Broren min

Rygg: 18 mm

20 år gamle Eline har et stort håp: at Henrik, storebroren på 25, skal slutte med narkotika.

Format: 133 x 211 mm (Klaffer: 90mm)

ELINE JOHNSEN HELLEDAL

Henrik er opptatt av snowboard og Sopranos. Han kan være verdens beste og mest hjelpsomme storebror. Men han er også rusa på tiende året, uten bosted og uten jobb.

Og kort tid etter at familien skaffer ham plass på et rusbehandlingssenter, stikker han av. Eline prøver å forstå at den eneste som kan redde Henrik, er Henrik selv.

Eline Johnsen Helledal (f. 1991) vant A-magasinets reportasjekonkurranse i 2010 for artikkelen «Livet på pause», som handlet om å leve med en narkoman bror. Broren min forteller hele historien om Eline og Henrik. Vi får også innblikk i Henriks verden, gjennom hans egne sterke og velformulerte tekster.

BROREN MIN

Broren min handler om å ha en rusavhengig i familien.

Den handler om julegaver som blir ryddet bort, flybilletter som aldri når så langt som til innsjekking, og om en hverdag som kan snu på to minutter. Og den handler om en lillesøsters kjærlighet til broren sin.

Eline Johnsen Helledal (f. 1991) vant A-magasinets reportasjekonkurranse i 2010 for artikkelen «Livet på pause», som handlet om å leve med en narkoman bror. Hun studerer journalistikk i Oslo. Broren min er hennes første bok.

BROREN MIN OM STOFFMISBRUK, SKUFFELSER OG SØSKENKJÆRLIGHET

ELINE JOHNSEN HELLEDAL

9 7 8 8 2 05 4 1 5 5 9 1

FORFATTERFOTO: BJØRN V. SANDNESS FORSIDEFOTO: PRIVAT

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 4 av 163) NOT PRINT READY!

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 www.gyldendal.no Printed in Slovakia Trykk/innbinding: Tlaˇciarne BB s.r.o.

Sats: Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: 90 g Ensolux Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 11/15 pkt.

Omslagsillustrasjon: Omslagsdesign: ISBN 978-82-05-41559-1 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo Boka er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Institusjonen Fritt Ord og Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS)

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 3 av 163) NOT PRINT READY!

Eline Johnsen Helledal

Broren min Om stoffmisbruk, skuffelser og søskenkjærlighet

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 7 av 163) NOT PRINT READY!

Takk, Henrik

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 5 av 163) NOT PRINT READY!

Innhold

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

Hjemme 11 Røykpakka 19 «Jeg har full kontroll» 32 Døgnåpen dealing 44 Hvilken Henrik er det jeg kjenner? 54 «Lest teksten ennå?» 64 Fire lys for håp 75 Uåpnede pakker 86 Medavhengighet 94 Å snakke til en tom stol 107 Henrik prøver 116 Nummererte overdoser 127 Invitert, men ikke velkommen 138 Et siste møte med bestemor 152 Hjem til jul 162

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 8 av 163) NOT PRINT READY!

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 9 av 163) NOT PRINT READY!

kan du peke dem ut på gata? Vet du hvorfor han som går alene nedover Karl Johan, ser så sliten ut? Kan du se hvem som ikke har en jobb å våkne til? Hvem som har mistet alle mål i livet?

Sannsynligvis kan du ikke det, for de skjuler det så altfor godt, bedre enn de skjønner selv, til tross for at verden deres holder på å rase sammen.

Kan du peke ut Henrik? Når han sitter på toget fra Lillehammer til Oslo, eller kjøper en brus i kassa på Rimi?

Kan du se at han har vært våken i fem døgn, eller at han bærer noen hundre gram speed i lomma?

Jeg tror ikke du kan det. For klærne hans er kjøpt i den samme butikken som dine, dere har bare ikke betalt for dem med de samme pengene.

Du har sikkert tjent lønna di på ærlig vis. Fått lønnsslippen i postkassa og penger på kontoen. Henrik får ikke lønnsslipper, og lønna tar han ut i varer, med 100 prosent avslag. Henrik er sin egen sjef. Han bærer med seg regnskapet i lomma, i form av et linjert ark med kulepennskrift 9

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 10 av 163) NOT PRINT READY!

på. Han trenger ikke registrere enkeltmannsforetak eller skaffe revisor, selv om han driver for seg selv.

Men hvis Henrik ikke hadde fått pengene han trenger fra navnene på den skrukkete lista i lomma, så tror jeg du kunne klart å peke han ut på gata. Da ville ikke klærne hans lenger sett ut som dine. Da ville du ha skjønt at han som går alene nedover Karl Johan, ikke har en jobb å våkne til og har mistet alle mål i livet.

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 11 av 163) NOT PRINT READY!

1 Hjemme

i enden av markveien i Ski ligger et hvitmalt hus.

Vinduskarmene er lyse, vindskiene blå. Huset ligger inntil den smale veien som skiller eneboligene fra boligfeltet med rekkehus. I innkjørselen stikker tuster av ugress opp gjennom grusen. Her bor det mennesker som ikke har hagestell som førsteprioritet. Her bor vi. Med huskestativ i hagen, og hundebæsj på plenen.

I dette huset, på veggen i trappa, henger et bilde av familien vår. Det er skåret opp i puslebrikker, men rammet inn, så brikkene ikke skal forsvinne. Det er en billig ramme, kanskje fordi mamma var student den gangen den ble kjøpt, og pappa var den eneste med inntekt. Bildet er ikke beskyttet av en glassplate, men av gjennomsiktig plast, med et lite hull i fra den gangen Henrik kastet bildet i gulvet.

Det er mormor som har fotografert oss, hjemme i hagen sin. Jeg er ni måneder gammel, og vi skal feire min første 17. mai. Det er sol og varmt ute, pappa har brettet opp ermene på skjorta, og Birgitte har på seg kjole.

11

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 12 av 163) NOT PRINT READY!

I mormors hage vokser det snøklokker, mellom plantene som noen måneder senere skal gi oss store, røde markjordbær. Hagen til mormor er en drøm. Med epletrær og store, frodige busker.

Jeg sitter på fanget til mamma, og vi ser begge inn i kameraet. Pappa står bak oss, med den ene hånda på barnevogna. Sola kaster lys bare på en liten del av ansiktet hans, men nok til at man kan se at han smiler. Ved siden av han står Birgitte. Hun er åtte år og har lange, lyse musefletter og blomstrete kjole. Henrik lener hodet sitt mot mammas skulder. Han har hvite sokker som er trukket over ankelen, og lyseblå tøysko trædd på de små føttene.

Det er nitten år siden bildet ble fremkalt.

Henrik er 25 år gammel nå. Han er fortsatt storebroren min, men han er også rusmisbruker på tiende året. Høy og solbrun gjennom hele vinteren. Han har halvlangt hår, og går alltid kledd i merkeklær. Jeg kan telle overdosene hans på én hånd. Jeg tror han ville ha trengt to.

For over ett år siden gikk Henriks leiekontrakt ut. Leiekontrakten i Kirkegata på Lillehammer, der MIX lå vis-àvis inngangen og REMA i enden av den enveiskjørte gata.

På papiret har ikke Henrik noe sted å bo. Derfor får han ikke bostøtte, selv om han ikke har inntekt. Han falt ut av NAV-systemet da han sluttet å levere meldekort. Posten hans kommer til Birgitte, søsteren vår.

Tingene hans ligger i kjelleren til ekskjæresten. Han reiser mellom Lillehammer og Oslo annenhver uke. Hjemme er hos en kompis. Hjemme er hos oss. Hjemme er hos «ei kjerring». Han spøker om det, men jeg vet det sliter på 12

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 13 av 163) NOT PRINT READY!

han. Å sove på ti forskjellige sofaer, ha klærne i sekken, og ha bilen avskilta fordi han ikke har penger til å fikse den.

Jeg heter Eline og er lillesøsteren til Henrik. Jeg har vært liten mens Henrik har brukt dop, jeg har vært ungdom mens Henrik har brukt dop, og jeg har vært «den voksne» mens Henrik har brukt dop. Jeg ble født inn i det jeg selv definerer som verdens beste familie. Et hjem med masse omtanke, glede og latter. En A4-familie, men ikke av den kjedelige sorten. Mamma og pappa hadde blå Volvo, hus med hage og en irsk setter, Hera, verdens fineste hund.

Huset vårt har alltid vært fullt av unger – nabobarn og venner som blir med hjem etter skolen. Mamma og pappa har alltid sagt ja til de riktige tingene. Vi fikk sove over i dukkestua hvis vi lovte å rydde opp, eller bake boller på kjøkkenet hvis vi tok oppvasken etterpå. De tok oss med til sommerland i Bø og på teaterforestillinger om Karius og Baktus. Mamma tuller med det ofte, at hun nesten ikke skjønner hvorfor de gjorde så mye for oss når vi husker så lite av det. – Vi kunne jo bare ha satt dere foran TV-en i stedet, ler hun.

Fra jeg ble født, har jeg bodd i det samme hvite huset pappa bygde for 30 år siden. Det var før Finstad ble et boligfelt, og skogen ble erstattet av rekkehusene. Ski har alltid vært hjemstedet mitt. Den lille byen som for mange kun er endestasjonen for lokaltoget fra Skøyen i Oslo.

Det røde, slitte lokaltoget som ikke rekker å få opp farten mellom hvert stoppested før det stanser igjen.

13

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 14 av 163) NOT PRINT READY!

Går jeg Strandveien hjem fra stasjonen, møter jeg ofte en gjeng med unger i refleksvest. De er på vei fra skolen og har sjelden brydd seg med å træ vesten ordentlig på. Det finnes bare én verden for dem. Deres verden. De går et par langsomme skritt fremover før de skjener over til andre siden av veien for å plukke en blomst som ikke fantes der de allerede var. De kan bruke flere timer på en femminutters strekning. Verden er så stor, selv om Ski er så lite. Jeg synes Ski er trygt, det er hjemme for meg.

Ski er hjemme fordi jeg har familien min her. Her har jeg syklet mellom rekkehusene og hørt mamma rope på meg fra soveromsvinduet i andre etasje. Og her har jeg utallige ganger ringt på hos venner for å spørre om de vil være med ut og leke. Mange av dem jeg er glad i, bor her.

Derfor er Ski hjemme for meg.

Det er det ikke for Henrik. Henrik vil ikke bo her, og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Når jeg spør hvorfor han ikke vil flytte hit, svarer han at «det finnes ingenting for meg i Ski».

For et par år siden vurderte jeg å søke plass på en skole i Trondheim, bare for å kunne flytte dit sammen med Henrik. Jeg tenkte at han trengte et nytt sted, et sted der han ikke ville møte på kjente. I Trondheim kunne vi unngå tidligere dopkunder eller kompiser, rett og slett slippe unna folk som ikke var bra for han. I ettertid ser jeg hvor latterlig det må ha virket. Henrik kjenner noen overalt.

Da jeg gikk i tiende klasse og møtte Birgitte og han på Dolly Dimple’s i Oslo, kjente Henrik igjen servitøren som hadde ansvaret for bordet vårt. – Jeg slo ned han der for 14

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 15 av 163) NOT PRINT READY!

et par helger siden, sa han like etter vi hadde bestilt maten.

Og vi kunne ikke gjøre annet enn å le, samtidig som vi mest sannsynlig fikk servert en pizza med servitørens spytt i tomatsausen.

Henrik har en unik evne til å bli kjent med nye mennesker. Han oppnår lett kontakt med folk han aldri har truffet før, og får dem til å føle at de har kjent han hele livet. Og han fikk tidlig draget på jentene. Da bestemor ba oss med på høyfjellshotell i påskeferien for over ti år siden, møtte han en jente som ble så forelska at hun fikk foreldrene til å legge neste års påskeferie til samme hotell fordi hun visste at Henrik skulle dit også. Da Birgitte gikk på videregående og hadde ekstrajobb på et renseri, kjøpte kollegaen hennes gaver til Henrik. Andre jenter kom med brev og blomster på døra, og da han gikk på ungdomsskolen, var som regel «den nye kjæresten» et par år eldre enn han.

Vi er fire søsken, eller egentlig halvsøsken. Birgitte, Henrik, Johanne og jeg. Vi har samme pappa, men Birgitte og Henrik har en annen mamma. Når jeg forteller folk at vi er halvsøsken, er det som om verdien av forholdet vårt blir halvert i deres øyne. – Å, svarer folk. Som om vi ikke tilbringer like mye tid sammen fordi vi er halvsøsken, eller at vi er mindre glad i hverandre. Det er bare tull, i mine øyne er vi helsøsken. Fire mennesker fra 13 til 27 år. Vi er både like og ulike. Vi rir, sykler, kjører brett og fotograferer. Vi er sinte på fire ulike måter, akkurat som vi er glade på fire ulike måter. Vi kan ligne hverandre når 15

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 16 av 163) NOT PRINT READY!

vi smiler, men ikke se det grann ut som søsken sekundet etter. Og vi er glad i hverandre på hver vår måte.

Det ligger i de nye vannskiene Henrik har tatt med seg på hytta, så Johanne skal slippe å bruke paret som er altfor lange for henne. Det ligger i søppelsekkene med arveklær, som Birgitte drasser med seg fra Oslo, så jeg kan prøve genser etter genser i mange timer. Det ligger i latteren når vi hopper på trampolina, i alle bursdagskakene, snowboardturene og timene foran TV-skjermen med Walt Disney.

Vi spiste middag rundt kjøkkenbordet i 1998, under den blomstrete taklampa, da mamma og pappa fortalte meg at jeg skulle få en lillesøster. Jeg visste ikke da at Johanne kom til å ligne meg så mye at hun nesten kunne kjøpt pils med bankkortet mitt som trettenåring. Hvis hun hadde fått lov.

Johanne er familiens energibombe. Hun skravler til vi er nødt til å be henne stoppe, ikke et snev av energien hennes går til rydding. Det irriterer mamma, som av og til truer med at de må droppe å reise til stallen hvis Johanne ikke rydder rommet.

Johanne er alltid blid når hun treffer Henrik. For han må hun være den enkleste i familien å forholde seg til.

Johanne spør ikke hvordan det går. Hun maser ikke om hvorfor Henrik ikke har blitt med på hytta likevel. Hun sender han ingen fortvilte meldinger. Johanne blir ikke sint. Og når Henrik kommer, må han være med i stallen for å se henne ri, eller han må spille bomb-it på PC-en med henne. Og er vi på hytta, må han svømme over til 16

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 17 av 163) NOT PRINT READY!

flytebrygga for å bade. Hun setter helt andre krav, og opplever nok kanskje også færre skuffelser.

Birgitte fylte 27 år i høst. Hun vil gjøre alt på en gang, og har alltid hundre alternativer til aktiviteter når det nærmer seg helg. Selv om Birgitte er utdannet revisor, er hun kanskje den minst økonomiske jeg kjenner. Hun er min trygghet i byen. Skal jeg på fest i Oslo, kan jeg sove i hennes leilighet på Tonsenhagen. Hvis jeg lurer på hvilken trikk jeg skal ta, kan jeg ringe henne. I seks år har hun syklet downhill, og jeg er like nervøs hver gang jeg ser henne delta i konkurranser.

Jeg tror Birgitte forstår Henrik best. Kanskje fordi hun har sett mer av miljøet hans enn meg, eller fordi hun og Henrik er tettere i alder. Det føles litt som om de to har et eget språk, og det er Birgitte Henrik ringer til hvis noe er galt. Men det er også henne han utnytter, kanskje uten at han er klar over det selv. Når han smører seg frokost uten å rydde opp på kjøkkenbenken eller gjør en avtale uten å møte opp.

For Henrik har jeg vært den masete lillesøsteren helt siden jeg ble født, men jeg har også vært en god lekekamerat. Henrik har tatt seg tid til meg og latt meg være med på leken, kanskje mer enn det mange andre storesøsken ville ha tillatt.

Jeg har sett opp til storebroren min hele veien, og lyttet iherdig på historiene han har fortalt meg. Latt han farge håret mitt rødt, og jobbet som «tjeneren» hans med smøring av brødskiver og blanding av saft.

Selv om vi ikke leker baby eller har sirkus på rommet 17

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 25270) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 8. februar 2012 - 8:25 (side 18 av 163) NOT PRINT READY!

lenger, har vi det fortsatt gøy sammen. Jeg koser meg med å diskutere filmer med Henrik, eller kjøre brett med han i Hafjell når det er nysnø i bakken. Og siden vi ikke sees så ofte, er det nok jeg som blir aller mest skuffa de gangene Henrik ikke møter opp. Det er jeg som sender sinte meldinger, før jeg angrer like etterpå og gråter.

Henrik er liksom broren min uansett, men likevel gjør jeg alt jeg kan for endre han.

Det har på en måte blitt et livsprosjekt; jeg er stadig på utkikk etter behandlingsmetoder, og når jeg ser avisartikler som handler om rus, leser jeg dem alltid.

Hvis Henrik forteller om en jobb han kanskje kan få, vil jeg hele tiden lure på om han faktisk har søkt på den. Akkurat som jeg vil bekymre meg for om han ligger bevisstløs et eller annet sted når han ikke har gitt lyd fra seg, sendt melding eller vært pålogget på Facebook på en stund.

Henriks situasjon vil alltid surre i bakhodet, uansett om han blir nykter eller ikke. Den dagen han kanskje kan feire to rusfrie år, vil jeg fortsatt se etter tegnene. Jeg vil se etter dem lenge, helt til jeg vet at han er ferdig med alt.

Helt til jeg vet at han er frisk.

Rygg: 18 mm

20 år gamle Eline har et stort håp: at Henrik, storebroren på 25, skal slutte med narkotika.

Format: 133 x 211 mm (Klaffer: 90mm)

ELINE JOHNSEN HELLEDAL

Henrik er opptatt av snowboard og Sopranos. Han kan være verdens beste og mest hjelpsomme storebror. Men han er også rusa på tiende året, uten bosted og uten jobb.

Og kort tid etter at familien skaffer ham plass på et rusbehandlingssenter, stikker han av. Eline prøver å forstå at den eneste som kan redde Henrik, er Henrik selv.

Eline Johnsen Helledal (f. 1991) vant A-magasinets reportasjekonkurranse i 2010 for artikkelen «Livet på pause», som handlet om å leve med en narkoman bror. Broren min forteller hele historien om Eline og Henrik. Vi får også innblikk i Henriks verden, gjennom hans egne sterke og velformulerte tekster.

BROREN MIN

Broren min handler om å ha en rusavhengig i familien.

Den handler om julegaver som blir ryddet bort, flybilletter som aldri når så langt som til innsjekking, og om en hverdag som kan snu på to minutter. Og den handler om en lillesøsters kjærlighet til broren sin.

Eline Johnsen Helledal (f. 1991) vant A-magasinets reportasjekonkurranse i 2010 for artikkelen «Livet på pause», som handlet om å leve med en narkoman bror. Hun studerer journalistikk i Oslo. Broren min er hennes første bok.

BROREN MIN OM STOFFMISBRUK, SKUFFELSER OG SØSKENKJÆRLIGHET

ELINE JOHNSEN HELLEDAL

9 7 8 8 2 05 4 1 5 5 9 1

FORFATTERFOTO: BJØRN V. SANDNESS FORSIDEFOTO: PRIVAT