a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

KULTURARV KUNST OG KUNSTGJENSTANDER FR A KA ARE BERNTSENS SAMLINGER GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 18. MARS 2020 KL. 18:00

Det hender har formet og sanser har skapt i kunst, musikk og litteratur helt siden fordums tider, gir sterke inntrykk som kommer til oss og influerer og inspirerer på underfundig vis, -oss og de nye slekter. 

KAARE BERNTSEN


KUNS T OG KUNS TGJENS TA NDER FR A K A A RE BERNT SENS SA ML INGER GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 18. MARS 2020 KL. 18:00


KAT. NR. 150

2


Arne Iversen / VG / NTB scanpix

Kulturarven former oss, inspirerer oss, og gir oss nye perspektiver. 

KAARE BERNTSEN

3


GALLERY TALKS

LØRDAG 7. MARS KL. 14:00 «Velkommen til festlig lag med drikkekar i tre og sølv fra Kaare Berntsens samlinger». Ved Per Terje Norheim. Per Terje Norheim har skrevet en rekke bøker om ulike gjenstandsområder, bl.a. tre og sølv: «Ølhøner og andre drikkekar av tre Del I», Oslo 2018. «Ølboller og andre drikkekar av tre Del II», Oslo 2019. «Norske sølvbegre. Gullsmedkunst i 300 år fra 1550 - 1850», Oslo 1997. «Norske drikkekanner i sølv 1580-1830», Oslo 2006.

SØNDAG 8. MARS KL. 14:00 «Om Rolf Nesch». Ved Møyfrid Tveit. Møyfrid Tveit er utdannet kunsthistoriker og er ansatt som kurator for samling og utstilling ved Nasjonalmuseet. Hun har i en årrekke jobbet som kurator ved Studiesal grafikk og tegning.

LØRDAG 14. MARS KL. 14:00 «Velkommen til festlig lag med drikkekar i tre og sølv fra Kaare Berntsens samlinger». Ved Per Terje Norheim.

SØNDAG 15. MARS KL. 14:00 «Litt om Hammershøi, men mest om Karsten». Ved Nils Messel. Nils Messel er kunsthistoriker og tok sin magistergrad på Ludvig Karsten. Han har arbeidet som seniorkurator og seniorforsker ved Nasjonalmuseet i en årrekke. Han har gitt ut flere bøker bl.a.: «Ludvig Karsten», Oslo 1995.

4


KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider digitale og trykte kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye  kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering.. KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva. VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan utleveres.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris i løpet av auksjonen. Det vil ikke bli åpnet for ettersalg. Salget er avsluttet når auksjonen er over.

K UNS T O G K UNS TGJENS TA NDER FR A K A A RE BER N T SENS S A ML IN GER GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 18. MARS 2020 KL. 18:00

AUKSJON Onsdag 18. MARS 2020 kl. 18:00 Strangersalen, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING, i våre lokaler Lørdag 7. mars Søndag 8. mars

kl. 12–16 kl. 12–16

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

kl. 10–18 kl. 12–16 kl. 12–16 kl. 10–18 kl. 10–18 kl. 12–16 kl. 12–16

9. mars 10. mars 11. mars 12. mars 13. mars 14. mars 15. mars

Mandag 16. mars kl. 10–18 Tirsdag 17. mars kl. 10–18 Onsdag 18. mars kl. 10–17 (Auksjonsdagen) For øvrig etter avtale. Objektene vises på skjerm under auksjonen. NB: Det vil ikke bli åpnet for ettersalg. Salget er avsluttet når auksjonen er over. Kunstgjenstander: Takk til Per Terje Norheim for innledende tekster og generell assistanse med katalogtekster. Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no. Grev Wedels Plass Auksjoner er medlem av the Art Loss Register.

Kulturarv – 2020-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2020 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

5


PROSJEKTGRUPPE/REDAKSJON

Hans Richard Elgheim

Morten Zondag

Per Terje Norheim

Nini A. W. Eitzen

Helena Bye

6

Maria Chr. P. Høy

Axel F. Meyer


FRA KAARE BERNTSEN SAMLINGER

Arv forplikter, ikke minst kulturarven. Arv krever forstandig forvaltning, som igjen forutsetter kunnskap. I vår tid er det en utbredt oppfatning at det å ivareta kulturarven, er et offentlig ansvar. Dette til tross for at folkekunst og kunstgjenstander gjennom historien har blitt skapt av enkeltmennesker, blitt tatt vare på og overlevert generasjonene etter, nettopp av enkeltmennesker. Privatpersoners engasjement og bidrag gjennom alle tider ligger som en forutsetning for de offentlige samlinger vi i dag har, og som vi er stolte av. Kanskje fortjener kunnskapshungrige samlere, entusiaster og andre privatpersoners bidrag en større anerkjennelse for den betydning de har hatt for forståelsen av vår kulturarv og dermed vår nasjonale bevissthet. Det er i hvert fall i dette landskapet Kaare Berntsen jr. plasserer seg som en ruvende skikkelse gjennom de siste femti årene. Kaare Berntsen jr. var, blant mye annet, en viktig tradisjonsbærer. Hans oppfatning var at et vedvarende og aktivt

samlermarked var viktig for at kunnskapen og bevisstheten om vår kulturarv skulle opprettholdes og leve videre. Alt måtte ikke havne på museum! Det er dermed i hans ånd at kunst og kunstgjenstander fra hans egne samlinger nå gjøres tilgjengelig for andre samlere. Gjennom mange tiår formidlet Kaare Berntsen, gjennom sin forretning, kunst og kunstgjenstander av ypperste kvalitet til private og offentlige samlinger. Kaare Berntsen jr. var, som sin far, mentor og inspirator for de fleste samlerne som etablerte seg på siste halvdel av 1900-tallet. Men, parallelt med dette var Kaare Berntsen jr. selv en lidenskapelig samler. Og det er samleren Kaare Berntsen, vi for første gang får anledning til å sette fokus på. Vi kan presentere kunst og kunstgjenstander som han har ervervet på sin vei til glede for seg selv, og som han har omgitt seg med. Det er ervervelser som, for alt vi vet, enten er foretatt på impuls eller etter grundig overveielse, men uten de kommersielle hensyn

forretningsmannen må ta. Denne kunsten og disse kunstgjenstandene har først og fremst stimulert samlergenet, og forblitt i Kaare Berntsens samlinger til nå. At markedet får tilgang til dette materialet, er en sjelden begivenhet og en stor inspirasjon. Vi vil få takke familien Berntsen for positiv holdning til vårt initiativ. Det er i høyeste grad en meningsfull oppgave vi har fått anledning til å påta oss. Vi kan fremby et utvalg kunst og kunstgjenstander håndplukket av en av Norges største og mest kompetente samlere de siste 50 årene. Sjelden har proveniens vært mer relevant. Og kanskje bidrar både selger og kjøpere til økt bevissthet om vår kulturarv gjennom denne auksjonen. Det er i hvert fall noe av vår ambisjon. Vi gleder oss til en historisk auksjon, og før det til visning og Gallery talks! Velkommen og god fornøyelse!

Prosjektgruppen v/Hans Richard Elgheim

7


KAT. NR. 70

8


VÅR KULTURARV – EN HYLLEST!

Vår kulturarv er mangfoldig. Og Kaare var lidenskapelig interessert i nesten alle deler av den. Han beundret både skaperne og det som ble skapt. Overalt hvor han gikk var han på utkikk etter ny kunnskap og nye oppdagelser. Hans altoppslukende interesse for kunst og kultur medførte at Kaare var sterkt involvert i alt fra møbler, treskjæring, bondegjenstander, sølv og andre metaller, glass, fajanse, tepper og billedvev, smykker – og dertil alt av kunst fra tidlig klassiske maleri til den mest utfordrende samtidskunst. Og mye mer. Han opparbeidet seg gjennom årene naturlig nok enormt med kunnskap som følge av dette. Og han var veldig glad i å formidle. Han så det som en viktig oppgave å spre både interesse, glede og kunnskap om vår historie og kulturarv. Han var interessant og engasjerende å lytte til. Og han var ekstra overbevisende når han kunne utfordre såkalt «etablert» kunnskap. Jeg opplever at mange som hadde gleden av å gå på omvisning med Kaare eller diskutere kunst og kultur

med ham, følte at de satt igjen med mye som var både nyttig og spennende. Han introduserte mange til gleden det er å være omgitt av kunst og gjenstander som har en særlig egenart eller høy håndverksmessig kvalitet, en spesiell plass i historien eller et spesielt sterkt utrykk som gjør inntrykk hver gang man ser det. Selv var han nærmest avhengig av å ha gjenstander og bilder i sin nærhet, og selv om han levde av å selge kunst og antikviteter, var det enkelte objekter han aldri klarte å skille seg med. På bakgrunn av hans utstrakte interesse og kunnskap representerer de gjenstander og kunstverk som han selv valgte å beholde i sin samling ofte noe særegent og unikt. Det kan være snakk om særlig høy kvalitet, men også ofte alene at objektene har helt tydelige særegenheter, som om de har et spesielt budskap eller at de representerer en spesiell historie. Det er over disse gjenstandene i hans samling vi har laget fellesbetegnelsen «Kaare Berntsens Samlinger». Samlingen er på forskjellige måter omfattende, og i

Kaares ånd synes vi det er både riktig og ønskelig å dele deler av den med andre samlende og interesserte. Kaare var alltid veldig opptatt av å spre både tingene og kunnskapen. Denne auksjonen er nettopp et forsøk på å følge opp Kaares ønsker om å spre gjenstander og kunnskap. Med utgangspunkt i Norge, har vi forsøkt å sette sammen et bredt og representativt utvalg av det som lå Kaare nærmest. Vi håper flere synes dette er spennende, og at mange har lyst til å videreføre disse gjenstandenes historie etter ham. Noen av tingene er kostbare, og noen er mindre kostbare – men de representerer alle noe spesielt. Vi takker Hans Richard Elgheim og alle på Grev Wedels Plass Auksjoner, Morten Zondag og Per Terje Norheim for et inspirerende og respektfullt samarbeid. Vi håper auksjonen blir tatt godt imot. Den er ment som en forsiktig hyllest av vår historie og vår stolte kulturarv!

Oslo, mars 2020 Thomas Berntsen, på vegne av familien

9


KAT. NR. 29

10


LIKEGYLDIG TIL VÅR KULTURARV

Den norske bondekulturen ga oss kunstskatter som er uovertrufne i Europa. Ingen andre land fikk et så særegent og fabelaktig kunstnerisk uttrykk av perioden fra middelalderen og frem til 1860- og 70-årene. Derfor bekymrer det meg at stadig flere virker likegyldige til vår kulturarv. Min far, Kaare Berntsen sr., åpnet i 1930 dørene til sin antikvitetsforretning i Kristian Augusts gate i Oslo. To generasjoner og to flyttinger senere er vi fremdeles Norges ledende kunst- og antikvitetshandel. I disse dager markerer vi vårt 80-årsjubileum. Dette er vi svært stolte av. Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av gjenstander. Disse gjenstandene var infisert av en uhelbredelig kraft som jeg har ligget under for hele livet. Det startet med at bondemannen, den naivistiske kunstner, fikk makt over meg. Det ble et behov, en evig søken etter den gode gjenstand, den gode form, bondens ånd! Disse gjenstandene var gjerne formet av bonden i en eller annen avkrok av Norge, hvor impulser ute fra Europa hadde lang vei for å finne frem. Impulser fant veien, ble omdiktet og benyttet ofte kun etter hukommelsen. Resultatet ble en bondekultur rik på originalitet og intuitiv formsans, sjarm og skjønnhet. Vi har treskjærere, sølvsmeder, glassblåsere, vi har Herrebø fajansefabrikk, og Nøstetangen glasspusteri og rosemalerne, bygdekunstnerne, og vi har stavkirkene! Og Røros, Ludvig Karsten og Edvard

Munch og mye mye mer. Og vi har 1800og 1900-tallets malerkunst hvor mange store står på egne ben vis à vis andre lands kunstnere. Som I C Dahl, Fearnley, Balke, Hertervig, Stoltenberg, Cappelen, Solberg for å nevne noen av de eldste. For et utrolig knippe kunstnere! Kunsthandleren Kaare Berntsen AS har – og tar – ivaretakelsen av denne kulturarven på alvor. Og veldig lenge var det mange som delte vår lidenskap. Det gjenspeilet seg i antall kunst- og antikvitetsforhandlere i Oslo. Folk lot seg begeistre av vår gamle kultur gjennom gode og dårlige tider, til langt opp i 90-årene. Nå er vi bare en håndfull forhandlere igjen. Det bekymrer meg. For det er uttrykk for at interessen for vår kulturarv er svekket. At moten har skiftet. La meg raskt få understreke at min bekymring ikke skyldes frykt for de kommersielle konsekvensene det kan få. Kaare Berntsen AS har eksistert i 80 år, og vi skal fortsette å handle med kunst og antikviteter i mange tiår til. Jeg ser den samme tendensen flere steder. På Norsk Folkemuseum jobber de som helter, men har lite penger. Der – og på andre museer – står kulturskattene bortgjemt i kjellere og loft fordi det ikke er ressurser til å stille dem ut. Signalet er at vår kulturarv ikke har samme prioritet som før. Konsekvensen er at vi mister perspektiver på hvorfor vi er her og hva som har brakt oss hit. Den gamle norske kulturen har særpreg man ikke finner i noen andre

land. Denne enorme kulturarv ligger i våre røtter og svever i vår bevissthet. Betydningen som vår gamle kultur har for menneskene i et moderne samfunn, kan aldri overvurderes. Uten fantasien og den kunstneriske kreativitet hadde vi ikke hatt vitenskapen og ikke kunsten og ikke medmenneskelighet. Det hender har formet og det sanser har skapt i kunst, musikk og litteratur helt fra fordums tider, gir sterke inntrykk som kommer til oss og influerer og inspirerer på underfundig vis − oss og de nye slekter. Men alt er gjort og tenkt før og alt må fornyes, omformes og støpes igjen og igjen i ny form med ny forstand og med nytt utgangspunkt i vår tid. For hver tid er ny og annerledes og spennende. Og vi må skjerpe vårt sanseapparat for bedre å kunne gripe de store ting og vi må skjerpe fantasiens spenst. Når vi møter de store ting må vi lære å gjenkjenne dem som de store ting. Norge var historisk sett i en europeisk bakevje. Med stor avstand til originalene har våre håndverkere og kunstnere gjendiktet gjenstandene – og satt vårt kulturelle avtrykk på dem. Gleden av å eie en slik gjenstand er en helt annen enn å eie en BMW. Når vi i disse dager markerer at vi har holdt det gående i 80 år, står det klart for oss at ønsket om å spre entusiasme og stolthet for våre kunstskatter alltid har vært det mest sentrale. Vi – sammen med mange andre – har fremdeles mulighet til å gjenreise respekten og interessen for vår kulturarv. Den former oss, inspirerer oss og gir oss nye perspektiver. Kaare Berntsen Aftenposten, september 2010

11


Ingen har de siste 40 år vært viktigere enn Kaare Berntsen jr. med hensyn til å stimulere interessen for – og formidle kunnskap om – vår norske kulturarv. Det er kort og godt en begivenhet når GWPA gjør deler av denne kresne og unike samlingen tilgjengelig for et bredt publikum. 

12

CATO SCHIØTZ


GLASS

1700-tallet i Norge ble preget av sterk utvikling innen næringslivet, særlig gjaldt dette industrien. Det var et sterkt ønske om å bli mindre avhengig av import, et syn som ble delt av kongen i København, som derfor ga privilegier til dem som ønsket å satse. Overklassen hadde i lang tid importert drikkeglass. I Danmark var ikke mulighetene for å lage glass til stede, fordi produksjon av glass krevde store mengder ved til smeltehyttene. I Norge derimot var det god tilgang på slikt brensel, og «Det norske Kompani» dannet i København i 1739, hadde som et hovedpunkt en bedre utnyttelse av landets skoger. To år etter, i 1741, ble det anlagt en glasshytte på Nøstetangen ved Hokksund, egentlig et merkelig sted fordi området der leverte brensel til sølvgruvene på Kongsberg, og hadde ikke brensel til overs. NØSTETANGEN GLASSVERK KOMMER I DRIFT Etter noen år med eksperimenter drevet av tyske fagfolk var man i gang, og frem til verket i 1753 ble overtatt av nye eiere, hadde man utviklet en rekke modeller. Glassmassen fra Nøstetangen har vist seg å være av ypperste kvalitet, med glass som er like fine i dag som da de ble produsert.

Det er bare å tenke på svenske 1700-talls glass, som alle er befengt med pest, og som alle vil forvitre etter som årene går. Dette året i 1753, kunne man tilby ikke mindre enn 14 forskjellige stettglass og 9 forskjellige begre og krus. I løpet av 1760-årene, som ble Nøstetangens storhetstid, økte utvalget betraktelig, samtidig som man også fikk inn engelske fagfolk i tillegg til de tyske, og derved fikk nye impulser. I denne perioden frembrakte Nøstetangen de glassgjenstandene som har gjort selve ordet «Nøstetangen» til et begrep. Interessen var også stor i samtiden og en meget stor del av produksjonen gikk til Danmark. Utvalget var bredt. I tillegg til en rekke typer av drikkeglass hvorav vi her kan tilby flere forskjellige (1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7), laget man krus og forskjellige skåler og boller, lysekroner og lysestaker. I Kongsberg kirke er det to fantastiske lysekroner fra Nøstetangen. De siste, lysestaker, er svært sjeldne, men vi kan tilby både et par (83) og en enkelt stake (84).

i gang drift i Hurdal hvor det allerede var vindusglassproduksjon, og hvor mange av Nøstetangens produkter ble fortsatt. De er ofte så like Nøstetangens gjenstander at man må beskrive dem: «Nøstetangen eller Hurdal». I samlingen her, er det et utvalg av forskjellige gjenstandstyper både fra Nøstetangen og Hurdal, karafler, marmeladekopp, spillkum og fat. Mot slutten av århundret fikk Hurdalsglassene mer empirepreg, noe som ble enda tydeligere frem til nedleggelsen i 1808. Hurdalsglass er i høyeste grad samlerobjekter på linje med dem fra Nøstetangen. Etter nedleggelse av Hurdals Verk i 1808, ble det i 1809 igangsatt et glassverk på Gjøvik, og produktene fra Gjøvigs Glasværk er også ettertraktede av samlere.

Blant annet på grunn av mangel på brensel, fikk Nøstetangen i løpet av 1770-årene store problemer, og i 1777 var det helt slutt. To år senere ble det satt Per Terje Norheim

13


1 VINGLASS Grålig glass H: 13,7 cm. Rokokko. Nøstetangen, 1746-1777. Rund, hvelvet fot med ombrettet kant. Balusterformet stett med luftboble i vulsten. Konisk klokke med «Venetiansk rutemønster» eller «Venetiansk nettverksmotiv». LITTERATUR: Arnstein Berntsen: En samling norsk glass, Oslo 1986, se nr 485, Plansje XXV. NOK 15 000–18 000

14


2 VINGLASS (POKAL)

3 VINGLASS

Lyst, grålig glass H: 19,7 cm

Grålig glass H: 15 cm.

Variant av «Grev Moltke». Rokokko. Nøstetangen, ca. 1750. Bred, svakt hvelvet fotplate. Balusterformet stett med to vulster. Luftboble i stetten, følger balusterformen. Konisk klokke med gravyr på den ene siden: Kartusj med Dronning Louises kronede speilmonogram: «L». Dronning Louise, opprinnelig fra England, var i årene 1743 til 1751 gift med kong Frederik V, konge av Danmark–Norge 1746-1766.

«Viin Glas Chrystal».Nøstetangen, 1746-1777. Rund fot, hvelvet innerst mot stetten. Stetten med en vulst nede med «perler», luftbobler. I midten er stetten stangformet, rett med luftspiraler. To flate glassringer avslutter stetten mot klokken. Konisk utformet klokke.

Weyses modellbok 1763: «Grev Molke», no. 1, se s. 112.

NOK 12 000–15 000

Weyses modellbok 1763: «Viin Glas Chrystal» no. 21, se s. 102.

NOK 22 000–25 000

15


4 VINGLASS 1 PAR Grålig glass H: 14 cm. «Snecke-kelchen».Rokokko. Nøstetangen/Hurdal, ca. 1740-1800. Rund, svakt hvelvet fot. Stangformet, rett stett med dobbel luftspiral. Konisk formet, glatt klokke. Weyses modellbok 1763: «Schneche-Kelchen Chrystal», se s. 128. NOK 18 000–20 000

16


5 VINGLASS 1 PAR Grålig glass H: 17 cm. Variant av «Chrystal Desert». Rokokko. Nøstetangen, ca. 1760. Bred fot. Rett stett med luftspiraler og to vulster. Konisk klokke gravert på den ene siden i form av kartusj med eierinitialer: «CJH». På motstående side er kartusjen usymmetrisk på typisk rokokko-vis. Det ene glasset: T.v. en skroll. T.h. en naken, sittende kvinnelig felespiller. Felen dekker brystet og et klede dekker figuren nedentil og dekker også figurens venstre ben. Det andre glasset: T.v. et hengsel. T.h. en mann med hatt, en bøkker, som triller en tønne. Meget fin gravyr som kan minne om Köhler. Weyses modellbok 1763: «Desert Chrystal» no. 19, se s. 98. NOK 60 000

17


6 VINGLASS

7 VINGLASS

Grålig glass H: 16 cm.

Grålig glass H: 15,5 cm.

Empire. Antagelig Hurdal, ca. 1805. Rund fot. Stangformet, rett stett med blå og benhvit spiral. Konisk formet klokke.

Antagelig Hurdal, ca. 1805. Bred, svakt hvelvet fot. Stangformet, rett stett med rød og benhvite spiraler. Svakt konisk formet klokke.

NOK 18 000–20 000 NOK 18 000–20 000

18


8 SUKKERFAT

9 SPILLKUM

Grålig glass H: 6,1 cm. Diam.: 11 cm.

Grålig glass H: 7,3 cm. Diam.: 13,5 cm.

Nøstetangen. ca. 1750-70. Bred hvelvet fot med ombrettet kant, smalner av mot fatet. Begge deler med sveifinger. Weyses modellbok 1763: «Sukker-Fade», se s. 261.

Antagelig Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1808. Tunget fot. Elegant utformede sveifinger på korpus, bredere nede går jevnt over til finere og tettere oppe, og ender nesten helt glatt øverst.

NOK 15 000–20 000

NOK 12 000–15 000

19


10 AULIE, REIDAR

1904-1977

SERPENTINER II 1941 Olje på plate 30,5x40,5 Signert og datert nede t.h.: Aulie -41 Verso bemalt med hustak. På verso signert, datert og påtegnet med tittel nede t.h.: Reidar Aulie «Serpentiner» 1941, og påtegnet nede t.v.: Tilhører Kari Aulie UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1945, kat.nr. 55. Vandreutstilling 1987: Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 14. mai-9. august 1987, Bergen Kunstforening 20. august-6. september 1987 og Trøndelag Kunstgalleri september-oktober 1987, kat.nr. 29, avbildet i katalogen s. 39. Vandreutstilling Juli 1974 til juni 1975: Galleri F15, Moss; Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg, aug/sept 1974; Sønderjyllands Kunstmuseum, Tønder, okt 1974; Fyns Stifts Kunstmuseum, Odense, nov/des 1974; Liljevalchs Konsthall, Stockholm, febr/mars 1975; Gøteborgs Konstmuseum, mars/april 1975 og Malmø Museum, mai/juni 1975. NOK 40 000–50 000

LITTERATUR: Johan Borgen: Reidar Aulie, Oslo 1946, avbildet s. 59. Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og kamp, Oslo 1998, avbildet s. 91, omtalt s. 90-91

Under overskriften «Girlandere og serpentiner» skriver Høisæther blant annet: Girlanderen er forøvrig i nær slekt med et annet av Aulies ornamenter, serpentinene. De finnes i flere bilder, men

20

selve nøkkelmotivet er bildet av samme navn; «Serpentiner» fra 1941. Det viser en ensom, tragikomisk mannsperson, som står alene igjen på bryggen omhyllet av flerfargede serpentiner som nettopp har brutt sin forbindelse til skipet som har lagt fra kai. Bortsett fra den barhodete mannen med hatten i hånden og serpentinene, finnes intet annet enn en brun brygge med en fortøyningspåle, grågrønt hav og skyformasjoner som er blygrå bak mannspersonen, men som lysner i den retning skipet har seilt! Mannspersonen har umiskjennelige likhetstrekk med

Aulies egen far. Den nedenfor angitte tekst fra hans opptegnelser har nærmest skjønnlitterære kvaliteter, og den kan absolutt være inspirert av avskjeden med foreldrene da han og Kari reiste til Mexico få år tidligere: «Skibet begynte å gli ut fra kaien. Dernede så han sine egne foreldre. De stod litt for sig selv som de pleide når det var mange mennesker tilstede. For ham hadde de alltid vært selve bildet på to mennesker som holdt sammen i godt og vondt. Kanskje det vakreste bilde han hadde opplevd.» S. 90-91.


11 AULIE, REIDAR

1904-1977

DEN GULE VEIEN 1937 Olje på plate 31x41 Signert og datert nede t.h.: Aulie -37 Verso bemalt i svart, en mann i landskap. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1939, kat.nr. 24. Dienst voor schone Kunsten, S. Gravenhage, Dec. 1949, kat.nr. 130. Kunstnerforbundet, Oslo 1962, kat.nr. 10. Kunstforeningen i København, 1964, kat.nr. 14. Vandreutstilling 1987: Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 14. mai-9. august 1987, Bergen Kunstforening 20. august-6. september 1987 og Trøndelag Kunstgalleri september-oktober 1987, kat.nr. 22, avbildet i katalogen s. 35. Riksförbundet för bildande Konst, «Tre Konstnärer», Stockholm, 1961, kat.nr. 9. Vandreutstilling Juli 1974 til juni 1975: Galleri F15, Moss; Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg, aug/sept 1974; Sønderjyllands Kunstmuseum, Tønder, okt 1974; Fyns Stifts Kunstmuseum, Odense, nov/des 1974; Liljevalchs Konsthall, Stockholm, febr/mars 1975; Gøteborgs Konstmuseum, mars/april 1975 og Malmø Museum, mai/juni 1975. LITTERATUR: Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og kamp, Oslo 1998, avbildet s. 81. NOK 40 000–50 000

21


12 HAGEN, ELSE

1914-2010

AUTORITET Olje på lerret 89x62 Signert nede t.h.: Else Hagen Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Autoritet».Malt i 1950. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Høstutstillingen, Oslo 1950, kat.nr. 47. NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Snl.no.

Else Hagen tilhører den generasjon som hadde avsluttet sin utdannelse i annen halvdel av 1930-årene. Etter krigen ble det stilt store forventninger til dem, både som fortsettere og fornyere av tradisjonen. Med sine tre år hos Georg Jacobsen hadde Else Hagen den skolering som de toneangivende anså nødvendig, samtidig som hennes personlige talent og temperament tilfredsstilte deres krav til selvstendig karakter og engasjement. Hennes 1. premie i Unge Kunstneres Samfunns konkurranse i figurkomposisjon i 1945 og utstillingen av pasteller året etter, ga henne en fremtredende posisjon blant de unge lovende. Inntil annen halvdel av 1950-årene arbeidet Else Hagen hovedsakelig med maleri. Hun var spesielt opptatt av figurfremstillinger med et poengtert, fortellende innhold. Arbeidene bærer gjennomgående preg av kunstnerens interesse for den systematiske oppbygning av komposisjonen. Figurene er som oftest plassert i for- og

22

mellomgrunnsplanet og fyller bildets høyde. I grupperingene og enkeltfigurene er det lagt vekt på bevegelsesmotivenes og fargenes abstrakt-dekorative og ekspressive virkning. I bildene fra de første etterkrigsårene er den statisk dekorative oppstillingen og den konturerte og kantete, flatebundne stiliseringen av formene i ungdomsarbeidene erstattet av en mer dynamisk sammensatt romdannelse og gruppering, og et noe rundere og friere formspråk. Utviklingen i retning av et friskere foredrag og et kraftigere uttalt følelsesmessig engasjement, fortsatte fram mot 1950. Motivene er gjerne hentet fra den nære hverdag. Else Hagen var opptatt av mennesker og fortalte sine historier fra hjem, gate og sceneliv med innlevelse og utpreget sans for situasjonenes såvel alvorlige som pussige aspekter. Denne trangen til personlig meddelelse ga Hagen en sterkere tilknytning til 1930-årenes ekspresjonister enn tilfellet var med de jevnaldrende akademikameratene. Snl. I et bilde som «Autoritet» kommer det tydelig frem noe av det Else Hagen

var opptatt av omkring 1950, nemlig problemstillinger knyttet til kvinners situasjon. Jacobsen-skolens betoning av omhyggelig komposisjonsberegning, basert på bestemte konstruktive systemer for romoppbygning og figurbeskrivelse, stimulerte også hos Else Hagen en tradisjonsbevisst interesse for monumentaloppgaver. Hennes første veggarbeider (Nøtterøy realskole, 1952) er med sine malte, dekorativt stiliserte og geometrisk mønstrede naturformer og sitt positive pedagogiske program, i samsvar med freskotradisjonens stil og ikonografi. Siden slutten av 1950-årene benyttet imidlertid Else Hagen i sine monumentaldekorasjoner mer skulpturale materialer som stein, tre og metall, kombinert med farget glassmasse. Denne materialbruken opptok også Sigurd Winge, som Else Hagen i flere år hadde et nært samarbeid med. Snl.


23


13 RIAN, JOHS.

1891-1981

HALVAKT MED GRØNN BAKGRUNN 1944 Olje på plate 73x59 Signert og datert nede t.h.: J Rian 44 NOK 40 000–50 000

24


14 RIAN, JOHS.

1891-1981

ET MØTE I ROMMET 1980 Olje på lerret 100x81 Signert og datert nede t.v.: J. Rian 80 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «J Rian 10-19 april 1980 «Et möte i Rommet»». NOK 100 000–150 000

25


15 ENGER, ERLING

1899-1990

REIMERT I PUSS 1940 Olje på lerret 90,5x115 Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -40 UTSTILT: Festspillutstillingen, Bergen 1956, kat.nr. 13. Riksgalleriet, vandreutstilling 1962, kat.nr. 2. Via Oslo Kunstforening utlånt til USSR, ant. 1969. Vandreutstilling: Galleri F15/Trøndelag Kunstgalleri/Drammens Kunstforening 1976, kat.nr. 14. Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm 1978, kat.nr. 6. Kunstnerforbundet, Oslo 1984, kat.nr. 42. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Kunsten i dag: Riksgalleriets Erling Enger-utstilling. En billedkronikk, Oslo 1962, nr. 3, 61. hefte, avbildet s. 36. Anne Marie Lorck: Erling Enger Humoristen i norsk malerkunst? Malerier 1930-1960, med særlig vekt på figurkomposisjoner, mag.grad avh. i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 1996, bind 1, Avh., bind 2, Billedkatalog, kat.nr. F.4, avbildet og omtalt i bind 2 under F.4. Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008, avbildet s. 58, omtalt s. 59.

Det som nå virkelig stadfestet seg (i løpet av 1940-årene) var den lune humoren - den litt «prøysenske» eksponeringen av mennesketyper han fant i sin nærhet. «Reimert i puss» er et godt eksempel på dette. Reimert har staset seg opp til lørdagsdansen - bemerk skoene! - og prøver å virke uanfektet av sitt fine utstyr.

26

Men det litt fårete uttrykket i ansiktet røper at han ikke føler seg helt hjemme i stasen. Enger understreket dette ved kontrasten mellom det byfine antrekket og de innhøstede, til dels pløyde jordene i bakgrunnen. Bildet er som en Prøysen-vise som tilskueren kan dikte selv. Fargemessig dominerer fremdeles jordfarger og de grønne tonene. Plasseringen av bildets hovedelement forrest i billedplanet er for øvrig et grep Enger skulle bruke flittig i årene som kom. Uten bruk av belysningseffekter skapte han på denne måten likevel perspektiv og romfølelse ved å bygge opp fonden i vannrette plan bakover i bildet. Enger har frigjort seg fra Gert Jynges krav om prioriteringen av det formale. Og han brukte mennesketyper fra det miljø som han kjente best: hjembygden. Men det var det allmennmenneskelige som

interesserte ham, ikke en programmatisk heimstadskildring. Han hadde sett noe som vekket hans humoristiske sans, og det har han villet meddele. «Reimert i puss» er det først eksempel på en motivtype som Enger skulle komme tilbake til mange ganger i følgende år. Hans selvironi gjorde kanskje at han så litt av seg selv i Reimert: bondegutten som prøvde å være bymann. Lorck 2008, s. 59.

Figurbilder av denne typen er kjente og berømte fra Erling Engers hånd. Anne Marie Lorck betegner dem som bilder av «Reimert-typen». Ibid., s. 65.


27


Kaare var mentor for meg og han tok meg med inn i det aller helligste. Hans engasjement og kunnskap var unik. Han karismatiske evne til ĂĽ formidle dette var viktig for min interesse for drikkekar og bondeantikviteter. 

28

PĂ…L GUNDERSEN


DRIKKEKAR

Blant norsk folkekunst er det neppe noen som vil bestride, at det er de dekorerte drikkekarene som står høyest i kurs. Ølet spilte en stor rolle i det gamle bondesamfunnet, i og med at vannet ofte var forurenset, og i alle store og små festligheter var ølet en selvfølgelig og fremtredende del. Det var derfor naturlig at både karene man bar ølet frem til bordet i, og de karene man drakk av, var fint dekorert. Ølbollene var de vanligste, det fantes i forskjellige størrelser, fra små beregnet på en enkelt person, via boller på 20 til 30 cm i diameter, beregnet på å gå rundt bordet fra mann til mann, og opp til store boller, 35 cm eller større, som var beregnet til å stå på bordet, og som man fylte de mindre karene fra. Et praktstykke av en slik stor bolle kan vi tilby her, malt av Thomas Blixius som er den første rosemaleren vi kjenner navnet på (22). På Vestlandet, i Hordaland og Sogn, benyttet man en egen type boller som hadde to, gjerne krumme, håndtak. Denne typen kalles for kjenger og er i manges øyne det aller «norskeste»

av drikkekarene, så typisk norsk at billedkunstnere utstyrer både nisser og troll med kjenger. Det finnes et stort antall varianter når det kommer til håndtakene, og vi kan tilby et godt utvalg. Om man skulle driste seg til å rangere de forskjellige typene av drikkekar, er det liten tvil om at de fugleformede karene, med et samlebegrep kalt ølhøner, uansett hvilken fugl det forestiller, vil komme på topp. De fleste er ganske små og ble benyttet til å drikke av, enten ved å bli fylt fra kanner, eller ved at man fylte dem fra de store bollene som sto på bordet.

kan ha et dreid korpus og stå på føtter, eller de kan være lagget av flere staver. De fleste, og også de beste er dekorert med utskåret dekor, noen ganger med maling i tillegg, men ofte ønsket man å vise at de var laget av valbjerk eller annet tre med kraftig mønster i veden. Vi tilbyr forskjellige typer fra et langt tidsspenn, fra annen halvdel av 1600-tallet til ut på 1800-tallet, da drikkekar av tre gikk ut av bruk.

Det finnes også noen ølhøner som er så store at de må ha vært benyttet som felleskar, som ble sendt rundt bordet. Blant de fugleformede karene som tilbys her, er både gode eksempler på de små karene (16, 19 og 20) og et praktstykke, et av de aller fineste som er kjent, av en ølhøne, eller riktigere betegnet en ølhane (21). På Østlandet benyttet man ofte kanner og ikke boller til å drikke øl av. Disse kannene Per Terje Norheim

29


16 ØLHØNE 1846 Tre, bemalt H: 15,5 cm. L: 26 cm. Telemark. Utskåret hønsehode og -stjert. Bemalt i svart og franskblått. Innvendig eierinitialer og datering malt i svart: «SNSA 1846». NOK 30 000–40 000

30


17 ØLHØNE 1797 Tre, bemalt H: 16 cm. L: 34,5 cm. Telemark. Utskåret i form av en flat svømmefugl, som holder hodet lavt. Skåret kam, løper over i skåret munningsrand på toppen med enkel bånddekor som ender i stjert skåret med stiliserte fjær. Bemalt i rødt, grønt og oker. Randinnskrift med eierinitialer og datering: «Af en bondemand jeg mallet blev/MRSHSDM ANO 1797». Innvendig rosemalt. Sprekk. NOK 60 000–80 000

31


18 ØLKANE Valbjerk H: 18 cm. L: 32 cm. Antagelig Gudbrandsdalen, tidlig 1700-tallet. Avlang. Formet som stilisert hønsefugl. Et gjennombrutt parti i brystet, er dannet av en utvekst fra undersiden av hodet. Utveksten rekker helt ned til ståflaten, illuderer antagelig hakelapp/kinnlapp. Utskårne, stiliserte vinger. Bryst og hale skåret med karveskurd. Bumerke under bunnen. LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 279. NOK 40 000–50 000

32


19 ØLORRE 1774 Tre, bemalt H: 15 cm. L: 16 cm. Typisk form fra Telemark. Gjennomarbeidet, skåret i full fjærdrakt. Eierinitialer og datering under bunnen: «ROSO AN 1774». Bemalt i blåsvart, rødt, brunt og gulbrunt. Innvendig bemalt i blåsvart. NOK 70 000–90 000

33


20 ØLGÅS Tre, bemalt H: 12,5 cm. L: 16 cm. Vest-Telemark. Midten av 1700-tallet. Utskåret slik at åpningen danner et hjerte. Bemalt i svart, grønt og rødt på oker bunn over det hele utvendig, i form av vinger på sidene, hjerte på brystet og pil på halsen. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Ølhøner og andre drikkekar av tre, Oslo 2018, del I, se s. 69. NOK 70 000–90 000

34


21 ØLHØNE Tre, bemalt H: 36 cm. L: 41 cm. Signert: DVS EH (EH: Egen Hand). Attribuert til treskjærer: DVS (?) BERGE: Daniel Ulvsson Berg (1733-1773). Setesdal. Stor. Gjennomarbeidet, skåret i full fjærdrakt. Ved munningsrand drikkevers (noe utydelig), eierinitialer og sekundær datering: «...minne.../TSS 1794». Innvendig rosemalt. Malt i rødt, grønt, blått, oker og brunt. LITTERATUR: Inger Lise Christie: Knivens kunst på tre og horn i Setesdal. Fra senmiddelalder til omkring 1800: Boller, benker og krutthorn i en kulturhistorisk kontekst, Oslo 2016, avbildet på forsatsen s. 12, s. 393 og detalj s. 393, omtalt som attribuert til Daniel, s. 393-394 og oppført under hans attribuerte arbeider med forsøksvis tyding av innskrift: «- dricker minne giæster Saa ieg Skal gale (?) ...falde ...», s. 584. NOK 350 000–400 000

35


Kaare Berntsen var «the grand old man» i samlerkretser. Kaare var en usedvanlig kunnskapsrik og meget interessert samler og delte gjerne av sin kunnskap om vår kulturarv. Vi hadde flere spennende samtaler om «faget» i butikken i Universitetsgaten – det endte som regel med at man gikk derfra rikere på kunnskap, men også som oftest rikere på objekter. Kaare var jo også en utmerket forretningsmann…… 

36

OLA MÆLE


22 ØLBOLLE Tre, bemalt H: 20,5 cm. Diam.: 43 cm. Usignert og udatert, men kan med sikkerhet bestemmes som et arbeide av Thomas Olsen Blix (latinisert Blixius) (1676-1729). Telemark. Ca. 1713. Stor. Lav, rund fot. Konveks utbuket korpus, øverst en knekk i konturen konkav, helt øverst svakt utkragende ved munningsrand. På korpus, vannrette riller, bemalt i rødt. Skriftbånd med drikkevers og navn øverst malt i svart på oker bunn over riller: «De rider alle i Ring Derfor Drick Løstig omkring. I Nat waager Brudgommen si spring at finde Brudens Ring. Halfuor Evenssøn Lofthuus.» Innvendig bemalt med brudgommen ridende i bunnen og brudefølget langs kanten. Brudefølget består av ryttere, hver plassert i en rundbuet nisje. Figurfrisen danner en arkade. Bemalt over arkaden med bladranker og glatte bånd, og med drikkevers på oker bunn mot munningsrand: «Drick Løstig herom paa bunen sidder Brudgommen til Hæst. Nest ham ride den Præst, Brandene tolf will were hans Giest. NB: Udi Sponsus est ibi et Sponsa. Even Halvorsøn». Eierinitialer under bunnen: «TKS» og «EHS». Lofthus er en gård i Vinje i Telemark der Thomas Blix malte kirken i 1713, og samtidig en rekke store ølboller for bøndene i Vinje. Sponsus og Sponsa er latin for Brudgom og Brud. Snl.no: Blix var fargerik i mer enn én forstand. Han står i en mellomstilling mellom de profesjonelle laugskunstnere og rene folkekunstnere. På sett og vis kan han plasseres sammen med prestekunstnere, prestesønn som han var, sønn av sogneprest Oluf Blix. De latinske sentenser som han ofte brukte, vitner også om hans akademiske tilknytning. NOK 200 000–300 000

37


23 KANNE Tre, lagget med vidjebånd H: 23 cm. Bumerke under bunnen. Antagelig Nord-Fron, Gudbrandsdalen, sent 1700-tallet. To rader med vidjebånd. På nedre del av korpus mellom vidjebåndene, skåret bord med bevingede masker innenfor slynger. Øverst langs munningsrand, skåret bord i arkade-form. Lokket skåret med enkelt blad og blomster-ornament, symmetrisk om midten, i ren barokk. Lokket skåret langs kanten med tungebord mot en ytre glatt ring. Hanken med stilisert ornament øverst og med maske på skjoldavslutningen nederst. LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 688. NOK 15 000–18 000

38


24 KANNE 1816 Tre, bemalt, lagget med vidjebånd H: 19 cm. Antagelig Lesja, Øvre Gudbrandsdalen, sent 1700-tallet. Høyt relieff. Korpus skåret i form av akantusranker i to rader, over og mellom vidjebånd. Uvanlig lokk, gjennombrutt dekor, utformet med to lag. Indre lokk glatt, svartbrent/svartmalt. Ytre lokk skåret med akantusranke med rot i lokkfestet, symmetrisk om midten innenfor en ytre ring. Ranken trer ekstra tydelig frem mot det indre lokket. Hanken skåret med stilisert blomsterdekor. Bemalt i svart, rødt og grønt. Eierinitialer og datering inni lokket: «SH 1816». Jekk mangler. NOK 30 000–35 000

39


25 KANNE Tre, bemalt H: 16 cm. Ca. 1700. Vanlig type av skjæring. Tre føtter i form av liggende frukt. Nederst på korpus et bånd rundt hele formet som avfasede kvadrater med perler i mellom. Perlene er røde, har antagelig opprinnelig vært svarte. Korpus skåret i form av ranker med blomster og frukter som løper rundt hele kannen. Lokket skåret med motiv: Fru Justitia (rettferdighetens gudinne) i høyt relieff, med sverd og vekt i hver sin hånd. Lokket ytterst skåret med tre border i form av tannsnitt, en nede og to oppe løper rundt hele, delt av en glatt, smal ring. Lokket har små svarte «perler» langs kanten, ditto på forsiden av hanken. Perlene på hanken er avpasset til den avsmalnende hanken, går fra store øverst til små nederst mot hankavslutningen. Hanken har bånd i form av tannsnitt på hver side. Antagelig sekundær bemaling i rødt og med detaljene i grønt, gull og sølv. Jekk mangler.

LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 701 og 734. NOK 60 000–80 000

40


26 KANNE 1798 Tre, lagget, jernbånd H: 30 cm. Barokk/Rokokko. Gudbrandsdalen. Tre løveføtter individuelt utformet: Første løve med åpent gap og utstikkende tunge, andre løve med en pote over ryggen til et byttedyr og tredje løve med hodet til byttedyret inni kjeften. Korpus svakt konveks, bukig. To jernbånd holder tilsynelatende korpus inne oppe og nede. Gir dynamikk og liv til kannen, som er godt utført: Kraftig, dyp skurd på korpus og lokk i form av akantusranker. Hanken skåret med ornamentale bånd, nederst skåret med gjennombrutt akantusranke. Jekken utformet som en liggende, pesende løve som strekker seg langt inn på lokket. Eierinitialer og datering på innsiden av lokket: «HS 1798». NOK 80 000–100 000

41


27 KANNE Valbjerk, bonet H: 17,5 cm. Renessanse. Ca. 1650. Tre føtter i form av liggende frukt. Korpus med skåret dekor i form av tre bladkranser med bibelske scener: Jesu fødsel; De tre hellige kongers tilbedelse og Jesu omskjæring. Ranker med knopper og blomster mellom kransene, i rankene dyr og fugler. Lokket skåret med bibelsk scene på midten: Bebudelsen. Rundt midtfeltet ytterst på lokket ranke med blomster, frukter og én fugl. Hanken skåret på tre sider: Foran med en ugle, på sidene ranker med frukt. Skåret inn sekundær datering nede på midten: 1580. Jekk mangler. Sekundær hankavslutning med kronblader i firpass. NOK 150 000–180 000

42


28 DRIKKEKANNE MED FORGYLT SØLVLOKK Valbjerk og forgylt sølv H: 20 cm. Forgylt sølvlokk: Ustemplet. Kannen, Norge, ca. 1700. Har opprinnelig hatt trelokk. Sølvlokket, ca. 1700-tallets første halvdel. Kannen skåret i tre felt over hverandre. Det nederste: Fugler innimellom blomster og bladranker. Det midtre: Symmetrisk om en midtstilt kartusj, stående bjørn og bladranker på hver side av korpus. Innenfor kartusjen våpenskjold med tre bjørnehoder, kronet av visir med bjørnehode på toppen. Det øverste: Akantusranker symmetrisk om et midtstilt, utspart felt med eierinitialer: «JG» (?). Hank i form av delfin som biter i det øvre hankfestet. Lokket med midtstilt forgylt mynt, langs kanten drevet dekor i form av bladverk. Jekk i form av ørn med utspredde vinger. Gravert på utsiden av lokket, med en familiehistorie/familiekrønike (?): «This cup was engraved about the Year 1714 by a sailor onboard The Three Brothers for Capt. Geo. Gray, and is part of a Weed found at Sea - The whole being performed with a common Pocket knife - The Medal was presented to him by a Maid of Honor to The Queen of Denmark».Også gravert på innsiden av lokket: «The Cup of my Father James Bull to James & Mary Elizabeth Lambert Bull Saturday 22. Aug 1812.» Sprekk. NOK 120 000–150 000

43


29 TREKRUS MED SØLVBESLAG Valbjerk, ibenholt, sølv H: 26 cm. Kruset skåret i Halvor Fandens stil, i høyt relieff. Senere montert med sølv rundt foten, munningsrand, rundt lokket, oppå lokket. Hanken i sølv. Kruset, ca. 1650. Sølvbeslag, ca. 1698. Rund lav fot. Korpus skåret med arkade på fem felt. Under arkadens base, blomster, blader og frukt. I hver nisje fremstilling av berømte konger fra Det gamle testamentet, bl.a. David og Salomon. Mellom arkadebuene englemasker. Navnene til de forskjellige kongene er gravert (sekundært) på et belte av sølv montert over arkadebuene. Hvelvet lokk. Rundt et utspart midtfelt er lokket dekorert med perler i ibenholt, sølv og tre. Lokkets midfelt montert med sølv, gravert med våpenskjold til to familier med eierinitialer og datering: «C Grøn A Crantz 1698». På hankens sider gravert (sekundært) med eiernavn: «Karen Olles Datter» og «Christoffer Nielssen». Wikipedia: Halvor Tordsen på Skjeggerud også kjent som Halvor Fanden (født om lag 1599 i Lier, død 1657 på Ramstad i Ski). Han var familieoverhode i en norsk kunstnerfamilie med treskjærere og musikere. Han var gift med Jøran Halvorsdatter fra Åmot i Lier. Kunsthistorikere omtaler ham som Halvor Fanden, mens familiens medlemmer brukte formen Fane eller Fahne. NOK 700 000–900 000

44


45


30 AURDAL, SYNNØVE ANKER

1908-2000

KRONBRUDEN Applikert veggteppe 183x154 Signert nede t.h.: Synnøve Aurdal UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1946. NOK 150 000–180 000

LITTERATUR: Hjørdis Danbolt: Synnøve Anker Aurdal, Oslo 1991, verkskatalog nr. 7, avbildet og omtalt s. 46.

Synnøve Anker Aurdals tepper fra årene omkring 1945 til 1955 har klart modernistiske trekk, men de viser også at hun bar vevtradisjonene med seg. Applikasjonene kan ses som et skritt mot det abstrakte eller nonfigurative, som hun skulle komme til å gå inn for senere i sin produksjon. Hodene står frem som identifiserbare og kan minne om tidligere åklær, med de gode og dårlige jomfruer, for eksempel, men ellers synes formene helt løsrevet fra naturformer. «Kronbruden» er et godt eksempel på dette. ... Hodet av kronebruden er plassert

46

litt nedenfor midten i et trekantfelt, eller snarere foran trekantfeltet. To menn med bunadshatter er satt inn på hver side av midtaksen i øvre halvdel av teppet. Disse tre ansiktene er naturalistiske nok, og skiller seg ut fra de ideogrammer som fyller resten av flaten. Rundt omkring på applikasjonen finnes det former som kan antyde alterbord, lysestaker og kors, der er vaser og blomster, der er hvite felt som ligner på salmeanvisere, og der er øverst tre mangetydige objekter som både kan tolkes som lysestaker og mennesker. Det er til og med rundbuede vifteformer som gir assosiasjoner til romanske vinduer. Slik kan teppet leses som et kirkeinteriør brettet ut i flaten og redusert til ideogrammer. Likevel er teppet mer enn en rebus, fordi hvert objekt er så nærværende gjennom sting, tekstur og farge. Ikke minst er fargen

med på å utdype assosiasjonene til kirke og bryllup. Det som adskiller applikasjonen fra et åkle, er at ornamentene ikke bare er vakre, men også kan oppfattes som ideogrammer og at ideogrammene er satt sammen på en slik måte at de antyder et overordnet tema. Dette tema må betrakterne selv arbeide seg frem til, det krever altså en medskapende innsats av publikum. S. 4546.


47


Også innen feltet «Vår maritime kulturarv» var Kaare Berntsen en ener med sine kunnskaper og sylskarpe blikk for «det spesielle». Vår stolte skipsfartshistorie har ikke alltid vært prioritert i våre offentlige museer. Desto viktigere er det, også for fremtidens formidling, at vi har hatt samlere som Kaare Bernsten. 

48

PÅL SAGEN


31 HALVORSEN, A. FULLRIGGEREN LAURENTIUS & MARIE AF CHRISTIANIA 1830 Akvarell på papir Motivet: 28x44 Lysmål, innbefattet tekst: 33x44 Signert og påtegnet nede t.h.: Tegnet Af A. Halvorsen juni 1830 Kaholmen Påtegnet nede på arket: Laurentius & Marie af Christiania Capt: O: P: Møller. Fullriggeren er vist i to posisjoner med det rene norske flagg. Skipet er nr. 56 i «Biørneregisteret» under «Christiania Kjendingsbokstavet A». Utført på Kaholmen i Drøbaksundet juni 1830. Skipets skrog ligger høyt, det seiler i ballast. Original ramme i flammebjerk.

32 HALVORSEN, A. BARKEN SOPHIE AF TØNSBERG 1833 Akvarell på papir 27x40,5 Lysmål innbefattet tekst: 30x45 Signert nede t.h.: Tegnet af A. Halvorsen 1833 Påtegnet nede på arket: Capt:T: H: Lindholm Sophie af Tønsberg. Påtegnet nede t.v.: Kaholmen May 1833. Barken er vist i to posisjoner med det rene norske flagg og svensk flagg. Barken er nr. 82 i «Biørneregisteret» under «Tønsberg Kjendingsbokstavet H». Utført på Kaholmen i Drøbaksundet mai 1833. Original ramme i flammebjerk. NOK 30 000–40 000

NOK 30 000–40 000

33 HALVORSEN, A.

34 DAHM, HANS PETER

1787-1844

BRIGGEN BREVIG AF THJØMØE 1834

BRIGGEN VARIG VENSKAB AF TØNSBERG

Akvarell på papir Motivet: 33x43 Lysmål innbefattet tekst: 36x46 Signert og datert nede t.h.: Tegnet af A. Halvorsen 1834

Gouache på papir Motivet: 45x65 Lysmål innbefattet tekst: 48x65 Signert nede t.h.: Tegnet af Dahm

Påtegnet nede på arket: Capt. C: Larsen Brevig af Thjømøe. Påtegnet nede t.v.: Kaholmen August 1834. I motivet midt på nede, et felt utformet som et skilt med påskrift: «C: Larsen. Rød & Sønner.» Briggen er vist i to posisjoner. Briggen er nr. 45 i «Biørneregisteret» under «Tønsberg Kjendingsbokstavet H». Utført på Kaholmen i Drøbaksundet august 1834. Original ramme i flammebjerk.

Påtegnet nede på arket: Varig Venskab Tønsberg Cap.t J. C. Melsom. Antagelig utført i Drammen 1830- til 1840-årene. Skipet seiler med det rene norske flagget. I bakgrunnen ser man vindmøller på land. Original ramme i flammebjerk. NOK 50 000–60 000

NOK 30 000–40 000

49


35 NUPEN, KJELL

1955-2014

KOMPOSISJON MED KRUKKE 1993-1994 Olje på papir, oppklebet på lerret 97x72 Signert og datert på baksiden av lerretet: K. Nupen 1993-1994 NOK 70 000–90 000

50


36 NUPEN, KJELL

1955-2014

SENTIMENTAL REISE 2001 Olje på lerret 146x119 Signert nede t.h.: K. Nupen. Påtegnet med tittel og datering på lapp på baksiden, på blindrammen: «Sentimental reise 2001». NOK 120 000–150 000

51


37 BERGMAN, ANNA-EVA FJELL (MONTAGNE) 1966 Akvarell og sølvfolie på papir 32x50 Signert og datert nede t.h.: AEB 1966 NOK 60 000–80 000

52

1909-1987


38 BERGMAN, ANNA-EVA

1909-1987

KLIPPER (ROCHERS) Fargeradering Arket: 51x65 Motivet: 34,5x49 Signert nede t.h.: AE Bergman Nummerert nede t.v.: 26/50 Fra 1958. LITTERATUR: Audun Eckhoff, Thomas Schlesser m.fl.: Anna-Eva Bergman Grafikk L’oeuvre gravé, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo og Hartung-Bergmanstiftelsen, Antibes 2015, Kat. 40, G 31-1958, avbildet s. 103. NOK 4 000–6 000

39 BERGMAN, ANNA-EVA

1909-1987

PLANTE (PLANTE) Fargeradering Arket: 65x39,5 Motivet: 49x17,5 Signert nede t.h.: AE Bergman Nummerert nede t.v.: 35/50 Fra 1958. LITTERATUR: Audun Eckhoff, Thomas Schlesser m.fl.: Anna-Eva Bergman Grafikk L’oeuvre gravé, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo og Hartung-Bergmanstiftelsen, Antibes 2015, Kat. 37, G 28-1958, avbildet s. 100. NOK 4 000–6 000

53


Betydningen som vĂĽr gamle kultur har for menneskene i et moderne samfunn, kan ikke overvurderes. 

54

KAARE BERNTSEN


FAJANSE

Fra 1600-tallet ble det importert hollandsk keramikk, oftest fra Delft, i forbindelse med tømmerhandel med hollenderne langs kysten, særlig i det sydlige Norge. Det var snakk om fajanse, en ganske bløt og porøs kjerne som fikk et overtrekk av tinnglasur og hovedsakelig var dekorert i blått, i etterligning av mønstre fra kinesisk porselen, som hollenderne var store importører av. HERRREBØE FAJANSEFABRIKK I pakt med 1700-tallets holdninger til å ha mest mulig egenproduserte varer, er det ikke merkelig at vi på 1750-tallet fikk den første fajansefabrikken. Mannen som sto bak var Peter Hofnagel (noen ganger skrev han det Hoffnagel) som egentlig var en konstituert postmester på Fredrikshald (nå Halden). Man kan si egentlig var, fordi her har vi med en fargerik person med mange og store idéer å gjøre. I 1753 kjøpte han gården Herrebøe utenfor Halden og senere de to andre delene av den gamle storgården Bøe, slik at han endte opp med hele gården. Navnet Herrebøe kommer av at denne delen av gården hadde vært adelig setegård på 1600-tallet. Hofnagel gikk straks i gang med å lage et teglverk, men hadde sett under grøfting at det på Herrebøe fantes en fin leire som ville egne seg godt til å lage det han selv kalte «det meget

eftertragtende saakalte Delfske eller uægte Porcelain». Og så satte han i gang å bombardere styresmaktene i København med ansøkninger, samtidig som han arbeidet med lokal finansiering. I 1760 var fajansefabrikken i gang og vi kjenner noen av produktene, men Peter Hofnagel var kommet i et økonomisk uføre, og et interessentskap som vesentlig besto av Christianiaborgere overtok rettighetene. Hofnagel deltok fortsatt til ut 1762. Han dro senere til København og drev i en kort periode en fajansefabrikk der. Interessentskapet drev fabrikken godt og allerede i 1764 kunne det avertere alle Herrebøes produkter i landets første avis, «Norske Intelligenz-Seddeler». Det var et svært rikt utvalg, og mange av gjenstandene som averteres, kjennes ikke i dag. Fajanse er som nevnt et porøst materiale og brekker lett. Vi ser også at de gjenstandene som har overlevd til i dag så godt som alle har små hakk og skår, noe som generelt sett aksepteres av samlere. Selv om det den første tiden ble annonsert flittig, og det ble opprettet utsalgssteder i Christiania, ble Herrebøe ingen gullgruve for eierne. Produktene hadde sterk konkurranse av importert porselen fra Sachsen og keramikk fra Holland og Danmark, og ikke minst fra 1768 av,

holdbart og rimelig engelsk stentøy. Det hadde også kommet en norsk konkurrent på markedet, og allerede i 1772 var det slutt. Kort produksjonstid og et skjørt materiale, gjør at Herrebøefajanser er sjeldne på markedet, men vi kan tilby et par av de kanskje triveligste gjenstandene, en tedåse (42) og to tekanner (40 og 41). Disse to viser de to dekorfargene som er kjent fra Herrebø, nemlig blått og mangan. HANS NICOLAI BRUUNS FAJANSEFABRIKK Som nevnt ovenfor, fikk Herrebøe ganske snart en norsk konkurrent. Hans Nicolai Bruun som var pottemaker på Bragernes, bygget i 1760 om pottemakeriet til en fajansefabrikk. Bruun slet både med å få fatt i dyktige fagfolk og med en meget anstrengt økonomi. Han hadde naturligvis også samme konkurranse som Herrebøe og det synes som om han aldri kom på fote økonomisk, selv om han klarte å holde det gående gjennom hele 1770-tallet. Men, da var det også slutt. Produktene minner om Herrebøes, men med et langt mindre produktspekter, og de har enkelte særpreg. Et typisk motiv er pagodelignende bygninger, sikkert etter forbilde fra kinesisk porselen. Et fat med en slik dekor har vi med (43).

Per Terje Norheim

55


40 TEKANNE Fajanse H: 11 cm. Rokokko. Herrebøe fajansefabrikk, Idd ved Halden, 1759-1772. Liten kanne med sveifinger. Lokk med sveifinger og lokknapp i form av frukt. Hvitglasert fajanse med manganfarget håndmalt rocaille- og kartusjdekor. NOK 120 000–150 000

56


41 TEKANNE Fajanse H: 11 cm. Rokokko. Herrebøe fajansefabrikk, Idd ved Halden, 1759-1772. Liten kanne med sveifinger. Lokk med sveifinger og lokknapp i form av frukt. Hvitglasert fajanse med koboltblå håndmalt rocaille- og kartusjdekor. NOK 120 000–150 000

57


42 TEDÅSE Fajanse H: 12,5 cm. Signert: AH over A. Rokokko. Herrebøe fajansefabrikk, Idd ved Halden, 1759-1772. Korpus med rette knekk og plastisk utformede rocailler. Svunget lokk med knekk og lokknapp i form av knopp. Hvitglasert fajanse med koboltblå håndmalt dekor. Type B. Lokknapp reparert. NOK 60 000–80 000

58


43 FAT Fajanse Diam.: 37 cm. Rokokko. Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen, 1760–1780. Rundt fat. Blåhvit glasur med håndmalt dekor i koboltblått. Malt av «Pagodemaleren». Pagodemotiv i midten, bladranke rundt kanten. NOK 50 000–60 000

59


44 UKJENT, KUNSTNER HVILENDE KVINNE MED BOK Olje på lerret 51,5x43,5 Usignert Skandinavisk skole. 1800-tallet. NOK 12 000–15 000

60


61


45 STOLTENBERG, MATTHIAS

1799-1871

LUDVIG LUDVIGSEN DAAE 1846 Olje på lerret 35,5x28,5 Signert og datert midt på t.v.: M. Stoltenberg. 1846. Påtegnet med blyant på baksiden, på blindrammen: «97» og «Stavanger». UTSTILT: Haugar Vestfold Kunstmuseum, «Matthias Stoltenberg 200 år», 18. september-14. november 1999, avbildet i katalogen s. 30. NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Henrik Grevenor: Mathias Stoltenberg. En kunstner mellem to tidsaldre, Oslo 1935, avbildet s. 92 med tittel: «Ludvig Daae, Flekkefjord?», omtalt s. 112-113, og oppført blant Billeder, s. 158: «Ludvig Daae, professor, Flekkefjord. 1846. 34x27. Fru Hanna Daae, Stvg.». Øivind Storm Bjerke: «Matthias Stoltenberg», utstillingskatalog «Matthias Stoltenberg 200 år» Haugar Vestfold Kunstmuseum, 18. september-14. november 1999, avbildet s. 30.

Når Stoltenberg maler barneportretter, gir han dem gjerne røde kinn. Røde kinn var ... en konsesjon til oppfatningen at barn med farge i ansiktet var sunne og friske. Typisk for Stoltenberg er evnen til å skape en direkte kontakt mellom betrakter og den portretterte. Etter et kort opphold i Flekkefjord i 1846, der han maler barnegeniet Ludvig Daae, la Stoltenberg penslene til side for en stund. Storm Bjerke, s. 26.

62

Stoltenberg reiste mye i Sør-Norge, i Trøndelag, på Vestlandet. Frem og tilbake, fra nord og fra syd, med skib langs kysten eller skyss over fjellet. Av billeder han har malt disse årene kan vi se at han har tatt sig frem langs sørlandskysten fra Kragerø til Flekkefjord helt bort til Rogaland. Han hadde gode forbindelser på disse kanter. Stoltenberg’erne hadde i tidens løp erhvervet sig slekt i alle småbyene bortefter og i 1837 var hans tremenning, Gustava Kielland med sin elskede Gabriel rykket inn i Lyngdal prestegård. Meget taler for at Stoltenberg i 1846 har avlagt henne et besøk. ... Stoltenberg er nok blitt satt pris på i denne krets og elskverdigheten har i rikt mon kunnet strømme ham i møte fra den vevre, glade, lille prestekone. En del billeder er bevart malt på denne tid og visstnok på disse kanter, ... ikke minst det interessante portrett av den senere professor Ludvig Daae også malt i 1846. Gutten bodde på den tid i Flekkefjord innen

han samme år flyttet til Christiania. Det er riktig et gutteansikt, frekt, morsomt, forslukent og begavet. De store, glinsende øine, den brede munn med de tykke leber, det uregjerlige hår peker på en guttunge med temperament, vilje og egensindighet som gir oss en fortreffelig og forklarende forutsetning for den biske professor og lystige latiner. Grevenor, s. 111-113. Ludvig Daae var 12 år da dette bildet ble malt.

FAKTA: Ludvig Daae (1834-1910) kalte seg Ludvig Ludvigsen Daae for ikke å bli forvekslet med andre med samme navn i familien. Ludvig Ludvigsen Daae var professor i historie ved Universitetet i Kristiania i årene 1876 til 1910.


63


46 KARSTEN, LUDVIG

1876-1926

FORAN OVNEN 1914 Olje på lerret 61,5x67,5 Signert og datert oppe t.v.: Karsten -14 UTSTILT: Blomqvist, Kristiania 1919, kat.nr. 21 med tittel: «Ved kakkelovnen». Liljevalchs Konsthall, Stockholm 1922, kat.nr. 52 med tittel: «Ved kakkelovnen». Kunstnerforbundet/Kristiania Kunstforening, Kristiania 1922, kat.nr. 12 med tittel: «Ved kakkelovnen». Blomqvist, «Mindeutstilling», Oslo 1929, kat.nr. 37 med tittel: «Ved kakkelovnen». Kunstforeningen i København 1960, kat.nr. 61. Nasjonalgalleriet, Oslo 20. mars-14. mai og Bergen Billedgalleri, Bergen 20. mai- 20. juni 1976, kat.nr. 36 med tittel: «Ved ovnen». Trondhjems Kunstforening 1976, kat.nr. 39. PROVENIENS: Falk-Jensen, København. Privat eie, Oslo. NOK 1 000 000–1 200 000

LITTERATUR: Magne Malmanger og Nils Messel: Ludvig Karsten, utstillingskatalog Nasjonalgalleriet, Oslo 1975, kat.nr. 36, omtalt s. 36. Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995, avbildet s. 130.

været at han kunne stå utendørs og male høstens branngule farveprakt. Så flyttet han staffeliet innendørs. Under den kalde vinteren 1914-15 satt Misse ofte modell, blant annet på kne foran den store, svartblanke koksovnen. Messel 1995, s. 132-133.

Ludvig Karsten stilte ut 11 bilder på Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. De ble anmeldt til utstillingen for sent til å komme med i katalogen. De kom til annen opphenging 1. august.

Omkring 1900 lot Ludvig Karstens far oppføre en moderne villa på Slemdal i Vestre Aker. ... Dagaliveien 5 sto ferdig i 1902. I en have på seks mål, den obligatoriske størrelsen på tomtene i området den gang, halveis gjemt bak tunge grantrær, reiste det seg et vakkert hvitmalt hus. Det hadde noe så avansert som sentralfyr og telefon - «Slemdal nr. 1». Huset var stort. Men så skulle det også huse byggmesteren selv, alle hans seks barn, hans svigermor pluss tjenestepike. I haven ble det smått om senn bygget et anneks, som ved siden av skjul og utedo rommet

Da Jubileumsutstillingen lukket for publikum i oktober 1914, var Europa i krig. Sommeren hadde Ludvig og Misse oppholdt seg i det idylliske Gilleleje på Nord-Sjælland. ... Krigstrusselen gjorde at de om høsten valgte å dra opp til Kristiania, hvor de flyttet inn i det lille annekset i haven på Slemdal. Det var fremdeles så varmt i

64

en liten leilighet. Mange år senere kunne Ludvig Karsten ta inn her når han uanmeldt og plutselig dukket opp i hovedstaden. Her bodde han blant annet som nygift i tiden rundt første verdenskrig. Han kom aldri til å få noe annet tilholdsted i byen enn på Slemdal hos sin far og sine søstre, i hvert fall ikke av det permanente slaget. Messel 1995, s. 10. Tiden omkring 1914 skulle bli en av de fredeligste og mest harmoniske perioder i kunstnerens liv. Det er da også ved denne tid han begynner å ta opp hva vi kunne kalle de intime, hjemlige genremotiver. Karsten delte så visst ikke Munchs uvilje mot kvinner som strikker og menn som leser, og modellene fortsetter med sine huslige sysler til godt inne i 20-årene. Malmanger/Messel, s. 36.


65


47 ASTRUP, NIKOLAI

1880-1928

KVENNAGONG Fargetresnitt med håndkolorering på tykt papir Arket: 41x50,5 Motivet: 41x50,5 Signert nede t.v.: N. Astrup Greve nr. 39. Ca. 1917. NOK 400 000–600 000

LITTERATUR: Kari Greve: «Katalog», Nikolai Astrup. Tresnitt, Oslo 2010.

Kvennagong eller «kvern-gang» skriver kunstneren til fru Høst, som kjøpte det første tresnittet av dette motivet, er

navnet på det høstværet som behøves for at kvernen skal gå. Her har det regnet skikkelig og bekken går stri, da er det riktig tid for å få kvernet kornet. S. 172.

FAKTA: Bekkekvern er en kvern som drives av vannkraft fra en kvernkall. Kvernkallen er en vertikalt plassert tømmerstokk under og i kvernhuset. Nederst er kvernkallen koblet til vannrette skovler som går rundt når vannet føres mot dem under kvernhuset gjennom en vannrenne. Øverst er kvernkallen koblet til kvernstenene inne i kvernhuset. Selve kvernen har en fast montert sten nederst, festet til en trebenk, og en løs ovenpåsten med en innfelt jerntein festet til kvernkallen. Ovenpåstenen ble løftet en smule opp og vannkraften overført til kvernkallen, fikk den til å rotere og kornet kunne males. Kornet ble helt oppi en beholder av tre, en kverntein, og ført gjennom et hull videre ned i hullet i kvernstenen for å kunne males. Det ferdige melet samlet seg på benken rundt kvernstenene og ble feid ned i en beholder i fronten, melkisten.

KVERNKALL. 1. Kvernteinen. 2. Svinet (bunnen av kvernteinen). 3. Ovenpåstenen. 4. Kvernbenken. 5. Spennvølen eller spelevølen (en jerntein felt inn i ovenpåstenen). 6. Melkisten. 7. Kvernkallen. 8. Sløket (den nederste smale delen av kvernrennen, som leder vannet inn til kvernen). 9. Kallfjærene (skovlene). 10. Grunnstokken.

66

Maling av korn til mel var et omfattende arbeid i eldre tid. En bekkekvern kunne høre til og eies av en gård, eller den kunne være sameie for flere gårdbrukere. Ofte ble kvernhuset plassert på stener over et bekkfar. Bekkekvernen ble gjerne benyttet om høsten og våren, det gjaldt å passe tiden når det var vann. Vannet ble ledet mot kvernkallen i en renne av tre. En rasjonell utnytting av vannet krevde oftest en liten demning, en stem, slik at vannet kunne reguleres. (Man ser en slik stem i dette motivet av Astrup. Man ser også et ekstra skovelhjul plassert i vannrennen, antagelig anbrakt for å få vannet til å renne fortere og dermed med større kraft.) Bekkekvernen ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950. Wikipedia.


67


48 JOHNSON, KAARE ESPOLIN

1907-1994

LAPPENS DRØM/BARNDOMSMINNE FRA FINNMARK 1935 Blandingsteknikk og collage på papir 34x69 Signert nede t.h.: Kåre Espolin Johnson Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen. Dette er en av to illustrasjoner til novellen «Og guderne talte» av Livja Flood i Arbeidermagasinet nr. 6 - 1935. Illustrasjonen fikk tittelen «Lappens drøm», men ble senere hetende «Barndomsminne fra Finnmark». NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Bjørn Tore Pedersen: Kaare Espolin Johnson - lengselens billeddikter, Oslo 2000, avbildet s. 42 med tittel: «Barndomsminne fra Finnmark».

68


49 JOHNSON, KAARE ESPOLIN

1907-1994

TRE BRØDRE PÅ VEI NED TIL BYGDA 1941 Blandingsteknikk på papir Arket: 41x30 Signert nede t.v.: Espolin Johnson Illustrasjon til fortellingen «Tre menn» av Bjørn Rongen i Arbeidermagasinet nr. 40 - 1941. NOK 30 000–40 000

69


50 ENGER, ERLING

1899-1990

MANN OG TO HESTER 1943 Olje på huntonittplate 46x55 Signert og datert nede t.h.: Erling Enger. -43 NOK 30 000–40 000

70


51 FJELL, KAI

1907-1989

SITTENDE KVINNE I HAGE 1951 Olje på plate 24x33 Signert og datert nede t.v.: Kai Fjell -51 NOK 60 000–80 000

71


Jeg kan huske min far satt i stuen sammen med Kaare Sr., gulvet var fullt av sølv – og de studerte og identifiserte stempler. De satt der ofte da jeg gikk bort i selskap om kvelden, satt der da jeg kom hjem om natten- og da jeg våknet dagen etterpå, satt de der fremdeles! Det er jo interessant i ettertid å se at deres entusiasme og engasjement for vår felles kulturarv, har smittet over i flere generasjoner, i begge familier. 

72

NUNNE HØEGH


SØLV

Sølv har alltid stått i en særstilling i folks bevissthet. Helt fra sagatiden kjenner vi til at gjenstander av sølv ble benyttet som belønning, og majoriteten av de offisielle betalingsmidlene, myntene, var av sølv. Det var også sølv, enten i form av mynter eller som gjenstander, som ble benyttet til sparing før vi fikk banker. De eldste norske sølvgjenstandene vi finner i dag er fra annen halvdel av 1500-tallet. Vi kjenner til at det var gullsmeder i de største norske byene før dette, men ingen arbeider som sikkert kan henføres til noen av dem. 1500-tallet så et økonomisk oppsving i hele Europa, og det ble en voldsomt økt tilgang på sølv takket være funn i Amerika. Opprettelsen av det første gullsmedlauget i Norge skjedde i Bergen i 1568. Før dette hadde det vært gullsmeder der i det hanseatiske miljøet på Bryggen, og det er nettopp fra disse vi finner de eldste norske arbeidene. Gjenstandene vi kjenner fra 1500-tallets siste tiår er kanner, begre og skjeer, etter 1600 kommer enkelte andre gjenstander til. DE FØRSTE NORSKE SØLVGJENSTANDENE De første begrene var høye og slanke, det må være lov å kalle dem elegante, på tre føtter og med et bånd rundt korpus. De har

fått navn etter sin opprinnelse, vi kaller dem «Hanseaterbegre». To slike, begge gode representanter for typen, er med på auksjonen (60 og 61).

føtter. I auksjonen er det eksempler både på renessanseformen (57) og barokkformen, med en usedvanlig stor barokkanne (59).

Skjeer var i hele perioden 1580 til etter 1700 viktige. Man hadde dem med til gjestebud, fordi man ikke kunne forvente at vertskapet hadde sølvskjeer til alle, og fordi man brakte dem med seg hadde de eierens navn eller initialer inngravert. De fineste har også ofte forgylling på enkelte partier, det var en grei måte å vise sin velstand på. Skjeene har forskjellig avslutning på skaftene, og har navn etter dette; kroneskje, kjerubskje, kuleskje, drueskje etc. Mange er i så god stand at man ikke kan se at de er benyttet; de var sparekapital og til selskapsbruk.

NYE GJENSTANDSFORMER I de første tiårene av 1700-tallet kommer de nye drikkene, te, kaffe og sjokolade og det medfører nye gjenstandstyper til bordet, kanner med tut til å skjenke av, tedåser og skåler til sukker. Vi tilbyr en tekanne som stilmessig er svært interessant, den er fra 1720-årene, kulerund og helt glatt, en stil som kom fra England hvor den kalles «Queen Anne», og her bare varte noen få år (65).

Fra samlingen er det fire gode eksempler på skjeer fra tiden rundt 1600 og litt senere. (52, 53, 55 og 56). De største gjenstandene man finner før 1700 er drikkekannene. Dette var svært dyre ting som få hadde anledning til å anskaffe. Verdien på de store kannene tilsvarte for eksempel verdien av hele besetningen på en middels stor gård. I renessansen, opp til rundt 1650, er kannene slanke og står på en ring, i barokken blir de bredere og satt på tre Per Terje Norheim

73


52 SKJE MED SKRÅAVSLUTNING

53 DRUESKJE

Sølv L: 16,5 cm. Mester: Lucas Andersen Steen, Bergen, virksom 1619-1675.

Sølv L: 18 cm. Mester: Wale mestemaker, Bergen, virksom 1631-1669.

Barokk, ca. 1630. Skjebladet glatt på forside og bakside. Skjebladets bakside med eierinitialer: «AOS». Skaftet rundt mot skjebladet, i midten med horisontale profilbånd, øverst flatt parti med blomster og blader gravert på for- og bakside.

Sen-renessanse, 1640-50. Skjebladet er dråpeformet og er på forsiden og baksiden glatt. Gravert innenfor renessansekartusj på bladets bakside ved skaftroten med eierinitialer: «P. W.». Skaftet er rundt og jevnt avsmalnende og ender i horisontale profilringer under drueavslutningen. Skaftet har på forsiden en forsenket rille som tiltar i dybde og bredde mot skjebladet. På hver side av rillen og litt opp på skaftet på for- og bakside, gravert med stilisert dekor.

NOK 6 000–8 000

NOK 10 000–12 000

74


54 KRONESKJE 1613 Sølv L: 15 cm. Mester: Kort Henricksen Höyer/Höier, Bergen, virksom 1594-1615. Renessanse. Gravert på forsiden av skjebladet i et skriftbånd langs randen: «Denne Skei Hafver Rasmus Ladit Gjort Anno 1613». På skjebladets forside hjertemotiv, med sol, måne og gravert kors over et hjerte gjennomstukket av pil, sverd og sag. Gravert på baksiden av skjebladet i et skriftbånd langs randen: «Brite Amunds Dotter til en Kierligheds Gaffve». På skjebladets bakside gravert Kristusmonogram: «IHS». Skaftet med horisontale profilbånd nederst mot skjebladet, over flatt parti som smalner av mot kroneavslutningen, gravert med stilisert dekor. Forgylling på skjebladets forside, på baksiden på skriftbåndet, nederst på skaftet og på kroneavslutningen. NOK 25 000–30 000

LITTERATUR: Hans Johan Storesund: 100 norske sølvskjeer 1580-1780 Type - Dekor - Symbolikk, Oslo 1993. www.katolsk.no. Hjerte som motiv har til alle tider stått for kjærlighet og hengivenhet. Et hjerte gjennomboret av pil(er) ble imidlertid brukt som attributt eller kjennetegn til oldtidens store kirkelærer, Augustin. -Storesund, s. 20.

Den hellige Augustin (354-430) regnes ved siden av de hellige Ambrosius, Gregor I den Store (590-604) og Hieronymus blant Vestens fire store kirkefedre. De fire ble utnevnt til kirkelærere den 20. september 1295 av pave Bonifatius VIII (12941303). Augustin har tilnavnet Doctor gratiae, nådelærer. Hans minnedag er 28. august og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han fremstilles vanligvis med et hjerte, som kan være gjennomboret av en pil. Han er ofte i biskopklær og bærer en

bok og en penn. Katolsk.no. Da det er godt belegg for å fastslå at skjeer utover 1500-årene var vanlige festegaver, er det naturlig å tolke hjerte (m/pil) i utgangspunktet som symbol for Amor/Eros. Det er således nærliggende å konkludere at i renessansen er hjertemotivet på en skje ensbetydende med at den har vært en feste- eller bryllupsskje. Hjertet kan være gjennomstukket av sverd, sag og dolk. Nagle kan også forekomme, som vanskelig kan tolkes som noe annet enn henvisning til pinselsredskaper anvendt på martyrer. Ifølge legenden led således apostelen Paulus martyrdøden ved å bli halshugget med et sverd. Apostelen Peter ble naglet til et kors. Apostelen Simon Zelotes ble ifølge tradisjonen saget i stykker (Luk. 6.15). Lucia led martyrdøden ved å bli stukket i halsen av en dolk. Hvert torturredskap

... blir å betrakte som en attributt til en gitt helgen, et symbol for helgenen, som derved er anropt og kan tilbedes. Renessansens festeskje med helgenattributter kamuflert i kjærlighetens hjerte, kan samtidig være en påminnelse til brudeparet om ikke å glemme bønn om nåde og hjelp. I tillegg til det gjennomstukne hjertet er det over en sol og en måne, som er gitt menneskelige trekk. På Allehelgensdag (i vår tid 1. søndag i november) - en århundregammel minnefest for alle helgener og martyrer - er det ofte brukt en bibeltekst fra Det gamle testamentet, Esaias 60.20: «Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for deg, og din sorgs dager skal være til ende». Storesund, s. 20-21 og s. 29.

75


55 KR ONESKJE MED PÅLODDEDE RASLERINGER Sølv L: 13 cm. Mester: Rasmus gullsmed, virksom 1611-1636. Bystempel: Kronet S for Skien. Renessanse/Barokk. Tidlig 1600-tallet. Skjebladet gravert med bånd langs randen med stilisert dekor. Skjebladets forside gravert med arabesk som løper fra skaftroten. Skjebladets bakside glatt, gravert med eierinitialer: «LTS» og «III1/2 Lo» ved skaftroten. Skaftet med horisontale profilbånd nederst mot skjebladet og øverst ved kroneavslutningen. I midten flatt parti, gravert med stilisert dekor på forsiden. Forgylling på skjebladets forside, på partier av skaftet på forsiden og på kroneavslutningen. NOK 20 000–25 000

76

56 KJERUBSKJE Sølv L: 16,5 cm. Mester: Giertt Frølich, Bergen, virksom 1608-1617. Renessanse. Gravert på forsiden av skjebladet i et skriftbånd langs randen: «Laris Olvesenn Anno 1619». På skjebladets forside gravert med blomster og blader. Skjebladets bakside glatt, bare med mesterstempel. Skaftet har nederst mot skjebladet et flatt parti med blomster og blader og englemaske. Øverst er skaftet vridd mot kjerubavslutningen. Forgylling på skjebladets forside, på det flate partiet på skaftet og på kjerubavslutningen. LITTERATUR: Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind II, Oslo 2013, avbildet s. 48. NOK 30 000–35 000


57 DRIKKEKANNE 1654 Sølv H: 20 cm. Mester: Jørgen Blechman d.y., Bergen, virksom 1622-1683. Sen-renessanse/protobarokk. Fotring med tre føtter i form av granatepler. Glatt korpus med gravert midtstilt kartusj. Hvelvet lokk med flatt midtparti med gravering. Jekk i form av kryssende granatepler. Kartusjen på korpus med ovalt midtfelt med motiv av Venus’ fødsel, med kamskjell. Selve kartusjen symmetrisk om midten, typisk for barokken, utformet med bladverk og en langhalset fugl i profil på hver side, som vender seg utover. Lokk med gravering rundt midtpartiet i form av blomster og bladverk. Innenfor løper et bånd i sirkel, formet som et belte, gravert med eiernavn og sekundær datering: «NIELS LAURSEN SCHÕDBORIG AGNETTE MICHELSDATTER 1670». Båndet/ beltet åpent mot jekken med gravering: «1654». Innenfor beltet et rundt glatt midtparti med sekundære eierinitialer og datering. Ditto i hvelvet del av lokket. Hanken gravert med én blomst med nikkende hode øverst, hanken har skjoldavslutning. Fire pegl innvendig. Wikipedia: Venus ble født av havets skum som en fullvoksen kvinne, og ført til land på et kamskjell. Hun er den dydige, fruktbarhetens og kjærlighetens gudinne. NOK 200 000–250 000

77


58 DRIKKEKANNE Sølv H: 13,2 cm. Mesterstempel: Uidentifisert. Sen renessanseform. Norge/Danmark, ca. 1640. Bred fotring med tre føtter i form av støpte, liggende løver med kneisende hode. Profilerte ringer nederst på korpus. Rett, smal korpus gravert med store arabesker hengende fra et gravert bånd som løper rundt hele korpus øverst mot munningsrand. Lokk i tre hvelvede avsatser gravert på to av dem med bladverk, og i utspart felt på toppen gravert med bølgelinjer under et bart tre med eierinitialer plassert på sidene og over treet: «CMD». Jekk i form av englemaske. Glatt hank med glatt skjoldavslutning. NOK 80 000–100 000

78


59 KANNE 1687 Sølv H: 22,5 cm. Mester: Jan Olufsen Fridsell, Stavanger, virksom 1678-1711. Barokk. En uvanlig stor og flott barokkanne. Tre føtter, «claw and ball». Korpus og lokk med drevet blomsterdekor over det hele. Hank med drevet dekor og skjoldavslutning. Jekk i form av steilende løve med en kule mellom forlabbene. Inskripsjon på lokket: «TOMMES ELLEFSEN MARTA CHRESTENSDATTER 1687 EGS-ETD». Stemplet under bunnen: «99 lod 3 1/2 q». På korpus og lokk flere senere inskripsjoner med familienavnet: Dedekam. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Norske drikkekanner i sølv 1580-1830, Oslo 2006, nr. 91, avbildet og omtalt s. 130. Jorunn Fossberg, Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind I, Oslo 2003, avbildet s. 370. NOK 250 000–300 000

79


60 BEGER Sølv H: 15,2 cm. Mesterstempel: Uidentifisert. Bryggens stempel: En kronet tørrfisk. Bergen, ca. 1600. Såkalt Hanseater-type: «Hansabeger». Fotring hvor bajonettfatningen er loddet fast. Støpt profilert fotrand. Påloddet tre føtter på fotranden i form av frukter med slyngede stilker. Svakt konisk glatt korpus. Støpt profilert munningsrand. Glatt bånd nede mellom fotring og korpus, påloddet med en stor gående løve med oppsvingt hale. Påloddet støpt bånd oppe i form av akantusranke med tre groteske masker som holder hempe i munnen for tre glatte ringer. LITTERATUR: Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind II, Oslo 2013, avbildet s. 36 og 156. Stemplene oppført under overskriften: «Ukjente hanseatergullsmeder» som nr. 90, der smeden kalles: «Ukjent hanseatermester VIII», se s. 36. NOK 120 000–150 000

80


61 BEGER Sølv H: 15,2 cm. Mesterstempel: Uidentifisert I. H. Bryggens stempel: En kronet tørrfisk. Bergen, ca. 1600. Såkalt Hanseater-type: «Hansabeger». Fotring som kan skrus av, såkalt bajonettfatning. Støpt profilert fotrand. Påloddet tre føtter på fotranden i form av frukter med slyngede stilker. Svakt konisk glatt korpus. Støpt profilert munningsrand. Glatt bånd nede mellom fotring og korpus. Påloddet støpt bånd oppe i form av gående løve på den ene og motstående side av korpus blant bladranker. LITTERATUR: Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind II, Oslo 2013, avbildet s. 155. Stemplene oppført under overskriften: «Ukjente hanseatergullsmeder» som nr. 70 og 71, der smeden kalles: «Ukjent hanseatermester I», se s. 35. NOK 120 000–150 000

81


62 BEGER Sølv H: 8,3 cm. Stemplet med bumerke. Renessanse/barokk. Antagelig norsk ca. 1650. Trompetformet. Uvanlig type. Påloddet fotring med tre støpte løveføtter. Løvene stående med hodet vendt mot høyre, pesende. Bånd nederst i form av tvunnet tau. Gravert med fruktknipper mellom kartusjer, hengende fra et gravert bånd som løper rundt hele korpus under munningsranden. Innenfor de tre symmetrisk om midten utformede kartusjene, kjerub, ugle og ridderhode. Sekundære eierinitialer og datering: Eldre: «MIS AOD» og nyere: «HHS BAD 1715». NOK 40 000–50 000

82


63 BEGER 1612 Sølv H: 9,3 cm. Diam. ved munningen: 7,7 cm. Mester: Rasmus gullsmed, virksom 1611-1636. Bystempel: Kronet S for Skien. Renessanse. Begeret har form som et glass av såkalt «rømertype». Rund fot. Utbrettet fotrand med kanneleringer. Mellom foten og stetten, og mellom stetten og klokken er det såkalte lambrequinbånd. Rund stett opp til klokken. Stetten drevet med to rader av stiliserte muslinger, mellom disse er det punslet dekor. Klokken har jevnt buede sider, formet som en halvkule. Klokken gravert med sammenhengende arabesker og bladknipper. Inskripsjon langs munningsranden: «RASMUS IELSØN GRO THALEFS DAATER ANNO 1612». På nedre del av korpus et inngravert bumerke. Under bunnen et annet bumerke inngravert to ganger, samt punslet initialer og sekundær datering: «SKS MFD 1733». LITTERATUR: Jorunn Fossberg: Norske sølvstempler. Gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870, Oslo 1994, avbildet s. 183. Per Terje Norheim: Norske sølvbegre. Gullsmedkunst i 300 år fra 1550 - 1850, Oslo 1997, nr. 33, avbildet og omtalt s. 46. Jorunn Fossberg, Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind I, Oslo 2003, avbildet s. 158. NOK 90 000–100 000

83


64 BEGER 1733 Sølv H: 12 cm. Ustemplet. Skien. De fleste av denne typen er ustemplede. Barokk/Regence. «Skiensbeger». Rund, flat fotring, hvelvet fot. Gravert med bladranker omkring tre utsparte blanke medaljonger. Foten smalner av og er glatt mot det nederste båndet på korpus. Svakt konisk korpus gravert med glatt bladverk mot punslet bakgrunn. Munningsrand gravert med stilisert dekor inndelt i skrå felt, hvert annet glatt og skravert. Båndet nede tvunnet med tre støpte applikerte masker, kjerubhoder. Båndet oppe, såkalt lambrequinbånd, har sammenhengende siselerte buer øverst, båndet har fem hemper for fem profilerte ringer. Båndet er dekorert mellom hempene med fem støpte, påloddede svevende englefigurer. Tre utsparte runde kartusjer på korpus med eierinitialer og datering: «HAS MMD 1733». Delvis forgylt. NOK 30 000–40 000

84


65 TEKANNE Sølv og ibenholt H: 10,9 cm. Mester: Romanus Fridrichsen Møller d.y., Christiania, virksom 1723-1744. Queen Anne. 1700-tallets første halvdel. Rund lav fot. Glatt, utbuket korpus. Glatt tut. Hvelvet lokk. Lokknapp i form av stilisert frukt. Kjede i sølv med runde ledd mellom kanne og lokk. Korpus forgylt langs fotrand, rester av forgylling langs munningsrand. Lokket forgylt langs nedre kant, rester av forgylling på lokknapp. Innvendig forgylt. Stemplet under bunnen med et delvis skjult mesterstempel: RM, skjult fordi et våpenskjold er innslått over merket. I tillegg en inskripsjon: «Kiøbh prøve V: 20 Lod 24». Hank av ibenholt. LITTERATUR: Jorunn Fossberg, Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år, bind I, Oslo 2003, avbildet s. 256. NOK 80 000–100 000

85


66 HAMMERSHØI, VILHELM

1864-1916

INTERIØR MED MARMORNISJE 1914 Olje på lerret 84x72 Signert nede t.h.: VH. UTSTILT: Blaafarveværket, «Den forunderlige stillheten Ida Lorentzen (f. 1951) Vilhelm Hammershøi (1864-1916)», 21. mai-25. september 2005, kat.nr. 64, avbildet s. 104 med tittel: «Marmor-nisjen Interiør med jernovn». PROVENIENS: E. Segelcke, Danmark, ca. 1918. Privat samling, USA. Privat samling, Norge, ca. 2000. NOK 5 000 000–7 000 000

LITTERATUR: Alfred Bramsen og Sophus Michaëlis: Vilhelm Hammershøi. Kunstneren og hans Værk, København 1918, kat.nr. 372, s. 112, med tittel: «Marmor-nichen», med feilaktige mål. Bente Scavenius: «En forunderlig stilhed. Ida Lorentzen. Vilhelm Hammershøi», utstillingskatalog Blaafarveværket, «Den forunderlige stillheten Ida Lorentzen (f. 1951) Vilhelm Hammershøi (1864-1916)» 2005, kat.nr. 64, avbildet s. 104. Annette Rosenvold Hvidt og Gertrud Oelsner: Vilhelm Hammershøi på sporet af det åbne billede, København 2018, avbildet under overskriften «Åbne billeder - en billedsuite», s. 476, omtalt s. 474, oppført i Alfabetisk Værkfortegnelse s. 558 og i Kronologisk Værkfortegnelse s. 566, begge steder med tittel: «1914. Interiør med marmorniche». Nasjonalmuseet.no.

Vilhelm Hammershøis malerier er stemningsmettede. Ofte malte han interiører, som synes å være innhyllet i en drømmeaktig og melankolsk stemning. Hans foretrukne motiv var vakre, sparsomt møblerte rom, gjerne gjengitt i dempet belysning.

86

I Hammershøis malerier er fargebruken begrenset, valører i grått eller mørk grønt er det typiske. Dette fargevalget i kombinasjon med maleteknikken, understreker motivenes innesluttete og meditative karakter. Interiørmotivene ble malt i hans eget hjem. Vilhelm Hammershøi kom tidlig frem til sin særpregete malestil og motivkrets. Hans største forbilde var den amerikanskengelske maleren James McNeill Whistler. Hammershøi oppnådde anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt i sin levetid, men etter hans død i 1916 ble han i noen grad «glemt». Bildenes popularitet har økt betydelig fra 1980-tallet, og i dag er han en av Skandinavias mest internasjonalt kjente kunstnerne fra denne perioden. Nasjonalmuseet.no. Dette maleriet er malt i kunstnerens hjem i Strandgade 25. I april 1913 flyttede Ida og Vilhelm Hammershøi tilbage til det Christianshavn, som de havde savnet, lige siden de var flyttet derfra i 1909. Atter blev adressen Strandgade, men denne gang på solsiden i nummer 25. Det var en smuk lejlighed med store, lyse rum ud mod kajen og gaden (se kat. nr. 64, s. 104).


87


Strandgade 25, København. De forenede opplagsplasser og verftenes (tidligere Asiatisk Kompagnis) bygning sett fra plassen ut til havnen ca. 1910. Københavns Museum, ukjent fotograf.

Indretningen og lysforholdene kendes ganske godt fra det fotografialbum, der er betegnet Strandgade 25. July 1913, og som efter al sandsynlighed var tiltænkt Leonard Borwick i England, så han kunne danne sig et indtryk af den nye bopæl, som parret med stor glæde var flyttet ind i. De lyse rum med de høje vinduer gav på fotografierne indtryk af plads i en hel anden målestok end i Hammershøis tidligere lejligheder. Interiørbilleder fra de sidste år frem til Hammershøis død er lyse og med en stemning, der ikke på nogen måde antyder, at livet var ved at rinde ut. De smukke 1700-tals rum med de høje paneler og vinduer havde den atmosfære og æstetik, som var i overensstemmelse med Hammershøis smag og behov. De seneste billeder viser også, med hvilken omtanke Hammershøi med tiden beskar sine lærreder. Intet overlod han til tilfældet,

88

alt blev overvejet og planlagt, så helheden fremstod både harmonisk og sitrende i sin tysthed. Blot en enkel forskydning af ligevægten ville have forekommet som et betydeligt indgreb. ... Selv i den fjerneste krog var der i Hammershøis interiørbilleder et levet liv, men der var også i det sanselige spil mellem lys og skygge en egen sørgmodig melankoli, en forunderlig stilhed. Scavenius, s. 107-108. Vilhelm Hammershøi døde alt for tidlig i 1916, etter sykdom. Han fikk strupekreft. Hvidt og Oelsner skriver om Hammershøis åbne strukturer i sin omtale av malerier fra Strandgade 25:


Ida og Vilhelm Hammershøi fotografert i sine stuer i Strandgade 25. Legg merke til pinnestolen i v. bilde og marmornisjen i h. bilde, som forekommer i dette maleriet: Interiør med marmornisje. Foto: Den Hirschsprungske Samlings Arkiv.

Fra foråret 1913 og frem til sin sygdom og død på Kommunehospitalet i vinteren 1916 bor Vilhelm Hammershøi med Ida Hammershøi i en stor lejlighed på førstesalen i Strandgade 25 på Christianshavn. Hjemmet er hans atelier, og det bliver her, han maler sine sidste billeder. Ifølge Alfred Bramsens registrant maler Hammershøi i denne periode i alt 21 billeder. Først og fremmest er det interiører fra lejligheden, men også portrætter, selvportrætter og et figurbillede af Ida ved sit toilette.

Det ser ud til, at Hammerhøi i disse år var i færd med at afprøve nogle variationer i malemåder, da flere af maleriene viser endnu mere åbne strukturer i de enkelte strøg på lærrederne, end han før havde arbejdet med. Strøgene lægger sig op imod hinanden i synlige firkanter eller lange bevægelser - træk, der går igen i hele hans værk, men her i de sidste billeder er det meget mer udtalt og iøjnefaldende, og resultatet er en ny form for sanselig og åbnende monumentalitet, der inviterer os ind midt i billedet. S. 474.

I «Interiør med marmorniche» fra 1914, har han malet et af lejlighedens originale særkender: nichen bag kakkelovnen. Den stammer fra husets opførelse i 1738-1739 ved arkitekt Philip de Lange (1704-1766). Hammershøi holdt af at fastholde den form for særkender og karakteristika ved de hjem, han boede i.

89


67 KJENGE Bjerk, mørkbonet H: 22 cm. L: 39 cm. Voss. Antagelig tidlig 1800-tallet. Hanker utformet som stiliserte hestehoder. Enkle karveskurdornamenter på hankene, på sidene under hankene og langs munningsrand. På hver side av korpus bladrosett likeledes i karveskurd. NOK 28 000–30 000

90


68 KJENGE 1831 Tre, bemalt H: 24,5 cm. L: 44 cm. Sogn. Hankene i form av stiliserte dyr, gjennombrutt. Utvendig malt i blågrønt med guirlander i svart opp mot munningsrand som har drikkevers og initialer malt i svart på rød bunn. «Jeg kan bære en herlig Skiænk for/dem som side paa en Udebænk JKS». Årstall på hankene: «1831». Rosemalt innvendig. LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 387 c og d. NOK 35 000–40 000

91


69 KJENGE 1828 Tre, bemalt H: 25 cm. L: 40 cm. Hardanger. Stor. Hankene utformet som kronede løvehoder, pesende med flekkede tenner. Hodene bemalt med blå bunn. Kronene bemalt i gult/gull. Under hankene korpus bemalt med brune bladranker på rød bunn, disse to feltene forbundet med skåret glatt bånd under randinnskriften, også bemalt i rødt. To utsparte felt på hver side av korpus, under de røde båndene, bemalt med rosemaling på blå bunn. Innvendig malt i brunsvart. Langs munningsrand drikkevers og datering i svart på gråhvit bunn: «28 Velkomen Ven udi vort lag Jeg givig jer/en lystig Dag Jeg vil dig got tractere med Vener flere 18» (1828). NOK 150 000–180 000

92


70 KJENGE 1819 Bjerk, bemalt H: 31 cm. L: 46 cm. Hardanger. Stor. Såkalt «Bryllupskjenge». En hank utformet som et kronet løvehode. En hank utformet som en stilisert slange med lang kropp som er bøyet ned til kjengeveggen. Rosemalt, også innvendig, slangens kropp bemalt med border i sikksakk-mønster. Drikkevers, eiers navn og datering langs munningsrand malt i svart på hvit bunn: «Jeg er danet af Bjerkerod Drik af mig saa faar du mod/Velagte dane Mand Ommund Arneson Lutro 1819». LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 362 og 363. Per Terje Norheim: Ølhøner og andre drikkekar av tre, Oslo 2018, del I, se s. 131. Gjærder skriver at: Kjenga ble brukt i brylluper til velkomstskål ute på tunet når brudefølget kom hjem fra kirken etter vielsen. S. 240. NOK 300 000–350 000

93


71 KJENGE 1832 Bjerk, bemalt H: 21 cm. L: 37 cm. Hardanger. Hanker i form av stiliserte dyrehoder bitende på skjold. Under hankene felt på korpus bemalt med brunsvarte bladranker på blå bunn, disse to feltene forbundet med skåret glatt bånd under randinnskriften, også bemalt i blått. To utsparte felt på hver side av korpus, under de blå båndene, bemalt med rosemaling på rød bunn. Ved munningsrand bemalt med drikkevers, eierinitialer og datering i svart på hvit bunn: «Drik med glede, drik med maade/men lad forstanden raade A A S 1832». LITTERATUR: Per Gjærder: Norske drikkekar av tre, Oslo 1974, 2. utg. 1982, se fig. 365-368. NOK 100 000–120 000

94


72 KJENGE 1805 Bjerk, bemalt H: 22,5 cm. L: 34,5 cm. Hardanger. Hanker utformet som stiliserte fuglehoder. Under hankene skåret trekantet felt på korpus. Feltene med skåret, stilisert kartusj i hjerteform med eierinitialer og datering: «OHSB A 1805». Hankene og feltene bemalt i blått. Tre horisontale parallelle glatte bånd skåret på korpus under munningsrand på hver side, forbundet med feltene under hankene. De tre båndene og sidene på korpus bemalt i jevnt rødt. Munningsrand med drikkevers og senere datering malt i svart på oker bunn: «Jeg er en Kienge ud af de beste jeg gaar omkring for mange Gieste Saa/lenge jeg faar omigjen er kiengemanden min beste Ven. DB 1821». Innvendig rosemalt. NOK 80 000–100 000

95


73 TRØYS Bjerk H: 13 cm. L: 44 cm. Utydelig datert. 1700-tallet. Oval. Skåret figurfrise i lavt relieff på korpus rundt hele. Dansende, frontalstilte figurer, avvekslende kvinner og menn som holder hverandre i hendene. Skåret bladranke, akantusranke, rundt hele over de 14 figurene langs munningsrand. Bladranken ender under tuten med en skjell-liknende utskjæring. Skåret inn under bunnen med eierinitialer og datering: «SSF 1(?)24». Skåret under tuten med eierinitialer: «JF». NOK 60 000–80 000

96


97


74 RIIS, BENDIK

1911-1988

FURUSKOG Olje på plate 81x74,5 Signert nede på midten: Bendik Riis LITTERATUR: Finn Jacob Jacobsen: Herr Kunstmaleren Bendik Riis 1911-1988, Oslo 2011, avbildet s. 391. NOK 50 000–70 000

98


75 WOLD, ROAR

1926-2001

KOMPOSISJON 1962 Olje og collage på plate 61x50 Signert og datert på baksiden av platen: Roar Wold 1962 NOK 30 000–40 000

99


76 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

MOSE OG LØV 1960 Olje på plate 81x65 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 60. UTSTILT: Kunstnernes Hus, «Arnold Haukeland, Retro, Jakob Weidemann, Separat», Oslo 8.4-30.4.1961, kat.nr. 13. NOK 150 000–180 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann, utstillingskatalog HenieOnstad Kunstsenter 10. april-1. juni 1975, oppført i katalogdel, kat.nr. 60-5. Steinar Gjessing: «Tendenser og retninger gjennom fem decennier», Kunstnernes Hus 1930-1980, Oslo 1980.

Under overskriften: «1960-70: Fra Paris til New York» under avsnittet «Den aksepterte nonfigurasjon», skriver Gjessing blant annet: I begynnelsen av 60-årene ble omsider det nonfigurative maleri stuerent også i Norge. Jakob Weidemanns imponerende separatutstilling våren 1961 kan i så måte sies å betegne et vannskille. Meningene var

100

riktignok fremdeles delte, men utstillingen fastslo med ettertrykk Weidemanns posisjon som en av sin generasjons mest markante kunstnerpersonligheter. Han viste her de siste par års produksjon; de kraftige, pastost malte «skogbunnbildene». Maleriene var tunge, ikke bare i fargeholdning og uttrykk, men også rent fysisk: Ifølge kunstneren hadde 140 kilo maling gått med til det største bildet. Suksessen var overveldende både økonomisk og publikumsmessig. Innen en halv time etter åpningen var det solgt malerier for 210.000 kroner. Ikke bare Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Bergen Billedgalleri, men også Nationalmuseum i Stockholm sikret seg betydelige arbeider.

Med sine skogbunn-bilder fremsto ikke lenger Weidemann som noen internasjonalistisk trekkfugl i det ugjestmilde Nord. Hans moderne uttrykksform hadde fått en solid hjemlig forankring. Som «den norske Pan» stilte han seg pent inn i rekken av ruvende, nasjonale naturskildrere. ... Generelt sett kan man med en viss rett hevde at det var som tolkninger av norsk natur det nonfigurative maleri vant aksept her hjemme. Denne kunst beveget seg kanskje ikke så langt bort fra «det menneskelige» som mange hadde vært tilbøyelig til å tro. Gjessing, s. 101.


101


77 HAGEN, ELSE

1914-2010

SYDFRANSK NATT Olje på lerret 90x100 Signert nede t.h.: Else Hagen NOK 40 000–60 000

102


78 HAGEN, ELSE

1914-2010

PIKE I INTERIØR Olje på lerret 118x91 Signert nede t.h.: Else Hagen NOK 40 000–60 000

103


79 NESCH, ROLF

1893-1975

GUD FADER I 1942 Fargemetalltrykk i fire deler Lysmål: 63x183 Hvert ark: 57x44 Alle fire ark signert nede t.h.: Nesch Alle fire ark påtegnet nede t.v.: II Tilstand Helliesen/Sørensen 564b. Fra 1942. NOK 800 000–1 000 000

LITTERATUR: Knut Berg: «Katalog», utstillingskatalog «Rolf Nesch» Nasjonalgalleriet, 21.0kt. 1972-7. jan. 1973. Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.

Rolf Nesch skapte et tredelt fargemetalltrykk av St. Sebastian i 1941. St. Sebastian var en romersk soldat som led martyrdøden, da han vedkjente seg sin kristne tro. Han ble skutt av et regn av piler. For Nesch ble han et symbol for krigens martyrer og dagens forfulgte åndsmennesker, egentlig et symbol på ham selv. Som tysk flyktning i det tyskokkuperte Norge, hadde han det vanskelig. Som en fortsettelse av dette verket kom det dystre og dramatiske metalltrykket «Gud Fader».Han beskrev det først som «en fullstendig vanvittig sak ... hvor også

104

«Gud med laurbærkrans» spiller en rolle, likesom en avsatt konge og et par gale dyr». «Gud Fader» ble laget i to varianter, hver av dem bestående av fire trykk. Gud selv var et svevende fabeldyr med en brennende jordklode i hånden, omgitt av tre fabelvesener. Da den første versjon var ferdigtrykket i 1942 skrev han: «Man kan kanskje tenke på en Apokalypse ... Om det skal tas alvorlig eller spøkefullt, om det er selvironi eller bare ironi, det tør jeg ikke si noe om, det kan jeg heller ikke lese ut av produktet, og vil heller ikke røpe for mye om mitt eget verk.» I et brev til en amerikansk elev skrev han mange år senere om den maktesløse Gud som suste gjennom evigheten: «Utviklingen og naturlovene er i seg selv så strenge at mønsteret for all utvikling på jorden ble fastlagt allerede på skapelsens dag. En forandring fra hva vi er blitt vant til

i livet - som avskaffelse av krig - vil kreve en forandring av hele solsystemet ved en endring av jordens akse eller på grunn av atomeksplosjoner. Hva vet jeg?» Hjelle, s. 160-161. Under kat.nr. 138 «Gud Fader I», i utstillingskatalogen til Nasjonalgalleriet fra 1972-73, skriver Berg om hvordan trykket ble skapt: Firedelt trykk. Hvert blad trykket fra tre plater. Undertrykk i sort fra plate behandlet med koldnål. Mellomtrykk fra plate pålagt løse metallformer; overtrykk fra plate påloddet kobbertråd og former av perforerte sinkplater. Berg, s. 40.


105


80 NESCH, ROLF

1893-1975

DRAUGEN 1937 Fargemetalltrykk på tykt hvitt papir Arket: 50x64,5 Motivet: 45x53,5 Lysmål: 47x55 Signert nede t.h.: Nesch Påtegnet nede t.v.: Selbstdruck Helliesen/Sørensen 524. Fra 1937. Fra serien «Til dikt av Henrik Rytter». NOK 70 000–90 000

106


81 NESCH, ROLF

1893-1975

FAMILIE PÅ STRANDEN 1940 Fargemetalltrykk på tykt hvitt papir Arket: 50x65 Motivet: 44,5x58 Lysmål: 47x61 Signert nede t.h.: Nesch Påtegnet nede t.v.: Selvtrykk Påtegnet med dedikasjon nede på midten: Til Eva og Sigurd Winge Helliesen/Sørensen 543. Fra 1940. Fra Badeserien. Trykket har hatt andre titler, blant annet: Familiesommer i Oslofjord. NOK 60 000–80 000

107


82 SALTKAR Manganfarget glass med benhvite kanter H: 5 cm. Diam.: 6,7 cm. Empire. Gjøvik, 1808-1843. Bred fot med benhvit kant. Lav stett med en vulst. Bredt profilert kar med benhvit kant ved munningsrand. NOK 12 000–15 000

108


83 LYSESTAKER Grålig glass H: 19 cm. Et par. Nøstetangen/Hurdal, 1700-tallets siste del. Rund, bred hvelvet fot. Stangformet stett med vulst oppe og nede med luftbobler «perler», og blå og benhvite spiraler på midtstykket. Rett, øverst utkragende lysholder. En med limt stett. Weyses modellbok 1763: «Lyse Stager Engelsk Model», se s. 305. NOK 150 000–200 000

109


84 LYSESTAKE Klart glass H: 22 cm. Nøstetangen, ca. 1760. Rund, bred svakt hvelvet fot. Stangformet stett med vulst oppe og nede med luftbobler «perler», og benhvit spiral på midtstykket. Rett, øverst utkragende lysholder. Weyses modellbok 1763: «Lyse Stager Engelsk Model», se s. 305. NOK 80 000–100 000

110


85 EDDIKKARAFFEL Grålig glass H: 15,5 cm. Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1808. Rund fot. Korpus og hals med rette knekk, som går over i sveifinger helt øverst mot toppen. Pålagt, tunget glasslenke øverst mot munningsrand. Slank, glatt tut og glatt hank. NOK 22 000–25 000

111


86 KARAFFEL

87 KARAFFEL

Grålig glass H: 24 cm.

Grålig glass H: 22,5 cm. H med propp: 27 cm.

Nøstetangen, ca. 1750-70. Rund fot. Korpus med sveifinger nederst i form av ruter, netting. Øverst og på hals sveifinger. Pålagt glatt glasslenke øverst mot munningsrand. Korkpropp.

Nøstetangen, ca. 1750-70. Rund fot. Rund korpus med slank hals. Pålagt glatt glasslenke øverst mot munningsrand. Fin gravering i form av todelt kartusj med eierinitialer på den ene siden: «RØ» og «ACF». På motstående side, inskripsjon: «O lad vort huus velsignet blive, i kierlighed mens vi er til, saa ventes vist i dette Liiv, alt hvad som Gud os unde vil». Rester av forgylling på fot og gravyr. Samtidig, ikke tilhørende propp.

NOK 25 000–30 000

NOK 30 000–35 000

112


88 KARAFFEL

89 MARMELADEKOPP MED LOKK

Grålig glass H: 20 cm.

Klart glass H: 10,7 cm. H med lokk: 21,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1808. Tunget fot. Korpus og hals med sveifinger. Pålagt glatt glasslenke øverst mot munningsrand. Korkpropp.

Rokokko. Antagelig Nøstetangen, ca. 1760. Kopp på tre føtter. Korpus utformet i tre deler: Nederst med nettverksmotiv eller vaffelmønster. I midten pålagt, tunget glasslenke som løper rundt hele. Øverst med sveifinger. Lokk tilsvarende, bare omvendt: Nederst sveifinger, i midten tunget glasslenke, øverst nettverksmotiv/vaffelmønster. Lokkgrepet formet som en syvbøylet krone med loddrette bøyler om en midtstang med vulst. På bøylene er det foldelagte strimler. Toppstykket med vulst med luftbobler. Helt på toppen knopp/kongle med fire riller i glasset. En av bøylene mangler.

NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Arnstein Berntsen: En samling norsk glass, Oslo 1986, se lik type 651, plansje IV. NOK 30 000–40 000

113


90 ASTRUP, NIKOLAI

1880-1928

BUKKEN SOM KOM TIL HIMMERIKE Fargetresnitt med håndkolorering trykket på tynt japanpapir Arket: 31x40 Motivet: 19,5x25 Lysmål: 20x25,5 Usignert Greve nr. 5. Fra ca. 1905 eller 1912. Nøkkelplate i sort, 2 plater til hver farge. NOK 12 000–15 000

114


91 ASTRUP, NIKOLAI

1880-1928

LITEN KORNSTAUR Fargetresnitt med håndkolorering trykket på tynt papir, trolig japanpapir Arket: 19,7x19,5 Signert nede t.h.: N. Astrup Signert i platen nede t.v.: NA Greve nr. 2. Fra ca. 1904. NOK 150 000–200 000

115


Munchmuseet PE.T. 00357: Skrik-hode og oppstrakte armer, 1898 (sannsynlig). Hodet ligger nær litografiet «Skrik» fra 1895, mens den spesielle utformingen knytter an til vignetter relatert til en utgave av tidsskriftet «Quickborn».

92 MUNCH, EDVARD

1863-1944

A) KVINNEHODE OG HJERTE B) ANSIKT I FLAMMER C) ANSIKT OG FLAMMELIGNEDE HENDER Pensel, blyant og fargestift i flere farger på blågrått, tykt papir Arket: 360x253 mm Usignert munch.emuseum.com, Munchmuseets digitale katalog over Edvard Munchs tegninger, reg.nr. 38452, PE.T. 00331. Fra 1898-1900. Kopiert fra Munchmuseets nettkatalog over Edvard Munchs tegninger: Vignetter relatert til en utgave av tidsskriftet «Quickborn», der August Strindberg stod for teksten og Munch illustrasjonene. Den midterste ligger nær en illustrasjon til teksten «Samum». Når man søker på «Skrik» kommer 40 objekter opp i nettkatalogen, dette er den 15ende. Ref. Liknende motiv i tusj-tegning, reg.nr. 38483, PE.T. 00357 fra skisseboken PE.T. 00505: Skrik-hode og oppstrakte armer. Den første eier av denne tegningen var kunstnerens yngre søster, Inger Munch (1868-1952). Munch hadde i sitt testamente gjort det klart, at Inger Munch, etter hans død, kunne velge noen arbeider fra hans atelier, før resten av etterlatte arbeider ble overdratt til Oslo Kommune. I likhet med flere arbeider på papir av Edvard Munch, ble denne tegningen senere gitt av Inger Munch til en nær venn, Berta Folkedal (f. 1889). PROVENIENS: Inger Munch, Oslo. Berta Folkedal, Oslo. Privat eie, Oslo. NOK 1 000 000–1 200 000

116


117


93 RYTTERFIGUR Tre, bemalt H: 31,5 cm.

Tre, bemalt H: 22 cm.

Hemne i Trøndelag. Ca. 1800-1820. Typisk utførelse. Utformet som rytter som tar parade på sin hest. Hesten har man gredd til én side. Rytteren, en embedsmann, bemalt med svarte bukser, grønnsvart frakk og svart flosshatt. Hesten brunmalt med hvit man og hvite sokker.

Telemark. Ca. 1800. Utformet som kvinne i Telemarksdrakt ridende i damesal på fjording. Bemalt i flere farger.

NOK 120 000–150 000

118

94 RYTTERFIGUR

NOK 120 000–150 000


95 RYTTERFIGUR

96 RYTTERFIGUR

Tre, bemalt H: 30,5 cm.

Tre, bemalt H: 28 cm.

Antagelig sent 1700-tallet. Uvanlig skjæring: Hesten har ører, og manen er skåret med akantusranker. Hesten er en hingst, fremstilt gående. Rytteren, antagelig en prest, er barhodet. Rytteren med frakk bemalt i blåsvart, hesten i hvitt.

Telemark. Ca. 1800-1830. Utformet som mann i Telemarksdrakt ridende på geitebukk. Mannen holder med hver hånd i hver av bukkens horn. Mannsdrakten malt i svart og grønt. Bukken malt i gråhvitt. Ytterste del av hornene mangler. Venstre forben limt.

NOK 120 000–150 000

NOK 120 000–150 000

119


Kat. nr. 97

97 BERGMANNSTAV

Kat. nr. 98

98 BERGMANNSTAV 1790

Bjerk, messing og jern L: 110 cm.

Bjerk og jern L: 109 cm.

1700-tallets siste halvdel. Håndtaket glatt, skåret med bånddekor på enden. Skaftet gjennombrutt, skåret med ranke under opprett bekronet løve på krum hellebard, under kronet speilmonogram: «C7». Reparert med messingskinner på håndtaket og på begge sider. Avsluttende holk i messing og spiss av jern.

Håndtaket utformet som en stående løve med kule i forlabbene, pesende med åpent gap. Skaftet på den ene siden skåret med akantusranke under en frontaltstilt atlant bærende på et kronet speilmonogram: «C7». På den andre siden skåret med ranker under og over et utspart felt med eierinitialer: «TLD». Datert «17» på den ene, og «90» på den andre siden. Skaftet har avsluttende spiss av jern.

Kongemonogrammet C7: Christian VII, konge av Danmark– Norge 1766-1808. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Våpen i Norge, Oslo 2011, avbildet s. 45.

Kongemonogrammet C7: Christian VII, konge av Danmark– Norge 1766-1808. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Våpen i Norge, Oslo 2011, lik type avbildet s. 45.

NOK 40 000–50 000 NOK 40 000–50 000

120


Kat. nr. 99

99 PRIMSTAV

Kat. nr. 100

100 BONDEØKS

Bjerk L: 78 cm.

Tre og jern L: 98 cm.

1600-tallet. Svakt buet, sverdform. Vanlig type. Bumerke på håndtak.

Begynnelsen av 1600-tallet. Bladet er av A-type. Bladet er udekorert med stempel. Godt, originalt skaft med jernbånd, 4 ringer, holk og pigg i jern.

Wikipedia: Stavformet kalender laget i trevirke med en sommer- og en vinterside. Sommersiden fra 14. april til 13. oktober og vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Dagene var merket med streker/hakk. Helligdager og merkedager med spesielle tegn og figurer.

NOK 70 000–80 000

NOK 70 000–90 000

121


Kaare var utrolig kunnskapsrik og fikk ofte et så lidenskapelig forhold til gjenstandene at han hadde vanskelig for å skille seg av med dem. Han var djerv og stolte på sin teft, ikke minst da han startet Galleri Wang som han lurte meg med på. For meg ble det mange utrolig lærerike og morsomme år, og med store, varige følgeskader…….. 

122

TOM BERGESEN


101 BJØRLO, PER INGE

1952-

RELIKVIEHUS Stål og glass H: 36 L: 46 D: 25 Usignert NOK 80 000–100 000

123


102 BJØRLO, PER INGE

1952-

KOMPOSISJON Stål og gummi H: 37 L: 45,5 D: 25 Usignert NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Wikipedia.no.

Per Inge Bjørlo regnes som en av Norges fremste nålevende kunstnere. I 2005 ble et av hans verk, «Indre Rom» (1984–1990), i fem deler, kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk produsert i Norge mellom 1945 og 2005.

124


103 BJØRLO, PER INGE

1952-

TJERNOBYL FUGL II 1986 Linoleumssnitt Lysmål: 87x103 Signert og datert nede t.h.: Per Inge Bjørlo 1986. Påtegnet nede t.v.: Linosnitt E.T. Påtegnet med tittel nede på midten. NOK 12 000–15 000

125


104 BILLGREN, ERNST

1957-

ÅSIKTSMASKINEN Bronse og tre H: 34 L: 36,5 D: 18 Stempelsignert på forsiden nede t.h.: EB Skulptur i bronse, plint av tre med skuff. Skuffen inndelt i 6 rom med gullmalte anheng til å henge på skulpturen: Halvmåne; Davidstjerne; svastika; dollartegn; hammer/sigd og kors. Anhengene ligger på purpurfarget fløyel. Nummerert på forsiden av skulpturen, nede t.h.: 5/7 (feilnummerert med to 5-tall, et svakere 5-tall plassert litt høyere opp). NOK 30 000–40 000

126


105 BILLGREN, ERNST

1957-

VÄNNER I KÖKET Olje på plate, mosaikkfliser Diameter inklusive ramme: 125 cm Stempelsignert nede t.h.: EB NOK 70 000–90 000

127


106 MELGAARD, BJARNE

1967-

UTEN TITTEL (DOG SUKING) 1997 Blandingsteknikk Arket: 47x65 Signert og datert nede t.h.: Melgaard 97 NOK 30 000–40 000

128


107 MELGAARD, BJARNE

1967-

UTEN TITTEL (MUSÉE RUDOLPH VALENTINO) 1997 Blandingsteknikk og collage på papir Arket: 102x154 Mål innenfor rammen: 116x157 Signert og datert nede t.v.: Melgaard -97 NOK 120 000–150 000

129


Kaare B. sr. ble alltid svært ergerlig når Kaare B. jr. kjøpte til seg selv en gjenstand som en av deres kunder egentlig skulle få kjøpe. Kaare B. jr. valgte alltid ut det beste til sine egne samlinger. 

130

ERIK ANKER


PERSONLIGE GJENSTANDER

Tidligere tiders mennesker hadde langt færre personlige gjenstander enn det som er vanlig i dag, i realiteten hadde de fleste nesten ingenting. Til gjengjeld ble de få gjenstandene de hadde, gjerne fint utsmykket og de fikk eiernavn, det var viktig å markere hvem eieren var. KVINNER En gjenstand de fleste kvinner fikk på landet, var et mangletre, gamle tiders strykejern. Det er en flat fjel med et håndtak i den ene enden, og det ble benyttet ved at man surret tøy som skulle glattes rundt en stokk og så rullet mangletreet frem og tilbake over denne. Selve fjelen er av et hardt treslag, bjerk er det vanligste, standard størrelse er ca. 70 cm langt og 10 – 12 cm bredt, med stor variasjon i begge retninger. Noen ganger, særlig i Gudbrandsdalen, er det en knott eller et lite håndtak i fremre ende av treet, for å få trykk på mangletreet. Håndtaket har ofte form av en hest eller en løve, begge deler symboler på kraft og mot, men kan også være et rent håndtak, med eller uten utskjæringer. Fordi mangletreet var en vanlig kjærestegave, er det ofte fint utskåret og dekorert og forsynt med eierinitialer og årstall. De eldste mangletrærne vi finner i Norge er ofte av eik og dekorert med utskårne figurer eller karveskurd. Disse er i mange tilfeller importert fra Holland eller Danmark, og kjennetegnes ved at de ikke har eierinitialer, man visste jo ikke hvem som kom til å eie dem, eller man ser at initialene er satt på av en annen, ikke fullt så øvet hånd. Norske mangletrær har mange former for skåret dekor, karveskurd, rankeskurd eller figurer. Malt dekor forkommer, men avansert malt dekor er sjelden, fordi den fort vil bli avslitt ved bruk.

En type som er sterkt verdsatt i dag, er mangletrær fra Gudbrandsdalen med kraftig akantusdekor, noe vi viser eksempel på (128).

innfarget dekor, mens gudbrandsdølene foretrakk skåret akantus, slik de brukte på møbler og husgeråd, noe vi kan vise et godt eksempel på (115).

En annen typisk kvinneeiendel er en busleik, noen steder kalt en saltkule. Det er en liten kuleformet beholder av tre som sitter festet på beltet med åpningen opp og hvor budeiene kunne ha salt til kyrne. De er typiske bruksgjenstander, men er ofte dekorert, en dekor som lett blir slitt ved konstant bruk. Selv om de er sjeldne, kan vi her tilby ikke mindre enn fire slike busleiker (116, 117, 118 og 119).

Det fantes også våpen som ikke var beregnet til jakt, men til forsvar. Christian den fjerdes norske lov av 1604 slo fast, at enhver mann mellom 16 og 60 år var forpliktet til å holde våpen til landets forsvar. Det var forskjell på hva man skulle anskaffe om man var odelsbonde, småbruker, fisker eller tjenestegutt, men det våpenet de aller fleste skulle ha, var en øks. Faktisk var en tjenestegutt forpliktet til å kjøpe en øks for sin første årslønn. De øksene man skulle ha til landets forsvar var forskjellige fra vanlige arbeidsøkser; de var tynnere i bladet, hadde en utsvingt egg og var satt på skaft som var så lange at de kunne benyttes som spaserstokk. De eldste av slike økser som er bevart, er fra rett etter innførelsen av loven, det vil si begynnelsen av 1600-tallet. De benevnes i samlermiljøer som «bondeøkser».

MENN Mennenes personlige gjenstander på landet er oftest tett knyttet til typiske mannlige sysler. Et godt eksempel er jakt. Jakt var utbredt og geværer fantes på mange gårder. Med tidligere tiders munnladningsgeværer, som var det som ble benyttet helt til 1800-tallets annen halvdel, var det nødvendig med en beholder til kruttet, et krutthorn. De aller fleste var rett og slett et avkappet kuhorn med en plate i enden, men enkelte ble dekorert slik at de tilhører det beste av norsk folkekunst. Særlig i Agder, muligens etter impulser fra Holland, ble det på 1600- og 1700-tallet skåret krutthorn med avbildning av en rekke navngitte personer, og forsynt med krutthornskjærerens navn og årstall. Blant gjenstandene fra Kaare Berntsens samling er et av de aller eldste slike horn man kjenner (112), og et annet av en av de skjærerne som har etterlatt seg flest kjente horn (114). På Vestlandet og i Gudbrandsdalen ble hornene gjort flate ved å koke dem og så legge dem i press til de tørket. På Vestlandet, særlig i Hardanger og på Voss, ble hornene dekorert med risset og

Typen er en direkte etterkommer av vikingetidens økser og regnes som typisk norsk, så typisk at en slik øks var våpen for det tidligere fylket Telemark, med «en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn». En bondeøks med originalt skaft beviklet med jernbånd for å kunne motstå hugg, og med et beslag nederst for å unngå oppflising av skaftet, har vi med på auksjonen (100).

Per Terje Norheim

131


108 SNUSDÅSE 1792

109 SNUSDÅSE

Tre L: 7 cm. D: 7 cm.

Valbjerk og sølv L: 15 cm. D: 6,5 cm.

Uvanlig form med rett bakkant. Under bunnen inskripsjon, eierinitialer, i runer. Datering med romertall: «MDCCLXXXXII» (1792). Trehengsler.

Ca. 1780. Skåret med eierinitialer på lokket: «PHG» i et utspart felt blant skjell, blomster og blader. Sølvhengsler. NOK 7 000–9 000

LITTERATUR: Per Terje Norheim: «Nytte og Nytelse» Historien om norske luktevannshus, snusdåser og snushus 1650 – 1880, Oslo 2016, avbildet og omtalt s. 96. Bruken av runer var uvanlig i Norge etter middelalderen (…). Her i landet finner vi enkelte eksempler i Rennebu. Denne runeskriften er vanskelig å tyde, men det er tydeligvis et navn. Annen linje begynner med OLSØN og tredje linje er et gårdsnavn, antageligvis MOLDAL. S. 96. NOK 10 000–12 000

1 11 B OKESKE 1828 MED SALMEBOK 1834 Tre, bemalt L: 20,5 cm.

Ca. 1780. Kartusjformet. Skåret med motiv Agnus Dei, Guds Lam med fanen, innenfor rocailler. Hengsel og beslag i sølv.

Antagelig Gudbrandsdalen. Esken utformet som en bok med skyvelokk. Skåret med akantusranker foran og bak. Den ene siden illuderer ryggen på en bok, den andre siden illuderer to spenner som holder boken sammen. Bemalt i rødt og gult på blåsvart bunn. Forsiden med skyvelokk har eierinitialer skåret inn i et uspart rektangulært felt: «OGSG». Skåret inn datering «1828» på baksiden av lokket. En sprekk i nedre del reparert med metallstift. Gammel reparasjon.

NOK 8 000–10 000

NOK 12 000–15 000

1 10 SNUSDÅSE Tre og sølv L: 7 cm. D: 5,5 cm.

132


1 12 KRUTTHORN 1631

1 13 KRUTTHORN 1690

Kuhorn L: 23 cm. Signert: Staale Grunesøn Datert: 1631

Kuhorn L: 24 cm. Signert: Ole Tostensøn Datert: 1690

Bildeskåret med figurmotiver. Tidlig type med figurene i ring rundt hornet.

Stort horn. Bildeskåret med figurmotiv. Vanlig feltinndeling. I et av feltene Adam og Eva i Paradis (syndefallet).

NOK 50 000–60 000

NOK 50 000

1 14 K RUTTHORN MED MESSINGBESLAG 1693 Kuhorn, messing L: 23 cm. Signert: Angrim Salvesøn Datert: 1693 Bildeskåret med figurmotiv. Messingbeslag antagelig noe senere, men fra bruksperioden. Usedvanlig stort krutthorn. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Krutthorn. En oversett del av norsk folkekunst, Oslo 2012, avbildet og omtalt s. 73:

1 15 KRUTTHORN Kuhorn og tre L: 20 cm. Gudbrandsdalen, tidlig 1800-tallet. Flatt med usedvanlig dyp akantusskurd. Bunnplaten i tre også med akantusskurd. LITTERATUR: Per Terje Norheim: Krutthorn. En oversett del av norsk folkekunst, Oslo 2012, avbildet og omtalt s. 112.

Her et utdrag: Dateringen er uvanlig nok plassert på øverste skriftbånd. På dette hornet er det ingen bibelske figurer, men ryttere i tre høyder. De er nå utstyrt med sverd, men hestene er like langstrakte som før.

De aller fleste hornene fra Gudbrandsdalen er presset flate slik at de har helt parallelle sideflater. S. 110. Hornene ble varmet opp i kokende vann og presset flate i en presse av tre. S. 12 og 139.

NOK 60 000–70 000

NOK 25 000–30 000

133


1 16 BUSLEIK

1 17 BUSLEIK

Tre L: 20,5 cm.

Tre L: 17,5 cm.

Antagelig Gudbrandsdalen. Ca. 1800. Skåret i lavt relieff med akantusranke som smyger seg i hverandre, «smøygeranke». Skaftet skåret med stilisert dekor med et tverrgående bånd og tre oppadgående stilker på forsiden. Antagelig skåret av samme treskjærer som busleik kat.nr. 119.

Antagelig Gudbrandsdalen. Ca. 1800. Skåret med flat skurd på kulen i form av to akantusranker som møtes foran på midten. Skaftet glatt. Skåret med eierintialer og sekundær datering på baksiden av kulen: «LJD 1834». NOK 25 000

Busleik er en saltkule, den ble båret i skinnbelte med hullet opp. Man helte saltet ut av kulen. NOK 25 000

1 18 BUSLEIK

1 19 BUSLEIK

Tre, bemalt L: 22 cm.

Tre L: 16 cm.

Antagelig Gudbrandsdalen. Ca. 1800. Skåret med tre bladroser, på hver side og foran. Mellom disse skåret små stiliserte blomster og bladverk. Sekundære dateringer skåret på baksiden av skaftet: «1741» og «1958». Skaftet skåret med stiliserte skroller i karveskurd, profilering/ avfasing på endestykket. Bemalt i rødbrunt. Usedvanlig stor, men en vanlig form for busleik/saltkule.

Antagelig Gudbrandsdalen. Ca. 1800. Skåret i lavt relieff med akantusranke som smyger seg i hverandre, «smøygeranke». Skaftet skåret med stilisert dekor med et tverrgående bånd og tre oppadgående stilker på forsiden. Antagelig skåret av samme treskjærer som busleik kat.nr. 116. NOK 25 000

NOK 25 000

134


Vi må skjerpe vårt sanseapparat for bedre å kunne gripe de store ting, og vi må skjerpe fantasiens spenst. Når vi møter de store ting, må vi lære å gjenkjenne dem som store ting. 

KAARE BERNTSEN

135


120 KARSTEN, LUDVIG

1876-1926

HALLEN PÅ STAUR 1924 Olje på lerret 125x100 Signert og datert oppe t.v.: Karsten -24 UTSTILT: Blomqvist, Kristiania 1924, februar, uten kat.nr. Kunstnernes Hus, Oslo 1937, kat.nr. 129. NOK 400 000–500 000

LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995, avbildet s. 183.

Karsten hadde utstilling hos Blomqvist i november 1923. ... Karsten kom seg ikke ned igjen til Danmark før utpå nyåret 1924. En bestilling på et familieportrett hadde ført ham til den prektige Staur gård på Stange i Hedmark. Her oppholdt han seg i januar og utover i februar. Det var godseier Knut Langaard som hadde invitert ham.

136

I tillegg til det store gruppebildet av Knut og Ellisif Langaard og deres fem barn fikk han gjort ferdig en lang rekke andre bilder. Han fant motiver innendørs og ute i det kalde vinterværet, med og uten familiemedlemmer som modeller. I fjøset foreviget han en rekke griser. Han malte fort og mye. Han hadde nemlig fått en invitasjon til å stille ut som årets gjest på «Den frie» i København, og den skulle åpne i mars.

Bildene fra Staur ble vist noen dager hos Blomqvist mot slutten av februar, før de ble ekspedert videre til København. S. 181. Dette maleriet var ett av dem som ble vist hos Blomqvist i februar 1924.


137


121 ROM, PER

1903-1985

KOMPOSISJON Olje på lerret 89,5x116 Signert nede t.h.: Per Rom UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1960, kat.nr. 17. NOK 18 000–22 000

138


122 WINGE, SIGURD

1909-1970

TORSO Radering Arket: 32x54,5-55,5 Motivet: 23x46,5 Lysmål: 24x47,5 Usignert LITTERATUR: Arnstein Berntsen: Sigurd Winges grafikk, utstillingskatalog Galleri KB 1978, kat.nr. 24, oppført under året 1948. NOK 4 000–5 000

123 J OHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994

SØRUMSPIKE 1949 Blandingsteknikk på papir Arket: 32x42 Signert og datert nede t.v.: Espolin Johnson 1949 Illustrasjon til fortellingen «Betty vil ha klar beskjed» av Hans Hergin i Arbeidermagasinet («Magasinet For Alle»), nr. 25-26 1950. NOK 40 000–50 000

139


Kat. nr. 124

Kat. nr. 125

124 PRIMSTAV

125 PANELDEL

Bjerk L: 144 cm.

Eik, bonet L: 150 cm. B: 14 cm.

1600-tallet. Usedvanlig lang. Sverdform. Har i tillegg til de vanlige tegnene, runer (lesbare).

Antagelig sent 1600-tallet. «Rankeskurd» i høyt relieff, i form av akantusranker i sirkler, symmetrisk om et midtfelt med en maske.

NOK 90 000–100 000 Ble i eldre tider benyttet som kledning på tømmervegger. NOK 6 000–8 000

140


Kat. nr. 126

Kat. nr. 127

126 PANELDEL

127 PANELDEL

Furu, bonet L: 114 cm. B: 18 cm.

Furu, bonet L: 110 cm. B: 20 cm.

1700-tallet. «Rankeskurd» med akantusranker i stiliserte sirkler, symmetrisk om et sirkelrundt felt i midten, hvor skurden er frodigere.

1700-tallet. Skåret med ranke i form av blomster og blader symmetrisk om et utspart midtfelt med initialer: «TH». På v. side, en sprekk restaurert med jernblikk på tre steder. Gammel restaurering.

NOK 5 000–7 000 NOK 5 000–7 000

141


Kat. nr. 128

Kat. nr. 129

128 MANGLETRE

129 MANGLETRE

Bjerk, bemalt L: 80 cm.

Tre, bemalt L: 65 cm.

Gudbrandsdalen. 1800-tallets første halvdel. Høyt relieff: Dypt skåret akantusranke. Håndtak med et «opprullet» blad (stilisert løvehode?). Skåret «knott» på håndtaket. Bemalt i rødt og blått.

Gudbrandsdalen. 1800-tallets første halvdel. Skåret med dekorativ «smøygeranke», akantusranke. Håndtak utformet som en bøyle med opprullede endestykker. Støttehåndtak helt foran, utformet som en liggende løve med en kule mellom forlabbene, pesende med flekkede tenner. Grønnmalt. Gapet til løven er rødmalt, tennene svartmalt.

NOK 25 000–30 000

NOK 18 000–20 000

142


Kat. nr. 130

Kat. nr. 131

130 MANGLETRE 1739

131 SKJELAUP

Tre, bemalt L: 67 cm.

Furu, bemalt H: 21,5 cm.

Krumt. Usedvanlig tynt og lett H: 1 cm. Skåret med uvanlig ranke i to deler, som løper parallelt. Rankene består av smale stilker med stiliserte vindrueklaser. Helt i enden speilmonogram: «C6». Håndtak utformet som løve som holder en liten kule mellom forlabbene. Støttehåndtak helt foran utformet som liten, liggende løve med, ditto, liten kule mellom forlabbene. De to dyrene er vendt mot hverandre. Bemalt i brunsvart og rødt. Druene røde. Datert 1739.

Gudbrandsdalen. Stolpekonstruksjon med rette sider og hull i bakkant for oppheng til vegg. Sidene skåret med gjennombrutt, midtstilt bladrose omkranset av bladranker i midten og ut på sidene. Stolpene utformet som søyler i knippeform med base og kapitel. Selve søylene med kannelurer, og stiliserte ornamenter i relieff. Ble brukt til oppbevaring av horn- eller treskjeer mellom måltidene, da det var vanlig på 1700- og 1800-tallet. Tradisjonell form. Rødmalt.

Kongemonogrammet C6: Christian VI, konge av Danmark– Norge 1730-1746.

NOK 8 000–10 000

NOK 40 000–50 000

143


132 NUPEN, KJELL

1955-2014

KRUKKE: OM Å KYSSE EN SOMMERFUGL 1994 Høybrent stengods H: 138 cm Signert og datert på siden oppe: Kj Nupen 94 Produsert ved Tommerup Keramiske Værksted i Danmark. NOK 120 000–150 000

144


145


133 NUPEN, KJELL

1955-2014

KOMPOSISJON (COURBIERES SUITEN NR. 1) Litografi Arket: 160x120 Signert nede t.h.: K. Nupen Nummerert nede t.h.: 16/25 NOK 15 000–18 000

146


134 NUPEN, KJELL

1955-2014

KOMPOSISJON (COURBIERES SUITEN NR. 1) Litografi Arket: 160x120 Signert nede t.h.: K. Nupen Nummerert nede t.h.: 19/25 NOK 15 000–18 000

147


Tilegnet minnet om Kaare, min gode bror. Han fikk tingene i tale. INGER LISE CHRISTIE, «KNIVENS KUNST PÅ TRE OG HORN I SETESDAL». 2016

148


TINN

I lang tid, fra annen halvdel av 1600-tallet og frem til midten av 1800-tallet hadde enhver husholdning av noen størrelse en rekke gjenstander av tinn. Det var i første rekke beholdere og kar, hvert til sitt bruk til mat og drikke, men også kjøkkenredskaper som skjeer og sleiver. Det som gjorde at tinnet gikk ut av bruk, var at det ble avløst av forskjellige former for keramisk materiale og glass, som utover på 1800-tallet ble masseprodusert og tilgjengelig til en overkommelig pris over hele landet.

Tinnet ble formgitt og bearbeidet av s.k. kannestøpere og det fantes kannestøpere i de største byene; Christiania, Drammen (Bragernes og Strømsø), Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim. De hadde plikt til å merke tinnet sitt slik at det kunne identifiseres, og også merke det slik at det var mulig å se hvor blyholdig tinnet var, jo lavere blygehalt dess finere tinn. Det er relativt lite norsk tinn, det vil si tinn med norske mestermerker, på markedet, men her er et utvalg av forskjellige gjenstander.

Det som er bevart til i dag, er i første rekke kar til oppbevaring, skjenking og drikking av kaffe, te og øl og ikke minst gjenstander som er benyttet til servering og oppbevaring av mat; terriner, smørkopper, tallerkener, fat o.a. Det ble også laget lysestaker og personlige gjenstander som snusdåser. Per Terje Norheim

149


135 KARMFAT Tinn H: 6,5 cm. Diam.: 32 cm. Mester: Hans Pedersen Smith, virksom før 1728. Bergens bystempel med mesterens initialer HPSS og noe utydelig datering 1717 (1727?) på forsiden av fatet. Tidlig 1700-tallet. Dypt, rundt fat. Dekorert med tre riss ytterst langs kanten. Eierinitialer ved bystemplet: «IOS AAHD». Andre eierinitialer på forsiden: «NJS MPD» og på baksiden: «LLS NI CAD N5 ASSS» og «MSH». NOK 5 000–7 000

136 TERRIN 1761 Tinn H: 19 cm. Mester: Niels Nyberg, virksom før 1773. Bystempel: Bragernes. «Grøtpotte». Vanlig form på terrin for Bragernes. Høy hvelvet fot med bred lav stett. Korpus utbuket, smalner inn oppe. Munningsrand utkraget. Lokk svakt hvelvet. Korpus gravert på hver side med kartusj i form av kronet hjerte omkranset av blomster og bladverk. På den ene siden: «ANNO». På motstående side eierinitialer og datering: «ALB 1761». Lokket gravert med stilisert dekor. Lokknapp med profileringer. To hanker i form av kariatider, kvinnefigurer spent bakover, nakne fra livet og opp. LITTERATUR: Anna-Stina Hals: Gammelt norsk tinn, Oslo 1978, utsnitt avbildet s. 71. NOK 12 000–15 000

150


137 KANNE

138 KANNE

Tinn H: 24,5 cm. Bystempel: Bergen.

Tinn H: 33 cm. Mester: Marcus Pedersen Brandt, virksom før 1776.

Renessansetype, 1700-tallet. Bred fot, rett slank korpus med horisontale riss nede og oppe. Flatt, glatt lokk. Jekk formet som rund kule. Tynn, bred hank med skrollavslutning. Eierinitialer og datering på korpus: «AOS BOD 1707».

Høy kanne, renessansetype. Bergen, ca. 1740. Bred, hvelvet fot. Rett korpus gravert med horisontale bånd, tre nede, tre oppe, med trambulering. Flatt lokk med midtfelt og graverte bånd rundt. Hanken bred med tilnærmet skjoldavslutning. Hanken drevet på innsiden med stilisert bladverk.

NOK 10 000–12 000 NOK 15 000–18 000

151


139 SMØRKANNE Tinn H: 11,5 cm. Mester: Niels Nyberg, virksom før 1773. Bystempel: Bragernes. Drammen, ca. 1760. Tre påloddede føtter i form av frukt på rund korpus. Korpus med enkel profilering nederst, stilisert gravert båndornament øverst. Eierinitialer på korpus: «G.O.D.E.». Svakt hvelvet lokk med midtstilt støpt medalje med motiv i form av Bebudelsen, med noe utydelig påskrift rundt: «...aria ... Christi Mutter ...». Jekk i form av lilje. Noe senere eierinitialer og datering på lokk: «MHCDR 1808», og datering under bunnen: «1808». NOK 6 000–8 000

152

140 PIPEKANNE 1771 Tinn H: 27 cm. Antagelig norsk. Korpus utbuket mot en smal rett hals. Pipen og hanken glatt. Etterlikning av vidjebånd nederst på korpus og rundt halsen, ellers glatt. Hvelvet glatt lokk med profilert lokknapp. Eierinitialer og datering på den ene siden av korpus: «OOSM 1771». På motstående side, eierinitialer: «GAD». NOK 10 000–12 000


141 TEKANNE Tinn og tre H: 13 cm. Mester: Conrad Reincke, virksom fra 1742, Trondheim. Rund lav fot. Utbuket glatt korpus. Lavtsittende tut. Hvelvet, glatt lokk. Hank og kule i lokknapp av tre. Hanken utformet som et fabeldyr som noe stilisert, slynger seg fra nedre hankfeste opp mot det øvre, som det biter på.

142 TEKANNE 1745 Tinn og tre H: 17 cm. Mester: Hans Christian Byssing, virksom fra 1745. Bystempel: Bergen 1745. Englemerket. Regence, 1745. Rund lav fot. Utbuket korpus med vertikale rette knekk. Tuten lavtsittende. Lokk vertikalt rettknekket nederst, glatt øverst mot lokknapp med profileringer. Hank og kule på lokknapp i tre.

NOK 8 000–10 000 LITTERATUR: Anna-Stina Hals: Gammelt norsk tinn, Oslo 1978, avbildet s. 56. Engelsk tinn, også kalt «engletinn» var tinn av den fineste kvaliteten, tinnet som var minst blyholdig. De andre typene av tinn var krontinn og manggods. S. 12. NOK 10 000–12 000

153


143 AULIE, REIDAR

1904-1977

HJEM FRA FABRIKKEN 1935 Olje på lerret 56x100 Signert og datert nede t.v.: Aulie -35 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1939, kat.nr. 7, oppført under året 1936. NOK 80 000–100 000

154


144 AULIE, REIDAR

1904-1977

NATTKNEIPE 1928 Olje på lerret 55x81 Signert og datert nede t.h.: Reidar Aulie 28 Signert og påtegnet med tittel antagelig av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Reidar Aulie Natkneipe». NOK 30 000–40 000

145 F OLKESTAD, BERNHARD 1879-1933

HØNER OG FRUKTFAT 1907 Olje på lerret 29x52 Signert og datert nede t.h.: B.F. 1907. NOK 20 000–25 000

155


146 SPEIL Speil med treramme H: 42 cm. B: 37 cm. Ca. 1800. Speil med enkelt utskåret treramme. Rammen inndelt i tre felt utskåret med profilering og bølgelinjer «krøpping», bemalt i svart og rødt/gull. Speilet gravert med steilende kronhjort på midten nederst, ranke på hver av sidene og guirlander øverst. NOK 18 000–20 000

156


147 BORDUR Tre, metall og bemalt H: 48 cm. Verket med messingskive. Gudbrandsdalen. 1700-tallet. Antagelig gullmalt blikk omkring og over messingskiven, dekorert med engler, blomster og blad. Eiernavn i utspart felt over messingskiven: «Simen Taalstad». Skåret trekasse med spir. Bemalt i svart, grønt og sølv/gull. Klokken har urverk med sekundviser. NOK 100 000–120 000

157


148 BARNESTOL Tre, bemalt H: 61 cm. 1800-tallet. Pinnestol med 6 spiler i ryggen. Bemaling i rødbrunt. NOK 4 000–5 000

158


149 BARNEKUBBESTOL Tre, bemalt H: 48 cm. Telemark. 1800-tallets første halvdel. Nyreformet hull i ryggen. Skåret og malt dekor på baksiden av ryggen. Rosemalt over det hele. En tidlig barnekubbestol. NOK 20 000–25 000

159


150 LYSESTAKE Messing H: 43 cm. Gotisk. Nord-Europa, 1500-tallet. Toarmet. Foten bred, avtrappet, øverst skålformet. Armen sitter løst ned på konisk utformet midtstang mot øverste av tre vulster. Likner staken i KBs firmalogo. NOK 70 000–90 000

160


161


ANVENDT LITTERATUR: 1974, 2. utg. 1982 Per Gjærder: «Norske drikkekar av tre» 2016 Inger Lise Christie: «Knivens kunst på tre og horn i Setesdal. Fra senmiddelalder til omkring 1800: Boller, benker og krutthorn i en kulturhistorisk kontekst» 1997 Per Terje Norheim: «Norske sølvbegre, gullsmedkunst i 300 år fra 1550 – 1850» 2000, ny utg. 2009 Per Terje Norheim: «Våpen i Norge» 2006 Per Terje Norheim: «Norske drikkekanner i sølv 1580 – 1830»

2012 Per Terje Norheim: «Krutthorn – en oversett del av norsk folkekunst» 2016 Per Terje Norheim: «Nytte og nytelse – historien om norske luktevannshus, snusdåser og snushus 1650-1880» 2018 Per Terje Norheim: «Ølhøner og andre drikkekar av tre» 2019 Per Terje Norheim: «Ølboller og andre drikkekar av tre»

ØLBOLLER og andre drikkekar av tre

ØLBOLLER DEL II

A D N OTA M F ORLAG

PER TERJE NORHEIM er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra BI. Han har hatt sitt daglige virke i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver og var de siste 11 årene av sitt yrkesaktive liv direktør i det børsnoterte selskapet Unitor ASA. Han har skrevet en rekke bøker og publikasjoner om kunst- og kulturhistorie, blant annet Norske Sølvbegre, Våpen i Norge og Norske drikkekanner i sølv i serien «Levende norske tradisjoner» På Bastion/Ad Notam forlag har han tidligere utgitt KRUTTHORN – en oversett del av norsk folkekunst i 2012, NYTTE OG NYTELSE – historien om norske luktevannshus, snusdåser og snushus 1650 – 1850 i 2016, ØLHØNER og andre drikkekar av tre i 2018 og Gode gaver – venner i hundre i 2019. Han er styreleder i Stiftelsen Kunstindustrimuseet i Oslo.

og andre drikke kar av tre fra Pål Georg Gundersens samling DEL I

Per Terje Norheim er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra BI. Han har hatt sitt daglige virke i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver og var de siste 11 år av sitt yrkesaktive liv direktør i det børsnoterte selskapet Unitor ASA. Han har skrevet en rekke bøker og publikasjoner om kunst- og kulturhistorie, blant annet Norske Sølvbegre, Våpen i Norge og Norske drikkekanner i sølv i serien «Levende norske tradisjoner». På Bastion/Ad Notam forlag har han tidligere utgitt Krutthorn – en oversett del av norsk folkekuns i 2012., og Nytte og Nytelse – historien om norske luktevannshus, snusdåser og snushus 1650 – 1880 i 2016.

DEL I

interesse. Blant denne folkekunsten er det neppe noen gjenstandstype som av både samlere og andre har blitt ansett som bedre representanter for den enn drikkekar av tre. Denne boken, som er den første av to, presenterer Pål Georg Gundersens samling av slike drikkekar. Samlingen, som er bygget systematisk opp over en periode på tretti år, er enestående og den i særklasse største av sitt slag som noen gang er samlet av en privatperson. Den kan også både kvalitativt og kvantitativt måle seg med offentlige samlinger. Hver enkelt gjenstand er avbildet og beskrevet i detalj, og det er lagt vekt på å plassere gjenstandene både geografisk og kronologisk. Bok nummer to vil ta for seg ølboller, øser, trøyser, staup, kanner og tutekanner.

PE R T E R JE NO R HE IM

ØLHØNER

ØLHØNER

NorskII folkekunst har lenge blitt omfattet med stor DEL

PE R TE RJE NORHE IM

PER TERJE NORHEIM

Norsk folkekunst har lenge blitt omfattet med stor interesse. Blant denne folkekunsten er det neppe noen gjenstandstype som av både samlere og andre har blitt ansett som bedre representanter for den enn drikkekar av tre. Denne boken, som er den andre av to, presenterer Pål Georg Gundersens samling av slike drikkekar. Samlingen, som er bygget systematisk opp over en periode på tretti år, er enestående og den i særklasse største av sitt slag som noen gang er samlet av en privatperson. Den kan også både kvalitativt og kvantitativt måle wseg med offentlige samlinger. Hver enkelt gjenstand er avbildet og beskrevet i detalj, og det er lagt vekt på å plassere gjenstandene både geografisk og kronologisk. Bok nummer en tok for seg ølhøner, kaner og kjenger.

P E R T E R J E N O R H E IM

A D NOTA M F O R L AG

AD NOTAM F OR LAG A D N OTA M F O R L AG

KrUTThorN

Denne boken tar sikte på å gi en fullstendig oversikt over dekorerte norske krutthorn. Den gir i teksten og med et stort antall bilder en oversikt både kronologisk og geografisk over de forskjellige typene. Mange av de avbildete hornene er i privat eie og vil normalt ikke kunne ses, men med denne boken blir de gjort tilgjengelig for alle interesserte.

ng en hallingstue …

vitet

lingdal er resultat av et fast seg nesten uforandret til 1800-tallet. Begrepet hallinglige betegnelsen på de eldre i dalen. re verdenskrig har det skjedd ken og innredningen av disse gg til at de ofte er blitt modnnelige omgivelser, er de i et og eksempelvis tatt i bruk t eller boliger i Oslo-området, nytning til en nyere del. belyser Kirsti Brekke i storie, alle sider av denne ar selv en fjellgård i Ål, har i tikvitetsbutikk i Hallingdal og en rekke artikler for Norsk skrift Bulletinen. ormat og rikt illustrert med bilder.

PEr TErjE NorhEim

KrUTThorN

var i flere hundre år en del av jegerens utrustning. Som en eiendel man var stolt av, ble mange norske krutthorn rikt dekorert og er derfor gode representanter for norsk folkekunst. Både i offentlige og private samlinger er det stort antall slike horn. Imidlertid er norske krutthorn, på tross av den gode håndverksmessige og kunstneriske utførelsen, og det store antallet som finnes, ikke tidligere omtalt i litteraturen.

KRUTTHORN En oversett del av norsk folkekunst Per Terje Norheim er utdannet cand. mag. fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra BI. Han har hatt sitt daglige virke i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver og var de siste 11 årene av sitt yrkesaktive liv direktør i det børsnoterte selskapet Unitor ASA. Han har skrevet en rekke bøker og publikasjoner om kunst- og kulturhistorie, blant annet Norske sølvbegre, Våpen i Norge og Norske drikkekanner av sølv i serien «Levende norske tradisjoner».

I S B N 978-82-90583-27-4

ISBN 978-82-90583-27-4

9

Norheim har vært våpensamler i over 50 år, medlem av Norsk Våpenhistorisk Selskap siden 1961 og tidligere redaktør og formann i Selskapet. Denne boken kommer derfor også med en parallellutgave i Norsk Våpenhistorisk Selskaps skriftserie.

788290 583274

NorSK VÅPENhiSToriSK SElSKaP

162


Se kat. nr. 26

FORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger. I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 5.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

163


GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO

Profile for Grev Wedels Plass Auksjoner

Kulturarv  

Auksjon over kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger, 18. mars 2020 kl. 18:00

Kulturarv  

Auksjon over kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger, 18. mars 2020 kl. 18:00

Profile for gwpa