Issuu

JAN CHR. NÆSS

FÆLE TYPER DIKTATORER OG TYRANNER Illustrert av Geir Moen

Gyldendal-logo

INNHOLD 5 Noen gutter som likte å plage andre 6 Folkestyre 8 Den populære tyrannen – Peisistratos 10 Generalen som ville være mer enn general – Julius Cæsar 13 En diktator som kanskje var litt bedre enn sitt rykte – Nero 14 En langskalle som endret verden – Attila 17 Barnesoldaten som ble konge – Olav den hellige 18 Verdens rikeste løve – Kanku Musa 21 Ondskapens lærer – Niccolò Machiavelli 22 Opp som en jaguar, ned som en skinnfell – Moctezuma 25 Ødelagt som barn, grusom som voksen – Ivan den grusomme 26 Heksebrenneren – Kristian den fjerde 29 Kongen som strålte som solen – Ludvik den fjortende 30 Konger av Guds nåde – eneveldige herskere 32 Først døde han, og så ble han henrettet – Oliver Cromwell 34 Maktfordelingsprinsippet 36 Motstanderen av dødsstraff som selv dømte folk til døden – Maximilien Robespierre

38 En stormannsgal type – Napoleon Bonaparte 40 Et samfunn uten konger og tyranner – republikker 42 Haitis første og eneste konge – Henri Christophe 45 Den belgiske kongen som eide Kongo – Leopold den andre 47 Han ville bare skape et rettferdig samfunn – Vladimir Lenin 48 Stålmannen – Josef Stalin 50 Kommunister, fascister og liberalister 52 Mannen som ville utrydde alle jøder – Adolf Hitler 54 Lederen for de fattiges revolusjon – Mao Zedong 57 Han kjørte sitt eget land i grøfta – Nicolae Ceausescu 58 Diktatoren som lagde gjødsel av motstanderne sine – Pol Pot 60 Kaos etter kolonitiden 62 En diktator som var glad i medaljer og vold – Idi Amin 65 En typisk diktator – Muammar al-Gaddafi 66 Moderne konger uten politisk makt – den norske kongefamilien 69 Små tyranner 70 Register

NOEN GUTTER SOM LIKTE Å PLAGE ANDRE Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi noen gutter i klassen som likte å plage andre. Når vennene mine og jeg var ute og lekte etter skoletid, var vi alltid redde for å støte på de guttene. Det føltes som om de var ute etter oss hele tiden. Noen ganger var vi uheldige og havnet i klørne på dem. Hvis de var i godt humør, nøyde de seg kanskje med å erte og si stygge ting til oss. Og da lo vi med og lot som om vi tålte en spøk. Vi var redde for at de ville bli sinte og jule oss opp. Av og til gjorde de det. En gang bestemte de at vennene mine og jeg skulle være slavene d eres. I flere måneder tvang de oss til å gjøre dem alle slags tjenester. Vi måtte bære sekkene deres hjem fra skolen. Hvis de ville ha noe, måtte vi hente det til dem. Hvis vi hadde noe godt i matpakken, måtte vi gi det til dem. Og hvis vi prøvde å protestere, pisket de oss med greiner eller dynket oss i snøen. Vi turte aldri å fortelle noen voksne hva som skjedde, for da ville vi få enda mer juling. Trodde vi. Nå er det lenge siden jeg gikk på skolen. Men jeg tenker fortsatt mye på de guttene. På en måte er jeg ennå redd dem, selv om jeg er blitt en voksen mann. Heldigvis var det grenser for hvor mye fælt de guttene kunne gjøre, de var jo bare barn, tross alt. Men de mennene du kan lese om i denne boken, var voksne. Og det var ikke grenser for hvor mye fælt de kunne gjøre. Vi kaller dem tyranner og diktatorer.

FOLKESTYRE Hvert år reiser tusenvis av nordmenn til Hellas for å sole seg og bade og spise grillet blekksprut. Havet er blått, husene er hvite, folk er vennlige, og det er nesten alltid varmt og deilig. Kanskje du har vært der, du også? Havet og himmelen fantes for tre tusen år siden også. Solen var den samme som i dag. Men landet Hellas fantes ikke. Fastlandet og øyene var delt inn i mange små riker med hver sin styreform og hver sine lover. Et av de greske rikene var en liten stat som het Aten, der hovedstaden i Hellas ligger i dag. I mange hundre år var det adelsmennene som bestemte alt i Aten, men for omtrent 2500 år siden bestemte atenerne at de heller ville bli styrt av en leder de selv hadde valgt.

Atenerne lagde noe de kalte demokrati. Hvis du kan gresk, vet du at demos betyr ‘folk’, og krati betyr ‘styre’. Demokrati er altså ‘folkestyre’. Det er folket som styrer. Men alle fikk ikke være med og bestemme i Aten. Barn fikk ikke være med. Ikke slaver heller. Ikke kvinner. Ikke utlendinger. Eller menn som ikke hadde vært soldater. Senere har mange land innført en eller annen form for demokrati, hvor innbyggerne stemmer over hvem som skal lede landet. Nå er det bare barn som fortsatt ikke har stemmerett i et demokrati. Og konger.

DEN POPULÆRE TYRANNEN – Peisistratos –

Før det ble demokrati i Aten, levde en mann ved navn Peisistratos der. Han var en kjent soldat som hadde kjempet tappert i flere kriger, så han var populær hos mange atenere. En dag tok Peisistratos kniven sin og rispet opp seg selv og hestene sine. Så galopperte han inn i byen og sa at han var blitt overfalt og trengte beskyttelse. Siden folk likte Peisistratos og ikke ville at det skulle skje ham noe vondt, bestemte de at han skulle ha bevæpnede livvakter rundt seg.

Det første Peisistratos brukte livvaktene til, var å innta borgen Akropolis som lå på en høyde midt i byen. Derfra hadde han makt til å bestemme over hele byen. Han utropte seg selv til tyrann. En tyrann var en konge som tok makten i stedet for å arve den, slik konger vanligvis gjør. Nå mistet adelsfolkene makten de hadde hatt før, men de samarbeidet med hverandre og klarte å jage Peisistratos og mennene hans ut av Aten. 8

Så fikk Peisistratos en ny idé. Han overtalte en høy dame til å kle seg ut som gudinnen Atene, og lærte henne å kjøre hestevogn. Han red inn i byen med den falske gudinnen og sa det var hennes vilje at han skulle herske i Aten. Folk ble imponert over at en ekte gudinne støttet Peisistratos, og han fikk tilbake makten. Men adelsmennene jagde Peisistratos ut av byen på ny.

Tror du han ga opp nå? Nei da. Han samlet en stor hær og gikk til krig mot Aten. Han vant makten for tredje gang, og denne gangen beholdt han den. Det rare med Peisistratos er at selv om han tok makten ulovlig, var han godt likt. Han reiste flotte bygninger i byen og gjorde den vakker. Han gjorde gode gjerninger, som å ta en del jord fra de rike og gi den til de fattige. Folk syntes han var en god tyrann.

GENERALEN SOM VILLE VÆRE MER ENN GENERAL – Julius Cæsar – Det kan hende at du ikke hadde hørt om Peisistratos før du åpnet denne boken. Men Julius Cæsar har du kanskje hørt om. Da Julius var 25 år, ble han tatt til fange av sjørøvere. De sa de ville kreve 600 kilo sølv av familien hans for å løslate ham. Julius innvendte at han var verdt minst 1500 kilo, og at de burde kreve det i stedet. Mens de ventet på sølvet, behandlet Julius sjørøverne som tjenere. Han lovte å komme tilbake med en hær og få dem alle korsfestet. Sjørøverne syntes han var en skrytepave og trodde ikke på ham. Men det var nettopp det som skjedde. Julius Cæsar ble en dyktig soldat, og etter hvert ble han en kjent og populær general som vant mange slag for romerne. Men han hadde lyst til å være mer enn bare general. Han ville være med og bestemme hva som var lov og ikke lov i riket. Så han tok med seg soldatene sine og invaderte nabolandet Gallia. Der drepte de tusenvis av mennesker, og Julius tok alle pengene deres. Og da han endelig var rik nok, betalte han folk i Roma for å stemme på ham og gi ham politisk makt. Han ble så mektig at han like godt utropte seg selv til diktator. En diktator er en leder som bestemmer alt alene. Det er ikke en arvelig tittel, som konge, men noen romere syntes at Julius oppførte seg som en konge. Og konger likte de ikke. Derfor lagde de en plan. En dag samlet de seg rundt ham og lot som om de hadde mye å spørre ham om. Men det de egentlig hadde mye av, var kniver som de stakk ham til døde med. Navnet hans lever derimot videre. Ordet keiser kommer fra navnet Cæsar.

HAN VILLE BARE SKAPE ET RETTFERDIG SAMFUNN – Vladimir Lenin – Noen småbarn liker å legge seg ned og slå hodet hardt mot gulvet, igjen og igjen. Vladimir Iljitsj Uljanov var et sånt barn. Moren og faren hans lurte på hva det skulle bli av ham når han holdt på slik. De andre ungene deres oppførte seg helt normalt, men Vladimir pleide å løpe etter dem og plage dem. Alt dette skjedde for 150 år siden, i Russland. Etter at Vladimir begynte på skolen, roet han seg litt ned. Dessuten var han en smart gutt som likte å lese og tenke. Favorittboken var Onkel Toms hytte, en fortelling om slaveri og urettferdighet. Da Vladimir var sytten år gammel, ble storebroren hans arrestert og hengt fordi han planla å drepe tsaren med en bombe. Etter det hatet Vladimir tsaren. Noen år senere flyktet han til utlandet og byttet navn til Lenin. Han leste om kommunismen og drømte om å skape et samfunn der alle deler på alt. Lenin fikk mange tilhengere, og han ønsket å vende tilbake til Russland og lage en kommunistisk revolusjon. Sammen med noen hjelpere ble han satt på et tog og smuglet hjem igjen. Der ble det en blodig krig mellom Lenins tilhengere og alle som ikke var så begeistret for kommunisme. Til slutt vant Lenin og ble Russlands nye leder. Tsaren og familien hans ble arrestert og skutt av Lenins nye hemmelige politi. Det samme skjedde med tusenvis av mennesker som var uenige med Lenin. Det viste seg nemlig at han ikke tålte å bli motsagt. Til og med hjelperne fra hjemturen endte opp med å bli skutt eller kastet i fengsel og torturert. Da Lenin døde, ble liket balsamert og lagt i en glasskiste så alle kunne se ham, akkurat som Snehvit i eventyret. Hvis du reiser til Moskva, kan du ta en titt selv.

JAN CHR. NÆSS OG GEIR MOEN

Brutale ledere er fascinerende i all sin fælhet, men også skremmende. Vi blir liksom aldri helt ferdig med dem. I Fæle typer møter du noen av verdenshistoriens verste diktatorer og tyranner. Nero, aztekerkongen Moctezuma, Napoleon, Hitler, Stalin, Pol Pot og Idi Amin er blant dem. Hvordan kunne de få så stor makt til å plage andre? Og hva skal til for å unngå at sånt skjer? Det kan du lese mer om i denne boka.

JAN CHR. NÆSS OG GEIR MOEN FÆLE TYPER DIKTATORER OG TYRANNER

Visste du at Oliver Cromwells hode ble hengende på stake i 24 år til skrekk og advarsel? Eller at Olav den hellige var barnesoldat?

FÆLE TYPER DIKTATORER OG TYRANNER