Mot en ny vår i geomatikkbransjen

Tekst: Janike M. Rype

Våren er her, selv om den lar vente på seg i nord, og med den kommer en følelse av fornyelse og nye muligheter, men også fortsatt usikkerhet på grunn av den geopolitiske situasjonen preget av krig i Europa, økonomisk usikkerhet og Russlands økte aktivitet i nordområdene.

På årets XYZ-konferanse, som jeg er så heldig å få være en del av, var det mye fokus på sikkerhet sett opp mot åpne data. God oversikt og omfattende datadeling gjør

Norge stadig mer sårbart for sabotasje og angrep i en usikker fremtid. Den mistenkelige økningen i ødeleggelser av undersjøiske kabler de siste årene understreker behovet for å begrense tilgangen til detaljerte kart over kritisk infrastruktur.

Dette viser tydelig behovet for en felles møteplass hvor vi kan dele erfaringer, knytte kontakter og ikke minst, lære av hverandre.

Avsløringer om hemmelig kartlegging av Norge

Jeg hørte et innlegg som både sjokkerte og engasjerte meg, av Nasjonalmuseets bibliotekar Anders Kvernberg, i fjor høst. Både under andre verdenskrig og den kalde krigen ble Norge i hemmelighet kartlagt av fremmede makter. Kvernberg avslører omfanget av ressursene Tyskland og Sovjetunionen investerte i topografisk etterretning. Dette vet man på bakgrunn av at Norge hadde klart å få tak i rundt 300 kart fra et forlatt militærlager i Baltikum, nokså nylig.

Sovjetunionens globale kartleggingsprosjekt under den kalde krigen inkluderte Norge, med produksjon av anslagsvis 1,1 mill. kart (enda flere trykkede eksemplarer), hvorav mange var avtegnede kopier av det norske M711-kartverket fra 1970. Dette indikerer en betydelig prioritering.

De sovjetiske kartene var mer enn kopier; de inneholdt detaljert informasjon som for eksempel Vignesbruas materialtype, dimensjoner og bæreevne. Data om elvedybder, bunnforhold, veidekke og terreng, inkludert vurderinger av militær fremkommelighet, var også inkludert. Satellittbilder og etterretningsoffiserer, i tillegg til nordmenns hjelp, bidro til kartlegging av kritisk infrastruktur. 193 slike objekter var å finne registrert på ett Oslo-kart.

Bekymring ble uttrykt om detaljnivået av ordføreren i Tromsø i 1993 og mange mente at de russiske kartene var bedre enn norske, men Kvernberg påpeker at kartene også inne- holdt feil. Det kunne være grunnet feiltolkninger, unøyaktigheter eller fokus på kvantitet foran kvalitet. Interessant nok ser det ut til at sovjetiske sjøkart var mer nøyaktige, muligens på grunn av lokalt samarbeid med nordmenn. Tyskernes kartlegging baserte seg primært på fotokopiering av eksisterende norske kart, i kontrast til Sovjetunionens mer omfattende tilnærming.

Droneflyvning, spionasje og illegalister

Ulovlig droneflyging er et omfattende problem. Kart over forbudssoner kan ironisk nok virke mot sin hensikt ved å peke ut potensielle mål for spionasje. Man hører stadig om konfiskerte droner hvor turister har vært på alskens steder og flydd. Nylig var det observert noen kinesere på det mest øde stedet på Tromsøya, og fløy med drone over der de nye undervannsledningene og nytt vannforsyningsanlegg ligger.

Flere nylige saker illustrerer den økte aktiviteten i nordområdene: pågripelsen av en russisk statsborger i 2022, siktelsen av en norsk student i 2024 for datadeling med Russland og Iran, og pågripelsen av en norsk statsborger i 2024 for spionasje til fordel for Kina. PST fremhever i dag Russland som den største trusselaktøren mot Norge.

En sak PST selv har fortalt om på en podkast handlet om en russisk diplomat som i 2022 kjøpte måleinstrumenter fra en norsk virksomhet, hvor en av bestillingene var peileutstyr for sjøledninger.

Med bakgrunn i det vi vet om tidligere kartlegging, kan man stille seg spørsmålet om det finnes enda bedre kart i dag over vårt ganske land?

Hvordan sikrer vi sensitiv informasjon fra våre kartdata og styrker nasjonal sikkerhet i denne situasjonen? Er sikkerhetsklarering av personell noe som kommer til å bli en vanlig rutine ved nyansettelser? Med dagens trusselbilde, bør vi vurdere om deling av data til forskning, for eksempel mellom kommuner og universiteter, kan misbrukes av etterretning?

Utvikling av robuste løsninger som ivaretar både sikkerhet og samfunnsutvikling involverer hele geomatikkbransjen, og da er GeoForums arrangementer en fin arena for å møtes for gode diskusjoner og kunnskapspåfyll.

På vegne av styret i GeoForum ønskes alle en inspirerende og produktiv vår og sommer!

Hilsen fra Janike Rype, styremedlem