Issuu

I Bundet av taushet tar Asbjørn Jaklin for seg den dramatiske historien om XU – den sivile etterretningsorganisasjonen som ga de allierte noen av de mest presise og omfattende opplysningene fra det okkuperte Norge. Organisasjonen vokste frem i det stille, ble skilt ut fra Milorg av sikkerhetsgrunner og utviklet et finmasket nettverk av agenter og kurerer over hele landet. Gjennom hemmelige ruter, mikrofilmer skjult i brød og kodede radiosendinger, strømmet livsviktig informasjon til London og Stockholm. Likevel ble innsatsen holdt skjult – også etter frigjøringen. Taushetsplikten som ble pålagt i mai 1945, skulle vare helt til 1988. Resultatet var at heltene forble i skyggen, mens krigshistorien ble skrevet uten dem.

foto/illustrasjon forside: norges hjemmefrontmuseum, romsdalsmuseets fotoarkiv, ukjent og av no 5 army film & photographic unit, tanner (lt). omslag av stian hole.

foto: kari holthe

De var bønder, studenter, husmødre og jernbanearbeidere. De kartla fienden, smuglet hemmeligheter og levde med giftpillen klar. I 43 år fikk de ikke fortelle noen hva de hadde gjort for Norge.

asbjørn jaklin (f. 1956) er forfatter og tidligere journalist i Nordlys. Han har blant annet utgitt Historien om Nord-Norge (2004), den Bragepris-nominerte Nordfronten (2006), Isfront (2009), De dødsdømte (2011), Brent jord (2016), Kampen om Narvik (2018), Flukten med Norges gull (2021) og Churchill – besatt av Norge (2024).

Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Papir: 80 g Munken Premium Cream 1,5 Boken er satt med 11/14 pkt. Minion Pro Omslagsdesign: Stian Hole Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. ISBN 978-82-05-60116-1 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no

69334 Bundet av taushet – s. 4

14.08.2026 10:21

ASBJØRN JAKLIN

BUNDET AV TAUSHET Historien om XU: Europas mest effektive spioner

69334 Bundet av taushet – s. 3

14.08.2026 10:21

Innhold

Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1: To hemmelighetsfulle bokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2: Tap av aktelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3: Nærkontakt med fienden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4: Gestapo-jakt på pionerene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5: Spionreiret i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6: Hold ut i noen dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7: En skikonge og to biologer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8: Et barn i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9: Liket må dumpes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 10: Flåtebasen i Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 11: En felle i Vidars gate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 12: Agenter i streik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 13: Nytten av et bryllup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 14: En mann bak forheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 15: Lurt av Dr. Harry . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 16: Redd hver eneste dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 17: XU ekspanderer nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 18: Tabletter mot utmattelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 16 21 28 35 41 46 52 58 64 71 76 82 87 94 98 103 110

69334 Bundet av taushet – s. 5

14.08.2026 10:21

Kapittel 19: Et sjalusidrama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 20: Et mystisk plankegjerde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 21: Omgitt av angivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 22: En mislykket XU-jeger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 23: En farlig tvil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 24: Stemningsskifte i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 25: Uventet besøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 26: Sabotører og banditter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 27: Angrepet på Bruno . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 28: Et hav av fiender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 29: Full alarm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 30: Tysk frykt for bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 31: Drønn i villmarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 32: Nazilensmannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 33: Skuddene i Skamdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 34: Maskene faller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 35: Krigsprofitør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 36: En overbevist politifullmektig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 37: Ærede forsvarsminister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 122 128 133 139 146 152 156 164 170 176 180 185 190 197 204 209 214 225

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkivmateriale, intervjuer og andre primærkilder . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Disse var XU-agenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alfabetisk navneliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Geografisk navneliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Register. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231 241 243 247 248 249 296 344 355

69334 Bundet av taushet – s. 6

14.08.2026 10:21

For å bedre oversikten er en del navn på enkeltpersoner flyttet til sluttnotene. Bak i boka er ei navneliste på 1250 identifiserte agenter som jobbet for XU. Viktige begreper og forkortelser: XU-sentralen – ledelsen i Oslo med ansvar for XU i det meste av SørNorge MI II – andre militærkontor, etterretningsseksjonen ved den norske legasjonen i Stockholm, som ledet XU-grupper i det øvrige Norge Nettsjef – XU-leder med ansvar for nettet av agenter utover landet Ekspedisjonssjef – XU-leder med ansvar for et distrikt FO II – andre kontor i Forsvarets Overkommando, drev med etterretning i London SIS – Secret Intelligence Service, britisk etterretningsorganisasjon SOE – Special Operations Executive, britisk hemmelig organisasjon som drev sabotasje og støttet motstandsbevegelser i tyskokkuperte områder Milorg – den militære motstandsorganisasjonen i Norge Sivorg – den sivile motstandsorganisasjonen i Norge RMO – sjømilitær etterretningsorganisasjon ledet fra Oslo Pan – etterretningsgruppe i Østfold tilknyttet XU

69334 Bundet av taushet – s. 7

14.08.2026 10:21

69334 Bundet av taushet – s. 8

14.08.2026 10:21

Prolog

Langesund, torsdag 12. mars 1942 Så er han kommet hit. Foran ham på bordet ligger et skjema med tittelen «Søknad om opptagelse i Nasjonal Samling». Han leser at han må erklære at han er av norsk avstamning, at han ikke er medlem av noen forbudt sammenslutning og at han forplikter seg til å arbeide for den nazistiske bevegelsen i Norge, fremme dens mål og betale kontingent. Han griper pennen og begynner å fylle ut de tomme feltene.1 For- og etternavn: Johan Holm. Yrke eller arbeidets karakter: Verkstedarbeider. Fødselsdatum: 18.10.1906. Fødested: Fredrikstad. Bopel, by: Langesund. 35 år gamle Holm, og alle i hans omgivelser, har hutret seg gjennom vinteren. Både i januar og februar har gradestokken krøpet under tjue minus, og kulden har vedvart inn i mars. Politisk er det også rimfrost i landet, det er kun seks uker siden Vidkun Quisling ble innsatt som ministerpresident med en diktators fullmakter til å være både lovgivende og utøvende myndighet.2 Johan Holm blar om i søknaden. En henstilling fyller hele neste side: Det er Førerens ønske at hvert medlem av Nasjonal Samling først og fremst holder bevegelsens dagsavis Fritt Folk. På siden etter er det et nytt spørreskjema. 9

69334 Bundet av taushet – s. 9

14.08.2026 10:21

B U N D E T A V TA U S H E T

Arbeidsgiverens navn og adresse: Direktør Samson Tokheim, Langesund mekaniske verksted. Familieforhold: Gift. For- og etternavn på ektefellen (hos kvinner pikenavn): Julie Anker. Er ektefellen fri for jødisk innslag i familien? Ja. En lang rekke spørsmål handler om frimurerlosjen, men de kan han hoppe over, han har aldri vært medlem. Han forsikrer til slutt at han ikke har vært straffet og at alle opplysninger er korrekte og gitt på ære og samvittighet. Med klar og tydelig løkkeskrift undertegner han: Langesund 12/3–42, Johan Holm. Medlemskapet blir raskt innvilget. Sjokkerte arbeidskamerater ved Langesund mekaniske verksted tror det er en dårlig spøk da Holm sier at han skal slutte fordi han har meldt seg inn i NS. Det kan ikke være sant, den fine, reale karen. «Du er søren ikke NS-mann!» hadde en av kameratene protestert. «Du vil snart oppdage det», svarte Holm.3 Det var ingen dårlig spøk. De neste tre årene oppnådde Johan Holm – medlem nr. 46201 i Telemark fylke, krets 36, lag nr. 10 – en formidabel karriere innen det lokale nazipartiet. Folk i byen fikk snart se ham i hirdens uniform, med solkors, bandolær og kølle. Som betrodd medlem av Nasjonal Samling ble han med i politistyrken og fikk en lang rekke ledende posisjoner i byens administrasjon. Holm ble værende i NS helt til tyskerne kapitulerte og Norge ble fritt igjen.4 Da Johan Holm snart skulle stå til rette som landssviker etter krigen, signerte han på nytt et skjema. Teksten lød: «Jeg forplikter meg til, uten noen som helst reservasjon med hensyn til foreldelse eller andre forhold, å iaktta absolutt og ubrytelig taushet om de forhold jeg har fått kjennskap til under mitt arbeid med etterretningstjenesten under krigen.» Utenfor familien Holms hus i Langesund ventet utfrysning og hatske blikk.

69334 Bundet av taushet – s. 10

14.08.2026 10:21

KAPITTEL 1

To hemmelighetsfulle bokstaver

Johan Holm i Langesund tilhørte en stor og viktig norsk etterretningsorganisasjon under krigen. Den var underlagt Forsvarets overkommando og bar det hemmelighetsfulle navnet XU. Det var denne organisasjonen som hadde bedt ham om å melde seg inn i NS vinteren 1942. Det var også XU som påla Holm aldri å fortelle noe om hvorfor han handlet som han gjorde. Denne strenge taushetsplikten førte til urimelige belastninger for Holm og familien i mange tiår etter krigen. Taushetsplikten gjaldt alle som hadde arbeidet for XU, og den skulle komme til å vare helt fram til 1988. Under den tyske okkupasjonen ble XU bygd ut til å bestå av om lag 1500 registrerte agenter spredt ut over hele landet. Et like stort antall var såkalte hjelpere, uten å ha status som agenter. XUs agenter var vanlige kvinner og menn, «sivilister», som de militære ville ha sagt. De var gårdbrukere, husmødre, politifolk, studenter, jernbanearbeidere, telefonoperatører, leger, kontorister, kjøpmenn og arbeidere. De utførte et viktig og livsfarlig arbeid for Norge og de allierte. Etter krigen ble nordmenn godt kjent med organisasjoner som Milorg og Kompani Linge. De færreste visste noe om XU, selv om organisasjonen var blitt nevnt i en del framstillinger om krigen fra 1950-årene. Først 10. november 1988 ble det tillatt for XU-agenter å 11

69334 Bundet av taushet – s. 11

14.08.2026 10:21

B U N D E T A V TA U S H E T

uttale seg, da taushetsplikten ble opphevet av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Det skjedde etter at saken var tatt opp i spørretimen på Stortinget. Da var det gått 43 år siden tyskerne kapitulerte og nærmere 50 år siden etterretningsarbeidet startet opp. I alle disse årene holdt XUagentene seg lojalt til taushetsplikten. De forble tause. Og derfor ble de værende i skyggen da krigshistorien skulle skrives og heder og ære skulle fordeles. Etterretningsarbeidet mot tyskerne grodde fram gradvis. I okkupasjonens første måneder hadde enkeltpersoner og små grupper spionert på tyskernes militære aktiviteter i Norge og rapportert til norske myndigheter i utlandet. Mye var improvisert og amatørmessig utført. Norge hadde ved det tyske angrepet ingen utbygd E-tjeneste. En del av denne tidlige etterretningsvirksomheten foregikk i den militære motstandsorganisasjonen, Milorg, og ble utført av tidligere offiserer. Her ble navnet XU brukt første gang. En gruppe studenter ved det nye universitetsområdet på Blindern i Oslo begynte også tidlig å spionere på tyskerne og fikk etter hvert mye ansvar. Faren for opprulling av XU fra tysk sikkerhetspoliti var stor, særlig gjaldt det etterretningsarbeidet innen Milorg. Det var bare et tidsspørsmål før Gestapo ville begynne å interessere seg for hva tidligere norske offiserer drev på med, mente sentrale XU-folk.5 Grep måtte tas. XU måtte skilles ut fra Milorg for å øke sikkerheten. Offiserene måtte vekk. Vanlige, sivile folk måtte overta. Det hastet. Nå startet en systematisk oppbygging av en helt sivil organisasjon for etterretning. De fleste ble rekruttert av en bekjent som de stolte på, og visste lite om organisasjonen de tilhørte, mange kjente ikke engang navnet på den. De færreste hadde opplæring i det vanskelige og livsfarlige faget og måtte lære seg kunsten å spionere mens de løste oppdrag. XU-agentene telte tyske tropper, tegnet opp militærleirer og fotograferte festninger. Dokumenter og mikrofilmer ble gjemt i brød, i sykkelstyrer eller i toalettruller. Alt de kartla om fienden, ble rapportert til norske myndigheter i Stockholm og London. Et stort nett av kurerer ble bygd opp for å få smuglet etterretnings12

69334 Bundet av taushet – s. 12

14.08.2026 10:21

T O H E M M E L I G H E T S F U L L E B O K S TA V E R

materialet ut av Norge. Hemmelige postsendinger ble etablert på toget mellom Oslo og Stockholm, og det gikk hemmelige båtruter fra Sørlandet og Vestlandet. Kurerer benyttet seg også av øde fjelltrakter langs svenskegrensen på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Meldinger det hastet med, ble sendt i kode over radio. XU oppnådde store resultater i løpet av den tyske okkupasjonen. Den store strømmen av opplysninger om baser, festninger og tropper i alle fylker i Norge ga de allierte en tilnærmet fullstendig oversikt over hva den tyske okkupanten foretok seg. «Den mest effektive underjordiske etterretningsorganisasjonen som noensinne tjente de alliertes sak», hevdet Arnold Kramish, en amerikansk atomfysiker som var knyttet til utviklingen av den amerikanske atombomben og som hadde god innsikt i alliert spionasjevirksomhet.6 Påstanden støttes av en rapport som sjefen for den amerikanske hærens etterretningstjeneste mottok midtveis i krigen. Offiseren som rapporterte, hadde besøkt britenes hemmelige tjenester for å få en vurdering av underjordiske etterretningsorganisasjoner i ulike land. Konklusjonen var klar: Nordmennene hadde et av de beste etterretningssystemene i Europa. «Av alle okkuperte land, gir norsk etterretningstjeneste uten tvil det britiske og amerikanske hovedkvarter de mest fullstendige og nøyaktige opplysninger», het det i rapporten. Med slike skussmål, skulle man kanskje tro at de ansvarlige for XU fredsvåren 1945 ivret etter å fortelle det norske folk om organisasjonens viktige bidrag til bekjempelsen av det nazistiske tyranniet. Tanken ser ut til å være fullstendig absurd i et slikt etterretningsmiljø. Ingen skulle si noe, ikke ledelsen, ikke den enkelte agent. De skulle heller ikke snakke seg imellom. Absolutt taushet skulle gjelde. Hvorfor? Et viktig dokument forklarer noe. Det forklarer ikke hvorfor taushetsplikten kom til å gjelde i 43 år etter krigen, men det forklarer tankegangen i Forsvarets overkommando 17 dager etter at tyskerne hadde kapitulert. Da ble taushetsplikten innskjerpet, og XU-agentene ble bedt om å erklære at de ville iaktta absolutt og ubrytelig taushet «uten noen som helst reservasjon med hensyn til foreldelse eller andre forhold». 13

69334 Bundet av taushet – s. 13

14.08.2026 10:21

B U N D E T A V TA U S H E T

Dokumentet heter «Direktiv om fortsatt hemmelighold» og er datert Oslo 25. mai 1945. Det ble altså gitt i de første fredsdagene, og er sterkt preget av krigens logikk. Forsvarets overkommando advarer mot slapphet som kan bre seg etter at den tyske okkupasjonen er over. Taushetsplikten må gjelde selv om «et uforsiktig ord om arbeidet ikke lenger koster menneskeliv».7 «En må i denne forbindelse være oppmerksom på at selv om Tyskland har kapitulert, har en ingen garanti for at ikke nazistiske klikker har fortsatt, eller søker å fortsette, sitt arbeid under jorden. Flere av våre allierte er også fortsatt i krig med Japan», heter det. Overkommandoen oppsummerer at det illegale arbeidet har fungert meget godt. Det er helt avgjørende at metodene ikke blir kjent for fienden. «Disse metodene representerer fem års erfaring i slikt arbeid, og vil være av umåtelig verdi så vel for Japan, som for en eventuell underjordisk, nazistisk organisasjon», heter det videre. I direktivet om hemmelighold pålegger Forsvarets overkommando hver enkelt XU-agent fire hovedregler: 1. Unngå all diskusjon om det hemmelige arbeidet med andre agenter og kontakter i tiden etter krigen. 2. Alt av etterretningsmateriell og instruksjonsbøker skal sendes inn til overordnet. Hver agent må også erklære at de ikke har mer materiell liggende. 3. Gi aldri opplysninger til pressen eller kringkastingen om det hemmelige arbeidet. 4. Oppgi ikke navn på personer som man tilfeldigvis har møtt i det hemmelige arbeidet, unntatt til de som har krav på å få vite navnene. Med disse taushetsreglene måtte XU-agentene ta fatt på sine liv i Etterkrigs-Norge. De kunne ikke snakke med noen om hvor mange løgner de hadde servert for sine nærmeste, hvor redde de hadde vært for tysk 14

69334 Bundet av taushet – s. 14

14.08.2026 10:21

T O H E M M E L I G H E T S F U L L E B O K S TA V E R

razzia og tortur – eller at de hadde hatt en giftpille klar under ekstra farlige oppdrag. XU-agenter som hadde drevet dobbeltspill, eller bevisst utnyttet at de framsto «stripet», kunne som regel heller ikke forklare seg. Noen ble også dømt under landssvikoppgjøret. De betalte en høy, personlig pris for saken – under absolutt og ubrytelig taushet.

Taushetserklæringen som XU-agentene måtte undertegne i 1945 var absolutt og uten forbehold. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

69334 Bundet av taushet – s. 15

14.08.2026 10:21

foto/illustrasjon forside: norges hjemmefrontmuseum, romsdalsmuseets fotoarkiv, ukjent og av no 5 army film & photographic unit, tanner (lt). omslag av stian hole.

foto: kari holthe

De var bønder, studenter, husmødre og jernbanearbeidere. De kartla fienden, smuglet hemmeligheter og levde med giftpillen klar. I 43 år fikk de ikke fortelle noen hva de hadde gjort for Norge.