brennmanet
Havet er digert.
Havet er hjemmet til hundre tusen milliarder dyr.
Noen er bitte små.
Noen er store.
Men sjøl de største har en gang vært små.
En bitte liten sædcelle svømmer sammen med mange andre sædceller.
Svømmer og svømmer, leter … og finner … en mjuk hule … som fanger den opp! Og inni hulen: bitte små egg. Den sikter inn … Og treffer.
Snart slipper en liten larve taket i mammahulen, og vingler ut i det enorme havet.
Den lille larven danser omkring, sammen med tusenvis av andre små kropper. Havet fører ham med mjuke bevegelser, opp og ned, hit og dit.
Noe skjer: Dansen blir annerledes; kortere og raskere. Bølgene forandrer seg. Noe nytt dukker opp. Først en fremmed lukt. Og så en følelse av noe hardt der, rett under ham. Larven støter borti det, en gang, to ganger.
Så bestemmer han seg.
Griper tak med små tråder, fester seg til fjellet og holder fast. Han har landet! Og han er ikke aleine. Han fester seg enda bedre på det harde fjellet.
Merker ikke at sultne nakensnegler kryper rundt i området.
Merker heller ikke at han er ganske nær badebrygga.
Fjellbunnen nedenfor brygga er full av sprekker. Fine steder å gjemme seg, fine steder å feste seg. Larven er ikke larve lenger, nå ligner han en bitte liten sjøanemone.
Før høsten er over har han blitt et fastgrodd lite dyr i en klynge med andre. Øverst har han lange fangtråder som han fisker med. Havet er passe kaldt, og fullt av bitte små hoppekrepser som kan fanges når de flyter forbi. Manetlarver kan også fanges.
Dager og uker går. Han blir lengre.
Nå ser han ut som en svaiende stabel med bitte små tallerkener. Men nakensneglene kommer nærmere!
De spiser sånne som ham.
Har du blitt brent av en brennmanet noen gang?
Det gjør vondt!
I denne boka kan du følge en brennmanet
gjennom et helt, kort liv.
Og kanskje er det sånn at når du vet mer, blir den litt mindre skummel?