Page 1

AUKSJON OVER MODERNE KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO TIRSDAG 26. MAI 2020 KL. 18:00

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO TIRSDAG 26. MAI 2020 KL. 18:45




Kat.nr. 42 Skule Waksvik: Pingvin

2


NYE AUKSJONER, NYE MÅTER

Seks dager etter at landet ble stengt ned, den 18. mars, avholdt vi auksjonen «Kulturarv – kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger.» Det manglet ikke på skeptikere som minnet oss om hvor risikabelt dette var. Auksjonen ble en suksess. Etter vårt skjønn er det to hovedforklaringer. For det første var det en meget sjelden anledning, med et utvalg av uvanlig høy kvalitet. Det forstod samlerne. Dernest, for å kunne avholde auksjonen i tråd med myndighetenes regler og anbefalinger m.h.t. smittevern, kunne vi ikke be kundene komme til auksjonen. Vi måtte bringe auksjonen til kundene. Det var duket for den første live-auksjonen med budgivning online over kunst og kunstgjenstander her i landet (ideen og inspirasjonen hentet vi fra bokauksjonen over Finn Wilhelmsens samling hos Sagen og Delås i oktober). Responsen var massiv. Det var langt flere som så streamingen fra auksjonen «Kulturarv» enn da våre auksjoner fylte Gamle Logens Store Sal i gamle dager. 18. mars 2020 ble gjennombruddet for liveauksjoner online i Norge. Auksjonen «Kulturarv» ble dermed en milepæl i mer enn en forstand. Det ble tatt et merkbart skritt mot fremtidens auksjonsavvikling. Utviklingen har vi sett internasjonalt gjennom flere år. Snart er det utbredt også i Norge, som supplement til rene nettauksjoner. Stadig flere

oppdager fordelene ved å sitte der man selv ønsker og følge auksjonen og avgi sine bud, enten pr. telefon, eller online. Det gir en uavhengighet som forventes og foretrekkes, og det ligger nærmere moderne handlemønstre. Det gjør terskelen til å delta på auksjon lavere, og vi vil dermed nå et langt større publikum enn vi har gjort til nå. Fortsatt er det rom for forbedringer, for å gjøre streamingen både teknisk og innholdsmessig så god som mulig. Det er jo gjennom denne sendingen at auksjonen skal oppleves for de fleste. Vi skal sikkert ønske våre kunder tilbake i auksjonssalen under nye regler etter hvert, men like sikkert er det at det nok ikke først og fremst er de som sitter i salen som avgjør auksjonen. De som avgjør sitter et helt annet sted. Auksjonsbransjen både nasjonalt og internasjonalt jobber intenst for å takle de vanskelige tidene, men i dette inngår også utviklings- og innovasjonsarbeid som vil skape verdifulle, varige endringer, lenge etter at de vanskelige tidene er over. Alt blir ikke som før i denne bransjen heller, men forandringene blir ganske sikkert til det bedre.

Oslo i mai 2020

Hans Richard Elgheim Grev Wedels Plass Auksjoner

3


KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 > post@gwpa.no > www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

Helena Bye

Maria Høy

Vurdering/innlevering/taksering.

Intendant for kunsthistorie/

Innlevering/vurdering/

Visninger/kundekontakt.

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

markedsføring.

maria.hoy@gwpa.no

nini.eitzen@gwpa.no

helena.bye@gwpa.no

4


KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider digitale og trykte kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Bud avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Telefonbud og forhåndsbud må være mottatt senest dagen før auksjonen. Ved online budgivning registrerer man seg som budgiver via Invaluable på våre hjemmesider www.gwpa.no.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering.. KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva. VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan utleveres.

II. BUDGIVNING Bud kan avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. ONLINE BUD Veiledning på GWPAs hjemmesider. Online-budgivere registrerer seg via Invaluable, se www.gwpa.no. Online-budgivere forutsettes å kjenne GWPAs kjøpsvilkår.

AUKSJON OVER MODERNE KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO, TIRSDAG 26. MAI 2020 KL. 18:00

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO, TIRSDAG 26. MAI 2020 KL. 18:45

NB: Auksjonen foregår uten kjøpere i salen.

REGISTRERING Bud avgis på forhånd, pr. telefon eller online. Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Telefonbud og forhåndsbud må være mottatt senest dagen før auksjonen. Ved online budgivning registrerer man seg som budgiver via Invaluable på våre hjemmesider www.gwpa.no.

Visning etter avtale: Visningen varer fra 9. mai til og med 26. mai. Av smittevernshensyn ber vi kundene avtale tid for visning på forhånd. Da kan vi også tilby gratis kundeparkering. Våre åpningstider er Man-fre kl. 10-18. Lør-søn kl. 12-16. 17. og 21. mai stengt. Auksjonen streames og kan følges på vår hjemmeside. Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no.

VI. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris i løpet av auksjonen. Det vil ikke bli åpnet for ettersalg. Salget er avsluttet når auksjonen er over.

Moderne – 2020-2, Klassisk – 2020-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2020 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

5


1 WERENSKIOLD, ERIK

1855-1938

BLONDINEN 1929 Olje på lerret 100x80 Signert og datert nede t.v.: EW 1929 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av rammen: «Erik Werenskiold. Lysaker. Norvège. «La blonde»». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 139. NOK 35 000–40 000

LITTERATUR: Norsk biografisk leksikon, nbl.no.

Dette maleriet er en studie til maleriet «Middagsselskapet», olje på lerret, 73x92 cm. fra 1928-1930, hvor Erik Werenskiold viser et sosialt engasjement. Maleriet «Blondinen», i likhet med maleriet «Fru Heimbeck, studie til middagsselskapet», som vi hadde med på auksjon 27. november 2019, kat.nr. 5, viser kvinnenes reaksjon når de stilles overfor mennesker i den ytterste nød. Det er først i maleriet «Middagsselskapet» man ser hva de reagerer på. Under et hyggelig middagsselskap hvor vi ser åtte av gjestene rundt middagsbordet, står plutselig de fattige i døren til høyre i komposisjonen, noe som får blondinen til å reise seg i forskrekkelse.

6

På reiser til Berlin, Paris, London og Amsterdam 1905 og 1908 gjorde Werenskiold seg kjent med det nyeste innen europeisk kunst og mottok sterke inntrykk av van Gogh og Cézanne. Han utviklet på dette grunnlag et nytt og billedbyggende fargesyn, som han fastholdt resten av livet. Den felles begeistring for Cézanne brakte ham i forbund med de unge Matisse-elevene, som anført av Jean Heiberg og Henrik Sørensen gjorde seg gjeldende fra 1909 med sin nye, ekspressive fargekunst. På gruppeutstillingen “De 14» på jubileumsutstillingen på Frogner 1914 fikk Matisse-elevene sitt endelige gjennombrudd i norsk kunstliv, i allianse med «Lysakermalerne» omkring Werenskiold, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne. Heiberg og Sørensen ble fra nå av Werenskiolds beste venner og

støttespillere i norsk kunstpolitikk. Under den første verdenskrig stod kretsen helhjertet på Frankrikes side og arrangerte flere utstillinger av moderne fransk kunst, til hjelp for nødstedte franske kunstnere. 1908 begynte Werenskiold å lage grafikk, først streketsninger og fra 1917 litografier. Motivene var ofte hentet fra nærmiljøet på Lysaker: industriområdet ved Lysakerelva, utsikten fra Gilje eller barn som leker. Som maler dyrket han samme motivkrets og laget fortsatt en mengde portretter. Nansens beretninger om hungersnøden i Russland, samt depresjonen i 1920-årene vekket et sosialt engasjement som kom til uttrykk i Hungersnøden (1923, 1928–29), Middagsselskapet (1928–30) og En streikebryter (ca. 1930).


7


2 LUNDEBY, ALF

1870-1961

FRA KUNSTNERENS HAGE, UTSYN OVER LILLEHAMMER 1926 Olje på lerret 95x124 Signert og datert nede t.v.: Alf Lundeby 1926 NOK 30 000–40 000

8


3 KROHG, PER

1889-1965

FIRE KVINNER I ATELIERET 1924 Olje på lerret 50x65 Signert og datert nede t.v.: Per Krohg -24. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 6.-23. januar 1979, kat.nr. 35, avbildet i katalogen. NOK 30 000

LITTERATUR: Guy Krohg: Per Krohg. Guy Krohgs minner gjennom sin fars kunst, Oslo 1995, omtalt s. 94, avbildet s. 95 med tittel: «Interior with four women. 1924».

Fire kvinner i atelieret. Samme interiør brukt i mange malerier. En lek med farger og pensel. Nyanser i palettens farger. S. 94.

9


4 FRIESZ, EMILE-OTHON

1879-1949

HAGEPARTI MED FIGURER 1919 Olje på lerret 65x81 Signert og datert nede t.h.: E Othon Friesz 19 Påtegnet med blyant på baksiden, på blindrammen: «Bd Bas Thière 95» og «gauche face Cheimny»? Det siste noe utydelig. PROVENIENS: Billedhugger Sigrid Welhaven Heiberg. NOK 120 000–150 000

Othon Friesz’ fulle navn var Henri-AchilleÉmile-Othon Friesz. Han var født i Le Havre, havnebyen til Paris som ligger ved munningen til Seinen ved Den engelske kanal i Normandie. Han hadde skipsbyggere

10

og sjøkapteiner i flere generasjoner bakover i familien. På skolen ble han venn med Raoul Dufy. De to vennene begynte på det lokale kunstakademiet i 1895 til 1896, og reiste så til Paris. Her

ble de kjent med kretsen rundt Matisse. I 1907 begynte han å stille ut blant disse kunstnerne som ble kalt fauvistene, «de ville».


5 MUNCH, EDVARD

1863-1944

GJENGANGERE: OSVALD Litografi trykket i svart på middels tynt gulhvitt papir Arket: 458x615 mm Motivet: 405x517 mm Usignert 1920 Woll 651. NOK 70 000–90 000

11


6 KAVLI, ARNE

1878-1970

FIGURER PÅ SVABERG 1916 Olje på lerret 55x56 Signert og datert nede t.v.: A- Kavli. 16 NOK 80 000–100 000

12


7 KAVLI, ARNE

1878-1970

KVINNE LESENDE AVIS Olje på lerret 85x75 Signert nede t.h.: A. K. UTSTILT: Blomqvist kunsthandel, kat.nr. 103. NOK 150 000–200 000

13


8 KAVLI, ARNE

1878-1970

FRA RØNNES Olje på lerret 80x88 Signert nede t.v.: A- Kavli UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo kat.nr. 45 NOK 60 000–80 000

14


9 KAVLI, ARNE

1878-1970

FRA HANKØ 1920 Olje på lerret 86x71 Signert og datert nede t.v.: A. Kavli -20 UTSTILT: Oslo kunstforening 1927. NOK 120 000–150 000

15


10 KAVLI, ARNE

1878-1970

TO UNGE PIKER 1918 Olje på lerret 118x96 Signert og datert nede t.h.: A- Kavli. 18UTSTILT: Kunstnerforbundet 1958, kat.nr. 27 med tittel: «To unge piker». Kunstnerforbundet 1963, kat.nr. 25. Kunstnerforbundet 1968, kat.nr. 50. NOK 60 000–80 000

16


11 KAVLI, ARNE

1878-1970

TO BARN 1926 Olje på lerret 81x60 Signert og datert nede t.v.: A- Kavli- 1926 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1927, med tittel: «To barn». Kunstnernes Hus, Oslo mai 1948, kat.nr. 49 NOK 30 000–50 000

17


12 FJELL, KAI

1907-1989

KVINNE I HAGE Olje på plate 33x24 Signert oppe t.v.: Kai Fjell Signert og datert på baksiden av platen: Kai Fjell 1952. NOK 50 000–70 000

18


13 RIAN, JOHS.

1891-1981

LANDSBYGATE TANGER Olje på lerret 60,5x50,5 Signert nede t.h.: J Rian NOK 120 000–150 000

19


14 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

TO FIGURER 1949 Olje på plate 50x61 Signert og datert nede t.v.: Weidemann 49 Påtegnet med tittel på baksiden av platen. NOK 40 000–60 000

20


15 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

LANDSKAP 1953 Olje på plate 46x55 Signert og datert nede t.h.: Weidemann -53. NOK 50 000–70 000

21


16 WEIDEMANN, JAKOB KOMPOSISJON Olje på lerret 50,5x60 Signert nede t.v.: Weidemann NOK 40 000–60 000

22

1923-2001


17 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

FLEURS DE RINGSVEEN 1978-79 Olje på lerret 70x60 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 78-79 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Weidemann 78x79 Fleurs de Ringsveen» (Blomster på Ringsveen). NOK 100 000–150 000

23


18 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

FEUILLE (BLAD) 1963 Olje og tempera på plate 56x76 Signert og datert nede t.h.: Weidemann. 63. Påtegnet med tittel på fransk og datert på baksiden, samt påtegnet med initialer og tall: Feuille 1963. J.W. 9. Påtegnet på lapp påklistret på baksiden, fra Aftenposten 10.04.1975: ««Ukens bilde» på Høvikodden. Kunstsentret på Høvikodden fortsetter i dag sitt nye tiltak «Ukens bilde» med et arbeide av Jakob Weidemann. «Blad» var med på Weidemanns første utstilling i Paris i 1963 - i galleri Villand & Galanis, og markerer hans internasjonale gjennombrudd. Det stofflige som var så karakteristisk for hans såkalte «skogbunnbilder» fra et par år tidligere, har her måttet vike for farven. Det er farven alene som formidler uttrykket. Tittelen forteller oss at det er en naturopplevelse som ligger til grunn, uten at maleren gir oss noen detaljert gjengivelse av selve bladet. Bildet spiller i rødt, grønt, gult og blått, og gir et nærmest lyrisk inntrykk på betrakteren. Maleren har grepet skjønnheten i naturens farvespill, og formidler på denne måten sin opplevelse videre til oss.» UTSTILT: Galleri Villand & Galanis, Paris 1963. Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1975, ill. 114 med tittel: «Blad», avbildet i katalogen/boken s. 135. NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1977, ill. 114, avbildet s. 135, omtalt s. 137 og oppført under Illustrasjoner, ill. 114 (med feil mål, oppført i feil rekkefølge 77x56, skal være 56x76) s. 193. Boken basert på Hellandsjøs mag. grads avh. fra 1975, hvor del 2 var en oeuvrekatalog, nummer i oeuvrekatalogen: J. W. 63-11.

Årsaken til at denne forandringen var delvis betinget av teknikken, skyldes at tempera er et materiale som krever en relativt rask utførelse og ikke lar seg bygge opp i flere lag. Den er lett å arbeide med, og gir en nærmest transparent glans. Den karakteristiske stoffligheten vek nå for fargen som formidler av uttrykket. Han sa selv om disse bildene kontra «skogbunnbildene».

Da Weidemann i 1962-63 gikk over til å bruke tempera i bildene sine medvirket dette også til en forandring i uttrykket.

«Jeg bygger opp bildene på samme måte. Men nå er det fargen jeg vil ha tak i - det er den, istedenfor stoffet, som skal gi uttrykket. Materialbildene var noe jeg var

24

nødt til å gå igjennom. Men mens jeg i de gikk utover, går jeg nå innover i søken etter skriften.» Kildene finner vi fremdeles i naturen, avstanden til motivet er den samme, men strøket er lettere, mer impulsivt. Komposisjonen er friere, formene glir over i hverandre. De har også et sterkere lyrisk preg enn tidligere, som «Blad» 1963, med sin duse, nesten slørete blågrønne koloritt. Komposisjonen er løs og skriften varierer fra kraftige, brede penselstrøk til minutiøse strøk med palettkniven. Ill. 114. S. 136-137.


25


19 RIIS, BENDIK

1911-1988

STILL LIFE: SEKS PÆRER 1950 Olje på plate 42x59 Signert nede på midten: Bendik Riis 1950 Påtegnet med tittel nede t.v.: Stil Life: Seks pærer. Påtegnet med annen skrift, blant annet: Salgspris Kr. 1795 Assurance 89.75 Pounds. Signert og påtegnet med mye av det samme som står på forsiden også på baksiden av platen. UTSTILT: Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo 1952. Fredrikstad Kunstforening 1953. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Jon-Ove Steihaug: «Norge, Norge mitt Fædreneland» Bendik Riis Malerier og arbeider på papir, utstillingskatalog Nasjonalmuseet - Kunst (Nasjonalgalleriet) Oslo 5.3.-23.5.2010, ill. 26, avbildet s. 50, omtalt s. 50-51. Finn Jacob Jacobsen: Herr Kunstmaleren Bendik Riis 1911-1988, Oslo 2011, avbildet s. 279 og s. 421, omtalt s. 278.

Begge forfattere skriver om dette bildet: Finn Jacob Jacobsen skriver: Dette året maler han noen vakre skogmotiver der stavkirken dukker opp som et viktig element. Han maler også et av sine rareste bilder, «Seks pærer». I det våger han å framstille gjenkjennelig en profil som senere finnes på hans skrekkvisjoner fra Gaustad-oppholdet, sykehusets direktør Ørnulf Ødegaard. Bendik bortforklarer profilen med at den er av Shakespeare, og det danner bro til tittelen: Shakespeare - six pears - seks pærer. Ellers inneholder bildet en salig blanding av påfunn. Her er Kittelsennissen, megler Smekk fra «Knoll og Tott»,

26

«Tenkeren» av Auguste Rodin, beinrangel og trollpakk. Pærene har kanskje bare som funksjon å ta oppmerksomheten vekk fra direktørens profil? Bildet er utstyrt med ferdig adresselapp. Det skal til Statens Kunstutstilling, til Fredrikstad Kunstforening og til Victoria and Albert Museum i London. Om bildet er innom London er usikkert. Han får i 1953 et annet bilde i retur fra dette museet. Men bildet er med på Høstutstillingen i 1952 der det vekker en viss oppsikt, og året etter er det med på utstilling i Fredrikstad. S. 278. Jon-Ove Steihaug skriver: I kontrast til disse idylliske landskapsmotivene finner vi bildet «Still life: Seks pærer» (1950), hvor rammen for motivet er en av salene på Gaustad. Rommet er vist i perspektiv og med et stort vindu for enden, flankert av et tredvetalls bilder med stort sett abstrakte motiver. I likhet med vinduets hvite karmer og innramming er alle bildene omgitt av hvite rammer. Sammen med maleriets brunmalte ramme og borden som omgir

det brune «teppet» er nettopp innramming et insisterende gjennomgangsmotiv (noe vi finner i verk som «Utkastelsen» og «Bendik og Aarolilja»). To øyne sender borende blikk ut mot betrakteren og svevende i forgrunnen finner man bildets sentrale stilleben-motiv - seks stiliserte pæreformer. Deres amøbiske former roterer omkring seg selv som visere på en klokke. Oppi alt dette kryr det av alskens merkelige små figurer i det som likner en hallusinatorisk visjon: fyrstikkmennesker, skjeletter, hekser som rir på koster, nisseaktige små menn med lange neser og hatter (som kommer inn gjennom hver sin døråpning), tre flygler og en rekke skulpturer (blant annet noe som minner om Rodins «Tenkeren» i melankolsk positur), samt to eksemplarer av den norske løven. To momenter som på metaplan reflekterer den kunstinstitusjonelle rammen for verket, er den innmalte etiketten for Høstutstillingen («Statens kunstutstilling») og angivelsen av bildets tenkte kroneverdi på rammen (noe vi finner i mange av Riis’ malerier). Begge vedrører bildets verdi som kunst i vid forstand. S. 50-51.


27


20 EKELAND, ARNE

1908-1994

KVINNE OG MANN VED FABRIKK Olje på lerret 117x78,5 Signert nede t.h.: Ekeland NOK 150 000–200 000

28


21 MIRÓ, JOAN

1893-1983

42, RUE BLOMET Litografi, lysmål 86x60 Signert nede t.h.: Miró. Nummerert nede t.v.: 68/75 M. 1123 NOK 50 000–70 000

29


22 PICASSO, PABLO

1881-1973

DUELL VED SOLOPPGANG 1968 Radering trykket i svart på tykt hvitt papir Arket: 282x364 mm Motivet: 143x221 mm Signert med blyant nede t.h.: Picasso Datert i platen oppe t.v.: 29.7.68 I Nummerert nede t.v.: 27/50 Fra Séries 347, Nr. 224 Bloch 1704. NOK 20 000–30 000

30


23 PICASSO, PABLO

1881-1973

PICADOR Linoleumssnitt i farger, trykket på tykt gulhvitt papir Arket: 317x373 mm Motivet: 166x226 mm Signert nede t.h.: Picasso Nummeret nede t.v.: 39/50. Annen tittel brukt: Picador entrant dans l’arène. Bloch 942. Fra 1959. NOK 40 000–60 000

31


24 CHAGALL, MARC AT THE DAWN OF LOVE Litografi, lysmål 40x31,5 Signert nede t.h.: Marc Chagall Nummerert nede t.v.: 3/50 Mourlot 1018. NOK 40 000–60 000

32

1887-1985


25 CHAGALL, MARC

1887-1985

LE JEU Litografi, lysmål 54x39,5 Signert nede t.h.: Marc Chagall Nummerert nede t.v.: 48/50 Mourlot 439. NOK 40 000–60 000

33


26 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

INNTRYKK FRA NATUREN 1975 Olje på lerret 101x90,5 Signert, datert og påtegnet med dedikasjon nede t.h.: «Til Olav Weidemann. 75» Påtegnet noe utydelig på baksiden av lerretet: «Til Olav Takk for ... Jakob Weidemann» NOK 100 000–150 000

34


27 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

KOMPOSISJON 1988 Olje på lerret 100x100 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 88 NOK 100 000–120 000

35


28 ROSE, KNUT

1936-2002

II Aa Olje på lerret 81x100 Signert og datert på baksiden av lerretet: Knut Rose -68 Også påtegnet på baksiden av lerretet: «VI» og overstrøket: «II Aa». Brundtland 68.1 med tittel: II Aa. UTSTILT: Nordjylland Kunstmuseum «Unge Nordiske Kunstere», Aalborg 1968, kat.nr. 57. Sixième Biennale de Paris 1969, kat.nr. 1, avbildet i katalogen. Permanenten, Bergen og Kunstnernes Hus, Oslo «Knut Rose», 1969, kat.nr. 6. Vandreutstilling av norsk samtidskunst, arr. av Galleri F15, Moss, Sverige 1970. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, «Knut Rose Personlig rapport», Oslo 1995, kat.nr. 2, avbildet i katalogen s. 39. NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: «F15 Kontakt», desember 1969, avbildet på forsiden. Øistein Parmann: «Knut Rose og det absurde maleri», Kunsten i dag, Oslo 1971, nr. 1, avbildet s. 6 med tittel: «Uten tittel». Trygve Nergaard: «Knut Rose», Knut Rose, Oslo 1984, avbildet øverst s. 24, omtalt s. 64 med tittel: «Uten tittel».

Først og fremst dreier arbeidet seg om studier av billedlige virkemidler. Hvis noe skulle være motiv i egentlig forstand her, er det bildets egen tilblivelse. Nettopp denne opptattheten av tilblivelsesprosessen tror jeg får sitt svar underveis i formspråket. Det er påfallende hvordan han dveler ved det flyktige og ved tvetydige overganger, der organiske, levende former synes å oppstå og vokse, eller ved motsetningen mellom amorfe dybder og påtagelige,

36

nærværende former. Formene byr seg fram underveis som bilder på selve arbeidsprosessen og dens mål, å skape levende virkelighet i bildet. Forholdet mellom åpne og lukkede former blir et hovedtema. Samtidig får en del av bildene et mer udefinert forhold til omgivelsene. Formene skjærer seg inn eller viker ut over kantene. De bryter foruroligende med det harmonisk avsluttede univers bildet streber mot å være. Eller de søker en frihet ut over bildets lukkede lovmessighet. I dette billedmessige grepet ligger muligheter til et vidt følelsesmessig register, som Rose utnytter i fullt mon i de senere figurative bildene. De merkelige rørformene, som dukker opp i bildene omkring 1968 (ill. s. 24 øverst), er også et trekk som han senere tar godt vare på ... .

Samtidig med dette studiet av åpne og lukkede former og deres følelsesmessige kvaliteter, arbeider han på en tilsvarende måte med forholdet mellom flaten og rommet, der fargene og stofflighetens muligheter utprøves videre ut fra nye forutsetninger. Han lar malingen renne, vasker den ut og trekker av med svamp og papir, varierer laseringer og overmalinger og lar forskjellige fargeplan gli sjiktvis i og under hverandre, eller lar dem stå som spenningsfelter med avgrensende konturer. Nergaard, s. 64.


37


29 ROSE, KNUT

1936-2002

TO TEKNIKKERE Olje på plate 58,5x70 Signert nede t.h.: Knut Rose Signert og datert på baksiden av platen: Knut Rose 1980 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden. NOK 40 000

38


30 ROSE, KNUT

1936-2002

TRE FIGURER Olje på lerret 89x116 Signert nede t.v.: Knut Rose Signert og datert på baksiden av lerretet: Knut Rose 2000 NOK 40 000–60 000

39


31 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

LYSENDE JORD Olje på lerret 146x115 Signert nede t.v.: FW Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Påtegnet med andre titler på baksiden, på lerretet: «Jord», og på blindrammen: «Jordkorset» og «Tegn». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1986, kat.nr. 10. NOK 200 000–250 000

40


32 OLSEN, KJELL ERIK KILLI

1952-

LANDSBYEN SOM IKKE HADDE HAVN 1998-1999 Olje på lerret 120x150 Signert og datert på baksiden av lerretet: Kjell Erik Killi Olsen 1998-1999 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Ulf Renberg, Harald Flor: Kjell Erik Killi Olsen, Oslo 1992.

Kjell Erik Killi Olsen uttaler selv: Det er mange måter å skape bilder på, men felles for dem er det evige slitet

med formen - samtidig som man er prøvende. Hele tiden arbeider man med komposisjonen, og det gjelder ikke bare for malerier og skulpturer, men måten vi beveger oss på gjennom hverdagen. Bevisst eller ubevisst blir rommene våre - med oppvasken, blomstene på bordet, og plenen i haven utenfor - til bilder og

installasjoner. Vi har en drift mot form! Selv i rotet vårt må det være en viss orden, ellers greier vi ikke å takle dette livet, det er min overbevisning. S. 74.

41


33 RANSVE, BJØRN

1944-

SKINNENDE HARLEKIN 1980 Olje på lerret 201x77 Signert og datert nede t.h.: Ransve 80 Signert og datert på baksiden av lerretet: Bjørn Ransve 1980 UTSTILT: Museet for samtidskunst «Ransve Figur og bilde», 23.09.-21.12.2000 (på lapp på bildet står det 23.09.-31.12.2000), avbildet i katalogen se. 69. NOK 250 000

LITTERATUR: Audun Eckhoff: «Bjørn Ransve», utstillingskatalog Museet for samtidskunst «Ransve Figur og bilde», 23.09.-21.12.2000, avbildet i katalogen s. 69. Bjørn Ransve Paintings 1962-2009, Stuttgart 2009, kat.nr. 189, P1980-006, avbildet s. 225.

Audun Eckhoff skriver blant annet om harlekin-figuren i Ransves oeuvre. Harlekin-figuren var et grunnleggende motiv i Ransves utvikling som maler. To harlekin-bilder fra 1966 viser den første utforskende fremstillingen av figurmotivet slik det skulle utvikle seg gjennom hele hans kunstnerskap. ... Når harlekin-motivet dukker opp i maleriet på nytt, er det med sterke symbolske overtoner.

42

Audun Eckhoff omtaler en harlekin fra 1975, «Grønn harlekin», hvor mange av karakteristikkene også kan synes å gjelde for dette maleriet «Skinnende harlekin», de to maleriene er i boken avbildet på motstående sider, s. 68 og 69. Bildet av den langstrakte, innesluttede figuren gir et fortettet inntrykk av ensomhet og melankoli. ... Innenfor det sene 1800-talles symbolistiske bevegelse ble harlekinskikkelsen dyrket som et ideal. I en tid hvor det moderne liv tok form med sjokkartet kraft, og kulturen kjempet for å etablere nye, adekvate menneskebilder, ble outsiderfiguren en naturlig identifikasjon nettopp ved sin avsondrede ubestemthet modningsmessig, kjønnsmessig og sosialt. Av de mange billedkunstnere som har avbildet harlekin-skikkelsen peker Ransves versjon med særlig tydelighet mot den tidlige Picasso, som i sine «blå» og «rosa»

perioder kretset om bohemens, gjøglerens og outsiderens martrede skjebner. De mettede farver og linjespillet i Munchs 1890-talls symbolisme er heller ikke langt unna. Men i Ransves bilde står ikke livet på spill, androgynen er blottet for drifter og spiller sfinxens rolle i sin tilbakeholdne stumhet. Eckhoff, s. 68-70. Om «Grønn harlekin» er androgyn og innesluttet, synes «Skinnende harlekin» noe mer maskulin og noe mindre innesluttet. Figuren synes å se ut mot betrakteren, eller i hvert fall å ense en omverden, selv om figuren ikke engasjeres nevneverdig av den.


43


34 NUPEN, KJELL

1955-2014

MØRKET - FØR DAG 1995 Olje, skjellakk og tjære på lerret og tre 177x137 Signert nede t.h.: K Nupen Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Mørket - før dag K. Nupen 1995». Fra Emblem-serien. UTSTILT: Vandreutstilling: Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden 7. desember 1995-21. januar 1996 og Rogaland Kunstmuseum 11. februar-24. mars 1996. Galerie Egelund, København april-mai 1996. Vandreutstilling: Sørlandets Kunstmuseum 5. februar-19. mars og Lillehammer Kunstmuseum 25. mars-7. mai 2000, avbildet s. 86 i katalogen. Nordisk vandreutstilling: Hafnarborg, Hafnarfjordur, Island 28. juni-5. august 2007; Museet for Religiøs Kunst, Lemvig, Danmark 1. sep.4. nov. 2007; Kastrupgårdsamlingen, København 15. nov.-30 des. 2007 og Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg 12. jan.-24. mars 2008. PROVENIENS: Privat samling, Oslo 1995-. NOK 250 000

LITTERATUR: Paal-Helge Haugen: «Kjell Nupen. Ei linje», utstillingskatalog «Kjell Nupen» Henie Onstad Kunstsenter og Rogaland Kunstmuseum vinteren 1995/96, avbildet s. 113 og s. 124. Torben Weirup: «På sporet efter ...», utstillingskatalog «Kjell Nupen Emblem» Galerie Egelund, København 1996, avbildet på forsiden av katalogen. Svein Thorud/Paal-Helge Haugen: Kjell Nupen, Svein Thorud: «Scener fra Kjell Nupens kunstneriske utvikling», utstillingskatalog «Kjell Nupen» vandreutstilling Sørlandets Kunstmuseum og Lillehammer Kunstmuseum 2000, avbildet s. 86. Dagmar Warming: «Kjell Nupen Den blå timen», utstillingskatalog nordisk vandreutstilling «Kjell Nupen» 2007, avbildet s. 50. Under overskriften Emblem skriver Thorud blant annet:

44

Kunstnerens serie av bilder med tittelen «Emblem» fra midten av 1990-tallet tar i sin helhet opp den gamle rosemalingarven og de middelalderske tegn. Emblembildene ble for første gang vist på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i 1995. Kjell Nupen hadde arbeidet frem en ny utstilling for sitt publikum. Utgangspunktet for prosjektet var et konkret kistelokk med rosemaling på. Kjell Nupen ville undersøke holdbarheten i den gamle malemåten. Utsillingsbesøkende møtte et markant sceneskifte. Samtidig inneholdt utstillingen angrepsvinkler fra langt tidligere mønstringer. Igjen var gamle gjenstander integrert i arbeidene. Et gammelt, bemalt kistelokk ble f.eks. satt sammen med malte billedflater. Gamle tegn og symboler ble vevd inn i en ny og moderne helhet.

provokasjon for mange. De dekorative angrepsvinklene kan sies å stå i motsetning til ideologene bak den moderne billedkunsten. At dette var en farefull vei, viste seg bl.a. i den mottagelse Kjell Nupens store utstilling fikk i Norge.

Det var dristig av en billedkunstner å ta utgangspunkt i den gamle rosemalingtradisjonen. Innfallsvinkelen var en

Bildene fra denne tiden er blant hovedverkene i Kjell Nupens produksjon.

Kjell Nupens Emblem-prosjekt rommet bilder som både innehodt repetisjoner av ornamentale strukturer, og deres oppløsning og dissonans. Som de tidligere skogbildene, inneholdt også Emblemverkene materialiseringer av dynamiske forvandlingsprosesser, av både vekst- og forfallstematikk, av både det vakre og det grotekse. Maleriene tok opp spennende innfallsvinkler, og de problematiserte sentrale spørsmål på en storslått måte. S. 23.


45


35 NUPEN, KJELL

1955-2014

NEDE I VANNET Olje på papir og på lerret 92x71 Signert med blyant nede t.h.: K. Nupen Papirark oppklebet på lerret, lerretet fungerer som en bakgrunn. NOK 60 000–80 000

46


36 NUPEN, KJELL

1955-2014

INTERIØR/EKSTERIØR Olje på lerret 160x115 Signert nede t.h.: K. Nupen Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren, på baksiden av lerretet: «Interiør/Eksteriør K. Nupen 1988». NOK 100 000–120 000

47


37 HESKE, MARIANNE

1946-

UTEN TITTEL (MOUNTAINS OF THE MIND) Videomaleri på thaisilke 90x129 Signert nede t.h: Marianne Heske NOK 60 000–80 000

48


38 PUSHWAGNER, HARITON

1940-2018

SKIP O HOI 1998 Akryl på plate 102x105 Signert og datert nede t.h.: Pushwagner 98 Pushwagner til rors i Axel Jensens båt Shanti Devi. NOK 200 000–300 000

49


39 WAKSVIK, SKULE

1927-2018

LIGGENDE KVINNE 1951 Bronse H: 14 cm B: 36 cm D: 19,5 cm Signert og datert på plinten: Skule W 1951 NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Arvid Møller: Skule Waksvik, Son 2007, avbildet s. 25. I 1949 laget Skule Waksvik denne Henry Moore-inspirerte figuren. Den var med på en utstilling Skule Waksvik hadde sammen med vennen, maleren Gunnar S. Gundersen, i Oslo Kunstforening. - Per Palle Storm, min akademiprofessor, hatet Henry Moore og hans likesinnede. Han karakteriserte det Moore laget som «tøys», sier Skule Waksvik. - Men så var Henry Moore en tur i Oslo og ble guidet fra den ene skulpturen til den andre. Da han kom til Per Palle Storms vanndrikkende yngling ved

50

Rådhuset, sperret Moore øynene opp og karakteriserte skulpturen som den beste han hadde sett under sitt Oslo-besøk. En avis gjenga denne uttalelsen. Fra den dagen slo professoren fast at Henry Moore er en av vår tids største billedhuggere. Da den abstrakte modernismen feide over Norge på slutten av 1950-tallet, klarte heller ikke jeg å stå imot. Jeg ble, som så mange andre, påvirket, det resulterte i at jeg laget noen få nonfigurative skulpturer. Men til slutt tok jeg til vettet og gikk tilbake til det som lå - og fortsatt ligger mitt hjerte nærmest. S. 24.


40 WAKSVIK, SKULE

1927-2018

METAMORFOSE Børstet stål H: 82 cm. Signert på plinten: S W Fra 1969. NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Arnstein Arneberg: Skule Waksvik i samtale med Arnstein Arneberg, Oslo 1993.

Skule Waksvik sier blant annet: Når jeg en periode sneiet innom den abstrakte formverdenen, hadde nok det en sammenheng med at det på slutten av 60-tallet var blitt moderne å samarbeide med arkitekter. Det var mens hus stadig

ble håndtegnet og arkitektene kunne sette av plass til en skulptur på en fasade, slik som Blakstad og Munthe-Kaas var flinke til. De modernistiske tingene jeg lagde den gangen, var et forsøk på å tilnærme seg en arkitektonisk verden. S. 33.

51


41 WAKSVIK, SKULE

1927-2018

REV MED HVALP 2014 Bronse H: 63 cm. Signert og datert på plinten: Skule W 2014 Påtegnet på plinten: Han er sin far opp av dage Antall ca. 5. NOK 80 000–100 000

52


42 WAKSVIK, SKULE

1927-2018

PINGVIN Bronse H: 80 cm. Signert på plinten: Skule W Antall ca. 5. NOK 80 000–100 000

53


43 BLEKEN, HÅKON

1929-

KOMPOSISJON 1994 Akvarell på papir 76x58 Signert og datert nede t.h.: HB 94 NOK 30 000–40 000

54


44 STEEN, KNUT

1924-2011

TRE GRATIER Marmor H: 55,5 cm Signert på plinten: KS. NOK 120 000–150 000

55


45 TANDBERG, ODD

1924-2017

KOMPOSISJON 2006 Olje på lerret 115x70 Signert og datert nede t.h.: Odd Tandberg -2006. Signert og datert på verso: Odd Tandberg 2006. NOK 70 000–90 000

Både alder og idealer knytter Odd Tandberg til den abstrakte pionergenerasjonen fra 1950-årene. Derfor har den dekorative organisering av form, farge og overflate alltid vært et ledende prinsipp i hans kunst. Nettopp gjennom det mandige uttrykk og den ornamentale enkelhet og ro, har han forfektet sin personlige tolkning av den nonfigurative estetikk. Nkl.no.

56


57


46 JOHANNESSEN, JENS

1934-

PAVILJONG Olje på lerret 18 kvadrater à: 34x34 satt sammen til en helhet: 207x104 Signert nede t.v.: JJ 18 kvadratiske felt satt sammen til et maleri. Malt i 2002. UTSTILT: Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst «Jens Johannessen. Allegori. Malerier 1998-2002», 19. oktober 2002 til 5. januar 2003, avbildet s. 281 og under indeks s. 335 med tittel «Paviljong 2002». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Gunnar B. Kvaran: «Collage og kamuflasje», utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst «Jens Johannessen. Allegori. Malerier 19982002», 19. oktober 2002 til 5. januar 2003, avbildet s. 281 og under indeks s. 335 med tittel «Paviljong 2002».

I de seneste årene, siden 1995, har Jens Johannessen vendt mer og mer tilbake til oljemaleriet (etter en lang periode med papirarbeider og akvareller, som faktisk utgjør et eget kapittel i hans kunstneriske karriere), i stor grad basert på bruk av sitater overført til lerretet med papirsjablonger. Det er motiver som kunstneren henter fra malerier av Paolo Uccello og Piero della Francesca og fra The Sphere og andre tidsskrifter fra århundreskiftet fram til i dag - eller direkte fra naturen (han lager sjablonger av store løvblader fra hagen i Château d’Ous i Frankrike). Oftest er det vegetariske motiver han

58

gjentar systematisk på lerretet (og i bilde etter bilde, grensene mellom bildene blir ofte uklare. En interessant side ved kunstnerens arbeidsprosess er hvordan han tar opp igjen former og motiver fra bilde til bilde, og hvordan de får en ny sammenheng og mening). Seriene som skapes undeveis i arbeidsprosessen forsvinner inn i en helhetlig visjon. Disse maleriene er ofte så store at de skaper kroppslige forbindelser med betrakteren: han/hun blir faktisk integrert i store vegetariske landskaper som kan minne om eksotiske landskaper - afrikanske, orientalske, europeiske. Men først og fremst er maleriene artifisielle landskaper med en viss avstand til motivene, såpass at kunstneren har visket ut alt som kunne framkalle følelsen av gjenkjennelse. Som i alle hans tidligere collage- og décollage-aktige malerier i skjære- og sjablongteknikker er vi foran disse maleriene ikke konfrontert med en representasjon av et landskap. Her korresponderer ikke motivene med

en naturlig situasjon. Disse motivene, løvblader og andre sitater, har blitt revet ut av sin kontekst (på samme måte som de tidligerer papircollagene fra 1965) og fått sitt selvstendige liv. De har blitt råmateriale til malerier og er nå trukket inn i en kreativitetsprosess hvor kunstneren manipulerer motivene med farger og stoffvirkning. Motivene, som kunsteren ikke skaper men adopterer, og som utgjør deler av mer eller mindre kaotiske komposisjoner, er blitt dekorative i sin generelle og ikke-kontekstuelle sammenheng. De er blitt ren estetikk, bestående av plantemotiver, ornamenter, organiske vekster, stilker, knopper (kjente framtidssymboler), blader og bladverk løsrevet fra selve treet, som kunstneren fargelegger og bearbeider helt til vi står foran en opplevelse, en enigmatisk dekorativ effekt. S. 169-170.


59


47 BLOM, KENNETH

1967-

ABANDON 2011 Olje på lerret 130x150 Signert og datert nede t.v.: Blom 11 NOK 85 000–100 000

60


AUKSJON OVER KLASSISK KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO TIRSDAG 26. MAI 2020 KL. 18:45

61


48 FEARNLEY, THOMAS

1802-1842

FRA VEDØE I ROMSDALSFJORDEN 1836 Olje på papir, oppklebet på lerret 24x30 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Vedöe. 2. August 1836. TF. NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: Maleren Thomas Fearnley, Oslo 1932. Romsdalsmuseets hjemmesider. Takk til Mads Langnes, førstekonservator NMF, dr. philos, Romsdalsmuseet, for forsøk på å bestemme trebygningen i Fearnleys maleri.

Et hittil ukjent arbeide av Thomas Fearnley er en sjeldenhet. Thomas Fearnley var i Norge i 1836. Han malte blant annet, det for ham kjente motivet, Labrofossen i Numedal i juni. Men, som Willoch skriver, dette var ikke Fearnleys hovedtur den sommeren. «Jeg gjorde i Aar en Reise op til Romsdalen, hvor det er overordentlig vakkert,» skrev han til Dahl, «men destoværre var Sommeren saa slet, at jeg aldrig har oplevet dens Mage, for det meste Kulde og Regn -- fik dog en Deel Studier skrabet sammen.» Hvilken vei kunstneren tok til Romsdal er uvisst. Det sannsynlige er at han kom sjøveien. Iallfall er de tidligste tegningene tatt ute i skjærgården. En er datert Haddedal 19 juli (Haddal på Hareidlandet utenfor Storfjord). To og tre dager senere tegnet han fra Romsdalsfjord og Molde. De siste dagene i juli og de første i august holdt Fearnley sig på Veøy og ved Rødven ved innløpet til Langfjorden. Han søkte mest motivene ved stranden. Der er ikke meget fyrighet i de fleste studiene, men iblandt en del finhet.

62

Det er nøst og båter ved bryggen og én gang et hvitkalket kirkekor. Willoch, s. 155. Denne studien fra Veøy må man si har «en del finhet» ved seg. Bildet er ikke kjent fra før, for selv om man har oppfattet det som utført av Fearnley, har man ikke sett signaturen, og bildet har dermed antagelig ikke kommet med i oppføringer og lister over kunstnerens arbeider.

Romsdalsmuseet har omvisning på øya om sommeren og høsten fra mai til oktober. Veøya er et nøkkelsted i Kystpilgrimsleia. Under overskriften: «Veøy prestegard og middelalderkirke» står det blant annet på Romsdalsmuseets hjemmesider: På denne øya i Romsdalsfjorden ligger en middelalderkirke, kirkegard, prestegard med våningshus og tre andre gjenstående bygninger. Tømmerhuset i Thomas Fearnleys maleri har ikke latt seg uomtvistelig identifisere, men kan være eldhuset eller, mindre sannsynlig, stabburet. Huset eksisterer ikke i dag. Under dagens kulturlandskap skjuler det seg en kjøpstad fra middelalderen, trolig med 350-400 innbyggere. Snorre forteller

at da kong Håkon Herdebrei møtte Erling Skakke i slaget ved Sekken i 1162 (Magnus Elringssons saga), håpet han på hjelp av «bymennene» på Veøya. Slaget sto i Romsdalsfjorden, mellom Sekken og Veøya. Kong Håkon Herdebrei falt i dette slaget. Øya hadde sin blomstringstid som politisk, kirkelig og økonomisk sentrum i perioden 1050-1350. I det 12. århundre kom Romsdal under Frostating i Trøndelag. Dette begrenset likevel ikke makten til fylkestinget på Veøy. En rekke forhold førte imidlertid til at kjøpstaden Veøy gikk tilbake. Svartedauden midt på 1300-tallet fikk dramatiske konsekvenser. Fra 1500-tallet og framover ble fiskerier og trelasthandel viktige næringer for romsdalingene, og mye av handelen ble flyttet ut til fiskeværene på kysten, noe som også bidro til å redusere øyas betydning. Selv om byen forsvant, ble Veøy fortsatt et viktig sentrum i Romsdal. Veøy prestegjeld var lenge et av de største og rikeste i Norge. Det var fast fylkesting på øya til 1632. Fra ca. 1600 var det imidlertid bare prestefamilien og dens tjenere som bodde fast på øya, helt fram til 1890-åra. Den prestegarden som står i dag ble bygd i 1752-53.


Nordre del av Veøya, Nordøya ble i 1970 fredet som vernet natur- og kulturlandskap. I verne-bestemmelsene slås det fast at formålet med fredningen er å bevare et historisk kulturlandskap med et egenartet naturmiljø omkring Veøy gamle fylkeskirke. For å oppnå dette er det utarbeidet en skjøtselsplan. I 1905 ble prestegarden og deler av øya kjøpt av den fargerike og eksentriske William Coucheron-Aamot, som satte sitt preg på

så vel bygninger som øyas mangfoldige historie. Etter 1950 brukte familien øya bare som feriested, og i 1990 mottok Romsdalsmuseet eiendommen som testamentarisk gave, mens Molde kommune eier kirka. Husene på prestegarden og kirka er eneste bebyggelsen på øya.

Thomas Fearnley skrev i 1836: «Jeg gjorde i Aar en Reise op til Romsdalen, hvor det er overordentlig vakkert, ...».

63


49 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK

1822-1870

UTSYN MOT KOLSÅSTOPPEN 1852 Olje på plate Signert og datert nede t.v.: IF. Eckersberg 1852. NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch, forord: «Johan Fredrik Eckersberg», Forleggeren og maleren Brev fra J. F. Eckersberg til P. F. Steensballe, Oslo 1948.

Johan Fredrik Eckersberg døde i Sandvika en julidag 1870. Der ute hadde han malt som ung begynner, og der hadde han gjerne holdt til i sommermånedene efterat han var blitt bofast i Kristiania. S. 40.

64

Johan Fredrik Eckersberg startet malerskole i 1859: Det vakte oppriktig glede da han i 1859 åpnet sin malerskole i Kristiania. Det var et skritt i retning av en selvstendigere norsk kunst. ... Gjennem sin malerskole skulle Eckersberg komme til å yte sitt i strevet for en sikrere norsk kultur. S. 35 og 36.


65


50 NIELSEN, AMALDUS CLARIN

1838-1932

NOTLAG FRA DIMMELSVIK, TERØYA 1899 Olje på lerret 32x41 Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen. Datert nede t.h.: 1899 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren, på baksiden på blindrammen: «Fra Teröen af Amaldus Nielsen.» Påtegnet innenfor klammer: «Notelag fra Dimelsvig». NOK 20 000–30 000

66


51 NIELSEN, AMALDUS CLARIN

1838-1932

STILLE HØSTAFTEN 1914 Olje på plate 29x46 Signert nede t.h.: Amaldus Nielsen Datert nede t.v.: 1914 Signert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden av platen: «Stille Höstaften af Amaldus Nielsen». NOK 50 000–70 000

67


52 NIELSEN, AMALDUS CLARIN

1838-1932

FRA STAVNES VED SUNDFJORD, SOGN OG FJORDANE 1918 Olje på lerret 88x141 Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1918 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Aar 1918 Stavenæs (Söndfjord) med Kinn og Batalden i det Fjärne. af Amaldus Nielsen». NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Wikipedia.no.

Kinn og store og lille Batalden er bratte øyer i tidligere Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fra og med 1. januar 2020 blir Kinn og Batalden del av Kinn kommune, Vestland fylke. Kinn er kjent for sin vakre middelalderkirke, som er en av de eldste i

68

landet, og som er den eldste i Sunnfjord, fra 1100-tallet. Kinnaklova, et fjell med en dyp kløft, er også et kjennetegn for øya. Øyene ligger utenfor Florø. Florø fikk bystatus i 1860 og er Norges vestligste by. Byen var senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Byen har i dag ca. 9050 innbyggere.


53 ASKEVOLD, ANDERS

1834-1900

GJETERE PÅ UTSIKTSPUNKT 1864 Olje på lerret 36x51 Signert og datert nede t.v.: A. Askevold. 1864. NOK 50 000–70 000

69


54 ASKEVOLD, ANDERS

1834-1900

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1896 Olje på lerret 77x125 Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. Ddf. 1896 NOK 80 000–100 000

70


55 ASKEVOLD, ANDERS

1834-1900

FJORDABÅTEN KOMMER 1896 Olje på lerret 53x74 Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. Ddf. 1896. NOK 40 000–60 000

71


56 BERGSLIEN, NILS

1853-1928

PÅ KIRKEBENKEN, HARDANGER 1880 Olje på lerret 60x48 Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Nils Bergslien Hardanger 1880. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Thor Warberg: Bergslienmålarane, Førde 2008, variant fra 1882 «I kyrkja», olje på lerret 47x38, avbildet s. 137.

72


73


57 GRØNVOLD, BERNT

1859-1923

EN HVIL I GRESSET 1889 Olje på mahogniplate 23x33 Signert og datert nede t.v.: Bernt Grönvold 1889 NOK 20 000–30 000

74


58 DAHL, HANS

1849-1937

JENTE MED TINE LEDER GEITER Olje på lerret 93x145 Signert nede t.v.: Hans- Dahl. NOK 100 000–150 000

75


59 HEYERDAHL, HANS PIKE MED DUKKE Olje på plate 68x46 Signert oppe t.h.: Heyerdahl NOK 25 000–30 000

76

1857-1913


60 DIRIKS, EDVARD

1855-1930

FRA PARIS 1883 Olje på lerret 38x58 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Diriks. Paris 1883. NOK 30 000–50 000

77


61 NORMANN, ADELSTEEN FJORDLANDSKAP MED DAMPBÅT Olje på plate 49,5x69,5 Signert nede t.v.: A Normann NOK 30 000–50 000

78

1848-1918


62 KROHG, CHRISTIAN

1852-1925

FRA EN BUKT Olje på lerret 38x45,5 Signert nede t.h.: C Krohg NOK 30 000–50 000

79


63 ULFSTEN, NIKOLAI

1854-1885

FOLKELIV VED STRAND 1885 Olje på lerret 36x54 Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1885 NOK 35 000–45 000

80


64 ULFSTEN, NIKOLAI

1854-1885

FOGDEN KOMMER 1884 Olje på lerret 32x55 Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1884 NOK 40 000–60 000

81


65 THAULOW, FRITS

1847-1906

GATEPARTI (CAVÉE SAINT-FIRMIN, MONTREUIL-SUR-MER) 1894 Pastell på lerret 99x68 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow 94. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow En internasjonal maler, Oslo 2006, avbildet s. 16 og s. 61.

elementer, men i forbindelse med sofistikerte kunstnergrupperinger som tiltrekkes av disse stedene, men ikke selv har sine røtter der.

Under overskriften Tiden i Pas-de-Calais 1892-94 (Camiers, Etaples og Montreuilsur-Mer) skriver Poulsson blant annet: Etter at kunstneren var ferdig med sin separatutstilling i Stockholm, holdt sammen med Erik Wernskiold, var tiden inne til å innskipe seg til Frankrike. Det kan godt tenkes at han også overveiet London som oppholdssted og gjerne ville gjense Venezia med sin familie denne sommeren 1892. Litt tilfeldig havnet han i Camiers og besøkte snart Etaples, der det var et møtested for kunstnere fra ulike nasjoner i Hôtel Ioos. Snart fant han også frem til Montreuil-sur-Mer, som han falt fullstendig for og vendte tilbake til i 1893-94.

I Montreuil-sur-Mer er Thaulow bosatt fra juni 1893 til mars 1894.

Thaulows malervirksomhet i 90-årene og senere går inn under den fortsatte landskapstradisjon på 1800-tallet som legger vekt på lokale miljøer med sin opprinnelige og interessante etnografiske

82

I Montreuil-sur-Mer setter han pris på ensomheten og det varierte utvalg av motiver. S. 15-16.

Dette motivet er lett gjenkjennelig fra postkort og viser en bratt gate innenfor bymuren, som heter «Cavée Saint-Firmin» og som Thaulow både har malt i utsnitt, som her, og som et større panorama, ... . En av de store romaner fra 1800-tallet, Victor Hugos «Les Misérables» (1862), henlegger et viktig opptrinn til dette stedet, Jean Valjeans samvittighetskrise etter å ha blitt borgermester i byen. Disse litterære assosiasjoner har nok vært et samtaletema etter at den danske dikteren Herman Bang slo seg ned i byen for selv å fullføre litterære verker. Frits skriver til Jonas Lie

fra byen 16/2-1894 og takker på vegne av seg selv og Alexandra for Lies nye bok «Niobe» og sier: «Først leste vi den høit saa læste vi den hver for os i den stille Fred og Ro som man bare finder i denne døde By». Han sier også at «Jeg skal gjøre en Omslagstegning til Herman Bangs Tine og var i den Anledning inde hos Din Forlægger i Paris». Han sier videre: «Jeg tænker paa mig selv - jeg har aldrig kunnet leve af mit Arbeide uden ved Frankrigs Hjælp. Jeg blir nok boende her jeg ligesaavel som Du». Det finnes dermed holdepunkter for å anta at det i Thaulows estetiske resultater kan ligge visse litterære og som antydet i omtalen av neste bilde, kanskje også historiske forestillinger. S. 60. I neste bilde i boken omtaler Poulsson et annet maleri med motiv fra Montreuilsur-Mer, hvor Thaulow har brukt de gamle festningsmurene rundt byen som motiv.


83


66 THAULOW, FRITS

1847-1906

VERONABROEN Olje på lerret 73x92 Signert nede t.v.: Frits Thaulow NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow En internasjonal maler, Oslo 2006, se Broen i Verona, versjon av motivet fra 1899, s. 108. Wikipedia.org.

Frits Thaulow besøkte Verona i 1894. Han har malt flere versjoner av Veronabroen, og har også laget en fargeradering av motivet. For å kunne skape en slående komposisjon av broen og det brusende vannet, har han beveget seg litt opp og ned langs bredden i de forskjellige versjonene. Frits Thaulow var en mester

84

i å fremstille rennende vann, og i dette maleriet får vannet en dominerende plass i forgrunnen i bildet. Vannet i elven Adige, kommer fra isbreer i Alpene og har en sterk lysegrønn farge. Man kan spore typiske realistiske trekk i komposisjonen, hvor han for eksempel ser ned på motivet der elven renner mot oss under broens elegante buer. Man ser lite av himmelen. Det er noen lykter tent i bakgrunnen som gir inntrykk av begynnende aften, det gir et stemningsfullt preg til komposisjonen. Broen heter egentlig «Ponte Pietra», Stein-broen, men har også blitt kalt

«Pons Marmoreus», Marmor-broen. Den betraktes som en av de viktigste romerske monumentene i Verona, fullført rundt 100-80 f.Kr. Broen er bygget i både rød murstein og hvit marmor. Den ble reparert i middelalderen og etter siste krig da den ble sprengt i stykker. Bitene ble hentet opp fra elven og satt sammen igjen, så broen er nå en blanding av arkitektoniske stiler, men er allikevel blitt et symbol for Veronas lange historie.


85


67 THAULOW, FRITS

1847-1906

I BAKHAGEN 1892 Olje på lerret 52x63,5 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow 92. UTSTILT: Lillehammer Kunstmuseum 1.6-10.9.2006 uten kat.nr. NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum, Oslo 2006, uten kat.nr., avbildet s. 51, omtalt s. 50.

Alexandra Thaulow beretter i sine memoarer fra 1929 at familen i 1892 tok et lokaltog fra Calais, som stoppet på alle stasjoner langs kysten. Calais er fergeterminal fra Dover, og de hadde også besøkt England i juni. Frits hevdet

86

senere (i et intervju i 1905, ...) at han hadde overveiet å slå seg ned i London for en tid, men at han ikke likte klimaet der. Samtidig ville han gjerne til Italia. Alexandra mente å huske at det også var brutt ut kolera i Italia. Det som begge nevner er imidlertid at de falt for det lille stedet Camiers litt syd for Boulogne, og kanskje mest på grunn av de maleriske kvaliteter stedet hadde. Alexandra sier det slik: «Der steg en blaalig røg op bag sandhaugene og der lugtede deiligt af brændt torv. Vi opdagede imellem røgen blegrøde tage og skinnende

hvide smaa lave landsbyhuse som halvveis gjemte sig bak sanddynerne, bolværket mod sjøen.» Den tidligere marinemaleren fornektet seg kanskje ikke, og samtidig søkte han den sollyse idyll med den saftig grønne kjøkkenhagen i forgrunnen til venstre, som minner om hans motiver fra Kristiania og København fra de tidlige 1880-årene. Hans opphold på Skagen i 1879 kan også ligge under motivvalget.


87


68 THAULOW, FRITS

1847-1906

STUDIE, ETTERMIDDAGSLYS VINTER 1876 Olje på plate 20,5x25,5 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow 1/3 76 NOK 30 000–40 000

88


69 THAULOW, FRITS

1847-1906

LEKTERE PÅ SEINEN 1892 Olje på mahogniplate 39x63,5 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Frits Thaulow Paris 92 Påtegnet noe utydelig over signaturen: A Mon Ami ... (?) Påtegnet med titler på baksiden av platen, på tysk: «Boote auf der Seine» og på engelsk: «Apple Barges on the Seine, Paris». UTSTILT: Emil Richter Galleries, Dresden og Panama Pacific International Exposition, San Francisco, USA, 1915, kat.nr. 154. NOK 40 000–50 000

Takk til mag.art. Vidar Poulsson for opplysninger om bildet.

Det finnes to varianter av dette motivet, malt vinteren 1892-93 i Paris. Alexandra Thaulow hadde hånd om bildene fra 1910 og fremover. De er ganske like hverandre og trolig av samme størrelse. Den andre

er fotografert av Væring, kanskje med samme ramme som det aktuelle bildet. Den mangler fortøyningspålen i nedre billedkant ved midten. Stedet er «Le Marché aux Pommes» (Eplemarkedet), som var en stasjon på ruten til Seine-båtene. Båtene ligger ved Île Saint Louis. Bildet var med på auksjon initiert av

Alexandra Thaulow i New York, American Art Association, 1928 nr. 65, med tittel «Apple Barges on the Seine», med en beskrivelse og opplysning om at det hadde vært utstilt hos Emil Richter Galleries, Dresden og på Panama Pacific International Exposition, San Francisco, 1915, kat.nr. 154.

89


70 KROHG, CHRISTIAN

1852-1925

SELVPORTRETT, MALER PÅ ET MARINEBILDE Olje på plate 58,5x80 Signert nede t.v.: C Krohg Thue 356. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Oscar Thue (red. Knut Berg): Christian Krohg, Oslo 1997, kat.nr. 356, avbildet s. 360, omtalt s. 279.

Christian Krohg malte for første gang i 1912 et motiv han kom til å gjenta i flere variasjoner Selvportrett ved staffeliet. I noen versjoner fra omkring 1917 har han malt motivet slik det fremstår på dette maleriet, sittende med ryggen til, malende på et marinebilde. Det varierer hvor mye av omgivelsene rundt i atelieret han har tatt med i bildene, og det varierer

90

også hvor langt han har kommet med marinebildet han maler på. I noen av dem er det ikke noen båt med på bildet som står på staffeliet, i andre er en båt bare såvidt opptegnet og påbegynt. I denne versjonen synes maleriet kunstneren maler på å være ganske komplett, kanskje det er de siste malerstrøk han er i ferd med å sette på. Maleriet er omtalt som følger: I én utgave av motivet er utsnittet så lite at det sjøstykket kunstneren arbeider med, fyller hele lerretet (356). S. 279.

Maleriet kunstneren maler på synes så ferdig og fyller altså hele lerretsflaten, så man kan tro at signaturen er på det maleriet han har på staffeliet, men den fungerer da også i tillegg som en signatur på selvportrettet.


91


71 WOLD-TORNE, OLUF

1867-1919

AGNA MED RIVEN 1892 Olje på lerret 54x81 Signert og datert nede t.h.: Oluf Wold-Thorne. 92 Påtegnet på baksiden av lerretet: «19-juli 92». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1959, kat.nr. 17. Holmsbu Billedgalleri «Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne», 21. juli-16. september 1979, kat.nr. 28 med tittel: «Agna med riven». NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Reidar Revold: Oluf Wold-Torne, Kunst og Kulturs serie, Oslo 1961, avbildet og omtalt s. 23. Reidar Revold: «Agna med riven 1892», utstillingskatalog Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne Holmsbu Billedgalleri 1979, kat.nr. 28.

Sommeren og høsten 1892 tilbrakte Torne i Son, der hans mor og hans stefar hadde bosatt seg, og der nå også hans nye venn Thv. Erichsen hadde slått seg ned. I oktober skriver Torne til Tetens, etter å ha beklaget seg over norske kunstforhold og særlig innkjøpene til Nasjonalgalleriet: «Uff ja - hva er kunst og hva er ikke kunst. Nei, det er for galt. Jeg går mer og mer tilbake til den gamle kunst og det går nå opp for meg hvor den nye vil utarte.» Hans arbeider fra denne tiden skiller seg lite ut fra tidligere. Det betydeligste av bildene fra 1892, «Agna med riven» - en ung pike som sitter på en gressbakke og ser utover Sons-fjorden viser imidlertid at han har vunnet større sikkerhet i beherskelsen av sine virkemidler. Det har bl.a. en mykhet i strøket og en fint variert koloristisk karakter som fører tankene hen til Werenskiold. Under titelen «Endt arbeid» ble bildet for øvrig refusert på Kunstforeningens utstilling dette året. 1961, s. 23. Annet avsnitt i denne teksten også brukt i katalogen av 1979, s. 32. Oluf Wold-Torne er sammen med Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen de kunstnerne som senere gjerne har blitt kalt «Holmsbu-malerne». Rundt disse tre kunstnerne utviklet det seg et rikt kunstnerisk miljø, som mange malere på den tiden søkte til. Ut på 1900-tallet skulle Henrik Sørensen finne stedet Støa i

92

Holmsbu, hvor han oppholdt seg om sommeren. Oluf Wold-Torne kom til å oppholde seg mange somre i Holmsbu, finne seg en tomt og starte bygging av sommerhus i 1918, som han ikke fikk sett ferdig i og med at han døde i 1919. Denne andre siden av Oslo-fjorden, eller på den tiden Kristiania-fjorden, sett i forhold til Son, kom til å bli viktig i Oluf Wold-Tornes liv, men det var etter at han hadde vært i Paris i 1893 og opplevet og blitt inspirert av moderne kunst. For Oluf Wold-Tornes del ble det en lysnet fargeholdning og en viss grad av moderne billedbygging, men hans vesentligste innsats kom innenfor den dekorative kunst. I dette maleriet fra 1892 er han fremdeles under inntrykk av tidens gjeldende franskinspirerte friluftsmaleri og det nordiske nyromantiske maleri.

Oluf Wold-Torne var første gang med sin familie i Holmsbu, badestedet ved Drammensfjorden, sommeren 1911. Han var der igjen sommeren 1913, 1914 og 1915, men fant stedet for overfylt av mennesker og dro til Sandøen ved Brevik. Også sommeren 1916 var familien på Sandøen ved Brevik. Sommeren 1918 var de tilbake i Holmsbu, og nå kjøpte de tomt og satte i gang bygging av sommerhus etter Wold-Tornes planer. Han fikk altså dessverre ikke sett det ferdig, da han døde 19. mars 1919 etter å ha pådratt seg et anfall av spanskesyken med etterfølgende lungebetennelse.


93


72 DRIKKEKANNE DRIKKEKANNE Sølv H: 16,5 cm. Vekt: 920 gr. Mester: Mouritz Hørbye, virksom i Xania 1761-1768. Rokokko 1763. Fullstemplet. Mesterstempel; guardeinstempel: Jacob Andersen Møller, virksom 1745-1781; bystempel: Christiania 1763 og månedsstempel: Vektens tegn, 24.09.-23.10. Kannen har datering: «1764». Tre føtter, hver utformet som en skroll. Korpus drevet med akantusranker langs kanten nede og oppe, og i tre rocailler med utsparte felt på selve korpus. Utspart felt på den ene siden med våpenskjold med en kvinne med anker og fugl. På motstående side steilende løve med sverd. I utspart felt midt på foran, stiplet noe utydelig: «In Honorem Ufus Cantlari ...». (?) Lokket drevet langs kanten med rocailler, vinløv, druer, blomster og frukter, og i midten utformet med drivning som en medaljong med et landskapsmotiv i senter. Jekk utformet som et akantusblad. Rester av noe forgylling på utsiden, innvendig forgylt. NOK 80 000–100 000

94


73 DRIKKEKANNE DRIKKEKANNE Sølv H: 18 cm. Vekt: 756 gr. Mester: Niels Andersen Wibe (1682-etter 1760), virksom ca. 1711-1743(?). Regence, ca. 1740. Tre føtter i form av kronede steilende løver med en kule i forlabbene. Hodet på den løven som er plassert under hanken er kuttet av. Drevet akantusranker på korpus ved føttene, ellers er korpus glatt. Midt på foran gravert felt i form av «våpenskjold» med eierinitialer: «GTS» og «JNDM» og datering: «1757» innenfor bladranker som er symmetriske om midten. Lokket gravert langs kanten, midt på lokket innfelt forgylt mynt: Frederik IV (1699-1730). Mynten med årstall: 1700. Jekk utformet som steilende løve med en kule i forlabbene og oppsvunget hale. NOK 80 000–100 000

95


96



Kat.nr. 19 Bendik Riis: Still life: Seks pærer 1950

Kat.nr. 58 Hans Dahl: Jente med tine leder geiter

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO