Klassisk

Page 1

KL ASSISK

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST ONSDAG 25. NOVEMBER 2020 KL. 19.15



KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

NETTKATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider digitale kataloger med foto­grafi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Bud avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Telefonbud og forhåndsbud må være mottatt senest dagen før auksjonen. Ved online budgivning registrerer man seg som budgiver via Invaluable på våre hjemmesider www.gwpa.no.

VERDIVURDERINGER Nettkatalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunst-­ prisdatabaser. MINSTEPRISER De fleste nettkatalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ­ligge under laveste verdivurdering. KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers ­minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI GWPA innestår for at opplysningene gitt i nettkatalogen (www.gwpa.no) er riktige. Nettkatalogen beskriver ikke objektenes tekniske tilstand. Flere av objektene er profesjonelt ­restaurert. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Evnt. reklamasjoner må fremsettes innen 30 dager etter auksjonen. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva. VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av ­gjenstandene må skje senest 12 dager etter nett­ auksjonen. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan utleveres.

II. BUDGIVNING Bud kan avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som ­ har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kunde­ tjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble ­innlevert først.

K L ASSISK Auksjon over klassisk kunst

AUKSJON ONSDAG 25. NOVEMBER 2020 KL. 19.15

Se katalog: www.gwpa.no

NB: Auksjonen foregår uten kjøpere i salen. REGISTRERING Bud avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Telefonbud og forhåndsbud må være mottatt senest dagen før auksjonen. Ved online budgivning registrerer man seg som budgiver via Invaluable på våre hjemmesider www.gwpa.no. Visning etter avtale: Visningen varer fra 7. november til og med 15. november. Gratis kundeparkering på anviste plasser. Åpningstider: Mandag-fredag kl. 10-18. Lørdag-søndag kl. 12-16. Auksjonen streames og kan følges på vår hjemmeside. Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp bud­ giver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være ­meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. ONLINE BUD Veiledning på GWPAs hjemmesider. Online-budgivere registrerer seg via Invaluable, se www.gwpa.no. Onlinebudgivere forutsettes å kjenne GWPAs kjøpsvilkår. VI. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om ­selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris.

Klassisk – 2020-8. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2020 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

1


Kat.nr. 22 Thomas Fearnley: Jakten ved Kรถnigsee 1839.

2


Hans Richard Elgheim hansrichard.elgheim@gwpa.no

Nini A. W. Eitzen nini.eitzen@gwpa.no

Helena Bye helena.bye@gwpa.no

Maria Chr. P. Høy maria.hoy@gwpa.no

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner Gamle Logen Grev Wedels Plass 2 N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 post@gwpa.no www.gwpa.no

3


1 M ICHAELSEN, JOHAN CARL CHRISTIAN 1750-1802

PASTORALE Olje på lerret 65x93,5 Signert nede t.h.: C Michaelsen NOK 40 000–60 000

2 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK 1822-1870

UTSYN MOT KOLSÅSTOPPEN 1852 Olje på plate 33x50 Signert og datert nede t.v.: IF. Eckersberg 1852. NOK 30 000–40 000 LITTERATUR: Sigurd Willoch, forord: ”Johan Fredrik Eckersberg”, Forleggeren og maleren Brev fra J. F. Eckersberg til P. F. Steensballe, Oslo 1948.

Johan Fredrik Eckersberg døde i Sandvika en julidag 1870. Der ute hadde han malt som ung begynner, og der hadde han gjerne holdt til i sommermånedene efterat han var blitt bofast i Kristiania. S. 40.

4


3 DAHL, JOHAN CHRISTIAN 1788-1857

NORSK FANTASILANDSK AP MED FOSS 1816 Olje på lerret 50,5x64 Signert og datert nede t.v.: JCDahl 1816 Plakett på rammen med kunstnernavn og annen tittel: J. C. Dahl (1788-1857) Norsk landskap 1816. Bang 91. NOK 1 500 000–2 000 000

LITTERATUR: Andreas Aubert: Johan Christian Dahl, Kristiania 1920, avbildet s. 319 med tittel ”Landskap med fos”. Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857, Oslo 1987, kat. nr. 91 med tittel ”Imaginary Landscape with a Waterfall”.

4 DAHL, JOHAN CHRISTIAN 1788-1857

BERGEN SETT FRA KRONSTAD Olje på lerret 42x58 Usignert Bang 13. NOK 400 000–600 000 LITTERATUR: Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857, Oslo 1987, kat. nr. 13 med tittel ”Bergen seen from Kronstad (1810)”.

5


5 SUNDT-HANSEN, CARL 1841-1907

RYPESKYTTER Olje på lerret 59,5x50 Signert nede t.h.: Carl Hansen Plakett på rammen: Carl Frederik Sundt-Hansen 1841-1907 ”Rypeskytter” 1864. Påtegnet på baksiden, på blindrammen: ”Skamarken”. PROVENIENS: Samling Skamarken. NOK 750 000–950 000

6 EKENÆS, JAHN 1847-1920

LESESTUND I EN BONDESTUE 1880 Olje på lerret 43x54 Signert og datert nede t.v.: J. Ekenæs München 80. NOK 50 000–70 000

6


7 TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876

MODERENS UNDERVISNING 1856 Olje på lerret 54x46 Signert og datert nede t.v.: A. Tidemand 1856. Dietrichson 462 eller 463, henholdsvis Moderens undervisning VI eller VII. NOK 700 000

8 EKENÆS, JAHN 1847-1920

EN HUNDEBEGRAVELSE 1876 Olje på mahogniplate 26x35 Signert og datert nede t.h.: Iahn. Ekenæs. München 76. NOK 20 000–30 000

7


9 KIELLAND, KITTY 1843-1914

KONGSGÅRD Olje på lerret 46x61 Signert nede t.v.: Kitty L. Kielland. UTSTILT: Stavanger kunstmuseum, Lillehammer kunstmuseum og Haugar Vestfold kunstmuseum, ”Kitty Kielland - Fri Luft”, 16.06.201716.09.2018, kat. nr. 108c. NOK 70 000–90 000

10 NORMANN, ADELSTEEN 1848-1918

FRIEDRICHSTRASSE I REGNVÆR Ant. 1893. Pastell på papp Lysmål: 44x49 Signert nede t.h.: A Normann Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen. Aaserud 124. NOK 50 000

11 CORTES, EDOUARD 1882-1969

LA PORTE DE SAINT DENIS, PARIS Olje på lerret 33x46 Signert nede t.h.: E Cortes. NOK 100 000–150 000

8


12 DIETRICHSON, MATHILDE 1837-1921

OPPSTILLING MED VINFLASKE, BLOMSTER OG FRUKT 1890 Olje på lerret 98x69 Signert og datert nede t.h.: 1890 Math. Dietrichson UTSTILT: Galleri Balaklava, Gamle Fredrikstad, Sommerutstilling ”Harriet Backer, Kitty Kielland og de ...”, 17. juni-3. september 2000, kat.nr. 5. Blaafarveværket ”Mathilde Dietrichson Love Stories”, 9. mai-20. september 2020, kat.nr. 60. NOK 150 000

9


13 DAHL, HANS 1849-1937

HJEMVENDENDE BÅTER, VEST-NORGE Olje på lerret 93x145 Signert nede t.h.: Hans - Dahl. Antagelig signert og påtegnet med tittel på tysk av kunstneren på baksiden, på blindrammen: ”Hans Dahl Berlin Wilmersdorf Brandenburgische Str 38 ”Heimat wändende (?) Boote, Westnorwegen””. Annen tittel samme sted: ”Paa glittrende Bølger”. NOK 200 000

14 PETERS, WILHELM 1851-1935

ETTER JULAFTEN 1884 Olje på lerret 77x94 Signert og datert nede t.h.: Wilh. Peters 1884 NOK 30 000–50 000

15 BERGSLIEN, NILS 1853-1928

FRIERBUD FRA HARALD HÅRFAGRE TIL GYDA 1891 Olje på lerret 63,5x50 Signert og datert nede t.v.: N. Bergslien 1891 Gyda ville ikke gifte seg med Harald Hårfagre før han hadde samlet hele Norge til ett rike. NOK 30 000–40 000

10


16 ENDER, AXEL 1853-1920

VEIVISER Olje på lerret 49x73 Signert nede t.h.: Axel Ender. NOK 150 000–200 000

17 ENDER, AXEL 1853-1920

K ANEFART Olje på plate 8x13,5 Signert nede t.v.: Axel Ender. Påtegnet på baksiden av platen: ”Af 25 Axel Ender Kanefart”. NOK 30 000

18 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927

VINTERLANDSK AP MED SITTENDE HARE Olje på lerret 45x60 Signert nede t.h.: G. Wentzel. NOK 30 000–40 000

11


19 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903

KYSTMILJØ I NORSK FJORD 1881 Olje på lerret 81x125 Signert og datert nede t.h.: HFGude 1881 NOK 500 000–700 000

2 0 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932

KYSTLANDSK AP MED ROENDE MANN 1893 Olje på lerret 100x185 Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen Datert nede t.h.: 1893 NOK 200 000–300 000

12


21 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943

BYSTE AV TRINE LOUEN 1892 Bronse: H: 32 cm. Signert og datert på baksiden: GV 11-08-92 PROVENIENS: Jens Olav Walaas Selvaag. NOK 150 000–200 000 LITTERATUR: Tone Wikborg: Gustav Vigeland, Oslo 2001. Wikipedia.

I alt laget Gustav Vigeland ti portretter i 1892. I løpet av sommeren laget Vigeland flere portretter: en barnebyste av Trine Louen, datter av treskjærervennen Elias, … . Wikborg, s. 66. Trine Louen skal her være 4 år. Elias Louen var sønn av den kjente knivmakeren Tarald Louen, som var opphavsmann til kniv- og treskurdtradisjonen fra Sør-Audnedal. Løvehodeknivene var typisk for Tarald Louen. En mener at dette kom av at Louen i dansketiden ble stavet Løwen. Tarald Louen ble læremester for sønnen Elias Louen, Nils Torp og Gustav Vigeland. Han skal ha nektet å lære Vigeland mer da han så guttens talent og fryktet han kunne bli en konkurrent. Arbeidene etter Tarald Louen utmerker seg som spesielt fantasifulle.

13


«Tommes gik – den 5 December med Westphal til Meissen, dansede derpaa til Kl. 5 1/2 om Morgenen, uden at nyde andet end Thee og Viinsuppe»

14


Villa Frognæs, ca. 1890. Foto: oslohistorie.no.

LITTERATUR: Sigurd Willoch: Maleren Thomas Fearnley, Oslo 1932, replikk fra 1841 med tittel «Jakten ved Königsee», avbildet s. 105. Katalog over Rasmus Meyers samlinger, Bergens kommunale kunstsamlinger, Bergen 1978, kat.nr. 148, omtalt s. 40. Karsten Alnæs: Thomas J. Heftye. En biografi om finansmannen og stifteren av Den Norske Turistforening, Oslo 2018. Fra sarabraaten.wordpress. com: Heftyene på Sarabråten. Wikipedia.

2 2 FEARNLEY, THOMAS 1802-1842

JAKTEN VED KÖNIGSEE 1839 Olje på lerret 97x134 Signert og datert nede t.v.: Th. Fearnley 1839. Påtegnet på baksiden, på blindrammen: Jakob Heftye. (Sønn av Thomas Heftye). PROVENIENS: Thomas Heftye. NOK 1 500 000–2 000 000

Dette flotte maleriet av Thomas Fearnley fra Alpene har vært i familien Heftye og deres etterkommeres eie siden det ble kjøpt av kunstneren i 1839. Thomas Fearnley og Thomas Heftye var godt bekjente. Fearnley var en familievenn, når han var i Christiania bodde han gjerne hos Heftyes, i deres villa på Filipstad, det var tilfellet både i 1836, da det var åtte år siden sist han hadde vært i hjemlandet, og i 1838, da han tilbrakte en vinter i Norge. I 1839 avla Fearnley familien Heftye en visitt sammen med den tyske kunstneren Andreas Aschenbach. Som Alnæs skriver:

Faren til Thomas, Johannes Heftye, hjalp de unge kunstnerne med å planlegge en ferd i den norske fjellheimen. S. 128. Thomas Fearnley hadde også ellers ofte vært gjest i huset i og med at han var venn av Henrik Heftye, Thomas’ onkel, de hadde gått på borgerskolen sammen og var flere ganger på tur sammen i utlandet, blant annet til Dresden, hvor J. C. Dahl bodde. Heftyene kjøpte flere bilder av J. C. Dahl og altså også av Thomas Fearnley med dette fantastiske, flotte, høyromantiske maleriet med motiv fra Alpene. Heftyene kom opprinnelig fra Sveits, så et fjellmotiv fra disse fjellegnene ville nok appellere til dem. Fearnleys familie var fra England. For begge var det naturlig å reise og oppholde seg rundt omkring i Europa. Selv om aldersforskjellen mellom Thomas Fearnley, som ble kalt Tommes, og Thomas Heftye var ganske stor, tyve år, har de nok funnet hverandre i sin begeistring for fjellet. På denne tiden ble fjellet erobret både av kunstneren og friluftsmannen. Før hadde fjellet vært noe å frykte, noe å holde seg unna, men

Kløftene ved Hauktjern og det bratte og ville terrenget i Østmarka var populært blant gjestene til Heftye, men bød på utfordringer for damer i krinoline. Illustrasjon: Carl Diriks/ Østensjø lokalhistoriske bilder.

under romantikken ble fjellet oppdaget som en ny arena for kunstnerisk behandling og for store naturopplevelser. De ville og voldsomme fjellene var fascinerende, både for kunstneren og for vandreren bød det å gi seg ut i naturen på utfordringer. Thomas Fearnley var en av billedkunstnerne som ved siden av J. C. Dahl og Hans Gude, som Alnæs skriver: …åpnet nordmenns øyne for fjellenes majestet og skjønnhet, … S. 11. Den unge Thomas Heftye var tidlig opptatt av naturen, han vandret i skog og mark. Som Alnæs skriver: For unggutten var naturen et hellig sted. Den fortjener «det mest ydmyke og inngående studium og vitner om en guddommelig skaper», skriver han i en av stilene sine. For Heftye var vandringene en vei til erkjennelse og innsikt om verden og seg selv. S. 10. En slik holdning til naturen ville sikkert maleren Thomas Fearnley ha kunnet underskrive på. Fearnley foretok lange studieturer i Europa og Alpene var ett av favorittstedene for hans malerstudier. Fearnley var kraftig og sterk og iherdig

i sitt arbeide, så vel som i sitt sosiale liv. Thomas Heftye møtte Fearnley i Dresden, antagelig i 18381839, omtrent på den tiden Fearnley malte dette maleriet til Heftye. Som Willoch skriver: Fearnley reiser ikke bare ustanselig, han er uvøren stadig vekk. Th. Heftye forteller Lundh om en av vennens ekspedisjoner: «Tommes gik – den 5 December med Westphal til Meissen, dansede derpaa til Kl. 51/2 om Morgenen, uden at nyde andet end Thee og Viinsuppe, hvilket var Tractementet; han har og ofte i disse Dage beklaget sig over, at han maatte holde ud i 12 Timer uden at smage Smør eller Brød eller Ost eller Kjød eller Brændevin eller Punsch eller Øl, det var da og ret forbandet! Om Morgenen sov han en Time, satte sig Kl. 6 i en stærk Kulde og i en tynd Frak paa den omtalte Bothenwagen, kom til Dresden Kl. 11. Vi spiste til Middag hos Dahl, og efter Kaffeen maatte Tommes dog ud til Grosse Garten og gaae paa Skøiter samt trække Damer.» S. 239. Kanskje har Thomas fått sin far, Johannes, til å bestille og kjøpe dette maleriet i 1839.

15


I Rasmus Meyers samlinger befinner det seg et lite bilde med motiv fra Königsee. I katalogen fra 1978, utgitt av Bergens kommunale kunstsamlinger, er det kat.nr. 148: Fra Königsee 1830, olje på papir 20x26,9 cm. Det er stedsbestemt og datert nede t.h.: Kønigsee, 30. Aug. -30, og det er signert, stedsbestemt og datert på baksiden: Thomas Fearnley fec. 1830, Aus Kønigsee Bayern. Det er karakterisert på følgende måte i katalogen: «Høye fjell som skråner bratt ned mot sjø i forgrunnen.» I 1830 til 1832 bodde Thomas Fearnley i München og malte om somrene i de Bayerske alper. I 1829 til 1830 hadde han vært elev av Johan Christian Dahl i Dresden, og var antagelig full av inntrykk fra vår norske mester under romantikkens tidsalder. Dahl hevdet alltid at det var viktig med naturstudier for å kunne gjenskape naturen mest mulig naturlig. Hans romantikk kan karakteriseres som ganske nøktern. Fearnley fyller gjerne sine komposisjoner med noe mer patos. Thomas J. Heftye var på sin første jotunheimtur i 1859. Den var i utgangspunktet meget mislykket for det var uopphørlig regn, synkeferdige båter, glisne steinbuer, gretne fekarer og frekke og uforskammede skyssfolk. Men, senere hadde han vandringer i disse traktene som ga storartede inntrykk. Heftye kjøpte Eidsbugarden og utviklet den til et overnattingssted for turister. Han kjøpte store områder her omkring i Jotunheimen. I dette maleriet kan man se hvordan kunstneren bruker sin tids virkemidler for å gi et stemningsfullt og engasjerende bilde av et utilgjengelig og vilt fjellandskap. Med mektige trær i skygge til venstre og med mørke fjellmassiver til høyre i bildet, er scenen satt for å lede vårt blikk inn mot et opplyst midtparti. Her foregår det gjerne noe, og

16

i dette bildet er det hjorten som har lagt på svøm og som synes å nærme seg jegerne som står under trærne til venstre, som får oss engasjert. Midtpartiet rammes inn av fjell i bakgrunnen og av flyktige tåkeskyer på en blå himmel. Kontrastene mellom skygge og lys er ganske markante og gir stemning til bildet. Dette er høy-romantikk. Willoch nevner at skissen til hjorten i bildet fra Königsee er utført av en av Fearnleys kunstnervenner og at et slikt samarbeid var vanlig den gangen. Dette maleri skal kunstneren ha utført for grev Arco. Vi kjenner ikke nu originalbilledet; men den tegning Fearnley tok efter maleriet, viser så stor overensstemmelse med en gjentagelse han i 1839 malte for sin venn Heftye, at vi kan danne oss et helt klart begrep om komposisjonen. Den slutter sig nær til den opbygning Fearnley ofte gjorde bruk av i sine billeder fra Alpesjøene, særlig med det første maleri fra Gosausee er der adskillig likhet. I begge billedene finner vi i forgrunnen den samme liggende trestammen, og de lange rekker av siv går likeledes igjen. Inne ved Obersee hadde Fearnley i september 1831 tegnet og malt småstudier som kom ham til nytte ved utførelsen av komposisjonen. De gir en hel del av detaljmotivene som den uryddige forgrunnen i vannet og den smukke tregruppe midt i billedet; men nogen enkelt studie som gir hele hovedmotivet, er ikke kjent. Et litet vann ligger klemt inne mellem høie fjell. Bak det driver tåken langs bratte styrtninger. Også forgrunnen med sivene og en stenet skrent ligger i skygge. Nogen trær fyller billedets hele

høide og grenser det av til siden; bak dem har et jaktparti tatt plass. Men henover vannspeilet og bredden med den store tregruppe i mellemgrunnen faller et strålende solstreif. Derute i sivene kjemper en forfulgt hjort; det er den jegerne venter skal nærme sig. Komposisjonen med det centrale lysparti er på én gang avveiet og rik. Og hvad den maleriske utførelse angår, er den i den første gjentagelse av billedet meget smukk; mengden av fint behandlede detaljer forstyrrer ikke helheten i farvevirkningen, de blågrønne toner i vannet, trærnes gullige og blekgrønne kroner som hever sig mot den blåligfiolette tåkefonden. Men ennu saftigere og mer klangfull var den replikk av billedet som Fearnley malte kort før sin død. Willoch, s. 104-106. Det er denne siste versjonen av bildet fra 1841 som er avbildet i Willochs bok. Willoch nevner «en gjentagelse han i 1839 malte for sin venn Heftye», det er dette maleriet vi har med. Heftye kan være Henrik eller Johannes eller sønnen Thomas J. Heftye (1822-1886), som hadde vært sammen med «Tommes» i Dresden. Johannes drev firmaet eller bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn etter sin far og farfar, og broren Henrik var med i driften av firmaet. Sønnen, den meget kjente Thomas J. Heftye (1822-1886) gikk inn i firmaet da han kom hjem fra sin tid i utlandet i 1846. Da hadde Thomas Fearnley allerede vært død i mange år. Han døde altfor tidlig av tyfus i 1842, bare 40 år gammel og bare 2 år etter at han hadde giftet seg med Cecilie Andresen og fått en sønn. Thomas J. Heftye ble en meget kjent skikkelse i Christiania omkring 1850. Som det står hos Alnæs på

smussomslaget: Thomas Heftye var stifteren av Den Norske Turistforening, men han var også mye mer. «Den store Heftye» ble han kalt. Han hadde en finger med i spillet i det meste av det som skjedde i Norge på den tiden, både i politikken, i bankvesenet og i jernbanedriften. Han var styrtrik, rastløs, innflytelsesrik, hadde fem baller eller mer i luften, var impulsiv og likevel tilsynelatende ubekymret. Videre skriver Alnæs: Som en komet lyste han blant de norske forretningsmennene midt på 1800-tallet og skinte med en eksotisk glans som var ukjent her hjemme. Han var et symbol på den eksplosive veksten i økonomien og fanget opp det nye med åpne sanser: den undersjøiske telegrafkabelen, jernbanelinjene, damplokomotivet, nitroglyserinen, de moderne nye sagene, slusene, fiskeguanoen og ikke minst turismen, fjellkulturen og internasjonalismen. … med klart, søkende blikk og vennlig mine tok han imot alle: arbeidere, sjøfolk, fjellbønder, konger, prinser, statsministre, tidligere presidenter og fremfor alt kulturens representanter: malere, billedhuggere, arkitekter, diktere, komponister, musikere og professorer, geologer, botanikere. Mange har kalt ham vår uoffisielle utenriksminister ettersom han inviterte prominente utenlandske gjester, og det på den mest hjertelige måte. S. 131-132. Bankier og konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var gift med Marie Jacobine Meyer (1826–95), søster av en annen av de store menn i Christiania på den tiden Thorvald Meyer. De fikk seks barn, fem av dem vokste opp. I dag er han mest kjent for i 1868 å ha stiftet Den Norske Turistforening. Hans store vitalitet og handlekraft var

viktig egenskap i denne sammenhengen også. Som Alnæs skriver: Det var den som gjorde det mulig å virkeliggjøre drømmen om å gjøre fjellet tilgjengelig for så mange. S. 11. Thomas Heftye kjøpte og utviklet mange eiendommer i og rundt Christiania. Fra 1837 var han eier av Lille Ekeberg gård, som ble brukt som landsted. Han kjøpte Sarabråten i Østmarka fra firmaet i 1849, og brukte eiendommen som sitt private gods i skogen. Her inviterte han mange prominente gjester; konger, forfattere, kunstnere og samfunnstopper. Mange kjente personer besøkte Thomas Heftyes gods i skogen. I gjesteboken finner vi navn som Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje. Også kongelige besøkte stedet. Kronprins Carl, senere Carl XV av Sverige og Norge var her og likeledes enkedronning Sophie. Sophie ga navn til «Dronningeskaret» ved Hauktjern. Kronprins Gustav, senere kong Gustav V, og kronprinsesse Victoria besøkte Sarabråten i 1885. Thomas Heftye oppfordret til skigåing på sine eiendommer i området rundt hovedstaden, deriblant på godset Sarabråten (utviklet i 1856) og Frognerseter (utviklet i 1868). Veien BølerUlsrudvann-Korketrekkeren ble da samtidig bygd av ham. Han kjøpte i 1864 Frognerseteren og Frognerseterskogen, da kjent som Trevollskogen, av arvingene til Benjamin Wegner. Frognerseteren var opprinnelig seter for Frogner Hovedgård, men ble skilt fra hovedgården av Wegner i 1848. Han oppførte der det såkalte Heftye-huset, som i dag fremstår som selve seteren. Han oppførte det første av i alt fire Tryvannstårn i 1867, det andre i 1883. Thomas Heftye var på sin første jotunheimtur i 1859. Den


2 3 FEARNLEY, THOMAS 1802-1842

BLADSTUDIE FRA PALERMO 1833 Olje på papir, oppklebet på mahogniplate 26x31,5 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Palermo 17/6 33. TF. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1966, kat.nr. 23. Blaafarveværket, ”Th. Fearnley”, 24. mai-30. september 1986, kat.nr. 36 med tittel: Kaktus. NOK 60 000–80 000

var i utgangspunktet meget mislykket for det var uopphørlig regn, synkeferdige båter, glisne stenbuer, gretne fekarer og frekke og uforskammede skyssfolk. Men, senere hadde han vandringer i disse traktene som ga storartede inntrykk. Heftye kjøpte Eidsbugarden og utviklet den til et overnattingssted for turister. Han kjøpte også store fjellområder her omkring i Jotunheimen. I 1850-årene kjøpte han store deler av gården Frogner, og med Schirmer og von Hanno som arkitekter oppførte han ved Frognerkilen villa Frognæs,

Drammensveien 79 (1858–59). Eiendommen ble solgt ut av familien i 1889 og huser i dag Den britiske ambassaden.

Frogner, som for en stor del var Heftyes eiendom. Gaten var adkomstvei til villaen hans «Frognæs».

I Thomas Heftyes villa på Skillebekk var det stor selskapelighet. Sommeren 1868 deltok kong Carl XV på det årlige sommerballet som Heftyefamilien arrangerte.

Thomas Heftye ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1864 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Heftye var også ridder av Dannebrogordenen, ridder av den franske Æreslegionen, kommandør av 1. klasse av den svenske Vasaordenen, ridder av den svenske Nordstjerneordenen og kommandør av den østerrikske Frans Josef-ordenen.

I denne villaen har da dette maleriet av Thomas Fearnley «Jakten ved Königsee, 1839», hengt. I Oslo finner vi i dag Thomas Heftyes gate gjennom Bydel

17


24 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900

UTENFOR GRINDEN 1873 Olje på lerret 75x105 Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1873. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av rammen: ”A: Askevold, Bergen 1873. ”Udenfor Grinden””. NOK 70 000–90 000

2 5 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900

FJORDABÅTEN KOMMER 1896 Olje på lerret 53x74 Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. Ddf. 1896. NOK 30 000–40 000

18


26 HAALAND, LAURITZ 1855-1938

SEILSKUTE VED KYST 1919 Olje på lerret 64x120 Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1919. NOK 50 000

27 HAALAND, LAURITZ 1855-1938

SEILSKUTE OG DAMPBÅT VED FORREVEN KYST 1912 Olje på lerret 63x110 Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1912. NOK 40 000–60 000

19


28 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925

LODSEN Olje på plate 34x26,5 Signert nede t.h.: C Krohg Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av platen. NOK 70 000–90 000

2 9 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925

PÅ HUNDEVAKT Olje på lerret 54x46 Signert nede t.h.: C Krohg Plakett på rammen: Christian Krohg 1852-1925 På hundevakt 1898. NOK 150 000–200 000

20


3 0 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925

BOKKEN LASSON Olje på lerret 91x56 Usignert Påtegnet på baksiden av lerretet: Chr. Krohg: Bokken Lasson. Malt ca. 1900 PROVENIENS: Einar Schanke NOK 150 000–200 000 Bokken Lasson (1871-1970), sanger og skuespiller, søster av Oda Lasson Krohg. Ref. Thue 315.

31 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925

MANN MED FLOSSHATT I DØRÅPNING, SETT BAKFRA Olje på plate 41x32 Signert nede t.v.: C K NOK 40 000–60 000

32 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925

EN FORUNDRET DAME Olje på plate 46,5x34 Signert nede t.v.: C Krohg PROVENIENS: Einar Schanke NOK 30 000–40 000

21


22


33 THAULOW, FRITS 1847-1906

I BAKHAGEN 1892 Olje på lerret 52x63,5 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow 92. UTSTILT: Lillehammer Kunstmuseum 1.6-10.9.2006 uten kat.nr. NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum, Oslo 2006, uten kat.nr., avbildet s. 51, omtalt s. 50.

Alexandra Thaulow beretter i sine memoarer fra 1929 at familen i 1892 tok et lokaltog fra Calais, som stoppet på alle stasjoner langs kysten. Calais er fergeterminal fra Dover, og de hadde også besøkt England i juni. Frits hevdet senere (i et intervju i 1905, ...) at han hadde overveiet å slå seg ned i London for en tid, men at han ikke likte klimaet der. Samtidig ville han gjerne til Italia. Alexandra mente å huske at det også var brutt ut kolera i Italia. Det som begge nevner er imidlertid

at de falt for det lille stedet Camiers litt syd for Boulogne, og kanskje mest på grunn av de maleriske kvaliteter stedet hadde. Alexandra sier det slik: ”Der steg en blaalig røg op bag sandhaugene og der lugtede deiligt af brændt torv. Vi opdagede imellem røgen blegrøde tage og skinnende hvide smaa lave landsbyhuse som halvveis gjemte sig bak sanddynerne, bolværket mod sjøen.” Den tidligere marinemaleren fornektet seg kanskje ikke, og samtidig søkte han den sollyse idyll med den saftig grønne kjøkkenhagen i forgrunnen til venstre, som minner om hans motiver fra Kristiania og København fra de tidlige 1880-årene. Hans opphold på Skagen i 1879 kan også ligge under motivvalget.

23


3 4 THAULOW, FRITS 1847-1906

NORSK ELVELANDSK AP Olje på lerret 67x95 Signert nede t.v.: Frits Thaulow. NOK 200 000–250 000

24


35 THAULOW, FRITS 1847-1906

GATEPARTI (CAVÉE SAINT-FIRMIN, MONTREUIL-SUR-MER) 1894 Pastell på lerret 99x68 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow 94. NOK 170 000–200 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow En internasjonal maler, Oslo 2006, avbildet s. 16 og s. 61.

Under overskriften Tiden i Pasde-Calais 1892-94 (Camiers, Etaples og Montreuil-sur-Mer) skriver Poulsson blant annet: Etter at kunstneren var ferdig med sin separatutstilling i Stockholm, holdt sammen med Erik Wernskiold, var tiden inne til å innskipe seg til Frankrike. Det kan godt tenkes at han også overveiet London som oppholdssted og gjerne ville gjense Venezia med sin familie denne sommeren 1892. Litt tilfeldig havnet han i Camiers og besøkte snart Etaples, der det var et møtested for kunstnere fra ulike nasjoner i Hôtel Ioos. Snart fant han også frem til Montreuil-sur-Mer,

som han falt fullstendig for og vendte tilbake til i 1893-94. Thaulows malervirksomhet i 90-årene og senere går inn under den fortsatte landskapstradisjon på 1800-tallet som legger vekt på lokale miljøer med sin opprinnelige og interessante etnografiske elementer, men i forbindelse med sofistikerte kunstnergrupperinger som tiltrekkes av disse stedene, men ikke selv har sine røtter der. I Montreuil-sur-Mer er Thaulow bosatt fra juni 1893 til mars 1894. I Montreuil-sur-Mer setter han pris på ensomheten og det varierte utvalg av motiver. S. 15-16. Dette motivet er lett

gjenkjennelig fra postkort og viser en bratt gate innenfor bymuren, som heter ”Cavée Saint-Firmin” og som Thaulow både har malt i utsnitt, som her, og som et større panorama, ... . En av de store romaner fra 1800-tallet, Victor Hugos ”Les Misérables” (1862), henlegger et viktig opptrinn til dette stedet, Jean Valjeans samvittighetskrise etter å ha blitt borgermester i byen. Disse litterære assosiasjoner har nok vært et samtaletema etter at den danske dikteren Herman Bang slo seg ned i byen for selv å fullføre litterære verker. Frits skriver til Jonas Lie fra byen 16/2-1894 og takker på vegne av seg selv og Alexandra for Lies nye bok ”Niobe” og sier: ”Først leste vi den høit - saa læste vi den hver for os i den stille Fred og Ro som man bare finder i denne døde By”.

Han sier også at ”Jeg skal gjøre en Omslagstegning til Herman Bangs Tine og var i den Anledning inde hos Din Forlægger i Paris”. Han sier videre: ”Jeg tænker paa mig selv - jeg har aldrig kunnet leve af mit Arbeide uden ved Frankrigs Hjælp. Jeg blir nok boende her jeg ligesaavel som Du”. Det finnes dermed holdepunkter for å anta at det i Thaulows estetiske resultater kan ligge visse litterære og som antydet i omtalen av neste bilde, kanskje også historiske forestillinger. S. 60. I neste bilde i boken omtaler Poulsson et annet maleri med motiv fra Montreuil-sur-Mer, hvor Thaulow har brukt de gamle festningsmurene rundt byen som motiv.

25