Den lille barnematbibelen

SVARER MALIN BRUSET PÅ I DENNE BOKEN. HUN ER NAPRAPAT OG STUDERER ERNÆRING. SAMMEN MED SIN SVIGERFAR, LEGEN STIG BRUSET, HAR HUN LAGET

Malin Bruset

AMMINGEN ER OVER OG BARNET SKAL BEGYNNE Å SPISE FAST FØDE? DET

Lege Stig Bruset

HVA KAN DU GJØRE FOR Å GI DITT BARN DEN ALLER BESTE STARTEN, NÅR

Malin Bruset Lege Stig Bruset

e l l i l n e D

EN INSPIRERENDE OG KUNNSKAPSMETTET BOK, FULL AV OPPSKRIFTER, ENKEL ERNÆRINGSLÆRE OG KOSTHOLDSVEILEDNING FOR BARNET DITT FRA 4 MÅNE­

Den lille

DERS ALDER OG OPP TIL BARNET SPISER DET SAMME SOM OSS VOKSNE.

KUNNSKAPEN OG OPPSKRIFTENE som gir barnet ditt en god start i livet

Malin Bruset Stig Bruset e l l i l n De

KUNNSKAPEN OG OPPSKRIFTENE som gir barnet ditt en god start i livet

FOTO: NINA DREYER HENSLEY OG JIM HENSLEY

Innhold INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Kapittel 4: Økologisk og rent, eller raffinert? . . . . . . . 46

Kapittel 1:

Tilsetninger i maten vi spiser .. . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Enkel ernæringslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Proteiner .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Nøkkelhullsmerking .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Økologisk .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Fett .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Middelhavskost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Fremstilling av oljer og margarin . . . . . . . . . . . . . 15

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 5: Kapittel 2:

Ta vare på næringsinnholdet i maten . 59

Raffinerte karbohydrater .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Næringsinnholdet i maten før og nå .. . . . . . . 60

Sukker .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Mikrobølgeovn .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Hvetemel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Betennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Yoghurt og frokostblanding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Drikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Godteri og søtsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Kapittel 6:

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Kosttilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Omega-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 3:

Betaglukaner .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Melk og brød – vane eller uvane? .. . . . . . . 38

Probiotika .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Prebiotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Brød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

D-vitamin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Allergi eller intoleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Jern .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Kapittel 7: Den første maten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

OPPSKRIFTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Lag maten selv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Fordeler for mammaen med amming . . . . . . 74 Velling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

4–6 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Hjemmelaget kontra boksemat .. . . . . . . . . . . . . . 78 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

6–9 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

Kapittel 8:

9–12 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

Fra baby til barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

4–6 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

1 år og opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

6–9 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 9–12 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Redskaper i kjøkkenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

Fra fylte ett år .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Dessert og helgekos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Kapittel 9:

Barneselskap uten sukker . . . . . . . . . . . . . . . . 216

Nye vaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Vårt forhold til mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 La barna være med .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Avslutning .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234

Å bryte med vaner og gjøre

Innkjøpslister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

forandringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Inspirerende bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237

Praktiske råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Kilder .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Register .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

Innledning

6

Som foreldre er det ikke alltid lett å vite hva som er best å gi barnet sitt å spise. Vi får mange råd fra helsestasjonen, slektninger og venner. Alle råd blir gitt med omtanke for barnet, men skiller seg ofte fra hverandre, og det kan være vanskelig å vite hvem som har rett. Hvem bør vi høre på?

Helsestasjonen bygger først og fremst på anbefalinger fra myndighetene. Dette er generelle råd som skal passe for alle. I de nordiske landene ble rådene i oktober 2013 radikalt forandret både for voksne og barn. Da hadde det bare vært små forandringer i løpet av de siste 30 årene.

Den tidligere redselen for fett begynner å avta, og nå er det sukker, hvetemel og industriprodusert mat som ser ut til å bidra mest til overvekt og sykdommer. Selvsagt er det viktig å lytte til rådene vi får fra myndighetene, men det er også viktig å danne seg sin egen oppfatning om hva som er best. I dag ser det ut til at de siste 30 årenes advarsler om at «fett er farlig», har bidratt til en epidemi av helseproblemer.

Det er ikke alle foreldre som er like opptatt av å lese om forskning på mat og følge med i media og ny litteratur. Til dette kreves det en spesiell interesse. Denne boken har jeg skrevet med en forhåpning om at den skal være lettlest og samtidig gi en del ny informasjon, men fremfor alt inspirere deg til å gjøre den ekstra lille innsatsen som kreves i en hektisk hverdag,

for å gi barnet ditt den beste maten både når det gjelder ernæring, kvalitet og smak. Og dette uten å snu opp ned på hele tilværelsen!

Inspirasjon til denne boken fikk jeg da jeg var hjemmeværende med vår datter Ronja da hun var ca. 1 ½ år. Vi besøkte den åpne barnehagen hver uke for at hun skulle få treffe andre barn og leke. Når det var tid for lunsj, fikk jeg ganske god oversikt over hva slags matpakker barna hadde. Ofte var det brød og pålegg. Dette behøver ikke være så ille om det er gode råvarer med god kvalitet, men ofte var det saft å drikke, av og til muffins og andre søtsaker. Jeg begynte å fundere. Hvorfor gir man sitt 1–2 år gamle barn sukker til lunsj i form av saft og boller? Vi vil jo det aller beste for våre barn. Jeg kom frem til at det kom av mangel på kunnskap og at det fins en informasjonssvikt. Vi foreldre vet ikke hvordan sukker påvirker våre barn.

Jeg er utdannet ved Naprapathögskolan i Stockholm og arbeider i dag som naprapat i Oslo.

Kosthold og ernæring har alltid vært av stor interesse for meg, men det var først etter at jeg og min mann Eirik fikk vårt første barn, Ronja, at interessen for barnemat ble en lidenskap. I dag er jeg kostholdsveileder, og ved siden av jobben studerer jeg ernæringsterapi ved Tunsberg Medisinske Skole for å fordype meg enda mer. Jeg bestemte meg for å skrive den boken som jeg savnet i min første tid som forelder. Min svigerfar og Ronjas farfar er lege Stig Bruset. Han bidrar i boken med sin kunnskap og sine erfaringer med barn, både som lege og som farfar.

Sukker er det bra å vite en del om, men det fins også andre områder når det gjelder mat som det er godt å ha et overblikk over. I denne boken tar jeg opp alt fra bruk av mikrobølgeovn til amming og tilsetninger – både gode alternative tilsetninger og gode alternative oppskrifter til mange av våre favorittretter.

Jeg har erfart at det er et behov for å opplyse foreldrene om hvorfor vi skal gi barna våre sunn mat, med god kvalitet og hvordan vi gjør dette på enklest mulig måte. Forskningen viser at matvaner som blir etablert i småbarnsalderen, ligger til grunn for hva slags mat man velger som voksen. Hvis vi som er foreldre hjelper barnet å etablere sunne matvaner, kan det bidra til å forebygge livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet. De vanene vi legger oss til i de første 20 årene av vårt liv, setter seg fast og preger oss videre, og da er de vanskelige å forandre på. Det barnet synes smaker godt, er ikke nødvendigvis det som er godt for kroppen. På samme måte som at chips, pizza, kaker og godteri ikke er bra for oss voksne, selv om det smaker godt. Å gi barna næringsrik og variert mat hjelper dem å utvikle seg ikke bare fysisk, men også psykisk. Man har sett en sammenheng mellom dårlig kosthold og lav IQ. Hvis kroppen og hjernen fôres med dårlig brensel, klarer den ikke å prestere optimalt.

Vi blir hva vi spiser, og akkurat som legekunstens far Hippokrates sa allerede 400 år før Kristus: mat er vår medisin. Men mat kan også være som gift for kroppen avhengig av hva og hvor mye vi spiser. Alt handler til slutt om balanse. Det er vi foreldre som velger for barna våre, så vi må ha kunnskap og informasjon for å ta gode beslutninger for dem.

Mitt ønske er at flere foreldre stiller seg kritisk til hva som til enhver tid anbefales og våger å stille spørsmål når noe ikke føles riktig.

God lesning / Malin Bruset

7

Kapittel 10

1

ENKEL ERNÆRINGSLÆRE

Proteiner Proteiner er kroppens byggesteiner og er bygget opp av aminosyrer. Protein er nødvendig for å reparere og fornye kroppsvev. Også hormoner og enzymer trenger protein for å fungere og gjøre jobben sin. Protein finner vi i kjøtt, fisk, fugl, egg, melkeprodukter og belgfrukter som linser og bønner. Både voksne og barn trenger å få i seg proteiner hver dag, og gjerne til hvert måltid. Protein gir en god metthetsfølelse og gjør at vi holder ut til neste måltid uten å bli altfor sulten.

Karbohydrater Det er lett for kroppen å bryte ned karbohydrater. Vi finner dem i frukt, grønnsaker, pasta, ris, poteter og i bakverk, kaker og søtsaker. Hjernen vil helst ha karbohydrater som energikilde for å fungere optimalt.

Når man snakker om karbohydrater og hvordan de påvirker blodsukkeret, så deles de opp i raske og langsomme karbohydrater.

De raske karbohydratene tas raskt opp i blodet, og blodsukkeret stiger fort for deretter å synke, det vil si at det blir store blodsukkersvingninger. Det er disse som gjør at vi raskt får energi og raskt blir sultne igjen. Man kan også få en følelse av å bli full av energi for deretter å bli trett. Raske karbohydrater finner vi i blant annet søte frukter, pasta, kaker og søtsaker.

De langsomme karbohydratene tas langsomt opp i kroppen siden det tar lengre tid for kroppen å bryte dem ned. Av de langsomme dannes det en lav blodsukkerkurve som gjør at vi holder oss lengre mette og mer stabile i humøret. Langsomme karbohydrater foretrekkes i de fleste tilfeller der kroppen har best av å ha et stabilt blodsukker. Når kroppen trenger energi raskt, for eksempel etter en treningsøkt, kan det lønne seg å spise raske karbohydrater.

Men disse skal inntas innen 30 minutter etter avsluttet aktivitet for å ha best effekt. Det er da musklene er tomme for energi og behøver raskt påfyll for optimal opphenting. En banan kan være et fint alternativ i slike tilfeller.

Generelt kan man si at jo søtere matvaren er, desto raskere karbohydrater og desto raskere blodsukkerstigning. Grønnsaker er langsommere enn frukt, som inneholder mer sukker. En kokt gulrot er raskere enn en rå, siden det tar lengre tid for kroppen å bryte ned en rå gulrot.

Gjennom å balansere et måltid med fett og protein til karbohydratene, forlenges nedbrytnings­ tiden ut i kroppen. Dette gjør at blodsukkeret holdes stabilt uten store svingninger. Fett og protein påvirker stort sett ikke blodsukkeret og tar lengre tid å bryte ned. Både kroppen og hjernen er helt avhengig av et stabilt blodsukker for å fungere optimalt. Det vil si at en appelsin sammen med noen nøtter og et kokt egg gir en bedre metthetsfølelse som varer lenge, enn bare å spise en appelsin alene. Det blir derfor viktig å få med alle de tre delene fett, karbohydrater og protein også i mellommåltidene for å holde sultfølelsen i sjakk og energien stabil hele dagen.

Antall måltider og sammensetningen av måltidene påvirker energinivået og metthetsfølelsen gjennom hele dagen. Om man spiser en ubalansert eller for snau frokost eller lunsj med lite fett og proteiner, kan det øke sultfornemmelsen og søtsuget om ettermiddagen. Prøv, så får du se! Fordelen med å holde blodsukkernivået jevnt hele dagen, er at energien holdes på topp og

11

12

søtsuget avtar. Når det gjelder barn, kan dette bidra til økt konsentrasjonsevne, økt energi og mer stabilt humør.

Frukt, bær og grønnsaker er det viktig at vi får i oss. Varier med ulike sorter og innta store mengder. Både frukt, bær og grønnsaker inneholder mengder av vitaminer, mineraler, fibrer og energi. Det fins stoffer i fargerike grønnsaker og frukt som forebygger både aldring og syk­ dommer. Det fins ikke kosttilskudd som kan erstatte disse. De har et komplisert innhold med en komplett kombinasjon for optimal effekt og opptak i kroppen. Hvert måltid bør inneholde en eller annen form for grønnsaker eller bær. Frukt bør man være litt tilbakeholden med på grunn av sukkerinnholdet. For lettere å få barnet til å spise grønnsaker, kan de tilsettes i en gryterett eller kjøttdeigsaus. Revne eller oppskårne grønnsaker er både enklere og bedre for et barn å få i seg enn hele. Forsøk å blande sammen en råreven salat og server barnet. Den holder seg i opptil en uke i kjøleskapet. Skjæres frukt og grønnsaker i biter og båter, kan også det gjøre dem mer fristende.

Vi lager ofte gryteretter med kjøtt og grønnsaker, ikke bare fordi det er godt, men også fordi det da er lett å lage store porsjoner som rekker til flere måltider. Ved å finhakke grønnsaker og blande dem i en god saus, har det vært lettere for oss å få i Ronja mer varierte typer grønn­ saker. Hun er ikke så begeistret for paprika akkurat (eller som hun selv sier: jeg elsker ikke paprika), men ved å finhakke den og blande med for eksempel kjøttdeig i en fløtesaus, tenker hun ikke så mye over verken smaken eller konsistensen på paprikaen. På denne måten får vi mer variasjon i kosten.

Din innstilling som voksen smitter over på barna. Utnytt dette og vær ekstra positiv når du forteller om hvor godt grønnsakene smaker og om hvor mye du liker å spise dem.

Undersøkelsen Norkost 3 fra 2012 viser at nordmenn generelt får i seg ca. 150 gram grønnsaker per dag. Dette er langt under den anbefalte mengden på 250 gram per dag. I Danmark anbefaler helsemyndighetene 400 gram daglig til barn mellom fire og ti år. Selv anbefaler jeg å forsøke å få i seg opp mot 500 gram grønnsaker og bær per dag.

Fett Fett er livsviktig for oss siden hver celle i kroppen er bygget opp av fettsyrer. Hele 60 % av hjernens tørrvekt består av fett. Fett er oppdelt i mettet fett som fins i smør og kokosfett, enumettet fett som fins i nøtter, frø, vegetabilske oljer og avokado og flerumettet fett som fins i valnøtter, linfrø, chiafrø, vegetabilske oljer og fet fisk. Nøtter viser sig å være viktige for oss, faktisk like viktige som grønnsaker. Kroppen har det best når den får litt fett fra alle kategorier. Hvert måltid bør inneholde en fettkilde for å få et balansert måltid og en optimal metthetsfølelse.

Mat er kroppens brensel. Når maten brytes ned og omdannes til energi som kroppen kan forbruke, får vi et restprodukt som kalles frie radikaler. Dette kan sammenlignes med asken som blir igjen etter at vi har tent et bål. De frie radikalene er ikke helt tilfredse i sin naturlige form (instabile) og søker derfor etter deler av andre celler, dvs. ødelegger cellene våre i kroppen.

Denne prosessen kalles oksidasjon. Disse frie radikalene utsettes vi for på naturlig vis hele tiden, det er også disse som er involvert i vår naturlige aldringsprosess. Det beste vi kan gjøre for å beskytte cellene i kroppen mot angrep av frie radikaler, er å bygge opp cellenes eget forsvar og sørge for at cellene har det de trenger for å håndtere de frie radikalene. Alle celler i kroppen er bygget opp av en cellevegg som består av fettsyrer. Denne veggen avgjør hva som skal slippes inn eller ikke, og fungerer derfor som en skytsbarriere. Ved å spise og fylle kroppen med sunt fett hver dag, så hjelper man kroppen å bygge opp et godt forsvar mot frie radikaler. Ved å spise

13

mye grønnsaker, bær og frukt beskytter vi det fettet vi spiser. Vi minsker også risikoen for at det fettet vi spiser skal harskne når vi tilfører fettløselige vitaminer og antioksidanter som for eksempel C- og E-vitamin, samt mineralet selen.

Om vi derimot ikke inntar noe av det sunne fettet og det eneste vi tilfører er margarin og oljer av dårlig kvalitet, har kroppen ingen ressurser til å bygge gode cellevegger. Cellene får dårlig beskyttelse mot bakterier, virus, sopp og frie radikaler som da lett kan ta seg inn i cellen.

Kroppen har da ikke noe godt forsvar, og vi blir lettere syke. Husk på at både organer, muskler og skjelettet er bygget opp av små celler. Til og med huden bygges opp av celler som trenger fett. Har man problemer med for eksempel tørr hud, kan det være et tegn på at det mangler viktige fettsyrer i kosten.

Når man skal kjøpe olje, er det viktig å velge en kaldpresset av god kvalitet, og helst økologisk.

Det står som regel tydelig på flasken at den er kaldpresset. Unngå så langt det er mulig andre oljer og margarin. Velg alltid smør i stedet for margarin. Smør er bygget opp av mettet og enumettet fett direkte fra melk uten noen kjemiske tilsetninger eller kunstige prosesser. Mettet fett har vært omdiskutert, men ny forskning viser at det ikke er farlig å innta fete melkeprodukter som smør og helmelk. Man ser i stedet at barn som spiser fete melkeprodukter, jevnt over er tynnere enn dem som får lettvarianter. Det anbefales likevel at alle typer mat spises med måte. Mennesket er bygget opp av mettet fett akkurat som det fettet som fins i kjøtt fra dyr.

Mettet fett er fast i romtemperatur og tåler oppvarming best. Til steking er derfor smør eller

økologisk kokosfett best å bruke. Økologisk kokosfett tåler varmebehandling opp til ca. 190 °C, akkurat som smør. Olivenolje tåler lett varmebehandling. Den kan varmes opp til 175 °C, så den passer bedre til baking enn til steking. Andre oljer som sesamolje, hasselnøttolje, solsikkeolje og rapsolje er best til å bruke på kalde salater eller i en marinade. Fett vi bør holde oss langt unna, er det industrielt fremstilte fettet som for eksempel transfett. Transfett fins blant annet i fritert mat og i hel- og halvfabrikata. I dag er det strengere regler for å bruke transfett i matproduksjonen, og den norskproduserte maten inneholder derfor mindre enn tidligere.

DR. STIG – ET PASIENTTILFELLE OM HUDPROBLEMER Lille Frida på ett år kom på legekontoret sammen med begge foreldrene og var sterkt plaget med tørr hud, eksem og irritabilitet. Ifølge mor hadde hun fin hud mens hun ble ammet, men utviklet den tørre huden omtrent da hun begynte å spise mat. Ved undersøkelsen hadde hun en tørr og nuppete hud med eksemforandringer i albuebøyen og i knehasene. Hun lå og klødde seg om natten og var urolig og viste tegn på mistrivsel. Uansett hvor mye foreldrene smurte henne, var huden tørr. Tilstanden minnet mye om det vi kaller atopisk eksem, men plagene var konstante og viste få endringer uansett hva hun spiste og drakk. Det er vanskelig å allergiteste barn under to år, og vi hadde derfor en samtale om kostholdet. Foreldrene fortalte at de var opptatt av å spise lite fett. Frida fikk derfor skummet melk, selv om hun ikke var overvektig, og lettmargarin på brødet. Jeg forklarte at fett er en essensiell matvare, og at vi faktisk må få tilført noen typer fett gjennom kostholdet. Under ammeperioden fikk Frida fett fra morsmelk, som blant annet inneholder gammalinolensyre (GLA). Denne fettsyren er viktig for at huden skal holde seg myk og glatt. Vi satte derfor opp et kostprogram med helmelk, smør og tilskudd av fiskeoljer og nattlysolje. Fiskeoljer inneholder fettsyrene EPA og DHA som fisken produserer fra små sjødyr som den spiser. Planten kjempenattlys inneholder mye GLA, og dermed fikk Frida tilskudd av viktige fettsyrer som var ferdigprodusert for henne, som den morsmelken hun hadde sluttet med. Ved kontroll etter tre uker var hun på bedringens vei, og jeg anbefalte i tillegg at hun skulle være ute i sola uten solkrem på den tiden av døgnet hvor solstrålene var svake. Sola har nemlig en godt dokumentert effekt på flere hudlidelser, inkludert eksem og psoriasis, og gjør at vi produserer vitamin D.

Fremstilling av oljer og margarin For at du skal forstå hvor viktig det er å unngå varmpresset olje og margarin, vil jeg gi en mer detaljert beskrivelse av hvordan fremstillingen av slike produkter foregår. Jeg beskriver først hvordan en kaldpresset olje blir fremstilt.

Når en kaldpresset olje skal utvinnes av for eksempel olivener, varmes de opp til maks 35 °C. Deretter foregår det en naturlig prosess der olivenene blir knust og presset så det utvinnes olje. Den kaldpressede oljen er veldig var for sollys og varme. Dette er årsaken til at fine oljer selges på mørke flasker. Oljen bør ikke stå for nær komfyren da den lett blir påvirket negativt

15

104

4–6

måneder Når nye smaker skal introduseres, bør du benytte samme smak gjerne flere dager etter hverandre for at barnet skal venne seg til den. I begynnelsen kan en smaksporsjon bare være en teskje, det er helt ok og normalt. Det tar tid for barnet å venne seg til ny mat.

Vær tålmodig, og øk mengden litt etter litt.

105

110

Babygrøt 1 porsjon

Hirsegrøt Denne grøten kan varieres med havregryn eller hirseflak. Det er også godt å ta halvparten av hvert for å få en mildere hirsesmak. Prøv deg frem og se hva ditt barn liker best. ½ dl havregryn eller hirseflak 1 dl vann (bruk gjerne kokevann fra grønnsaker du har kokt, det er fullt av næring) 2 ts økologisk smør eller brystmelk ½ revet pære

Kok opp havregryn eller hirseflak og vann. Rør hele tiden i kjelen, det går fort. Rør i smøret så det smelter, eller ha brystmelken i grøten. Bland i revet pære og server.

Bokhvetegrøt 1 ss bokhvetemel 1 ts quinoamel ½–1 dl morsmelkerstatning eller kokosmelk 2 ts økologisk smør

Bland bokhvetemel og quinoamel med morsmelkerstatning eller kokosmelk i en kjele og kok opp. Rør rundt hele tiden. Rør i smøret. Server.

Fakta: Legg gjerne havregrynene i bløt, alt fra noen minutter før tillaging til natten over. Det gjør det lettere å ta opp proteinet i grynene og muliggjør opptak av jern.

111

114

6–9

måneder De fleste måltider bør baseres på grønnsakmos med fett og protein. Fortsett likevel å legge inn måltider med grøt som før, og varier med nye frukt- og bær­ oppskrifter fra denne delen. Nå går det også an å be­gynne å eksperimentere med revne grønnsaker, til­ passet ditt barns kapasitet. Vent med fisk, egg, nøtter og melkeprodukter dersom det forekommer allergier i familien, ellers kan du prøve med små mengder nå.

Vent så lenge som mulig med hvete, gjerne til barnet har fylt ett år.

Mengden av hver enkelt råvare er satt opp mest for å gi en idé om forholdet mellom de ulike ingrediensene. Ulike barn spiser ulike mengder til hvert måltid. Det kan også variere med hvilken tid det er på dagen, og fra dag til dag.

115

122

Lammegryte 3–4 porsjoner 150 g kjøttdeig av lam ½ gul løk ½ gul paprika 1 tomat ½ liten squash ½ dl kremfløte 1 krm paprikapulver 1 ts frisk hakket rosmarin

Serveres som den er eller med kokt ris eller blomkålris.

Hell et par centimeter vann i en liten kjele og kok opp. Kok kjøttdeig av lam i kjelen i ca. 2 minutter. Tilsett hakket løk, paprika, tomat og squash.

La det småkoke under lokk i 5–8 minutter. Hell av vann som er til overs og tilsett fløte, paprikapulver og hakket rosmarin. (Vannet kan du ta vare på til grønnsakmos eller grøt ved en senere anledning. Det inneholder næring fra grønnsakene. Oppbevar det i kjøleskap i 2–3 dager eller frys det som isterninger.) Gi gryten et oppkok, og slå så av varmen. Bruk stavmikseren for å få ønsket konsistens.

123

128

9–12

måneder Fortsett med grøt til frokost. Begynn å variere med yoghurt, pannekaker og brød med pålegg. Hvis du vil servere det samme til hele familien, vil noen av ret­ tene trenge litt ekstra krydring etter at barnet har fått sin porsjon. De varme rettene kan brukes både som lunsj og middag. De lettere oppskriftene passer til frokost, kveldsmat og eventuelt et mellommåltid.

Min målsetning er å gi deg oppskrifter på mat av høy kvalitet, og så er det opp til deg når på dagen det pas­ ser best å spise den. Ta sikte på å servere minst ett varmt måltid hver dag.

129

Rundstykker med cottage cheese 6 stykker

136

1 dl havregryn eller havremel ½ dl mandelmel ½ dl kruskakli 1 ss fiberhusk 1 ts bakepulver 3 egg 250 g cottage cheese

Sett ovnen på 200 ºC. Bland alle ingrediensene og la dem svelle i et par minutter. Bruk stavmikseren så cottage cheese og havregryn blir finere fordelt. Legg 6 boller med skje på bakepapir. De blir flatere og bredere under stekingen. Stek dem i ca. 20 minutter.

137

160

1 år og opp

Barnet kan nå spise som resten av familien. Tilpass mengde og konsistens på maten etter hva som pas­ ser barnet best. Vær forsiktig med store biter som kan sette seg fast i barnets hals. Skjær grønnsaker, frukt, pølser og kjøttboller i staver eller båter heller enn i skiver, eller bruk rivjern. Oppskriftene i den første delen kan brukes som frokost, kveldsmat, mel­lommåltid eller når dere skal ut på tur. Den andre delen inneholder mer mettende retter som passer bra til lunsj og middag.

161

184

Laks med ovnsstekte grønnsaker 4 voksenporsjoner Denne retten er en av våre favoritter. Den passer like bra til hverdags som til fest. Spesielt blir det mye ovnsstekte grønnsaker i løpet av vinterhalvåret. Varier gjerne med brokkoli, blomkål, rødbeter og gul løk i båter.

500 g laksefilet 2 store søtpoteter 4 poteter ½ dl olivenolje 2 hvitløkfedd salt pepper

Sett ovnen på 175 ºC. Krydre laksen med salt og pepper og legg den i en ildfast form. Hvis skinnet er på, legges fisken med skinnsiden opp, da blir den saftigere, men får mindre stekeoverflate.

Skrell søtpoteter og poteter. Skjær dem i båter, stenger eller skiver. Legg dem på en plate uten bakepapir, da blir de sprøere. Press hvitløken i en hvitløkpresse over grønnsakene. Drypp olivenoljen over og krydre med salt og pepper. Bland grønnsakene med hendene. Sett platen inn i den øvre delen av ovnen og stek dem i 45–55 minutter. Mens grønnsakene stekes, lager du guacamolen. De siste 20 minuttene potetene er i ovnen, kan du sette laksen inn under platen med grønnsakene og sette ovnen på varmluft 175 ºC. På denne måten blir all maten ferdig samtidig.

Guacamole 2 avokadoer 2 krm sitronpepper 1 krm hvitløkpulver 1 krm salt ½ dl crème fraîche

Skrap ut kjøttet av to modne avokadoer og legg det i en liten bolle. Mos det til en myk røre med en gaffel. Krydre med sitronpepper, hvitløkpulver og salt.

Bland til slutt i crème fraîche.

185

200

Dessert og helgekos Her kommer noen forslag til gode alternativer til de klassiske sukkerbombene. Vi bruker selv disse opp­ skriftene regelmessig. Ronjas favoritter er sjokolade­ bollene, sjokoladekaken og søtpotetkaken, og hun elsker jordbÌris!

201

206

Sjokoladekake 200 g 70 % sjokolade 200 g smør 4 egg stevia som tilsvarer 1 dl sukker 1 ss kakao 1 ts vaniljepulver

Sett ovnen på 200 ºC. Smelt sjokolade og smør på svak varme i en tykkbunnet kjele. Visp egg, stevia, kakao og vaniljepulver lett og luftig. Visp sjokoladen ned i eggeblandingen og fortsett å vispe en liten stund. Hell røren i en form med avtagbar kant, ca. 24 cm i diameter, og stek kaken i 6–7 minutter. Eller benytt en mindre form om du vil ha en tykkere kake. I så fall trenger kaken ca. 10 minutter i ovnen. Avkjøl kaken i formen og sett den i kjøleskapet frem til servering. Server med fløtekrem og friske bær.

207

SVARER MALIN BRUSET PÅ I DENNE BOKEN. HUN ER NAPRAPAT OG STUDERER ERNÆRING. SAMMEN MED SIN SVIGERFAR, LEGEN STIG BRUSET, HAR HUN LAGET

Malin Bruset

AMMINGEN ER OVER OG BARNET SKAL BEGYNNE Å SPISE FAST FØDE? DET

Lege Stig Bruset

HVA KAN DU GJØRE FOR Å GI DITT BARN DEN ALLER BESTE STARTEN, NÅR

Malin Bruset Lege Stig Bruset

e l l i l n e D

EN INSPIRERENDE OG KUNNSKAPSMETTET BOK, FULL AV OPPSKRIFTER, ENKEL ERNÆRINGSLÆRE OG KOSTHOLDSVEILEDNING FOR BARNET DITT FRA 4 MÅNE­

Den lille

DERS ALDER OG OPP TIL BARNET SPISER DET SAMME SOM OSS VOKSNE.

KUNNSKAPEN OG OPPSKRIFTENE som gir barnet ditt en god start i livet