Mariann Youmans: Følelser

MARIANN YOUMANS Mariann Youmans (f. 1971) bor i Oslo og jobber som konsulent, forfatter og foredragsholder. Hun holder også skrivekurs for barn og unge. Hun har dobbel bachelorgrad innen humaniora og samfunnsfag fra UiO og NTNU, og master som manusforfatter fra UCLA, Los Angeles. I tillegg til en rekke faktabøker for barn og ungdom har hun utgitt flere bildebøker, en barneroman og flere voksenbøker.

Mariann Youmans lar de unge selv komme til orde som eksperter på seg selv. I tillegg intervjuer hun spesialister innenfor fagfeltet.

HVORFOR FØLER VI?

AND I PROMISE YOU THIS: THE ABSOLUTE BIGGEST BREAKTHROUGHS IN LIFE LIE JUST BEYOND THE DARKEST DAYS. Jared Leto

I AM NOT A VICTIM OF EMOTIONAL CONFLICTS. I AM HUMAN. Marilyn Monroe

HVORDAN VIRKER DE – OG HVORDAN SKAPES DE? BESTEMMER DU SELV HVA DU FØLER – OG HVOR STERKT? KAN FØLELSER GJØRE DEG SPRØ?

Følelser er livsnødvendige signaler som gjør oss i stand til å handle, tenke, motta og kommunisere – med oss selv og andre. De gjør deg glad, ivrig, fnisete, forelsket og stolt. Men de kan også være virkelig plagsomme. Alle sliter iblant. Livet er fullt av oppturer og nedturer.

Det er vanlig at følelsene overvelder og overmanner oss.

Men noen sliter mer enn andre. Hvorfor det?

Følelser har blitt til i samarbeid med et titalls unge mennesker med bred livserfaring – fra å være smådeppa til innlagt. Les om hvordan det som kan virke uforståelig fra utsiden kan gi mening fra innsiden, og om hvordan de har jobbet for å leve glade, meningsfylte liv.

De deler sjenerøst erfaringer og tips til hva som hjelper når livet blir vanskelig. Denne boken gir deg i tillegg informasjon om hvordan du kan se på følelser som ressurser, fakta om de vanligste psykiske lidelsene, intervjuer med profilerte fagfolk, forskning og statistikk.

Dette er en håndbok i følelser for SKAM-generasjonen. Den er full av humor og varme, og gir tro på at ting kan bli bedre.

9 788205 415621

MARIANN YOUMANS FØLELSER

HVA PRØVER FØLELSENE Å FORTELLE OSS?

FØLELSER TIL Å B LI SPRØ AV

Tidligere faktabokutgivelser for barn og ungdom: Rett & slett (2006) Helt hyper? (2008) Norsk! (2009) Fjortis (2011) How to … redde verden (2013) Pinlig! (2016) Nina Goga i Barnebokkritikk.no om Mariann Youmans’ Helt hyper: «Vellykket, varm og vitenskapelig … Med bakgrunn i sitt arbeid med, og interesse for, barn og unges situasjon, behov og rettigheter, skriver Mariann Youmans fagbøker for barn og unge der disse ikke bare er tenkte mottakere, men også innskrevne avsendere.»

Cathrine Krøger i Dagbladet om Mariann Youmans’ How to … redde verden: «Den burde bli obligatorisk på enhver ungdoms- og videregående skole … Glimrende inspirasjonshåndbok for å vekke ungdoms slumrende solidaritetsinstinkt.»

Ørjan Jensen (f. 1971 i Tromsø) er norsk avistegner og illustratør. Han er utdannet ved Statens håndverksog kunstindustriskole i Oslo og animasjonsstudiet i Volda.

MARIANN YOUMANS

FØLELSER TIL Å BLI SPRØ AV ILLUSTRERT AV ØRJAN JENSEN

PROMISE ME YOU´LL ALWAYS REMEMBER: YOU´RE BRAVER THAN YOU BELIEVE, AND STRONGER THAN YOU SEEM AND SMARTER THAN YOU THINK. Winnie-the-Pooh / A.A. Milne © Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2017 Design: Johanne Hjorthol Trykk og innbinding: UAB Balto, Litauen, 2017 Papir: 116 g Galerie Art Volume (1,1) Boken er satt med: Adobe Caslon og Regular ISBN 978-82-05-41562-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. www.gyldendal.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Til moren min.

Takk! For livet, din smittsomme nysgjerrighet på menneskers indre, og mest av alt for din ubetingede kjærlighet.

PROMISE ME YOU´LL ALWAYS REMEMBER: YOU´RE BRAVER THAN YOU BELIEVE, AND STRONGER THAN YOU SEEM AND SMARTER THAN YOU THINK. Winnie-the-Pooh / A.A. Milne © Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2017 Design: Johanne Hjorthol Trykk og innbinding: UAB Balto, Litauen, 2017 Papir: 116 g Galerie Art Volume (1,1) Boken er satt med: Adobe Caslon og Regular ISBN 978-82-05-41562-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. www.gyldendal.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Til moren min.

Takk! For livet, din smittsomme nysgjerrighet på menneskers indre, og mest av alt for din ubetingede kjærlighet.

INNHOLD

6 Før start

8 HJERNEN FOR DUMMIES 11 Tankesentralen 12 En tredelt hjerne 14 Fight, freeze, flight 15 Hjernens utrolige muligheter

16 FØLELSER 19 Følelser får skall til å sprekke 20 Den følsomme kroppen 21 Hvilke følelser finnes?

23 Følsomt kompass 24 Møt spesialisten: Egil Nygaard 29 Ulik følsomhet 31 Velkommen, følelser 32 Når følelser gjør syk 33 Traumer 34 Møt spesialisten: Per Isdal

38 41 42 44

SKAM Hva er skam?

Er du verdig?

Hele mennesker

46 URO 49 Høyspent 49 ADHD 51 Møt eksperten: Margrethe 54 Bipolar lidelse 56 Møt eksperten: Nina Emilie Ørbech

4

62 FRYKT

66 Angsten styrer livet 67 Angst 68 Møt eksperten: Jacob 72 Fobi 73 Posttraumatisk stresslidelse

74 SMERTE 77 Hvorfor gjør det så vondt?

78 Samme smerte, mange uttrykk 78 Depresjon 80 Møt eksperten: Cecilie Karlsen 83 Sorg 84 Selvskading 86 Når dagene er svarte 87 Selvmord og selvmordsforsøk

88 TVANG 91 Tvingende tvang 92 Tvangstanker 93 Tvangshandlinger 94 OCD 95 Tourettes syndrom

96 KONTROLL /

UTE AV KONTROLL 99 Når mat blir følelser ‒ og omvendt 101 Anoreksi 102 Bulimi 103 Overspising 104 Om spiseforstyrrelser 106 Møt spesialisten: Finn Skårderud 111 Møt eksperten: Rebekka

116 HELST ikke ALENE

117 Krevende fellesskap 121 Aspergers syndrom og autisme 122 Møt eksperten: Veronica Judin 126 KLIN KOKOS 129 Galskap 130 Hvorfor gal?

132 Normal versus splitter pine 133 Fly forbanna 135 Psykopat 136 Paranoia 137 Hallusinasjoner 139 Psykose 142 Dissosiering 144 Møt eksperten: Edel 151 Schizofreni 152 DIAGNOSE 155 Hva er en diagnose?

158 Hvordan settes en diagnose?

159 Poenget med en diagnose 160 Hvorfor meg?

161 Endelig et svar?

178 Om medisiner 181 Møt eksperten: Kristoffer

184 HVA HJELPER? 188 Skattekisten

188 Tips til deg som sliter 189 Tips til venner 190 Tips til familie 191 Drømmelæreren 192 Drømmeterapeuten

196 DRØMMEN OM ET GODT LIV – og hvordan skape det

201 Rettigheter 203 Steder å kontakte 204 Kilder 207 Register

162 BEHANDLING

165 166 167 168 169 171 173 175

Hva skal kureres?

Hvordan velge når ingen vet?

Første steg: å tørre Sjekkliste for behandling Hva er terapi?

Hvor kan jeg få hjelp?

Hva skjer i en terapitime?

Møt spesialisten: Andreas Aamodt

5

INNHOLD

6 Før start

8 HJERNEN FOR DUMMIES 11 Tankesentralen 12 En tredelt hjerne 14 Fight, freeze, flight 15 Hjernens utrolige muligheter

16 FØLELSER 19 Følelser får skall til å sprekke 20 Den følsomme kroppen 21 Hvilke følelser finnes?

23 Følsomt kompass 24 Møt spesialisten: Egil Nygaard 29 Ulik følsomhet 31 Velkommen, følelser 32 Når følelser gjør syk 33 Traumer 34 Møt spesialisten: Per Isdal

38 41 42 44

SKAM Hva er skam?

Er du verdig?

Hele mennesker

46 URO 49 Høyspent 49 ADHD 51 Møt eksperten: Margrethe 54 Bipolar lidelse 56 Møt eksperten: Nina Emilie Ørbech

4

62 FRYKT

66 Angsten styrer livet 67 Angst 68 Møt eksperten: Jacob 72 Fobi 73 Posttraumatisk stresslidelse

74 SMERTE 77 Hvorfor gjør det så vondt?

78 Samme smerte, mange uttrykk 78 Depresjon 80 Møt eksperten: Cecilie Karlsen 83 Sorg 84 Selvskading 86 Når dagene er svarte 87 Selvmord og selvmordsforsøk

88 TVANG 91 Tvingende tvang 92 Tvangstanker 93 Tvangshandlinger 94 OCD 95 Tourettes syndrom

96 KONTROLL /

UTE AV KONTROLL 99 Når mat blir følelser ‒ og omvendt 101 Anoreksi 102 Bulimi 103 Overspising 104 Om spiseforstyrrelser 106 Møt spesialisten: Finn Skårderud 111 Møt eksperten: Rebekka

116 HELST ikke ALENE

117 Krevende fellesskap 121 Aspergers syndrom og autisme 122 Møt eksperten: Veronica Judin 126 KLIN KOKOS 129 Galskap 130 Hvorfor gal?

132 Normal versus splitter pine 133 Fly forbanna 135 Psykopat 136 Paranoia 137 Hallusinasjoner 139 Psykose 142 Dissosiering 144 Møt eksperten: Edel 151 Schizofreni 152 DIAGNOSE 155 Hva er en diagnose?

158 Hvordan settes en diagnose?

159 Poenget med en diagnose 160 Hvorfor meg?

161 Endelig et svar?

178 Om medisiner 181 Møt eksperten: Kristoffer

184 HVA HJELPER? 188 Skattekisten

188 Tips til deg som sliter 189 Tips til venner 190 Tips til familie 191 Drømmelæreren 192 Drømmeterapeuten

196 DRØMMEN OM ET GODT LIV – og hvordan skape det

201 Rettigheter 203 Steder å kontakte 204 Kilder 207 Register

162 BEHANDLING

165 166 167 168 169 171 173 175

Hva skal kureres?

Hvordan velge når ingen vet?

Første steg: å tørre Sjekkliste for behandling Hva er terapi?

Hvor kan jeg få hjelp?

Hva skjer i en terapitime?

Møt spesialisten: Andreas Aamodt

5

BRUKS

FØR START Følelser?

De gjør deg dypt fortvilet, rasende, nummen, panisk, livredd.

Og lykkelig, lidenskapelig, kriblende forventningsfull, dypt tilfreds.

Følelser preger store deler av harddisken som styrer oss, nemlig hjernen vår. De skapes der også. Hver dag består av tusenvis av følelser i ulike kombinasjoner og nyanser. Men hvordan virker de?

Hvorfor har vi dem? Hvorfor er de så ville og voldsomme?

Kanskje kan denne boken gi noen svar. Den er et kampskrift for følelser. Et heiarop for ALT som finnes inni oss: Det vidunderlige og det vanvittige.

For Norge er verdens beste land å bo i. Hvis du ser bort fra alle de psykiske lidelsene. Alle selvmordsforsøkene. Alle depresjonene hos barn og unge. Der skårer vi overraskende høyt.

Hundretusener av unge bruker livet på å kjempe mot tunge tanker, angst, panikk – fra milde psykiske symptomer til tunge psykiatriske diagnoser. Mange klarer det. Mange blir helt friske.

Mange lever et fantastisk liv, etter perioder de ikke trodde de skulle overleve.

Underveis skjuler de fleste seg. Mange føler at de er helt alene om slike dager, et slikt liv. Men det finnes flere som sliter ‒ i hver eneste skoleklasse. Nesten én av fem barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Én av fem! Hører dere?

Hundretusener av unge mennesker i dette landet føler seg alene.

6

AN

VISNIN Boken e G r ingen d iagnose etter de m anual. E finisjone r du på ja r, er det kt igjen. D fe il bok. Luk et finnes k d v e e n ldig man kan bruk ge andr e til dett e bøker e. du Forfatte ren er in g e n fagpe psykiatr rson inn i. Det fin en nes veld av fagpe ig m a nge and rsoner p re bøke å dette jakt ette r område r det. t om du e r p å Dette er en inspir asjonsb En kilde ok. En h til kunns åndbok kap og . innsikt.

God les Håper je ning. g.

TA K K

ufattelig Uten alle de ke og vilt modige, klo m kspertene so sjenerøse e e med ringene sin a rf e lt e d r a h ken e denne bo meg, hadd in Dere har m aldri blitt til. ng ekt, beundri dypeste resp enlighet. Vi m og takknem ! nesker er rå

Annerledes. Sprø. Og noen blir dårligere fordi de skammer seg ensomme. Det er på tide med en følelsesrevolusjon.

Sannheten er at ingen lever et perfekt liv. Alle har det fælt, i lengre eller kortere perioder. Hvor ille og hvor ofte varierer stort.

Det vonde hos én person lar seg ikke sammenligne med det vonde hos en annen. Men det vonde lar seg dele. De fæle dagene. De forvirrende følelsene. Følelsen av total panikk. Opp­levelsen av ikke å være noe verdt.

Hvis idealet i samfunnet er lykke, er ulykkelighet noe mange vil gjemme bort. Hvis alt skal gå lett, er det å slite noe vi ikke snakker om. Hvis alt skal være perfekt, må vi gjemme det som ikke passer inn.

Men det holder. Det holder med krav, med nettliv som ikke ligner på virkeligheten. Det holder med horder av unge stressede mennesker, som jager det perfekte livet med det perfekte innholdet.

Godt hjulpet av den voksne heiagjengen. Mange unge begynner å bli lei selv. Jakten presser følelsene vekk. Følelsene passer ikke inn, spesielt ikke de forvirrende, vonde, ubehagelige. De er uproduktive, lammende, irriterende og plagsomme. Men de er som miljøgifter.

De forsvinner ikke selv om vi ikke tenker på dem.

Mariann Youmans Oslo, august 2017

7

BRUKS

FØR START Følelser?

De gjør deg dypt fortvilet, rasende, nummen, panisk, livredd.

Og lykkelig, lidenskapelig, kriblende forventningsfull, dypt tilfreds.

Følelser preger store deler av harddisken som styrer oss, nemlig hjernen vår. De skapes der også. Hver dag består av tusenvis av følelser i ulike kombinasjoner og nyanser. Men hvordan virker de?

Hvorfor har vi dem? Hvorfor er de så ville og voldsomme?

Kanskje kan denne boken gi noen svar. Den er et kampskrift for følelser. Et heiarop for ALT som finnes inni oss: Det vidunderlige og det vanvittige.

For Norge er verdens beste land å bo i. Hvis du ser bort fra alle de psykiske lidelsene. Alle selvmordsforsøkene. Alle depresjonene hos barn og unge. Der skårer vi overraskende høyt.

Hundretusener av unge bruker livet på å kjempe mot tunge tanker, angst, panikk – fra milde psykiske symptomer til tunge psykiatriske diagnoser. Mange klarer det. Mange blir helt friske.

Mange lever et fantastisk liv, etter perioder de ikke trodde de skulle overleve.

Underveis skjuler de fleste seg. Mange føler at de er helt alene om slike dager, et slikt liv. Men det finnes flere som sliter ‒ i hver eneste skoleklasse. Nesten én av fem barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Én av fem! Hører dere?

Hundretusener av unge mennesker i dette landet føler seg alene.

6

AN

VISNIN Boken e G r ingen d iagnose etter de m anual. E finisjone r du på ja r, er det kt igjen. D fe il bok. Luk et finnes k d v e e n ldig man kan bruk ge andr e til dett e bøker e. du Forfatte ren er in g e n fagpe psykiatr rson inn i. Det fin en nes veld av fagpe ig m a nge and rsoner p re bøke å dette jakt ette r område r det. t om du e r p å Dette er en inspir asjonsb En kilde ok. En h til kunns åndbok kap og . innsikt.

God les Håper je ning. g.

TA K K

ufattelig Uten alle de ke og vilt modige, klo m kspertene so sjenerøse e e med ringene sin a rf e lt e d r a h ken e denne bo meg, hadd in Dere har m aldri blitt til. ng ekt, beundri dypeste resp enlighet. Vi m og takknem ! nesker er rå

Annerledes. Sprø. Og noen blir dårligere fordi de skammer seg ensomme. Det er på tide med en følelsesrevolusjon.

Sannheten er at ingen lever et perfekt liv. Alle har det fælt, i lengre eller kortere perioder. Hvor ille og hvor ofte varierer stort.

Det vonde hos én person lar seg ikke sammenligne med det vonde hos en annen. Men det vonde lar seg dele. De fæle dagene. De forvirrende følelsene. Følelsen av total panikk. Opp­levelsen av ikke å være noe verdt.

Hvis idealet i samfunnet er lykke, er ulykkelighet noe mange vil gjemme bort. Hvis alt skal gå lett, er det å slite noe vi ikke snakker om. Hvis alt skal være perfekt, må vi gjemme det som ikke passer inn.

Men det holder. Det holder med krav, med nettliv som ikke ligner på virkeligheten. Det holder med horder av unge stressede mennesker, som jager det perfekte livet med det perfekte innholdet.

Godt hjulpet av den voksne heiagjengen. Mange unge begynner å bli lei selv. Jakten presser følelsene vekk. Følelsene passer ikke inn, spesielt ikke de forvirrende, vonde, ubehagelige. De er uproduktive, lammende, irriterende og plagsomme. Men de er som miljøgifter.

De forsvinner ikke selv om vi ikke tenker på dem.

Mariann Youmans Oslo, august 2017

7

HJERNEN FOR DUMMIES

‘HJERNE’ – sjef, vett, befal, herre, leder, anfører, små grå, forstand, kommandant, overordnet, planlegger, intelligens, nervesystemets sentrum

8

9

HJERNEN FOR DUMMIES

‘HJERNE’ – sjef, vett, befal, herre, leder, anfører, små grå, forstand, kommandant, overordnet, planlegger, intelligens, nervesystemets sentrum

8

9

HJERNEN FOR DUMMIES Utenpå er ikke hjernen mye å skryte av. En grå, skrukkete klump.

Inni skjuler mirakel på mirakel seg. Både når det gjelder hvordan den virker og hva den skaper. Den styrer en levende kropp du kan bruke slik du vil. Alt du erfarer, alt du opplever – all verdens følelser, tanker, uttrykk, ideer, bilder, drømmer– oppstår og utvikles i verdens mest fascinerende organ.

10

TANKESENTRALEN Hjernen. Sjefen i sentralnervesystemet som gjør at du fungerer, sanser, forstår, handler. Kroppens datamaskin, systemet som rommer sjelen din. Stedet der tanker fødes og følelser oppstår.

Det forskes masse på hjernen. Vi lærer stadig noe nytt om hvordan den fungerer. Likevel er det mye forskerne ikke vet. Små brikker faller på plass i hurtig tempo, men for hvert svar kommer nye spørsmål. Mye av det vi tror vi vet i dag, kommer vi sikkert til å smile overbærende av om noen år, som når vi nå gliser nostalgisk ved synet av en mobil som ikke har berøringsskjerm.

Men noe mener forskere er ganske sikkert: • Personligheten kan deles i tre: følelser, tanker og adferd Alt styres fra hjernen, som sender signaler til hele kroppen ved hjelp av sentralnervesystemet.

• Det er ikke forskjell på hjerne og sinn Vitenskapen ser ikke forskjell på hjernens aktivitet og sinnets aktivitet, altså hvem du er. Mange forskere mener også at det å skille mellom nevrologi og psykiatri er kunstig. Begge deler handler om hjernen og sentralnervesystemet.

• Hjernen formes av bruken Hjernen er ikke lik hele livet. Hjernen vokser og utvikler seg voldsomt fra du blir født til du dør. Den dobles i størrelse i ditt første leveår, og går gjennom en enorm utvikling i ungdomsårene. Den fortsetter å spesialisere seg hele livet, og blir flinkere og flinkere. Hjernen kan trenes opp, styrkes og endres, omtrent som en muskel, og en skadd hjerne kan i mange tilfeller repareres.

11

HJERNEN FOR DUMMIES Utenpå er ikke hjernen mye å skryte av. En grå, skrukkete klump.

Inni skjuler mirakel på mirakel seg. Både når det gjelder hvordan den virker og hva den skaper. Den styrer en levende kropp du kan bruke slik du vil. Alt du erfarer, alt du opplever – all verdens følelser, tanker, uttrykk, ideer, bilder, drømmer– oppstår og utvikles i verdens mest fascinerende organ.

10

TANKESENTRALEN Hjernen. Sjefen i sentralnervesystemet som gjør at du fungerer, sanser, forstår, handler. Kroppens datamaskin, systemet som rommer sjelen din. Stedet der tanker fødes og følelser oppstår.

Det forskes masse på hjernen. Vi lærer stadig noe nytt om hvordan den fungerer. Likevel er det mye forskerne ikke vet. Små brikker faller på plass i hurtig tempo, men for hvert svar kommer nye spørsmål. Mye av det vi tror vi vet i dag, kommer vi sikkert til å smile overbærende av om noen år, som når vi nå gliser nostalgisk ved synet av en mobil som ikke har berøringsskjerm.

Men noe mener forskere er ganske sikkert: • Personligheten kan deles i tre: følelser, tanker og adferd Alt styres fra hjernen, som sender signaler til hele kroppen ved hjelp av sentralnervesystemet.

• Det er ikke forskjell på hjerne og sinn Vitenskapen ser ikke forskjell på hjernens aktivitet og sinnets aktivitet, altså hvem du er. Mange forskere mener også at det å skille mellom nevrologi og psykiatri er kunstig. Begge deler handler om hjernen og sentralnervesystemet.

• Hjernen formes av bruken Hjernen er ikke lik hele livet. Hjernen vokser og utvikler seg voldsomt fra du blir født til du dør. Den dobles i størrelse i ditt første leveår, og går gjennom en enorm utvikling i ungdomsårene. Den fortsetter å spesialisere seg hele livet, og blir flinkere og flinkere. Hjernen kan trenes opp, styrkes og endres, omtrent som en muskel, og en skadd hjerne kan i mange tilfeller repareres.

11

Hjernen har også andre deler som er i sving når vi føler, husker og planlegger. Mellom delene i hjernen lages det veier for beskjeder og kommandoer. Tanker og følelser kan kommunisere. Veiene blir til på en helt spesiell måte:

EN TREDELT HJERNE Du har ikke én hjerne, men tre (dette er selvsagt feil, men gjør det lettere å forstå).

1) Følelseshjernen (amygdala) aktiveres når du føler noe. Hver gang du opplever noe som berører deg følelsesmessig, som når du blir skremt, er glad, kåt, motivert, trist eller sint, er denne delen av ­hjernen aktiv.

2) Hukommelseshjernen (hippocampus) er kjernen i langtids­ hukommelsen din. Her lagrer du alt du har opplevd, her samler du informasjon. Ditt private arkiv.

3) Fornuftshjernen (prefrontal cortex) er viktig for planlegging og forberedelse. Her tenker du logisk, systematiserer og organiserer.

12

Du blir født …

Se for deg den tredelte hjernen som tre land som ligger ved siden av hverandre. I hvert land er det en byggeplass der det bygges en by. Det finnes også et og annet hus og tilløp til tettsteder i de tre landene.

– og vokser opp …

Byene vokser når du gjør deg erfaringer. Enten det er fordi moren din tar deg opp hver gang du gråter, eller fordi byggeklosser faller i gulvet.

Etter hvert gjør du deg millioner av erfaringer, og de krever at det er kontakt mellom byene i hjernen din. Slik bygges sakte men sikkert nye veier. Hjernen din utvikler seg, og dermed din personlighet, i tett samspill med omgivelsene du vokser opp i. Omgivelsene har mye å si for hvordan hjernen formes.

For at for eksempel følelseshjernen skal vokse, må du som barn lære deg evnen til å knytte deg til én, kanskje to personer som er helt spesielle for deg. Glede, varme og opplevelsen av å være trygg er grunnleggende for at følelseshjernen skal bli stor.

– i et miljø som former deg Veiene utvikler seg, for de ulike delene av hjernen din trenger å kommunisere for å virke godt. Her kommer det virkelig spennende: Opplevelsene du har og erfaringene du gjør deg, avgjør hva slags veinett du bygger. Hvor store og brede veier blir det mellom byene? Og hvor høy er farten?

Motorvei eller kjerrevei? Barn som opplever mye glede, positivitet, omsorg og trygghet, vil få høy fart og stor trafikk. Men et barn som lever med engstelse, uforutsigbarhet, uro og redsel, får dårligere veier fulle av svinger og hindringer, og farten blir mye lavere. Følelsene blir ikke så lette å kontrollere fordi de forskjellige delene av hjernen ikke kommuniserer så godt med hverandre.

13

Hjernen har også andre deler som er i sving når vi føler, husker og planlegger. Mellom delene i hjernen lages det veier for beskjeder og kommandoer. Tanker og følelser kan kommunisere. Veiene blir til på en helt spesiell måte:

EN TREDELT HJERNE Du har ikke én hjerne, men tre (dette er selvsagt feil, men gjør det lettere å forstå).

1) Følelseshjernen (amygdala) aktiveres når du føler noe. Hver gang du opplever noe som berører deg følelsesmessig, som når du blir skremt, er glad, kåt, motivert, trist eller sint, er denne delen av ­hjernen aktiv.

2) Hukommelseshjernen (hippocampus) er kjernen i langtids­ hukommelsen din. Her lagrer du alt du har opplevd, her samler du informasjon. Ditt private arkiv.

3) Fornuftshjernen (prefrontal cortex) er viktig for planlegging og forberedelse. Her tenker du logisk, systematiserer og organiserer.

12

Du blir født …

Se for deg den tredelte hjernen som tre land som ligger ved siden av hverandre. I hvert land er det en byggeplass der det bygges en by. Det finnes også et og annet hus og tilløp til tettsteder i de tre landene.

– og vokser opp …

Byene vokser når du gjør deg erfaringer. Enten det er fordi moren din tar deg opp hver gang du gråter, eller fordi byggeklosser faller i gulvet.

Etter hvert gjør du deg millioner av erfaringer, og de krever at det er kontakt mellom byene i hjernen din. Slik bygges sakte men sikkert nye veier. Hjernen din utvikler seg, og dermed din personlighet, i tett samspill med omgivelsene du vokser opp i. Omgivelsene har mye å si for hvordan hjernen formes.

For at for eksempel følelseshjernen skal vokse, må du som barn lære deg evnen til å knytte deg til én, kanskje to personer som er helt spesielle for deg. Glede, varme og opplevelsen av å være trygg er grunnleggende for at følelseshjernen skal bli stor.

– i et miljø som former deg Veiene utvikler seg, for de ulike delene av hjernen din trenger å kommunisere for å virke godt. Her kommer det virkelig spennende: Opplevelsene du har og erfaringene du gjør deg, avgjør hva slags veinett du bygger. Hvor store og brede veier blir det mellom byene? Og hvor høy er farten?

Motorvei eller kjerrevei? Barn som opplever mye glede, positivitet, omsorg og trygghet, vil få høy fart og stor trafikk. Men et barn som lever med engstelse, uforutsigbarhet, uro og redsel, får dårligere veier fulle av svinger og hindringer, og farten blir mye lavere. Følelsene blir ikke så lette å kontrollere fordi de forskjellige delene av hjernen ikke kommuniserer så godt med hverandre.

13

FIGHT, FREEZE, FLIGHT Størrelsen på byene og hvor gode veiene er mellom dem, avhenger altså av miljøet rundt deg og det sosiale samspillet du er en del av i oppveksten, og ikke bare genene du har arvet fra mammaen og pappaen din. Hver og en av oss er et individ, helt unikt formet.

Hvordan vi reagerer når vi blir redde, sinte, skremte eller glade, varierer enormt. Det kommer an på personligheten, den du har blitt gjennom både arv og miljø.

I likhet med dyr har mennesker et alarmsystem som aktiveres når noe virker truende. Vi reagerer på instinkt, ved å ta oss for om vi faller, hoppe unna om en bil kommer mot oss, beskytte oss mot noen som slår, fryse til av skrekk, eller løpe fra noen som angriper.

Dette kalles fight/freeze/flight. Vi reagerer uten å tenke. Om vi slåss, stivner eller stikker av, avhenger av personligheten og tidligere erfaringer og minner.

Dette har hjulpet oss å holde oss i live opp gjennom tidene.

Ulik alarm Hva som får alarmen til å gå, varierer fra menneske til menneske.

Men den går hos alle! Vi blir redde, vi blir forbanna, vi skvetter, vi føler oss truet fysisk eller psykisk. Hvordan reagerer DU når noe eller noen truer deg fysisk eller psykisk? Stikker du av (flight), fryser du til (freeze) eller slåss du (fight)? De fleste gjør litt av hvert, avhengig av situasjonen.

Men noen ganger går alarmen selv om du ikke befinner deg i en reelt farlig situasjon. Hjernen er i høyspenn. Du får panikk.

Forsvarer deg, eller stikker av. Du handler før du får tenkt, du skyter fra hofta. Ikke sjelden står folk igjen og rister på hodet, eller har fått seg en på nesa. Og når du kommer til deg selv, når du forstår hva du har gjort uten å tenke, kan du bli lei deg, skamfull og sint på deg selv.

En funksjon i hjernen din, alarmen, som i hele menneskets utvikling har vært viktig for at vi skal overleve, har skapt trøbbel for deg.

14

Hvorfor reagerer du slik?

Tidligere opplevelser og minner gjør at hjernen tolker situasjoner som ikke egentlig er farlige, som veldig farlige. Det limbiske systemet, følelseshjernen, tar over, og følelsene «farger» de to andre hjernene. Fornuften og hukommelsen får ikke kommunisert slik at følelseshjernen roer seg ned. Minner fra tidligere opplevelser blir altså vekket, og bedøver fornuften. Systemet som vanligvis gjør at du klarer å roe deg ned, samarbeide med andre, vente på tur selv om du har lyst til å snakke, kobles ut. Trykket blir for høyt. Du er ikke gal eller syk i hodet, men overveldet av følelser, og handler på instinkt.

Heldigvis kan alarmer slås av. Du kan lære deg å kjenne igjen når temperaturen eller trykket inni deg stiger, når stresset kommer. Da tar du en pause. Går ut av rommet, tenker på noe annet, rister på kroppen, går for deg selv. Da får trykket en mulighet til å minske, og fornuften begynner å virke igjen.

HJERNENS UTROLIGE MULIGHETER Kanskje du har vokst opp med mange vonde opplevelser og utrygghet.

Kanskje du har en hjerne i høyspenn? Det betyr ikke at skjebnen din er bestemt, eller at du alltid vil ha en slik hjerne.

Hjernen er nemlig et fantastisk organ som endrer og utvikler seg hele tiden. Den formes av hvordan den brukes også etter at barndommen er over! Hjernen til en som vokser opp i utrygge omgivelser, kan reparere seg selv i stor grad, mener forskere. En god kjæreste, en støttende terapeut, trygge og langvarige vennskap og å bruke tid på å utforske følelser og reaksjoner, kan gjøre at hjernen reprogrammeres. Selv alvorlige psykiske lidelser er det for mange mulig å bli frisk av, eller få under kontroll så livet blir godt å leve. En hjerne som konstant er på vakt, trenger ikke alltid å være det i framtiden.

15

FIGHT, FREEZE, FLIGHT Størrelsen på byene og hvor gode veiene er mellom dem, avhenger altså av miljøet rundt deg og det sosiale samspillet du er en del av i oppveksten, og ikke bare genene du har arvet fra mammaen og pappaen din. Hver og en av oss er et individ, helt unikt formet.

Hvordan vi reagerer når vi blir redde, sinte, skremte eller glade, varierer enormt. Det kommer an på personligheten, den du har blitt gjennom både arv og miljø.

I likhet med dyr har mennesker et alarmsystem som aktiveres når noe virker truende. Vi reagerer på instinkt, ved å ta oss for om vi faller, hoppe unna om en bil kommer mot oss, beskytte oss mot noen som slår, fryse til av skrekk, eller løpe fra noen som angriper.

Dette kalles fight/freeze/flight. Vi reagerer uten å tenke. Om vi slåss, stivner eller stikker av, avhenger av personligheten og tidligere erfaringer og minner.

Dette har hjulpet oss å holde oss i live opp gjennom tidene.

Ulik alarm Hva som får alarmen til å gå, varierer fra menneske til menneske.

Men den går hos alle! Vi blir redde, vi blir forbanna, vi skvetter, vi føler oss truet fysisk eller psykisk. Hvordan reagerer DU når noe eller noen truer deg fysisk eller psykisk? Stikker du av (flight), fryser du til (freeze) eller slåss du (fight)? De fleste gjør litt av hvert, avhengig av situasjonen.

Men noen ganger går alarmen selv om du ikke befinner deg i en reelt farlig situasjon. Hjernen er i høyspenn. Du får panikk.

Forsvarer deg, eller stikker av. Du handler før du får tenkt, du skyter fra hofta. Ikke sjelden står folk igjen og rister på hodet, eller har fått seg en på nesa. Og når du kommer til deg selv, når du forstår hva du har gjort uten å tenke, kan du bli lei deg, skamfull og sint på deg selv.

En funksjon i hjernen din, alarmen, som i hele menneskets utvikling har vært viktig for at vi skal overleve, har skapt trøbbel for deg.

14

Hvorfor reagerer du slik?

Tidligere opplevelser og minner gjør at hjernen tolker situasjoner som ikke egentlig er farlige, som veldig farlige. Det limbiske systemet, følelseshjernen, tar over, og følelsene «farger» de to andre hjernene. Fornuften og hukommelsen får ikke kommunisert slik at følelseshjernen roer seg ned. Minner fra tidligere opplevelser blir altså vekket, og bedøver fornuften. Systemet som vanligvis gjør at du klarer å roe deg ned, samarbeide med andre, vente på tur selv om du har lyst til å snakke, kobles ut. Trykket blir for høyt. Du er ikke gal eller syk i hodet, men overveldet av følelser, og handler på instinkt.

Heldigvis kan alarmer slås av. Du kan lære deg å kjenne igjen når temperaturen eller trykket inni deg stiger, når stresset kommer. Da tar du en pause. Går ut av rommet, tenker på noe annet, rister på kroppen, går for deg selv. Da får trykket en mulighet til å minske, og fornuften begynner å virke igjen.

HJERNENS UTROLIGE MULIGHETER Kanskje du har vokst opp med mange vonde opplevelser og utrygghet.

Kanskje du har en hjerne i høyspenn? Det betyr ikke at skjebnen din er bestemt, eller at du alltid vil ha en slik hjerne.

Hjernen er nemlig et fantastisk organ som endrer og utvikler seg hele tiden. Den formes av hvordan den brukes også etter at barndommen er over! Hjernen til en som vokser opp i utrygge omgivelser, kan reparere seg selv i stor grad, mener forskere. En god kjæreste, en støttende terapeut, trygge og langvarige vennskap og å bruke tid på å utforske følelser og reaksjoner, kan gjøre at hjernen reprogrammeres. Selv alvorlige psykiske lidelser er det for mange mulig å bli frisk av, eller få under kontroll så livet blir godt å leve. En hjerne som konstant er på vakt, trenger ikke alltid å være det i framtiden.

15

FØLELSER

‘FØLELSE’ – affekt, emosjon, instinkt, indre liv, opplevelse, fornemmelse, sensibilitet, sinnstilstand

16

17

FØLELSER

‘FØLELSE’ – affekt, emosjon, instinkt, indre liv, opplevelse, fornemmelse, sensibilitet, sinnstilstand

16

17

FØLELSER FÅR SKALL TIL Å SPREKKE

FØLELSER Følelser er aldri farlige.

Men å ikke ta dem på alvor kan være det.

I HAVE LEARNED THAT FEELINGS ARE SIGNALS.

FØLELSENE SLÅR SEG IKKE AV BARE FORDI VI IGNORERER DEM.

HVER OG EN AV OSS HAR EN UNIK PERSONLIGHET. VI KAN VÆRE SÅRBARE FOR ULIKE TING.

AV OG TIL FØLER JEG LITT FOR MYE. DET HADDE VÆRT DEILIG IKKE Å HA FØLELSER.

DET FINNES MANGE HISTORIER OM HVEM JEG ER. SÅNN ER DET JO FOR OSS ALLE.

18

Hvordan går det, spør vi når vi møter hverandre. Hvordan går livet, mener vi kanskje. Hvordan føles det å leve, for deg? Vi må inn til følelsene for å finne svaret. Det vi finner, kan være forvirrende. Kanskje synes du det er vanskelig å vite hva du føler? Kanskje passer ikke følelsene med bildet du har av deg selv eller det som er synlig for andre?

Kanskje har du ikke lyst til å dele, kanskje skammer du deg vilt, kanskje vil du bare ha følelsene for deg selv?

For hva svarer du når noen spør hvordan det er å leve, for deg? Det er lett å fortelle om det ytre og enkle. Om hva du har gjort i det siste, hvem du har truffet, om skole eller jobb, om aktiviteter, om det du har fått til, det som er lett og gøy. Det ytre er ofte ryddigere enn det som er inni en. Det ytre er ofte ufarlig informasjon, det hører til den offisielle delen av livet.

Når du gruer deg så hjertet dunker i brystet, når det knyter seg inni deg, når du lammes av angst eller holder på å sprekke av sinne, skjuler du det kanskje. Holder det inne, forsøker å fungere, fikse livet. Noen klarer det. Andre ikke. Noen klarer det i perioder, men til en høy pris.

Hos de aller fleste siver følelser gjennom selvsensuren. Det gjør at vi blir mer sårbare, mindre perfekte og mer synlige enn vi kanskje liker.

Vi rødmer, fniser, gråter, sukker, roper, skriker og utagerer, gjerne uten å ha planlagt det, uten å ville det. Vi reagerer på godt og vondt, spontant eller etter å ha holdt inne i lang tid. Noe må ut. Det er ikke alltid pent, det som kommer. Og det blir ikke alltid godt mottatt. Menneskene rundt deg opplever det kanskje som urettferdig. Det er ikke alltid lett å være deg etterpå. Men følelsene er der. Hva gjør du med dem?

19

FØLELSER FÅR SKALL TIL Å SPREKKE

FØLELSER Følelser er aldri farlige.

Men å ikke ta dem på alvor kan være det.

I HAVE LEARNED THAT FEELINGS ARE SIGNALS.

FØLELSENE SLÅR SEG IKKE AV BARE FORDI VI IGNORERER DEM.

HVER OG EN AV OSS HAR EN UNIK PERSONLIGHET. VI KAN VÆRE SÅRBARE FOR ULIKE TING.

AV OG TIL FØLER JEG LITT FOR MYE. DET HADDE VÆRT DEILIG IKKE Å HA FØLELSER.

DET FINNES MANGE HISTORIER OM HVEM JEG ER. SÅNN ER DET JO FOR OSS ALLE.

18

Hvordan går det, spør vi når vi møter hverandre. Hvordan går livet, mener vi kanskje. Hvordan føles det å leve, for deg? Vi må inn til følelsene for å finne svaret. Det vi finner, kan være forvirrende. Kanskje synes du det er vanskelig å vite hva du føler? Kanskje passer ikke følelsene med bildet du har av deg selv eller det som er synlig for andre?

Kanskje har du ikke lyst til å dele, kanskje skammer du deg vilt, kanskje vil du bare ha følelsene for deg selv?

For hva svarer du når noen spør hvordan det er å leve, for deg? Det er lett å fortelle om det ytre og enkle. Om hva du har gjort i det siste, hvem du har truffet, om skole eller jobb, om aktiviteter, om det du har fått til, det som er lett og gøy. Det ytre er ofte ryddigere enn det som er inni en. Det ytre er ofte ufarlig informasjon, det hører til den offisielle delen av livet.

Når du gruer deg så hjertet dunker i brystet, når det knyter seg inni deg, når du lammes av angst eller holder på å sprekke av sinne, skjuler du det kanskje. Holder det inne, forsøker å fungere, fikse livet. Noen klarer det. Andre ikke. Noen klarer det i perioder, men til en høy pris.

Hos de aller fleste siver følelser gjennom selvsensuren. Det gjør at vi blir mer sårbare, mindre perfekte og mer synlige enn vi kanskje liker.

Vi rødmer, fniser, gråter, sukker, roper, skriker og utagerer, gjerne uten å ha planlagt det, uten å ville det. Vi reagerer på godt og vondt, spontant eller etter å ha holdt inne i lang tid. Noe må ut. Det er ikke alltid pent, det som kommer. Og det blir ikke alltid godt mottatt. Menneskene rundt deg opplever det kanskje som urettferdig. Det er ikke alltid lett å være deg etterpå. Men følelsene er der. Hva gjør du med dem?

19

DEN FØLSOMME KROPPEN Forskere vet ennå ikke hvordan følelser oppstår. Hvor de starter og slutter. Hva som faktisk styrer dem. Men de vet at det handler om signalstoffer i hjernen og nerveimpulser. Og at store deler av hjernen er aktive når vi føler. Og at følelser skaper målbare reaksjoner i kroppen.

Det er ikke overraskende. Vi kjenner følelser. De bor i hele kroppen, og de styrer oss i stor grad. De farger vårt indre liv, er på et vis brillene vi ser verden gjennom, og putene som tar imot inntrykkene.

Skam kan virke lammende. Forventning gjør at det kribler i kroppen. Angst får det til å knyte seg i magen. Lettelse kan kjennes som om flere kilo forsvinner, spenning får oss til å skjelve, stress til å svette, glede kan utløse tårer, forelskelse kan gi hjerteklapp og høyt blodtrykk.

Følelsene reagerer. Derfor reagerer kroppen. Helt automatisk og i stor grad utenfor vår kontroll. Vi kjenner tusenvis av fornemmelser hver eneste dag, med ulik styrke. Følelser er en reaksjon på egne tanker, andres ord og handlinger, ut fra hvem vi er, hva vi har opplevd tidligere, hva vi opplever i dette øyeblikket. Sterke strømninger, bitte små glimt eller en vag impuls. Ofte skifter følelser raskt. Hvordan går det an å hate og elske noen samtidig? Hvorfor er jeg så trygg noen ganger, og så utrygg rett etterpå? Hvorfor blir jeg så vanvittig forbanna av nesten ingenting? Hvorfor har dagene blitt så grå, hva skjedde? Hvorfor er alt så vondt inni meg når jeg egentlig har det så bra?

20

Visste du at …

• for om lag 300 millioner år siden utviklet våre forfedre evnen til å kjenne følelser.

Følelsene gjorde dem bedre rustet til å tolke situasjoner, og dermed til å overleve

Visste du at …

• man allerede som ettåring kan skille mellom følelser som raseri, frykt, glede, avsky og hengivenhet • ulike følelser setter i gang ulike fysiske reaksjoner i kroppen • følelser settes i gang av egne tanker, sanseinntrykk og opplevelser • følelser setter spor. Ikke bare i vårt sinn, men også fysisk, i hjernen

HVILKE FØLELSER FINNES? Menneskets grunnfølelser Vi blir født med evnen til å kjenne følelser, akkurat som vi blir født med evnen til å kjenne at vi har tråkket på en stein. Forskere er uenige om hvilke følelser som er grunnfølelser, hvor mange de er og hvordan de skal organiseres. Men de er enige om at ALLE mennesker, ALLE steder i verden, blir født med evnen til å føle disse følelsene: 1 Interesse/iver 2 Glede/velbehag 3 Frykt/skrekk 4 Sinne/raseri 5 Skam/ydmykelse 6 Tristhet/fortvilelse 7 Misunnelse/sjalusi 8 Skyld 9 Ømhet/nærhet 10 Forakt/avsky

Uttrykket de forskjellige følelsene skaper i ansiktet, er likt hos alle mennesker. Men HVA som framkaller følelsene, henger sammen med hvem du er som person, verdiene du har, familien, oppveksten, om­giv­elsene og kulturen du er en del av. Måten du føler på er med andre ord både helt spesiell og helt vanlig – på samme tid.

21

DEN FØLSOMME KROPPEN Forskere vet ennå ikke hvordan følelser oppstår. Hvor de starter og slutter. Hva som faktisk styrer dem. Men de vet at det handler om signalstoffer i hjernen og nerveimpulser. Og at store deler av hjernen er aktive når vi føler. Og at følelser skaper målbare reaksjoner i kroppen.

Det er ikke overraskende. Vi kjenner følelser. De bor i hele kroppen, og de styrer oss i stor grad. De farger vårt indre liv, er på et vis brillene vi ser verden gjennom, og putene som tar imot inntrykkene.

Skam kan virke lammende. Forventning gjør at det kribler i kroppen. Angst får det til å knyte seg i magen. Lettelse kan kjennes som om flere kilo forsvinner, spenning får oss til å skjelve, stress til å svette, glede kan utløse tårer, forelskelse kan gi hjerteklapp og høyt blodtrykk.

Følelsene reagerer. Derfor reagerer kroppen. Helt automatisk og i stor grad utenfor vår kontroll. Vi kjenner tusenvis av fornemmelser hver eneste dag, med ulik styrke. Følelser er en reaksjon på egne tanker, andres ord og handlinger, ut fra hvem vi er, hva vi har opplevd tidligere, hva vi opplever i dette øyeblikket. Sterke strømninger, bitte små glimt eller en vag impuls. Ofte skifter følelser raskt. Hvordan går det an å hate og elske noen samtidig? Hvorfor er jeg så trygg noen ganger, og så utrygg rett etterpå? Hvorfor blir jeg så vanvittig forbanna av nesten ingenting? Hvorfor har dagene blitt så grå, hva skjedde? Hvorfor er alt så vondt inni meg når jeg egentlig har det så bra?

20

Visste du at …

• for om lag 300 millioner år siden utviklet våre forfedre evnen til å kjenne følelser.

Følelsene gjorde dem bedre rustet til å tolke situasjoner, og dermed til å overleve

Visste du at …

• man allerede som ettåring kan skille mellom følelser som raseri, frykt, glede, avsky og hengivenhet • ulike følelser setter i gang ulike fysiske reaksjoner i kroppen • følelser settes i gang av egne tanker, sanseinntrykk og opplevelser • følelser setter spor. Ikke bare i vårt sinn, men også fysisk, i hjernen

HVILKE FØLELSER FINNES? Menneskets grunnfølelser Vi blir født med evnen til å kjenne følelser, akkurat som vi blir født med evnen til å kjenne at vi har tråkket på en stein. Forskere er uenige om hvilke følelser som er grunnfølelser, hvor mange de er og hvordan de skal organiseres. Men de er enige om at ALLE mennesker, ALLE steder i verden, blir født med evnen til å føle disse følelsene: 1 Interesse/iver 2 Glede/velbehag 3 Frykt/skrekk 4 Sinne/raseri 5 Skam/ydmykelse 6 Tristhet/fortvilelse 7 Misunnelse/sjalusi 8 Skyld 9 Ømhet/nærhet 10 Forakt/avsky

Uttrykket de forskjellige følelsene skaper i ansiktet, er likt hos alle mennesker. Men HVA som framkaller følelsene, henger sammen med hvem du er som person, verdiene du har, familien, oppveksten, om­giv­elsene og kulturen du er en del av. Måten du føler på er med andre ord både helt spesiell og helt vanlig – på samme tid.

21

Herlige følelser!

Hva skulle vi gjort uten de gode følelsene? Fryd og forelskelse, forventning og takknemlighet. Glede som fyller hele magen. Følelsen av å mestre, av å tørre, av å satse og lande på beina. Av å være kåt og klar eller mett og tilfreds. Det finnes tusenvis av fornemmelser som vi tolker som positive.

Helvetes følelser!

Andre følelser oppleves som vonde. Skuffelse, nederlag, angst, frykt, prestasjonsangst, overveldende sinne, hat og elendighet. Det finnes også tusenvis av fornemmelser som vi tolker som negative.

Men er det så enkelt at følelser enten er positive eller negative?

Prestasjonsangst kan jo virke inspirerende; den kan få deg til å yte på topp og nettopp være kilden til en følelse av mestring. Raseri kan også hjelpe deg til å sette grenser akkurat der de skal være.

Evnen til å føle avsky kan beskytte deg – for eksempel mot smitte eller råtten mat. Tristhet kan gjøre vondt, men tårene som kommer reparerer og virker som et signal, så andre kan trøste. Glede er herlig – og viktig: den belønner, styrker samhørighet, livslyst og livskraft.

Følelser aktiverer oss Følelser gjør at hjernen og kroppen vår reagerer. Det kalles aktivering. Når du som baby hadde en negativ følelse, begynte du å skrike. Da fikk du mat, ny bleie, trøst, trygghet. Eller motsatt: Du viste at du var glad. Da fikk du mer av noe som var positivt for deg, for eksempel nærhet, trygghet, tilhørighet. Du sikret deg at foreldrene dine tok vare på deg. Det kalles tilknytning. Dette er den mest primære følelsen: Du skriker, og så får du det bedre.

Etter hvert som du vokser til, viser du som oftest følelsene på andre måter. Du går ikke inn i butikken og skriker når du er sulten, du kjøper heller mat. Men det hender at du skriker når du er veldig sint, glad eller lei deg.

22

KANSKJE ER DET SÅNN AT DINE BESTE EGENSKAPER OGSÅ KAN BLI DE VERSTE.

JEG ØVER PÅ Å HOLDE BALANSEN, MEN HAR LÆRT Å LEVE MED AT JEG KAN MISTE DEN.

«FØLELSER ER MENT Å VÆRE MELLOM MENNESKER. Å VÆRE ALENE MED DEM TAR FRA OSS NOEN AV MULIGHETENE TIL Å FÅ DEKKET BEHOVENE VÅRE.» Aksel Inge Sinding, Psykolog

FØLSOMT KOMPASS Du kjenner det umiddelbart. Er det venn eller fiende? Følelser v­ eileder deg, de sier noe om hvordan du skal reagere. Likevel har følelser et dårlig rykte. Mange sier: Det er BARE følelser. Noe irrasjonelt og mindreverdig.

Før trodde man at følelser var det motsatte av fornuft. I dag vet man at de utgjør en stor del av fornuften. Du kan ikke ta gode valg uten dem.

Smart med følelser Vi har hatt dem i tusener av år. Men hva kan den opprinnelige funksjonen til følelsene ha vært? Hvorfor i all verden skulle man være sint? Tenk deg et primitivt samfunn. Hva er det sinne gjør? Det aktiverer deg VELDIG; det får adrenalin til å fyke rundt i kroppen og gjøre deg klar til å slåss, ofte for å beskytte deg. Sinne kan være en reaksjon på overtramp. Noen tråkker over dine grenser, truer deg. Om det er et farlig dyr eller en fiende som kommer mot deg, eller en som tråkker over dine personlige grenser, gir samme reaksjon: Du må beskytte deg. Det er hele poenget med å være sint.

Det aktiverer deg, så du kan slåss for å overleve.

Født sånn og blitt sånn Temperament er delvis medfødt. Det sier noe om hvor fort positive og negative følelser kommer, hvor lett du aktiveres, og hvordan du uttrykker disse følelsene. Noen blir født med et temperament som gjør at de er mer aktive, blir lettere sinte, glade, forventningsfulle. Andre blir født som roligere typer, som ikke så lett aktiveres. Temperamentet ditt er med på å forme deg som person.

23

Herlige følelser!

Hva skulle vi gjort uten de gode følelsene? Fryd og forelskelse, forventning og takknemlighet. Glede som fyller hele magen. Følelsen av å mestre, av å tørre, av å satse og lande på beina. Av å være kåt og klar eller mett og tilfreds. Det finnes tusenvis av fornemmelser som vi tolker som positive.

Helvetes følelser!

Andre følelser oppleves som vonde. Skuffelse, nederlag, angst, frykt, prestasjonsangst, overveldende sinne, hat og elendighet. Det finnes også tusenvis av fornemmelser som vi tolker som negative.

Men er det så enkelt at følelser enten er positive eller negative?

Prestasjonsangst kan jo virke inspirerende; den kan få deg til å yte på topp og nettopp være kilden til en følelse av mestring. Raseri kan også hjelpe deg til å sette grenser akkurat der de skal være.

Evnen til å føle avsky kan beskytte deg – for eksempel mot smitte eller råtten mat. Tristhet kan gjøre vondt, men tårene som kommer reparerer og virker som et signal, så andre kan trøste. Glede er herlig – og viktig: den belønner, styrker samhørighet, livslyst og livskraft.

Følelser aktiverer oss Følelser gjør at hjernen og kroppen vår reagerer. Det kalles aktivering. Når du som baby hadde en negativ følelse, begynte du å skrike. Da fikk du mat, ny bleie, trøst, trygghet. Eller motsatt: Du viste at du var glad. Da fikk du mer av noe som var positivt for deg, for eksempel nærhet, trygghet, tilhørighet. Du sikret deg at foreldrene dine tok vare på deg. Det kalles tilknytning. Dette er den mest primære følelsen: Du skriker, og så får du det bedre.

Etter hvert som du vokser til, viser du som oftest følelsene på andre måter. Du går ikke inn i butikken og skriker når du er sulten, du kjøper heller mat. Men det hender at du skriker når du er veldig sint, glad eller lei deg.

22

KANSKJE ER DET SÅNN AT DINE BESTE EGENSKAPER OGSÅ KAN BLI DE VERSTE.

JEG ØVER PÅ Å HOLDE BALANSEN, MEN HAR LÆRT Å LEVE MED AT JEG KAN MISTE DEN.

«FØLELSER ER MENT Å VÆRE MELLOM MENNESKER. Å VÆRE ALENE MED DEM TAR FRA OSS NOEN AV MULIGHETENE TIL Å FÅ DEKKET BEHOVENE VÅRE.» Aksel Inge Sinding, Psykolog

FØLSOMT KOMPASS Du kjenner det umiddelbart. Er det venn eller fiende? Følelser v­ eileder deg, de sier noe om hvordan du skal reagere. Likevel har følelser et dårlig rykte. Mange sier: Det er BARE følelser. Noe irrasjonelt og mindreverdig.

Før trodde man at følelser var det motsatte av fornuft. I dag vet man at de utgjør en stor del av fornuften. Du kan ikke ta gode valg uten dem.

Smart med følelser Vi har hatt dem i tusener av år. Men hva kan den opprinnelige funksjonen til følelsene ha vært? Hvorfor i all verden skulle man være sint? Tenk deg et primitivt samfunn. Hva er det sinne gjør? Det aktiverer deg VELDIG; det får adrenalin til å fyke rundt i kroppen og gjøre deg klar til å slåss, ofte for å beskytte deg. Sinne kan være en reaksjon på overtramp. Noen tråkker over dine grenser, truer deg. Om det er et farlig dyr eller en fiende som kommer mot deg, eller en som tråkker over dine personlige grenser, gir samme reaksjon: Du må beskytte deg. Det er hele poenget med å være sint.

Det aktiverer deg, så du kan slåss for å overleve.

Født sånn og blitt sånn Temperament er delvis medfødt. Det sier noe om hvor fort positive og negative følelser kommer, hvor lett du aktiveres, og hvordan du uttrykker disse følelsene. Noen blir født med et temperament som gjør at de er mer aktive, blir lettere sinte, glade, forventningsfulle. Andre blir født som roligere typer, som ikke så lett aktiveres. Temperamentet ditt er med på å forme deg som person.

23

MARIANN YOUMANS Mariann Youmans (f. 1971) bor i Oslo og jobber som konsulent, forfatter og foredragsholder. Hun holder også skrivekurs for barn og unge. Hun har dobbel bachelorgrad innen humaniora og samfunnsfag fra UiO og NTNU, og master som manusforfatter fra UCLA, Los Angeles. I tillegg til en rekke faktabøker for barn og ungdom har hun utgitt flere bildebøker, en barneroman og flere voksenbøker.

Mariann Youmans lar de unge selv komme til orde som eksperter på seg selv. I tillegg intervjuer hun spesialister innenfor fagfeltet.

HVORFOR FØLER VI?

AND I PROMISE YOU THIS: THE ABSOLUTE BIGGEST BREAKTHROUGHS IN LIFE LIE JUST BEYOND THE DARKEST DAYS. Jared Leto

I AM NOT A VICTIM OF EMOTIONAL CONFLICTS. I AM HUMAN. Marilyn Monroe

HVORDAN VIRKER DE – OG HVORDAN SKAPES DE? BESTEMMER DU SELV HVA DU FØLER – OG HVOR STERKT? KAN FØLELSER GJØRE DEG SPRØ?

Følelser er livsnødvendige signaler som gjør oss i stand til å handle, tenke, motta og kommunisere – med oss selv og andre. De gjør deg glad, ivrig, fnisete, forelsket og stolt. Men de kan også være virkelig plagsomme. Alle sliter iblant. Livet er fullt av oppturer og nedturer.

Det er vanlig at følelsene overvelder og overmanner oss.

Men noen sliter mer enn andre. Hvorfor det?

Følelser har blitt til i samarbeid med et titalls unge mennesker med bred livserfaring – fra å være smådeppa til innlagt. Les om hvordan det som kan virke uforståelig fra utsiden kan gi mening fra innsiden, og om hvordan de har jobbet for å leve glade, meningsfylte liv.

De deler sjenerøst erfaringer og tips til hva som hjelper når livet blir vanskelig. Denne boken gir deg i tillegg informasjon om hvordan du kan se på følelser som ressurser, fakta om de vanligste psykiske lidelsene, intervjuer med profilerte fagfolk, forskning og statistikk.

Dette er en håndbok i følelser for SKAM-generasjonen. Den er full av humor og varme, og gir tro på at ting kan bli bedre.

9 788205 415621

MARIANN YOUMANS FØLELSER

HVA PRØVER FØLELSENE Å FORTELLE OSS?

FØLELSER TIL Å B LI SPRØ AV

Tidligere faktabokutgivelser for barn og ungdom: Rett & slett (2006) Helt hyper? (2008) Norsk! (2009) Fjortis (2011) How to … redde verden (2013) Pinlig! (2016) Nina Goga i Barnebokkritikk.no om Mariann Youmans’ Helt hyper: «Vellykket, varm og vitenskapelig … Med bakgrunn i sitt arbeid med, og interesse for, barn og unges situasjon, behov og rettigheter, skriver Mariann Youmans fagbøker for barn og unge der disse ikke bare er tenkte mottakere, men også innskrevne avsendere.»

Cathrine Krøger i Dagbladet om Mariann Youmans’ How to … redde verden: «Den burde bli obligatorisk på enhver ungdoms- og videregående skole … Glimrende inspirasjonshåndbok for å vekke ungdoms slumrende solidaritetsinstinkt.»

Ørjan Jensen (f. 1971 i Tromsø) er norsk avistegner og illustratør. Han er utdannet ved Statens håndverksog kunstindustriskole i Oslo og animasjonsstudiet i Volda.