Page 1

Beregnet til

Kunnskapsdepartementet Dokument type

Rapport Dato

April 2011

RAPPORT KARTLEGGING AV SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGEN ETTER OPPLร†RINGLOVEN ยง 5-7


1


INNHOLDSFORTEGNELSE

1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 4. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 5. 5.1

5.2 5.3 5.4 5.5 6. 6.1 6.2 6.3 7. 8.

Sammendrag Innledning Formål for kartleggingen Bakgrunn for kartleggingen Gjennomføring og metode Rapportens struktur Behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp Omfang av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Kjennetegn ved barn som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp Oppsummering av sentrale funn Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå Involvering og samhandling rundt tilbudet om spesialpedagogisk hjelp Lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Oppsummering av sentrale funn Saksgang for spesialpedagogisk hjelp Barnehagens rolle og rutiner i forkant av tilmelding Tilmelding til PP-tjenesten Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Evaluering og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Foreldrebetaling Oppsummering av sentrale funn Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelpetilbud Det spesialpedagogiske tilbudets tilpasning til og sammenheng med Rammeplan

6 11 11 12 13 15 16 16 17 20 21 22 24 25 27 28 28 29 30 34 34 35 36 38 38

40

Personalets kompetanse og roller 42 Foreldresamarbeid 45 Oppsummering av sentrale funn 47 Overgang fra barnehage til skole 49 Kommunale føringer og kommunens rolle som tilrettelegger 49 Barnehagers rutiner for å sikre en god overgang til skolen 50 Oppsummering av sentrale funn 52 Suksessfaktorer for et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 53 Referanser 55

2


3


FIGURLISTE Figur 2-1 Hvor mange barn i din barnehage har innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp? Spørsmål til styrer i barnehagen ....................................................................................... 16 Figur 2-2 Hvor mange barn i barnehagene i din kommune/bydel har innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp? Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel) ....................... 17 Figur 2-3 Hva kjennetegner barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer i barnehagen ..................................................................... 18 Figur 2-4 Hvor mange barn i de ulike aldersgruppene har rett til spesialpedagogisk hjelp i din kommune/bydel? Gjør et anslag. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel). ........... 19 Figur 3-1 Barnehagemyndighetens ansvarsområde. Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel) ............................................................................. 23 Figur 3-2 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) og barnehagemyndighet (kommune) .................. 26 Figur 4-1 Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved første gangs tilmelding, fra formell tilmelding til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Spørsmål til styrer (barnehage) og barnehagemyndighet (kommune). .............................................................. 30 Figur 4-2 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel inneholde i barnehagen? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage). .................................................................................................................. 31 Figur 4-3 Antall timer: Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen. Spørsmål til styrer (barnehage) .. 33 Figur 5-1 Hva består det spesialpedagogiske hjelpetilbudet etter § 5-7 av? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage). ................................... 38 Figur 5-2 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage) .................................................................................... 39 Figur 5-3 I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) .......................................................................................................... 41 Figur 5-4 I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) ...................... 42 Figur 5-5 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage) .................................... 43 Figur 5-6 Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) .. 44 Figur 5-7 I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? Spørsmål til styrer (barnehage) ............................ 46 Figur 5-8 Hvilke tiltak for oppfølging og veiledning tilbys foreldre/foresatte til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) .... 46 Figur 6-1 Hva inneholder føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogisk hjelp i din kommune/bydel? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel) ............................................................................. 50 Figur 6-2 Hvilke rutiner/føringer praktiserer barnehagen din for å sikre barn med rett til spesialpedagogisk hjelp en god overgang fra barnehage til skole? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) .......................................................................................................... 51 Figur 6-3 I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Spørsmål til styrer (barnehage) ........................................................................................ 51 Figur 7-1 Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at dere skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 i din barnehage/kommune? Maks tre kryss. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage) ...................... 53

4


VEDLEGG Vedlegg 1 Kort om barnehagene og kommunene i spørreskjemaundersøkelsen Vedlegg 2 Spørreskjema barnehage v/styrer Vedlegg 3 Spørreskjema barnehagemyndighet i kommune/bydel Vedlegg 4 Krysstabeller Vedlegg 5 Frekvens - svar fra barnehage v/styrer Vedlegg 6 Frekvens - svar fra barnehagemyndighet i kommune/bydel

5


SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer her et sammendrag av funnene i kartleggingen av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringslovens § 5-7. Kartleggingen ble gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet i perioden januar til mars 2011. Formålet med oppdraget har vært å kartlegge den spesialpedagogiske hjelpen som gis i barnehagen etter Opplæringslovens § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp forstås som tilbud særskilt rettet mot barn med særlige utfordringer og vansker under opplæringspliktig alder. Kartleggingen har hatt fokus på fem områder med hensyn til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen:     

Omfang av og behov for spesialpedagogisk hjelp Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå Saksgang for spesialpedagogisk hjelp Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Overgang fra barnehage til skole

I kartleggingen har Rambøll benyttet følgende metoder: 1) En breddeundersøkelse til et tilfeldig trukket utvalg barnehagemyndigheter (kommuner/bydeler) og barnehager (styrere). Breddeundersøkelsen ble sendt ut til 100 barnehagemyndigheter og 1500 barnehager, herav 750 ikke-kommunale og 750 kommunale barnehager. Respondentene er styrere i barnehagen og ansatte hos barnehagemyndigheten med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Etter omfattende purretiltak oppnådde Rambøll en svarprosent på henholdsvis 65,3 prosent på kommunalt nivå og 49,4 prosent på barnehagenivå i denne undersøkelsen, noe vi vurderer som tilfredsstillende. Funn fra kartleggingen er i hovedsak basert på denne undersøkelsen. 2) Kvalitativ datainnsamling i tre kommuner valgt ut fra kommunestørrelse, geografisk beliggenhet og erfaring med spesialpedagogisk hjelp. I hver av kommunene ble det gjennomført telefonintervjuer med representanter fra kommune/bydel, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), styrer i barnehagen, ansatt med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, pedagogisk leder, foreldre/foresatte og skoleleder. Totalt er det gjennomført 22 intervjuer. Den kvalitative datainnsamlingen ble både brukt til å etablere dybdekunnskap om spesialpedagogisk hjelp og for å få innspill til utforming av spørreskjemaene i breddeundersøkelsen. I det følgende presenteres hovedfunn fra de fem undersøkelsesområdene i kartleggingen. Behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp Ifølge tall fra SSB fikk omtrent 2 prosent av alle barn i alderen 0-6 år spesialpedagogisk hjelp i henhold til opplæringslova (§5-7) i 20091. Det fremgår av Rambølls kartlegging at nær 100 prosent av kommunene og 70 prosent av barnehagene i utvalget hadde barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i 2010/2011, hvilket tyder på en bred fordeling av enkeltvedtak på tvers av kommuner og barnehager. Når det gjelder kommunene oppga 76 prosent av respondentene i utvalget å ha under 20 barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Tilsvarende to tredjedeler av barnehagene oppga å ha 1 til 5 barn med spesialpedagogisk hjelp. Antall innrapporterte barn med spesialpedagogisk hjelp fra kommuner og styrere i kartleggingen stemmer dermed godt overens med innrapporterte tall fra alle landets barnehager i SSB (Kostra) i 2010. Overordnet viser kartleggingen at antall barn med spesialpedagogisk hjelp stiger med størrelsen på barnehagen og kommunen. Analyser av datamaterialet fra barnehagene viser også at det i utvalget var like mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i ikke-kommunale barnehager som i kommunale barnehager. Undersøkelsen ga derimot ingen indikasjon på sammenheng mellom antall barn med spesialpedagogisk hjelp og andel barn med annet morsmål enn norsk i barnehagen. 1

Tall fra SSB i 2009. 5861 barn fikk tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i 2009 6


Kjennetegn ved barn som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp inngår sammen med barn med nedsatt funksjonsevne i definisjonen barn med behov for særskilt hjelp og støtte. I Midtlyng utvalgets offentlige utredning fra 2009 kjennetegnes disse barna som; ”barn som av ulike årsaker har behov for oppfølging”2. Barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp ble fremstilt av både barnehagemyndighet og styrere i spørreskjemaundersøkelsen, som individer med ulike behov og utfordringer. Utfordringene spant fra språklige utfordringer til store hjelpebehov. Tiltross for store variasjoner i barnas utfordringer viste undersøkelsen at de aller fleste barnehagene definerte språk- og /eller kommunikasjonsvansker3 og psykososiale atferdsvansker som kjennetegn ved barn med rett til spesialpedagogisk hjelp4. Tilsvarende funn fremkom av Cameron et. al sin rapport fra undersøkelse av PP-tjenestens arbeid mot barnehagen5. Funnet i Rambølls breddeundersøkelse forsterkes ved at de aller fleste barnehagene oppga å ha språk- og begrepsstimulering og sosial trening som spesialpedagogisk tiltak (aktiviteter). Videre oppga de at de vektla sentrale områder som sosial kompetanse og språk i rammeplanen i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Dette tyder på at språkvansker og sosiale vansker er en fellesnevner ved barnas utfordringer, samt at det spesialpedagogiske hjelptilbudet i stor grad rettes mot å bedre barnas grunnleggende ferdigheter og sosiale ferdigheter. Det gir igjen indikasjon på at tilbudet er i tråd med intensjonen ved blant annet fokus på å stimulere det enkelte barns grunnleggende ferdigheter. Barnehagenes vektlegging av rammeplanens områder: sosial kompetanse, lek, omsorg samt språk, kommunikasjon og tekst tyder på at planen benyttes som et sentralt styringsdokument av barnehagene. Analyser av datamaterialet fra barnehagene ga indikasjon på at vanskene til barna i kommunale barnehager var noe mer sammensatt enn vanskene til barn i ikke-kommunale barnehager. Videre fremgikk det også av datamaterialet fra barnehage og kommune at de fleste barna innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen var født i perioden 2005 til 2007. Hovedvekten av barna i denne gruppen var dermed tre til seks år og langt færre barn var under tre år. Dette indikerer at tilbudet fungerer etter intensjonen om forberedelse til skolestart 6. Når det gjelder intensjonen om tidlig innsats, utdypet som innsats så fort utfordringen oppdages 7, er sammenhengen ikke like entydig. Rambølls kartlegging viser at de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp har språk- og atferdsvansker. En mulig forklaring på det lave antallet barn under tre år med enkeltvedtak kan være utfordringer forbundet med å avdekke denne typen vansker før tre års alder. En annen forklaring kan være at barnehagen har iverksatt tiltak for barn under tre års alder uten enkeltvedtak, men at barnets behov og utfordring først fremgår tydelig ved treårsalderen. Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp Samlede funn fra både bredde- og dybdeundersøkelsen ga indikasjon på at spesialpedagogisk hjelp var et fokusert område både på barnehagemyndighetsnivå og barnehagenivå. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom en omforent forståelse blant involverte aktører av begrepet spesialpedagogisk hjelp, en bred involvering og samhandling rundt tilbudet, og en overvekt av barnehagemyndigheter med lokale føringer for arbeidet. Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå Med utgangspunkt i innspill fra barnehagemyndighetene kjennetegnes mellomstore kommuner i utvalget ved at de hadde en sentral rolle i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp, mens hovedvekten av store kommuner oppga å ha delegert deler av ansvaret for tilbudet om spesialpedagogisk hjelp til et sentralt tverrfaglig ressursteam/ pedagogisk fagsenter. Barnehagemyndighetens ansvarsoppgaver ble i hovedsak oppgitt å være oversikt over antall enkeltvedtak og forvaltning av økonomiske midler, og bare en tredjedel oppga oppfølging av

2

NOU 2009:18 Rett til læring

3

blant barn med norsk som morsmål

4

Nær 70 prosent av barnehagene fremhevet språk- og kommunikasjonsvansker og 54 prosent fremhevet psykososiale

vansker/atferdsvansker, som kjennetegn ved barn med rett til spesialpedagogisk hjel. 5

Cameron et al (2011): En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen.

6

Jfr Opplæringsloven § 5-7

7

Stortingsmelding 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen 7


spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som sitt anliggende. Dette indikerer at barnehagemyndighetene har hovedfokus på eget forvaltningsansvar snarere enn oppfølging av det spesialpedagogiske tilbudet. Denne prioriteringen innebærer således at barnehagene har et stort handlingsrom når det gjelder den praktiske gjennomføringen av tilbudet. Involvering og samhandling rundt tilbudet om spesialpedagogisk hjelp Kartleggingen viser at samtlige respondenter og informanter anså barnehagen og PP-tjenesten (PPT) som sentrale aktører i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Det var en markant forskjell mellom barnehageeier og barnehagelederes oppfatning av barnehagemyndighetens deltagelse i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen. Henholdsvis 60 prosent av kommunene og 30 prosent av barnehagene oppga barnehagemyndighet som aktør i samarbeidet. Dette kan indikere at barnehagemyndighet og styrere har uklare forventninger og/eller ulik virkelighetsforståelse når det gjaldt sin egen og andres roller og ansvar i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Rambøll vurderer det sannsynlig at en uklar oppgaveforståelse og rolleavklaring kan skape samarbeidsutfordringer mellom nivåene og på den måten påvirke kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet til barna. Lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Når det gjelder lokale føringer, fremkom det av spørreskjemaundersøkelsen at drøyt halvparten av barnehagene og kommunene oppga at det var utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Dette indikerer at kommunen i ulik grad gir føringer for den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen, og at mange barnehager har en lokal handlefrihet i prosessen med planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen. Saksgang for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Barnehagens rolle i forkant av tilmelding til PP-tjenesten Samtlige kommuner og styrere i utvalget oppga at barnehagen observerte og kartla barnet, samt samarbeidet med foresatte om tilmelding. Styrerne oppga at de også var involvert i rådføring med relevant ressursteam/faginstans samt iverksettelse av pedagogiske tiltak mot barnet. Dette indikerer at barnehagene har en sentral rolle i forkant av tilmelding til sakkyndig instans og er, ifølge det kvalitative datamaterialet8, en forutsetning for å sikre en grundig søknad og dermed også kvaliteten i tilbudet for barn med særskilte behov. Tilmelding og sakkyndig vurdering Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er sakkyndig instans i vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, men det fremgikk at kommuner og styrere i utvalget hadde ulik oppfatning av saksbehandlingstidens lengde. Kommunene oppga en gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 4 til 8 uker, mens barnehagene oppga fra 4 til 13 uker. En sannsynlig forklaring på en kortere oppgitt saksbehandlingstid fra kommunen kan være at svaret ble gitt ut i fra et kommunalt gjennomsnitt. Ifølge dybdeintervjuene med informanter tilknyttet barnehagene kan imidlertid kompleksheten i barnets vansker også påvirke lengden på saksbehandlingstiden, hvilket kan forklare hvorfor barnehagene oppga en lengre saksbehandlingstid. Fatting av enkeltvedtak Samlet viser kartleggingen at kommune/bydelsadministrasjon i hovedsak var ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Begge respondentgrupper oppga følgende hovedinnhold i enkeltvedtakene; tilbudets omfang og varighet, organisering og gjennomføring samt foreldrenes klagerett. Bare rundt halvparten av respondentene oppga at enkeltvedtaket innholdt evalueringsrutiner i forbindelse med arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Samtidig viste breddeundersøkelsen at nesten samtlige barnehagemyndigheter mottok halvårsrapporter om barn med spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. En konsekvens av mangel på evalueringsrutiner kan være redusert kvalitet på tilbudet til det enkelte barn, eksempelvis at enkelt barn ikke får et spesialpedagogisk tilbud tilpasset sine behov og sitt nivå. Videre fremkom det også av dybdeintervjuene at gode evalueringsrutiner kan forenkle samhandlingen mellom sentrale aktører og koordinering av i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp.

8

fra PP-rådgivere, barnehageeiere og barnehageledere 8


Om lag halvparten av barnehagene og to tredjedeler av kommunene oppga at enkeltvedtaket inneholdt tilbud om foreldreveiledning. Foreldreveiledning/-oppfølging er et krav i opplæringsloven, og dette kan indikere at en betydelig andel foreldre ikke får det tilbudet de har krav på. Samtidig ga dybdeintervjuene indikasjoner på at foreldre til barn med spesialpedagogisk hjelp fikk tetter oppfølging, men at dette av barnehagen ble ansett som innenfor rammen av foreldresamarbeid. Foreldrene fremhevet på sin side betydningen av dialog og samhandling fremfor veiledning og rådgivning. Kompetansetiltak for ansatte i barnehagen ble minst vektlagt i enkeltvedtakene, og en forklaring på dette kan være indikasjonene i breddeundersøkelsen på at de fleste ekstraressurser med ansvar for spesialpedagogisk hjelp hadde pedagogisk eller spesialpedagogisk utdannelse. I den grad assistenter ble benyttet var det til gjennomføring av tilbudet, mens pedagoger og spesialpedagoger hadde ansvar for planlegging og evaluering av tilbudet. Det fremkom også i dybdeintervjuene at barnehagene hadde et systematisk opplegg for veiledning av ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. Det lave fokuset på kompetansehevende tiltak i enkeltvedtakene kan tyde på et lavt fokus på å sikre relevant kompetanse i barnehagen. Rambøll er av den oppfatning at fokus på ansattes kompetanse og foreldreveiledning kan bidra til økt felles innsats for barnet både i barnehagen og hjemme. Barn med enkeltvedtak i utvalget var i snitt tildelt mindre enn 10 timer i uken med spesialpedagogisk hjelp, og ifølge barnehagene hadde rundt halvparten under fem timer mens en tredjedel 5 til 10 timer. Samlet sett hadde de fleste vedtakene en varighet på 1 til 1 1/2 år. Dette kan på den ene siden ha sammenheng med alderen på barna som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp9, og på den andre siden at barnehagemyndigheten ikke kan fatte enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen. I de kvalitative intervjuene fremkom det at årsaken til at enkeltvedtak fattes for ett år av gangen er barnets utvikling, og at vedtaket må tilpasses til barnets behov og utviklingsprosess. Evaluering og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp Funnene viste også at de fleste kommuner fikk tilsendt kopi av halvårsrapporter om spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. Dybdeintervjuene ga indikasjoner på at rapportenes bruksområder spenner fra statusrapportering til juridisk kvalitetssikring og verktøy for utvikling av kvalitet i tilbudet10. Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Spesialpedagogiske hjelpetilbud og spesialpedagogiske tiltak (aktiviteter) Samlet viste kartleggingen at det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i stor grad bestod av direkte hjelp/tiltak til barnet, veiledning av personalet, veiledning av foreldre og styrket bemanning. Funnene indikerer at tilbudet til de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp innebærer språk- og begrepsstimulering og sosial trening. Videre var de spesialpedagogiske tiltakene (aktivitetene) i barnehagene behovsrelatert i den forstand at tilbudet ble gitt individuelt eller i grupper, og i stor grad var tilpasset barnas individuelle interesser og behov. Dette indikerer at barnehagenes tilbud om spesialpedagogisk hjelp i stor grad står i forhold til intensjonen i loven, og at barnehagene bestreber seg på å gi et tilrettelagt tilbud av høy kvalitet. En utfordring fremhevet i et dybdeintervju med en barnehageansatt, var at enkelte barn hadde større behov enn tildelt antall timer spesialpedagogisk hjelp, men kartleggingen gir ikke grunnlag for å konkludere med omfanget av og årsakene til dette. En konsekvens av for liten timeressurs var ifølge informantene at ressursprioritering til oppfølging av enkeltbarn gikk på bekostning av tilbudet til resten av barnegruppen. Denne utfordringen fremheves også i utredningen fra Midtlyngutvalget der det fremgår at generell bemanning i barnehagen får konsekvenser for kvaliteten i tilbudet til alle barn, og kanskje særlig for dem med behov for særskilt hjelp og støtte11. Aktørene ansvarsfordeling og kompetanse Kartleggingen viser en betydelig forskjell mellom barnehagemyndighet og styreres oppfatning av kompetansen til barnehagens bemanningsressurser i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet. 9

De fleste er født i 2005, 2006 og 2007

10

Jfr dybdeintervju med barnehageeierinformant

11

NOU 2009:18: Tid for læring (Midtlyngutvalget) 9


Samlet gir kartleggingen likevel indikasjon på at det i hovedsak er førskolelærere og spesialpedagoger som er ekstra bemanningsressurs for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. De hadde sammen med styrer og PP-rådgiver sentrale roller i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Kartleggingen kan ikke konkludere med omfang av bruk av ansatte uten relevant kompetanse, men analyser av datamaterialet fra spørreskjemaundersøkelsen gir indikasjon på at i den grad assistenter benyttes som ressurs benyttes de i hovedsak i gjennomføring av tilbudet. Videre var det som regel pedagogisk leder, spesialpedagog og/eller styrer som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av tilbudet, mens assistenten bidro med hele eller deler av gjennomføringen. På den ene side kan forskjellen mellom det to respondentgruppenes oppfatning av bemanningskompetansen muligens tilskrives at barnehagene i utvalget ikke tilhører kommunene i utvalget. På den andre side at forholdet mellom andelen barnehager og kommuner i utvalget gjør spredningen større på barnehagenivå. Den mest sannsynlige forklaringen er kanskje likevel at styrerne er nærmest praksis og har best oversikt over den kompetansen som benyttes eller at de ønsker å fremstille bruken av assistenter og ufaglærte på en idealistisk måte. Videre fremkom det at ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i noen grad fikk tilbud om veiledning, og at tilbudet i hovedsak ble gitt av styrer, faglig veileder /fagansvarlig, spesialpedagog eller pedagogisk leder i barnehagen. Kompetansetiltak fremkom i liten grad som innhold i enkeltvedtakene, men ble fremhevet som et avgjørende tiltak for å sikre kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i intervjuene med barnehagerespondentene. Den samlede kartleggingen gir så ledes indikasjoner på at både kommunen som barnehagemyndighet og styrere i barnehagen bestreber å tilby barna med spesialpedagogisk hjelp et tilbud med pedagogisk bemanning for å sikre kvaliteten i tilbudet. Foreldre involvering, samarbeid og veiledning Det fremkom av spørreskjemaundersøkelsen at foreldre/foresatte ble involvert i tråd med lovverket i forkant av tilmelding til PP-tjenesten, både gjennom utforming av søknad om spesialpedagogisk hjelp og iverksetting av pedagogiske tiltak for barnet. Når vedtaket var fattet deltok foreldrene i hovedsak i utarbeiding av individuelle planer, evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen samt veilednings- og oppfølgingstiltak for foreldre. Spørreskjemaundersøkelsen viste at veilednings- og oppfølgingstiltakene i hovedsak var i regi av barnehagen eller PP-tjenesten, og de kvalitative intervjuene ga indikasjon på at foreldre/ foresatte var tilfredse med involveringen i tilbudet. Foreldrene fremhevet følgende tiltak for å skape et godt samarbeid og et godt tilbud om spesialpedagogisk hjelp; daglig kontakt, ekstra oppfølging12 og hyppige foreldresamtaler. Overgang fra barnehage til skole De fleste barnehager og kommuner i utvalget hadde rutiner for overgangen fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogisk hjelp. Rutinene var utarbeidet av barnehagemyndigheten i samarbeid med barnehage og skole, og de kvalitative dataene viste at disse rutinene var sentrale for et godt og tidlig samarbeid om overgangen. Innholdet var i hovedsak overføring av dokumentasjon, tidlig planlegging av skolestart, samarbeidsmøter mellom sentrale aktører og besøksvirksomhet. Det fremgikk at samarbeidet hovedsakelig handlet om å overlevere informasjon eller dokumentasjon vedrørende enkeltbarn, samt avklare rutiner for samarbeid for overgangen fra barnehage til skole. Dette kan tolkes til at det i mindre grad samarbeides om å skape en gjensidig forståelse av hverandres hverdag og læringskultur. Tilnærmet 80 prosent av kommunene i breddeundersøkelsen oppga at de følger opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis. Dette gir indikasjoner på at kommunene fungerer som tilrettelegger for samarbeid mellom barnehage og skole. Suksessfaktorer for en velfungerende spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Samtlige informanter og respondenter i kartleggingen fremhevet tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet, godt tverrfaglig samarbeid samt god kommunikasjon og godt samarbeid med foreldre/forsatte som sentrale faktorer for et velfungerende tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

12

Kontinuerlig informasjon om barnet og dets utvikling på e-post, i beskjedbok eller telefonsamtale 10


1.

INNLEDNING Rambøll Management Consulting (Rambøll) har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7. Kartleggingen ble gjennomført i perioden januar til mars 2011. Kartleggingen bidrar til å etablere et kunnskapsgrunnlag om barnehage og barnehagemyndighetens tilbud om spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagealder. Denne kunnskapen skal inngå som del av kunnskapsgrunnlaget for en ny stortingsmelding om spesialundervisning. Stortingsmeldingen om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen skal utarbeides av Kunnskapsdepartementet i løpet av 2011. Rambøll står alene ansvarlig for alle analyser og konklusjoner i rapporten.

1.1

Formål for kartleggingen Formålet med denne kartleggingen var å innhente kunnskap om organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, og å gi en dypere forståelse av prosedyrer rundt saksgang for og innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys. Kartleggingen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagen. I denne undersøkelsen forstås spesialpedagogisk hjelp som tilbud særskilt rettet mot barn med særlige utfordringer og vansker under opplæringspliktig alder. Tilbudet er rettet mot barn med særlige behov for dette etter opplæringslovens § 5-7, og et barns rett til spesialpedagogisk hjelp defineres i et enkeltvedtak. Kartleggingen har hatt særlig fokus på fem områder i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen:  Behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp  Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå  Saksgang for spesialpedagogisk hjelp  Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen  Overgang fra barnehage til skole Videre en kort oppsummering av rapportens kapitler: Under Behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp vurderes tilbudets omfang og hva som kjennetegner barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp; herunder barnas alder og vansker. Under Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen belyses kommunenes system for å tilrettelegge for og følge opp den spesialpedagogiske hjelpen, herunder barnehagemyndighetens rolle og ansvar, samt forankring og eierskap til tilbudet. Videre belyses involvering og samhandling, samt lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp tilknyttet områdene ansvar og innhold. Under Saksgang for spesialpedagogisk hjelp undersøkes barnehagemyndighet, styrer og pedagogisk psykologisk tjenestes (PPT) rolle i saksbehandlingsprosessen. Herunder tiltak som iverksettes før tilmelding, samt saksbehandlingstidens lengde. Videre belyses kjennetegn ved enkeltvedtakene presisert som; ansvar for å fatte vedtak, vedtakets innhold, omfang og varighet. Evaluering og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen blir også vurdert. Under Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp vurderes kommunens og barnehagens spesialpedagogiske hjelpetilbud, spesialpedagogiske tiltak (aktiviteter) i barnehagen og tilbudets tilpasning til og sammenheng med rammeplanen. Videre belyses de ansattes kompetanse og roller i tilbudet, samt foreldresamarbeid presisert som foreldreinvolvering og foreldreveiledning.

11


Under Overgang fra barnehage til skole belyses rutiner for overgang mellom barnehage og skole for barn med spesialpedagogisk hjelp. Herunder kommunale føringer og rutiner for å sikre en god overgang i barnehagen. Videre er sentrale tema ansvar for utforming av føringene, innholdet i føringene og kommunens oppfølging av føringene for overgangen. 1.2

Bakgrunn for kartleggingen De seneste årene er det både nasjonalt og internasjonalt satt stort fokus på barnehagens betydning for barns utvikling og læring i et livslangt perspektiv. Barnehagen er en viktig læringsog utviklingsarena for barn under opplæringspliktig alder, og betydningen av barnehagens rolle som læringsarena og som forberedelse til senere skolegang er understreket i flere viktige offentlige dokumenter de seneste år13. Hvilke krav som stilles til barnehagens virksomhet defineres i ”Lov om barnehager” (barnehageloven) og i forskriften ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” (rammeplanen). Enkelte barn vil ha særlige utfordringer eller vansker som gjør at de har behov for ekstra hjelp og støtte. Retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder defineres i ”Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa” (opplæringsloven). Her heter det at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for dette14. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense for retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, og retten omfatter både barn i og utenfor ordinært barnehagetilbud. Hvorvidt barnets særlige behov utløser rett til spesialundervisning skal vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av generell tilrettelegging i barnehagen15. Mer presist innebærer dette at barnets utfordringer og behov er styrende for vurderingen, og ikke barnehagens tilpasning, tilrettelegging eller barnets utbytte av dette. Heller ikke eventuelle diagnoser eller funksjonshemminger vil i seg selv være bestemmende for hvorvidt et barn har rett til spesialpedagogisk hjelp. Vurderingen av hvorvidt barnets særlige behov er av et slikt omfang at det er behov for spesialpedagogisk hjelp må gjøres på bakgrunn av barnets utvikling, læring, evner og fortsetninger. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet, som tildeles det enkelte barn ved at det fattes et enkeltvedtak. Målet er at barn med behov for spesialpedagogisk hjelp skal oppdages på et tidligst mulig tidspunkt, slik at det fortløpende kan iverksettes gode hjelpe- og oppfølgingstiltak for barnet og dets foresatte16. Tall fra SSB antyder at det i 2008 var 4338 barn som hadde enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, noe som tilsvarer opp mot to prosent av alle barn som gikk i barnehage17. Til sammenlikning viser tall for skolen at nærmere fire prosent av elevene på 1. årstrinn har enkeltvedtak om spesialundervisning, noe som er en relativt høyere andel enn barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Tall fra SSB Kostra og GSI viser en jevn økning i antall barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og antall barn med spesialundervisning fra 2000 og frem til i dag18.

13

Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007): … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring, Stortingsmelding 41 (2008-2009):

Kvalitet i barnehagen 14

Jamfør opplæringsloven § 5-7.

15

Dette innebærer en litt annen tilnærming enn i grunnskolen, hvor behovet for spesialundervisning oppstår i lys av det ordinære

opplæringstilbudet og hvilket utbytte eleven har av dette. 16

Tiltak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder må overordnet sett sees i sammenheng med

utdanningspolitiske målsettinger om tidlig innsats, som presenteres i Stortingsmelding 16 (2006-2007): … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. 17

Econ (2008): Tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

18

NOU 2009:18 Tid for læring 12


Tabellen under illustrerer utviklingen i antall barn med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning fra 2008 til 2009. Tabell 1-1 Utvikling i omfang av barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og antall elever med spesialundervisning i skolen fra 2008 til 2009

2008

2009

Antall barn

Antall barn med

Prosent

totalt

spesialpedagogisk hjelp/

Antall barn

Antall barn med

totalt

spesialpedagogisk hjelp/

spesialundervisning Barnehagen

Prosent

spesialundervisning

261 88619

4338

1,66

270 04220

5861

2,17

5758621

223322

3,88

5913723

235724

3,99

(0-6 åringer) 1. trinn (6-7 åringer)

Diskrepansen mellom antall barn med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er interessant av flere grunner, blant annet fordi et av hovedformålene med den spesialpedagogiske hjelpen er å styrke barnets grunnleggende ferdigheter og læringsmuligheter slik at barnet er best mulig rustet til skolestart. Det å ha rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen innbærer ikke nødvendigvis at det er behov for spesialundervisning i skolen. En forklaring kan være at det foregår tilrettelegging for enkeltbarn i barnehagen selv om det ikke er forankret i et enkeltvedtak25. Samtidig kan en annen årsak til diskrepansen være at mange barn i barnehagen har mottatt hjelp fra det øremerkede tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen, slik at det i mindre omfang er søkt om spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehage enn i skole26. Fra januar 2011 er barnehagesektoren rammefinansiert, slik at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for barnehagene. Den statlige styringen av barnehagesektoren må dermed skje gjennom lov og forskrift, og vil dermed ikke ha direkte innvirkning på ressursbruken i barnehager i de enkelte kommuner. I 2009 ble veilederen Spesialundervisning - Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning27 utgitt. Veilederen er tilgjengelig på internett, og hensikten er å gi faglige og administrative aktører i kommune/fylkeskommune, barnehage og PP-tjeneste (PPT) en oversikt over bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 5 om spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratets intensjon med det veiledende heftet er å bidra til å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven § 5-6. Veilederens formål er derfor å skape en riktig og felles forståelse av regelverket, samt å opprette en felles referanseramme og forståelse av sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene. Det er også ønskelig at veilederen skal bidra til å skape et felles språk knyttet til saksgang og behandlingsrutiner i hele opplæringssektoren. Videre skal den være en hjelp for samarbeidet mellom sentrale aktører for å sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles, og for å forbedre kvaliteten på det tilbudet barnet får. 1.3

Gjennomføring og metode Rambøll har praktisert en såkalt metodetriangulering i kartleggingen, hvilket innebærer at flere datakilder benyttes for å belyse kartleggingstemaene og de operasjonaliserte spørsmålene. Datamaterialet som ligger til grunn for kartleggingen er en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg barnehager i Norge og kvalitative dybdeintervjuer med et utvalg respondenter fra tre ulike kommuner/bydeler. Kombinasjon av dokumentstudier, kvalitativ og kvantitativ metode styrker funnenes troverdighet og gyldighetsområder, og bidrar også til å nyansere funnenes konklusjoner samt skape et solid kunnskapsgrunnlag.

19

http://www.ssb.no/barnehager/arkiv/tab-2009-06-15-01.html

20

http://www.ssb.no/emner/02/barn_og_unge/2009/tabeller/barnehage/bhage0200.html

21

2008-2009

22

2008-2009

23

2009-2010

24

2009-2010

25

Cameron et al (2011): En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen.

26

Rett til spesialpedagogisk hjelp har vært finansiert under driftstilskuddet til barnehagene.

27

Utdanningsdirektoratet 2009: Spesialundervisning – veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 13


Spørreskjemaundersøkelsen ble sendt til et tilfeldig trukket utvalg på totalt 100 barnehagemyndigheter og 1497 barnehagestyrere. Heretter betegnet som henholdsvis kommuner/bydeler og styrere. Respondenter ble trukket ut fra PEDLEX sitt register over barnehager og barnehagemyndigheter, og fordelingen mellom respondentgruppene gjenspeilet gruppestørrelsene. Det ble trukket et tilfeldig utvalg kommuner med utgangspunkt i kommunestørrelse og geografisk beliggenhet. Videre ble det gjort to separate utvalg, et blant de kommunale barnehagene og et blant de ikke-kommunale, med en fordeling på 750 kommunale barnehager og 750 ikke-kommunale barnehager. Ved å trekke utvalgene separat og i tillegg operere med store utvalg, øker sjansen for god nok representasjon av begge gruppene. Respondentene var ansvarlig barnehagemyndighet i kommunen og styrer i barnehagen. Førstnevnte i hovedsak ledere for barnehagesektoren (oppvekstsjef, kommunalsjef eller lignende) eller pedagogiske rådgivere/fagansvarlige for barnehagene. Etter omfattende purretiltak oppnådde Rambøll en svarprosent på henholdsvis 65,3 prosent på kommunalt nivå og 49,4 prosent på barnehagenivå i denne undersøkelsen. Denne svarprosenten vurderes som tilfredsstillende. Fordelingen av ulike barnehagetyper ble godt dekket i spørreskjemaundersøkelsen. Barnehager fra alle landets fylker ble representert, og det er derfor også sikret god geografisk representasjon. Utvalget anses som representativt fordi det ble trukket ut ved tilfeldig utvalg fra den store populasjonen. Følgende tabell viser en oversikt over utvalget og besvarelsene, fordelt på kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tabell 1-2 Kartleggingens utvalg av kommunale og ikke-kommunale barnehager i

Barnehagetype

Utvalg

Besvarelser

Svarprosent

Kommunal barnehage Ikke-kommunal barnehage Totalt

749 748 1497

359 380 739

47,9 50,9 49,4

Fordelingen av kommuner/bydeler ble også i stor grad dekket i spørreskjemaundersøkelsen ved at kommunene representerte atten av tjue fylker. I utvalget ble små kommuner i noen grad underrepresentert og mellomstore kommuner i tilsvarende grad overrepresenter sammenlignet med fordelingen i den totale populasjonen kommuner i landet. Tiltross for skjevheten i kommuneutvalget vurderes det for å være representativt, fordi det ble trukket ut ved tilfeldig utvalg fra den store populasjonen og dermed inneholdt en relativt stor andel av landets kommuner. Med sikte på å oppnå en dypere forståelse før gjennomføring av breddeundersøkelsen gjennomførte Rambøll dybdeintervjuer. Dette er et viktig metodisk grep for å sikre gode og relevante spørsmål innefor fagområder hvor det kan være mange lokale variasjoner. Rambøll så det som mest formålstjenlig å gjennomføre dybdestudien med aktuelle respondentene i 3 valgte kommuner etter bestemte kriterier. Det ble valgt ut en liten kommune, en middels stor kommune og en stor bydel. Videre ble det etterstrebet en viss geografisk fordeling mellom kommunene, og de som ble valgt ut hadde gode erfaringer å vise til når det gjaldt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Barnehagene ble valgt ut på grunnlag av anbefalinger fra den kommunale barnehagemyndigheten eller barnehagekonsulent i kommunen. I hver dybdestudie ble det gjennomført kvalitative telefonintervjuer med: representant for kommunen (barnehagemyndighet); representant for PP-tjenesten; styrer; ansvarlig for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen; foreldre/foresatt og representant for skole i nærmiljøet som barnehagen sender barn til. Totalt ble det gjennomført 22 intervjuer. Det ble gjennomført intervjuer i forkant av breddeundersøkelsen og underveis i utforming av spørreskjema. Dette har resultert i et faglig godt spørreskjema som etter Rambølls oppfatning svarer til prosjektets formål. Barnehagene og kommunene/bydelene i spørreskjemaundersøkelsen beskrives nærmere i vedlegg 1: Kort om barnehagene og kommunene i undersøkelsen.

14


1.4

Rapportens struktur Rapporten er strukturert på følgende måte:      

Kapittel 3 beskriver og analyserer behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringslovens § 5-7 Kapittel 4 beskriver og analyserer organisering og forankring av den spesialpedagogiske hjelpen på ulike nivåer Kapittel 5 beskriver og analyserer saksgang for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Kapittel 6 beskriver og analyserer gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp Kapittel 7 Beskriver og analyserer overgang fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Vedlegg viser en nærmere beskrivelse av barnehagene og kommunene i spørreskjemaundersøkelsen, de to spørreskjemaene som ble benyttet i spørreskjemaundersøkelsen, samt en oversikt over grunnlagstall og krysstabuleringer som ligger til grunn for analyser i rapporten

15


2.

BEHOV FOR OG OMFANG AV SPESIALPEDAGOGISK HJELP Barn med særlige utfordringer eller vansker som gjør at de har behov for ekstra hjelp og støtte i barnehagen kan blant annet falle inn under ”Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa” (opplæringsloven). Loven sier at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for dette28. Vurderingen av hvorvidt barnets særlige behov er av et slikt omfang at det er behov for spesialpedagogisk hjelp må gjøres på bakgrunn av barnets utvikling, læring, evner og fortsetninger. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet, som tildeles det enkelte barn ved at det fattes et enkeltvedtak. Hvorvidt barnets særlige behov utløser rett til spesialpedagogisk hjelp skal vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av generell tilrettelegging i barnehagen29. Det innebærer at barnets utfordringer og behov er styrende for vurderingen, ikke barnehagens mulighet til tilpasning og tilrettelegging. Heller ikke eventuelle diagnoser eller funksjonshemminger vil i seg selv være bestemmende for hvorvidt et barn har rett til spesialpedagogisk hjelp. Det er lovbestemt30 at det er barnets vansker som skal være utgangspunkt for vurdering av barnets rett til spesialpedagogisk hjelp. Samtidig kan barnets behov for spesialpedagogisk rett påvirkes av det ordinære barnehagetilbudet, og variasjoner kan påvirkes av faktorer som: grad av kommunal styring, barnehagens størrelse, eieform og profil, samt pedagogtetthet og de ansattes kompetanse. Andre faktorer kan være antall minoritetsspråklige barn og antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. I dette kapittelet belyses antall barn som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp samt kjennetegn ved disse barna, herunder barnas alder og vansker.

2.1

Omfang av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Ifølge tall fra SSB fikk 5861 barn, tilsvarende omtrent 1,5-2 prosent av alle barn i alderen 0-6 år, spesialpedagogisk hjelp i henhold til Opplæringsloven (§ 5-7) i 200931. Det fremgår av denne kartleggingen at nær 100 prosent av kommunene og 70 prosent av barnehagene har barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Figuren under illustrerer fordeling av barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Figur 2-1 Hvor mange barn i din barnehage har innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp? Spørsmål til styrer i barnehagen

100 % 90 % 80 % 65,90 %

70 % 60 % 50 % 40 %

31,10 %

30 % 20 % 10 %

2,60 %

0,40 %

0,00 %

6-10 barn

11-15 barn

Over 15 barn

0% Ingen

1-5 barn

28

Jamfør opplæringsloven § 5-7.

29

Dette innebærer en litt annen tilnærming enn i grunnskolen, hvor behovet for spesialundervisning oppstår i lys av det ordinære

opplæringstilbudet og hvilket utbytte eleven har av dette. 30

Opplæringslovens § 5-7

31

Tall fra SSB i 2009 16


Av figuren fremgår det at hovedvekten av barnehagene i undersøkelsen (65,9 prosent) hadde 1 til 5 barn med enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp. 31 prosent av barnehagene hadde ingen barn med enkeltvedtak, og bare 3 prosent av barnehagene hadde mellom seks og femten barn med spesialpedagogisk hjelp. Figuren under illustrerer undersøkelsens fordeling av antall barn med spesialpedagogisk hjelp på et overordnet kommunalt nivå. Figur 2-2 Hvor mange barn i barnehagene i din kommune/bydel har innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp? Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel)

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

% % % % % % % % % % %

55 %

22 % 9%

Under 10

11 til 20

4%

21 til 30

31 til 40

9%

Over 40

1% Har ikke oversikt over dette

Når det gjelder kommunene oppga 76 prosent av respondentene å ha under 20 barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. 22 prosent av kommunene hadde mellom 21 og over 40 barn, og det var i hovedsak store kommuner som hadde over 20 barn med spesialpedagogisk hjelp. Det er også et positivt resultat at kun 1 prosent (1 respondent) ikke hadde oversikt over barn med innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp. Vedkommende er barnehagemyndighet i en stor kommune. Antall innrapporterte barn med spesialpedagogisk hjelp fra utvalget kommuner og styrere i Rambølls kartlegging stemmer dermed godt overens med innrapporterte tall fra alle landets barnehager i SSB (Kostra) i 2010. Overordnet viser kartleggingen at antall barn med spesialpedagogisk hjelp stiger med størrelsen på barnehagen og kommunen. Analyser av datamaterialet fra barnehagene viser også at det i utvalget er like mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i ikke-kommunale som i kommunale barnehager. Undersøkelsen ga derimot ingen indikasjon på sammenheng mellom antall barn med spesialpedagogisk hjelp og andel barn med annet morsmål enn norsk i barnehagen. Tall fra SSB viser at 2546 barn på 1. trinn får spesialundervisning inneværende skoleår32. Dette viser at antall barn med spesialpedagogisk hjelp er relativt lavere enn antall barn med spesialundervisning i skolen, men funnene tyder på at barnehagebarn med spesialpedagogisk hjelp får flere timer hjelp33 enn skolebarna34. 2.2

Kjennetegn ved barn som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp Opplæringsloven inneholder blant annet føringer for det spesialpedagogiske tilbudet til barn med særlige behov under opplæringspliktig alder35. Vurderingen av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp skal som nevnt gjøres på bakgrunn av barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger. Videre skal barnets rett til spesialpedagogisk hjelp eventuelt nedfelles i et enkeltvedtak. Gjennom dybdeintervjuene i kartleggingen vår fremkom det at alle involverte aktører i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp hadde en omforent forståelse av begrepet spesialpedagogisk hjelp. Begrepet ble av informantene forstått som barn som har vært under utredning og fått et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Mer presist innbefattet det barn 32

Tall fra SSB for skoleåret 2010-2011

33

Kartleggingen viser at de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp får i snitt under 10 timer.

34

Skolebarn med spesialundervisning får i snitt 3-7 timer i uken

35

Jamfør opplæringsloven § 5-7. 17


som ikke kunne gjøre seg nytte av det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen for å sikre egenutvikling av blant annet grunnleggende ferdigheter på lik linje med andre barn. Samlet viser kartleggingen at barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp hadde individuelle behov og utfordringer som spant fra språklige utfordringer til store hjelpebehov. Variasjonen i barnas utfordringer ble understreket i dybdeintervjuene med barnehagemyndighet, styrer og de andre barnehageinformantene. Ifølge en av informantene på barnehagemyndighetsnivå er det: ”… et stort spekter, og de kjennetegnes ved alt fra språkproblem til sterkt multihandikappede barn. Noen er det enkelt å gjøre noe med, ved å gi hjelp i for eksempel et halvt år, til de som vil ha behov hele livet”. Tiltross for store variasjoner i barnas utfordringer viste spørreskjemaundersøkelsen at de aller fleste barnehagene definerte språk- og/eller kommunikasjonsvansker samt psykososiale atferdsvansker som kjennetegn for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Figuren under viser fordelingen av styrernes oppfatning av kjennetegn ved barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Figur 2-3 Hva kjennetegner barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer i barnehagen

13,10 %

Multifunksjonshemninger

17,20 %

Fysiske funksjonshemninger

26,30 %

Autismespekteret

23,20 %

Lærevansker

20,70 %

Psykisk utviklingshemning

30,70 %

Motoriske/ fysiske vansker

11,80 %

Hørselsvansker

7,30 %

Synsvansker

54,10 %

Psykososiale/atferdsvansker

24,90 %

Språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål

68,30 % 0%

10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Det fremgår av figuren at nær 70 prosent av styrerne i spørreskjemaundersøkelsen definerte språk- og kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål som kjennetegn ved vanskene til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Rundt 54 prosent av barnehagene oppga psykososiale vansker/atferdsvansker, mens bare 25 prosent av barnehagene oppga språk og kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn, som et kjennetegn. Funnet forsterkes ved at de aller fleste barnehagene oppga å ha språk- og begrepsstimulering og sosial trening som spesialpedagogisk tiltak (aktiviteter). Videre vektla de sentrale områder som sosial kompetanse og språk i rammeplanen i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Dette tyder på at språkvansker og sosiale vansker er en fellesnevner ved barnas vansker. Videre vektlegging av rammeplanens områder, sosial kompetanse, lek, omsorg samt språk, kommunikasjon og tekst, tyder på at planen benyttes som et sentralt styringsdokument av barnehagene. Når spørsmålet om kjennetegn ved barnas vansker ble krysset med kommunale og ikkekommunal barnehager fremkom det at vanskene til barna i kommunale barnehager var noe mer sammensatt enn vanskene til barn i ikke-kommunale barnehager. Eksempelvis var det 9 prosent flere kommunale barnehager med barn med autisme og 5-6 prosent flere med barn med lærevansker, språk- og kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige, psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonshemning. Videre analyser viste også at en prosentvis større andel av disse barna gikk i store barnehager med over 75 barn, noe som kan gi indikasjoner på 18


variasjonen i barnas behov stiger med barnehagens og kommunens størrelse. Rambøll vurderer at en sannsynlig forklaring kan være prioriteringen av barn med nedsatt funksjonsevne og spesialpedagogisk hjelp ved opptak til kommunale barnehager, samt at flere kommunale barnehager har flere enn 75 barn enn de ikke-kommunale barnehagene. Av spørreskjemaundersøkelsen fremgikk det at halvparten av barnehagemyndighetene hadde samarbeid med barnevernet i saker om spesialpedagogisk hjelp. Fordeling når det gjaldt barnevernet var jevn for alle kommunestørrelser. Kartleggingen gir dessverre ingen indikasjoner på hva som er årsaken til den høye andelen kommuner som samarbeidet med barnevernet i det spesialpedagogiske tilbudet. Den gir heller ikke indikasjoner på hva samarbeidet innebar. Når det gjelder fordeling i forhold til barnas alder viste funn fra spørreskjemaundersøkelsen at de fleste barna som var innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen var født i perioden mellom 2005 og 2007. Figuren under illustrerer barnehagemyndigheten anslag om fordeling av barn med spesialpedagogisk hjelp. Figur 2-4 Hvor mange barn i de ulike aldersgruppene har rett til spesialpedagogisk hjelp i din kommune/bydel? Gjør et anslag. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel).

Barn født i 2004

4,50 % 1,50 % 1,50 %

Barn født i 2005

1,50 % 4,50 %

Barn født i 2006

1,50 % 1,50 %

Barn født i 2007

1,50 % 3,00 % 10,40 %

41,80 % 50,70 % 17,90 % 19,40 %

47,80 %

19,40 % 17,90 %

Over 16 barn

3,00 % 1,50 % 3,00 %

Barn født i 2009

11 til 16 barn

58,20 %

22,40 %

5 til 10 barn

3,00 % 0,00 % 7,50 %

Barn født i 2008

Vet ikke

53,70 %

Under 5 barn

47,80 % 40,30 % 26,90 %

Ingen barn

65,70 %

3,00 % 0,00 % 0,00 % 9,00 %

Barn født i 2010 0%

10 %

20 %

88,10 % 30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Kommunene hadde i gjennomsnitt i underkant av fem barn i aldersgruppen 3 1/2 til 6 år med spesialpedagogisk hjelp, men antallet steg i takt med kommunestørrelse. Barnehagene i utvalget oppga på sin side at de aller fleste barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen var født i 2005 og 200636, mens en tredjedel av barnehagene hadde 1 til 3 barn født i 2007. Kartleggingen viste at hovedvekten av barna med tilbud om spesialpedagogisk hjelp dermed var tre til seks år og at langt færre barn fra 0 til 3 år hadde tilsvarende tilbud. Når det gjaldt barn som var født i 2004 og som hadde benyttet seg av utsatt skolestart var også de i mindretall når det gjaldt tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Dette indikerer at tilbudet fungerer etter intensjonen om forberedelse til skolestart37. Når det gjelder intensjonen om tidlig innsats, utdypet som innsats så fort utfordringen oppdages38, er sammenhengen ikke like entydig. Rambølls kartlegging viser at de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp har språk- og atferdsvansker. En mulig forklaring på det lave antallet barn under tre år med enkeltvedtak kan være utfordringer forbundet med å avdekke denne typen vansker før tre års alder. En annen forklaring kan være at barnehagen har iverksatt tiltak for

36

Omtrent halvparten av barnehagene hadde 1 til 3 barn som var født i 2006 og over halvparten hadde 1 til 3 barn som var født i

2005. 37

Jfr Opplæringsloven § 5-7

38

Stortingsmelding 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen 19


barn under tre års alder uten enkeltvedtak, men at barnets behov og utfordring først fremgår tydelig ved treårsalderen. 2.3

Oppsummering av sentrale funn Behov for og omfang av spesialpedagogisk hjelp Ifølge tall fra SSB fikk omtrent 2 prosent av alle barn i alderen 0-6 år spesialpedagogisk hjelp i henhold til opplæringslova (§5-7) i 2009. Det fremgår av Rambølls kartlegging at nær 100 prosent av kommunene og 70 prosent av barnehagene i utvalget hadde barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i 2010/2011, hvilket tyder på en bred fordeling av enkeltvedtak på tvers av kommuner og barnehager. Når det gjelder kommunene oppga 76 prosent av respondentene i utvalget å ha under 20 barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Tilsvarende to tredjedeler av barnehagene oppga å ha 1 til 5 barn med spesialpedagogisk hjelp. Antall innrapporterte barn med spesialpedagogisk hjelp fra kommuner og styrere i kartleggingen stemmer dermed godt overens med innrapporterte tall fra alle landets barnehager i SSB (Kostra) i 2010. Overordnet viser kartleggingen at antall barn med spesialpedagogisk hjelp stiger med størrelsen på barnehagen og kommunen. Analyser av datamaterialet fra barnehagene viser også at det i utvalget var like mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i ikke-kommunale barnehager som i kommunale barnehager. Undersøkelsen ga derimot ingen indikasjon på sammenheng mellom antall barn med spesialpedagogisk hjelp og andel barn med annet morsmål enn norsk i barnehagen. Kjennetegn ved barn som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp inngår sammen med barn med nedsatt funksjonsevne i definisjonen barn med behov for særskilt hjelp og støtte. I Midtlyng utvalgets offentlige utredning fra 2009 kjennetegnes disse barna som; ”barn som av ulike årsaker har behov for oppfølging”. Barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp ble fremstilt av både barnehagemyndighet og styrere i spørreskjemaundersøkelsen, som individer med ulike behov og utfordringer. Utfordringene spant fra språklige utfordringer til store hjelpebehov. Tiltross for store variasjoner i barnas utfordringer viste undersøkelsen at de aller fleste barnehagene definerte språk- og /eller kommunikasjonsvansker og psykososiale atferdsvansker som kjennetegn ved barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilsvarende funn fremkom av Cameron et. al sin rapport fra undersøkelse av PP-tjenestens arbeid mot barnehagen. Funnet i Rambølls breddeundersøkelse forsterkes ved at de aller fleste barnehagene oppga å ha språk- og begrepsstimulering og sosial trening som spesialpedagogisk tiltak (aktiviteter). Videre oppga de at de vektla sentrale områder som sosial kompetanse og språk i rammeplanen i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Dette tyder på at språkvansker og sosiale vansker er en fellesnevner ved barnas utfordringer, samt at det spesialpedagogiske hjelptilbudet i stor grad rettes mot å bedre barnas grunnleggende ferdigheter og sosiale ferdigheter. Det gir igjen indikasjon på at tilbudet er i tråd med intensjonen ved blant annet fokus på å stimulere det enkelte barns grunnleggende ferdigheter. Barnehagenes vektlegging av rammeplanens områder: sosial kompetanse, lek, omsorg samt språk, kommunikasjon og tekst tyder på at planen benyttes som et sentralt styringsdokument av barnehagene. Analyser av datamaterialet fra barnehagene ga indikasjon på at vanskene til barna i kommunale barnehager var noe mer sammensatt enn vanskene til barn i ikke-kommunale barnehager. Videre fremgikk det også av datamaterialet fra barnehage og kommune at de fleste barna innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen var født i perioden 2005 til 2007. Hovedvekten av barna i denne gruppen var dermed tre til seks år og langt færre barn var under tre år. Dette indikerer at tilbudet fungerer etter intensjonen om forberedelse til skolestart. Når det gjelder intensjonen om tidlig innsats, utdypet som innsats så fort utfordringen oppdages, er sammenhengen ikke like entydig. Rambølls kartlegging viser at de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp har språk- og atferdsvansker. En mulig forklaring på det lave antallet barn under tre år med enkeltvedtak kan være utfordringer forbundet med å avdekke denne typen vansker før tre års alder. En annen forklaring kan være at barnehagen har iverksatt tiltak for barn under tre års alder uten enkeltvedtak, men at barnets behov og utfordring først fremgår tydelig ved treårsalderen. 20


3.

ORGANISERING OG FORANKRING AV SPESIALPEDAGOGISK HJELP Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 vil påvirkes av den generelle barnehagepolitikken, og ha betydning for både det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske innholdet i barnehagen. Det spesialpedagogiske tilbudet påvirkes blant annet av sentrale statlige føringer som opplæringsloven og rammeplan for barnehagens rolle og oppgaver. Videre spiller de ulike styringsnivåene i barnehagesektoren inn på innholdet i barnehagen. Styringsnivåene er i hovedsak staten, fylkesmannen, kommunen generelt, barnehagemyndigheten spesielt, PP- tjenesten og virksomheten. Barnehagemyndighet kan være kommune, fylkeskommune, stat eller privat eier. Utvalget i denne undersøkelsen har kun omfattet barnehager hvor eier er kommune. Videre beskrives styringslinjene innenfor barnehagesektoren, herunder de ulike nivåenes roller og oppgaver. Det er staten ved Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for utvikling av kvalitet, styring og finansiering av barnehagesektoren. Siden 2006 har barnehagene vært en del av Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er overordnede styringsdokumenter for barnehagens virksomhet, og disse legger nasjonale føringer blant annet for ansattes kompetanse, hvilke barn som skal prioriteres ved opptak i barnehagen og hvilke fagområder barnehagen skal arbeide med. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp under opplæringspliktig alder er nedfelt i Opplæringsloven, som legger nasjonale føringer for blant annet ansvarsfordeling i saksgangen for spesialpedagogisk hjelp, enkeltvedtakets innhold, foreldreinvolvering og foreldresamarbeid. Veilederen om spesialundervisning er også et sentralt dokument i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Den inneholder blant annet beskrivelser av kjennetegn ved en god saksgang. De overordnede nasjonale styringsverktøyene som angir formelle bestemmelser om barnehagetilbudet og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen overlater et stort handlingsrom til kommunene som lokal barnehagemyndighet, og til barnehagevirksomhetene som sådan. Det vil dermed kunne være mange variasjoner både mellom og innad i kommunene, både når det gjelder organisering, gjennomføring og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp og tiltak. Handlingsrommet stiller samtidig høye krav til velfungerende systemer for organisering, gjennomføring og oppfølging. Kommunenes kompetanse i å tilrettelegge for slike systemer er varierende, og kan blant annet påvirkes av geografisk beliggenhet, organisering, kommunestørrelse, kompetanse på kommuneadministrativt nivå og organisering av PP-tjenesten. Fylkesmannens ansvar er å veilede kommunen og kommunens rolle som barnehagemyndighet, og føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som lokal barnehagemyndighet. Som lokal barnehagemyndighet har kommunen ansvaret for godkjenning, tilsyn og veiledning ovenfor alle barnehager i kommunen. Fylkesmannens tilsynsfunksjon innebærer også et aktivt veiledningsansvar overfor kommunen. Utfordringer som må i hensyn tas er blant annet at kommunen står som eier for kommunale barnehager samtidig som de innehar rollen som barnehagemyndighet. På den andre siden eies ikke-kommunale barnehager stort sett av foreldre, enkeltpersoner, foreninger og ideelle organisasjoner. Barnehagemyndigheten har ansvar for å ansette tilstrekkelig og kompetent personale og sørge for at barnehagen drives i tråd med barnehagelovens forskrifter. Kommunen har som lokal barnehagemyndighet for kommunale og ikke-kommunale barnehager overordnet ansvar for at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får det tilbudet de har krav på etter opplæringsloven. En del av dette ansvarsområdet er fatting av enkeltvedtak og det å påse at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp mottar den hjelpen som er forutsatt i det individuelle enkeltvedtaket. Kommunene er organisert på ulike måter, og det praktiske ansvaret for fatting av enkeltvedtak og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen kan være delegert til tjenester som pedagogisk fagsenter eller spesialpedagogiske ressursteam i kommunen. Dette rokker likevel ikke ved kommunens overordnede ansvar for å sikre at den spesialpedagogiske hjelpen er av en slik kvalitet at den oppfyller barnets lovbestemte rettigheter i både kommunale og ikkekommunale barnehager.

21


Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten/PPT) er kommunens sakkyndige organ, og er en av instansene som foreldre og barnehager kan henvende seg til ved bekymring om behov for særskilt oppfølging. I forbindelse med vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal PP-tjenesten utarbeide sakkyndig vurdering i forkant av fatting av enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp (individrettet arbeid). Vurderingen skal blant annet utrede og ta standpunkt til:   

Sen utvikling eller lærevansker hos barnet, og andre forhold som er viktige for barnets utvikling Realistiske mål for barnets utvikling og læring Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling

PP-tjenesten er forventet å ha samarbeid med andre hjelpeinstanser på statlig og kommunalt nivå, og de skal være nettverksbyggere og formidlere av kompetanse. Tjenesten skal være organisert slik at den er tilgjengelig ved behov, og det skal ikke forekomme at noen avvises med begrunnelse om manglende kapasitet. I tillegg til å være sakkyndig instans skal PP-tjenesten bistå med veiledning og oppfølging som kan bidra til en bedre tilrettelegging av tilbudet for barn med spesialpedagogisk hjelp, også kalt systemrettet arbeid. Det skal imidlertid presiseres at PPtjenesten per i dag ikke har plikt til systemrettet arbeid i barnehagen. I dette kapittelet gjør vi rede for hvordan kommunene organiserte ansvaret for spesialpedagogisk hjelp, herunder hvilke områder som tillå kommuneadministrasjonen og hvilke(n) tjeneste(r) som var delegert ansvaret for å følge opp den spesialpedagogiske hjelpen. Videre ser vi på barnehagemyndighetens system for å tilrettelegge for og følge opp den spesialpedagogiske hjelpen, samt forankring og eierskap til tilbudet gjennom blant annet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp. 3.1

Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå Kommunen som barnehagemyndighet har som nevnt det overordnede ansvaret for at barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp får det tilbudet de har krav på etter opplæringsloven, men fordi kommunene er organisert ulikt kan det praktiske ansvaret være ulikt fordelt. En eventuell delegering fratar likevel ikke kommunen dens overordnede ansvar for å sikre at den spesialpedagogiske hjelpen er av en slik kvalitet at den oppfyller barnets lovbestemte rettigheter i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Videre belyses hvordan den spesialpedagogiske hjelpen var organisert og forankret på barnehage og barnehagemyndighetens nivå. I spørreskjemaundersøkelsen fremkom følgende om organisering og forankring: 

 

Ifølge kommunerespondentene hadde barnehagemyndigheten i mellomstore kommuner en sentral rolle i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp, mens hovedvekten av store kommuner oppga å ha delegert deler av ansvaret for tilbudet om spesialpedagogisk hjelp til et sentralt tverrfaglig ressursteam/ pedagogisk fagsenter. Barnehagemyndighetens ansvarsoppgaver var i hovedsak å holde oversikt over antall enkeltvedtak og drive forvaltning av økonomiske midler. Bare en tredjedel oppgir oppfølging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som sitt anliggende. Dette indikerer at barnehagemyndighetene har hovedfokus på eget forvaltningsansvar når det gjelder spesialpedagogisk hjelp snarere enn oppfølging av tilbudet. Denne prioriteringen innebærer at barnehagene har et stort handlingsrom når det gjelder den praktiske gjennomføringen av tilbudet.

22


Figuren under illustrerer barnehagemyndighetens oppfatning av fordeling på egne ansvarsområder: Figur 3-1 Barnehagemyndighetens ansvarsområde. Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel)

Annet, vennligst spesifiser:

12,50 %

Forvaltning av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

73,60 %

Oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

38,90 %

Fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

63,90 %

Ha oversikt over antall enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp

79,20 %

Koordinere tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og nivåer

50,00 %

Utarbeide lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp

56,90 % 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

Figuren viser at rundt 80 prosent av kommunene som barnehagemyndighet oppga å ha ansvar for å ha oversikt over antall enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp, og at rundt 74 prosent hadde ansvar for forvaltning av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Bare 39 prosent av kommunen oppga oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen som sitt ansvarsområde. Det skal fremheves at det fremkom av kartleggingen at respondentene på kommunalt nivå i hovedsak var ledere for barnehagesektoren (oppvekstsjef, kommunalsjef eller lignende) eller pedagogiske rådgivere/fagansvarlige for barnehagene. Dette kan ha følger for hvilke svar vi fikk. Ved gjennomgang av den åpne svarkategorien annet, vises en fordeling mellom fem ulike ansvarsoppgaver på barnehagemyndighetsnivå:  Det var varianter av ansvarsfordeling rundt fatting av enkeltvedtak. I to kommuner fattet respondentene enkeltvedtak for ikke-kommunale barnehager. I en tredje kommune var respondenten saksbehandler for vedtak mens rådmannen fattet selve vedtaket. I en fjerde kommune var pedagogisk fagsenter saksbehandler for enkeltvedtaket, og enhetsleder fattet vedtaket.  To av respondentene oppga tilrettelegging for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp.  En respondent oppga å lede lokale nettverk for de som jobbet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen som ansvarsområde  En hadde ansvar for å sende informasjon til barnehagene og fordele ressurser  En respondent oppga også ansvar for å delta i arbeidet rundt utarbeidelse av lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Ved å krysse spørsmålet om barnehagemyndighetenes ansvarsområde med kommunestørrelse fremgår det at de store kommunene (20 000 eller flere innbyggere) skårer høyt på alle spesifiserte ansvarsområder. Dette gjelder alt fra utarbeiding av lokale føringer til forvaltning av økonomiske midler. Små og mellomstore kommuner oppga på sin side henholdsvis oversikt over antall enkeltvedtak samt forvaltningen av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehager som hovedoppgaver. Rambøll anser det som sannsynlig at en forklaring på de små kommunenes store fokus på forvaltningsansvaret kan være at de har et mindre hjelpeapparat og dermed må nedprioritere den praktiske oppfølgingen av tilbudet. En annen mulig forklaring kan være at det er kortere 23


beslutningslinjer i små kommuner, og dermed enklere med tett dialog mellom barnehagemyndighet og styrer. På den andre siden kan en mulig forklaring på at flere store kommunene anser praksisoppfølging som en del av sitt ansvarsområde ha sammenheng med at barnehagene i disse kommunene er mange og varierte, og at barnehagemyndighet derfor har ett større behov for oppfølging av kvaliteten i det spesialpedagogiske tilbudet. 3.2

Involvering og samhandling rundt tilbudet om spesialpedagogisk hjelp Opplæringslovens § 5-7 og veilederen om spesialundervisning legger premisser for de ulike aktørenes roller og ansvar i prosessen med utforming, gjennomføring og evaluering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Videre skal det fokuseres på de ulike aktørenes rolle i tilbudet og i hvilken grad deres rolle og ansvar er tydelig kommunisert og avklart. Når det gjelder involvering og samhandling rundt tilbudet, fremkommer det av spørreundersøkelsen at:  

Samtlige respondenter og informanter anså barnehagen og PP-tjenesten som sentrale aktører i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Det var en markant forskjell mellom barnehagemyndighetene og styreres oppfatning av barnehagemyndighetens involvering og samhandling. Henholdsvis 60 prosent av barnehagemyndighetene og 30 prosent av barnehagene oppga barnehagemyndighet som aktør i samarbeidet. Dette kan indikere at barnehagemyndighetene og styrere har uklare forventninger og/eller ulik virkelighetsforståelse når det gjelder sin egen og andres roller og ansvar i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. En uklar oppgaveforståelse og rolleavklaring kan skape samarbeidsutfordringer mellom nivåene og på den måten påvirke kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet til barna.

Samlet viste kartleggingen at samtlige respondenter og informanter fremhevet barnehagens sentrale rolle i saksgang og tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Særlig i forkant av tilmelding gjennom kartlegging og observasjon av barnet, støtte og veiledning til foreldre i søkeprosessen, samt iverksetting av pedagogiske tiltak. Barnehagen ble også fremhevet som hovedaktører i barnehagens spesialpedagogiske tilbud, mer presist planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet til det enkelte barn. Styrerne i spørreskjemaundersøkelsen oppga i mindre grad å være involvert i PP-tjenestens utforming av sakkyndig vurdering og barnehagemyndighetens fatting av enkeltvedtak. I dybdeintervjuene fremkom det at to av tre barnehagestyrere ønsket mer informasjon om og større mulighet til påvirkning i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Dette fordi vurderingene og vedtakene la premisser for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp og dermed effekten av tilbudet. PP-tjenesten (PPT) skal som nevnt utarbeide en sakkyndig vurdering i forkant av fatting av enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Vurderingen skal inneholde en vurdering av barnets utvikling og vansker, realistiske mål for barnets utvikling og læring samt hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling. PP-tjenesten har også ansvar for veiledning av pedagogisk personalet og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen. I spørreskjemaundersøkelsen ble PP-tjenesten fremstilt av samtlige respondenter som en sentral aktør i både saksgang og tilbud om spesialpedagogisk hjelp. På bakgrunn av funn i en tidligere undersøkelse39 samt egne funn anser Rambøll det som sannsynlig at at PP-tjenesten driver individrettet arbeid når det gjelder sakkyndig vurderinger og systemrettet arbeid når det gjelder veiledning av pedagogisk personale og oppfølging av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Det skal imidlertid poengteres at PP-tjenesten per i dag ikke er pålagt å drive systemrettet arbeid mot barnehagen. I rundt 60 prosent av kommunene ble PP-tjenesten oppgitt å være organisert som et interkommunalt kontor. I dybdeintervju med en PP-rådgiver fra et interkommunalt PPT kontor, fremkom det at en utfordring med slik organisering var at PP-tjenesten måtte forholde seg til ulike kommuners retningslinjer og rutiner for spesialpedagogisk hjelp. Videre kunne reisetiden mellom barnehagene medføre et redusert fokus på systemrettet arbeid ut mot barnehagene. Informanten anså arbeidet med veiledning og oppfølging av barnehagepersonalet som nødvendig for å sikre kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 39

Cameron et al (2011): En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen. 24


3.3

Lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Kommunens har som lokal barnehagemyndighetens for kommunale og ikke-kommunale barnehager som nevnt overordnet ansvar for at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får det tilbudet de har krav på etter opplæringsloven. En del av dette ansvarsområdet er å påse at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp mottar den hjelpen som er forutsatt i det individuelle enkeltvedtaket. Utarbeiding av lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen kan så ledes være et verktøy for å sikre at den spesialpedagogiske hjelpen er av en slik kvalitet at den oppfyller barnets lovbestemte rettigheter i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. I kartleggingen har vi undersøkt om det er utarbeidet føringer for spesialpedagogisk hjelp, samt hvem som har utarbeidet disse, hva de inneholder og hvilke overordnede nasjonale dokumenter eventuelle føringer og plandokumenter er basert på. På den måten ser vi de ulike nivåene i sammenheng med hverandre. Når det gjelder lokale føringer, fremkom det av spørreskjemaundersøkelsen at:  Drøyt halvparten av barnehagene og kommunene oppga at det var utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.  Dette indikerer at kommunen i ulik grad gir føringer for den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen.  Mange barnehager har således en lokal handlefrihet når det gjelder å bestemme prosessen rundt planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen. Det fremkommer videre at barnehager med kommunal eier i større grad oppga at det var utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp enn blant barnehager med ikke-kommunal eier. Videre var det en større andel ikke-kommunale barnehager som ikke hadde kjennskap til om det var utarbeidet lokale føringer. Dette kan indikere at kommunen som barnehagemyndighet har tatt en mer aktiv rolle og et mer aktivt veiledningsansvar i forhold til kommunale barnehager enn ikke-kommunale barnehager. Dette kom til uttrykk i spørreskjemaundersøkelsen ved at en større andel ikke-kommunale barnehager var usikker på hvor vidt det er utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Dette kan indikere at kommunen som lokal barnehagemyndighet har tatt et mer aktivt veiledningsansvar i forhold til kommunale barnehager enn ikke-kommunale barnehager. Ved å krysse respondentenes svar på lokale føringer med oppgitt kommunestørrelse kan vi se at det er en sammenheng mellom i hvilken grad det er utarbeidet lokale føringer på den ene siden, og kommunestørrelse på den andre. Jo større kommunen er, jo større grad av utarbeidelse av lokale føringer for spesial pedagogisk hjelp. Store kommuner utmerker seg ved at de fleste hadde lokale føringer (78 prosent), mens 40 prosent av de små og mellomstore kommunene ikke har lokale føringer. Rambøll vurderer det som sannsynlig at en mulig årsak til at det i større grad utarbeides lokale føringer i større kommuner kan være at barnehagemyndigheten i store kommuner har tilgang til kompetanse samt tidvis også nok ressurser i sin administrasjon til å utarbeide nødvendige rutiner og retningslinjer. En annen forklaring kan være at det er større variasjon blant barnehagene i store kommuner, slik at barnehagemyndigheten har større behov for å utarbeide felles retningslinjer. En tredje forklaring kan være at det er flere styrere i små kommuner som er delegert ansvar for slike oppgaver.

3.3.1

Ansvar for utforming av lokale føringer

Både styrere og barnehagemyndighetene i spørreskjemaundersøkelsen oppga at de lokale føringene i hovedsak ble utarbeidet av lokal barnehagemyndighet og/eller PP-tjenesten. I dybdeintervjuene med kommunenes barnehagemyndighet fremkom det at hensikten med de lokale retningslinjene var å sikre lik praksis i kommunen/bydelen. Denne ansvarsfordelingen var vanligst innenfor små eller mellomstore kommuner, og kan muligens ha sammenheng med at flertallet av de store kommunene delegerer deler av ansvaret for spesialpedagogisk hjelp til et ressurssenter eller fagsenter. 25


En tredjedel av barnehagemyndighetene, fortrinnsvis i små kommuner, oppga at barnehagene hadde utarbeidet lokal føringer for spesialpedagogisk hjelp selv. Rambøll mener det er sannsynlig at det kan forklares med at samarbeidet mellom barnehagemyndighet og styrer i små kommuner kan være tettere enn i større kommuner. I dybdeintervju med barnehagemyndigheten i en liten kommune fremkom det at barnehagemyndighet og PP-tjenesten hadde samarbeidet med styrerne om utarbeiding av rutiner og føringer for virksomheten. 3.3.2

Innholdet i lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp

Både barnehagemyndighetene og styrere i spørreskjemaundersøkelsen fremhevet at overordnede nasjonale dokumenter som opplæringsloven og veilederen om spesialundervisning lå til grunn for de lokale føringene. Dette viser at både barnehagemyndighetene og styrere benytter de nasjonale dokumentene som sentrale styringsdokument. Kommunene som barnehagemyndighet skilte seg fra barnehagene ved et noe mindre fokus på barnehagens årsplan og tilsvarende dokumenter på barnehagenivå. Styrerne oppga på sin side rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som grunnlag for føringene om spesialpedagogisk hjelp. En sannsynlig forklaring på barnehagens økte fokus på Rammeplanens innhold kan ha sammenheng med deres rolle i den praktiske gjennomføringen av tilbudet. Figuren under viser fordelingen av innholdet i lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp fordelt på barnehagemyndighet og styrer. Figur 3-2 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage) og barnehagemyndighet (kommune) Barnehage

Annet, vennligst spesifiser:

Kommune

3,20 % 2,90 %

Føringer om tidsfrister/ årshjul for den spesialpedagogiske hjelpen

59,00 %

Føringer for tverrfaglige samarbeid

51,20 % 60,00 %

Føringer om evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

72,10 % 74,30 %

Føringer om planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

77,70 % 80,00 % 67,10 %

Føringer for innhold i enkeltvedtak og fatting av disse

88,60 %

68,90 % 57,10 %

Føringer om innhold i sakkyndig vurdering

71,70 %

Føringer for prosedyrer for tilmelding Føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding

77,10 %

0,00 %

97,10 %

77,10 %

Figuren viser at føringene i hovedsak omhandlet planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet. Under halvparten av respondentene40 oppga å ha lokale føringer for innholdet i sakkyndig vurdering og tverrfaglig samarbeid. Kun 20 av de 66 barnehagene og tilsvarende av de 35 barnehagemyndighetene som hadde lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp, også hadde føringer for innholdet i sakkyndig vurdering. Det var i hovedsak store barnehager og kommuner, og i minst grad mellomstore kommuner som hadde lokale føringer for innhold i sakkyndig vurdering. Gode sakkyndige rapporter ble definert som en forutsetning for gode enkeltvedtak og et velfungerende tilbud om spesialpedagogisk hjelp av flertallet informanter i dybdeintervjuene. På bakgrunn av dette vurderer Rambøll at barnehagemyndigheten har utviklingspotensial på dette området. Det var bare 20 av 35 kommunale barnehagemyndigheter som hadde føringer for tverrfaglig samarbeid, også dette i minst grad i mellomstore kommuner. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp innebærer for mange barn et bredt tverrfaglig samarbeid. Et slikt samarbeid ble imidlertid 40

Bare halvparten av barnehagemyndighetene og en tredjedel av barnehagene 26


også fremstilt som en avgjørende suksessfaktor for et velfungerende og godt tilbud om spesialpedagogisk hjelp av samtlige informanter i dybdeintervjuene. Det kan derfor være en utfordring at ikke flere barnehagemyndigheter har lokale føringer for tverrfaglig samarbeid. I tabellen vises ikke barnehagens svar på spørsmålet om føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding, fordi barnehagene ikke ble bedt om å besvare dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. 3.4

Oppsummering av sentrale funn Samlede funn fra både bredde- og dybdeundersøkelsen ga indikasjon på at spesialpedagogisk hjelp var et fokusert område både på barnehagemyndighetsnivå og barnehagenivå. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom en omforent forståelse blant involverte aktører av begrepet spesialpedagogisk hjelp, en bred involvering og samhandling rundt tilbudet, og en overvekt av barnehagemyndigheter med lokale føringer for arbeidet. Organisering og forankring av spesialpedagogisk hjelp på ulike nivå Med utgangspunkt i innspill fra barnehagemyndighetene kjennetegnes mellomstore kommuner i utvalget ved at de hadde en sentral rolle i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp, mens hovedvekten av store kommuner oppga å ha delegert deler av ansvaret for tilbudet om spesialpedagogisk hjelp til et sentralt tverrfaglig ressursteam/ pedagogisk fagsenter. Barnehagemyndighetens ansvarsoppgaver ble i hovedsak oppgitt å være oversikt over antall enkeltvedtak og forvaltning av økonomiske midler, og bare en tredjedel oppga oppfølging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som sitt anliggende. Dette indikerer at barnehagemyndighetene har hovedfokus på eget forvaltningsansvar snarere enn oppfølging av det spesialpedagogiske tilbudet. Denne prioriteringen innebærer således at barnehagene har et stort handlingsrom når det gjelder den praktiske gjennomføringen av tilbudet. Involvering og samhandling rundt tilbudet om spesialpedagogisk hjelp Kartleggingen viser at samtlige respondenter og informanter anså barnehagen og PP-tjenesten (PPT) som sentrale aktører i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Det var en markant forskjell mellom barnehageeier og barnehagelederes oppfatning av barnehagemyndighetens deltagelse i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen. Henholdsvis 60 prosent av kommunene og 30 prosent av barnehagene oppga barnehagemyndighet som aktør i samarbeidet. Dette kan indikere at barnehagemyndighet og styrere har uklare forventninger og/eller ulik virkelighetsforståelse når det gjaldt sin egen og andres roller og ansvar i arbeidet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Rambøll vurderer det sannsynlig at en uklar oppgaveforståelse og rolleavklaring kan skape samarbeidsutfordringer mellom nivåene og på den måten påvirke kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet til barna. Lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Når det gjelder lokale føringer, fremkom det av spørreskjemaundersøkelsen at drøyt halvparten av barnehagene og kommunene oppga at det var utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Dette indikerer at kommunen i ulik grad gir føringer for den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen, og at mange barnehager har en lokal handlefrihet i prosessen med planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen.

27


4.

SAKSGANG FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP Saksgang henspeiler på prosedyrer som er knyttet til saksgang for og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp. Rett til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett, og innebærer at det skal fattes et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av en bestemt saksgang41. Saksgangen innebærer seks faser, som involverer ulike aktører42. Overordnet sett innebærer første og andre fase av saksgangen at mistanke om behov for spesialpedagogisk hjelp tilmeldes via barnehagen med foresattes godkjenning, eller ved at foresatte selv søker om utredning43. I fase tre skal PP-tjenesten (PPT) gjennomføre en sakkyndig vurdering hvor barnets behov for spesialpedagogisk hjelp utredes, og det tilrådes hva slags tiltak det er behov for å iverksette44. Foresatte skal være aktivt involvert i prosessen rundt sakkyndig vurdering45. På bakgrunn av sakkyndig vurdering har kommunen/ bydelen i fjerde fase ansvar for at det fattes enkeltvedtak om rett til eller avslag på krav om spesialpedagogisk hjelp46. Også i denne prosessen skal foresatte være involvert, og deres syn skal tillegges stor vekt. Enkeltvedtaket kan påklages. Dersom enkeltvedtaket gir medhold i kravet om spesialpedagogisk hjelp iverksettes saksgangens to siste faser. Fase fem innebærer at tiltak iverksettes på bakgrunn av enkeltvedtaket. Dersom enkeltvedtaket avviker fra innholdet i sakkyndig vurdering skal dette begrunnes med utgangspunkt i barnets utvikling og utbytte47. Hva slags tilbud om spesialpedagogisk hjelp og i hvilket omfang denne skal gis, skal fremgå av det fattede enkeltvedtaket. Enkeltvedtaket kan fattes i uketimer eller årstimer, og skal som hovedregel utformes på grunnlag av et kalenderår, og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde. I dette kapittelet belyses kartleggingens resultater fra de ulike fasene i saksgangen for spesialpedagogisk hjelp. Herunder tiltak og tilrettelegging som iverksettes før tilmelding, hvordan PP-tjenesten gjør sin utredning og tilråding samt saksbehandlingstidens lengde. Videre belyses prosessen rundt fatting av enkeltvedtak. Det innebærer mer presist hvem som er ansvarlig for å fatte enkeltvedtaket, hva enkeltvedtaket inneholder, samt omfang og varighet av timene til spesialpedagogisk hjelp. Sentrale tema er også halvårsrapport og planfesting av spesialpedagogiske hjelp, nærmere bestemt hvorvidt det utarbeides individuelle opplæringsplaner (IOP’er) eller liknende planer og hvordan disse følges opp i praksis.

4.1

Barnehagens rolle og rutiner i forkant av tilmelding I veilederen om spesialundervisning fremheves barnehagens rolle i første fase av saksgangen for spesialpedagogisk hjelp, presisert som før tilmelding og utredning. I denne fasen skal foreldrene, når det fattes mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, be om sakkyndig vurdering eller søke om spesialpedagogisk hjelp. Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene før det kan foretas en sakkyndig vurdering. I det følgende skal vi se på funn i kartleggingen hva gjaldt barnehagens rolle før tilmelding, herunder samarbeid med foreldre om søknad samt iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding. Det fremkommer av spørreskjemaundersøkelsen at: 

41

Samtlige barnehagemyndigheter og styrere oppga at barnehagen observerte og kartla barnets utvikling og samarbeidet med foresatte om tilmelding (herunder innhentet samtykke).

Jamfør Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) samt bestemmelser om saksbehandling som fremgår av

opplæringsloven. 42

Krav til saksgang fremgår av bestemmelser i opplæringsloven, og utdypes i ”Spesialundervisning. Veileder opplæringsloven om

spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning”. 43

Tilmelding om behov for spesialpedagogisk hjelp skal alltid gjøres med foresattes godkjenning, enten det er barnehage, helsestasjon

eller eventuell annen aktør som tilrår. Foresatte kan også selv søke om utredning av spesialpedagogisk hjelp. 44

Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal være sakkyndig instans (jmf. opplæringsloven § 5-7). Hver kommune skal ha en pedagogisk-

psykologisk tjeneste, og denne kan organiseres i samarbeid med andre kommuner (jmf. opplæringsloven § 5-6) 45

Jamfør opplæringsloven § 5-4.

46

Ansvaret for fatting av selve enkeltvedtaket kan være videredelegert.

47

Jamfør opplæringsloven § 5-7. 28


Styrerne oppga også at de var involvert i rådføring med relevant ressursteam/faginstans samt iverksettelse av pedagogiske tiltak for barn som var under vurdering for søknad om spesialpedagogisk hjelp. Dette indikerer at barnehagene hadde en sentral og pro aktiv rolle i forkant av tilmelding til sakkyndig instans. I dybdeintervjuene ble det indikert at en slik pro aktiv holdningen var nødvendig for å sikre ivaretakelse av barnets behov. Både PP-rådgivere, barnehagemyndigheter og styrere fremhevet barnehagens arbeid før tilmelding som nødvendig for en grundig søknad om spesialpedagogisk hjelp. Videre at søknaden la premisser for barnets mulighet for å få vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Ved å krysse spørsmålet om barnehagens rutiner i forkant av tilmelding med kommunestørrelse fremkom det at samtlige store kommuner oppga at barnehagen utarbeidet pedagogisk rapport og vurdering, mens tilsvarende bare gjaldt i 62 prosent av de små kommunene og 81,5 prosent av de mellomstore. Videre fremkom det at det var PP-rådgivere som i hovedsak sto for utarbeidelsen av rapportene i de små og mellomstore kommunene. 4.2

Tilmelding til PP-tjenesten Den andre fasen i saksgang for spesialpedagogisk hjelp er tilmelding til PP-tjenesten. Tilmeldingen innebærer både at saken oversendes til PPT for sakkyndig vurdering og at kommunen ber PP-tjenesten utrede barnets behov48. Samlet viste Rambølls kartlegging at barnehagen i stor grad også var involvert i denne delen av saksgangen. I dybdeintervjuene fremhevet både styrere, PP-tjenesten og foreldrene barnehagens rolle i utforming av søknaden i samarbeid med foreldre/foresatte, og de tre foreldrene vektla barnehagens rolle som sentral sparringspartner og avgjørende aktør i en effektiv søknadsprosess om spesialpedagogisk hjelp.

4.2.1

Sakkyndig vurdering

I opplæringsloven § 5-3 fremgår det at før det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av barnets særlige behov. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta standpunkt til om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og anbefale hvilket tilbud som skal gis. PP-tjenesten er sakkyndig instans for gjennomføring av en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilrådning. Ifølge loven har PP-tjenesten plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp, og deres synspunkter skal vektlegges. Barnets foreldre har også rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen. Saksbehandlingstiden gjelder fra tilmelding til PP-tjenesten til et enkeltvedtak er fattet. Opplæringsloven setter ingen tidsfrister for PP-tjenestens behandling av saker om spesialpedagogisk hjelp. Imidlertid må opplæringsloven forstås innenfor forvaltningslovens regler noe som betyr at saksbehandlingen skal være forsvarlig og saken avgjøres innen rimelig tid49. Rimelig tid kan videre betegnes som innenfor en ramme på tre måneder. Det fremgår av kartleggingen at barnehagemyndighet og styrer hadde ulik oppfatning av saksbehandlingstidens lengde. Hovedvekten av barnehagemyndighetene oppga en gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 4 til 8 uker, mens barnehagene oppga fra 4 til 13 uker. Figuren neste side illustrerer fordelingen mellom de to respondentgruppene.

48

Spesialundervisning – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

49

Jfr Forvaltningsloven og Veileder om spesialundervisning 29


Figur 4-1 Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved første gangs tilmelding, fra formell tilmelding til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Spørsmål til styrer (barnehage) og barnehagemyndighet (kommune).

7,60 % 15,20 % 10,60 %

Kommune

Vet ikke

37,90 %

Over 18 uker

12,10 %

14 til 18 uker 12,60 % 20,10 % 15,90 %

Barnehage

9 til 13 uker 4 til 8 uker Under 4 uker

24,10 % 4,60 %

0%

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Forskjellen mellom kommunen og barnehage på dette spørsmålet kan ha sammenheng med at kommunene oppga et gjennomsnitt av alle barn med spesialpedagogisk hjelp i sin kommune. 15 prosent av kommunene og 21 prosent av barnehagene oppga en saksbehandlingstid på over 18 uker, og i størst grad gjaldt det små kommuner og ikke-kommunale barnehager. Dette indikerer at en vesentlig del av kommunene har lengre saksbehandlingstid enn forvaltningslovens norm om rimelig saksbehandlingstid på tre måneder. I kartleggingen fremgikk det også at store kommuner skilte seg ut ved at de hadde en behandlingstid på 9 til 13 uker. Når vi krysset spørsmålet om saksbehandlingstid med kommunale og ikke-kommunale barnehager fremgikk det at de ikke-kommunale barnehagene i noen grad opplevde lengre saksbehandlingstid enn de kommunale. I breddeundersøkelsen fremgikk det at kommunale barnehager i større grad enn ikke-kommunale barnehager var kjent med innholdet i veilederen om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Denne kunnskapen kan være med på å effektivisere saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i de kommunale barnehagene. En annen sannsynlig forklaring kan være at kommunale barnehager hadde noe flere barn med sammensatte vansker, og dermed kortere saksbehandlingstid fordi spesialpedagogisk hjelp ble vurdert som mer akutt tiltak for disse barna. På den andre siden fremkom det i dybdeintervjuene at kompleksiteten ved barnets vansker kan medføre en lengre saksbehandlingstid, fordi antall involverte aktører/instanser i utredningen kan påvirke saksbehandlingstidens lengde. 4.3

Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Ifølge veilederen om spesialundervisning har barnehagemyndigheten ansvar for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldre har rett til å uttale seg før vedtaket blir fattet, og retten gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Vedtaket kan påklages dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller innholdet i enkeltvedtaket ikke er i tråd med sakkyndig vurdering. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om foreldrerådgivning og foreldrenes klagerett.

4.3.1

Ansvar for fatting av enkeltvedtak

Kommunen har som lokal barnehagemyndighet for kommunale og ikke-kommunale barnehager overordnet ansvar for at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får det tilbudet de har krav på etter opplæringsloven. Fatting av enkeltvedtak og det å påse at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp mottar den hjelpen som er forutsatt i enkeltvedtaket er en del av dette 30


ansvarsområdet. I Rambølls kartlegging fremkom det at kommune/bydelsadministrasjon i hovedsak var ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Ved å krysse spørsmålet om hvem som har ansvar for å fatte enkeltvedtak i kommunen med kommunestørrelse fremgikk det at styrer i kommunal barnehage hadde ansvar for å fatte enkeltvedtak i en fjerdedel av kommunene, fortrinnsvis små kommuner. Barnehagemyndighetens delegering av ansvar for fatting av enkeltvedtak til barnehagestyrer er i strid med opplæringslovens § 5-3. Imidlertid fremkom det av dybdeintervju med barnehagemyndighet og styrer i den lille og mellomstore kommunen at styrer sjeldent hadde ansvar alene for vedtakene i egen barnehage. Styrer kunne derimot ha ansvar for å fatte vedtak for kommunen, i samarbeid med andre styrere og/eller barnehagemyndighet i en mer samlet prosess. Tett samarbeid mellom barnehagemyndighet og styrer om fatting av enkeltvedtak ble videre fremhevet som avgjørende for temaer som en rettferdig praksis, kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp og felles forståelse av ressursbehov og ressursbruk blant alle aktører. Dette gjaldt både kommunens generelle barnehagetilbud og det spesialpedagogiske hjelpetilbudet spesielt. 4.3.2

Enkeltvedtakets innhold

Intensjonen med spesialpedagogisk hjelp er at barn med særskilte behov skal oppdages tidlig slik at tiltak kan iverksettes. Videre skal tilbudet bidra til å utvikle det enkelte barns grunnleggende ferdigheter og gjøre det bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Enkeltvedtakets innhold er definert i veilederen om spesialpedagogisk hjelp. Der fremgår det at vedtaket skal inneholde barnets tilbud om spesialpedagogisk hjelp med utgangspunkt i barnets konkrete behov for hjelp (sakkyndig vurdering). Foreldrenes medvirkning er en viktig forutsetning for at den spesialpedagogiske hjelpen skal fungere, og de må derfor tas med på råd når det skal avgjøres hvor og hvordan barnet bør få hjelpen. I opplæringsloven fremgår det at den spesialpedagogiske hjelpen alltid skal inkludere tilbud om foreldrerådgivning, men det er opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan tilbudet skal gjennomføres. I Rambølls spørreskjemaundersøkelse fremkom det at de aller fleste enkeltvedtak inneholdt tilbudets omfang, varighet, organisering og gjennomføring samt foreldrenes klagerett. Barnehagemyndighet og styrers oppfatning av innholdet i enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fremstilles i figuren under. Figur 4-2 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel inneholde i barnehagen? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage).

Annet, vennligst spesifiser:

4,00 % 6,20 % 90,90 % 95,40 %

Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist) Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen

60,60 % 61,50 % 48,50 %

Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp

64,60 %

14,10 % 10,80 %

Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende)

Barnehage 60,60 % 47,70 %

Kommune

52,50 % 41,50 %

Evalueringsrutiner (tidsfrister mm) Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc)

81,80 % 95,40 %

Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende)

83,80 % 87,70 %

Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden)

99,00 % 100,00 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

31


Figuren viser at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i stor grad omhandlet praktisk gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, mens kompetansetiltak for ansatte i barnehagen var minst vektlagt i vedtakene. Bare 14 prosent av barnehagene og 11 prosent av kommunene oppga kompetansetiltak for ansatte som et punkt i hva enkeltvedtak som regel inneholdt. I breddeundersøkelsen ble også tilstrekkelige ressurser og kompetanse blant de ansatte fremhevet som en avgjørende faktor for å sikre et velfungerende spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet. Videre fremkom det i dybdeintervjuene at enkelte barnehager og kommuner strevde med å få ansatte med spesialpedagogisk, pedagogisk og/eller annen relevant kompetanse. En forklaring på det lave fokuset på kompetansehevende tiltak for ansatte kan være at hovedvekten av ekstraressursene til spesialpedagogisk hjelp i denne kartleggingen hadde pedagogisk eller spesialpedagogisk utdannelse. I den grad assistenter ble benyttet var det til gjennomføring av tilbudet, mens pedagoger og spesialpedagoger hadde ansvar for planlegging og evaluering av tilbudet. I dybdeintervjuene fremkom det også at samtlige barnehager hadde et system for veiledning av ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. Et manglende fokus på å sikre kompetansen til ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp kan likevel tyde på et lavt fokus på å sikre relevant kompetanse i dette barnehagetilbudet. Rambøll er av den oppfatning at fokus på ansattes kompetanse og foreldreveiledning kan bidra til økt felles innsats for barnet både i barnehagen og hjemme. Om lag halvparten av barnehagene og to tredjedeler av kommunene oppga at enkeltvedtaket inneholdt tilbud om foreldreveiledning. Foreldreveiledning/-oppfølging er et krav i opplæringsloven, og dette kan indikere at en betydelig andel foreldre ikke får det tilbudet de har krav på. Tilbud om foreldreveiledning inngikk i minst grad i enkeltvedtakene i ikke-kommunale barnehager og små kommuner, og samme tendens fremkom i dybdeintervjuene med foreldre, styrere, pedagogisk ledere og den kommunale barnehagemyndigheten. I intervjuene fremhevet barnehageinformantene at barnehage og foreldresamarbeid rundt disse barna ble ivaretatt innenfor barnehagens ramme for foreldresamarbeid, men med tettere oppfølging og mer informasjon om barnet og dets utvikling enn for øvrige foreldre. De tre foreldreinformantene fremhevet også behovet for jevnlig informasjon og oppfølging fremfor systematisk veiledning, oppfølging og kursing. Rambøll antar derfor at en sannsynlig forklaring på fravær av tilbud om foreldrerådgivning og veiledning i enkeltvedtakene kan ha sammenheng med barnehagenes oppfatning av dette foreldresamarbeidet som en naturlig del av deres daglige arbeid og barnehagedriften. Bare rundt 50 prosent av barnehagene og 40 prosent av kommunene oppga at enkeltvedtakene inneholdt evalueringsrutiner, fortrinnsvis noe flere ikke-kommunale enn kommunale barnehager. Samtidig viste breddeundersøkelsen at nesten samtlige barnehagemyndigheter mottok halvårsrapporter om barn med spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. Funnet gir indikasjoner på at det i enkelte kommuner og barnehager ikke dokumenteres hvilke evalueringsrutiner som gjelder, og at det derfor kan være utfordrende å sikre kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. På den annen siden kan barnehagene og kommunen ha evalueringsrutiner selv om de ikke er nedfelt i enkeltvedtaket. En konsekvens av mangel på evalueringsrutiner kan være redusert kvalitet på tilbudet til det enkelte barn, eksempelvis at enkelte barn ikke får et spesialpedagogisk tilbud tilpasset sine behov og sitt nivå. Videre fremkom det også av dybdeintervjuene at gode evalueringsrutiner kunne forenkle samhandlingen mellom sentrale aktører og koordinering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. 4.3.3

Enkeltvedtakets omfang og varighet

Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal inneholde informasjon om tilbudets omfang og varighet50. I Rambølls kartlegging fremkom det at barn med enkeltvedtak i de fleste kommuner og barnehager fikk i snitt mindre enn 10 timer med spesialpedagogisk hjelp i uken. Samlet oppga kommunene at barna fikk i gjennomsnitt 5 til 10 timer spesialpedagogisk hjelp, og styrerne at rundt halvparten av barna hadde under 5 timer mens en tredjedel hadde 5 til 10 timer i uken. Ved å krysse spørsmålet om gjennomsnittlig antall uketimer med spesialpedagogisk hjelp med kommunestørrelse fremkom det at tildeling av antall timer med spesialpedagogisk hjelp steg med 50

Jfr Spesialundervisning – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 32


kommunestørrelsen. Små kommuner ga hovedsakelig under 5 timer i uken, mellomstore kommuner 5 til 10 timer, mens større kommuner ga 11 til 15 timer. De minste kommunene hadde flest enkeltvedtak under 10 timer, men hadde imidlertid også flere enkeltvedtak over 15 timer enn de andre kommunene. Store kommunene hadde flest barn med enkeltvedtak og ga flest vedtak over 10 timer. Basert på en antagelse om at de store barnehagene fortrinnsvis ligger i store kommuner, anser Rambøll det som sannsynlig at dette også kan ha sammenheng med at de store barnehagene har noe flere barn med sammensatte behov. I spørreskjemaundersøkelsen fremkom det at under 10 prosent av barna hadde over 16 timer spesialpedagogisk hjelp i uken. Noe flere av disse barna gikk i kommunale barnehager. De ikkekommunale barnehagene skiller seg ut med flest barn med enkeltvedtak under 5 timer i uken. 37 prosent av styrerne i ikke-kommunale barnehager oppga dette. Breddeundersøkelsen har også belyst hvor mange timer av det spesialpedagogiske tilbudet som gjennomføres av ulike grupper ansatte. Figuren under fremstiller styrernes oppfatning av prosentvisfordelingen av antall timer spesialpedagogisk hjelp med henholdsvis assistent, pedagog og spesialpedagog. Figur 4-3 Antall timer: Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen. Spørsmål til styrer (barnehage)

20,90 % 34,70 % 11,00 %

Vet ikke/ ikke relevant

32,80 %

Over 16 timer

13,80 % 8,10 % 13,10 % 7,40 % 9,80 %

11-16 timer

Timer med assistent Timer med pedagog Timer med spesialpedagog

14,60 % 11,70 % 28,20 %

5-10 timer

18,60 % 32,40 % 42,80 %

Under 5 timer

0%

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Figuren viser at 70 prosent av barnehagene anslo at det ble gitt 5 til 10 timer eller mindre med spesialpedagog. 43 prosent av styrerne oppga 5 til 10 timer eller mindre med pedagog, mens bare 14 prosent ga 16 timer eller mer med pedagog. De ikke-kommunale barnehagene skilte seg ut ved at flere av disse barnehagene tilbød under 5 timer med spesialpedagog eller pedagog enn de kommunale barnehagene. Ser man resultatet på dette spørsmålet opp mot de 5 til 10 timer eller mindre barn med spesialpedagogisk hjelp ble tildelt i gjennomsnitt i barnehagen per uke, kan det tyde på at de aller fleste barn får store deler av hjelpen av spesialpedagog og/eller pedagog. Det fremgår videre av figuren at 33 prosent av barnehagene ga 16 timer eller mer med assistent. Dette kan på den ene side gi indikasjon på at barna som har vedtak med over 15 timer spesialpedagogisk hjelp i uken også i størst grad får hjelp av en assistent. På den andre siden fremgår det ved analyse av spørsmålet hvilke aktører som har ansvar for ulike deler av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp51, at assistenten sjelden var alene om planlegging og evaluering av tilbudet, men i noe større grad var alene om gjennomføringen av tilbudet.

51

Henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet 33


Kartleggingen har også belyst enkeltvedtakets varighet, og det fremgikk av spørreskjemaundersøkelsen at et enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp i gjennomsnitt varte fra 1 til 1 ½ år. 64 prosent av kommunene anslo at enkeltvedtakene hadde 1 års varighet, mens 70 prosent av barnehagene anslo en varighet på 1 år til ½ år. Trenden var ganske entydig for små og mellomstore kommuner, mens lengden på vedtakene i større grad varierte i store kommuner. I de store kommunene var det like mange enkeltvedtak av 1 og 2 års varighet, og også mest vanlig å finne vedtak av et 1/2 års varighet. Kommunale barnehager skillet seg ut ved å ha en større andel vedtak av 2 års varighet eller mer (14 prosent) enn de ikke-kommunale barnehagene (4 prosent). Dette kan igjen ha sammenheng med at det i kommunale barnehager også er flere barn med mer sammensatte behov. Rambøll anser det som sannsynlig at enkeltvedtakenes varighet på 1 til 1 ½ år kan ha sammenheng med at hovedandelen av barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i kartleggingen var i 3 til 6 års alder52. Barnehagemyndigheten kan nemlig ikke fatte enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen. Imidlertid fremkom det også i dybdeintervjuene at årsaken til at enkeltvedtak ble fattet for ett år av gangen var tilpasning til barnets behov, med utgangspunkt i barnets utvikling. Forskjellen mellom små og store kommuner når det gjaldt enkeltvedtakets lengde kan tilskrives at det var flere barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i de store kommunene, og at barnas vansker og behov derfor også varierte i større grad. 4.4

Gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen I veilederen fremheves det at man i denne fasen setter i gang spesialpedagogisk hjelp til barnet i samsvar med enkeltvedtaket. I dybdeintervjuene i Rambølls kartlegging fremgikk det at samtlige informanter opplevde at tilbudet i stor grad stod i samsvar med innholdet i enkeltvedtaket. Dette temaet blir for øvrig behandlet inngående i kapittel 5: Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

4.5

Evaluering og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Oppfølging henspeiler blant annet på kravet om at det skal utarbeides halvårsrapporter som redegjør for innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen, samt at rapporten skal sendes til barnets foresatte og kommunen/bydelen53. Evalueringsfasen ligger til grunn for videre oppfølging og tiltak, og skal også gi rom for gjentatt tilmelding til PPT ved behov. Kommunen/bydelen kan også ha andre tiltak for å sikre en tett oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys barn i barnehagen. I spørreskjemaundersøkelsen fremgikk det at de fleste barnehagemyndighetene (90 prosent) mottok kopi av halvårsrapporter om spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. Foreldrene oppga også i dybdeintervjuene at de fikk kopi av rapportene. Funnet gir indikasjoner på at veilederens føringer om krav til utarbeidelse av halvårsrapport og at det skal sendes kopi til barnets foresatte og kommune i stor grad er ivaretatt i praksis. De små kommunene utmerket seg ved at noen av dem ikke fikk tilsendt halvårsrapport på alle barna med spesialpedagogisk hjelp (20 prosent av respondentene), eller bare på enkelte barn (10 prosent). I dybdeintervjuet med barnehagemyndigheten i en liten kommune fremkom det at de bare fikk tilsendt halvårsrapport på barn med spesialpedagogisk hjelp i de ikke-kommunale barnehagene. Dette gir indikasjoner på at barnehagemyndigheten i denne forbindelse tar tilsynsrollen overfor de private barnehagene. Det fremkom også i dybdeintervjuene med barnehagemyndighetene at rapportenes bruksområder spant fra å konstatere status og kvalitetssikre tilbudets juridiske krav til å være et verktøy for utvikling av kvaliteten i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet. Antall klagesaker på enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i kommunene kan også gi indikasjon på barnehagemyndighetens evaluerings- og oppfølgingsrutiner for tilbudet. Rambølls breddeundersøkelse viste at bare 24 prosent av kommunene som barnehagemyndighet mottok klager på enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Samlet mottok kommunene/bydelene i utvalget få klager på enkeltvedtak, og i hovedsak ingen eller under ti klager i året. Ingen av 52

De fleste er født i 2005, 2006 og 2007

53

Spesialundervisning – veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 34


barnehagemyndighetene oppga å motta mer enn ti klager i året. I de kvalitative intervjuene fremhevet barnehagemyndighetene følgende årsaker til det lave antallet klager:   

veilederen om spesialpedagogisk hjelp og dens bidrag til tolkning av regelverket barnehagemyndighetens kompetanse i å fatte enkeltvedtak involvering av foreldrene i prosessen for blant annet å sikre at de var inneforstått med utfallet av utredningen

Ved å krysse spørsmålet om antall klager med kommunestørrelse fremkom det at de store kommunene mottok flest klager, og små kommuner mottok færrest eller ingen klager. Rambøll anser at en sannsynlig forklaring på at antall klager økte proporsjonalt med antall saker er at store kommuner har flere barnehagebarn, flere barn med spesialpedagogisk hjelp og dermed også fatter flere enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Videre fremkom det i ett foreldreintervju at store kommuner hadde lengre beslutningslinjer og flere aktører i saksbehandlingsprosessen. Dette ble fremhevet som en utfordring når det gjaldt involvering av foreldre i søknadsprosessen. Foreldreinvolvering ble imidlertid også fremhevet som en suksessfaktor for en god saksgang og et kvalitativt godt tilbud om spesialpedagogisk hjelp, både i Rambølls kartlegging og i veilederen. 4.6

Foreldrebetaling Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage har etter gjeldende regelverk rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal derfor gis fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp54. Etter loven kan kommunen gi spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i en privat barnehage til barn som har opphold der, men kommunen trenger ikke å dekke fradrag i foreldrebetalingen dersom det er gitt tilbud om at hjelpen kan gis i kommunal barnehage. Rambølls spørreskjemaundersøkelse har belyst i hvilken grad foreldre får fradrag fra foreldrebetalingen. Funnene viser at 91 prosent av barnehagemyndighetene ga foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdstiden) for all tid barnet var tildelt spesialpedagogisk hjelp. Dette indikerer at de aller fleste kommuner følger loven på dette området. Fradrag i foreldrebetalingen gjaldt hovedsakelig for all tid som var definert i enkeltvedtaket og trenden var ganske entydig for alle typer kommuner. Samtlige barnehagemyndigheter i store kommuner oppga at foreldrene fikk dekket alt fradrag. 4,5 prosent av barnehagemyndighetene i undersøkelsen oppga at foreldrene fikk delvis fradrag fra foreldrebetalingen, med unntak for tiden barnet fikk spesialpedagogisk hjelp i eget hjem. Mens 3 prosent av kommunene og 13 prosent av styrerne oppga at foreldrene ikke fikk fradrag for foreldrebetalingen for all tid barnet hadde tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Ved å krysse spørsmålet om foreldrebetaling mot kommunestørrelsen så vi at det i noen små og mellomstore kommuner forekom at foreldrene bare fikk delvis fradrag, mens i noen små kommuner fikk foreldrene ingen fradrag. Undersøkelsen har også belyst i hvilken grad barnehagene fikk dekket fradraget for foreldrebetalingen av kommunen/bydelen. 65 prosent av kommunene og 50 prosent av styrerne oppga at barnehagene fikk dekket utgiftene. Det gjaldt imidlertid spesielt for mellomstore og store kommuner, mens det i små kommuner (37 prosent av respondentene) også var ganske vanlig at barnehagene ikke fikk dekket noe. 16 prosent av barnehagene oppga at de ikke fikk dekket foreldrefradraget, og i hovedsak var dette kommunale barnehager. Kommunen behøver ikke å dekke fradraget til ikke-kommunale barnehager dersom barnet har fått tilbud om spesialpedagogisk hjelp i en kommunal barnehage, og breddeundersøkelsen tyder på at av de to ikke-kommunale barnehagene som ikke fikk dekket utgiftene så hadde det ene barnet ikke fått tilbud i kommunal barnehage, mens den andre styreren ikke hadde kjennskap til om tilbud var gitt. Forskjellen mellom det to respondentgruppenes oppfatning av kommunens dekning av foreldrebetalingen kan muligens forklares med at forholdet mellom andelen barnehager og kommuner i utvalget ga større spredning på barnehagenivå.

54

Opplæringsloven § 5-7 35


4.7

Oppsummering av sentrale funn Barnehagens rolle i forkant av tilmelding til PP-tjenesten Samtlige kommuner og styrere i utvalget oppga at barnehagen observerte og kartla barnet, samt samarbeidet med foresatte om tilmelding. Styrerne oppga at de også var involvert i rådføring med relevant ressursteam/faginstans samt iverksettelse av pedagogiske tiltak mot barnet. Dette indikerer at barnehagene har en sentral rolle i forkant av tilmelding til sakkyndig instans og er, ifølge det kvalitative datamaterialet55, en forutsetning for å sikre en grundig søknad og dermed også kvaliteten i tilbudet for barn med særskilte behov. Tilmelding og sakkyndig vurdering Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er sakkyndig instans i vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, men det fremgikk at kommuner og styrere i utvalget hadde ulik oppfatning av saksbehandlingstidens lengde. Kommunene oppga en gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 4 til 8 uker, mens barnehagene oppga fra 4 til 13 uker. En sannsynlig forklaring på en kortere oppgitt saksbehandlingstid fra kommunen kan være at svaret ble gitt ut i fra et kommunalt gjennomsnitt. Ifølge dybdeintervjuene med informanter tilknyttet barnehagene kan imidlertid kompleksheten i barnets vansker også påvirke lengden på saksbehandlingstiden, hvilket kan forklare hvorfor barnehagene oppga en lengre saksbehandlingstid. Fatting av enkeltvedtak Samlet viser kartleggingen at kommune/bydelsadministrasjon i hovedsak var ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Begge respondentgrupper oppga følgende hovedinnhold i enkeltvedtakene; tilbudets omfang og varighet, organisering og gjennomføring samt foreldrenes klagerett. Bare rundt halvparten av respondentene oppga at enkeltvedtaket innholdt evalueringsrutiner i forbindelse med arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. Samtidig viste breddeundersøkelsen at nesten samtlige barnehagemyndigheter mottok halvårsrapporter om barn med spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. En konsekvens av mangel på evalueringsrutiner kan være redusert kvalitet på tilbudet til det enkelte barn, eksempelvis at enkelt barn ikke får et spesialpedagogisktilbud tilpasset sine behov og sitt nivå. Videre fremkom det også av dybdeintervjuene at gode evalueringsrutiner kan forenkle samhandlingen mellom sentrale aktører og koordinering av i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Om lag halvparten av barnehagene og to tredjedeler av kommunene oppga at enkeltvedtaket inneholdt tilbud om foreldreveiledning. Foreldreveiledning/-oppfølging er et krav i opplæringsloven, og dette kan indikere at en betydelig andel foreldre ikke får det tilbudet de har krav på. Samtidig ga dybdeintervjuene indikasjoner på at foreldre til barn med spesialpedagogisk hjelp fikk tetter oppfølging, men at dette av barnehagen ble ansett som innenfor rammen av foreldresamarbeid. Foreldrene på sin side fremhevet betydningen av dialog og samhandling fremfor veiledning og rådgivning. Det er også interessant at kompetansetiltak for ansatte i barnehagen ble minst vektlagt i vedtakene. En forklaring på dette kan være at hovedvekten av ekstraressurser med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i denne kartleggingen ser ut til å ha pedagogisk eller spesialpedagogisk utdannelse. I den grad assistenter ble benyttet var det til gjennomføring av tilbudet, mens pedagoger og spesialpedagoger hadde ansvar for planlegging og evaluering av tilbudet. Det fremkom også i dybdeintervjuene at barnehagene hadde et systematisk opplegg for veiledning av ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. Det lave fokuset på kompetansehevende tiltak i enkeltvedtakene kan tyde på et lavt fokus på å sikre relevant kompetanse i barnehagen. Rambøll er av den oppfatning at fokus på ansattes kompetanse og foreldreveiledning kan bidra til økt felles innsats for barnet både i barnehagen og hjemme. Barn med enkeltvedtak i utvalget var i snitt tildelt mindre enn 10 timer i uken med spesialpedagogisk hjelp, og ifølge barnehagene hadde rundt halvparten under fem timer mens en tredjedel 5 til 10 timer. Samlet sett hadde de fleste vedtakene en varighet på 1 til 1 1/2 år. Dette kan på den ene siden ha sammenheng med alderen på barna som får tilbud om spesialpedagogisk hjelp56, og på den andre siden at barnehagemyndigheten ikke kan fatte 55

fra PP-rådgivere, barnehageeiere og barnehageledere

56

De fleste er født i 2005, 2006 og 2007 36


enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen. I de kvalitative intervjuene fremkom det at årsaken til at enkeltvedtak fattes for ett år av gangen er barnets utvikling, og at vedtaket må tilpasses til barnets behov og utviklingsprosess. Evaluering og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp Funnene viste også at de fleste kommuner fikk tilsendt kopi av halvårsrapporter om spesialpedagogisk hjelp fra barnehagene. Dybdeintervjuene ga indikasjoner på at rapportenes bruksområder spenner fra statusrapportering til juridisk kvalitetssikring og verktøy for utvikling av kvalitet i tilbudet57.

57

Jfr dybdeintervju med barnehageeierinformant 37


5.

GJENNOMFØRING AV OG INNHOLD I SPESIALPEDAGOGISK HJELP Spesialpedagogisk hjelp kan i følge veilederen om spesialundervisning blant annet gis i barnehagen, og mange av tiltakene kan gjennomføres i barnehagehverdagen. Intensjonen er tidlig innsats, utvikling av barnets grunnleggende ferdigheter og forberedelse til skolestart. Barnehagearenaen benyttes fordi den gir mulighet for integrering av spesialpedagogisk hjelp i barnets naturlige miljø og situasjoner, samt fremmer et inkluderende læringsmiljø. Veilederen legger føringer for at enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om hva den spesialpedagogiske hjelpen skal bestå i. Spesialpedagogisk hjelp kan omfatte direkte hjelp til barnet som treningsog stimuleringstiltak, tiltak for styrking av barnehagetilbudet som bemanningen og kompetanse i personalgruppen. Styrking av bemanning innebærer at det ansettes ekstra personalressurser i forhold til normen som er nedfelt i barnehageloven58, blant annet ved å ansette ekstra pedagogeller assistentressurser. I dette kapittelet fokuseres det på kartleggingens funn ved det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i kommunene og barnehagene, barnehagens spesialpedagogiske tiltak (aktiviteter) samt de ansattes ansvarsfordeling og kompetanse i tilbudet. Videre ser vi på foreldresamarbeid i forbindelse med tilbudet om spesialpedagogisk hjelp, herunder foreldreinvolvering, veiledning og rådgivning.

5.1

Spesialpedagogisk hjelpetilbud Kartleggingen viser at det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i stor grad består av direkte hjelp/tiltak til barnet, styrket bemanning i barnehagen, samt veiledning av personalet og foreldre. Styrere og barnehagemyndighetenes oppfatning av innholdet i hjelpetilbudet fremkommer i figuren under. Figur 5-1 Hva består det spesialpedagogiske hjelpetilbudet etter § 5-7 av? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage).

Annet, vennligst spesifiser:

3,40 % 7,70 % 42,30 % 47,70 %

Lån av nødvendig materiell og utstyr

41,70 %

Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr Utbedring av lokale/ uteområde Dekning av friplass i barnehage Skyss til/ fra barnehage Redusert størrelse på barnegruppen

7,50 % 11,10 % 6,90 %

73,80 %

30,80 % 29,20 %

Barnehage

30,80 %

Kommune

7,30 % 18,50 % 81,60 % 86,20 %

Styrket bemanning i barnehagen

70,60 %

Veiledning overfor foresatte

90,80 % 87,90 % 95,40 %

Veiledning overfor personalet i barnehagen

97,60 % 100,00 %

Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet

0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

Figuren illustrerer at det spesialpedagogiske hjelpetilbudet samlet hovedsakelig besto av; direkte hjelp/tiltak til barnet, veiledning overfor personalet og foreldre/foresatte, samt styrket bemanning i barnehagen. Kommunene skilte seg ut ved at over 70 prosent fremhevet innkjøp av nødvendig materiell og utstyr, mens bare 40 prosent av barnehagene prioriterte materielle tiltak som innkjøp eller lån av nødvendig utstyr som en del av hjelpetilbudet. Reduksjon av

58

Jamfør barnehageloven §§ 16-17. 38


barnegruppestørrelse ble i mindre grad benyttet som tiltak, og årsaken til dette ble oppgitt av styrere i dybdeintervju å være kostnader forbundet med et slikt tiltak. Henholdsvis 5 lokale barnehagemyndigheter (7,7 prosent) og 16 styrere (3,4 prosent) oppga annet som innhold i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet. Noen eksempler på andre innhold var:  Kurs og opplæring av ansatte og foresatte, oppgitt av seks respondenter  Foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid, herunder ansvarsgruppemøter, nevnt av to  Henholdsvis tre og to respondenter oppga fysioterapi, musikkterapi og bassengtilbud  To respondenter oppga lekotek, bibliotek, innkjøp av faglitteratur og utarbeiding av tilrettelagt materiell  Enkelt respondentene nevnte større pedagogressurs enn tilvist, hjelp fra kommunens spesialpedagogiske team, dekning av foreldrebetaling for timene med spesialpedagogisk hjelp samt IKT  Videre fremkom det noen utfordringer med det spesialpedagogiske tilbudet: tilbudet varierte fra barn til barn og enkelte barn fikk ikke det de har krav på fra kommunen; kommunen betalte ikke for ekstra utstyr, slik at barnehagen måtte ta det over eget budsjett. Svarene på spørsmålet om det spesialpedagogiske hjelpetilbudet ble krysset med kommunestørrelse, og det fremkom da at store kommuner utmerker seg spesielt ved større grad av lån av nødvendig utstyr og materiell (lekotekvirksomhet) og skyss til og fra barnehagene. Videre oppga de i mindre grad dekning av friplass og redusert størrelse på barnegruppene enn de andre kommunene. De små kommunene utmerker seg spesielt med mer styrking av bemanning i barnehagen og mindre skyss til og fra barnehagene. Mens mellomstore kommuner skilte seg ut med mindre styrking av bemanning i barnehagene. Funnene gir indikasjoner på at tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene er i tråd med opplæringslovens intensjon og i samsvar med veilederens innhold. Barnehagenes prioriteringer av involvering av og veiledning til personalet og foreldrene kan også tyde på at barnehagene bestreber seg på å gi et tilrettelagt tilbud av høy kvalitet til det enkelte barn. 5.1.1

Spesialpedagogiske tiltak (aktiviteter)

Rambøll har videre undersøkt de spesialpedagogiske tiltakene (aktivitetene) som ble gjennomført i barnehagene i utvalget. Kartleggingens overordnede funn viste at aktivitetene i stor grad var behovsrelatert og tilpasset det enkelte barn. I figuren under fremstilles fordelingen mellom barnehagemyndigheten og styreres oppfatning av hva som inngår som tiltak for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Figur 5-2 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage) Vet ikke Annet, vennligst spesifiser:

0,00 % 0,00 % 3,90 % 6,20 % 50,70 %

Trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende)

39,30 %

Motorisk stimulering (eks bading, ridning)

60,00 % 56,20 %

Tur og ute aktiviteter

76,90 %

70,80 %

63,10 %

Atferdstrening Sosial trening

62,50 %

Selvstendighets trening Musikkterapi

92,30 % 89,00 % 96,90 %

8,10 %

51,90 %

Sansestimulering

Kommune

80,00 %

24,60 % 42,40 %

Tegn til tale

Barnehage

80,00 % 93,80 % 96,70 % 100,00 %

Språk- og begrepsstimulering

0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

39


Figuren illustrerer at språk- og begrepsstimulering gikk igjen som tiltak for de aller fleste barn med tilbud om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp. Andre sentrale tiltak for de aller fleste barn ble oppgitt å være sosial trening, atferdstrening og selvstendighetstrening. Henholdsvis 5 av 65 kommunerespondenter og 16 av 488 styrere benyttet den åpne svarkategorien annet i spørreskjemaet. En gjennomgang av svarene viste at en del av svarene inngikk i spørreskjemaets opprinnelige kategorier, men i tillegg oppga respondentene følgende tiltak og spesialpedagogiske aktiviteter:  Logoped  Munnmetodikk  Tiltak for autister: ABA – tidlig intervenering og opplæring basert på Anvendt Atferdsanalyse  Gestaltisk tilnærming: å støtte og gjøre tydelig  IKT opplæring og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy  Bassengtrening (gitt utenom timene i enkeltvedtaket)  Stelleaktiviteter, medisinering og smøring  Kompetansetiltak og kurs  Marte Meo-veiledning Nærmere analyser viste at de store kommunene utmerket seg med større variasjon i tilbudet enn de små kommunene, eksempelvis trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende), tur og uteaktiviteter og annen motorisk stimuli som ridning og bading. Rambøll anser at en sannsynlig forklaring på dette kan være at de store kommunene/bydelene har flere barn med spesialpedagogisk hjelp og at de spesialpedagogiske hjelpetiltakene og aktivitetene dermed også blir mer variert. Samlet fremgikk det altså av kartleggingen at barnehagetilbudet til de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp i utvalget innebar systematisk språk- og begrepsstimulering og sosial trening. På den ene siden kan dette tyde på at barn med ulike behov fikk samme spesialpedagogiske tilbud i barnehagen, men på den andre side oppga styrerne på et annet spørsmål at barnas individuelle interesser og behov i meget stor grad, og i langt større grad enn for eksempel de ansattes kompetanse, var utgangspunktet for utforming av tilbudet. Videre viste undersøkelsen også at de spesialpedagogiske tiltakene i hovedsak ble gjennomført i mindre grupper og i individuelle situasjoner. Rambøll anser dette som en indikasjon på at tilbudet til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp var tilpasset deres behov, så langt det var mulig innen for rammen av tildelte timer. Videre tyder alt på at barnehagenes tilbud om spesialpedagogisk hjelp i stor grad ble utformet i tråd med lovens intensjon, og at barnehagene bestrebet det å gi et tilrettelagt tilbud av høy kvalitet. Midtlyngutvalget fremhever betydningen av at barnehagens generell bemanningssituasjon får konsekvenser for kvaliteten i tilbudet til alle barn, og kanskje særlig for barn med behov for særskilt hjelp og støtte59. I et av Rambølls dybdeintervju med en barnehageansatt ble det fremhevet at enkelte barn hadde et større behov enn tildelt antall timer spesialpedagogisk hjelp i uken. Rambølls kartlegging gir derimot ikke grunnlag for å konkludere med omfanget av og årsakene til denne utfordringen. Mulige forklaringer kan på den ene side være at ressursprioritering til oppfølging av enkeltbarn går på bekostning av tilbudet til resten av barnegruppen. Denne problematikken ble fremhevet av den nevnte informanten som en konsekvens av for liten timeressurs til disse barna, og gjaldt særlig på starten og slutten av dagen når bemanningen og voksentettheten var på et minimum. På den andre siden vurderer Rambøll det som sannsynlig å anta at enkelte timer til barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp eksempelvis benyttes til styrking av barnehagens bemanning ved sykefravær. 5.2

Det spesialpedagogiske tilbudets tilpasning til og sammenheng med Rammeplan Intensjonen med det spesialpedagogiske tilbudet er som nevnt at det blant annet skal bidra til å forberede barnet til skolestart. Tilbudet skal tilpasses det enkelte barns behov og så langt det er mulig iverksettes i barnets naturlige miljø slik at det bidrar til inkludering. Rambølls

59

NOU 2009:18: Tid for læring (Midtlyngutvalget) 40


spørreskjemaundersøkelse har derfor sett på sammenheng mellom det spesialpedagogiske tilbudet og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Undersøkelsen viste følgende: 

 

Kommunikasjon, språk og tekst, sosial kompetanse, omsorg og lek ble ansett som de mest sentrale områdene i rammeplanen når det gjaldt utforming og gjennomføring av det spesialpedagogiske tilbudet. Det enkelte barns interesser og behov ble i over 90 prosent av barnehager sett i sammenheng med spesialpedagogisk hjelp (i høy eller meget høy grad). Dette gir indikasjoner på at tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i utvalget var: tilpasset barnets behov, i tråd med intensjonen i opplæringsloven og tilrettelagt innenfor barnehagens rammer og fagområder.

Figuren under illustrerer styrernes oppfatning av sentrale tema og innholdselementer i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet, samt koblingen til barnehagens rammeplan. Figur 5-3 I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage)

Omsorg Sosial kompetanse Lek Antall, rom og form I meget høy grad

Nærmiljø og samfunn

I høy grad Etikk, religion og filosofi

I liten grad

Natur, miljø og teknikk

I meget liten grad

Kunst, kultur og kreativitet Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst 0%

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Figuren viser at de aller fleste barnehagene (om lag 93 prosent) i utvalget vurderte at fagområdet kommunikasjon, språk og tekst var vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen i meget høy grad eller høy grad. De alle fleste barnehagene vektla også områdene sosial kompetanse, lek og omsorg i meget høy eller høy grad. Rundt 65 til 70 prosent av barnehagene vektla fagområdene kropp, bevegelse og helse samt antall rom og form i meget høy eller høy grad. De øvrige fagområdene i Rammeplanen ble i 50 til 60 prosent av barnehagene bare i liten eller meget liten grad vektlagt i tilbudet. Etikk, religion og filosofi utmerket seg ved at så mye som 72 prosent av barnehagene fremhevet at de i noen eller liten grad vektla dette fagområdet. På grunnlag av barnehagemyndigheter og styreres definisjon av kjennetegn ved barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og barnehagenes vektlegging av de overnevnte områdene i rammeplanen anser Rambøll det for rimelig å anta at det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagen i utvalget ble tilpasset barnas behov. Barnehagens fokus på tilpasningen til det enkelte barns behov fremkom enda tydeligere i spørsmålet til styrerne i figuren under.

41


Figur 5-4 I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage)

Foresattes perspektiver og innspill

Barnehagepersonalets kompetanse I meget høy grad Barnehagens dagsrytme og rutiner

I høy grad I noen grad I liten grad

Den øvrige barnegruppen

I meget liten grad Vet ikke

Det enkelte barnets interesser og behov Barnehagens årsplan/ månedsplan/ ukeplan 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

Figuren viser at i over 90 prosent av barnehagene ble det enkelte barns interesser og behov sett i sammenheng med spesialpedagogisk hjelp i meget høy eller høy grad. Halvparten av barnehagene vektla barnehagens dagsrytme og rutiner, barnehagepersonalets kompetanse og foresattes perspektiver i høy grad. Videre fremkom det at 80 prosent av barnehagene i høy eller noen grad så tilbudet i sammenheng med barnehagens årsplan, månedsplan og ukeplan samt den øvrige barnegruppen. Dette gir indikasjoner på at barnets interesser og behov er utgangspunkt for tilbudet, men at de fleste barnehager også bestreber å tilpasse tilbudet til barnehagens daglige virksomhet. Videre at foreldrenes perspektiver og innspill ilegges stor vekt i de aller fleste barnehager. 5.3

Personalets kompetanse og roller Personalets kompetanse og rolle er et sentralt tema i både opplæringsloven og veilederen om spesialundervisning. I veilederen fremheves det at tilbudet om spesialpedagogisk hjelp kan innebære styrking av bemanningen eksempelvis ved at det ansettes ekstra pedagog eller assistentressurser utover barnehagelovens norm60. I opplæringsloven fremkommer det at retten til spesialpedagogisk hjelp, etter en konkret vurdering i tillegg til pedagogressursen, også kan oppfylles ved bruk av assistent. Ekstra bemanningsressurser er et tiltak som ble benyttet av de fleste kommuner og barnehager i utvalget ved Rambølls kartlegging. I kartleggingen har vi undersøkt hva slags kompetanse den ekstra bemanningsressursen hadde samt hvilken rolle de hadde i barnehagens tilbud om spesialpedagogisk hjelp, herunder planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet. Videre så vi på i hvilken grad ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen fikk tilbud om veiledning og oppfølging. Spørreskjemaundersøkelsens mest sentrale funn om de ansattes kompetanse var at:   

60

I hovedsak var førskolelærere og spesialpedagoger ekstra bemanningsressurs for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. De hadde sammen med styrer og PP-rådgiver sentrale roller i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen fikk i noen grad tilbud om veiledning, og tilbudet ble i hovedsak gitt av styrer, faglig veileder/fagansvarlig, spesialpedagog eller pedagogisk leder i barnehagen. Dette gir en indikasjon på at barnehagemyndigheter og styrere i utvalget bestreber å gi et tilbud med pedagogisk bemanning til barn med spesialpedagogisk hjelp. Det fremkom i dybdeintervjuene at hensikten var å sikre kvaliteten i tilbudet. Jamfør barnehageloven § 16-17. 42


Imidlertid var det en betydelig forskjell mellom styrere og de lokale barnehagemyndighetenes oppfatning av kompetansen til de ansatte som ble benyttes til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Kartleggingen kan derfor ikke konkludere med omfang av bruk av ansatte uten relevant kompetanse.

Figuren under illustrerer forskjellen mellom styrere og barnehagemyndighetenes oppfatning av bemanningsressursens kompetanse i spørreskjemaundersøkelsen. Figur 5-5 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage)

17,30 % 16,10 %

Annet, vennligst spesifiser:

12,90 %

Ingen relevant fagkompetanse

Miljøterapeut

39,30 %

2,40 % 10,70 % 31,00 %

Barne- og ungdomsarbeider Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende)

17,30 %

Kommune 35,70 % 48,30 %

Spesialpedagogisk utdanning

51,00 %

Førskolelærerutdanning

Barnehage

62,50 %

82,10 %

87,50 %

0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

Spørreskjemaundersøkelsen viste at 62 prosent av kommunene og 31 prosent av barnehagene oppga barne- og ungdomsarbeidere som ekstra bemanningsressurs. Det var også en betydelig forskjell mellom kommunene (40 prosent av respondentene) og barnehagene (rundt 10 prosent av respondentene) sin oppfatning av bruk av bemanning uten relevant fagkompetanse. Dette gir indikasjoner på at det i utvalget var en utstrakt bruk av assistenter i tilbudet, men at det i langt større grad ble benyttet assistenter med godkjent fagopplæring enn ufaglærte assistenter. Kartleggingen kan på bakgrunn av den store forskjellen mellom kommunene og barnehagens svar ikke konkludere med omfang av bruk av ansatte uten relevant kompetanse. Videre analyser av datamaterialet fra spørreskjemaundersøkelsen ga på den en siden indikasjon på at i den grad assistenter ble benyttet som ressurs var det i hovedsak i gjennomføring av tilbudet. På den andre siden viste analyse av svar på spørsmålet om ansattes kompetanse opp mot kommune størrelse at det var større tilfang av ulike yrkesgrupper i store kommuner. Samtidig var det også størst bruk av ufaglærte i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i de store kommunene. Ved gjennomgang av den åpne svarkategorien annet fremkom det at over halvparten av barnehagene benyttet assistenter som ekstra bemanningsressurs. Rambøll antar derfor at disse svarene hører inn under kategoriene ingen relevant fagkompetanse eller barne- og ungdomsarbeider. De fleste kommunene (barnehagemyndigheten) og barnehagene oppga at helsepersonell som sykepleier, vernepleier, hjelpepleier og omsorgsarbeider inngikk i bemanningsressursen. Tre barnehager oppga logoped og enkelt barnehager nevnte allmennlærer, audiopedagog, sosionom, PP-tjenesten, kunstner, kokk og gestaltterapeut. De fleste kommunene oppga sosionom og ergoterapeut som ekstraressurs, to kommuner oppga musikkterapeut mens fysioterapeut ble nevnt av én kommune. Figuren illustrerer videre en betydelig forskjell mellom barnehagemyndighet og styrer på samtlige punkter når det gjaldt de ansattes kompetanse. Forskjellen kan muligens forklares ved at forholdet mellom andelen barnehager og kommuner i utvalget ha gjort spredningen større på barnehagenivå. Rambøll anser imidlertid den mest sannsynlige forklaringen å være at styrerne er 43


nærmest praksis og dermed har best oversikt over den kompetansen som benyttes, eller at de ønsker å fremstille bruken av assistenter og ufaglærte på en idealistisk måte. Forskjellen mellom barnehagemyndighet og styrer ble undersøkt nærmere ved å sammenligne svarene på spørsmålet om bemanningsressursen med svarene på spørsmålet om hvem som hadde ansvar for henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Videre ved å krysse spørsmålet om de ulike aktørenes ansvar i prosessen med seg selv. Analysen ga indikasjoner på at det som regel var pedagogisk leder, spesialpedagog og/eller styrer som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av tilbudet, mens assistenten bidro med hele eller deler av gjennomføringen. Det fremkom også i dybdeintervjuene at enkelte assistenter samarbeidet med spesialpedagog eller pedagogisk leder om gjennomføring av det spesialpedagogiske tilbudet. Imidlertid indikerte også to av tre foreldre og styrere i dybdeintervjuene at god realkompetanse og relasjon med barnet var viktigere enn den ansattes faglige kompetanse. I dybdeintervjuene fremkom også følgende sannsynlige forklaringer på funnene:  Det var utfordrende å skaffe ansatte med spesialpedagogisk kompetanse. Dette gjaldt særlig i små kommuner og barnehager med få barn med spesialpedagogisk hjelp fordi de hadde små stillingsbrøker og liten tilgang på spesialpedagogisk kompetanse.  Bruk av ufaglært arbeidskraft medførte økt krav til den lokale barnehagemyndighetens og PP-tjenestens oppfølging av kvaliteten i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Eksempelvis økt behov for kommunale evalueringsrutiner og veiledning av ansatte med ansvar for den spesialpedagogiske hjelpen.  En av barnehagene som fikk ekstraressursen fra kommunens ressurssenter, fremhevet utfordringer med tilrettelegging av tilbudet både til barnets individuelle behov og hverdag i barnehagen. Disse utfordringene ble av barnehageinformanten forklart med at bemanningsressursen ikke inngikk i barnehagens daglige drift, og derfor hadde utfordringer med å integrere det spesialpedagogiske tilbudet som en naturlig del av barnets hverdag. 5.3.1

Planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen

I kartleggingen ble det som tidligere nevnt også undersøkt hvem som deltok i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Figuren under illustrerer hvem som ifølge styrerne i barnehagene deltok i prosessen med tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, og hva slags rolle og kompetanse aktørene hadde. Figur 5-6 Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage)

0,40 % 0,00 % 0,00 %

Vet ikke

20,00 % 15,00 % 22,80 %

Annet fagpersonale PP-rådgiver

41,30 %

14,20 %

Foreldre

57,90 % 58,30 % 56,90 %

15,40 %

84,00 % 75,20 % 79,00 %

Pedagogisk leder Styrer

68,30 % 62,70 %

38,70 %

Støtteassistent

36,30 % 40,70 % 29,50 %

Støttepedagog

30,30 % 30,90 % 30,10 %

Organisering og gjennomføring Planlegging og fastsetting av innhold

73,50 % 67,70 % 75,60 %

Spesialpedagog 0%

20 %

40 %

60 %

44

Evaluering og oppfølging

80 %

100 %


Figuren viser at styrerne i utvalget oppga at planlegging og fastsettingen av innholdet i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i barnehagen i hovedsak innebar deltagelse av pedagogisk leder, spesialpedagog, styrer, PP-rådgiver og foreldre. Bare 68 prosent av kommunene i spørreskjemaundersøkelsen oppga at foreldre deltok i dette arbeidet. Selve organiseringen og gjennomføringen av hjelpetilbudet ble oppgitt å gjøres i prioritert rekkefølge av pedagogisk leder, spesialpedagog, støtteassistent, styrer og støttepedagog. Mens evalueringen og oppfølgingen i hovedsak involverte pedagogisk leder og spesialpedagog, samt styrer og foreldre. Samlet gir kartleggingen som nevnt indikasjon på at det i hovedsak var førskolelærere og spesialpedagoger som var ekstra bemanningsressurs for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Videre at de i samarbeid med styrer og PP-rådgiver hadde sentrale roller i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Dette kan tyde på at barnehagen i utvalget bestrebet seg på å tilby spesialpedagogisk hjelp med kompetente ansatte og dermed et tilbud av høy kvalitet. 5.3.2

Tilbud om veiledning og oppfølging til ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp

Funn fra breddeundersøkelsen ga indikasjoner på at ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i noen grad fikk tilbud om veiledning, og at tilbudet i hovedsak ble gitt av styrer, faglig veileder /fagansvarlig, spesialpedagog eller pedagogisk leder i barnehagen. Kompetansetiltak fremkom i liten grad som innhold i enkeltvedtakene, men ble fremhevet som et avgjørende tiltak for å sikre kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i intervjuene med barnehagene. Dette kan på den ene siden indikere at barnehagene hadde et lavt fokus på kompetansefremmende tiltak. På den andre siden viste datamaterialet fra dybdeintervjuene at de alle fleste kommuner og barnehager hadde et system for veiledning av ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. Det var i hovedsak førskolelærere/pedagogiske ledere som hadde ansvar for veiledningen, men i flere av kommunene ble også spesialpedagoger og PP-rådgivere oppgitt som veiledere for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. I en av kommunene ble det arrangert årlige nettverksamlinger for alle ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp. Samlingene inneholdt en faglig del og en erfaringsdel, og ble betegnet som en suksessfaktor for å sikre kvaliteten i det spesialpedagogiske tilbudet til alle barna i kommunen. Den samlede kartleggingen gir således indikasjoner på at både kommunen som barnehagemyndighet og styrere i barnehagen bestreber å tilby barn med spesialpedagogisk hjelp et tilbud med kompetent bemanning for å sikre kvaliteten i tilbudet. 5.4

Foreldresamarbeid I både opplæringsloven og veilederen om spesialundervisning fremheves foreldrenes sentrale rolle i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Kartleggingen har derfor undersøkt i hvilken grad foreldre deltar og er involvert i tilbudet, samt i hvilken grad og hvordan de får tilbud om veiledning og rådgivning. Spørreundersøkelsen belyste hvilke aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen foreldre deltok i, og figuren under illustrerer barnehagenes fordeling når det gjaldt foresattes deltagelse i det spesialpedagogiske tilbudet.

45


Figur 5-7 I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? Spørsmål til styrer (barnehage)

Deltagelse i veilednings- og oppfølgingstiltak Gjentatt tilmelding Utarbeidelse av halvårsrapport Evaluering og oppfølging

I meget høy grad

Gjennomføring

I høy grad I noen grad

Utarbeiding av individuelle planer

I liten grad

Planlegging

I meget liten grad

Innhold i enkeltvedtak

Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant

Utforming av sakkyndig vurdering Tilmelding/søknad Iverksetting av pedagogiske tiltak i forkant av formell tilmelding

0%

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Figuren illustrerer at foreldre/foresatte ble involvert i tråd med lovverket i forkant av formell tilmelding til PP-tjenesten gjennom samarbeid med barnehagen om søknaden og iverksetting av pedagogiske tiltak for barnet i barnehagen. Når vedtaket var fattet deltok foreldrene i hovedsak i utarbeiding av individuelle planer, evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen samt veilednings- og oppfølgingstiltak for foreldre. Foreldres/ foresattes deltakelse ble vurdert lavere når det gjaldt utformingen av sakkyndig vurdering, fastsetting av innholdet i enkeltvedtaket, planleggingen og gjennomføringen av spesialpedagogisk hjelp samt utarbeidelse av halvårsrapporter. På bakgrunn av dette anser Rambøll det sannsynlig at foreldre i utvalget i stor grad var involvert i de delene av prosessen rundt spesialpedagogisk hjelp, som de i henhold til veilederen og lovverket skal ha en aktiv rolle i. Videre har vi undersøkt i hvilken grad og hvordan barnehagene og kommunene tilbyr foreldrene veiledning og rådgivning. Figuren under viser barnehagenes fordeling på dette spørsmålet. Figur 5-8 Hvilke tiltak for oppfølging og veiledning tilbys foreldre/foresatte til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage)

Vet ikke

4,90 %

Annet, vennligst spesifiser:

6,70 %

Veiledning av andre sentrale faggrupper/fagpersoner

35,60 %

Veiledning i regi av barnehagens personale

73,30 %

Veiledning i regi av pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ andre fagpersoner

51,70 %

Veiledning i regi av PPT

70,30 %

Veiledning gjennom kurs/programmer i kommunal regi

25,30 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

46


Figuren illustrerer at de aller fleste barnehagene tilbød oppfølging og veiledning av foreldre/foresatte i forbindelse med tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Videre at PP-tjenesten hadde en sentral veilederrolle for foreldre/foresatte i mange av barnehagene. Omtrent halvparten av barnehagene i utvalget oppga at foreldrene ble tilbudt veiledning i regi av pedagogisk fagsenter, ressursteam eller andre fagpersoner. 33 av 488 barnehager (6,7 prosent) oppga å tilby andre tiltak for oppfølging og veiledning av foreldre. Noen eksempler på dette var:  Barnehabiliteringsteamet og habiliteringstjenesten (2 respondenter)  Barne- og ungdoms psykiatrisk poliklinikk (BUP) (3 respondenter)  Kompetanse- og kurssenter (4 respondenter). Eksempelvis Glenne og Frambu  Helsestasjon, helsesøster og sykehus (3 respondenter)  Synspedagog  Møter og samtaler: foreldresamtaler, enkeltstående samarbeidsmøter og formelle ansvarsgruppemøter (3 respondenter)  Veiledning av spesialpedagog eller PP-rådgiver (3 respondenter)  Kurs i barnehagens regi - innleide fagpersoner og aktuelle problemstillinger (2 respondenter) Videre indikerte dybdeintervjuene at foreldre/foresatte til barn med spesialpedagogisk hjelp var tilfredse med egen involvering i tilbudet. De tre foreldrene fremhevet betydning av daglig kontakt, ekstra oppfølging61 og hyppigere foreldresamtaler som sentrale faktorer for å sikre et godt samarbeid og et godt tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Det fremgikk også at jevnlig veiledning var et nyttigere tiltak enn kompetansetiltak i kommunalregi. Det fremkom også av dybdeintervjuene at foreldre med barn med sammensatte behov hadde stor nytte av barnehagen som koordinator og samarbeidspartner i barnets spesialpedagogiske hjelp. Informanten i den store kommunen etterlyste også en koordinator for tilbudet. Koordinatoren skulle veilede foreldrene gjennom hjelpeinstanser, lovverk og rettigheter i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp. 5.5

Oppsummering av sentrale funn Spesialpedagogiske hjelpetilbud og spesialpedagogiske tiltak (aktiviteter) Samlet viste kartleggingen at det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i stor grad bestod av direkte hjelp/tiltak til barnet, veiledning av personalet, veiledning av foreldre og styrket bemanning. Funnene indikerer at tilbudet til de fleste barn med spesialpedagogisk hjelp innebærer språk- og begrepsstimulering og sosial trening. Videre var de spesialpedagogiske tiltakene (aktivitetene) i barnehagene behovsrelatert i den forstand at tilbudet ble gitt individuelt eller i grupper, og i stor grad var tilpasset barnas individuelle interesser og behov. Dette indikerer at barnehagenes tilbud om spesialpedagogisk hjelp i stor grad står i forhold til intensjonen i loven, og at barnehagene bestreber seg på å gi et tilrettelagt tilbud av høy kvalitet. En utfordring fremhevet i et dybdeintervju med en barnehageansatt, var at enkelte barn hadde større behov enn tildelt antall timer spesialpedagogisk hjelp, men kartleggingen gir ikke grunnlag for å konkludere med omfanget av og årsakene til dette. En konsekvens av for liten timeressurs var ifølge informantene at ressursprioritering til oppfølging av enkeltbarn gikk på bekostning av tilbudet til resten av barnegruppen. Denne utfordringen fremheves også i utredningen fra Midtlyngutvalget der det fremgår at generell bemanning i barnehagen får konsekvenser for kvaliteten i tilbudet til alle barn, og kanskje særlig for dem med behov for særskilt hjelp og støtte62. Aktørene ansvarsfordeling og kompetanse Kartleggingen viser en betydelig forskjell mellom barnehagemyndighet og styreres oppfatning av kompetansen til barnehagens bemanningsressurser i det spesialpedagogiske hjelpetilbudet. Samlet gir kartleggingen likevel indikasjon på at det i hovedsak er førskolelærere og spesialpedagoger som er ekstra bemanningsressurs for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. De hadde sammen med styrer og PP-rådgiver sentrale roller i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Kartleggingen kan ikke konkludere med omfang av bruk av ansatte uten relevant kompetanse, men analyser av 61

Skriftlig informasjon i form av e-post/beskjedbok eller telefonisk kontakt

62

NOU 2009:18: Tid for læring (Midtlyngutvalget) 47


datamaterialet fra spørreskjemaundersøkelsen gir indikasjon på at i den grad assistenter benyttes som ressurs benyttes de i hovedsak i gjennomføring av tilbudet. Videre var det som regel pedagogisk leder, spesialpedagog og/eller styrer som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av tilbudet, mens assistenten bidro med hele eller deler av gjennomføringen. På den ene side kan forskjellen mellom det to respondentgruppenes oppfatning av bemanningskompetansen muligens tilskrives at barnehagene i utvalget ikke tilhører kommunene i utvalget. På den andre side at forholdet mellom andelen barnehager og kommuner i utvalget gjør spredningen større på barnehagenivå. Den mest sannsynlige forklaringen er kanskje likevel at styrerne er nærmest praksis og har best oversikt over den kompetansen som benyttes eller at de ønsker å fremstille bruken av assistenter og ufaglærte på en idealistisk måte. Videre fremkom det at ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i noen grad fikk tilbud om veiledning, og at tilbudet i hovedsak ble gitt av styrer, faglig veileder /fagansvarlig, spesialpedagog eller pedagogisk leder i barnehagen. Kompetansetiltak fremkom i liten grad som innhold i enkeltvedtakene, men ble fremhevet som et avgjørende tiltak for å sikre kvalitet i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i intervjuene med barnehagerespondentene. Den samlede kartleggingen gir så ledes indikasjoner på at både kommunen som barnehagemyndighet og styrere i barnehagen bestreber å tilby barna med spesialpedagogisk hjelp et tilbud med pedagogisk bemanning for å sikre kvaliteten i tilbudet. Foreldre involvering, samarbeid og veiledning Det fremkom av spørreskjemaundersøkelsen at foreldre/foresatte ble involvert i tråd med lovverket i forkant av tilmelding til PP-tjenesten, både gjennom utforming av søknad om spesialpedagogisk hjelp og iverksetting av pedagogiske tiltak for barnet. Når vedtaket var fattet deltok foreldrene i hovedsak i utarbeiding av individuelle planer, evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen samt veilednings- og oppfølgingstiltak for foreldre. Spørreskjemaundersøkelsen viste at veilednings- og oppfølgingstiltakene i hovedsak var i regi av barnehagen eller PP-tjenesten, og de kvalitative intervjuene ga indikasjon på at foreldre/ foresatte var tilfredse med involveringen i tilbudet. Foreldrene fremhevet følgende tiltak for å skape et godt samarbeid og et godt tilbud om spesialpedagogisk hjelp; daglig kontakt, ekstra oppfølging63 og hyppige foreldresamtaler.

63

Kontinuerlig informasjon om barnet og dets utvikling på e-post, i beskjedbok eller telefonsamtale 48


6.

OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Barnehager og skoler er pålagt gjennom overordnede nasjonale styringsdokumenter å ha rutiner om overgang fra barnehage til skole64, og det er utarbeidet en nasjonal veileder som skal bidra til å sikre gode samarbeidsrutiner65. Overgangsprosesser kan være vanskelige for barn generelt, og i den sammenheng er barn med særskilte behov en ekstra sårbar gruppe. I veilederen omtales barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging spesielt. Her presiseres det blant annet at skolen skal gjøre seg kjent med enkeltbarnet, ikke bare diagnoser og eventuelle behov for spesiell tilrettelegging. Samtidig påpekes det at barna vil profittere på å møte forutsigbare og klare rammer. Hvilke samarbeidsrutiner som er etablert mellom barnehager og skoler vil kunne variere innad i og på tvers av kommuner, blant annet når det gjelder felles møtetid mellom barnehage og skole, besøk for førskolebarna, overføring av informasjon og hva slags informasjon som overføres, samt hvorvidt kommunen har gitt føringer for hva samarbeidet skal inneholde 66. Det er imidlertid mindre dokumentert i hvilken grad enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fra barnehagen benyttes som verktøy for å tilrettelegge for en god overgang til skolen i påvente av nytt enkeltvedtak67. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva kartleggingen sa om overgang mellom barnehage og skole for barn med spesialpedagogisk hjelp. Herunder utforming av lokale rutiner for samarbeid om overgang fra barnehage til skole for disse barna spesielt, hvem som hadde ansvar for utforming av føringene, innholdet i føringene og barnehagemyndighetens oppfølging. Videre hvilke samarbeidstiltak som var etablert for å sikre barn med rett til spesialpedagogisk hjelp en god overgang fra barnehage til skole.

6.1

Kommunale føringer og kommunens rolle som tilrettelegger De fleste kommunene/bydelene (91 prosent) i spørreundersøkelsen hadde utarbeidet føring for overgang fra barnehage til skole for barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp, mens 6 prosent brøt de pålagte nasjonale retningslinjer ved ikke å ha slike føringer. Store kommuner skilte seg ut ved at alle oppga å ha slike føringer, mens det var utarbeidet føringer for overgang i 93 prosent av de mellomstore og 86 prosent i de små kommunene. Kartleggingen viser med andre ord at andel kommuner med føringer for overgang barnehage til skole for barn med særskilte behov øker med kommunestørrelsen. Rambøll anser at en sannsynlig forklaring på disse tallene kan være at det i store kommuner er flere aktører og dermed også et større opplevd behov for overgangsrutiner. At så mye som 80 prosent av respondentene i barnehagemyndigheter i de store kommunene oppga utarbeiding av lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp som et av sine ansvarsområder kan være med på å forklare dette. I små kommuner var det bare 46 prosent og i mellomstore 63 prosent av barnehagemyndighetene som oppga dette som et av sine ansvarsområder. Både styrer og barnehagemyndighet oppga i spørreskjemaundersøkelsen at føringene for overgangen ble utarbeidet av lokal barnehagemyndighet (rundt 70 prosent av respondentene) og barnehagene (rundt 65 prosent av respondentene). Skolen var også involvert i arbeidet med utformingen av føringene i 59 prosent av kommunene. I de kvalitative intervjuene fremkom det at rutiner for overgangen mellom barnehage og skole for disse barna var sentralt for et godt og tidlig samarbeid om barnet. Kartleggingen har også belyst innholdet i de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og tabellen under illustrerer de kommunale barnehagemyndighetenes fordeling når det gjelder føringenes innholdselementer.

64

Samarbeid mellom barnehage og skole er omtalt både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og i Prinsipper for

opplæringen i skolens læreplanverk. 65

Kunnskapsdepartementet (2008): Veileder. Fra eldst til yngst.

66

Rambøll (2010): Kartlegging av innholdet i skoleforberedende aktiviteter i barnehagen.

67

Det skal presiseres at all dokumentasjons- og informasjonsoverføring fra barnehage til skole skal skje med foresattes samtykke. 49


Figur 6-1 Hva inneholder føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogisk hjelp i din kommune/bydel? Flere kryss mulig. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune/bydel)

3,40 %

Annet, vennligst spesifiser:

57,60 %

Føringer om særskilte foreldresamtaler i forkant av skolestart

84,70 %

Føringer om besøksvirksomhet i forkant av skolestart Føringer om samarbeidsmøte(r) mellom alle aktører som deltar i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern og lignende)

84,70 %

Føringer om felles møtearenaer mellom personalet i barnehage og skole

78,00 %

84,70 %

Føringer om tidlig planlegging av skolestart

Føringer om informasjons-/ dokumentasjonsoverføring fra barnehage til skole

94,90 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Figuren viser at innholdet i de lokale føringene i hovedsak dreide seg om overføring av informasjon, tidlig planlegging av skolestart, samarbeidsmøter mellom aktører i tilbudet samt besøksvirksomhet. Det dreide seg i mindre grad om føringer for særskilte foreldresamtaler i forkant av skolestart (54 prosent av respondentene). Besøksvirksomhet i forkant av skolestart ble i dybdeintervjuene med barnehagemyndighetene fremhevet som et bidrag til å gi barn trygghet ved overgangen fra barnehage til skole. Tiltaket er også i tråd med anbefalingene i veilederen ”Fra eldst til yngst”. I gjennomgang av datamaterialet fra andre kommentarer i spørreundersøkelsen fremkom det at barnehagene opplevde at skolene manglet lovpålagt tid til samarbeid. I mange tilfeller sendte skolene også SFO-ansatte eller assistenter til overføringsmøter for barn med utvidet behov i stedet for lærere eller andre med pedagogisk utdannelse. Videre viste funnene i spørreskjemaundersøkelsen at 77 prosent av respondentene i barnehagemyndighetene oppga at den lokale barnehagemyndigheten fulgte opp hvordan samarbeidsrutinene fungerte i praksis. Små og mellomstore kommuner skilte seg ut ved at de i større grad fulgte opp hvordan samarbeidsrutinene fungerte i praksis. Oppfølgingen foregikk i hovedsak gjennom muntlige tilbakemeldinger og gjennom deltakelse i felles møter om samarbeid mellom barnehage og skole. Det fremkom også i dybdeintervjuene med barnehagemyndighetene at de bestrebet seg på å fungere som tilrettelegger for samarbeid mellom barnehage og skole. 6.2

Barnehagers rutiner for å sikre en god overgang til skolen Kartleggingen har også tatt for seg barnehagenes rutiner for overgang mellom barnehage og skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. . Figuren under illustrerer styrernes fordeling på dette spørsmålet.

50


Figur 6-2 Hvilke rutiner/føringer praktiserer barnehagen din for å sikre barn med rett til spesialpedagogisk hjelp en god overgang fra barnehage til skole? Flere kryss mulig. Spørsmål til styrer (barnehage)

Annet, vennligst spesifiser:

6,10 %

Det gjennomføres besøk ved skolen i forkant av skolestart

84,10 %

Det gjennomføres møte mellom alle aktører som samarbeider om tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (eks foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern)

79,60 %

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole, barnehage og foreldre/foresatte

59,40 %

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole og barnehage

62,40 %

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom barnehage og foreldre/foresatte

67,10 %

Det innhentes samtykke fra foreldre/foresatte før informasjonsoverføring

95,30 %

Det overføres muntlig informasjon om barnet fra barnehage til skole

73,10 %

0%

10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Figuren viser at styrerne fremhevet de samme tiltakene for å bedre barnets overgang fra barnehage til skole som barnehagemyndighetene i undersøkelsen. Dette var tiltak som informasjonsoverføring, møtevirksomhet mellom sentrale aktører i samarbeidet om barnets tilbud samt besøksvirksomhet. 30 av 488 barnehager (6 prosent) gjennomførte andre tiltak. Eksempler på andre tiltak var:    

Vennskapsgrupper der barn som begynte på samme skole møttes 5 ganger før skolestart, siste halvår før skolestart. Kontaktlærer eller annen ansatt hospiterte i barnehagen for å se barnet og gjøre seg kjent med barnets eksisterende rutiner og fungering. Samlokalisering av barnehage og skole med felles ledelse. Tverrfaglig sammensatte ansvarsgruppemøter med representanter fra skolen.

Videre har vi i kartleggingen undersøkt hvilke dokumenter som lå til grunn for samarbeidet om overgangen. I figuren under illustreres hvilke dokumenter barnehagen benyttet i samarbeidet for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Figur 6-3 I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Spørsmål til styrer (barnehage)

Halvårsrapporter Individuelle plan (IP) I meget høy grad

Individuell opplæringsplan (IOP)

I høy grad I noen grad

Enkeltvedtak

I liten grad

Sakkyndig vurdering

I meget liten grad

Barnehagens kartlegginger og observasjoner Barnehagens vurdering(pedagogisk rapport)

Har ikke/ ikke relevant Vet ikke

0%

20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

51


Figuren viser at sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan (IOP) ble benyttet av de aller fleste barnehagene i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barna. 70 prosent benyttet barnehagens vurderinger (pedagogisk rapport) og barnets enkeltvedtak i samarbeidet, mens rundt 60 prosent av barnehagene benyttet halvårsrapporter og egne kartlegginger og observasjoner. Individuell plan (IP) for barn med store hjelpebehov ble benyttet i omtrent halvparten av alle barnehagene, mens omtrent 20 prosent ikke hadde IP eller mente at denne ikke var relevant. Funnene indikerer at barnehagene benytter tilgjengelig og nødvendig dokumentasjon om barnet for å sikre at det får en best mulig overgang fra barnehagen til skole. 6.3

Oppsummering av sentrale funn De fleste barnehager og kommuner i utvalget hadde rutiner for overgangen fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogisk hjelp. Rutinene var utarbeidet av barnehagemyndigheten i samarbeid med barnehage og skole, og de kvalitative dataene viste at disse rutinene var sentrale for et godt og tidlig samarbeid om overgangen. Innholdet var i hovedsak overføring av dokumentasjon, tidlig planlegging av skolestart, samarbeidsmøter mellom sentrale aktører og besøksvirksomhet. Det fremgikk at samarbeidet hovedsakelig handlet om å overlevere informasjon eller dokumentasjon vedrørende enkeltbarn, samt avklare rutiner for samarbeid for overgangen fra barnehage til skole. Dette kan tolkes til at det i mindre grad samarbeides om å skape en gjensidig forståelse av hverandres hverdag og læringskultur. Tilnærmet 80 prosent av kommunene i breddeundersøkelsen oppga at de følger opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis. Dette gir indikasjoner på at kommunene fungerer som tilrettelegger for samarbeid mellom barnehage og skole. Videre ga den samlede kartleggingen indikasjon på at foreldre/foresatte var involvert i barnas overgang fra barnehage til skole gjennom samtykke til informasjonsoverføring. Dybdeintervjuene ga også indikasjon på at foreldrene deltok direkte inn i samarbeidet mellom barnehage og skole der det er etablert formelle ansvarsgrupper rundt barnet.

52


7.

SUKSESSFAKTORER FOR ET GODT OG EFFEKTIVT TILBUD OM SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGEN Et sentralt tema i Rambølls kartlegging var suksessfaktorer for et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Samtlige informanter og respondenter i kartleggingen fremhevet følgende sentrale faktorer:  Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet  Godt tverrfaglig samarbeid, mellom aktører som var involvert i tilbudet  God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte Disse suksessfaktorene anses å være i samsvar med tidligere funn i kartleggingen både når det gjelder barnas behov, omfanget av spesialpedagogisk hjelp, de spesialpedagogiske tiltakene og aktivitetene som tilbys og aktørenes roller i samarbeidet. Figuren under illustrerer fordelingen mellom barnehage og kommune på spørsmålet om suksessfaktorer for tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Figur 7-1 Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at dere skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 i din barnehage/kommune? Maks tre kryss. Spørsmål til barnehagemyndighet (kommune) og styrer (barnehage)

Tilstrekkelig antall timer spesialpedagogisk hjelp i forhold til barnets behov for hjelp og støtte Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys

7,00 % 3,10 % 10,20 % 18,50 % 9,40 % 3,10 %

Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen

12,30 % 23,10 %

Fysisk tilrettelagte lokaler

1,80 % 3,10 %

Tilgang til nødvendig materiell og utstyr

3,30 % 0,00 % 2,70 % 12,30 %

Aktiv og deltagende barnehageledelse

Barnehage

36,90 % 38,50 %

God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet)

Kommune

40,40 % 44,60 % 3,50 % 3,10 %

God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen

18,90 % 13,80 %

Veiledning til barnehagens ansatte Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp) Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

48,20 %

21,50 %

70,10 % 70,80 % 18,90 % 13,80 % 0,20 % 0,00 % 15,60 % 29,20 %

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

Figuren viser godt samsvar i svarene fra kommunene (barnehagemyndighet) og barnehagene (styrerne) på de aller fleste områder. Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse ble vektlagt av de aller fleste respondentene i utvalget på begge nivåer (rundt 70 prosent). Videre ble tverrfaglig samarbeid og samarbeid med foreldre oppgitt som suksessfaktorer av i underkant av halvparten av respondentene. Barnehagene skilte seg fra kommunerespondentene med en betydelig større andel styrere som anså tilstrekkelig antall timer spesialpedagogisk hjelp i forhold til barnets behov for hjelp og støtte som en sentral suksessfaktor. Kommunene på sin side skilte seg ut med en relativt større andel som oppga tydelig regelverk for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og velfungerende 53


rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen som suksessfaktorer. Videre analyser av dette spørsmålet opp mot kommunestørrelse viser at små og mellomstore kommuner oppga et godt tverrfaglig samarbeid mellom involverte aktører i tilbudet, mens store kommuner mente at god kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte var det nest viktigste. Små og mellomstore kommuner oppga imidlertid dette som den tredje viktigste faktoren. For store kommuner var den tredje viktigste faktoren tredelt: Et tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp, aktiv og deltagende barnehageledelse og velfungerende rutiner for saksgang for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommune/bydelen. I dybdeintervjuene fremhevet samtlige informanter de tre suksessfaktorene som ble nevnt innledningsvis. Foreldrene fremhevet imidlertid betydningen av de ansattes relasjon med barnet og vedkommendes realkompetanse fremfor den ansattes formalkompetanse. Skolelederne på sin side oppga et godt og tidlig samarbeid mellom barnehagen, skole og foreldre som en helt avgjørende suksessfaktor for en god overgang fra barnehage til skole for barn med særskilte behov.

54


8.

REFERANSER I det følgende presenteres litteratur og forskning som ble benyttet i utforming av kartleggingen og rapporten. Bøker, publikasjoner og rapporter Cameron D.L., Kovac V.B. og Tveit A.D. (2011): En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen. Universitetet i Agder Econ (2008): Tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan for kunnskapsløftet (LK06). Prinsipper for opplæringen. Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2008): Veileder. Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Lov om barnehager (barnehageloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) Mørland, B. red. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Kunnskapsdepartementet NOU 2009:18: Rett til læring Ot.prp. nr 46 (1997–1998): Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) Rambøll (2010): Kartlegging av innholdet i skoleforberedende aktiviteter i barnehagen Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007): …. Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen Utdanningsdirektoratet (2009): Spesialundervisning – veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Internett Statistisk sentralbyrå (2010). Barnehager. Endelige tall. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Blant annet URL: http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=1&regionstype=kommune Statistisk sentralbyrå (2010). Årbok. Folkemengde og areal, etter kommune. http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-057.html Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

55


VEDLEGG 1 KORT OM BARNEHAGENE OG KOMMUNENE I SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN I dette vedlegget presenteres barnehagene og kommunene ifra spørreskjemaundersøkelsen, og hva som kjennetegnet disse. Barnehagene Respondentene i breddeundersøkelsen har besvart flere spørsmål om sin barnehage, herunder profil, barnehagestørrelse, pedagogtetthet, andel minoritetsspråklige barn og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. På grunnlag av dette kan Rambøll beskrive barnehagene i spørreskjemaundersøkelsen nærmere. Tabell 1 Tabellen illustrerer fordelingen mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager i undersøkelsen samt svarprosenten i de ulike gruppene. Barnehagetype

Utvalg

Besvarelser

Svarprosent

Kommunal barnehage Ikke-kommunal barnehage Totalt

749 748

359 380

47,9 50,9

1497

739

49,4

Ettersom utvalget av både kommunale og ikke-kommunale barnehager er trukket tilfeldig og svarprosenten er rett i underkant av 50 prosent, er det mulig å slutte at funnene også er betegnende for flertallet av barnehagene i Norge. Tabell 2 Tabellen viser en oversikt over fordeling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager i Norge, tilsvarende i utvalget og antall besvarelser for de ulike barnehagegruppene. Barnehagetype

Antall i Norge

Antall i utvalget

Antall besvarelser

Kommunal barnehage Ikke-kommunal barnehage Fylkeskommunale og statlige barnehager Totalt

3014 3531

749 748

359 380

1497

739

24 6569

Fremstillingen viser en god prosentvis fordeling mellom de ulike barnehagetypene både når det gjelder utvalget og antall besvarelser. Funnene kan derfor betegnes som illustrerende for de fleste barnehager i Norge.

56


Barnehagens profil Det fremkom i undersøkelsen at flertallet av styrerne vurderer at barnehagen ikke hadde noen spesiell profil, jamfør tabellen med oversikt under.

Figur 1: Er barnehagen registrert med en av de følgende profiler?

Seksti prosent av barnehagene hadde ingen spesiell profil. Av de barnehagene som hadde noen profil, var det flest som hadde en natur/friluftsprofil (14,5 prosent). En liten andel (5,4 prosent) av barnehagene hadde religiøs profil, og bare 4,9 prosent hadde en særskilt pedagogisk profil som Reggio Emilia, Steiner eller liknende. Etter våre analyser av spesifisering av profil i den åpne svarkategorien, så utgjorde flertallet av disse barnehager dem som ikke hadde noen spesiell profil. De fleste svarte at de hadde spesielt fokus på områder i Rammeplanen så som matematikk, kultur, språk og det flerkulturelle. Seks barnehager oppga å være gårdsbarnehager og to miljøfyrtårnbarnehager. Videre oppga to å være spesialbarnehager, herav en for hørselshemmede. En barnehage var også flyktningbarnehage for nyankommende flyktninger. Barnehagens størrelse, aldersfordeling og andel minoritetsspråklige barn Kartleggingen viser at over halvparten av barnehagene i utvalget hadde mellom 26 og 75 barn totalt i barnehagen, jamfør tabellen under for oversikt. Figur 2: Hvor mange barn er det totalt i barnehagen du representerer?

Rundt seksti prosent av barnehagene hadde 26 til 75 barn (middels store barnehager), mens bare 18 prosent hadde under 25 barn (små barnehager). 12 prosent har 76-100 barn og omtrent 10 prosent hadde over 100 barn (store barnehager). De aller fleste barnehagene i utvalget hadde dermed trolig flere avdelinger, og flere av barnehagene oppga også at én styrer er leder for flere virksomheter. Over halvparten av barnehagene i utvalget hadde mellom 11 og 30 barn i alderen 0-3 år. Videre viste kartleggingen at omtrent 70 prosent av alle barnehager hadde 11 til 50 barn i alderen 3-5 år, og 20 prosent hadde over 50 barn i denne alderen i barnehagen. I over seksti prosent av barnehagene var prosentandelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn (et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk) mellom 1 og 15 prosent. En andel på 24 prosent av barnehagene hadde ingen barn og 4,5 prosent hadde over 30 prosent 57


barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Barnehagene med høy andel minoritetsspråklige lå i hovedsak i storbyene.

Barnehagens pedagogtetthet Styrerne oppga en høy pedagogtetthet både for små barn og store barn sett i forhold til forskriften om pedagogisk bemanning i barnehagen. Barnehagenes pedagogtetthet for barn i alderen 3-6 år fremgår av tabellen under. Figur 3: Hvor mange barn er det per førskolelærer (eller ansatt med høyere pedagogutdanning) i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor - Antall barn per pedagog for barn i alderen 3-6 år

Når det gjelder barnehagens pedagogtetthet for barn i alderen 3-6 år (store barn), viste kartleggingen at over halvparten av styrerne (56 prosent) oppga å ha 13 til 18 barn per førskolelærer eller ansatt med høyere pedagogutdanning. Flertallet var derfor i tråd med forskrift om pedagogisk bemanning. Omtrent 40 prosent har høyere pedagogtetthet og nesten 8 prosent oppgir å ha over 18 barn, og dermed lavere pedagogtetthet enn bemanningsforskriften tilsier. En forklaring på det høye antallet barnehager med høyere pedagogtetthet enn forskriften kan muligens tilskrives at mange av barnehagene i kartleggingen hadde barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, samt at de fleste barna med tilbud om spesialpedagogisk hjelp var i aldersgruppen 3 til 6 år. Økt bemanningsressurs og pedagogtetthet kan muligens i noen grad forklares med disse barnas hjelpebehov og barnehagens spesialpedagogiske tilbud. Videre viste kartleggingen at omtrent 47 prosent av styrerne oppga 1 til 8 barn per førskolelærer eller ansatt med høyere pedagogutdanning for barn i alderen 0-3 år (små barn), mens 47 prosent oppga 9 til 12 barn. Halvparten var her i tråd med forskriften om pedagogisk bemanning. 15 prosent av barnehagene hadde høyere pedagogtetthet med 1 til 4 barn per førskolelærer, og rundt 4 prosent av barnehagene hadde lavere pedagogtetthet med fra 13 til over 18 barn per pedagog i denne aldersgruppen. Videre viste kartleggingen at omtrent 47 prosent av styrerne oppga 1 til 8 barn per førskolelærer eller ansatt med høyere pedagogutdanning for barn i alderen 0-3 år (små barn), mens 47 prosent oppga 9 til 12 barn. Halvparten av barnehagene hadde dermed en pedagogisk bemanning i tråd med forskriften i barnehageloven. 15 prosent av barnehagene hadde høyere pedagogtetthet for de minste barna med 1 til 4 barn per førskolelærer. Videre hadde rundt 4 prosent av barnehagene lavere pedagogtetthet, fra 13 til over 18 barn per pedagog, i denne aldersgruppen. Det er med andre ord færre barnehager eller avdelinger med små barn som har økt pedagogtetthet i forhold til bemanningsforskriften, enn avdelinger med store barn. Videre analyser av spørsmålet om barnehagens pedagogtetthet opp mot antall barn med enkeltvedtak viste en negativ sammenheng mellom antall pedagoger per barn i aldersgruppen 0-3 år og antall enkeltvedtak. Rambøll vil likevel ikke konkludere med at det er lavere pedagogisk bemanning på småbarnsavdelinger med barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, enn småbarnsavdelinger med færre barn med spesialpedagogisk hjelp. Årsaken til dette er at resultatene kan ha blitt påvirket av hvilke pedagogiske ressurser barnehagene inkluderte i antallet som ble oppgitt i denne kartleggingen. Datamaterialet gir ikke grunnlag for å vurdere om de for eksempel har inkludert styrer eller pedagoger med ansvar for spesialpedagogisk hjelp i det oppgitte antallet.

58


Kommunene/bydelene De ansvarlige for spesialpedagogisk hjelp i kommunen/bydelen har besvart noen spørsmål om sin kommune og organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i sin kommune. Herunder hvem som er ansvarlig for spesialpedagogisk hjelp og hva ansvaret innebærer. I breddeundersøkelsen har vi også noen bakgrunnsvariable som viser en fordeling av respondentene i forhold til kommunestørrelse. Tabell 3: Tabellen viser at utvalget hadde en litt ujevn fordeling på kommunestørrelse sammenlignet med fordelingen på landsbasis. Kommunestørrelse

Antall i Norge

Prosentvis andel i Norge

Utvalg (antall kommuner)

Besvarelser (antall kommuner)

Besvarelse (prosent av totalen i Norge)

Kommune med 0-4999 innbyggere Kommune med 500019999 innbyggere Kommune med 20000 innbyggere eller mer Totalt

220

51,1 %

49

29

6%

146

33,8 %

39

27

5,9 %

65

15,1 %

11

9

2%

431

100 %

100

65

13,9 %

Tabellen viser at undersøkelsens totale utvalg hadde en liten overrepresentasjon av mellomstore kommuner og underrepresentasjon av små kommuner. Når det gjelder besvarelsene i undersøkelsen var det her en noe større overrepresentasjon av mellomstore kommuner med 27 av 146 i landet (5,9 prosent av det totale antall kommuner i landet). Små kommune var representert med 29 besvarelser av 220 kommuner, og var dermed noe underrepresentert med 6 prosent av det totale antall små kommuner i Norge. De store kommunene/bydelene hadde en god fordeling av besvarelsene med 9 svar av 65 tilsvarende 2 prosent av totalen i landet. To av tjue fylker var ikke representert i undersøkelsen på kommunalt nivå. Tiltross for disse ujevnhetene i utvalget vurderer vi det likevel for å være representativt, fordi det er trukket ut ved tilfeldig utvalg. Tabell 4: Tabellen viser breddeundersøkelsens prosentvise fordeling av besvarelse fordelt på kommunestørrelse Kommunestørrelse

Utvalg

Besvarelser

Svarprosent

Kommune med 0-4999 innbyggere Kommune med 500019999 innbyggere Kommune med 20000 innbyggere eller mer Totalt

49

29

59,2 %

39

27

69,2 %

11

9

81,8 %

100

65

65,3 %

Den totale svarprosenten på kommunalt nivå var høy med 65 av 100 inviterte respondenter (65,3 prosent). Breddeundersøkelsen hadde høyest svarprosent blant de store kommunene og lavest svarprosent blant de små kommunene. Vi vurderer likevel at funnene kan være illustrerende for de fleste av landets kommuner fordi de er trukket ut ved tilfeldig utvalg.

59


VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA BARNEHAGE V/STYRER Kommentarer til undersøkelsen i rødt

Bakgrunnsspørsmål

1. Hvilken stilling har du i barnehagen du representerer? 

Styrer/virksomhetsleder

(1) (2)

Fagleder/faglig veileder

(3)

Spesialpedagog

(4)

Pedagogisk leder

(5)

Førskolelærer (ikke pedagogisk leder)

(6)

Assistent

(7)

Annet, vennligst spesifiser:________________________

2. Hvor

mange

innbyggere

er

det

i

kommunen/bydelen

din

barnehage tilhører? (1)

0-4999

(2)

5000-19999

(3)

20000 eller mer

3. Er barnehagen registrert med en av de følgende profiler? (1)

Natur/ friluftsprofil

(2)

Religiøs profil

(3)

Idrettsprofil

(4)

Teater/ dramaprofil

(5)

Musikkprofil

(6)

Samisk profil

(7)

Særskilt pedagogisk profil (Reggio Emilia, Steinerpedagogikk, Montesorri eller liknende)

(8)

Ingen spesiell profil

(9)

Annen profil, vennligst spesifiser:______________

ma 4. Hvor mange barn er det totalt i barnehagen du representerer? (1)

ng e  bar n er det

Under 25 60


(2)

26-50

(3)

51-75

(4)

76-100

(5)

Over 100

4.1. Hvor mange barn i alderen 0- 3 år er det i barnehagen? (1)

1-10

(2)

11-30

(3)

31-50

(4)

Over 50

4.2. Hvor mange barn i alderen 3-5 år er det i barnehagen? (1)

1-10

(2)

11-30

(3)

31-50

(4)

Over 50

5. Vennligst anslå prosentandelen av barna i barnehagen som har minoritetsspråklig bakgrunn (et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk): (1)

0 prosent

(2)

1-15 prosent

(3)

16-30 prosent

(4)

Over 30 prosent

6. Hvor mange barn er det per førskolelærer (eller ansatt med høyere pedagogutdanning) i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor

1-4 BARN

5-8 BARN

9-12 BARN

13-18 BARN

OVER 18 BARN

Antall barn per pedagog for barn i alderen 03 år

(1)

(2)

(3)

(3)

(3)

Antall barn per pedagog for barn i alderen 36 år

(1)

(2)

(3)

(3)

(3)

61


Omfang av spesialpedagogisk hjelp

7. Hvor mange barn har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din barnehage? (Tall for 2010 kan benyttes). (1)

Ingen – avslutter og leverer sin besvarelse, registreres som besvart

(2)

1-5 barn

(3)

6-10 barn

(4)

11-15 barn

(5)

Over 15 barn

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes)

ING EN BAR N

1-3 BAR N

4-7 BAR N

8-10 BAR N

FLER E ENN 10 BAR N

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2008

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2007

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2006

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2005

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2004

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Barn født i 2010 Barn født i 2009

9. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen under.

UND ER 5 TIM ER

5-10 TIM ER

1116 TIM ER

OVE R 16 TIM ER

VET IKKE / IKKE RELE VAN T

Antall timer med spesialpedagog

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Antall timer med pedagog

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Antall timer med assistent

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

62


10. Hvor lenge varer gjennomsnittlig et enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? (1)

½ år

(2)

1 år

(3)

2 år

(4)

Over 2 år

(5)

Det varierer

11. Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved førstegangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. (1)

Under 4 uker

(2)

4 til 8 uker

(3)

9 til 13 uker

(4)

14 til 18 uker

(5)

Over 18 uker

(5)

Vet ikke

12. Hva

kjennetegner

vanskene

til

barn

som

har

rett

til

spesialpedagogisk hjelp i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig. 

Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål

(1) (2)

Språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn (barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk)

(3)

Psykososiale/atferdsvansker

(4)

Synsvansker

(5)

Hørselsvansker

(6)

Motoriske/ fysiske vansker

(7)

Psykisk utviklingshemning

(8)

Lærevansker

(9)

Autismespekteret

(10 ))) (11 )))

Fysiske funksjonshemninger

Multifunksjonshemninger

13. Får foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? (1)

Ja, for all tid som er definert i enkeltvedtaket – spm 13.1

(2)

Ja, delvis (unntak for tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp i eget hjem) – spm 13.1 63


(3)

(4)

Nei – spm 13.2 Vet ikke

13.1 Får barnehagen dekket fradraget fra foreldrebetalingen knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp av kommunen/bydelen? (1)

Ja

(2)

Nei

(3)

Vet ikke 13.2 Er det gitt tilbud om at barnet i din barnehage kan få spesialpedagogisk hjelp i en kommunal barnehage? (bare til private bhger – kodet i baggrundsskemaet)

Ja

(1) (2)

Nei

(7)

Vet ikke

Organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

14. Er det utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? (1)

Ja – aktiviser spørsmål 14.1, 14.2, 14.3

(2)

Nei

(3)

Vet ikke

14.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Lokal barnehagemyndighet (kommune/bydel)

(2)

Barnehageeier

(3)

Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste

(4)

PPT

(5)

Barnehagen

14.2 Hvilke av de følgende overordnede dokumentene ligger til grunn for de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig. (1)

Opplæringsloven med forskrifter

(2)

“Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og under.”

(3)

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

(4)

Strategiske lokale dokumenter

(5)

Veilederen ”Fra eldst til yngst”

(5)

Barnehagens årsplan 64


(6)

Andre dokumenter, vennligst spesifiser:______________

(7)

Vet ikke

14.3 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? (Flere kryss mulig) (1)

Føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding

(2)

Føringer for prosedyrer for tilmelding

(3)

Føringer om innhold i sakkyndig vurdering

(4)

Føringer for innhold i enkeltvedtak og fatting av disse

(5)

Føringer om planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(6)

Føringer om evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

(7)

Føringer om tverrfaglig samarbeid

(8)

Føringer om tidsfrister/ årshjul for den spesialpedagogiske hjelpen

(9)

Annet, vennligst spesifiser:____________________

15. Hvem har ansvar for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? (1)

Kommune/ bydelsadministrasjonen

(2)

PPT

(3)

Pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ liknende tjeneste

(4)

Barnehageleder/ styrer

(5)

Annen aktør, vennligst spesifiser:____________________

16. Hvilke tjenester deltar i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Kommune-/ bydelsadministrasjon

(2)

PP-tjenesten (PPT)

(3)

Barnehagen

(4)

Tverrfaglige ressursteam/ pedagogisk fagsenter eller liknende tjeneste

(5)

Primærhelsetjenesten

(6)

Fysio-/ ergoterapeuter

(6)

Barneverntjenesten

(6)

Andre faginstanser (som sykehus)

(7)

Annet, vennligst spesifiser:___________________

65


Gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

17. Ta stilling til hvilke av følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen barnehagen medvirker/ er involvert i. Flere kryss mulig. (1)

Tiltak før formell tilmelding/søknad til sakkyndig instans (PP-tjenesten) – aktiviser spørsmål 17.1

(2)

Formell tilmelding/søknad til sakkyndig instans (PP-tjenesten)

(3)

Utredning og sakkyndig vurdering

(4)

Fatting av enkeltvedtak – aktiviserer spm. 17.2

(5)

Planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp (blant annet organisering av assistent timer)

(5)

Oppfølging og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen

17.1 Hvilke av følgende rutiner praktiserer barnehagen i forkant av tilmelding til sakkyndig instans (PPT) om utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp? Flere kryss mulig (1)

Barnehagen observerer/ kartlegger barnet

(2)

Barnehagen rådfører seg med relevant ressursteam/ faginstans

(3)

Barnehagen iverksetter pedagogisk tiltak rettet mot barnet

(4)

Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport og vurdering

(5)

Barnehagen samarbeider med foresatte om tilmelding (herunder innhenter samtykke)

(6)

Annet, vennligst spesifiser:_______________________

17.2 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel innholde i din barnehage? Flere kryss mulig (1)

Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden)

(2)

Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende)

(3)

Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc)

(4)

Rutiner for evaluering og oppfølging av tilbudet (tidsfrister mm)

(5)

Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende)

(6)

Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp

(7)

Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning

(8)

Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen

(9)

Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist)

(10 )

Annet, vennligst spesifiser :__________________________________________

66


18. Hva består det spesialpedagogiske hjelpetilbudet etter § 5-7 av i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig. (1)

Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet – aktiviser spørsmål 18.1 og 18.2

(2)

Veiledning overfor personalet i barnehagen

(3)

Veiledning overfor foresatte

(4)

Styrket bemanning i barnehagen – aktiviser spørsmål 18.3

(5)

Redusert størrelse på barnegruppen

(6)

Skyss til/ fra barnehage

(7)

Dekning av friplass i barnehage

(8)

Utbedring av lokale/ uteområde

(9)

Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr

(9)

Lån av nødvendig materiell og utstyr

(11 )

Annet, vennligst spesifiser:_______________________

18.1 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig. (1)

Språk- og begrepsstimulering

(2)

Sansestimulering

(3)

Tegn til tale

(4)

Musikkterapi

(6)

Selvstendighets trening

(7)

Sosial trening

(8)

Atferdstrening

(9)

Tur og ute aktiviteter

(10 ) (11 ) (13 ) (14 )

Motorisk stimulering (eks bading, ridning)

Trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende)

Annet, vennligst spesifiser:______________________

Vet ikke

67


18.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen for de aktuelle barna i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor

Spesialpedagogiske aktiviteter i arbeid med hele barnegruppen Spesialpedagogiske aktiviteter i mindre grupper i barnehagen Spesialpedagogiske aktiviteter i individuelle situasjoner Andre organisasjonsformer, vennligst spesifiser____________

UNDER 25 % AV TIDEN

25- 50 % AV TIDEN

OVER 50 % AV TIDEN

VET IKKE

(1)

(2)

(3)

(3)

(1)

(2)

(3)

(3)

(1)

(2)

(3)

(3)

18.3 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig. (1)

Førskolelærerutdanning

(2)

Spesialpedagogisk utdanning

(3)

Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende)

(4)

Barne- og ungdomsarbeider

(5)

Miljøterapeut

(6)

Ingen relevant fagkompetanse

(7)

Annet, vennligst spesifiser:_________________

68


STØTTEASSISTENT

ANNET FAGPERSONALE

VET IKKE

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

PP-RÅDGIVER

FORELDRE

(1)

STYRER

PEDAGOGISK LEDER

Planlegging og fastsetting av innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen Organisering og gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen Evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen

STØTTEPEDAGOG

SPESIALPEDAGOG

19. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor.

20. Dersom andre deltar i prosessen rundt den spesialpedagogiske hjelpen gjør kort rede for hvem og hvordan de er involvert_________________________________________________

Innhold i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen?

I MEG ET HØY GRA D

I HØY GRA D

I NOE N GRA D

I LITE N GRA D

I MEG ET LITE N GRA D

Kommunikasjon, språk og tekst

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

Kropp, bevegelse og helse

(1)

      

(4)

      

(5)

(1)

      

(3)

Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Lek

      

(2)

      

(1) (1) (1) (1) (1)

69

(2) (2) (2) (2) (2) (2)

(3) (3) (3) (3) (3) (3)

(4) (4) (4) (4) (4) (4)

(5) (5) (5) (5) (5) (5)


Sosial kompetanse Omsorg

(1) (1)

 

(2) (2)

 

(3) (3)

 

(4) (4)

 

(5) (5)

 

22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen?

I MEG ET HØY GRA D

I HØY GRA D

I NOE N GRA D

I LITE N GRA D

I MEG ET LITE N GRA D

VET IKKE

Barnehagens årsplan/ månedsplan/ ukeplan

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Det enkelte barnets interesser og behov

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Den øvrige barnegruppen

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Barnehagens dagsrytme og rutiner

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Barnehagepersonalets kompetanse

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Foresattes perspektiver og innspill

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

70


Foreldresamarbeid om spesialpedagogisk hjelp

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen?

I MEG ET HØY GRA D

I HØY GRA D

I NOE N GRA D

I LITE N GRA D

I MEG ET LITE N GRA D

IKKE FÅTT TILB UD OM Å DELT A

HAR IKKE / IKKE RELE VAN T

Iverksetting av pedagogiske tiltak i forkant av formell tilmelding/søknad til PPT

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Tilmelding/søknad om behov for spesialpedagogisk hjelp

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Utformingen av sakkyndig vurdering

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Innhold i enkeltvedtak

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Planlegging av den spesialpedagogiske hjelpen

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Utarbeiding av individuelle planer

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Gjennomføring av den spesialpedagogiske hjelpen

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Utarbeidelse av halvårsrapport

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Gjentatt tilmelding til sakkyndig instans

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

Deltakelse i veilednings- og oppfølgingstiltak

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(6)

24. Hvilke tiltak for oppfølging og veiledning tilbys foresatte til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. (1)

Veiledning gjennom kurs/programmer i kommunal regi

(2)

Veiledning i regi av PPT

(4)

Veiledning i regi av pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ andre fagpersoner

(6)

Veiledning i regi av barnehagens personale

(8)

Veiledning av andre sentrale faggrupper/fagpersoner

(9)

Annet, vennligst spesifiser:________

(10 )

Vet ikke

71


Overgang fra barnehage til skole

25. Hvilke rutiner/føringer praktiserer barnehagen din for å sikre barn med rett til spesialpedagogisk hjelp en god overgang fra barnehage til skole? Flere kryss mulig. (1)

Det overføres skriftlig informasjon om barnet fra barnehage til skole

(2)

Det overføres muntlig informasjon om barnet fra barnehage til skole

(3)

Det innhentes samtykke fra foreldre/foresatte før informasjonsoverføring

(4)

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom barnehage og foreldre/foresatte

(5)

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole og barnehage

(6)

Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole, barnehage og foreldre/foresatte

(7)

Det gjennomføres møte mellom alle aktører som samarbeider om tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (eks foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern)

(8)

Det gjennomføres besøk ved skolen i forkant av skolestart

(9)

Annet, vennligst spesifiser:____________________________________

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?

Barnehagens vurderinger (pedagogisk rapport) Barnehagens kartlegginger og observasjoner Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak Individuell opplæringsplan (IOP) Individuell plan (IP) - for barn med store hjelpebehov Halvårsrapporter

I MEG ET HØY GRA D

I HØY GRA D

I NOE N GRA D

I LITE N GRA D

I MEG ET LITE N GRA D

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(1)

  

(2)

  

(3)

  

(4)

  

(5)

  

(1) (1)

(2) (2)

(3) (3)

(4) (4)

(5) (5)

(2)

(3)

(4)

(5)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

VET IKKE

(6)

(6)

(6)

(6)

(6)

   

(6)

   

(6)

(6) (6) (6)

(1)

72

HAR IKKE/ IKKE RELEVA NT

(6)

(6) (6) (6)


Avsluttende kommentarer

27. Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at dere skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 din barnehage? Tre kryss mulig (1)

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(2)

Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

(3)

Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp)

(4)

Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet

(5)

Veiledning til barnehagens ansatte

(6)

God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen

(7)

Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet)

(8)

God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte

(9)

Aktiv og deltagende barnehageledelse

(10 ) (11 ) (12 )

Tilgang til nødvendig materiell og utstyr

Fysisk tilrettelagte lokaler

Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen

(13

Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen

Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys

Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter

Tilstrekkelig antall timer spesialpedagogisk hjelp i forhold til barnets behov for hjelp og støtte

Annet,vennligst spesifiser:__________________________

20) (14 ) (15 ) (15 ) (16 )

28. Andre kommentarer, vennligst spesifiser___________________________

73


VEDLEGG 3 SPØRRESKJEMA BARNEHAGEMYNDIGHET I KOMMUNE/BYDEL Kommentarer til undersøkelsen i rødt

Bakgrunnsspørsmål

29. Hvilken stilling har du i kommunen/ bydelen som barnehagemyndighet? (1)

Oppvekstsjef eller tilsvarende

(2)

Kommunalsjef/seksjonssjef for barnehage eller tilsvarende leder

(3)

Pedagogisk rådgiver, fagansvarlig for barnehagene eller tilsvarende

(4)

Ansatt ved pedagogisk fagsenter eller tilsvarende tjeneste

(5)

Annet, vennligst spesifiser:_____________________

30. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer? (1)

0-4999

(2)

5000-19999

(3)

20000 eller mer

31. Vennligst angi hvilke av følgende oppgaver knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen som tilligger ditt ansvarsområde i rollen som barnehagemyndighet. Flere kryss mulig. (1)

Utarbeide lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp

(2)

Koordinere tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og nivåer

(3)

Ha oversikt over antall enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp

(4)

Fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(5)

Oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

(6)

Forvaltning av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(7)

Annet, vennligst spesifiser:__________________________

32. Hvordan er PP-tjenesten (PPT) organisert i kommunen/ bydelen du representerer som barnehagemyndighet? (1)

Som et enkeltkontor

(2)

Som en kommunal tjeneste (betjener barnehager i kommunen/ bydelen)

(3)

Som en interkommunal tjeneste (betjener barnehager på tvers av kommune/ bydel)

(4)

Som en gjennomgående fylkeskommunal tjeneste

(5)

På annen måte, vennligst spesifiser:_____________________

74


Omfang av spesialpedagogisk hjelp

33. Hvor mange barn i bydelen/ kommunen du representerer har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? (Tall fra 2010 kan benyttes) (1)

Under 10

(2)

11-20

(3)

21-30

(4)

31-40

(5)

Over 40

(6)

Har ikke oversikt over dette

34. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes)

ING EN BAR N

UN DER 5 BAR N

5 TIL 10 BAR N

11 TIL 16 BAR N

OVE R 16 BAR N

VET IKK E

Barn født i 2010

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2009

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2008

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2007

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2006

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2005

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

Barn født i 2004

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(5)

75


35. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag. (1)

Under 5 timer

(2)

5 til 10 timer

(3)

11 til 15 timer

(4)

Over 15 timer

(5)

Har ikke kjennskap til dette

36. Hvor lenge varer gjennomsnittlig et enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? (1)

½ år

(2)

1 år

(3)

2 år

(4)

Over 2 år

(5)

Det varierer

37. Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt ? (Ved første gangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. (1)

Under 4 uker

(2)

4 til 8 uker

(3)

9 til 13 uker

(4)

14 til 18 uker

(5)

Over 18 uker

(5)

Har ikke kjennskap til dette

38. Hvor mange klager på enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp mottar kommunen/ bydelen årlig? Gjør et anslag. (1)

Ingen

(2)

Under 10

(3)

11-20

(4)

Over 20

(5)

Har ikke kjennskap til dette

39. Får foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? (1)

Ja, for all tid som er definert i enkeltvedtaket – spm 11.1

(2)

Ja, delvis (unntak for tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp i eget hjem) – spm. 11.1

(3)

Nei – spm. 11.2 76


(4)

Vet ikke

11.1 Får barnehagene dekket fradraget fra foreldrebetalingen knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp av kommunen/bydelen? 

Ja

(1) (2)

Nei

(7)

Vet ikke

11.2 Har barn i privat barnehage med innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp fått tilbud om spesialpedagogisk hjelp i en kommunal barnehage? 

Ja

(1) (2)

Nei

(7)

Vet ikke

Organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

40. Er det utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? (1)

Ja – aktiviser spørsmål 12.1, 12.2, 12.3

(2)

Nei

(3)

Vet ikke

12.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Lokal barnehagemyndighet (kommune/bydel)

(2)

Barnehageeier

(3)

Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste

(4)

PPT

(5)

Barnehagen

12.2 Hvilke av de følgende overordnede dokumentene ligger til grunn for de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Opplæringsloven med forskrifter

(2)

“Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og under.”

(3)

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

(4)

Strategiske lokale dokumenter

(5)

Veilederen ”Fra eldst til yngst” 77


(5)

Barnehagens årsplan

(6)

Andre dokumenter, vennligst spesifiser:______________

(7)

Vet ikke

12.3 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig (1)

Føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding

(2)

Føringer for prosedyrer for tilmelding

(3)

Føringer om innhold i sakkyndig vurdering

(4)

Føringer for innhold i enkeltvedtak og fatting av disse

(5)

Føringer om planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(6)

Føringer om evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen

(7)

Føringer for tverrfaglige samarbeid

(8)

Føringer om tidsfrister/ årshjul for den spesialpedagogiske hjelpen

(9)

Annet, vennligst spesifiser:____________________

13 Hvilke tjenester deltar i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Kommune-/ bydelsadministrasjon

(2)

PP-tjenesten (PPT)

(3)

Barnehagen

(4)

Tverrfaglige ressursteam/ pedagogisk fagsenter eller liknende tjeneste

(5)

Primærhelsetjenesten

(6)

Fysio-/ ergoterapeuter

(6)

Barneverntjenesten

(6)

Andre faginstanser (som sykehus)

(7)

Annet, vennligst spesifiser:___________________

Saksgang for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

14 Hvem har ansvar for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? (1)

Kommune/ bydelsadministrasjonen

(2)

PPT

(3)

Pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ liknende tjeneste

Barnehageleder/ styrer

(4)

78


(5)

Annen aktør, vennligst spesifiser:____________________

(5)

Vet ikke

14.1 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel innholde i den kommunen/bydelen du representerer? Flere kryss mulig (1)

Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden)

(2)

Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende)

(3)

Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc)

(4)

Evalueringsrutiner (tidsfrister mm)

(5)

Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende)

(6)

Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp

(7)

Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning

(8)

Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen

(9)

Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist)

(10)

Annet, vennligst spesifiser:__________________________________________

(5)

Vet ikke

15 Hvilke av følgende rutiner praktiserer barnehagen i forkant av tilmelding til sakkyndig instans om utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp? Flere kryss mulig (1)

Barnehagen observerer/ kartlegger barnet

(2)

Barnehagen rådfører seg med relevant ressursteam/ faginstans

(3)

Barnehagen iverksetter pedagogisk tiltak rettet mot barnet

(4)

Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport og vurdering

(5)

Barnehagen samarbeider med foresatte om tilmelding (herunder innhenter samtykke)

(6)

Annet, vennligst spesifiser:_______________________

(7)

Vet ikke

16 Oversendes kommunen/ bydelen halvårsrapport for den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? (1)

Ja, for alle barn som har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp

(2)

Ja, for enkelte barn som har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp

(3)

Nei

(4)

Vet ikke

79


Gjennomføring av og innhold i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

17 Hva består de spesialpedagogiske hjelpetiltakene etter opplæringsloven § 5-7 av i din kommune/ bydel? Flere kryss mulig. (1)

Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet – aktiviser spørsmål 17.1 og 17.2

(2)

Veiledning overfor personalet i barnehagen

(3)

Veiledning overfor foresatte

(4)

Styrket bemanning i barnehagen – aktiviser spørsmål 17.3

(5)

Redusert størrelse på barnegruppen

(6)

Skyss til/ fra barnehage

(7)

Dekning av friplass i barnehage

(8)

Utbedring av lokale/ uteområde

(9)

Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr

(9)

Lån av nødvendig materiell og utstyr

(11 )

Annet, vennligst spesifiser:_______________________

17.1 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig. (1)

Språk- og begrepsstimulering

(2)

Sansestimulering

(3)

Tegn til tale

(4)

Musikkterapi

(5)

Selvstendighets trening

(6)

Sosial trening

(7)

Atferdstrening

(8)

Tur og ute aktiviteter

(9)

Motorisk stimulering (eks bading, ridning)

(10 ) (12 ) (13 )

Trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende)

Annet, vennligst spesifiser:______________________

Vet ikke

17.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? Flere kryss mulig 

Spesialpedagogiske aktiviteter i arbeid med hele barnegruppen

(1) (2)

Spesialpedagogiske aktiviteter i mindre grupper i barnehagen

(3)

Spesialpedagogiske aktiviteter i individuelle situasjoner

(4)

Andre organiseringsformer, vennligst spesifiser:______________________________

80


17.3 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig. (1)

Førskolelærerutdanning

(2)

Spesialpedagogisk utdanning

(3)

Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende)

(4)

Barne- og ungdomsarbeider

(5)

Miljøterapeut

(6)

Ingen relevant fagkompetanse

(7)

Annet, vennligst spesifiser:_________________

(8)

Vet ikke

STØTTEPEDAGO G

STØTTEASSIST ENT

STYRER

PEDAGOGISK LEDER

FORELDRE

PP-RÅDGIVER

ANNET FAGPERSONALE

VET IKKE

Planlegging og fastsetting av innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen Gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen Evaluering/ oppfølgingen av den spesialpedagogiske hjelpen

SPESIALPEDAG OG

18 Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i din kommune/bydel? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor.

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(10)

19 Dersom andre deltar i prosessen rundt den spesialpedagogiske hjelpen gjør kort rede for hvem og hvordan de er involvert:_________________________________________________

81


Overgang fra barnehage til skole

20 Er det utarbeidet føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? (1)

Ja – aktiviser spørsmål 20.1 og 20.2

(2)

Nei

(3)

Vet ikke

20.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Lokal barnehagemyndighet (Kommune/bydel)

(2)

Barnehageeier

(3)

Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste

(4)

PPT

(5)

Barnehagen

(6)

Skolen

(7)

Annet, vennligst spesifiser:____________________

20.2 Hva inneholder føringene for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig. (1)

Føringer om informasjons-/ dokumentasjonsoverføring fra barnehage til skole

(2)

Føringer om tidlig planlegging av skolestart

(3)

Føringer om felles møtearenaer mellom personalet i barnehage og skole

(4)

Føringer om samarbeidsmøte(r) mellom alle aktører som deltar i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern og lignende)

(5)

Føringer om besøksvirksomhet i forkant av skolestart

(6)

Føringer om særskilte foreldresamtaler i forkant av skolestart

(7)

Annet, vennligst spesifiser:____________________

21 Følger lokal barnehagemyndighet (kommune/ bydel) opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis? (1)

Ja – aktiviser spørsmål 21.1

(2)

Nei

(3)

Vet ikke

82


21.1 Hvordan følger kommunen/ bydelen opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis? Flere kryss mulig (1)

Gjennom deltakelse ved felles møter generelt

(2)

Gjennom deltakelse i felles møter om samarbeid mellom barnehage og skole

(3)

Gjennom skriftlig rapportering

(4)

Gjennom muntlig tilbakemelding

(5)

Annet, vennligst spesifiser:

Avsluttende kommentarer

22 Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at barnehagene i din kommune/bydel skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7? Tre kryss mulig (1)

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

(2)

Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

(3)

Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp)

(4)

Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet

(5)

Veiledning til barnehagens ansatte

(6)

God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen

(7)

Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet)

(8)

God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte

(9)

Aktiv og deltagende barnehageledelse

(10 ) (11 ) (12 )

Tilgang til nødvendig materiell og utstyr

Fysisk tilrettelagte lokaler

Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen

(13

Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen

Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys

Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter

Antall innvilgede timer til spesialpedagogisk hjelp står i forhold til barnets behov for ekstra hjelp og støtte

Annet, vennligst spesifiser:__________________________

20) (14 ) (15 ) (15 ) (16 )

23 Andre kommentarer, vennligst spesifiser:___________________________

83


VEDLEGG 4 KRYSSTABELLER Krysstabell 1

Hva kjennetegner vanskene til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig Krysset med: Type Kommunal barnehage Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål Språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn (barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk) Psykososiale/atferdsvansker Synsvansker Hørselsvansker Motoriske/ fysiske vansker Psykisk utviklingshemning Lærevansker Autismespekteret Fysiske funksjonshemninger Multifunksjonshemninger I alt

68,0%

Ikke kommunal barnehage 68,8%

I alt

68,3%

28,2%

20,9%

24,9%

52,5% 8,5% 11,3% 31,0% 22,9% 25,4% 29,2% 20,1% 14,1% 284

56,0% 6,0% 12,4% 30,3% 17,9% 20,5% 22,6% 13,7% 12,0% 234

54,1% 7,3% 11,8% 30,7% 20,7% 23,2% 26,3% 17,2% 13,1% 518

Krysstabell 2

Hva kjennetegner vanskene til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig Krysset med: 4. Hvor mange barn er det totalt i barnehagen du representerer?

Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål Språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn (barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk) Psykososiale/atferdsvansker Synsvansker Hørselsvansker Motoriske/ fysiske vansker Psykisk utviklingshemning Lærevansker Autismespekteret Fysiske funksjonshemninger Multifunksjonshemninger I alt

Under 25 77,6%

26-50 67,1%

51-75 69,2%

76-100 Over 100 62,0% 69,8%

I alt 68,3%

14,3%

23,9%

20,3%

34,2%

36,5%

24,9%

57,1% 10,2% 10,2% 34,7% 14,3% 18,4% 12,2% 8,2% 10,2% 49

50,3% 7,1% 9,7% 26,5% 18,1% 21,9% 23,2% 11,0% 13,5% 155

52,9% 7,0% 11,0% 33,1% 20,9% 20,3% 23,8% 21,5% 12,8% 172

59,5% 6,3% 10,1% 30,4% 20,3% 29,1% 31,6% 15,2% 11,4% 79

57,1% 7,9% 22,2% 31,7% 31,7% 30,2% 44,4% 30,2% 17,5% 63

54,1% 7,3% 11,8% 30,7% 20,7% 23,2% 26,3% 17,2% 13,1% 518

84


Krysstabell 3

Vennligst angi hvilke av følgende oppgaver knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen som tilligger ditt ansvarsområde i rollen som barnehagemyndighet: Flere kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Utarbeide lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp Koordinere tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og nivåer Ha oversikt over antall enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp Fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen Forvaltning av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Annet, vennligst spesifiser: I alt

0-4999

5000-19999 63,0%

20000 eller mer 80,0%

45,7%

I alt 56,9%

45,7%

48,1%

70,0%

50,0%

68,6%

88,9%

90,0%

79,2%

57,1%

70,4%

70,0%

63,9%

25,7%

44,4%

70,0%

38,9%

68,6%

77,8%

80,0%

73,6%

8,6% 35

7,4% 27

40,0% 10

12,5% 72

Krysstabell 4

Er det utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Ja Nei Vet ikke I alt

0-4999

5000-19999

46,7% 40,0% 13,3% 30

55,6% 40,7% 3,7% 27

20000 eller mer 77,8% 22,2% 0,0% 9

I alt 54,5% 37,9% 7,6% 66

Krysstabell 5

Hvilke av følgende rutiner praktiserer barnehagen i forkant av tilmelding til sakkyndig instans om utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp? Flere kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Barnehagen observerer/ kartlegger barnet Barnehagen rådfører seg med relevant ressursteam/ faginstans Barnehagen iverksetter pedagogisk tiltak rettet mot barnet Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport og vurdering Barnehagen samarbeider med foresatte om tilmelding (herunder innhenter samtykke) Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

85

0-4999

5000-19999 96,3% 96,3%

20000 eller mer 100,0% 100,0%

100,0% 82,8%

I alt 98,5% 90,8%

86,2%

74,1%

88,9%

81,5%

62,1%

81,5%

100,0%

75,4%

93,1%

100,0%

100,0%

96,9%

3,4% 0,0% 29

3,7% 0,0% 27

11,1% 0,0% 9

4,6% 0,0% 65


Krysstabell 6 a) Kommunal, ikke-kommunal barnehage

Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved førstegangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Krysset med: Type Kommunal barnehage Under 4 uker 4 til 8 uker 9 til 13 uker 14 til 18 uker Over 18 uker Vet ikke I alt

6,3% 25,5% 22,7% 15,4% 18,5% 11,5% 286

Ikke kommunal barnehage 2,5% 22,5% 22,5% 16,5% 22,0% 14,0% 236

I alt

4,6% 24,1% 22,6% 15,9% 20,1% 12,6% 522

Krysstabell 6 b) Kommunestørrelse

Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved første gangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Under 4 uker 4 til 8 uker 9 til 13 uker 14 til 18 uker Over 18 uker Har ikke kjennskap til dette I alt Krysstabell 7

0-4999

5000-19999

10,0% 46,7% 13,3% 6,7% 20,0% 3,3% 30

18,5% 37,0% 7,4% 14,8% 11,1% 11,1% 27

20000 eller mer 0,0% 11,1% 55,6% 11,1% 11,1% 11,1% 9

I alt 12,1% 37,9% 16,7% 10,6% 15,2% 7,6% 66

Hvem har ansvar for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Kommune/ bydelsadministrasjonen PPT Pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ liknende tjeneste Barnehageleder/ styrer Annen aktør, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

86

0-4999

5000-19999 70,4% 0,0% 0,0%

20000 eller mer 44,4% 0,0% 22,2%

55,2% 3,4% 0,0% 37,9% 3,4% 0,0% 29

I alt 60,0% 1,5% 3,1%

22,2% 7,4% 0,0% 27

0,0% 33,3% 0,0% 9

26,2% 9,2% 0,0% 65


Krysstabell 8

Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag. Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Under 5 timer 5 til 10 timer 11 til 15 timer Over 15 timer Har ikke kjennskap til dette I alt

0-4999

5000-19999

38,7% 32,3% 9,7% 19,4% 0,0% 31

18,5% 63,0% 7,4% 11,1% 0,0% 27

20000 eller mer 22,2% 22,2% 44,4% 11,1% 0,0% 9

I alt 28,4% 43,3% 13,4% 14,9% 0,0% 67

Krysstabell 9

Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel innholde i din barnehage? Flere kryss mulig Krysset med: Type Kommunal barnehage Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden) Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende) Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc) Rutiner for evaluering og oppfølging av tilbudet (tidsfrister mm) Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende) Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist) Annet, vennligst spesifiser: I alt

98,7%

Ikke kommunal barnehage 100,0%

I alt

99,0%

83,3%

85,7%

83,8%

83,3%

76,2%

81,8%

48,7%

66,7%

52,5%

56,4%

76,2%

60,6%

10,3%

28,6%

14,1%

51,3% 60,3%

38,1% 61,9%

48,5% 60,6%

93,6%

81,0%

90,9%

5,1% 78

0,0% 21

4,0% 99

Krysstabell 10

Hvor mange klager på enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp mottar kommunen/ bydelen årlig? Gjør et anslag. Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Ingen Under 10 11-20 Over 20 Har ikke kjennskap til dette I alt

87

0-4999

5000-19999

83,3% 16,7% 0,0% 0,0% 0,0% 30

74,1% 25,9% 0,0% 0,0% 0,0% 27

20000 eller mer 55,6% 44,4% 0,0% 0,0% 0,0% 9

I alt 75,8% 24,2% 0,0% 0,0% 0,0% 66


Krysstabell 11

Får foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Ja, for all tid som er definert i enkeltvedtaket Ja, delvis (unntak for tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp i eget hjem) Nei Vet ikke I alt

0-4999

5000-19999 92,6% 7,4%

20000 eller mer 100,0% 0,0%

86,7% 3,3% 6,7% 3,3% 30

I alt 90,9% 4,5%

0,0% 0,0% 27

0,0% 0,0% 9

3,0% 1,5% 66

Krysstabell 12

Hva består de spesialpedagogiske hjelpetiltakene etter opplæringsloven § 5-7 av i din kommune/ bydel? Flere kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer? 0-4999 5000-19999 Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet Veiledning overfor personalet i barnehagen Veiledning overfor foresatte Styrket bemanning i barnehagen Redusert størrelse på barnegruppen Skyss til/ fra barnehage Dekning av friplass i barnehage Utbedring av lokale/ uteområde Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr Lån av nødvendig materiell og utstyr Annet, vennligst spesifiser: I alt

100,0% 93,1%

100,0% 96,3%

20000 eller mer 100,0% 100,0%

I alt

86,2% 96,6% 24,1% 20,7% 34,5% 31,0% 69,0%

92,6% 74,1% 14,8% 29,6% 25,9% 22,2% 70,4%

100,0% 88,9% 11,1% 66,7% 22,2% 55,6% 100,0%

90,8% 86,2% 18,5% 30,8% 29,2% 30,8% 73,8%

48,3% 3,4% 29

37,0% 11,1% 27

77,8% 11,1% 9

47,7% 7,7% 65

100,0% 95,4%

Krysstabell 13 a) Barnehage:

Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer? 0-4999 5000-19999 Førskolelærerutdanning Spesialpedagogisk utdanning Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende) Barne- og ungdomsarbeider Miljøterapeut Ingen relevant fagkompetanse Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

88

89,3% 75,0% 25,0%

80,0% 90,0% 25,0%

20000 eller mer 100,0% 87,5% 100,0%

50,0% 0,0% 28,6% 14,3% 0,0% 28

70,0% 10,0% 35,0% 15,0% 0,0% 20

87,5% 50,0% 87,5% 25,0% 0,0% 8

I alt 87,5% 82,1% 35,7%

62,5% 10,7% 39,3% 16,1% 0,0% 56


Krysstabell 13 b) Kommune:

Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Førskolelærerutdanning Spesialpedagogisk utdanning Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende) Barne- og ungdomsarbeider Miljøterapeut Ingen relevant fagkompetanse Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

0-4999

5000-19999 80,0% 90,0% 25,0%

20000 eller mer 100,0% 87,5% 100,0%

89,3% 75,0% 25,0% 50,0% 0,0% 28,6% 14,3% 0,0% 28

I alt 87,5% 82,1% 35,7%

70,0% 10,0% 35,0% 15,0% 0,0% 20

87,5% 50,0% 87,5% 25,0% 0,0% 8

62,5% 10,7% 39,3% 16,1% 0,0% 56

Krysstabell 14

Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig Krysset med: 19. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor - Planlegging og fastsetting av innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen

Førskolelærerutdanning Spesialpedagogisk utdanning Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende) Barne- og ungdomsarbeider Miljøterapeut Ingen relevant fagkompetanse Annet, vennligst spesifiser: I alt

Spesi Støtt Støtt Styre Peda Forel PP- Anne alpe eped eassi r gogis dre rådgi t dago agog stent k ver fagp g leder erso nale 48,7 74,6 39,1 51,9 52,6 52,2 50,6 46,4 % % % % % % % % 57,4 45,2 42,8 49,6 49,5 51,4 47,8 40,2 % % % % % % % % 17,4 31,0 15,9 20,0 18,8 20,4 19,1 22,7 % % % % % % % % 32,3 22,2 47,1 34,8 32,9 35,9 34,3 38,1 % % % % % % % % 2,3 2,4 2,2 1,9 2,5 2,0 2,0 3,1 % % % % % % % % 12,3 0,8 13,8 10,4 10,8 10,6 10,8 11,3 % % % % % % % % 18,1 18,3 22,5 18,9 16,6 19,6 19,1 29,9 % % % % % % % % 310 126 138 270 325 245 251 97

89

Vet ikke

I alt

0,0 51,1 % % 0,0 48,2 % % 0,0 17,4 % % 0,0 31,1 % % 0,0 2,4 % % 0,0 12,7 % % 0,0 17,4 % % 0 409


Krysstabell 15

Er det utarbeidet føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Ja Nei Vet ikke I alt

0-4999

5000-19999

86,2% 6,9% 6,9% 29

92,6% 7,4% 0,0% 27

20000 eller mer 100,0% 0,0% 0,0% 9

I alt 90,8% 6,2% 3,1% 65

Krysstabell 16

Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at barnehagene i din kommune/bydel skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7? Max tre kryss mulig Krysset med: 2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer?

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp) Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet Veiledning til barnehagens ansatte God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet) God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte Aktiv og deltagende barnehageledelse Tilgang til nødvendig materiell og utstyr Fysisk tilrettelagte lokaler Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter Antall innvilgede timer til spesialpedagogisk hjelp står i forhold til barnets behov for ekstra hjelp og støtte Annet, vennligst spesifiser: I alt

90

0-4999

5000-19999 29,6%

20000 eller mer 33,3%

27,6%

I alt 29,2%

0,0%

0,0%

0,0%

0,0%

13,8%

11,1%

22,2%

13,8%

69,0%

74,1%

66,7%

70,8%

13,8% 0,0%

14,8% 3,7%

11,1% 11,1%

13,8% 3,1%

48,3%

51,9%

11,1%

44,6%

41,4%

33,3%

44,4%

38,5%

6,9% 0,0% 0,0% 24,1%

11,1% 0,0% 7,4% 18,5%

33,3% 0,0% 0,0% 33,3%

12,3% 0,0% 3,1% 23,1%

3,4% 20,7%

0,0% 22,2%

11,1% 0,0%

3,1% 18,5%

3,4%

3,7%

0,0%

3,1%

27,6%

14,8%

22,2%

21,5%

0,0% 29

0,0% 27

0,0% 9

0,0% 65


VEDLEGG 5 FREKVENS - SVAR FRA BARNEHAGE V/STYRER 7. Hvor mange barn har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din barnehage? (Tall for 2010 kan benyttes). Respondent er 251 466 19 3 0 739

Ingen 1-5 barn 6-10 barn 11-15 barn Over 15 barn I alt

Prosent 34,0% 63,1% 2,6% 0,4% 0,0% 100,0%

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2010 Respondent er 476 9 3 0 0 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

Prosent 97,5% 1,8% 0,6% 0,0% 0,0% 100,0%

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2009 Respondent er 447 37 3 1 0 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

91

Prosent 91,6% 7,6% 0,6% 0,2% 0,0% 100,0%


8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2008 Respondent er 401 83 3 0 1 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

Prosent 82,2% 17,0% 0,6% 0,0% 0,2% 100,0%

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2007 Respondent er 325 156 6 0 1 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

Prosent 66,6% 32,0% 1,2% 0,0% 0,2% 100,0%

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2006 Respondent er 251 227 9 0 1 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

92

Prosent 51,4% 46,5% 1,8% 0,0% 0,2% 100,0%


8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2005 Respondent er 195 282 10 0 1 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

Prosent 40,0% 57,8% 2,0% 0,0% 0,2% 100,0%

8. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i barnehagen du representerer? (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2004 Respondent er 405 79 4 0 0 488

Ingen barn 1-3 barn 4-7 barn 8-10 barn Flere enn 10 barn I alt

Prosent 83,0% 16,2% 0,8% 0,0% 0,0% 100,0%

9. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen under. - Antall timer med spesialpedagog Respondent er 208 138 48 43 51 488

Under 5 timer 5-10 timer 11-16 timer Over 16 timer Vet ikke/ ikke relevant I alt

93

Prosent 42,6% 28,3% 9,8% 8,8% 10,5% 100,0%


9. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen under. - Antall timer med pedagog Respondent er 162 52 36 70 168 488

Under 5 timer 5-10 timer 11-16 timer Over 16 timer Vet ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 33,2% 10,7% 7,4% 14,3% 34,4% 100,0%

9. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag i tabellen under. - Antall timer med assistent Respondent er 93 69 64 162 100 488

Under 5 timer 5-10 timer 11-16 timer Over 16 timer Vet ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 19,1% 14,1% 13,1% 33,2% 20,5% 100,0%

10. Hvor lenge varer gjennomsnittlig et enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? Respondent er 52 291 22 31 92 488

½ år 1 år 2 år Over 2 år Det varierer I alt

Prosent 10,7% 59,6% 4,5% 6,4% 18,9% 100,0%

11. Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved førstegangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Respondent er 94

Prosent


Under 4 uker 4 til 8 uker 9 til 13 uker 14 til 18 uker Over 18 uker Vet ikke I alt

23 118 110 79 104 54 488

4,7% 24,2% 22,5% 16,2% 21,3% 11,1% 100,0%

12. Hva kjennetegner vanskene til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig

Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål Språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn (barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk) Psykososiale/atferdsvansker Synsvansker Hørselsvansker Motoriske/ fysiske vansker Psykisk utviklingshemning Lærevansker Autismespekteret Fysiske funksjonshemninger Multifunksjonshemninger I alt

Respondent er 336

Prosent

126

25,8%

263 38 61 155 101 120 129 84 64 488

53,9% 7,8% 12,5% 31,8% 20,7% 24,6% 26,4% 17,2% 13,1% 100,0%

68,9%

13. Får foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?

Ja, for all tid som er definert i enkeltvedtaket Ja, delvis (unntak for tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp i eget hjem) Nei Vet ikke I alt

95

Respondent er 393 12

Prosent

63 20 488

12,9% 4,1% 100,0%

80,5% 2,5%


13.1 Får barnehagen dekket fradraget fra foreldrebetalingen knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp av kommunen/bydelen? Respondent er 259 65 81 405

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 64,0% 16,0% 20,0% 100,0%

13.2 Er det gitt tilbud om at barnet i din barnehage kan få spesialpedagogisk hjelp i en kommunal barnehage? Respondent er 2 32 4 38

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 5,3% 84,2% 10,5% 100,0%

14. Er det utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Respondent er 270 93 125 488

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 55,3% 19,1% 25,6% 100,0%

14.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Lokal barnehagemyndighet (kommune/bydel) Barnehageeier Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste PPT Barnehagen I alt

96

Respondent er 185 40 80 137 61 270

Prosent 68,5% 14,8% 29,6% 50,7% 22,6% 100,0%


14.2 Hvilke av de følgende overordnede dokumentene ligger til grunn for de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig

Opplæringsloven med forskrifter “Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og under.” Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Strategiske lokale dokumenter Veilederen ”Fra eldst til yngst” Barnehagens årsplan Andre dokumenter, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 228 155

Prosent

154 58 36 52 25 30 270

57,0% 21,5% 13,3% 19,3% 9,3% 11,1% 100,0%

84,4% 57,4%

14.3 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig

Føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding Føringer for prosedyrer for tilmelding Føringer om innhold i sakkyndig vurdering Føringer for innhold i enkeltvedtak og fatting av disse Føringer om planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Føringer om evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen Føringer om tverrfaglig samarbeid Føringer om tidsfrister/ årshjul for den spesialpedagogiske hjelpen Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 156 197 188 185 212

Prosent

198

73,3%

140 162 9 270

51,9% 60,0% 3,3% 100,0%

57,8% 73,0% 69,6% 68,5% 78,5%

15. Hvem har ansvar for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7?

Kommune/ bydelsadministrasjonen PPT Pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ liknende tjeneste Barnehageleder/ styrer Annen aktør, vennligst spesifiser: I alt

97

Respondent er 187 148 66 66 21 488

Prosent 38,3% 30,3% 13,5% 13,5% 4,3% 100,0%


16. Hvilke tjenester deltar i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Kommune-/ bydelsadministrasjon PP-tjenesten (PPT) Barnehagen Tverrfaglige ressursteam/ pedagogisk fagsenter eller liknende tjeneste Primærhelsetjenesten Fysio-/ ergoterapeuter Barneverntjenesten Andre faginstanser (som sykehus) Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 166 474 446 239

Prosent

128 252 144 146 59 488

26,2% 51,6% 29,5% 29,9% 12,1% 100,0%

34,0% 97,1% 91,4% 49,0%

17. Ta stilling til hvilke av følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen barnehagen medvirker/ er involvert i. Flere kryss mulig

Tiltak før formell tilmelding/søknad til sakkyndig instans (PPtjenesten) Formell tilmelding/søknad til sakkyndig instans (PP-tjenesten) Utredning og sakkyndig vurdering Fatting av enkeltvedtak Planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp (blant annet organisering av assistent timer) Oppfølging og evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen I alt

Respondent er 447

Prosent

413 194 98 445

84,6% 39,8% 20,1% 91,2%

444 488

91,0% 100,0%

91,6%

17.1 Hvilke av følgende rutiner praktiserer barnehagen i forkant av tilmelding til sakkyndig instans (PPT) om utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp? Flere kryss mulig

Barnehagen observerer/ kartlegger barnet Barnehagen rådfører seg med relevant ressursteam/ faginstans Barnehagen iverksetter pedagogisk tiltak rettet mot barnet Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport og vurdering Barnehagen samarbeider med foresatte om tilmelding (herunder innhenter samtykke) Annet, vennligst spesifiser: I alt

98

Respondent er 447 396 395 337 439

Prosent 100,0% 88,6% 88,4% 75,4% 98,2%

19 447

4,3% 100,0%


17.2 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel innholde i din barnehage? Flere kryss mulig

Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden) Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende) Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc) Rutiner for evaluering og oppfølging av tilbudet (tidsfrister mm) Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende) Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist) Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 97 83

Prosent

80

81,6%

52 60 14

53,1% 61,2% 14,3%

48 59 89 4 98

49,0% 60,2% 90,8% 4,1% 100,0%

99,0% 84,7%

18. Hva består det spesialpedagogiske hjelpetilbudet etter § 5-7 av i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig Respondent er 478 429 345 401 35 35 55 36 208 207 16 488

Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet Veiledning overfor personalet i barnehagen Veiledning overfor foresatte Styrket bemanning i barnehagen Redusert størrelse på barnegruppen Skyss til/ fra barnehage Dekning av friplass i barnehage Utbedring av lokale/ uteområde Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr Lån av nødvendig materiell og utstyr Annet, vennligst spesifiser: I alt

99

Prosent 98,0% 87,9% 70,7% 82,2% 7,2% 7,2% 11,3% 7,4% 42,6% 42,4% 3,3% 100,0%


18.1 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig

Språk- og begrepsstimulering Sansestimulering Tegn til tale Musikkterapi Selvstendighets trening Sosial trening Atferdstrening Tur og ute aktiviteter Motorisk stimulering (eks bading, ridning) Trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende) Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 463 250 202 39 297 424 303 269 191 243 18 0 478

Prosent 96,9% 52,3% 42,3% 8,2% 62,1% 88,7% 63,4% 56,3% 40,0% 50,8% 3,8% 0,0% 100,0%

18.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen for de aktuelle barna i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor - Spesialpedagogiske aktiviteter i arbeid med hele barnegruppen Respondent er 274 114 74 16 478

Under 25 % av tiden 25- 50 % av tiden Over 50 % av tiden Vet ikke I alt

Prosent 57,3% 23,8% 15,5% 3,3% 100,0%

18.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen for de aktuelle barna i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor - Spesialpedagogiske aktiviteter i mindre grupper i barnehagen Respondent er 157 238 80 3 478

Under 25 % av tiden 25- 50 % av tiden Over 50 % av tiden Vet ikke I alt

100

Prosent 32,8% 49,8% 16,7% 0,6% 100,0%


18.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen for de aktuelle barna i din barnehage? Gjør et anslag i tabellen nedenfor - Spesialpedagogiske aktiviteter i individuelle situasjoner Respondent er 209 156 104 9 478

Under 25 % av tiden 25- 50 % av tiden Over 50 % av tiden Vet ikke I alt

Prosent 43,7% 32,6% 21,8% 1,9% 100,0%

18.3 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene i barnehagen du representerer? Flere kryss mulig

Førskolelærerutdanning Spesialpedagogisk utdanning Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende) Barne- og ungdomsarbeider Miljøterapeut Ingen relevant fagkompetanse Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 207 194 70

Prosent

127 10 48 68 401

31,7% 2,5% 12,0% 17,0% 100,0%

51,6% 48,4% 17,5%

19. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor - Planlegging og fastsetting av innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 370 147 147 309 387 279 284 111 0 488

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

101

Prosent 75,8% 30,1% 30,1% 63,3% 79,3% 57,2% 58,2% 22,7% 0,0% 100,0%


19. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor - Organisering og gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 332 150 202 187 368 75 66 74 0 488

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

Prosent 68,0% 30,7% 41,4% 38,3% 75,4% 15,4% 13,5% 15,2% 0,0% 100,0%

19. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen din? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor - Evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 360 147 181 334 410 286 204 99 2 488

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

Prosent 73,8% 30,1% 37,1% 68,4% 84,0% 58,6% 41,8% 20,3% 0,4% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Kommunikasjon, språk og tekst

I I I I I I

Respondent er 309 142 28 7 2 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

102

Prosent 63,3% 29,1% 5,7% 1,4% 0,4% 100,0%


21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Kropp, bevegelse og helse

I I I I I I

Respondent er 139 195 115 26 13 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 28,5% 40,0% 23,6% 5,3% 2,7% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Kunst, kultur og kreativitet

I I I I I I

Respondent er 21 82 225 128 32 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 4,3% 16,8% 46,1% 26,2% 6,6% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Natur, miljø og teknikk

I I I I I I

Respondent er 35 112 196 111 34 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

103

Prosent 7,2% 23,0% 40,2% 22,7% 7,0% 100,0%


21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Etikk, religion og filosofi

I I I I I I

Respondent er 19 64 190 161 54 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 3,9% 13,1% 38,9% 33,0% 11,1% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Nærmiljø og samfunn

I I I I I I

Respondent er 26 108 213 109 32 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 5,3% 22,1% 43,6% 22,3% 6,6% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Antall, rom og form

I I I I I I

Respondent er 67 194 150 57 20 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

104

Prosent 13,7% 39,8% 30,7% 11,7% 4,1% 100,0%


21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Lek

I I I I I I

Respondent er 251 176 46 8 7 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 51,4% 36,1% 9,4% 1,6% 1,4% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Sosial kompetanse

I I I I I I

Respondent er 298 146 37 3 4 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

Prosent 61,1% 29,9% 7,6% 0,6% 0,8% 100,0%

21. I hvilken grad vurderer du at følgende områder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vektlagt i den spesialpedagogiske hjelpen? - Omsorg

I I I I I I

Respondent er 248 159 69 6 6 488

meget høy grad høy grad noen grad liten grad meget liten grad alt

105

Prosent 50,8% 32,6% 14,1% 1,2% 1,2% 100,0%


22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Barnehagens årsplan/ månedsplan/ ukeplan Respondent er 63 208 158 37 19 3 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

Prosent 12,9% 42,6% 32,4% 7,6% 3,9% 0,6% 100,0%

22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Det enkelte barnets interesser og behov Respondent er 250 205 27 6 0 0 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

Prosent 51,2% 42,0% 5,5% 1,2% 0,0% 0,0% 100,0%

22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Den øvrige barnegruppen Respondent er 48 224 173 32 11 0 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

106

Prosent 9,8% 45,9% 35,5% 6,6% 2,3% 0,0% 100,0%


22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Barnehagens dagsrytme og rutiner Respondent er 91 246 118 28 5 0 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

Prosent 18,6% 50,4% 24,2% 5,7% 1,0% 0,0% 100,0%

22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Barnehagepersonalets kompetanse Respondent er 94 244 125 18 5 2 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

Prosent 19,3% 50,0% 25,6% 3,7% 1,0% 0,4% 100,0%

22. I hvilken grad vurderer du at følgende aspekter sees i sammenheng med den spesialpedagogiske hjelpen? - Foresattes perspektiver og innspill Respondent er 100 252 120 13 3 0 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Vet ikke I alt

107

Prosent 20,5% 51,6% 24,6% 2,7% 0,6% 0,0% 100,0%


23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Iverksetting av pedagogiske tiltak i forkant av formell tilmelding/søknad til PPT Respondent er 97 156 162 50 19 3 1 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 19,9% 32,0% 33,2% 10,2% 3,9% 0,6% 0,2% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Tilmelding/søknad om behov for spesialpedagogisk hjelp Respondent er 133 186 120 28 13 4 4 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 27,3% 38,1% 24,6% 5,7% 2,7% 0,8% 0,8% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Utformingen av sakkyndig vurdering Respondent er 6 41 148 137 51 70 35 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

108

Prosent 1,2% 8,4% 30,3% 28,1% 10,5% 14,3% 7,2% 100,0%


23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Innhold i enkeltvedtak Respondent er 7 38 123 146 63 71 40 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 1,4% 7,8% 25,2% 29,9% 12,9% 14,5% 8,2% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Planlegging av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 6 64 196 122 60 30 10 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 1,2% 13,1% 40,2% 25,0% 12,3% 6,1% 2,0% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Utarbeiding av individuelle planer Respondent er 20 115 183 100 43 18 9 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

109

Prosent 4,1% 23,6% 37,5% 20,5% 8,8% 3,7% 1,8% 100,0%


23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Gjennomføring av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 4 34 138 172 89 37 14 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 0,8% 7,0% 28,3% 35,2% 18,2% 7,6% 2,9% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 29 179 187 55 21 11 6 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 5,9% 36,7% 38,3% 11,3% 4,3% 2,3% 1,2% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Utarbeidelse av halvårsrapport Respondent er 5 59 166 143 60 41 14 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

110

Prosent 1,0% 12,1% 34,0% 29,3% 12,3% 8,4% 2,9% 100,0%


23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Gjentatt tilmelding til sakkyndig instans Respondent er 35 97 130 87 37 17 85 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 7,2% 19,9% 26,6% 17,8% 7,6% 3,5% 17,4% 100,0%

23. I hvilken grad vurderer du at de foresatte deltar i følgende aspekter ved den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? - Deltakelse i veilednings- og oppfølgingstiltak Respondent er 51 165 192 50 12 6 12 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Ikke fått tilbud om å delta Har ikke/ ikke relevant I alt

Prosent 10,5% 33,8% 39,3% 10,2% 2,5% 1,2% 2,5% 100,0%

24. Hvilke tiltak for oppfølging og veiledning tilbys foresatte til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig

Veiledning gjennom kurs/programmer i kommunal regi Veiledning i regi av PPT Veiledning i regi av pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ andre fagpersoner Veiledning i regi av barnehagens personale Veiledning av andre sentrale faggrupper/fagpersoner Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

111

Respondent er 124 342 254

Prosent

358 175 33 24 488

73,4% 35,9% 6,8% 4,9% 100,0%

25,4% 70,1% 52,0%


25. Hvilke rutiner/føringer praktiserer barnehagen din for å sikre barn med rett til spesialpedagogisk hjelp en god overgang fra barnehage til skole? Flere kryss mulig

Det overføres skriftlig informasjon om barnet fra barnehage til skole Det overføres muntlig informasjon om barnet fra barnehage til skole Det innhentes samtykke fra foreldre/foresatte før informasjonsoverføring Det gjennomføres overgangssamtaler mellom barnehage og foreldre/foresatte Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole og barnehage Det gjennomføres overgangssamtaler mellom skole, barnehage og foreldre/foresatte Det gjennomføres møte mellom alle aktører som samarbeider om tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (eks foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern) Det gjennomføres besøk ved skolen i forkant av skolestart Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 402

Prosent

356

73,0%

465

95,3%

327

67,0%

304 290

62,3% 59,4%

389

79,7%

410 30 488

84,0% 6,1% 100,0%

82,4%

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Barnehagens vurderinger (pedagogisk rapport) Respondent er 160 176 69 28 21 13 21 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

112

Prosent 32,8% 36,1% 14,1% 5,7% 4,3% 2,7% 4,3% 100,0%


26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Barnehagens kartlegginger og observasjoner Respondent er 134 174 102 28 20 9 21 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

Prosent 27,5% 35,7% 20,9% 5,7% 4,1% 1,8% 4,3% 100,0%

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Sakkyndig vurdering Respondent er 234 177 35 7 7 5 23 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

Prosent 48,0% 36,3% 7,2% 1,4% 1,4% 1,0% 4,7% 100,0%

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Enkeltvedtak Respondent er 184 166 57 22 13 9 37 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

113

Prosent 37,7% 34,0% 11,7% 4,5% 2,7% 1,8% 7,6% 100,0%


26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Individuell opplæringsplan (IOP) Respondent er 206 175 40 7 7 14 39 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

Prosent 42,2% 35,9% 8,2% 1,4% 1,4% 2,9% 8,0% 100,0%

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Individuell plan (IP) - for barn med store hjelpebehov Respondent er 148 117 33 14 8 91 77 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

Prosent 30,3% 24,0% 6,8% 2,9% 1,6% 18,6% 15,8% 100,0%

26. I hvilken grad benyttes følgende dokumentasjon i samarbeidet mellom barnehage og skole for å bedre overgangen for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? - Halvårsrapporter Respondent er 150 152 71 15 21 25 54 488

I meget høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I meget liten grad Har ikke/ ikke relevant Vet ikke I alt

114

Prosent 30,7% 31,1% 14,5% 3,1% 4,3% 5,1% 11,1% 100,0%


27. Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at dere skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 din barnehage? Max tre kryss mulig

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp) Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet Veiledning til barnehagens ansatte God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet) God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte Aktiv og deltagende barnehageledelse Tilgang til nødvendig materiell og utstyr Fysisk tilrettelagte lokaler Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter Tilstrekkelig antall timer spesialpedagogisk hjelp i forhold til barnets behov for hjelp og støtte Annet, vennligst spesifiser: I alt

115

Respondent er 76 1

Prosent

92

18,9%

342

70,1%

92 17 197 180 13 16 9 60

18,9% 3,5% 40,4% 36,9% 2,7% 3,3% 1,8% 12,3%

46 50

9,4% 10,2%

34 235

7,0% 48,2%

1 488

0,2% 100,0%

15,6% 0,2%


VEDLEGG 6 FREKVENS - SVAR FRA BARNEHAGEMYNDIGHET I KOMMUNE/BYDEL 1. Hvilken stilling har du i kommunen/ bydelen som barnehagemyndighet?

Oppvekstsjef eller tilsvarende Kommunalsjef/seksjonssjef for barnehage eller tilsvarende leder Pedagogisk rådgiver, fagansvarlig for barnehagene eller tilsvarende Ansatt ved pedagogisk fagsenter eller tilsvarende tjeneste Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 12 19 27 4 10 72

Prosent 16,7% 26,4% 37,5% 5,6% 13,9% 100,0%

2. Hvor mange innbyggere er det i kommunen/bydelen du representerer? Respondent er 35 27 10 72

0-4999 5000-19999 20000 eller mer I alt

Prosent 48,6% 37,5% 13,9% 100,0%

3. Vennligst angi hvilke av følgende oppgaver knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen som tilligger ditt ansvarsområde i rollen som barnehagemyndighet: Flere kryss mulig

Utarbeide lokale føringer for arbeidet med spesialpedagogisk hjelp Koordinere tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og nivåer Ha oversikt over antall enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp Fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen Forvaltning av økonomiske midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Annet, vennligst spesifiser: I alt

116

Respondent er 41 36 57

Prosent

46 28 53

63,9% 38,9% 73,6%

9 72

12,5% 100,0%

56,9% 50,0% 79,2%


4. Hvordan er PP-tjenesten (PPT) organisert i kommunen/ bydelen du representerer som barnehagemyndighet?

Som et enkeltkontor Som en kommunal tjeneste (betjener barnehager i kommunen/ bydelen) Som en interkommunal tjeneste (betjener barnehager på tvers av kommune/ bydel) Som en gjennomgående fylkeskommunal tjeneste På annen måte, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 3 21

Prosent

41

56,9%

0 7 72

0,0% 9,7% 100,0%

4,2% 29,2%

5. Hvor mange barn i bydelen/ kommunen du representerer har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? (Tall fra 2010 kan benyttes) Respondent er 38 15 6 3 6 1 69

Under 10 11-20 21-30 31-40 Over 40 Har ikke oversikt over dette I alt

Prosent 55,1% 21,7% 8,7% 4,3% 8,7% 1,4% 100,0%

6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2010 Respondent er 59 6 0 0 0 2 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

117

Prosent 88,1% 9,0% 0,0% 0,0% 0,0% 3,0% 100,0%


6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2009 Respondent er 44 18 2 1 0 2 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

Prosent 65,7% 26,9% 3,0% 1,5% 0,0% 3,0% 100,0%

6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2008 Respondent er 27 32 5 0 1 2 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

Prosent 40,3% 47,8% 7,5% 0,0% 1,5% 3,0% 100,0%

6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2007 Respondent er 15 39 7 2 3 1 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

118

Prosent 22,4% 58,2% 10,4% 3,0% 4,5% 1,5% 100,0%


6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2006 Respondent er 12 36 13 1 4 1 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

Prosent 17,9% 53,7% 19,4% 1,5% 6,0% 1,5% 100,0%

6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2005 Respondent er 13 32 12 3 6 1 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

Prosent 19,4% 47,8% 17,9% 4,5% 9,0% 1,5% 100,0%

6. Hvor mange barn i de ulike aldersgrupper har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Gjør et anslag i tabellen nedenfor. (Tall fra 2010 kan benyttes) - Barn født i 2004 Respondent er 34 28 1 1 0 3 67

Ingen barn Under 5 barn 5 til 10 barn 11 til 16 barn Over 16 barn Vet ikke I alt

119

Prosent 50,7% 41,8% 1,5% 1,5% 0,0% 4,5% 100,0%


7. Hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp gis det barn med enkeltvedtak i gjennomsnitt i uken? Gjør et anslag. Respondent er 19 29 9 10 0 67

Under 5 timer 5 til 10 timer 11 til 15 timer Over 15 timer Har ikke kjennskap til dette I alt

Prosent 28,4% 43,3% 13,4% 14,9% 0,0% 100,0%

8. Hvor lenge varer gjennomsnittlig et enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? Respondent er 4 43 3 8 9 67

½ år 1 år 2 år Over 2 år Det varierer I alt

Prosent 6,0% 64,2% 4,5% 11,9% 13,4% 100,0%

9. Hvor lang er saksbehandlingstiden om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i gjennomsnitt? (Ved første gangs tilmelding, fra formell tilmelding gjøres til enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp er fattet). Gjør et anslag. Respondent er 8 25 11 7 10 5 66

Under 4 uker 4 til 8 uker 9 til 13 uker 14 til 18 uker Over 18 uker Har ikke kjennskap til dette I alt

120

Prosent 12,1% 37,9% 16,7% 10,6% 15,2% 7,6% 100,0%


10. Hvor mange klager på enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp mottar kommunen/ bydelen årlig? Gjør et anslag. Respondent er 50 16 0 0 0 66

Ingen Under 10 11-20 Over 20 Har ikke kjennskap til dette I alt

Prosent 75,8% 24,2% 0,0% 0,0% 0,0% 100,0%

11. Får foreldrene fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet er tildelt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?

Ja, for all tid som er definert i enkeltvedtaket Ja, delvis (unntak for tiden barnet får spesialpedagogisk hjelp i eget hjem) Nei Vet ikke I alt

Respondent er 60 3

Prosent

2 1 66

3,0% 1,5% 100,0%

Respondent er 41 17 5 63

Prosent

90,9% 4,5%

11.1 Får barnehagene dekket fradraget fra foreldrebetalingen knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp av kommunen/bydelen?

Ja Nei Vet ikke I alt

65,1% 27,0% 7,9% 100,0%

11.2 Har barn i privat barnehage med innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp fått tilbud om spesialpedagogisk hjelp i en kommunal barnehage? Respondent er 0 1 1 2

Ja Nei Vet ikke I alt 121

Prosent 0,0% 50,0% 50,0% 100,0%


12. Er det utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Respondent er 36 25 5 66

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 54,5% 37,9% 7,6% 100,0%

12.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Lokal barnehagemyndighet (kommune/bydel) Barnehageeier Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste PPT Barnehagen I alt

Respondent er 22 12 8 19 10 35

Prosent 62,9% 34,3% 22,9% 54,3% 28,6% 100,0%

12.2 Hvilke av de følgende overordnede dokumentene ligger til grunn for de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Opplæringsloven med forskrifter “Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og under.” Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Strategiske lokale dokumenter Veilederen ”Fra eldst til yngst” Barnehagens årsplan Andre dokumenter, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

122

Respondent er 34 30

Prosent

19 13 3 7 4 0 35

54,3% 37,1% 8,6% 20,0% 11,4% 0,0% 100,0%

97,1% 85,7%


12.3 Hva inneholder de lokale føringene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Flere kryss mulig

Føringer for iverksetting av tiltak i forkant av tilmelding Føringer for prosedyrer for tilmelding Føringer om innhold i sakkyndig vurdering Føringer for innhold i enkeltvedtak og fatting av disse Føringer om planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Føringer om evaluering og oppfølging av den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen Føringer for tverrfaglige samarbeid Føringer om tidsfrister/ årshjul for den spesialpedagogiske hjelpen Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 27 34 20 31 28

Prosent

26

74,3%

21 27 1 35

60,0% 77,1% 2,9% 100,0%

77,1% 97,1% 57,1% 88,6% 80,0%

13. Hvilke tjenester deltar i samarbeidet om den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Kommune-/ bydelsadministrasjon PP-tjenesten (PPT) Barnehagen Tverrfaglige ressursteam/ pedagogisk fagsenter eller liknende tjeneste Primærhelsetjenesten Fysio-/ ergoterapeuter Barneverntjenesten Andre faginstanser (som sykehus) Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 39 65 65 32

Prosent 60,0% 100,0% 100,0% 49,2%

31 40 35 32 13 65

47,7% 61,5% 53,8% 49,2% 20,0% 100,0%

14. Hvem har ansvar for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7?

Kommune/ bydelsadministrasjonen PPT Pedagogisk fagsenter/ ressursteam/ liknende tjeneste Barnehageleder/ styrer Annen aktør, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

123

Respondent er 39 1 2 17 6 0 65

Prosent 60,0% 1,5% 3,1% 26,2% 9,2% 0,0% 100,0%


14.1 Hva vil et enkeltvedtak med tilbud om spesialpedagogisk hjelp som regel innholde i den kommunen/bydelen du representerer? Flere kryss mulig

Tilbudets omfang og varighet (antall timer i uken/måneden) Tilbudets innhold (spesialpedagogiske aktiviteter, anbefalte metoder og lignende) Organisering og gjennomføring av tilbudet (involverte aktører, tilbud i gruppe/individuelt etc) Evalueringsrutiner (tidsfrister mm) Ekstra personalressurser (ansattes kompetanse og lignende) Kompetansetiltak for ansatte med ansvar for spesialpedagogisk hjelp Tilbud om foreldrerådgivning/veiledning Informasjon om fradrag fra foreldrebetaling i barnehagen Foreldre/foresattes klagerett (klageinstans og klagefrist) Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 65 57

Prosent 100,0% 87,7%

62

95,4%

27 31 7

41,5% 47,7% 10,8%

42 40 62 4 0 65

64,6% 61,5% 95,4% 6,2% 0,0% 100,0%

15. Hvilke av følgende rutiner praktiserer barnehagen i forkant av tilmelding til sakkyndig instans om utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp? Flere kryss mulig

Barnehagen observerer/ kartlegger barnet Barnehagen rådfører seg med relevant ressursteam/ faginstans Barnehagen iverksetter pedagogisk tiltak rettet mot barnet Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport og vurdering Barnehagen samarbeider med foresatte om tilmelding (herunder innhenter samtykke) Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 64 59 53 49 63

Prosent

3 0 65

4,6% 0,0% 100,0%

98,5% 90,8% 81,5% 75,4% 96,9%

16. Oversendes kommunen/ bydelen halvårsrapport for den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen?

Ja, for alle barn som har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp Ja, for enkelte barn som har enkeltvedtak om innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp Nei Vet ikke I alt

124

Respondent er 51

Prosent

5

7,7%

7 2 65

10,8% 3,1% 100,0%

78,5%


17. Hva består de spesialpedagogiske hjelpetiltakene etter opplæringsloven § 5-7 av i din kommune/ bydel? Flere kryss mulig Respondent er 65 62 59 56 12 20 19 20 48 31 5 65

Direkte hjelp/ tiltak overfor barnet Veiledning overfor personalet i barnehagen Veiledning overfor foresatte Styrket bemanning i barnehagen Redusert størrelse på barnegruppen Skyss til/ fra barnehage Dekning av friplass i barnehage Utbedring av lokale/ uteområde Innkjøp av nødvendig materiell og utstyr Lån av nødvendig materiell og utstyr Annet, vennligst spesifiser: I alt

Prosent 100,0% 95,4% 90,8% 86,2% 18,5% 30,8% 29,2% 30,8% 73,8% 47,7% 7,7% 100,0%

17.1 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen (spesialpedagogiske aktiviteter)? Flere kryss mulig

Språk- og begrepsstimulering Sansestimulering Tegn til tale Musikkterapi Selvstendighets trening Sosial trening Atferdstrening Tur og ute aktiviteter Motorisk stimulering (eks bading, ridning) Trening (fysioterapi, ergoterapi og lignende) Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 65 61 52 16 52 63 60 46 39 50 4 0 65

Prosent 100,0% 93,8% 80,0% 24,6% 80,0% 96,9% 92,3% 70,8% 60,0% 76,9% 6,2% 0,0% 100,0%

17.2 Hvordan gjennomføres og organiseres den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? Flere kryss mulig

Spesialpedagogiske aktiviteter i arbeid med hele barnegruppen Spesialpedagogiske aktiviteter i mindre grupper i barnehagen Spesialpedagogiske aktiviteter i individuelle situasjoner Andre organiseringsformer, vennligst spesifiser: I alt

125

Respondent er 45 65 64 3 65

Prosent 69,2% 100,0% 98,5% 4,6% 100,0%


17.3 Hva slags kompetanse har de ekstra bemanningsressursene? Flere kryss mulig

Førskolelærerutdanning Spesialpedagogisk utdanning Annen pedagogisk utdanning (barnevernspedagog, pedagogikk og lignende) Barne- og ungdomsarbeider Miljøterapeut Ingen relevant fagkompetanse Annet, vennligst spesifiser: Vet ikke I alt

Respondent er 49 46 20

Prosent

35 6 22 9 0 56

62,5% 10,7% 39,3% 16,1% 0,0% 100,0%

87,5% 82,1% 35,7%

18. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i din kommune/bydel? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor Planlegging og fastsetting av innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 56 18 21 49 61 44 63 20 0 65

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

Prosent 86,2% 27,7% 32,3% 75,4% 93,8% 67,7% 96,9% 30,8% 0,0% 100,0%

18. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i din kommune/bydel? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor Gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 54 24 46 11 52 9 6 22 0 65

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

126

Prosent 83,1% 36,9% 70,8% 16,9% 80,0% 13,8% 9,2% 33,8% 0,0% 100,0%


18. Hvem deltar i henholdsvis planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i din kommune/bydel? Flere kryss mulig i tabellen nedenfor Evaluering/ oppfølgingen av den spesialpedagogiske hjelpen Respondent er 56 22 32 47 59 42 38 19 0 65

Spesialpedagog Støttepedagog Støtteassistent Styrer Pedagogisk leder Foreldre PP-rådgiver Annet fagpersonale Vet ikke I alt

Prosent 86,2% 33,8% 49,2% 72,3% 90,8% 64,6% 58,5% 29,2% 0,0% 100,0%

20. Er det utarbeidet føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7 i din kommune/bydel? Respondent er 59 4 2 65

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 90,8% 6,2% 3,1% 100,0%

20.1 Hvem har utarbeidet lokale føringer for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Lokal barnehagemyndighet (Kommune/bydel) Barnehageeier Pedagogisk fagsenter/ ressursteam eller liknende tjeneste PPT Barnehagen Skolen Annet, vennligst spesifiser: I alt

127

Respondent er 41 20 6 28 38 35 5 59

Prosent 69,5% 33,9% 10,2% 47,5% 64,4% 59,3% 8,5% 100,0%


20.2 Hva inneholder føringene for overgang fra barnehage til skole for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringsloven § 5-7? Flere kryss mulig

Føringer om informasjons-/ dokumentasjonsoverføring fra barnehage til skole Føringer om tidlig planlegging av skolestart Føringer om felles møtearenaer mellom personalet i barnehage og skole Føringer om samarbeidsmøte(r) mellom alle aktører som deltar i tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (foreldre/foresatte, barnehage, skole, PPT, barnevern og lignende) Føringer om besøksvirksomhet i forkant av skolestart Føringer om særskilte foreldresamtaler i forkant av skolestart Annet, vennligst spesifiser: I alt

Respondent er 56

Prosent

50 46

84,7% 78,0%

50

84,7%

50 34 2 59

84,7% 57,6% 3,4% 100,0%

94,9%

21. Følger lokal barnehagemyndighet (kommune/ bydel) opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis? Respondent er 50 11 4 65

Ja Nei Vet ikke I alt

Prosent 76,9% 16,9% 6,2% 100,0%

21.1 Hvordan følger kommunen/ bydelen opp hvordan samarbeidsrutinene fungerer i praksis? Flere kryss mulig

Gjennom deltakelse ved felles møter generelt Gjennom deltakelse i felles møter om samarbeid mellom barnehage og skole Gjennom skriftlig rapportering Gjennom muntlig tilbakemelding Annet, vennligst spesifiser: I alt

128

Respondent er 24 29

Prosent

12 30 7 50

24,0% 60,0% 14,0% 100,0%

48,0% 58,0%


22. Hva mener du er de tre viktigste faktorene for at barnehagene i din kommune/bydel skal gi et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7? Max tre kryss mulig

Tydelig regelverk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Endring i ordningen med fritak av foreldrebetaling knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Politisk prioritering av barn med spesielle behov (blant annet spesialpedagogisk hjelp) Tilstrekkelig personalressurs og kompetanse blant barnehagepersonalet Veiledning til barnehagens ansatte God dialog og samarbeid mellom ansatte i barnehagen Godt tverrfaglig samarbeid (mellom involverte aktører i tilbudet) God kommunikasjon og samarbeid med foreldre/foresatte Aktiv og deltagende barnehageledelse Tilgang til nødvendig materiell og utstyr Fysisk tilrettelagte lokaler Velfungerende rutiner for saksgangen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen/kommunen/bydelen Effektiv saksbehandlingstid i kommunen/bydelen Gode rutiner for å kvalitetssikre den spesialpedagogiske hjelpen som tilbys Spesialpedagogisk hjelp tilpasset barnehagens rutiner/aktiviteter Antall innvilgede timer til spesialpedagogisk hjelp står i forhold til barnets behov for ekstra hjelp og støtte Annet, vennligst spesifiser: I alt

129

Respondent er 19 0

Prosent

9

13,8%

46

70,8%

9 2 29 25 8 0 2 15

13,8% 3,1% 44,6% 38,5% 12,3% 0,0% 3,1% 23,1%

2 12

3,1% 18,5%

2 14

3,1% 21,5%

0 65

0,0% 100,0%

29,2% 0,0%


130

Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen