Kronblad rosa, med langt skaft.

Såpeslør Gypsophila fastigiata 10–35 cm. Juni–aug. Ikke i Norge. På åpen, tørr sand- eller grusjord. Alvar, sandhei, veikanter. I tuer, med forvedet jordstengel. Stengel oppe kjertel- og finhårete, nede snau. Blad snaue, blågrønne. Blomster i halvskjerm, på korte skaft med hinneaktige støtteblad. Beger kjertelhåret, kløvd til midten. Kronblad hele, hvite.

Sandnellik Dianthus arenarius 8–25 cm. Juni–sept. Ikke i Norge. På åpen, tørr, kalkholdig sandjord. Grashei, skrenter, forvitringsberg. Tuer.

Stengel snau, rund med duftende blomster. Nedre blad mm-brede, med 3 nerver. Beger ofte fiolett. Kronblad hvite, sjelden lys rosa, flikete lengre enn til midten, nederst grønnlige med hvitt eller fiolett skjegg.

Engnellik Dianthus deltoides 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr, lett, gjerne sandholdig jord. Naturbeite, grashei, tørrbakker, veikanter. Grønn eller blågrønn, i løse tuer, med korte, liggende bladskudd. Stengel rund, fint hårete. Blad med korte kanthår. Krone fiolett, sjelden hvit eller rosa, med hvite prikker og mørkt fiolette bånd nederst.

NØKKEROSEFAMILIEN Nymphaeaceae Flerårige vannplanter med tykke jordstengler og langskaftete flyteblad. Blomster med 4–5 begerblad. Mange kronblad og støvbærere i spiral. Frukt en svampete kapsel.

Såpeurt

Hvit nøkkerose Nymphaea alba Juni–aug. Vanlig på gjørmebunn.

Småvann, lune viker, dammer, rolige elver. Bladplater opp til 35 cm, nesten runde, med rette sidenerver nederst. Knopp avrundet. Begerblad lansettformete, visner. Blomster opp til 20 cm brede, helt åpne, med 15–25 kronblad. Indre støvbærere trådformete. Arr flatt med 13–16 stråler.

Gul nøkkerose Nuphar lutea Juni–aug. Ganske vanlig på leire eller gjørme i nokså næringsrike sjøer, elver og kanaler ned til 3 m dyp. Bladplater opp til 30 cm, blekgrønne, under snaue. Bladskaft butt 3-kantet.

Blomster opp til 6 cm brede, duftende. Arrskive rund med hel kant og 15–20 arrstråler som ikke når ut til kanten. Kapsel brun–olivengrønn.

HORNBLADFAMILIEN Ceratophyllaceae Flerårige undervannsplanter uten røtter, med gaffelgreinete blad i kranser. Blomster små, i bladhjørnene, énkjønnete. Sambo. Frukt nøtt. Overvintrer med vinterknopper.

Hornblad Ceratophyllum demersum 20–80 cm. Juli–sept. Sjelden i næringsrike, klare vann. Vann, dammer, elver, grøfter. Mørk- eller grågrønn med nesten bruskaktig stive skudd. Blad 1–2 ganger greinet med tydelig tannete fliker. Nøtt elliptisk, glatt, ofte med kjertelprikker.

Hvit nøkkerose

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 67

67

Sandnellik

Såpeslør

Engnellik

Knoppnellik

Hornblad

Hvit nøkkerose

Gul nøkkerose

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.33 Side 76

76

Fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum 5–25 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, kalkholdig jord. Fjellenger, reinrosehei, snøleier, strender, bjørkeskog, rikmyr. Stengel uten greiner. Grunnblad blankt mørkegrønne, under lyst blågrønne. Blomster hengende, ofte med fiolette støvtråder, gulaktige støvknapper og rødbrunt pollen. Nøtt med furer og krokbøyd nebb.

Akeleiefrøstjerne Thalictrum aquilegiifolium 50–150 cm. Juni–juli.

Sjelden forvillet på fuktig, næringsrik moldjord. Kildedrag, bekkekanter, bryn. Stengel forgreinet, fint furet. Stengelblad bredt trekantete, blekt blågrønne. Støvtråder fiolette eller hvite. Nøtt hengende på langt skaft.

Kystfrøstjerne Thalictrum minus 15–55 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på steinete, næringsrik jord ved havet. Dyner, strandvoller, grashei, rasmark. Stengel forgreinet. Trekantete, mørkegrønne blad. Småblad like lange som brede. Blomsterstand med forgreinete greiner. Blomster gulaktige, hengende, etter blomstring mer opprette. Nøtt svakt furet.

Smalfrøstjerne Thalictrum simplex 40–110 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på tørr–frisk, næringsrik jord. Naturbeite, tørrenger, bryn, veikanter, setervoller. Stengel kantete, forgreinet oppe. Stengelblad vanligvis 3 ganger parflikete. Bladfliker med kileformet grunn. Støvbærere hengende, lilla eller grønnlige. Nøtt kantet, furet, med pilformet arr.

Gul frøstjerne Thalictrum flavum 60–120 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen–skyggefull, fuktig, næringsrik jord. Kratt, oresump, fukteng, lunder.

Utstående stengelblad, 2–3 ganger parflikete. Unge blad med øreblad.

Småblad med avrundet–bredt kileformet grunn. Blomster med lukt, med glatte, gule støvtråder og nokså butte knapper. Nøtt med 10 lister.

Fjellfrøstjerne

BERBERISFAMILIEN Berberidaceae Blad spredte, uten øreblad.

Blomster i klaser, tvebo, med 4 eller 6 støvbærere og blomsterblad i 3–4 kranser. Støvbærere følsomme for berøring, åpnes med klaffer.

Berberis Berberis vulgaris 1–3 m. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mold- eller leirjord ved kysten. Bryn, bergrøtter, strandkratt, veikanter. Bark grå. Greiner furete, snaue. Langskudd med lange torner.

Blad med spisse tenner, med bred, butt spiss og tydelige nerver. Klaser med 12–25 gule blomster med sterk lukt. Bær røde, syrlige.

VALMUEFAMILIEN Papaveraceae Hårete planter med melkesaft. Blad spredte, uten øreblad. Blomster regelmessige, med 2 begerblad som felles tidlig, 4 kronblad og mange støvbærere. Fruktemne med ett rom.

Kornvalmue Papaver rhoeas 40–100 cm. Juni–aug. Sjelden på tørr, næringsrik mineraljord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Hvit melkesaft. Blomsterskaft oftest med lang bust. Blad parflikete, grovt tannete. Øvre blad med lang endeflik. Kronblad ofte med svart flekk. Støvknapper vanligvis svarte. Kapsel snau, bredt sylindrisk, med 7–16 arrstråler.

Brakkvalmue Papaver dubium 20–70 cm. Juni–aug. Sjelden på næringsrik mineraljord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel hårete, nede snau. Blad 1–2 ganger parflikete. Blomsterskaft tiltrykt hårete.

Kronblad teglrøde, oftest bredere enn lange, som regel uten svart flekk.

Kapsel snau, smalt omvendt eggrund, V-formet, ofte med 6–8 arrstråler.

Klubbevalmue Papaver argemone 15–65 cm. Mai–juli. Sjelden på åpen, tørr sand- eller leirjord. Åkerkanter, veikanter, ruderatmark. Ettårig.

Stengel og blomsterskaft tiltrykt hårete. Blad 1–3 ganger parflikete.

Blomster teglrøde, med smale kronblad, nesten alltid med svart flekk innerst. Kapsel oftest busthåret, med hvelvet arrskive og 4–6 arrstråler.

Akeleiefrøstjerne

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 11.06.10 11.34 Side 77

77

Smalfrøstjerne

e

Kystfrøstjerne Gul frøstjerne

Berberis

Kornvalmue

Brakkvalmue

Klubbevalmue

ne

131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 11.06.10 11.36 Side 180

180

Storveronika Veronica longifolia 30–90 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Strender, fukteng, strandberg, veikanter.

Stengel ofte ugreinet. Blad lansettformete, kvasst dobbelttannete, 3–4 i krans eller korsvis motsatte, spisse, bredest ved grunnen. Blomsterskaft 2–3 mm. Krone lilla–blå. Begerfliker spisse. Kapsel snau, innskåret.

Aksveronika Veronica spicata 10–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på tørr, kalkholdig jord. Tørrbakke, berg, strandhei. Stengel grålodden eller iblant helt snau, ugreinet. Blad nesten motsatte, hårete, sjelden snaue, lansettformete, rund–sagtannete blad, avrundete nederst. Blomsterskaft 1 mm. Krone mørkeblå–blåfiolett. Begerfliker butte. Kapsel kulerund, kjertelhåret.

Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys 5–35 cm. Mai–aug. Vanlig på frisk moldjord. Beitemark, plen, bryn, løvskog, hogstfelt, eng, veikanter, strandkratt. Stengel med 2 motsatte hårrekker. Blad kortskaftet eller sittende, grovtannete, hårete. Ofte 2 åpne blomsterklaser på skaft fra de øvre bladhjørnene. Krone blå med mørke årer, hvit i midten. Kapsel omvendt hjerteformet, med kanthår, kortere enn begeret.

Skogveronika Veronica montana 10–40 cm. Mai–juli. Ikke i Norge.

På fuktig, næringsrik moldjord. Edelløvskog, bøkeskog, skogsveikanter.

Stengel hårete helt rundt. Blad eggrunde, med grovtannete blad, fint hårete. Blomsterklaser fra hvert bladhjørne oppe. Krone blekt blålilla.

Kapsel nyreformet, flat, lengre og bredere enn begeret.

Legeveronika Veronica officinalis 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr, mager sand eller morene. Bryn, beitemark, hei, berg, barskog, hogstfelt, veikanter. Stengel rotslående, tett mykhårete. Blad eggrunde, fintannete, hårete, kortskaftete, vintergrønne. Blomsterklaser ofte parvise, opprette, kjertelhårete, med kortskaftete, blekblå blomster. Kapsel fint håret.

Snauveronika Veronica serpyllifolia 5–25 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk–fuktig, mager, gjerne leirjord. Veikanter, beitemark, plen, åker, strender. Med krypende utløpere. Stengel rund. Blad nesten helrandet.

Blomsterklase smal, opprett, korthåret, uten kjertelhår, med 20–40 blomster. Blomsterskaft så langt som begeret. Krone hvit–blekblå med mørkeblå årer. Kapsel med tverr grunn.

Fjellveronika Veronica alpina 5–15 cm. Juli–aug. Vanlig på våt sand-, grus- eller humusrik jord. Snøleier, bekkekanter, fukteng, vierkratt.

Stengel ikke forvedet. Blad elliptiske, helrandete–svakt tannete. Blomsterklase først hodeformet, i frukt forlenget, med kjertelhår. Blomsterskaft kortere enn begeret. Støtteblad snaue under. Krone mørkeblå, 5–7 mm bred. Kapsel snau, blågrønn, med ca. 2 mm lang griffel.

Bergveronika Veronica fruticans 5–10 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord. Berghyller, rasmark, reinrosehei. Nede forvedet. Blad tykke, blanke. Blomsterklase kort, fåblomstret, i frukt forlenget, uten kjertelhår. Blomsterskaft lengre enn begeret. Krone 10–15 mm bred, mørkeblå. Kapsel kort kjertelhåret, svakt innskåret, med 4 mm lang griffel.

Storveronika

131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 11.06.10 11.36 Side 181

181

Legeveronika Aksveronika

Skogveronika

Tveskjeggveronika

Fjellveronika

Snauveronika

Bergveronika

227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 11.06.10 11.37 Side 238

238

Grønnkurle Coeloglossum viride 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på frisk–fuktig, kalkholdig jord. Lunder, beitemark, fukteng, myrkanter.

3–5 blad, eggrunde, grønne, grågrønne under, spisse, utbøyde. Aks nokså glissent, med 5–20 blomster. Blomster gulgrønne–brunlige, med lange støtteblad, ytre blomsterblad bøyd sammen til en hjelm. Leppe lang, hengende, gulgrønn, 3-fliket med kort midtflik. Spore kort, butt.

Søstermarihånd Dactylorhiza sambucina 10–30 cm. Mai–juni.

Ganske sjelden på åpen, tørr, gjerne kalkholdig jord. Tørreng, naturbeite, hei. Stengel hul, med 3–4 grunnblad og 1–2 stengelblad.

Grunnblad eggrundt lansettformete, bredest ved spissen, uten flekker.

Aks eggrundt, med (i Norge) gule blomster. Støtteblad tynne, like lange som blomstene. Leppe utydelig 3-fliket, med fiolette prikker.

Spore svakt konisk, tykk, like lang som fruktemnet. Fredet!

Engmarihånd Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata 25–50 cm. Juni– juli. Ganske vanlig på åpen, fuktig–våt, kalkrik jord. Strandenger, beitemark, rikmyr. Stengel grov, hul. 4–6 lansettformete, lysegrønne blad uten flekker, opprette, med hetteformet spiss. Aks langt, tett, med blekrosa–lyst purpurrøde blomster. Støtteblad lengre enn blomstene, oppe ofte bøyd.

Leppe med helrandete sidefliker og fine, røde prikker. Blodmarihånd ssp. cruenta 20–30 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på rikmyr, strandeng. Stengel oppe purpurrød. Blad mørkegrønne eller grågrønne, brede, med sammenflytende flekker på begge sider. Støtteblad mørke, like lange som de mørkt purpurrøde blomstene. Leppe spiss.

Kongsmarihånd Dactylorhiza majalis 20–40 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På fuktig, kalkrik jord. Kalkmyr, fuktenger. Med grov, hul stengel.

Blad spisst eggrunde, bredest på midten, stengelomsluttende, med store, mørke flekker oppå, under grønne. Aks sylindrisk, tett, med purpurrøde blomster. Støtteblad grønne, lengre enn fruktemnet, med tannete kant. Leppe 3-delt, bredere enn lang, med tilbakebøyde sidefliker.

Flekkmarihånd Dactylorhiza maculata 15–40 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, ofte mager jord. Skog, myrkanter, beitemark, fukthei, veigrøfter. Stengel tett, med 3–6 utbøyde blad, oppå grågrønne og flekkete, under blekt grågrønne. Nedre blad smale og spisse. Øvre blad ligner støtteblad. Aks sylindrisk, tett, oftest med blekfiolette eller blekrosa blomster. Støtteblad kvasst tannete, kortere enn blomstene. Leppe flat, 3-fliket med liten midtflik. Spore kortere enn fruktemnet, 1 mm tykk.

Grønnkurle

Vårmarihånd Orchis mascula 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig– sjelden på åpen, tørr–frisk, kalkholdig jord. Løvlunder, edelløvskog, naturbeite, fukteng. Stengel med 2–3 slirer oppe. 3–4 brede blad nede, oppå mørkegrønne–grågrønne, ofte med store, svartbrune flekker. Aks tett sylindrisk, med uanselige, purpurrøde støtteblad og vanligvis purpurrøde blomster. Sidestilte blomsterblad tilbakebøyde. Leppe lengre enn bred, 3-fliket, med mørke flekker. Spore lang, noe oppvendt.

Johannesnøkler Orchis militaris 20–45 cm. Mai–juni. Ikke i Norge.

På frisk, kalkrik jord. Beitemark, kalkbrudd. 2–5 grunnblad, blankt lysegrønne, tykke. Aks tett, rikblomstret, eggrundt–konisk. Øvre blomsterblad grålig rosa, hjelmformet. Leppe purpurrød, 3-fliket, midtflik kløvd, med en liten tann mellom flikene. Spore grårosa, nedvendt.

Kongsmarihånd

227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 11.06.10 11.37 Side 239

Søstermarihånd Engmarihånd

Blodmarihånd

Flekkmarihånd Johannesnøkler Vårmarihånd