LANDSKAP: HOVEDTREKK
DE BYPLANHISTORISKE PLANGREPENE DEFINERER BYEN - OGSÅ I DAG
ANALYSE
BYENS HISTORISKE UTVIKLING Grunnleggelsen av Oslo kan dateres til rundt år 1000. Norges Konge Håkon 5. bygget Akershus festning rundt år 1300. De overordnede byplangrepene som kjennetegner Oslo sentrum er først og fremst Christian 4.s planer fra 1624 for Kvadraturen. Kvadraturen består av et nettverk av gater, som er inndelt i et tydelig rutenett. Gatenettet, har en flott arkitektur med påkostede forretningsbygg og solids “bank-palass” fra 1800-tallet. Kvadraturen, som opprinnelig lå innenfor et system av vollgraver, er orientert østover mot Bjørvika. Oslo sentrum ble først åpnet vestover gjennom Linstows plan for den nye “hovedstaden” midt på 1800-tallet. Tidligere bebyggelse på Egertorget ble revet for å gi plass til den karakteriske og ikoniske hovedgatestrukturen med Karl Johans gate-aksen mot Slottet og parallellgatene Stortingsgata og Kristian IVs gate. Andre store grep i Linstows plan var Slottet og Slottsparken, siktelinjen fra Slottet mot Akershus (Haakon VIIs gate) og mot St. Olavs plass (St.Olavs gate). Egertorget, som av mange oppfattes som sentrum av sentrum, ligger høyt på Akersryggen og i skille/krysningspunktet mellom sentrum i to. Sentrum øst strekker seg ned mot Jernbanetorget og Kvadraturen, og sentrum vest med Karl Johans gates «hengekøyen» ned mot Roald Amundsens gate og mot Slottet og Slottsparken. Tilsvarende ble det kuperte terrenget ved Kontraskjæret arrondert for å gi plass til Rådhusgatas forlengelse gjennom Kvadraturen over Akersryggen mot Pipervika og dagens Rådhusplass. Rådhuskvartalene fra 1950-årene har skapt et eget typologisk gjenkjennbart område. Med en særegen gatestruktur som åpner sentrum mot Pipervika og Fjorden, samt utbygginger av Regjeringskvartalet, mellom Grensen og Hammersborg mm. og den mer moderne bebyggelsen på begge sider av Biskop Gunnerus gate.
28
ÅR 1850 ÅR 1960
ÅR 1980
(ÅR 1000) ÅR 1624 ÅR 2000 ÅR 1300
Mange av bygningene i indre by er oppført i nasjonalromantiske stilarter, som det detaljerike Nasjonalmuseet. Fargevalget er ofte begrenset, men med mange små detaljer.
Byens historie kan tydelig avleses i karakteristikken til de forskjellige strøkene, som varierer i uttrykk og skala. Kvadraturen får sitt særpreg fra detalierike bygninger og smale gater, mens de nyere områdene i Fjordbyen blir påvirket av moderne materialvalg som blant annet glass, stål og betong.
FLERE KJERNEOMRÅDER HANDLEGATER
Oslos bygningsmasse er relativt homogen med en gjennomsnittshøyde på 4-6 etasjer. I området rundt Oslo S. Ved Barcode-området er byen vesentlig høyere.
SENTRUM FJORDBYEN FJORDBYEN
Oslo sentrum består i hovedsak av byområder av svært ulik typologi og karakter. De forskellige strøkene i Oslo oppleves som svært selvstendige, med egne særpreg. Strøksgatene er gamle innfartsveier til Oslo.
Oslo har flere markante landemerker. I 2009 åpnet Operaen, som straks ble internasjonalt anerkjent. I senere år har det blitt skapt flere prisbelønte bygninger langs fjorden.