Antonio Nusa
ALT STARTER MED EN DRØM
SKREVET I SAMARBEID MED
FRODE SAUGESTAD
ILLUSTRERT AV FRODE SKAREN
81
TA VARE PÅ DEG SELV
45
LÆR Å TAKLE MOTGANG
TIL DEG SOM LESER
27
SETT DEG MÅL – OG GJØR JOBBEN
69
TA VARE PÅ LAGET DITT
17
4 SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE KJENN DINE VERDIER
111
99 SIDE LA DEG INSPIRERE
Altmedstarter en drøm
Til somdegleser
Fra en gutt med ball i sekken til deg som har en drøm i hjertet
Hvis du åpnet denne boka fordi du liker fotball, så skjønner jeg deg godt. Hvis du åpnet den fordi du liker å drømme om noe du vil få til, da skjønner jeg deg kanskje enda bedre.
JEG HETER ANTONIO NUSA. Mange kaller meg bare Nusa. Men før jeg ble «Nusa på landslaget», var jeg bare en gutt som alltid hadde med meg en ball. Ikke sånn «jeg har en ball hjemme et sted», men sånn: ball i sekken, ball under armen, ball ved senga, ball i gangen, ball som ruller ut døra akkurat når mamma kommer hjem med digre handleposer. Ballen var liksom en ekstra kroppsdel, som om jeg manglet noe hvis jeg ikke alltid hadde den i nærheten.
Da jeg vokste opp på Langhus, et lite sted litt utenfor Oslo, visste jeg ikke at jeg en dag skulle spille i Champions League mot de største klubbene i Europa, eller at jeg skulle spille på landslaget. Jeg hadde ikke en klar plan. Jeg hadde bare alltid med meg ballen og visste at jeg elsket fotball, både å spille selv og å se på andre.
Jeg så på YouTube-videoer. Jeg herma etter Ronaldinho, Messi, Ronaldo og Neymar, ikke for å bli dem, men fordi de inspirerte meg, de viste hva fotball kunne være på sitt beste, og de fikk meg til å drømme om å finne ut hva som skulle bli min spillestil, min signatur.
Jeg vet at noen voksne kan tenke: «Det er bare en ball.» Heldigvis er det mange ting voksne ikke skjønner, som barn og ungdom forstår.
For meg var det ikke bare en ball. Ballen var en slags hemmelig nøkkel. En nøkkel som åpnet døra inn til en verden der jeg kunne være helt meg selv.
Fotball er et språk uten ord.
Noen ganger er det vanskelig å forklare hvem du er. Spesielt når alle rundt deg stiller spørsmål som føles vanskelige å svare på:
«Hvem er du?»
«Hva står du for?»
«Hva vil du bli når du blir stor?»
«Hva er planen din?»
Fotball gjorde det lettere. Ikke fordi det å spille ga meg alle svarene, men fordi spillet og leken med ballen ble et fristed der jeg kunne lete og utforske.
Når jeg driblet, var det som om kroppen min sa ting jeg ikke klarte å uttrykke selv. Når jeg skjøt, var det som om jeg sa: «Hey! Her er jeg.» Når jeg feilet, var det som om jeg lærte et nytt ord. Og når jeg prøvde igjen, var det som om jeg sa: «Jeg gir meg ikke.»
Det høres litt filosofisk ut, kanskje, men jeg tror at du kan lære mye om hvem du er, ved å gjøre det du elsker.
LITT OM
Antonio Nusa
NAVN: FØDT: 17. april 2005
OPPVOKST: på Langhus, litt utenfor Oslo
FAMILIE:
mamma Kristin, pappa Joe og to lillesøstre: Ellie og
DRAKTNUMMER:
7 i Leipzig / 20 for Norge PLASS PÅ
BANEN:
sterkeste fot er høyre, men bruker også venstre ganske bra
OM MEG
Klubbhistorikk
Langhus IL 2011–2017
Stabæk 2018–2021
Club Brugge 2021–2024
RB Leipzig 2024–
VÆRT PÅ
LANDSLAGET SIDEN:
2023 2023
FAVORITTMAT:
Jeg lager mye mat selv, og taco er spesialiteten min. Det er genial mat, og jeg har lagd så mye taco at ingen slår meg. Jeg tror kanskje jeg er blant topp 5 taco lagere i Norge! :-D
YNDLINGSLÅT:
Flexnes av Arif
FAVORITTARTIST: Kanye West
FAVORITTFILM: Hjemme alene
FAVORITTSERIE: The Last Dance
FAVORITTSPILL:
FIFA (eller EA Sports FC , som det egentlig heter)
MINE STØRSTE
FORBILDER:
Neymar og pappa
FAVORITTBOK:
The Mamba Mentality: How I Play av Kobe Bryant
SÅ HVORFOR SKRIVER
JEG DETTE TIL DEG?
JEG SKRIVER DENNE BOKA fordi jeg ønsker å gi deg noe jeg selv trengte da jeg var yngre. Alle maser om hvor vanskelig det er å bli best. Og hvor få som får oppfylt drømmen sin. Jeg vil heller fortelle deg om hvorfor det er verdt å prøve, uansett hvordan det går.
Kanskje har du allerede funnet ut hva du virkelig elsker å holde på med. Det som får deg til å glemme tiden og føle at ikke noe annet betyr noe. Fotball, dans, gaming, musikk, tegning, løping, hva som helst, og da er det ikke «bare en hobby». Det kan faktisk være starten på noe. Ikke nødvendigvis en karriere, men en vei som er for deg, og veier er viktige. Din vei og det du elsker å gjøre, er det som gjør deg til nettopp den du er.
Jeg vet hvordan det føles å være ung og ha noe inni seg som du nesten ikke klarer å forklare. Den der følelsen av: «Jeg må bare spille.» «Jeg må bare lære.» «Jeg må bare prøve en gang til.»
Men jeg vet også hvordan det føles når ting ikke er like lett.
Når du ikke får spille.
Når noen sier noe som setter seg i magen.
Når du plutselig møter noen som er bedre.
Når du blir usikker på deg selv.
Når du føler deg alene med drømmen din.
Og jeg har sett altfor mange barn og ungdom som mister gleden, ikke fordi de ikke er gode nok, men fordi de blir dømt for hardt for tidlig, av voksne, av andre barn eller av seg selv.
Jeg vil at du skal holde på drømmen din.
Jeg vil at du skal forstå noen ting som jeg lærte litt etter litt: Du kan jobbe hardt og bli veldig god, men fortsatt skjønne at du har mye å lære. Du kan være ambisiøs og fortsatt være snill. Du kan være modig uten å være bråkete og tøffe deg. Du kan være deg selv, selv når noen mener du burde være mer lik alle andre.
Denne boka er ikke skrevet for at du som leser den, skal bli proff.
Den er skrevet for at du skal bli trygg. Trygg nok til å feile. Til å prøve igjen. Til å være en god lagkamerat som backer andre. Trygg nok til å være deg selv.
Og ja, hvis du også vil bli proff, så heier jeg på deg. Men jeg heier enda mer på at du bygger en personlighet som varer lenger enn en kamp. For en kamp varer bare halvannen time. Du skal være deg selv hele livet.
HVA DU HOLDER I HÅNDA AKKURAT NÅ
TENK PÅ DENNE BOKA som en treningsøkt for hodet og hjertet, ikke bare beina.
Hvert kapittel inneholder
• et tema som har vært viktig for meg
• historier fra livet mitt (på løkka, på trening, på reise, i garderoben, i medgang, i motgang)
• «HUSK»-setninger (korte setninger du kan henge på veggen i hodet)
• en oppgave (så du ikke bare leser, men faktisk gjør noe)
• mini-oppdrag (små utfordringer du kan gjøre i hverdagen)
• noen tips
• plass til egne notater
Du kan lese den akkurat som du vil. Du trenger ikke lese alt på en gang.
Du kan lese et kapittel, teste et mini-oppdrag i en uke, og så komme tilbake. Litt som egentrening: små steg som blir store over tid.
EN AVTALE FØR VI STARTER
LA OSS GJØRE en avtale. En enkel en.
Jeg skriver ærlig og fra hjertet. Du leser med et åpent sinn.
Når du kommer til et sted i boka hvor du tenker «det der er meg» eller «det der sliter jeg med», da stopper du litt og husker at du ikke er alene.
For det er særlig én ting jeg har lært av å spille: Fotballkampen på banen er også en kamp inni deg.
Mellom frykt og mot.
Mellom stress og ro.
Mellom ego og fellesskap.
Mellom å gi opp og å prøve igjen.
Og hvis du lærer å vinne litt mer av den kampen inni deg, da vinner du mye i livet, uansett hva du ender opp med å drive med.
Før du blar til kapittel 1
Jeg vil at du skal gjøre en liten ting allerede nå. Ingen stor greie. Bare tre ord. Så du setter i gang hodet og din egen prosess.
MINI-OPPDRAG:
Skriv ned tre ord som beskriver spilleren og personen du vil være. Ikke hva du vil bli, men hvem du vil være.
KANSKJE DET ER:
Modig. Snill. Hardtarbeidende. Kreativ. Tålmodig. Lagspiller. Eller noe helt annet. Og når du har skrevet de tre ordene … da har du egentlig allerede startet.
KLAR?
Da går vi til starten. Langhus, løkka og de første verdiene.
Kjenn dine verdier
KAPITTEL 1
KJENN DINE VERDIER
LØKKA: MIN FØRSTE «SKOLE»
HJEMSTEDET MITT Langhus er ikke en gigantisk fotballby med store stadioner og mange fotballproffer. Langhus er mer sånn … løkke, skolegård, litt vind og en bane du må dele med både barn og voksne og en tilfeldig hund som plutselig bestemmer seg for å bli keeper. Her vokste jeg opp i en leilighet i et mørkeblått bygg sammen med mammaen min Kristin, pappaen min Joe og lillesøstrene mine Ellie og Keisha.
Jeg spilte fotball i hvert eneste friminutt, helt fra 1. klasse. Ville ingen andre spille, øvde jeg på triksing for meg selv. Og jeg spilte i den lokale fotballklubben, som jeg fortsatt heier på, Langhus IL. Det var trening flere ganger i uka, og så dro jeg på løkka alle andre kvelder.
Fotballen var greia mi.
Jeg skjønte ganske tidlig at jeg var god. Jeg mestret ting jeg prøvde på, og fikk ofte lov til å trene litt med dem som var eldre enn meg. Når man er god som barn, kan det fort bli «meg, meg, meg». Jeg kunne drible og score hele tiden hvis jeg ville, så jeg må innrømme at jeg noen ganger kunne bli litt ego. Når jeg tenker tilbake på det i dag, så synes jeg ikke at det nødvendigvis var dumt, for det er jo slik for alle barn og ungdommer at det er moro å gjøre det bra. Det er fint å føle at man mestrer noe. Men jeg tenker også at trenerne og foreldrene mine var smarte. De ville selvfølgelig at jeg skulle bli en best mulig spiller, men samtidig hadde de like mye fokus på at jeg skulle bli en bra lagkamerat og en bra person.
«Fotball er en lagsport. Vi er et lag.» Det lærte jeg veldig tidlig. Jeg fikk lov til å gjøre det jeg var god til, men jeg måtte lære meg å ikke glemme de andre. Så trenerne lagde av og til noen egne regler for meg.
Hva skal til for å oppnå en drøm?
Og hva lærer du på veien?
I denne boka bruker Antonio Nusa erfaringene sine – veien fra Langhus til landslaget og VM – til å vise deg hva som faktisk hjelper når du vil bli god i noe du elsker. Du lærer ikke bare hva som skjer på banen, men også hva som skjer inni hodet og hjertet når du setter deg mål og mestrer noe, eller møter motgang og prøver igjen.
Nusa viser deg hvordan du setter deg mål som faktisk funker, og hvordan du tar vare på deg selv og bygger ekte selvtillit, ikke bare hype. Med minioppdrag, øvelser, historier, fun facts og råd du kan bruke med én gang, er dette en bok for deg som elsker fotball, eller for deg som har en drøm du ikke helt tør å si høyt ennå.
Dette er ikke en bok om å bli proff. Det er en bok om å bli trygg.
Trygg nok til å prøve. Trygg nok til å feile. Trygg nok til å være deg selv.
Alt starter med en drøm.
Resten er opp til deg.
Boka er skrevet i samarbeid med Frode Saugestad.