Skisse av «Sint Gutt» eller «Sinnataggen» fra 1901.
Gutt i urnehank. Urne til
Penn 20,4x16 cm. Første
fontenen. Penn 15,5x20 cm.
gang Gustav Vigeland
Skisse av Gustav Vigeland
tegnet dette motivet.
fra 1901. Foto: Wikborg
Foto: Wikborg 1983, s. 199.
1983, s. 158.
og enklere formspråk. Vigeland prøvde å bryte med impresjonismens skulpturog romoppfatning og med Rodins sensualisme. En radikal omlegging trådte likevel først i kraft med granittgruppene fra 1913. I reiseårene var Vigeland søkende, men på ett punkt var han helt konsekvent: Opposisjon mot åttiårsgenerasjonen og naturalismen. Den negative holdningen slo rot på Den kgl. Tegneskole og ble forsterket gjennom tilknytningen til det nyromantiske kunstnermiljøet og med kjennskapet til den internasjonale symbolismen. Vigelands skulptur fra 1890-årene har karakter av personlige bekjennelser. Fantasiskulpturene, dvs. småskulpturer beregnet for bronsestøping, domineres av intense følelser og av psykologisk innsikt, og de er blottet for enhver form for ironisk distanse. Gustav Vigeland hadde sett flere fonteneanlegg i utlandet, og han viste tidlig interesse for å lage noe liknende selv. Som Wikborg skriver: For en ambisiøs ung billedhugger måtte tanken på en gang å lage en fontene med skulpturer virke forlokkende. Det
4
finnes da også en rekke fontenetegninger fra Vigelands hånd ut gjennom 1890-årene, ikke minst fra oppholdene i Italia. I september (1900) laget han en plastisk skisse av seks menn som bærer et kar; vannet var tenkt å skulle renne i loddrette, ujevne striper fra karet og ned i bassenget. S. 141. Videre heter det i Nkl: Vigeland ønsket tidlig å manifestere seg som monumentalbilledhugger. Han drømte om suksessoppgaver, helst i hovedstaden. Rundt århundreskiftet syslet han derfor med mange fonteneprosjekter, bl.a. foreslo han fontener i Trondheim og Kragerø. I Hamar realiserte han en liten fontene (1899) som likner på George Minnes brønn med guttefigurer (ca. 1896-98). Det er i hans planer for et fonteneanlegg «Sinnataggen» for første gang kommer inn i bildet. Denne første versjonen, modellert i leire, av «Sint gutt» fra 1911, var tenkt til en nisje mellom relieffene på den store fontenen. Wikborg, s. 285. Han hadde ennå ikke oppgitt ideen med
Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.
figurer i nisjer mellom hvert av relieffene, og modellerte i disse årene en rekke små skulpturer til dette formål. Motiver kunne han finne ved å bla i sine tusener av tegninger; i 1911 modellerte han altså blant annet en sint liten gutt som han hadde tegnet i London ti år tidligere. Serien med nisjeskulpturer ble aldri gjennomført, men enkelte av figurene skulle dukke opp igjen i større format på et senere tidspunkt og i en annen sammenheng. Wikborg, s. 285. Wikborg skriver videre: Mot slutten av året 1905 skjedde noe som satte fart i fontenearbeidet. Det gikk rykter om at komiteen som planla et Eidsvollsmonument til 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914, kastet begjærlige blikk i retning av Brændevinssamlagets fond til fontene på Eidsvolls plass. … . Vigeland våget ikke å vente lenger. Han la annet arbeid til side, og 14. januar 1906 hadde han ferdig et skissemessig utkast til fontenen som ga et inntrykk av helhetsvirkningen. S. 246. Det var usikkerhet med hensyn til om fonteneprosjektet skulle kunne la seg gjennomføre, men: