Page 1

Ă…rsmelding 2017


Fylkesmannen i Østfold Besøksadresse: Vogtsgate 17 1532 Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Åpningstider: mandag - fredag kl. 0830 - 1500 Telefon: 69 24 70 00 E-postadresse: fmospostmottak@fylkesmannen.no

Redasksjonsgruppe: Lars Hovland, seniorrådgiver Famara Sanyang, assisterende direktør i Helse- og sosialavdelingen, Jorunn Syvertsen, assisterende direktør i Juridisk avdeling , Unn Elisabeth West, seniorrådgiver i Barnehageog utdanningsavdelingen, Kjersti Stenrød, seniorrådgiver i Landbruksavdelingen, Aase Richter, seniorrådgiver i Miljøvernavdelingen, Svein Kåre Aas, seniorrådgiver i Administrativ stab. Layout og design: Lena M.Reis/ Lars Hovland, Samordnings- og beredskapsstaben Foto forside: Peter Mydske/Stortinget Trykk: PS Press Førstesidebilde: H.M. Kongen legger ned krans ved statuen av byen grunnlegger kong Fredrik II på torvet i Gamlebyen i Fredrikstad under markeringen av byen 450-årsjubileum fredag 1. september 2017 (Foto: Geir Carlson).

www.fylkesmannen.no/Ostfold

Innhold

1

Leders beretning s. 4

4

Resultater s. 13

2

Samfunnsrollen s. 7

5

Dette skjedde i 2017 s. 16

3

Organisasjonen

6

Det nye totalforsvaret

s.10

s. 18


7

Retten til et trygt og godt skolemiljø s. 22

10

8

Ă˜stfold ned fra pilletoppen s. 26

11

9

Frivillig skogvern: Fra konflikt til samarbeid

12

s. 30

Rett tilskudd til rett mottaker i landbruket s.34 Fornying og utvikling s.37

Tall og statistikk 2017 s.39

Ă…rsmelding 2017

3


Leders beretning Året 2017 har vært et spesielt år preget av store endringer og omstillingsprosesser for Fylkesmannen i Østfold. Regjeringen har bestemt at vi skal slås sammen med Fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus og Buskerud, til landets største embete fra 1. januar 2019. Arbeidet med å etablere nye sammenslåtte kommuner fra 2020 er i full gang for åtte av fylkets kommuner. I forbindelse med fylkeskommunereformen har et eget ekspertutvalg jobbet med forslag om overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Enkelte av Fylkesmannens oppgaver er i den forbindelse også under vurdering. I løpet av 2017 fikk Fylkesmannen tildelt en ny viktig rolle med å sikre elever rett til et trygt og godt skolemiljø.

Fylkesmann Trond Rønningen. Foto: Jan Enoksen

4 Årsmelding 2017


Kommunekartet på tegnebrettet Kommunereformen fører til store endringer i kommunekartet for Østfold. Dette vil berøre mange av innbyggerne i fylket. Moss og Rygge kommuner er full gang med å forberede sammenslåingen til nye Moss kommune fra 1. januar 2020. På samme tidspunkt vil en ny storkommune se dagens lys i Indre Østfold. Da vil de fem kommunene Askim, Hobøl, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad bli til den nye storkommunen med navnet Indre Østfold. Lengst nord-øst i fylket, forbereder Rømskog sammenslåing med Aurskog-Høland. Navnet på den nye kommunen vil bli Aurskog-Høland. Mitt inntrykk er at det jobbes godt med kommunesammenslåingene i alle de berørte kommunene, og at arbeidet er i rute.

Regionreformen Vi opplever ofte at mange blander sammen Fylkesmannen med fylkeskommunen. Mens Fylkesmannen er statens representant i fylket, er fylkeskommunen et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå. Landets fylkeskommuner gjennomgår samtidig med kommunene en regionreform. Stortinget har bestemt at Østfold fylkeskommunene skal slås sammen med fylkeskommunene i Akershus og Buskerud fra 2020. Samtidig har et regjeringsoppnevnt

ekspertutvalg jobbet med å se på mulige nye oppgaver for de nye og større fylkeskommunene. Overføring av eventuelle oppgaver fra staten til fylkeskommunene er blant de tingene det knytter seg spenning til, både i fylkeskommunen og hos fylkesmennene i det kommende året.

Fylkesmannsreformen Samtidig med kommunereformen og regionreformen, har regjeringen satt i verk en fylkesmannsreform som innebærer sammenslåing av dagens fylkesmannsembeter til færre og større embeter. Den 10. mars 2017 vedtok Kongen i statsråd at Fylkesmannen i Østfold skal slås sammen med fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus og Buskerud. Den 21. juni utnevnte regjeringen Valgerd Svarstad Haugland som fylkesmann for det nye store embetet, og bestemte samtidig at Moss skulle være hovedsete for det nye sammenslåtte embetet. Det nye embetet skal være på plass fra 1. januar 2019, og vil ha ca. 600 ansatte som skal betjene over 1,8 mill. innbyggere. Arbeidet med omorganiseringen og etableringen av det nye embetet har nødvendigvis krevd ressurser i løpet av året som har gått. Både ledere og tillitsvalgte har lagt ned et betydelig antall timer i dette arbeidet gjennom året.

Viktig infrastruktur Østfold er et strategisk viktig fylke når det gjelder landets infrastruktur og transportårer. Vi knytter Norge sammen med Europa via jernbane, europaveiene E6 og E18, og sjøveien med sine store og viktige havner. Det er derfor viktig både for Østfold og landet som helhet når det nå satses på viktige utbyggingsprosjekter for vår infrastruktur. De utbyggingsprosjektene som delvis planlegges og pågår flere steder i Østfold er helt nødvendige, ettersom infrastrukturen vi har ikke lenger er dimensjonert for dagens bruk og behov. Dobbeltsporet jernbane er en viktig samfunnsinvestering som både Østfold og resten av Oslofjordregionen vil nyte godt av.

Tettere på hovedstadsregionen Alt som skjer av reformer og utbygging av infrastruktur bidrar til å knytte Østfold tettere opp mot hovedstadsregionen. Østfold har i mange år vært et pendlerfylke, men det som nå er i ferd med å skje, gjør at vi i større grad blir en del av hovedstadsregionen. Med god infrastruktur og kort reisevei og felles fylkeskommune og fylkesmannsembete, vil både den fysiske og opplevde avstanden over fylkesgrensene rundt Oslofjorden gradvis viskes ut. Dette vil skape nye muligheter for fremtiden, selv om det sikkert også vil skape noen utfordringer som vi må løse underveis.

Årsmelding 2017

5


Totalforsvaret Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i har ført til at totalforsvaret igjen har havnet på dagsorden. Det nye totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom det sivile samfunnet og militæret. Regjeringen har etablert et program for videreutvikling av totalforsvaret under Justisdepartementet. Totalforsvarsprogrammet koordineres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og Fylkesmennene har en viktig samordningsrolle på regionalt nivå. Vi legger til rette for samarbeid og samvirke mellom militære og sivile aktører gjennom fylkesberedskapsrådet, og gjennom sivilt-militært kontaktmøte for Østlandet som vi arrangerte på Fredriksten i Halden i høst.

Kampen mot mobbing Den 1. august 2017 ble det innført endringer i opplæringslovens bestemmelser om elevenes skolemiljø. Endringene medførte at Fylkesmannen fikk en ny rolle med å håndheve elevens rett til en trygg og god skolehverdag. Fylkesmannen er nå førsteinstans i saker som omhandler mobbing og skolenes arbeid med å skape en trygg og god skole for elevene. Elever og deres pårørende kan ta direkte kontakt med

6 Årsmelding 2017

Fylkesmannen hvis de mener at skolen ikke har gjort nok, og de ikke opplever en trygg og god skolehverdag. Vi kan nå gripe direkte inn i saker hvis vi mener at skolen ikke har gjort nok, og vi kan ilegge tvangsmulkt som et nytt virkemiddel. Vi har opplevd en stor pågang fra elever og pårørende, men også interesse fra andre for denne nye oppgaven i løpet av det siste halvåret. Dette er ofte krevende og vanskelige saker som krever både tid, ressurser og tverrfaglig kompetanse.

God oppgaveløsning Til tross for alle de nye oppgavene vi har fått i løpet av året, både knyttet til endringsprosesser og nye oppgaver som følge av regelendringer og politiske satsinger, så opplever jeg at vi har løst oppgavene på en god måte i 2017. Det har selvsagt vært nødvendig å prioritere hardere, og det har også vært uunngåelig at saksbehandlingstiden på enkelte saksområder har blitt noe lenger enn vi skulle ønske.

samordner. Vi har viktige oppgaver knyttet til kommunesamordning, samordning på beredskapsområdet og samordning av statlige tilsyn overfor kommunene. Fra 1. januar 2019 vil denne rollen forsterkes ytterligere ved at regjeringen har gitt alle Fylkesmannsembetene oppgaven med å samordne innsigelser fra statlige etater i plan- og byggesaker. Fylkesmannen er godt rustet til å ivareta denne nye oppgaven, gjennom vår lange tradisjon med samordning og vår gode kontakt og kunnskap om både kommunene og de statlige etatene. Helt på slutten av 2017 fikk også Fylkesmannen i Østfold en formell rolle i arbeidet med byvekstavtalen for nedre Glomma. Byvekstavtalene er et viktig grep for å nå nullvekstmålet. Fylkesmannen skal delta i arbeidet som forhandlingspart på vegne av staten, med et spesielt ansvar for arealforpliktelsene i avtalene.

Samordningsrollen blir viktigere Hvis vi ser inn i krystallkulen, ser vi tydelige tegn på at Fylkesmannens samordningsrolle vil bli stadig viktigere fremover. Fylkesmannen har i alle år hatt en sentral rolle som regional

fylkesmann


Samfunnsrollen Fylkesmannen er statens representant i fylket, og skal følge opp Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer. Å være bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter, og rettssikkerhetsinstans for innbyggerne er viktige oppgaver for Fylkesmannen. Som statens representant i Østfold, skal vi sikre innbyggernes rettigheter og påse at nasjonale bestemmelser iverksettes i fylket. Vårt samfunnsoppdrag og rolle er gitt gjennom en kongelig resolusjon kalt Fylkesmannsinstruksen, og en virksomhetsog økonomiinstruks fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD). I tillegg styres fylkesmannen gjennom årlige tildelingsbrev som utarbeides av KMD i samarbeid de øvrige fagdepartementene som gir oppdrag til Fylkesmannen.

Fylkesmannen har følgende myndighets- og ansvarsroller: 

Samordningsmyndighet

Rettssikkerhetsmyndighet Iverksetter av nasjonal politikk

Formidle informasjon, veilede og føre dialog

Samordningsmyndighet Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten i fylket. Vi skal sikre at statens styring overfor kommunene er samordnet.

Rettssikkerhetsmyndighet Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og vedtak gjort i spesialisthelsetjenesten, og tilsynsmyndighet på en rekke områder etter særlover. Vi skal sikre likebehandling og rettssikkerhet for alle parter i forvaltning av regelverket.

Iverksetter av nasjonal politikk i fylket Fylkesmannen skal som sektormyndighet medvirke til at nasjonal politikk vedtatt av Stortinget og regjeringen blir iverksatt i fylket. Dette gjør vi gjennom dialog, veiledning og tilsyn med kommuner, fylkeskommune, berørte virksomheter og innbyggerne.

Informasjon, veiledning og dialog Fylkesmannen skal holde regjeringen og sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket, og ta de initiativ som er nødvendig. Vi skal jobbe til gagn og beste for Østfold og fremme

forslag til løsninger. Vi skal veilede og formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter

Sektormyndighet Gjennom disse fire rollene utfører Fylkesmannen oppgaver på oppdrag for i alt 11 departementer, med underliggende direktorater og tilsyn. I tillegg utfører vi oppdrag for Kongehuset. Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). De ulike fagdepartementene og direktoratene gir oppdrag til Fylkesmannen innenfor sine politikkområder og sektoransvar. Det betyr at Fylkesmannen har arbeidsoppgaver og ansvarsområder innenfor mange sektorer og samfunnsområder.

Fornying og modernisering All fornying av offentlig sektor har som mål å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Fylkesmannen skal stimulere til lokal omstilling og fornying i kommunesektoren. Dette arbeidet må ses i sammenheng med arbeidet knyttet til veiledning, samordning og tildeling av skjønnsmidler.

Årsmelding 2017

7


Noen av våre rettssikkerhetsoppgaver Barnevern Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunen, behandler klager på barneverntjenestens saksbehandling og kontrollerer at barneverntjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven. Vi er også klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Oftest er det saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker. Fylkesmannen fører også tilsyn med at barn på barneverninstitusjoner og omsorgssenter får forsvarlig omsorg og god behandling. Barn som blir utsatt for tvang på en barneverninstitusjon, kan klage til Fylkesmannen.

Helsetjenester Du kan klage dersom du mener at du ikke får de helsetjenestene du har krav på, eller dersom du er uenig i helsetjenestens vurdering av ditt behandlingsbehov. Dersom du ikke får medhold i klagen din, vil den bli sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannens vedtak er endelig, og den aktuelle helsetjenesten vil måtte rette seg etter dette. Fylkesmannen vil også kunne ta stilling til om ansatte i helse- og omsorgstjenesten har brutt

8 Årsmelding 2017

sine plikter slik at det har gått ut over deg. Dette kan dreie seg om de fleste plikter, blant annet manglende faglig forsvarlighet og brudd på taushetsplikten. Du ber om dette ved å sende et brev til Fylkesmannen.

innebærer at det offentlige dekker utgifter til nødvendig juridisk bistand i saker av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning, og til personer som ikke har økonomi til å dekke slike utgifter selv.

Landbruk

Vergemål

En av oppgavene til Fylkesmannen er å påse at den nasjonale jordvernpolitikken blir fulgt opp av kommunene i kommunale plansaker. Hvis en kommunal plan ikke tar tilstrekkelig hensyn til vern av dyrket og dyrkbar jord, så kan fylkesmannen fremme en innsigelse og stoppe planen.

Fylkesmannen oppnevner verger for de som ikke klarer å ivareta sine interesser selv. Vergen kan foreta rettslige handlinger på vegne av personen det gjelder, slik at man kan få mulighet til å fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. I 2017 var det ca. 4150 personer (voksne, mindreårige, asylsøkere) under midlertidige og varige vergemål i Østfold. Antallet har økt fra ca. 3750 året før.

En annen viktig oppgave Fylkesmannen har innenfor landbrukssektoren er å føre kontroll med utbetalinger av tilskudd til landbruket. Vi skal påse at det blir utbetalt rett beløp til rett person, og at lover og regelverk blir overholdt på landbruksområdet. Vi samarbeider tett med regionale aktører og er pådriver for å oppnå målsettingene om nok mat, trygg mat, økt matmangfold og interesse for norsk mat. Dessuten jobber vi med skogbruk, klimatiltak og næringsutvikling i landbruket.

Fri rettshjelp Fylkesmannen behandler saker etter rettshjelploven. Det vil si at vi mottar søknader om fritt rettsråd og fri sakførsel. Fri rettshjelp

Innsynsklager etter offentlighetsloven Klager over avslag på krav om innsyn behandles av Fylkesmannen. Vi har i 2017 opplevd et økende antall klager fra privatpersoner og journalister over at kommunen har avslått innsyn helt eller delvis.

Plan- og byggesaker Fylkesmannen behandler klager på byggesaker og klager som gjelder reguleringsplaner. Når de som har klagerett klager, må kommunen først vurdere om de vil endre sitt vedtak. Dersom kommunen ikke endrer vedtaket sitt, sender de saken videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.


Saker som gjelder dispensasjon fra plan- og bygningsloven og vedtatte arealplaner dominerer i byggesakene som vi får til behandling. Vi uttaler oss til alle kommune- og reguleringsplaner som sektormyndighet for miljø, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og barn og unges interesser. Vi kan ha innsigelse til saker som truer samfunnsinteresser av nasjonal betydning. I så fall går saken til mekling, og dersom meklingen ikke fører til enighet, løftes saken til kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Gravferd Vi behandler saker etter gravferdsloven, dvs. søknader om privat gravplass for nedsetting av askeurne, søknader om askespredning og klager over kommunens vedtak etter gravferdsloven.

Tros- og livssynssamfunn Vi behandler saker etter trossamfunnsloven, dvs. registrerer trossamfunn, godkjenner forstandere og utbetaler statstilskudd. I 2017 mottok vi krav og utbetalte statstilskudd til 56 trossamfunn i Østfold for totalt 15 454 medlemmer.

Skoler og barnehager Fylkesmannen fører tilsyn med at opplæringsvirksomheten i grunnskolen og i videregående skole følger opplæringsloven

med forskrifter. Vi driver også tilsyn med kommunenes ansvar overfor offentlige og private barnehager etter barnehageloven med forskrifter. Fylkesmannen er dessuten klageinstans for vedtak etter opplæringsloven, barnehageloven, friskoleloven og introduksjonsloven. Det kan dreie seg om vedtak som gjelder spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skoleskyss, spesialundervisning eller skoleplass. Vi er også klageinstans på standpunktkarakterer fra grunnskolen for både offentlige og private skoler, og for kommunens vedtak om tilskudd til private barnehager. I tillegg er Fylkesmannen i Østfold nasjonal klageinstans på eksamenskarakterer fra videregående opplæring i fagene norsk, matematikk, fysikk, biologi, kjemi og språkfag. I 2017 mottok vi mer enn 7.700 klager på eksamenskarakterer i disse fagene.

Elevenes skolemiljø Alle som jobber på skolen skal sikre at elevene har det trygt og godt der. Elever og foreldre som mener skolen ikke har gjort nok for å stanse mobbing eller andre krenkelser, kan ta kontakt med Fylkesmannen. Vi skal da vurdere om skolen har gjort det som med rimelighet kan forventes for at enkeltelever skal få oppfylt sin rett til et trygt og godt skolemiljø.

Tverrfaglig arbeid for barn og unge Vi har etablert et «Tverrfaglig samordningsteam for barn og unge» hos Fylkesmannen, for å bidra til at de kommunale tjenestene rettet mot utsatte barn og unge blir bedre samordnet. Hensikten er å påse at kommuner og private aktører tar hensyn til barnets beste, i tråd med FNs barnekonvensjon.

Miljøvern Fylkesmannen skal ha oversikt over miljøtilstanden i fylket og det som påvirker denne. Vi har 146 naturvernområder som vi forvalter sammen med Statens naturoppsyn, utvalgte kommuner og nasjonalparkstyret for Ytre Hvaler. Vi forvalter en rekke statlige tilskuddsordninger knyttet til utvalgte naturtyper, truede arter og tiltak mot fremmede uønskede arter. Vi har ansvar for å vurdere utslippssøknader og føre forurensingstilsyn med industri, verksteder, avfallsanlegg, store avløpsanlegg og diverse annen forurensende virksomhet. Vi påser at kommunene tar miljøhensyn i samfunnsplanleggingen.

Årsmelding 2017

9


Organisasjonen

Organisasjonskart 31.12.2017

Fylkesmannen i Østfold har 138 medarbeidere som er organisert i fem fagavdelinger og to staber. Embetsledelsen består av fylkesmann og assisterende fylkesmann. Fagavdelingene og stabene ledes av hver sin direktør. Lederen for Helse- og sosialavdelingen er også fylkeslege. Ledergruppen består av fylkesmann, assisterende og de syv avdelingsdirektørene.

Trond Rønningen fylkesmann

Kjersti Gram Andersen assisterende fylkesmann

Samordnings- og beredskapsstaben

Administrativ stab

Espen Pålsrud direktør/fylkesberedskapssjef

Therese Brogård direktør

Helse- og sosialavdelingen

Miljøvernavdelingen

Landbruksavdelingen

Juridisk avdeling

Barnehage- og utdanningsavdelingen

Elisabeth L. Markhus fylkeslege

Karsten Butenschøn miljøverndirektør

Nina Glomsrud Saxrud landbruksdirektør

Katrine Bjørnstad direktør

Dag Løken utdanningsdirektør

Alle ansatte i fylkesmannsembetet har kontorsted i Vogstgate 17 i Moss, med unntak av nasjonalparkforvalteren for Ytre Hvaler nasjonalpark som har kontorplass på Skjærhalden. Fylkesmannen er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD), og vi utfører oppdrag for elleve departementer og Kongehuset. Fylkesmann Trond Rønningen er øverste leder for fylkesmannsembetet i Østfold. Det er Kongen i statsråd som utnevner fylkesmenn.

Våre kjerneverdier Åpenhet: Vi er ærlige, tydelige og lyttende i all vår kommunikasjon.

Troverdighet: Vi er kompetente og oppdaterte innen våre fagområder.

Kompetanse: Vi er konsekvente, redelige og vektlegger å forklare våre valg.

10 Årsmelding 2017


Regnskapstall

Driftsbudsjettet

Driftsutgifter totalt

88,5 mill kr

Regnskapsførte ordinære driftsutgifter med fradrag og merinntekter

91,4 mill. kroner

Lønnsutgifter Lønnsandel av driftsutgifter Husleie Tilskuddsutbetalinger

73,0 mill kr 82,5 %

12,3 mill kr 180,0 mill kr*

Resultat: 2.8 mill kr i overskudd

Ordinære tildelinger fra kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

*Tilskudd til kommuner og andre som er utbetalt av Fylkesmannen. I tillegg kommer skjønnsmidler på 39,0 mill kr.

Saksbehandlingstall

2015

2016

2017

Inngående dokumenter:

39 437

41918

38 815

Utgående dokumenter:

29 257

32008

31 783

2 243

3898

5351

10353

10 030

Interne dokumenter: Antall nye saker:

10 730

Årsmelding 2017

11


Personalmessige forhold i 2017 Ansatte

Kvinner: 92

Menn: 46

Ledergruppen

Årsverk: 117 Deltid: 16 (13 kvinner, 3 menn)

Kvinner: 6 Menn:

138

Turnover: 8 %

3

Sykefravær siste fem år

Sykefravær 2017

6,0

5,6

5,0

Menn: 2%

3,3 % legemeldt

1,4 % egenmeldt

Kvinner: 6,1 %

4,0

4,7

4,5

4,3

3,8

3,0 2,0 1,0 0,0 2013

12 Årsmelding 2017

2014

2015

2016

2017


Resultater 2017 var et krevende, men spennende år for Fylkesmannen i Østfold. Til tross for økt saksmengde på de aller fleste saksområdene, har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortsatt å gå ned også i 2017. Utfra våre ressurser og tildelte midler, har vi klart å skape gode resultater og hatt høy måloppnåelse. Året har dessuten vært preget av endringsprosesser og arbeidet med å slå sammen fylkesmannsembetene i Østfold, Buskerud og Oslo og Akershus til ett nytt embete fra 1. januar 2019.

Vårt utgangspunkt er at hvert oppdragsdepartement skal få løst sine oppdrag i tråd med det de bidrar med av finansiering. Vi opplever at ikke alle fagdepartementer bidrar med finansiering som samsvarer med oppdragenes omfang, og har blitt nødt til å omprioritere innenfor de ulike departementenes oppdrag. Det er særlig innenfor Helse- og omsorgsdepartementets område vi opplever at finansieringen er utilstrekkelig.

Enkeltmenneskers rettssikkerhet Enkeltmenneskers rettssikkerhet har hatt høyeste prioritet også i 2017. Behandling av enkeltsaker og hendelsesbasert tilsyn har blitt prioritert foran systemrevisjoner og utadrettet virksomhet, på områder hvor finansieringen ikke har vært tilstrekkelig. Nye bestemmelser i psykisk helsevernlov ble innført i1. september for å styrke pasientenes rettssikkerhet. Dette har ført til mer arbeid for Fylkesmannen og økende saksmengde knyttet til vedtak om tvungen behandling, og ikke minst koordinering med pasientenes advokater.

Barn og unge Arbeidet med utsatte barn og unge fra 0–24 år er en prioritert oppgave. Arbeidet med å få flere unge til å gjennomføre videregående opplæring er et viktig

innsatsområde. Vårt tverrfaglige samordningsteam for barn og unge har i 2017 samarbeidet med kommunene. Alle Østfold-kommunene har deltatt i prosjektet «Sjumilssteget» og i oppfølging av dette arbeidet, som bygger på FNs barnekonvensjon.

Kommunerettet arbeid Østfold hadde ved utgangen av 2017 de to kommunene Hobøl og Halden i ROBEK-registret. Begge kommunene ligger godt an etter planen for utmelding. Fylkesmannen jobber aktivt for å sikre at disse kommunene følger sin forpliktende plan for inndekning av underskudd. Vi har fulgt opp bestemmelsene i inndelingsloven og arrangert felles kommunestyremøter for kommuner som skal slås sammen. Vi har også hatt kontaktmøter og gitt veiledning til kommunenes prosjektledere. Den 9.–10. juni arrangerte vi erfarings- og moderniseringskonferansen «Beat for Beat» for Østfold-kommunene for fjortende året på rad.

Mobbing og skolemiljø Fylkesmannen fikk en ny stor førstelinjeoppgave 1. august, da den nye håndhevingsordningen i kapittel 9A i opplæringsloven trådte i kraft. Dette er et viktig arbeid som krever mye ressurser av oss hos Fylkesmannen. Endringene stiller nye juridiske,

faglige, pedagogiske og miljøarbeidsmessige krav til skolene og kommunene som skoleeiere. Vi bruker derfor mye tid på veiledning og oppfølging av disse sakene overfor foreldre, kommuner og skoler. Mange av sakene er komplekse og har foregått over mange år. Det kreves et tverrfaglig arbeid også på kommunalt nivå for å løse slike saker.

Åpenhet og innsyn Interessen for innsyn i forvaltningens dokumenter og enkeltsaker har fortsatt å øke i 2017. Klager på innsynsvedtak i kommunene etter offentlighetsloven har også økt. Det er en stor økning i saksmengden, og håndtering av alle innsynskravene innenfor de korte tidsfristene som gjelder har blitt utfordrende. Skolemiljøsakene har fått stor oppmerksomhet i mediene og blant andre aktører, noe som har ført til en økning i innsynskrav i enkeltsaker og etterspørsel etter tallmateriale.

Samfunnssikkerhet og beredskap Vi har samarbeidet med Østfold fylkeskommune om ny fylkesplan, og utarbeidet en ny risikoog sårbarhetsanalyse for Østfold - den såkalte «fylkes-ROS». Endring av trusselbildet og økt fokus på totalforsvaret har preget arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap det siste halvåret. Vi har også belyst totalforsvaret på det sivile-militære

Årsmelding 2017

13


kontaktmøtet for Østlandet som vi arrangerte i september. Det var i 2017 ingen større hendelser som krevde samordning av Fylkesmannen.

Landbruk På landbruksområdet har vi hatt krevende arbeid knyttet til husdyrkonsesjonsregelverket, og mistanke om driftsfellesskap innen svineproduksjon. Høy avvirkning av skog og utplanting av over to millioner granplanter viser stor aktivitet i Østfold-skogen i løpet av året. Våre satsinger innen næringsutvikling gir økt aktivitet i Østfold-landbruket. Det er god dialog med kommunene og landbruksnæringa. Faglig oppdatering for den kommunale landbruksforvaltningen har blitt prioritert. Vi har også gjennomført kurs for kommunepolitikere som ledd i bevisstgjøring av deres ansvar for jordvernet.

Bosetting av flyktninger Fylkesmennene i Østfold og Hordaland fikk i oppdrag å videreformidle erfaringene fra bosettingsprosjektet fra 2014-2016. I Østfold har vi erfart stor nytte av en felles arena for aktører på statlig og regionalt nivå for å samordne faglige og økonomiske virkemidler. Vi valgte derfor å videreføre samarbeidsformene fra Bosettingsprosjektet i en ny samarbeidsgruppe på flere satsningsområder innenfor velferd og utvikling, inkludert langsiktig arbeid med kommunale planer for boligsosialt arbeid, integrering, fattigdomsbekjempelse, tiltak for barn og unge, 0–24 år, utdanning osv.

14 Årsmelding 2017

Miljø og natur

Kongelige besøk

Saker knyttet til rovvilt er fulgt opp fortløpende, både forebyggende tiltak som rovvilt avvisende gjerder og akutte tiltak i perioder med angrep på beitedyr. Frivillig skogvern prioriteres også høyt. Flere områder med stor verneverdi sikret for ettertiden ble vernet i løpet av året. Vi er positive til utbyggingen av dobbeltsporet for jernbanen gjennom Østfold. Omfanget av inngrepene og varigheten av anleggsarbeidet gjør at det er mange problemstillinger som må avklares innen både arealbruk, naturmangfold og forurensninger. Vi fikk ned saksbehandlingstidene for søknader etter forurensingsloven. En effekt av dette var at arbeidet med egeninitierte tilsyn ble prioritert ned.

Fylkesmannen hadde ansvar for å tilrettelegge for fem offisielle besøk fra kongefamilien i løpet av 2017. Først ute var kronprins Haakon, som deltok under åpningen av NM i Livredning i Mossehallen 24. mars. Kong Harald besøkte Saugbrugs i Halden i forbindelse med åpningen av et nytt bioanlegg 30. april, mens dronning Sonja deltok under åpningen av kunstbiennalen Momentum i Moss 17. juni. Den 30. august besøkte kronprinsparet Glemmen videregående skole i Fredrikstad og teknologibedriften eSmart i Halden. Tirsdag 8. september deltok kong Harald under markeringen av Fredrikstad bys 450-årsjubileum på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.

Vergemål

Omstilling og interne forhold

I løpet av året som har gått har vi opplevd at utviklingen på vergemålsområdet har fortsatt i positiv retning. Men knappere ressurser har krevd harde prioriteringer. Vår «vergemålstelefon» bidrar til at vergene i Østfold har god tilgang til Fylkesmannen. Vi har også gitt regelmessig informasjon, opplæring og tilrettelagt for erfaringsutveksling for vergene. Saksbehandlingstiden på vergemålsområdet var ved årsskiftet innenfor de fastsatte kravene.

Regjeringen vedtok i mars 2017 at fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud skal slås sammen til ett nytt embete med tre kontorsteder fra 1. januar 2019. Den 21. juni ble Valgerd Svarstad Haugland utnevnt som fylkesmann for det nye embetet, og det ble samtidig besluttet at det nye fylkesmannsembetet skulle ha hovedsete i Moss. Det nye embetet vil bli landets desidert største, og skal betjene 1,8 mill. innbyggere i fire av dagens fylker.

Plan- og byggesaker

Siden sensommeren har en arbeidsgruppe bestående av representanter for ledelsen og de ansatte i de tre embetene jobbet med omorganiseringsprosessen. Omstillingsprosessen har krevd tid og ressurser fra alle fagmiljøene hos de tre fylkesmennene, og prosessen vil fortsette å trekke ressurser fra den ordinære driften fra embetene også gjennom hele 2018.

Gjennom hele året har vi hatt fokus på å holde oss innenfor de lovfestede saksbehandlingsfrister i klagesaker etter plan- og bygningsloven. Selv om de aller fleste saker behandles innenfor fristene, så overskrides fristene i flere saker ved årsskiftet enn tidligere på året. Dette har sammenheng med arbeidet knyttet til sammenslåingsprosessen i embetet.


H.M. Kongen besøkte Fredrikstad under markeringen av byen 450-årsjubileum fredag 1. september 2017. Her sammen med fylkesmann Trond Rønningen (t.v. for kongen), ordfører Jon-Ivar Nygård (t.h.) og politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt (bak t.v. for kongen). Foto: Geir Carlsson/Fredriksstad Blad.

Årsmelding 2017

15


Dette skjedde i 2017

03

4. januar oversender Fylkesmannen sin tilleggstilråding i kommunereformen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). I tilrådingen opprettholder vi vår tilrådning fra 29. september 2016.

Fylkesmannen omgjør Fredrikstad kommunes vedtak om å tillate bygging av seks bygninger i Husebukta på Hankø, fordi byggingen er i strid med reguleringsplanen som gjelder for området.

Kongen i statsråd vedtar fire nye sammenslåinger av fylkesmannsembeter. Fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud skal slås sammen til ett embete med tre kontorsteder fra 1. januar 2019. Fylkesmannen tildeler Hobøl kommune 1,4 mill. kroner i skjønnsmidler etter at kommunen har fått på plass en reell forpliktende plan for inndekking av underskuddet i revidert økonomiplan for 2017–2020. Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøker Moss under åpningen NM i livredning i Mossehallen fredag 24. mars.

16 Årsmelding 2017

mars

2017

april

Fylkesmannen deltar sammen med matprodusenter, serveringssteder og reiselivsbedrifter fra Østfold på den internasjonale mat- og reiselivsmesser «Grüne Woche» i Berlin.

februar

januar

Fylkesmannen starter tilsyn med fastlegenes forskriving av vanedannende medikamenter i fire kommuner Indre Østfold. Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at østfoldinger bruker mest vanedannende legemidler i Norge.

Fylkesmannen godkjenner budsjettene til ROBEK-kommunene Halden og Hobøl for 2017.

04 Hans Majestet Kong Harald besøker Norske Skog Saugbrugs i Halden mandag 3. april, og står for den offisielle åpningen av fabrikkens nye biogassanlegg. 6. april går søknadsfristen ut for embetsstillingen som fylkesmann for det nye fylkesmannsembetet som Østfold blir en del av fra 2019. Det var seks søkere til stillingen. Av disse var fem menn og én kvinne. Fylkesmannen nominerer Østfold fylkeskommune, Trøgstad og Askim kommuner til den nyopprettede nasjonale jordvernprisen for 2017.

05

06

Trøgstad kommune søker om å bli en del av den nye kommunen i Indre Østfold med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg. Fylkesmannen anbefaler Kommunalog moderniseringsdepartementet å la Trøgstad bli en del av den nye kommunen i Indre Østfold.

Den 12. juni avholder Fylkesmannen felles kommunestyremøter for de nye sammenslåingskommunene «nye Moss» og for Indre Østfold. Dronning Sonja besøker Moss lørdag 17. juni 2017, i forbindelse med den offisielle åpningen av den nordiske biennalen Momentum 9.

Søndag 21. mai arrangerer Fylkesmannen statsborgerseremoni for over 200 nye statsborgere i Østfold på Quality Hotel i Sarpsborg. De nye statsborgerne feires av Østfolds ordførere og over 400 gjester. Borgarting lagmannsrett gir Fylkesmannen i Østfold medhold i at en bonde fra Rakkestad hadde forsøkt å få utbetalt for høy erstatning for avlingssvikt ved å oppgi uriktige opplysninger om avlingstallene i perioden 2007–2012. Bonden ble dømt for forsøk på grovt bedrageri.

Den 21. juni vedtar Kongen i statsråd at det nye fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold skal lokaliseres med hovedsete i Moss fra 1. januar 2019, med Valgerd Svarstad Haugland som fylkesmann for det nye embetet.

juni

02

mai

01

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet utpeker herregårdslandskapet Værne kloster i Rygge som nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.


Dette skjedde i 2017

07

08

09

10

11

12

Fylkesmannen omgjør sitt vedtak fra februar om å nekte bygging av seks bygninger i Husbukta på Hankø, og gir dermed tillatelse til at byggingen kan sette i gang.

Fra 1. august blir regelverket om skolemiljø i opplæringsloven endret, og Fylkesmannen får en ny oppgave. Elever og foreldre som mener skolen ikke gjør nok for å stanse mobbing, kan ta kontakt med Fylkesmannen.

Kongen deltar under markeringen av Fredrikstad bys 450-årsjubileum på torget i Gamlebyen i Fredrikstad 8. september.

Forslag til ny fiskeforskrift for Østfold blir sendt ut på høring. Fylkesmannen ønsker å endre forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag. Utvidelse av fredningssonene ved utløpet av viktige kystbekker med sjøørret er den viktigste endringen.

Helsetilsynet utgir en rapport som oppsummerer et landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming i 2016, hvor fylkesmennene avdekker lovbrudd i fire av fem kommuner.

Regjeringen vedtar å frede to barskogområder, med Svantjern naturreservat og en utvidelse av Vestfjella naturreservat. Størrelsen på de to skogsområdene er til sammen 13201 dekar.

Fylkesmannen arrangerer sivilt-militært kontaktmøte for Østlandet om videreutvikling av totalforsvaret. Deltakere er fylkesmenn, politimestre, HV-sjefer og distriktsledere for Sivilforsvaret i de syv fylkene rundt Oslo.

Tilsynet med fastlegers forskrivning av vanedannende medisiner i Indre Østfold gir gode resultater. I oktober gjennomfører Fylkesmannen tilsyn med alle fastlegene i Moss. Tilsynet i Østfold får høy medieoppmerksomhet, og helseministeren vil ta i bruk den samme tilsynsmetodikken i hele landet.

Fylkesmannen utgir et oppdatert kart over alle naturvernområdene i Østfold.

Etterutdanning for ansatte i Pedagogiskpsykologisk tjeneste i Askim, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Indre Østfold starter opp.

Fylkesmannen arrangerer Nyskapingskonferansen 2017 på Østgård Gildehall i Halden, sammen med Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge og Østfold bondelag.

desember

2017 august

juli

Fylkesmannen gir Bane NOR tillatelse til å slippe ut renset anleggsvann til Mossesundet og Værlebukta for byggingen av nytt dobbeltspor for jernbanen gjennom Moss.

Fylkesmannen ber KMD om å ta stilling til spørsmålet om navn på den nye kommunen i Indre Østfold, ettersom Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad ikke har ikke blitt enige om nytt navn.

Under et møte i fellesnemnda for Askim, Hobøl, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad 17. oktober, erklærer kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på den nye storkommunen blir «Indre Østfold».

november

Ny rammeplan for barnehagene trer i kraft.

Fylkesmannen åpner tilsynssak mot Moss kommune etter henvendelse om antatt svikt i tjenester fra Norlandia ved Skoggata bo- og servicesenter i Moss.

oktober

Kronprinsparet besøker Glemmen videregående skole i Fredrikstad og teknologibedriften eSmart i Halden den 30. august.

september

Fylkesmannen fremmer innsigelse mot utbygging av den nye veiforbindelsen Åledalslinja på Gressvik i Fredrikstad. Planforslaget er i konflikt med nasjonale målsettinger om reduserte klimagassutslipp og jordvernet.

Årsmelding 2017

17


Rådgiver Hege Weines og seniorrådgiver Geir Henning Hollup jobber med samfunnssikkerhet og beredskap hos Fylkesmannen i Østfold (Foto: Lars Hovland).

18 Årsmelding 2017


Beredskap for en ny tid

Det nye totalforsvaret Endringer i trusselbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen er årsaker til at totalforsvaret har havnet på dagsorden igjen. Etter å ha blitt nedprioritert i mange år siden den kalde krigens slutt., har utviklingen av totalforsvaret igjen blitt en viktig beredskapsoppgave for Fylkesmannen. Geir Henning Hollup og Hege Weines jobber begge med samfunnssikkerhet og beredskap i Samordnings- og beredskapsstaben hos Fylkesmannen. Geir er seniorrådgiver med lang fartstid i fylkesmannsembetet. Hans yngre kvinnelige kollega Hege Weines har jobbet i fylkesmannens stab siden høsten 2016. Hun har blant annet en mastergrad i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Tromsø på CV’en. Geir og Hege har i løpet av det siste året jobbet med utvikling av det nye totalforsvaret. Hege forklarer hva konseptet handler om.

Sivil-militært samarbeid -Det nye totalforsvarskonseptet handler om samfunnets samlede krisehåndteringsevne, og vektlegger gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret. Fra fredstidskriser via

sikkerhetspolitisk krise til krig, utdyper kollega Hege Weines.

Samfunnets samlede ressurser skulle kunne mobiliseres for å forsvare Norge.

-Kjernen i det gamle totalforsvaret var at det sivile apparatet skulle støtte det militæret forsvaret, forklarer Geir. Det var et endimensjonalt trusselbilde, og vi hadde et apparat som var rettet inn mot krig og væpnet angrep mot landet. I dag har vi et langt mer sammensatt trusselbilde vi må forholde oss til, føyer han til.

Totalforsvaret skulle håndtere akutte og prekære sikkerhetsutfordringer i krig, eller når krig truet. Fylkesmannen hadde en sentral rolle i det gamle totalforsvarskonseptet som bindeledd mellom sivile og militære myndigheter.

Totalforsvarskonseptet dreier seg om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn, både når det gjelder forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold. Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig ligger fast. Men det nye totalforsvarskonseptet vektlegger i større grad enn tidligere militær støtte til det sivile samfunnet. Forsvaret kan yte støtte til det sivile samfunn i forbindelse med alvorlige hendelser.

Den kalde krigen Etter at andre verdenskrig var over og Norge gikk med i Nato, ble det utviklet et nytt totalforsvarskonsept. I totalforsvaret ble forsvaret av landet en felles oppgave for den sivile beredskapen og det militære forsvaret.

Totalforsvaret Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen. Begrepet innbefatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold. Totalforsvaret vektlegger like mye Forsvarets støtte til det sivile samfunn i en krisesituasjon som samfunnets støtte til Forsvaret.

Årsmelding 2017

19


Geir Hollup som jobbet med beredskap hos Fylkesmannen også under den kalde krigen. Han forklarer at Fylkesmannens rolle i det gamle totalforsvaret var knyttet til alt som hadde med sivile forsyninger å gjøre. –Vi forvaltet et omfattende regelverk som påla mange sivile instanser å ha varelager, for eksempel proviant, drivstoff og reservedeler. Fylkesmannen hadde for eksempel et eget lager for drivstoffpumper, forteller Geir. I tillegg hadde vi ansvaret for ordningen med tilfluktsrom og fjellanlegg forteller han.

Født da muren falt Men etter murens fall og Sovjetunionens oppløsning, ble totalforsvarskonseptet lagt på is. Det militære fokuset ble rettet mot operasjoner utenfor Norges og Natos grenser, mens det sivile beredskapsapparatet konsentrerte seg om hjemlige hendelser som naturkatastrofer, skogbrann og pandemier. Totalforsvarstanken og det tette samarbeidet mellom Forsvaret og de sivile beredskapsmyndighetene ble lagt på is. –Min oppgave er å gjenopplive et planverk som har ligget brakk siden den kalde krigen. Det er litt spesielt for meg å jobbe med dette, ettersom jeg ble født da muren falt og den kalde krigen var over, sier Hege Weines.

Terror Håndteringen av beredskapsarbeidet her hjemme etter terrorangrepene i USA 11.

20 Årsmelding 2017

september 2001, ga en forsmak på utfordringene i samhandlingen mellom våre militære og sivile beredskapsmyndigheter. Hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli i 2011 avdekket store mangler i samfunnets evne til å håndtere alvorlige hendelser her hjemme. –Samfunnet må kunne håndtere alle slags trusler og påvirkninger. Vi skiller ikke lenger på ulike typer kriser. Vi må kunne håndtere alt fra krigslignende tilstander til naturkatastrofer, sier Hege. Gjørv-kommisjonen som gransket 22. julihendelsene, kritiserte det tverrsektorielle samarbeidet mellom det sivile beredskapsapparatet og Forsvaret, og de ulike myndighetenes evne til å koordinere og samhandle seg i mellom. Dette ble på mange måter et vendepunkt i sivil-militæret beredskapssamarbeidet.

Hybride trusler –Man innså at Forsvaret måtte være i stand til å støtte det sivile samfunn. Men det som har blitt aktualisert gjennom den utviklingen i den globale sikkerhetssituasjonen i den senere tid, er hvordan det sivile samfunn kan støtte det militære forsvaret slik at Forsvaret kan løse sitt oppdrag, forklarer Geir. –Sammensatte, eller såkalte hybride hendelser har også kommet på dagsorden. Det dreier seg om synkronisert bruk av ulike

maktmidler skreddersydd for å ramme et stort spekter av samfunnsfunksjoner for å oppnå synergieffekter, forklarer Hollup. Vi vet ikke alltid om det er en tilsiktet eller utilsiktet handling, eller hvem som eventuelt står bak. Vi ser også en økende tendens at fremmede makter står bak cyberangrep, og informasjons- og påvirkningsoperasjoner.

Bindeleddet Geir Hollup peker på at arbeidet med det nye totalforsvaret er en langt mer dynamisk prosess enn tidligere. En av rollene til Fylkesmannen er å være pådriver for å få med de sivile aktørene i utviklingen av totalforsvaret. –Nå jobber vi etter et langt mer sammensatt trusselbilde. Fylkesmannen er bindeleddet mellom sivile og militære myndigheter, forklarer Geir. –Noe av det viktigste vi gjør er å bygge opp kompetansen. Det er ingen instanser som har jobbet med totalforsvaret på mange år, så vi trenger å bygge opp arenaene og den planfaglige kompetansen for å få det militære apparatet og det sivile samfunnet til å samvirke, sier han. Fylkesberedskapsrådet har fått en revitalisert rolle i sivil-militært samarbeid, mener Geir Hollup. Han fremhever også det gode samarbeidet med HV-01 som en viktig suksessfaktor.


Øvelser Store øvelser i regi av Nato på norsk jord har på nytt blitt en realitet, etter mange års fravær. Utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen og økt interesse for nordområdene er blant årsakene til dette. En av Natos nøkkelmål er å heve øvingsvirksomheten. I oktober og november 2018 vil Norge igjen være vertsland for den høyt synlige Nato-øvelsen «Trident Juncture», der 40.000 allierte soldater, 130 fly og 60 fartøyer skal delta. Under øvelsen vil det bli øvet på vertslandsstøtte til våre allierte styrker, og samvirke mellom sivile og militære aktører. Dette blir den største øvelsen Nato-regi siden begynnelsen av 2000-tallet. En sammenligning som har blitt brukt er at denne øvelsen blir tre ganger så stor som OL på Lillehammer. Østfold vil merke øvelsen i en tidlig fase, ettersom flere allierte avdelinger vil bli landsatt via havner i vårt fylke og vil bli transportert på vei videre nordover. Fylkesmannen har en sentral rolle i planleggingen og samordningen mellom militære og sivile myndigheter i øvelsen.

Trident Juncture –Øvelser og øvingsvirksomhet er en viktig del av arbeidet med totalforsvaret. Vi er med på alle de arenaer hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er aktiv koordinator av den sivile innsatsen i totalforsvaret på nasjonalt nivå. Fylkesmannen samordner på regionalt nivå, forklarer Hege, som har ansvaret for Fylkesmannens planlegging av øvelsen Trident Juncture 2018.

–Vi skal sørge for at planene som er vedtatt av nasjonale myndigheter blir gjennomført i fylket, og vi har ansvaret for å teste og øve planene, forklarer Geir Hollup. Dessuten skal vi være forberedt på å gjennomføre det i reelle situasjoner, legger han til. –Hvis det skulle oppstå skader på sivil eiendom under militær øvingsvirksomhet, så har Fylkesmannen ansvaret for å etablere militær skjønnsnemnd. Skjønnsnemnden vil ha ansvaret for å utmåle erstatning for skade på for eksempel skog og landbrukseiendom som følge av øvingsvirksomheten.

Terror og hybride trusler Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har også ført til at det sivile beredskapsarbeidet har fått økt oppmerksomhet i Nato og i Norge. Det moderne totalforsvaret handler både om Forsvarets støtte til det sivile samfunnet på den ene siden, og Forsvarets behov for støtte fra det sivile samfunnet på den andre. Det nye totalforsvarskonseptet dreier seg altså om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet - i hele krisespekteret fra fredstidskriser til sikkerhetspolitiske kriser og krig.

formidlingen av informasjon til befolkningen. Sivilbeskyttelse er også et innsatsområde i programmet, hvor både befolkningsvarsling, evakuering og tilfluktsrom er blant områdene det jobbes med.

Totalforsvarsprogrammet Totalforsvarsprogrammet sorterer under Justisdepartementet, men en rekke andre departementer er involvert i arbeidet. DSB har det administrative og koordinerende ansvaret for totalforsvarsprogrammet på etatsnivå, programmet er delt opp i flere delprosjekter. De ulike delprosjektet og prosessene i programmet omhandler kommunikasjon, sivil beskyttelse, økt motstandsdyktighet, sivil støtte til Forsvaret og sammensatte (hybride) trusler. Tidsplanen for totalforsvarsprogrammet strekker seg fra 2017 til 2020.

–Fylkesmannen er bindeleddet mellom sivile og militære myndigheter, forklarer Geir Hollup. Vi har en sentral rolle i kommunikasjonen mellom de ulike sivile instansene og kommunene på sivil side og Forsvaret. Dessuten har vi en rolle i

Årsmelding 2017

21


Ny rolle for Fylkesmannen i kampen mot mobbing i skolen

Retten til et trygt og godt skolemiljø Opplæringslovens regler om skolemiljø ble endret 1. august, og ga Fylkesmannen ansvaret for å håndheve reglene mot mobbing i skolen. Nå kan alle elever, foreldre og pårørende kontakte Fylkesmannen hvis de mener skolen ikke gjør nok for at eleven har det trygt og godt på skolen. Kjersti Utnes Borgaas og Kjell-Olaf Richardsen har hatt sentrale roller knyttet til de nye oppgavene rundt elevenes skole miljø og mobbing i skolen siden lovendringen 1. august.

Førsteinstans –Endringen i loven innebærer først og fremst at Fylkesmannen har blitt en førsteinstans i innsatsen mot mobbing i skolen. Tidligere var det skolene som skulle fatte vedtak i mobbesakene. Nå er det Fylkesmannen, forklarer Kjersti Utnes Borgaas som er jurist i Barnehage og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Kjersti Utnes Borgaas og Kjell-Olaf Richardsen er seniorrådgivere i Fylkesmannens barnehage- og utdanningsavdeling. Begge er en del av det nye teamet som jobber med skolemiljøsakene. (Foto: Lars Hovland).

22 Årsmelding 2017

–Vi har også fått noen virkemidler som vi ikke hadde før. Det ene er at vi konkret kan vedta


tiltak som skolen skal sette i verk. Vi har også fått mulighet til å gi tvangsmulkt dersom skolen ikke følger opp vårt vedtak, forklarer hun.

på hverdager, også i skoleferier. Her kan elever, foreldre og pårørende ringe for å snakke med oss, forteller Kjersti.

–Utenfra har det nok blitt knyttet forventninger til at vi skal ha mer fokus på selve aktiviteten og tiltakene, og mindre på papirarbeid, påpeker Kjell-Olaf. Om det faktisk har skjedd kan nok diskuteres. Fordi kravene til dokumentasjon har ikke falt bort. Snarere tvert imot, så har dokumentasjonskravene blitt skjerpet.

–Telefonen blir brukt. I dag har det vært tre henvendelser, og det går sjelden en dag uten at den ringer, forteller Kjell-Olaf.

Ny rolle –Vi skal nå gjøre konkrete vurderinger i enkeltsaker, av om skolen har gjort det vi med rimelighet kan forvente for at «Per» får oppfylt retten sin til et trygt og godt skolemiljø, forklarer Kjersti.

–Vi har også en digital tjeneste på nett, hvor man på en sikker måte kan ta kontakt via Fylkesmannens nettjeneste. Det kommer et betydelig antall saker via denne digitale selvbetjeningsløsningen, forteller Kjersti.

Snakker med barna

Telefon og nettjeneste

–Det at vi faktisk snakker med barn, har blitt et tydeligere innslag etter at de nye reglene kom. Det har blitt en sentral del av vår saksbehandling. Før skjedde det unntaksvis. Nå er hovedregelen at vi snakker med elevene, forteller Kjell-Olaf og Kjersti. Det er viktig å snakke med dem, for når vi skal fatte vedtak, så vil vi ha så mange opplysninger som mulig. Dessuten har barna en rettighet til å bli hørt i saker som angår dem selv. Dette har blitt tydeligere i denne loven, sammenlignet med før. Selv om det har ligget der lenge, så står det nå sort på hvitt i «vår» lov at involverte barn skal høres, forklarer Kjersti som selv er jurist.

–Ved skolestart i høst etablerte vi en skolemiljøtelefon. Det har kommet mange henvendelser på denne telefonen. Dette er en vakttelefon som er betjent mellom kl. 0900–1500

–Noen ganger snakker vi med elevene ute på skolene eller et annet sted i kommunene. Andre ganger snakker vi med dem her hos oss, hvor de

–En annen ting som er nytt, er at elever eller foreldre nå kan henvende deg direkte til Fylkesmannen. Alle andre kan også ta kontakt med oss hvis de har spørsmål om regelverket. Både skoleledere, lærere, skoleeiere, søsken, familiemedlemmer og andre har tatt kontakt med oss. Men de fleste av de som tar kontakt med oss er foreldre, forteller Kjersti og Kjell-Olaf.

Fakta om den nye loven • Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. • Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det på skolen som er avgjørende.

• Hvis en voksen på skolen vet om – eller tror – at en elev blir mobbet eller plaget, skal hun eller han alltid gripe inn, si fra til rektor og undersøke hva som har skjedd. • Rektor skal lage en plan med tiltak mot mobbingen og sørge for at eleven føler seg trygg igjen. • Saken kan meldes til Fylkesmannen dersom elevene eller foreldrene mener at skolen ikke har gjort nok. • Fylkesmannen kan bestemme hvilke konkrete tiltak skolen må gjennomføre og kan også gi bøter. • Dersom eleven og foreldrene ikke er fornøyd med Fylkesmannens vedtak i saken, kan de klage på det. Utdanningsdirektoratet er klageinstans.

Årsmelding 2017

23


ofte kommer sammen med mamma og pappa. Det skjer ofte. Vi har også vært hjemme hos barna, dersom de synes dette har vært tryggest, forteller Kjell-Olaf. –Vi har etablert et eget «team» som jobber med disse sakene, som består av tre jurister og to pedagoger. Det er vi fem som jobber med denne type saker hos Fylkesmannen i Østfold. Vi har en klar policy på at skal være minst en jurist og en pedagog inne i hver sak, for å sikre det tverrfaglige samarbeidet i sakene, som er kjempeviktig, forklarer Kjersti.

Krevende saker –Det dreier seg jo ofte komplekse saker, med sammensatte årsaker til at barnet ikke har det godt på skolen. Så det er ikke uvanlig at vi også innhenter informasjon og dokumenter fra helsetjenesten, som for eksempel Barn- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), PPtjenesten i kommunen og andre fagprofesjoner. Vi snakker sjelden direkte med disse fagprofesjonene, men de er ofte med å opplyse saken, forteller hun. –Vi har brukt tid med skolene og elevene. Og vi har sett behovet for kunnskap, informasjon og opplæring fra oss i skolene. Vi har prioritert å møte interessen fra Østfold-skolene for veiledning og økt kunnskap, forteller Kjell-Olaf. –Vi opplever ikke at vi oppfattes som “et hår i suppa” av skolene. Men det henger nok sammen Illustrasjonsbilde (Foto: Lena Marie Reis)

24 Årsmelding 2017

med at vi har lagt oss på en linje hvor vi samler inn informasjon fra skole og kommune, ved å møte skoleledere og lærere fysisk i en dialog. Dette bidrar til en opplevelse av at vi gjør vårt arbeid ut fra ønsket om barnas beste og omtanke for elevenes skolemiljø. Og det er et fellesanliggende. Vi har litt ulike roller og ansvar, men samme mål, sier Kjell-Olaf som selv har vært både lærer og rektor. –Noe av det viktigste vi gjør er å gå gjennom skolens tiltaksplanen og vurdere om den er egnet. Hvis vi mener det er nødvendig, så kan vi pålegge kommunene tiltak. Eleven skal også bli hørt. I mange av våre vedtak har vi pålagt egne tiltak. I én sak har vi også varslet tvangsmulkt.

Opplever tillit –Jeg opplever også at foreldrene har tillitt til oss, og at det hjelper å si fra til Fylkesmannen. Men vi må huske at det er en krevende oppgave vi har fått. Hvis man tror at man løser alle problemer og vanskelige saker ved at man har lagt ansvaret til Fylkesmannen, så blir nok det litt naivt, mener Kjersti. Husk at noen av disse sakene er store vanskelige saker som har pågått over flere år. Det er en fare at det på et tidspunkt kan føre til trøtthet hos enkelte foreldre, hvis heller ikke Fylkesmannen klarer å løse sakene. –Dette stiller krav til at vi må være robuste nok til å møte det behovet som er der. Det blir viktig for å opprettholde den tilliten vi har fått, påpeker Kjell-Olaf. Rammevilkårene er helt avgjørende, og må speile det behovet som er der ute.


Saksbehandlingstid –Ressursbehovet er i alle fall ikke mindre enn det vi forventet da vi fikk denne nye oppgaven i august. Behovet er nok større enn vi er dimensjonert for i dag, og det medfører at saksbehandlingstiden ofte oppleves for lang. Vi opplever at ordningen er underfinansiert, og det har vi gitt tilbakemeldinger om oppover i systemet, forteller de to. Utdanningsdirektoratet utreder nå om det skal innføres saksbehandlingsfrister. Men sakene er så forskjellige, at det vil bli vanskelig å gjennomføre. Noen saker kan enkelt løses innen to uker, mens andre saker kan pågå i månedsvis. Dersom det skal innføres tidsfrister, så må det sørges for at vi får tilstrekkelig med ressurser til å løse oppgavene. I dag er ordningen underfinansiert. –Noen av de sakene som vi møter, er alvorlige saker, sier Kjell-Olaf. Det kan være saker hvor situasjonen har låst seg. Da krever det tid å innhente opplysninger og vurdere tiltak. Og ikke minst, tid til å sikre at de tiltakene vi foreslår er egnede tiltak i det aktuelle tilfellet. For det er ofte sammensatte saker, med mange dimensjoner. Man kan ikke fikse samhandling påvirket av alvorlige diagnoser eller helsemessige lidelser som gjør at det sosiale samspillet har låst seg, med enkelt vedtak.

Men det betyr ikke at de ikke har rett til å ha det trygt og godt på skolen. Det bare speiler et krevende felt.

Leksehjelp og SFO –Ordningen gjelder for alle skoler, fra barneskole til videregående skole. Både kommunale og private skoler er omfattet av lovverket. Det gjelder også for leksehjelp og SFO, men foreløpig ikke barnehager. Hvorvidt barnehager også skal omfattes, er under vurdering, forklarer Kjersti.

–Det er et krav at saken skal være tatt opp med skolen først, og det skal ha gått minst fem virkedager. Det er få saker vi får, hvor disse vilkårene ikke er oppfylt. Men det er noen tilfeller hvor det kommer overraskende på skolen at noen har tatt kontakt med oss. Som hovedregel bør du sørge for at skolen er informert om at du tar kontakt med Fylkesmannen, slik at skolen får mulighet til å komme i posisjon til å gjøre noe, forklarer begge.

Skolemiljøtelefonen

Tlf: 913 73 822

Du kan ringe eller sende SMS til Fylkesmannen i Østfold hvis du ikke opplever en trygg skoledag uten mobbing. Telefonen er betjent alle hverdager mellom kl. 0900 - 1500 av de kontaktpersonene du finner på våre nettsider: fylkesmannen.no/ostfold Om du sender oss SMS eller legger igjen en melding, så ringer vi deg tilbake.

Årsmelding 2017

25


Ny tilsynsmetode gir gode resultater

Får Østfold ned fra pilletoppen I mange år har Østfold ligget på toppen av statistikken over forbruk av vanedannende legemidler her i landet. I løpet av det siste året har assisterende fylkeslege Mette Kristine Hjermann hos Fylkesmannen jobbet systematisk og målrettet for å fjerne Østfold fra pilletoppen. Nå vil helseministeren at hele landet skal ta i bruk den samme metoden som Fylkesmannen i Østfold har brukt. Mette Kristine Hjermann er assisterende fylkeslege hos Fylkesmannen i Østfold. I 2017 har hun fått stor medieoppmerksomhet for sitt arbeid med å fjerne Østfold fra pilletoppen. NRK, TV2, VG, Dagsavisen og en lang rekker lokalaviser har omtalt Mettes arbeid i løpet av året. Folkeopplysning og holdningsendringer er viktige sider av arbeidet Mette Kristine Hjermann er assisterende fylkeslege i Fylkesmannens helse- og sosialavdeling. (Foto: Lars Hovland)

26 Årsmelding 2017


med å fjerne Østfold fra den lite attraktive førsteplassen. –Når vi startet med tilsynet i januar 2017, så hadde vi statistikk fra reseptregisteret fram til 2015. Der lå Østfold på toppen både for sterke smertestillende morfinlignende medisiner (opioider) og for angstdempende og sovemedisinlignende medisiner (benzodiazepiner). Slik har det vært lenge, forteller Mette Kristine.

Tradisjon og kultur –Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra fastlegene når jeg viser dem statistikken er «hvorfor er det slik?». Jeg tror det har med to ting å gjøre. Det ene som ofte trekkes frem er at Østfold tradisjonelt er et industrifylke, med lavt utdanningsnivå og mye tungt arbeid. Det andre, og kanskje det viktigste, er kulturen som eksiterer blant legene som forplanter seg til pasientene. Ikke bare kulturen blant fastlegene, men også i spesialisthelsetjenesten og hva den signaliserer, mener Hjermann. Mette peker på at hvis vi sammenligner oss med Sogn og Fjordane, som har mange av de samme utfordringene som Østfold når det gjelder utdanningsnivå og mange tunge arbeidsplasser, så ligger de langt under Østfold i bruk av vanedannende medisiner. Men der har spesialisthelsetjenesten vært veldig på hugget

når det gjaldt rekvirering av slike medisiner. Mette understreker at hun ikke har noen forskning å vise til om årsakssammenhengene, så det er bare hennes teori. Men at Østfold har toppet pillestatistikken over flere år er et faktum, og det ville helsemyndighetene gjøre noe med.

Informasjon og kunnskap –Statens helsetilsyn har lenge sett at Østfold topper denne statistikken. De sa direkte til meg «Mette, dette er ditt ansvar. Dette må du fikse!», ler Mette, når hun forteller hvordan det hele startet og at hun begynte jobben med å få ned pillebruken i Østfold. Hun forteller at Fylkesmannen i Møre og Romsdal hadde brukt en tilsynsmetodikk tidligere rettet mot førerkortsaker, som hadde god effekt. Mette så at dette også kunne brukes i arbeidet med vanedannende medisiner. Tilsynsmetodikken går ut på å ta for seg helsetjenesten kommunevis basert på statistikk fra reseptregisteret. Formålet er å gi fastlegene økt forståelse for og bevissthet om abstinens og toleranse. Det ble orientert om praktisk gjennomføring av en faglig god nedtrapping. Veilederen for rekvirering av vanedannende legemidler, danner en «norm» for forsvarlig helsehjelp på dette området. I tilsynssaker pleier Fylkesmannen vanligvis å innhente fakta fra helsetjenesten om hvordan helsehjelpen faktisk

gis, for deretter å vurdere dette opp mot denne normen. Men i dette tilsynet, som vi kaller «egentilsyn», så er det fastlegene selv som vurderer hvordan de selv har gitt helsehjelpen, og vurderer det opp mot normen. Dette gjorde de ved å fylle ut skjemaer basert på veilederen for rekvirering av vanedannende legemidler. Mange av fastlegene har gitt tilbakemelding om at dette var en hensiktsmessig måte å gjøre det på, og at de har blitt mer bevisst på hvordan det skal gjøres.

Problematisk tema –Fastlegene syntes det var en bra arbeidsmåte. Alle vet at dette er et problematisk tema, og alle synes dette er vanskelig. Det er ikke sjelden at pasienten og fastlegen er uenige om hva som er god behandling. Fastlegen står da i et dilemma, og må velge mellom å være «snill og grei», eller «streng og pliktoppfyllende». Fastlegene har derfor satt pris på at vi har rettet søkelys på temaet. De var spesielt positive til oppmerksomheten tilsynet fikk i media. Det hjalp å ha noe å referere til i samtaler med pasientene, forteller Mette Kristine Hjermann. Pasientene som var berørt av tilsynet hadde hørt om det på radio eller lest om det i avisen i forkant. Overraskende mange av dem svarte at de var positive til å trappe ned bruken hvis fastlegen mente at det var den

Årsmelding 2017

27


beste behandlingen, selv om de hadde brukt medisinene i mang år.

Riktig bruk –Poenget er å få riktig forskriving, ikke nødvendigvis å få ned forskrivingen. De som trenger det skal få det, på rett måte, under streker den assisterende fylkeslegen. Men hun legger til at det er mye som tyder på at riktig forskriving fører til en reduksjon i statistikken. Det er heller ikke noen klar faglig grunn til at østfoldinger skal ha så mye mer av dette enn andre. –Vi ser at mange pasienter får medisinene fast over lang tid, og det er sjelden riktig forskriving, sier Hjermann. De får da abstinens og toleranseutvikling, slik at medisinene ikke fungerer lenger. De kan faktisk få motsatt virkning. –Vi snakker i praksis mest om to grupper medikamenter: morfinlignende og benzodiazepin-lignende. Forskjellen mellom de ulike medisinene innen de to gruppene, er styrke og virketid. Ellers er medikamentene innen hver gruppe veldig like. –Disse vanedannende legemidlene har en stor verdi på gata, og er utbredt på det illegale markedet. De er både rusmidler og medisiner. Det kommer an på hvordan de brukes. sier den assisterende fylkeslegen.

28 Årsmelding 2017

Abstinens og toleranse Etter ca. tre ukers bruk får man abstinens når man slutter å ta pillene. Etter ca. tre måneders bruk får man toleranseutvikling. Det betyr at pillene ikke virker lenger slik de gjorde før, og kanskje til og med virker på negativ måte. De kan sette systemet i revers, slik at du får tilbake de plagene du hadde før. Så mange blir faktisk syke fordi de tar disse legemidlene. –De fleste som tar dem daglig over flere måneder og år blir faktisk verre av å ta disse pillene. De vil gjøre deg sykere. Men det er ofte vanskelig å forstå for de som tar dem, sier Mette og forklarer hvordan det henger sammen. Hun legger til at noen pasienter skal få disse fast over lengre tid, særlig de med kort livsprognose. Spesialisthelsetjenesten bør gi råd ved bruk over lengre tid. –Du er plaget med søvnforstyrrelser eller angst. Du får medisinen og du får en kjempegod effekt. Etterhvert begynner effekten å avta. Så tenker du «oi, jeg har blitt sykere». Jeg trenger mer av de gode medisinene. Men det som egentlig har skjedd, er at du har fått en toleranseutvikling, med redusert effekt av medisinene. Kanskje til og med en negativ effekt av medisinene, forteller hun og utdyper hvordan det henger sammen.

Mister effekten –Kroppen har alle disse virkestoffene naturlig i seg. Når du tar medisinen vil kroppen reagere

Opioider Morfin og morfinlignende legemidler: • Paralgin forte • Oxycontin • Tramadol • Norspan plaster • Codaxol • Pinex forte

Benzodiazepiner Beroligende og sovemedisiner: • Vival • Sobril • Stesolid • Imovane • Stilnoct


med å produsere flere reseptorer. Etter noen uker vil reseptorene skrike etter å bli stimulert hvis du slutter å ta medisinene. Da har du fått abstinens. Hvis du fortsetter å ta piller, så vil du etterhvert få for mange reseptorer. Da har du fått toleranse. Du mister den effekten du hadde av medisinene før, og får kanskje enda mer plager. –Mange pårørende ser jo problemene. Men pasientene ser ofte ikke problemene selv, når man står i det. Men de som kommer seg ut av det, ser det gjerne i etterkant selv, sier Mette. –Vi har også hatt tilsyn med smertepoliklinikken på Sykehuset Østfold i februar. De gir mye behandling med morfinlignende medikamenter. De har en policy på at de ikke skriver ut selv, men gir en anbefaling til fastlegen om å skrive ut medisinen. Slik får fastlegen faglige råd og støtte i behandlingsplanen til pasienten.

Fra Østfold til hele landet Flere fastleger har gitt uttrykk for at de skulle ønske at smertepoliklinikken satte ned foten oftere, og var litt strengere på bruk av morfinlignende preparater. Den nyeste statistikken over bruken av legemidler viser en klar nedgang i bruken av begge grupper av vanedannende legemidler i de fire kommunene som har vært med tilsynet.

Illustrasjonsbilde (Foto: NTB Scanpix)

Statistikken etter tilsynet med Moss er ennå ikke klar. I tillegg til all medieomtalen, har saken også ført til en politisk oppmerksomhet fra helseminister Bent Høie. Han ønsker nå at metoden som Fylkesmannen i Østfold har brukt skal tas i bruk over hele landet. Han får støtte fra Legeforeningen, Statens helsetilsyn og de andre fylkesmannsembetene. De er alle positive til å ta i bruk metodikken, og vil gjerne lære av erfaringene fra Østfold.

Årsmelding 2017

29


Frivillig skogvern:

Fra konflikt til samarbeid Tidligere kunne det oppstå konfliktfylte situasjoner med skogeiere når myndighetene ville verne viktige skogområder. Nå har myndighetsstyrt skogvernvern blitt historie, og erstattet av frivillig skogvern. I 2017 ble seks nye skogsområder vernet frivillig, og elleve områder har blitt kartlagt for mulig vern. Ottar Krohn og Geir Hardeng har begge flere tiår erfaring med verning av skog. Begge husker godt da de for snart femten år siden hadde sin første skogvernsak som var basert på frivillighet. –Skogvern innebærer at man freder skog i form av naturreservater, forklarer Ottar Krohn. Nå gjør vi det på en annerledes måte enn før. Tidligere var verning av skog ofte i strid med grunneierens interesse og syn på saken. Nå er det bare frivillige løsninger og avtaler med skogeierne som gjelder.

Frivillig avtale Ottar Krohn (bak) og Geir Hardeng (foran), seniorrådgivere i Fylkesmannens miljøvernavdeling. Begge har mange års erfaring med vern av skog. (Foto: Svein Syversen)

30 Årsmelding 2017

Det var en avtale mellom Norges skogeierforbund og miljøvernmyndighetene


som førte frem til endringen i måten arbeidet med skogvern ble gjennomført på. Skogeierforeningen forpliktet seg å bidra til å fremskaffe skogområder av en kvalitet som kunne være interessant for vern. Forutsetning var at myndighetene ikke lenger skulle drive med tvangsvern. Nå er det ikke lenger noen verneprosesser som går etter såkalt påtvunget vern. –Bakgrunnen for endringene var at måten vi jobbet på før, var veldig konfliktfylt, forteller Ottar. Det ble mye bråk. Og saker knyttet til konflikt om vern av skog var oppe i stortinget flere ganger. Så kom modellen med frivillig vern opp som en alternativ arbeidsform og metode. –Nå går skogeieren med på en avtale frivillig. Bestemmelsene for området og erstatningssummen er avklart før området blir formelt vernet av regjeringen. Selve vedtakene fattes som før av Kongen i statsråd, forteller kollega Geir Hardeng.

Rettigheter og bruk –Skogvern er ikke det samme som ekspropriasjon, fordi skogeieren beholder eiendomsretten og dermed også jakt- og fiskeretten. Det betyr jo veldig mye. Spesielt jaktretten. Men selv om skogeieren altså eier skogen fortsatt, så gir skogvernet eieren en vesentlig innskrenkning i råderetten over skogen. Disse prinsippene har ikke endret seg, sier Hardeng.

–Grunneieren kan ikke lenger utnytte skogen økonomisk. Skogen skal i utgangspunktet ha en fri utvikling, hvor tregenerasjoner skal komme og gå naturlig. Nye trær vokser opp, dør og blir værende gjennom hele nedbrytningsprosessen. I noen tilfeller, for eksempel i varmekjær løvskog, kan det være aktuelt å fjerne for eksempel nye grantrær, hvis det skulle vokse opp mye av det. Men da er det av hensyn til verneverdiene, ikke av hensyn til grunneierens økonomi, forklarer Geir. –Den erstatningen som blir forhandlet frem, er nettopp tenkt å erstatte tapet av disse verdiene som grunneieren ikke lenger kan utnytte, skyter Ottar inn. Det er tapet som skal dekkes først og fremst. Men så er også staten litt raus, for å bidra til at skogeieren går med på å verne skogen frivillig. Hvis det hadde vært det samme for grunneieren om han fikk en erstatning fra staten eller at han tok ut verdiene av skogen, så hadde det kanskje ikke blitt like mange skogreservater.

Eventyrskogen Det er ingen ferdselsrestriksjoner i verneområdene, så man kan drive vanlig friluftsliv i disse naturreservatene. Man kan plukke bær og sopp, og ferdes som før. Jaktretten beholder også grunneieren. Vern av skog er faktisk et gode eller et pré for friluftslivet og turgåerne. –Hvis du vil oppleve «eventyrskog» eller «trollskog», med vridde trær som i Cappelenes

malerimotiver, så må man inn i den gamle urørte skogen. De gamle skogene uten inngrep fra mennesker, har et helt annet biologisk mangfold en de skogsområdene som drives økonomisk. Det er derfor viktig å ta vare på det lille som er igjen av slike områder med gammel skog. Vi har som nasjon en moralsk plikt til å ta vare på vår naturarv på samme måte som vi tar vare på vår kulturarv, sier Geir og Ottar.

Biologisk mangfold –Vi er først og fremst ute etter gammel skog som har vært minst mulig utsatt for hogst og inngrep, forklarer Ottar. Fagspesialistene som undersøker områdene grundig, leter gjerne etter spesielle arter som indikerer uberørthet eller lite påvirket skog. Særlig blant arter av sopp, mose, lav og innsekter finner man slike eksempler. Alle arter som lever av død ved og bryter det ned. Det forutsetter modne trær som står i fred gjennom hele livsløpet. Et vell av organismer er med i prosessen med å bryte ned trær til jord. Mange av disse organismene er truet. –Halvparten av alle arter på «rødlista» over truede arter er knyttet til skog, forteller Geir. Ved å ta vare på biologisk mangfold, så får vi anledning til å se på utvikling av ressurser over tid. Det er viktig å ta vare på organismer som for eksempel sopper. De kan ha viktig betydning i utvikling og produksjon av medisiner og legemidler. Dette har vi mange eksempler

Årsmelding 2017

31


på. Vern av skog er derfor et stort miljøtema i alle land. Vi kjenner jo godt til problematikken rundt avviklingen av regnskog i Brasil, og internasjonal handel med eksotiske tresorter har ført til strenge FN-konvensjoner internasjonale tollrestriksjoner på handel med flere tresorter.

Det grønne gullet –Husk at Østfold er et skogfylke, sier Geir. To tredeler av Østfold er skog! Det er ikke de fleste klar over. Over halvparten av Østfolds areal er produktiv skog, som er økonomisk drivverdig. Helt siden 1500-tallet har skog, vassdrag, fløting og skogsrelatert næring vært bærebjelken i Østfolds livsgrunnlag. Tenk bare på byene våre. Fredrikstad og Halden er der bare på grunn av vasskraft og skog, forteller Geir entusiastisk. Og papirfabrikkene i Moss, Sarpsborg og Halden. –Og ikke glem sagbrukene før det, legger Ottar til. Eksport av tømmer til Sverige har skjedd i stort omfang. –Og eksporten ut i Europa, sier Geir. Tenk på London og plankeadelen i Fredrikstad, forsetter han.

landsbasis vernet. Det nasjonale målet ligger på 10 prosent vernet skog. Men det forutsetter at stortinget fortsetter å bevilge penger til dette arbeidet. Hvis pengene uteblir, så strupes arbeidet inn.

Det faglige nåløyet –Grunneier kan foreslå et område vernet selv. Men det er ikke dermed sagt at det blir vernet. For det må ha vernekvaliteter. Og de vernekvalitetene undersøkes av eksterne fagfolk. Ottar og jeg er ute og ser på området først, og vurderer om det er noe vi bør gå videre med. Hvis vi mener at vi bør gå videre med det, så vil det bli undersøkt av eksterne, som gir sin fagvurdering. Hvis det passerer det faglige nåløyet, og Miljødirektoratet sier ja, så starter selve verneprosessen, forklarer Geir Hardeng. –Skogeieren eller Skogeierforening kan ta kontakt med oss og foreslå aktuelle områder vernet. Men i de aller fleste skogområdene som har blitt vernet i Østfold, så er det etter forslag fra Fylkesmannen etter forslag fra de to erfarne seniorrådgiverne i Miljøvernavdelingen.

–Men dette betyr jo også at skogen i Østfold har vært hardt drevet, påpeker Ottar Krohn.

Flyfoto

Østfold regnes som det fylket hvor skogen blir drevet hardest, fordi det er flatt og tømmeret er lett tilgjengelig. Det er bare 3,5 prosent av Østfold-skogen som er vernet i dag. Til sammenligningen er 4,5 prosent av skogen på

Ottar og Geir kjenner Østfold-skauene godt, og vet hva de skal se etter. De bruker mye tid på å studere flybilder fra Fylkesmannens eget kartsystem Oslofjord-GIS, som er et veldig nyttig verktøy i dette arbeidet. De ser om det er hogstflater, ungskog, om området er

32 Årsmelding 2017

grøfta og så videre. Deretter undersøkes og vurderes kvaliteten på området grundig av flere faginstanser. Miljødirektoratet avgjør deretter om området har høy nok vernekvalitet til at Fylkesmannen skal gå videre med verneprosessen. Når det er avgjort, så sier nesten alltid grunneieren ja til vern. Da går Fylkesmannen i gang med å utarbeide vernebestemmelsene for området, som igjen blir sendt ut på høringsrunder. Deretter skriver Fylkesmannen en tilråding til Miljødirektoratet, som gir sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Departementet fremmer så saken for regjeringen som endelig vedtar kartet over området og forskriften med vernebestemmelsene. Men det er mange områder som Ottar og Geir siler ut som uaktuelle, fordi de mangler miljøkvalitetene.


Gammel eventyrskog: Grov mosegrodd svartor (Alnus glutinosa) i fuktig sumpskog med vannspeil. Arekilen naturreservat i Hvaler kommune. (Foto: Bjørn Frostad / NTB Scanpix)

Ă…rsmelding 2017

33


Tilskuddskontroll i landbruket

Rett tilskudd til rett mottaker De som jobber i Fylkesmannens landbruksavdeling passer på at tilskuddsmidlene i landbruket kommer frem til rett mottaker på rett måte. Dette gjør de gjennom å informere, veilede, kontrollere og drive opplæring. Både kommunene og Fylkesmannen tildeler tilskudd og følger opp regelverk innenfor jordbrukssektoren. I de fleste tilskuddssakene er det kommunene som fatter vedtak, mens Fylkesmannen påser at dette skjer etter gjeldene lover og regler. Fylkesmannen gjennomfører også kontroll med de ordningene hvor Fylkesmannen selv fatter vedtak.

Risikovurderinger Sverre Saxebøl er seniorrådgiver i Fylkesmannens landbruksavdeling. (Foto: Lars Hovland)

34 Årsmelding 2017

Sverre Saxebøl er utdannet naturforvalter fra Norges Landbrukshøgskole på Ås, og jobber på Fylkesmannens landbruksavdeling. Han har tidligere jobbet ti år i Statens landbruksforvaltning nå Landbruksdirektoratet. Hos Fylkesmannen leder han kontrollarbeidet med forvaltningen av tilskuddsordningene i landbruket i tett samarbeid med avdelingens jurist.


–Avhengig av hvilken type sak vi jobber med og hvilket regelverk vi skal kontrollere, setter vi sammen et kontroll-team av fagpersoner med rett kompetanse, sier Sverre Saxebøl. –Det handler om å sikre riktig forvaltning. Rett tilskudd til rett mottaker på riktige premisser, forklarer Sverre. I praksis går arbeidet ut på at vi vurderer risiko ved de ulike regelverkene, og velger vi ut de ordningene vi finner størst risiko ved. –Det er viktig å tenke gjennom hvilke muligheter det er for at feil kan oppstå og konkretisere hva som kan skje, forteller Sverre. Vi ser på regelverket og hvordan det virker. Vi identifiserer områder hvor noe kan gå galt, og hvor svakheter og styrker ligger. Så vurderer vi hvordan vi best kan redusere risikoen vi har funnet. Da er kontroll et mulig tiltak.

Bonde domfelt –Det skjer at vi avdekker saker hvor feil kan ha ført til at det blir utbetalt for mye tilskudd. I fjor vår ble en bonde fra Rakkestad dømt i Borgarting lagmannsrett. Den saken er et resultat av undersøkelser som vi hadde gjort, forteller Saxebøl. Borgarting lagmannsrett støttet Fylkesmannen i Østfold i at bonden hadde forsøkt å få utbetalt urettmessig høy erstatning for avlingssvikt ved

å oppgi uriktige opplysninger. Den 4. mai i fjor ble bonden dømt til 45 dager i fengsel for forsøk på grovt bedrageri, og falsk forklaring til offentlig myndighet. Dommen var enstemmig og i tråd med aktors påstand. Den ble ikke anket og er nå rettskraftig. Bakgrunnen for denne saken var en søknad Fylkesmannen mottok i 2013. Bonden søkte om erstatning etter avlingssvikt i kornproduksjon. Under behandlingen av saken oppdaget kontrollteamet hos Fylkesmannen at avlingstallene var svært høye i perioden 2007–2012. På tross av gjentatte henvendelser, ga ikke bonden dokumentasjon for at tallene var riktige. Fylkesmannen i Østfold avslo til slutt søknaden. Fylkesmannen mente opplysningene bonden hadde gitt i søknaden måtte være feil og at bonden dermed hadde forsøkt å få utbetalt erstatning han ikke hadde krav på. Fylkesmannen valgte derfor å anmelde saken sommeren 2014. Nå er altså bonden dømt til fengsel i 45 dager.

Reaksjonsformer Regelverkene for tilskudd har bestemmelser om ulike reaksjoner som kan brukes dersom reglene brytes eller opplysninger utelates. Fylkesmannen kan i så fall avkorte tilskuddet. Bonden får da mindre utbetalt enn det han eller hun kunne fått dersom det var gitt riktige opplysninger i første omgang. Vi kan også

avkorte tilskuddet dersom det er brudd på annet lovverk som har med driften av gården å gjøre, for eksempel dyrevelferdsloven. I husdyrkonsesjonsloven har vi et annet eksempel på en reaksjonsform med fastsatte satser som skal betales for dyr som er ulovlig produsert. Disse satsene kalles «standardisert erstatning». –Vi har en liste med rundt 40 ulike ordninger som vi fører kontroll med, forteller Sverre. Det er stort sett tilskuddsordninger, i tillegg til husdyrskonsesjonsloven. –Alle ordningene har vilkår som må oppfylles. Det er en av våre oppgaver å sjekke om alle vilkårene er oppfylt, sier han. Noe som kan være omfattende og tidkrevende er å vurdere om en søknad kommer fra et selvstendig foretak, eller om det egentlig er et felles driftsapparat som står bak flere søknader om tilskudd. Det er viktig fordi utmåling av tilskudd ofte er avhengig av hvor stor driften til søkeren er. Disse vurderingene er også viktige når vi undersøker om reglene i husdyrkonsesjonsloven er overholdt av søkeren. –De største summene er knyttet til produksjonstilskudd til jordbruket. Sammen med regionale miljøtilskudd, er dette de to største og viktigste tilskuddspostene, forklarer Sverre.

Årsmelding 2017

35


Dialog og samarbeid –Når vi skal gjennomføre en kontroll starter vi gjerne med en forundersøkelse der vi skaffer oss oversikt over saken med de opplysningene som er tilgjengelige for oss. Deretter tar vi kontakt med dem saken gjelder, og gjennomfører samtaler med dem, ofte i kombinasjon med en befaring på stedet. Etter dette vurder vi eventuelle videre tiltak, for eksempel gjennomgang av regnskapsopplysninger etc. På bakgrunn av undersøkelsene vil vi avgjøre om saken må følges opp videre, eller om vi kan avslutte kontrollen og takke for samarbeidet, forteller Sverre Saxebøl. –Vi har tett dialog og godt samarbeid med Mattilsynet, særlig i dyrevelferdssaker. Det vurderes fra sak til sak om vi bør koble dem inn, eller om de kobler oss inn. Det er sjelden at det er nødvendig å ta kontakt med politiet i vårt arbeid, men det har også skjedd, forteller Saxebøl. –Den jobben vi gjør er viktig for å sikre at midlene kommer fram til riktig person, og på riktige betingelser. Dialog og samarbeid er grunnleggende elementer for god forvaltning. Men det er også vår jobb å politianmelde hvis vi oppdager bevisst forsøk på juks. Det gjorde vi i saken mot Rakkestad-bonden, og det førte til en fellende dom, avslutter Sverre.

Rapsåker i Rakkestad. (Foto: Hege Aae)

36 Årsmelding 2017


Fornying og utvikling Arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre våre tjenester har fortsatt i 2017. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å effektivisere og forbedre offentlig sektor. I løpet av fjoråret utviklet fylkesmennene flere nye digitale fellestjenester for våre brukere. Den pågående fylkesmannsreformen er også et tiltak som skal bidra til effektivisering og forbedring som kommer innbyggerne til gode.

Fri rettshjelp og fritt rettsråd Fylkesmannen har et digitalt system kalt «Fritt rettsråd» for oversending og behandling av søknader om fri rettshjelp. Vi ser en positiv utvikling med stadig flere brukere av dette systemet. Det digitale systemet gir advokater og brukere av rettshjelpsordningen bedre service, enklere kontroll, og gir innsparing i administrasjon av rettshjelpsordningen. Tolker kan også sende inn salærkrav elektronisk i fritt rettsråd-saker. Tolkekrav kan sendes for godkjenning til advokater som allerede er elektroniske brukere av rettsråd, eller kravet kan sedes direkte til Fylkesmannen for godkjenning og utbetaling. Vi håper at de fleste salærkrav blir sendt inn via denne digitale løsningen. Det sikrer en mer effektiv behandling og raskere utbetaling av salærkravene. Informasjon om systemet finner du på www.rettsrad.no. Fra 1. januar 2017 fikk Fylkesmannen nye arbeidsoppgaver knyttet til fri rettshjelp. Saker som gjelder skifte og økonomisk oppgjør mellom

samboere er ikke lenger prioritert. Domstolen skal ikke lenger behandle søknader om fri sakførsel i disse sakene, men sende dem til Fylkesmannen og vurdering. Fra 1. juli 2017 ble det innført en ny bestemmelse som gir rett til fritt rettsråd i saker om tvangsmedisinering og tvangsernæring etter lov om psykisk helsevern.

Vergemål På vergemålsområdet har du nå mulighet til å sende skjemaer digitalt, som melding om behov for vergemål, søknader om Fylkesmannens samtykke og godtgjøring til verger. De digitale løsningene benytter sikker kryptert forbindelse, og kan derfor også brukes til oversendelse av personsensitiv informasjon. Du finner de digitale tjenestene på www.vergemal.no.

Melde fra om mobbing Fra 1. august ble det lansert en ny digital nettjeneste for å melde fra om mobbing og dårlig skolemiljø til Fylkesmannen. Skjemaet

kan benyttes av elever, foreldre eller andre omsorgspersoner for å melde fra om saker knyttet til mobbing og skolemiljø til oss. Samtidig innførte vi en egen skolemiljøtelefon som er bemannet fra 0900–1500 på alle hverdager.

Søknad og varsling av utslipp I januar lanserte Fylkesmannen en ny digital tjeneste for søknad om utslippstillatelse for industribedrifter. I oktober lanserte fylkesmennenes et felles digitalt skjema for varsling av akutt utslipp av avløpsvann.

Skole og barnehage Fra mars 2017 tok vi i bruk en forbedret og videreutviklet digital tjeneste for klage på standpunktkarakter i grunnskolen. Dette er et digitalt skjema som skoler kan bruke når de skal sende klager på standpunktkarakterer i grunnskolen for behandling hos Fylkesmannen. Elever som vil klage på standpunktkarakterer må ta kontakt med rektor ved skolen.

Årsmelding 2017

37


I desember 2017 lanserte fylkesmennene et felles nasjonalt skjema for rapportering om bruk av statlige kompetansemidler i barnehagene.

Natur og miljø Hekking hos vandrefalk og hubro ble kartlagt i hele Østfold i 2017. Vandrefalk øker og ble påvist på 15 steder, mens hubro ble bare registrert på tre steder. Stadig økende utbredelse og forekomst av villsvin ble fulgt opp lokalt i samarbeid med kommuner og organisasjoner. Fylkesmannen satte i gang digital kartlegging av stillehavsøsters i samarbeid med dykkerklubbene i fjor, og arbeidet vil fortsette i 2018. Fredrikstad og Rygge har fått tilskudd til organisert plukking av stillehavsøsters på badestrender. Arbeidet med oppdatering av handlingsplanen mot fremmede arter ble startet opp i 2017. På oppdrag fra Fylkesmannen har Veterinærinstituttet undersøkt om det er DNA-spor fra krepsepest i Hobølelva. Det ble ikke påvist tegn til forekomst. Elva overvåkes årlig framover.

Støtte til fornying i kommunene Fylkesmannen har også i 2017 tildelt skjønnsmidler til fornyingsprosjekter i kommunene. Kommunene fikk tilsammen 5,5 mill. kroner til denne type prosjekter. Søknadene ble behandlet i en digital løsning.

38 Årsmelding 2017

Nytt fylkesmannsembete fra 2019 Regjeringen vedtok 10. mars 2017 å slå sammen fylkesmannsembetene i Østfold, Buskerud og Oslo og Akershus til ett nytt fylkesmannsembete fra 1. januar 2019. I september nedsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en sentral omstillingsgruppe som skulle utforme mandat og en omstillingsavtale for sammenslåingen av de tre embetene. KMD vektla i sine føringer for den lokale omstillingsprosessen at brukernes rettigheter ivaretas og at saksbehandlingen ble opprettholdt på forsvarlig nivå. I oktober 2017 startet arbeidet med sammenslåingen i en «lokal omstillingsgruppe» som har bestått av ledere og tillitsvalgte fra de tre embetene. I tillegg er det tilsatt en prosjektleder for å ivareta sekretariatsfunksjon, tilrettelegge og følge opp prosessen. I løpet av høsten arbeidet omstillingsgruppen hovedsakelig med kartlegging av dagens oppgaver og organiseringen i de tre embetene, samt planlegging av den videre prosessen. Den nye organisasjonsmodellen skal være på plass innen 1. mars 2018. Deretter vil arbeidet med innplassering av ledere og medarbeidere i det nye embetet starte. Alle medarbeidere skal være innplassert innen 1. oktober 2018.

Tog på Østfold-banen gjennom Råde. (Foto: NTB Scanpix)


Tall og statistikk 2017 Barnehage og skole

- Klagebehandling

Klagebehandling – barnehage Type klage

Antall

Resultat

Kommunalt tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager

3 3 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Tegnspråkopplæring

2 1 vedtak ble stadfestet og 1 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt barnehagetilbud

18 14 vedtak opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling, 3 vedtak stadfestet og 1 klage fikk delvis medhold

Klagebehandling – frittstående grunnskoler Type klage

Antall

Resultat

Utsatt skolestart

1 1 vedtak ble stadfestet

Standpunktkarakter i fag

4 4 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Spesialundervisning

1 1 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Trygt og godt skolemiljø

1 1 vedtak opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Klagebehandling –grunnskole Type klage

Antall

Resultat

Standpunktkarakter i fag

18 11 vedtak stadfestet og 7 vedtak opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Spesialundervisning

7 4 vedtak stadfestet og 3 vedtak opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Særskilt språkopplæring

3 1 vedtak stadfestet og 2 opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Trygt og godt skolemiljø

5 1 vedtak ble stadfestet, 3 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling og 1 klage ble avvist

Tegnspråkopplæring

2 1 vedtak ble stadfestet og 1 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Skyss

16 16 vedtak ble stadfestet

Skoleplassering

13 10 vedtak ble stadfestet og 3 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Spesialundervisning for voksne

1 1 klage ble avvist

Bortvisning

1 1 vedtak ble opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny behandling

Klagebehandling – videregående skole Type klage

Antall

Resultat

Videregående opplæring for voksne

1 1 klage fikk delvis medhold

Rett til ett/to ekstra år i videregående opplæring

1 1 vedtak ble stadfestet

Trygt og godt skolemiljø

1 1 klage fikk delvis medhold

Årsmelding 2017

39


Tall og statistikk 2017 Barnehage og skole - tilsyn Tilsyn med skolens forvaltningskompetanse

Tilsyn med barnehagemyndigheten

Kommune

Skole

Kommune

Tema

Hobøl

Ringvoll skole

Sarpsborg

Kommunens tilsyn og veiledning med barnehagene

Hobøl

Tomter skole

Rygge

Kommunens tilsyn og veiledning med barnehagene

Hobøl

Knapstad barne- og ungdomsskole

Fredrikstad

Kommunens tilsyn og veiledning med barnehagene

Spydeberg

Finansiering av private barnehager

Skiptvet

Finansiering av private barnehager

Marker

Finansiering av private barnehager

Tilsyn med elevenes utbytte av oppæringen og skolebasert vurdering Kommune

Skole

Moss

Verket skole

Moss

Hoppern skole

Askim

Grøtvedt skole

Hobøl

Knapstad barne- og ungdomsskole

Sarpsborg

Varteig barne- og ungdomsskole

Sarpsborg

Sandesundsveien skole

Tilsyn med skoleeiers forsvarlige system Kommuner:

Råde, Fredrikstad, Hvaler, Hobøl

Barnehage og skole - tilskudd Tilskudd til kompetanseutvikling i barnehager og skoler

Tilsyn etter om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Kommune

Tema

Skiptvet

Individuell plan

Sarpsborg

Individuell plan

40 Årsmelding 2017

Tilskudd

Sum

Kompetansemidler til kommuner og barnehager

4 411 000

Tilretteleggingsmidler til barnehageeiere med ansatte som tar visse studier

2 863 250

Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om opphold i Norge

7 707 276

Tilskudd til kompetanseheving av PPT-ansatte

895 000

Tilskudd til svømmeopplæring

824 250

Tilskudd til leirskoleopplæring

2 980 581


Plan- og byggesaker

Andre juridiske saker

Klagebehandling - plan- og byggesaker

Vergemål

Sakstype

Antall

Plansaker

Utvalgte sakstyper

Resultat 16 En klage førte frem

Byggesaker

124

39 saker opphevet/omgjort

Antall

Opprettelse av vergemål i 2017

1288

Behandlede søknader bruk av kapital

410

Behandlede søknader vergegodtgjøring

Saksbehandlingstid Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i

Gravferd

plan- og byggesaker i 2017: 15 uker

Askespredning: ca. 125

2483

Fri rettshjelp Inkludert tolkesaker: 2185

Innsynsklager etter offentleglova Sakstype

Antall

Innsynsklager

Resultat

35 I 8 saker ble det gitt helt eller delvis medhold i klagen

Tilsyn etter forskrift om kommunal beredskapsplikt

Lovlighetsklager Sakstype

Tilsyn - beredskapsplikt

Antall

Resultat

Lovlighetsklager fra politikere

3 Ingen av klagene førte frem.

Lovlighetsklage på eget initiativ

1 Fylkesmannen foretok én lovlighetsklage på eget initiativ hvor vi kom til at kommunens avgjørelse var gyldig.

Anmodning om lovlighetskontroll fra private

5 Ingen av sakene ga grunnlag for nærmere undersøkelser fra Fylkesmannens side.

Kommuner: Skiptvet, Sarpsborg, Våler og Moss.

Årsmelding 2017

41


Tall og statistikk 2017 Tilskudd i landbruket Diverse tilskudd

Skogbruksplanlegging

Sakstype

Sum

Produksjonstilskudd til 2163 gårdbrukere i Østfold

322 mill. kr

80 søknader behandlet/ Tilskudd til avløsning ved sykdom hos gårdbrukere

2,49 mill. kr

Tidligpensjonister i jordbruket

2,21 mill. kr

Tilskudd til Østfolds to avløserlag

0,65 mill. kr

Produktivt skogareal i Østfold: Skogbruksplanlegges/takseres pr dd:

2.340.000 daa 787.000 daa (1/3 av det produktive skogarealet)

Skogfond Innestående skogfond økte med: Antall utførte skogfondposteringer:

15 mill. kr i 2017 737

Regionalt Miljøprogram (RMP) Østfold fikk til RMP:

41,4 mill. kr

Antall søkere:

1348 søkere 65 % av bøndene

Tiltak for å motvirke avrenning til vassdrag og kyst:

ca. 85 % av midlene

7.600 m til en kostnad av 6,8 mill. kr

Ombygging:

17. 500 m til en kostnad av 9,6 mill. kr

Vedlikehold:

362 km til en kostnad av kr 4,8 mill. kr

Totalt:

42 Årsmelding 2017

Antall skogplanter satt ut i 2017: Ungskogpleie ble utført på:

Skogsbilveier Nyanlegg:

Skogkultur

21,2 mill. kr

2,2 mill. knapt 26 000 dekar


Næringsutvikling i landbruket

Miljøsaker

Utrednings- og tilretteleggingsmidler til landbruket

Innspill og uttalelser til planer og dispensasjoner etter plan- og bygningsloven

UTREDNINGS- OG TILRETTELLEGGINGMIDLER TIL LANDBRUKET Etablereropplæring og kompetanseheving; 401 750

Innspill

Kornproduksjon; Storfe og melk; 30 000 200 000

Dispensasjoner Reguleringsplaner

Grønnsaker og potet; 200 000

Andelslandbruk; 60 000 Bioenergi; 0 Bruk av tre; 150 000

Uttalelser

Kommuneplaner

Innsigelser

533 12 klager 96

93 3 innsigelser

4

2 3 innsigelser

Planstrategier (kommuneplaner)

2

Regionale planer

2

Frukt og Bær; 50 000

Økologisk landbruk; 171 500

Tilskudd på miljøvernområdet:

Inn på tunet; 80 000 Skogbruk; 120 000

Grønt reiseliv; 300 000

Annet (kompostering); 137 800 Mat og drikke med lokal identitet; 130 000

Bedre kunnskapsgrunnlag og skjøtsel av trua naturtyper slåttemark og kystlynghei

230000

Tiltak og skjøtsel i helhetlige kulturlandskap

245000

Lokale vilttiltak, forvaltning (viltfondet)

170000

Tilskudd til fiskeformål (fiskefondet)

425000

Tiltak for trua og prioriterte arter

500000

Fylkesmannen i Østfold har i 2017 innvilget 2,03 mill. kr i utredningsog tilretteleggingsmidler (UT-midler) til ulike prosjekter som skal bidra til vekst i landbruksnæringen.

Årsmelding 2017

43


Tall og statistikk 2017 Rovvilt - erstatning av sau

Gjerder som forebyggende tiltak (tilskudd)

Erstatning av sau tatt av rovdyr (Rovbasen): Antall søknader

10

Erstatningsbeløp

Kr. 196 067

Antall dyr totalt

Sau

Søknader i 2017

14

Kr. 827 000

Nye gjerder

12,8 km

Utbedringer av eksisterende gjerder

4,1

Totalt siden 2007

234 km

Lam

Tap

97

32

65

Erstattet

80

26

54

Tilskudd til kalking i Østfold

915000

875000

735000

700000

695000

0

År

44 Årsmelding 2017

1500000

1437500

1500000

1500000

1600000

1500000

1400000

1350000

1350000

1350000

1300000

1450000

1350000

1200000

1150000

1150000

1160000

1147000

1120000

63400

200000

63000

400000

Type klage: Kjøring i utmark Antall: 1 Resultat: Klagen førte ikke fram

325000

600000

390000

800000

284000

Klagebehandling – Motorferdselloven:

1000000

283800

Kroner

1200000

1060000

1400000

1154000

1600000

1400000

1550000

1800000

Det er gitt tilskudd til 8 akutte tiltak mot rovvilt, totalt kr. 260 000,-

1300000

Tilskudd til kalking i Østfold

Akutte tiltak


Helse og omsorg Tilsynssaker etter hendelser Nye

Tvangsbestemmelser

Behandlet/ Avsluttet 184

Restanse pr. 31.12.17 170

102

Nye Vedtak kap. 9 Meldinger kap. 9

Miljørettet helsevern Nye

Behandlet/ Avsluttet 1

Gjennomgang av vedtak kap. 4a Pasient- og brukerrettighetsloven

Restanse pr. 31.12.17 0

1

Kommunale helse- og omsorgstjenester

42

36

2033

2033

Ca. 420

266

76

77

Rettighetsklager

Planlagte tilsyn Tilsyn innen:

Klage tvangsbruk Psykisk helsevern

Behandlet/ avsluttet

Planlagte

Gjennomført

Mottatt

17

4,7

Spesialisthelsetjenester

4

2

Realitetsbehandlet

Stedlige tilsyn (kap. 9)

7

6

Restanse

223 saker

Avvist/trukket

Type klage

6 243 44

Avsluttet

Gj.snitt md. Saksbehandlingstid

Nødvendig helsehjelp

52

2.6

Syketransport

50

1.6

141

3.5

Helse og omsorg forøvrig

Årsmelding 2017

45


Tall og statistikk 2017 Førerkortsaker Totalt antall saker: 926 Det er en nedgang på 679 saker fra 2016 til 2017

Saksbehandling førerkort Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært

Saker om råd og veiledning Sakstype

ca. 18 dager. 2016

2017

Div. rådgivning veiledning

260

396

Tilrådning om inndragning - melding til politiet

543

460

Tilrådning – helsekrav oppfylt/tilbakelevering

112

32

Feilsendt/retur/annet

10

5

Sum råd og veiledning

925

893

Sosiale tjenester - tilsyn og klager

Dispensasjonssaker Utfall av søknadene

2016

2017

570

13

Avslag

58

17

Delvis innvilget

20

0

Feilsendt/retur/annet

32

3

680

33

Innvilget

Sum dispensasjonssaker

46 Årsmelding 2017

Nye

Behandlede/ avsluttet

restanse per 31.12

Tilsynssaker- NAV

5

5

1

Rettighetsklager - NAV

321

332

65


Barn og familie Separasjon og skilsmisser

Tilsynssaker kommuner og institusjoner

Separasjonsbevilling

799

Skilsmissebevilling

637

Samlede bevillinger

1436

Godkjente utenlandske skilsmisser

57

Innvilgede skiftefritak

30

Nye Tilsynssaker barnevern

Avsluttet 48

54

Andre tilsyn – barneverninstitusjoner og familievernkontor Tilsyn med: Barneverninstitusjoner Familievernkontor

Biologiske foreldre til adoptivbarn

Fritak for taushetsplikt

Antall innsyn i egen adopsjonssak: 11

Behandlede saker om fritak fra taushetsplikt: 30

Krisesenter

(kartleggingstilsyn med kommuner)

Gjennomførte tilsyn 80 1 12

Rettighetsklager barnevernloven Nye Rettighetsklager tvangsprotokoller og vedtak fra barneverntjenesten

Avsluttet 24

33

Ă…rsmelding 2017

47


www.fylkesmannen.no/Ostfold

48 Ă…rsmelding 2017

Årsmelding for Fylkesmannen i Østfold 2017  

Årsmelding for Fylkesmannen i Østfold 2017

Årsmelding for Fylkesmannen i Østfold 2017  

Årsmelding for Fylkesmannen i Østfold 2017