Fotosyntese ⢠299
utfører fotosyntese pü, og hvordan fotosyntesen har utviklet seg, lÌrer du mer om i 9.4 Andre former for fotosyntese.
Kloroplaster Hos eukaryote celler foregür fotosyntesen i en egen organell, kloroplasten. I kloroplasten blir lysenergi omformet til kjemisk energi ved bruk av lys, CO2 og vann. Inne i kloroplastene finner du en formløs, gelÊaktig masse, stroma. I stroma foregür syntese av glukose og produksjonen av stivelse. I stromaet er det ogsü smü membranomsluttende sekker, tylakoidene. Rommet inne i tylakoiden er tylakoidlumen. Mange tylakoider oppü hverandre er et granum, i flertall grana. Mellom et granum og et annet dannes det stromatylakoider, se figuren under.
lumen (lat.) â hulrom
Fotodelen av fotosyntesen hos høyere planter skjer i tylakoidmembranen, mens syntesedelen skjer i stroma. Kloroplaster utvikler seg fra proplastider. Med mye lys blir denne utviklingen stimulert i planten. Kloroplasten er en organell som har oppstütt via endosymbiose og har derfor eget DNA, se kapittel 1 Evolusjon. Nür en organell har eget DNA, kalles dette DNA-et et plastom. Plastom-DNA koder for flere av de proteinene som er brukt i fotosyntesen. Men flere av proteinene blir kodet for av gener som ligger i cellekjernen. Disse proteinene blir laget i cytosol og fraktet inn i kloroplasten. Stromatylakoider
Indre membran
Tylakoid
Stroma
Ytre membran
Stromatylakoider Grana (stabler av tylakoider)
Granum (en stabel av tylakoider) Tylakoid
07-25B_0602 Membraner
Tylakoidlumen
Kloroplastanatomi. Kloroplasten er en organell med egne membran omsluttende sekker, tylakoidene. Inne i tylakoidene finner vi lumen. Membranen mellom lumen og stroma (tylakoidemembranen) er membranen hvor fotodelen av fotosyntesen foregür. VÌsken inne i kloroplasten er stroma. Flere tylakoider samlet i en stabel er et granum.