fpv 2010

Page 1

Frognerparkens Venner

MEDLEMSBLAD

2-2010

Vi tenner juletreet søndag 5. desember kl. 16.00


40 aktive år! Frognerparkens Venner blir 40 år i 2011. Vi inviterer til markering i Kafe Vigeland tirsdag 5. april. Venneforeningen startet som en protestaksjon i 1971. Det var planlagt motorvei gjennom parken, fortsettelse av Monolittveien ned til Middelthunsgate. Ildsjeler samlet folk og innkalte til møter. Det var flere møter i løpet av desember 1970 og januar 1971. Den 9. februar var det offentlig møte i Vigeland Museet. Da kom det mange mennesker og flere fikk ikke plass. Konstituerende ­generalforsamling for Frognerparkens Venner ble holdt 29. april 1971. Styret besto av leder Erik Mossin og styre­ medlemmene Kåre Knudsen, Omar Eliassen, Fr. Nilsson, Per Samson, Ingvald Smith-Kielland, Ragnhild Thoresen, W. A. Wiig og Tone Wikborg. Vi kan alle glede oss over at den planlagte motorveien ikke ble noe av, og vi retter en stor takk til alle som jobbet for å stoppe dette. På 1990 tallet kjempet vi for at vedlikehold av parken skulle bli fast post på budsjettet. Det var stor aktivitet og foreningen fikk mange nye medlemmer. Vi var over 4400 personer som støttet parken og sto bak arbeidet. Vern av parken var også en viktig sak. Nå er Parken fredet! Oslo kommune bevilger penger til vedlikehold og Friluftsetaten gjør en fin jobb. Men både de og vi ser at behovet er større enn de midler som bevilges. Vigelandmuseet og Bymuseet har stramme budsjetter og støtten fra Frognerparkens Venner, både i form av penger og hender, er kjærkommen. Vi setter stor pris på det gode samarbeidet og vellykkede arrangementer vi har med begge museene. Foreningen drar også inn krefter fra lokalmiljøet til beste for parken. Et eksempel på dette er det gode samarbeidet vi hadde med Uranienborg Rotary i forbindelse med Familiedagen i høst, et samarbeid vi ser frem til å fortsette. Det er stadig nye oppgaver å ta fatt på.

Vi ønsker å lage et jubileums­nummer og vil gjerne ha med gode historier og bilder fra parken Har dere noe så send det inn til foreningen. Adresse og telefon står på siste side.

Fra jordet rundt Monolitten, 1931. Her er det full lek og moro i bakken mens et kunstverk blir til bak plankeveggene i bakgrunnen. Bildet har vi funnet i arkivet til Oslo Museum, avd Bymuseet. Der er det mange flotte bilder, se www.oslobilder.no Foto: Anders Beer Wilse, 1931/ Oslo Museum 2

Frognerparkens Venner er opptatt av at parken skal være en trygg park for alle. At det nå rapporteres ran i Frogner­ parken gjør oss bekymret. Vakthold må løpende vurderes. Utviklingen går fort og press til ulike former for utnyttelse av parken kan komme brått. Vi er en stor forening og vi blir hørt og rådspurt. Det er viktig å ha en venneforening også som beredskap og nettverk. Verv medlemmer i om­ gangskretsen og bidra til en trygg og trivelig park! Vi ønsker alle gamle og nye medlemmer en riktig god jul og ønsker velkommen til juletretenning søndag 5.desember. Styret

Takk for meg Siden årsmøtet 2007 har jeg sittet i styret i Frogner parkens Venner, det første året som nestleder, der­ etter som styreleder. I løpet av denne tiden er det løst mange små og store oppgaver. I nært og godt samarbeid med Vigeland -museet og Høgskolen i Oslo har FpV fått laget et peda­ gogisk opplegg for videregående skole og en film som presenterer Frognerparken på Internett. Noe annet gledelig er den økende oppslutningen om vår ­familiedag og andre arrangementer. Det har vært en svært hyggelig og lærerik tid. Når jeg nå takker av, pr. 31. desember inneværende år, er det fordi jeg igjen har fått mulighet til å studere ved Universitetet i Oslo, noe jeg har ønsket i lang tid. Takk for meg og takk til alle jeg har fått lov å sam­ arbeide med. Vi ses i parken. Vennlig hilsen, Greta Bjørnhaug, styreleder


Frognerbekkdalen – et skritt i riktig retning

Her er restene av Karpedammen. Aktive og engasjerte naboer med støtte fra blant andre Oslo Elveforum og oss i Frognerparkens Venner har ”stått på” Friluftsetaten for å få ryddet opp i elven og langs breddene. Tidlig i våres tok Friluftsetatens alltid vennlige og posi­ tive Reidun Stubbe, imot en delegasjon for å diskutere behovene i dalen for rydding og reparasjoner. Svaret var at det manglet midler til dette som til alt annet, men Reidun Stubbe lovet å gjøre så godt hun kunne innen årets budsjett­ ramme. Det har hun gjort, og det takker vi for. Det er mange år siden dalen og elven fremstod så ryddig og pen. En del visne trær og nedfalne grener er fjernet og elven er renset for avfall og ansamlinger av trevirke. Det gjenstår imidlertid mer Der det ikke står fotograf til bildene er bildene tatt av styremedlemmene. Forsidefoto: Ole Chr. Gulli

for å få det perfekt, også på de private eiendommene som skråner ned mot elven. Her har det vært kastet hageav­ fall gjennom mange år. Vi oppfordrer naboene til å kvittere for Friluftsetatens arbeid ved å rydde på sine eiendommer. Det som i første rekke gjenstår som et stort og uinnfridd ønske, er reparasjon av Karpedammen. Det er ikke lett å se at det har vært en dam nesten nederst i dalen der elven deler seg. I det høyre løp lå det tidligere en liten dam hvor det var satt ut karper. Vannet kom inn gjennom et nedgravet rør og vannet ut gikk over en murkant som skapte et lite stryk. Over stryket gikk det en liten bro. Riktig vakkert og sjarmerende. Vi og mange med oss vil så gjerne ha dammen tilbake og ber pent om å få en post for dette i det kommunale budsjett. Med en ny karpedam og naboenes for­ ventede innsats vil dalen kunne fremstå som en ny idyll som området fortjener og som er Frognerparken verdig. Tekst og foto: Ole Chr. Gulli

Les gamle blader Husker du en artikkel du vil lese igjen. På vårt nettsted www.frognerpark­ ensvenner.no finner du endel av våre tidligere blader.

Gi bort en almanakk Foreningens hendige små almanakker kan kjøpes i Vigeland-museet, Oslo Bymuseum og i Vigeland Kafe. Den koster kr. 50,Kanskje en hyggelig julehilsen til nordmenn i utlandet?᧛

3


Intervju med Besim Mehaj

Vi møter Besim en høstdag i oktober og ber han fortelle oss hvordan årets drift har gått og hvordan han ser på fremtiden. Som kjent overtok han også driften av kiosken/ toalettene ved Hundejordet på vårparten. Godt fornøyd

Besim sier at han er godt fornøyd med driften av kafe Vigeland (ved Hoved­ porten) men føler nok at han har fått noen utfordringer ved Kiosk Monolitten (ved Hundejordet). Da det synes å gå bra med hovedvirk­ somheten, fornøyde kunder, fornøyd driver, velger vi å konsentrere oss om utfordringene nord i parken. - Vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Besim, og klager ikke på Friluftsetaten som han har avtale med. - Problemet er at bygget ikke er bygget for publikum. Det er lite sol, lite hyggelig uteplass og mangel på in­ neplass til publikum. Det var noe annet jeg hadde ønsket meg. Men Besim er en positiv mann og fortsetter: - Jeg prøver å tilpasse meg. Jeg holder åpent i sommerhalvåret og sørger for at turistene kan få et tilbud utover toalettmulighetene. Med hunde­ folket har jeg funnet en god tone, de får rimelig kaffe og hundene får vann. 4

Hva med et automatisk vanndrikke-kar til hundene, spør vi. -Ja, det hadde vært en god ide, repliserer Besim. Kanskje noe vi kan følge opp i Frognerparkens Venner?

Toalettene

- Fortell oss hvordan toalettene fungerer? - Joda, de fungerer, men det oppstår mange pussige situasjoner. Som kjent er det automatisk spyling av vegger og gulv etter hver kunde, og det koster 10,pr besøk. Når så en ny kunde smetter inn på samme ti-krone vil automaten slå inn og kunden blir våt! Vi har sett folk komme løpende ut med buksen på knærne, forteller Besim. Det er et eget firma som drifter an­ legget og Besim forteller at han synes de gjør en god jobb, men kanskje er teknikken noe vel avansert. Toalettene er åpne også om vinteren. Besim vil sammen med driverne følge opp med ettersyn.

Fremtidsønsker

- Fortell oss så litt om hva du ønsker deg for å bedre situasjonen. Og Besim svarer: - Jeg anbefaler instal­ lasjon av videoovervåkning inne og ute, døgnet rundt. – Dessuten ønsker jeg tillatelse til å sette opp noen hyggelige bord og sittestoler så folk kan sitte godt og hygge seg. Betongkrakkene som er der i dag er ikke tilfredsstillende. - Jeg vil også gjerne få trimmet trærne så det blir mer sol på terrassen, og bedre skilting så publikum får vite at vi er der.

Besim og Jasmina har mye godt å by på i Kafe Vigeland. Jo, vi skal om mulig hjelpe til, dette er noe venneforeningen kan jobbe for. Når vi har en så dyktig, positiv og hyggelig person med familie som jobber for pub­ likum, så må vi følge opp.

Ekstra service

Hør bare hva Besim har gjort i sesongen i tillegg til løpende drift. Hundeeiere får kaffe til 10,- pr kopp. På Frognerparkens Venners familiedag serverte han gratis is til alle barn som deltok – tilsammen 220 is! På vår juletretenning spanderer Besim gløgg og pepperkaker. Hjelper hundeiere med vann til sine firebente venner. Til neste år prioriterer Besim i Kiosk Monolitten: • Gratis kaffe til guider og sjåfører for å vise at han er der. • Utvikle nye menyer for å møte folks ønsker. • Ambisjoner om å servere Oslos beste softis. Felles for både Kafe Vigeland og Kiosk Monolitten: • Satse på god personlig service og fornøyde kunder som erfaringsmessig er fra 0 til 100år. - Folk skal hygge seg hos oss, avslutter Besim med et varmt, stort smil. Tekst: Terje Wiggo Nielsen


Familien Mehaj Familien Mehaj driver besøkssenteret Kafe Vigeland ved Hovedporten. De har drevet dette i 11 år, og holder åpent hele året med servering og utesalg. Familien består av Jasmina og Besim (begge 43 år) og de fire barna Armin 21, ­Arlinda 17, Ilir 16 og Afrim 14. Alle sammen deltar når det trengs. Fra sesongen 2010 overtok de også driften av den nye kiosken og toalettene ved Hundejordet. Her har de omsetningsbasert leie. Kiosken kaller de Kiosk Monolitten. Den er åpen fra mai til sep­ tember og ved spesielle anledninger. På vår nettside www.frognerparkensvenner.no under gamle blader kan du slå opp i utgave nr.2 i 2009 og lese mer om familien Mehaj og deres spennede historie om hvordan de kom til Norge og videre til Vigeland Kafe.

Kiosk Monolitten ved ­Hundejordet Frognerparkens Venner har i mange år arbeidet for å få et tidsmessing og helårs tilbud nord i parken. Vi ønsket en erstatning av den slitte og stygge kiosken. Vi ønsket å kunne tilby publikum rene og tiltalende toaletter. Vi ønsket et server­ ingssted der gjestene kunne komme inn i varme lokaler. Vi ønsket noe mer en bare toaletter og luke-kiosk.

Vi ønsket et besøkssenter!

Vi samlet inn penger, var med på å finne gode løsninger og arbeidet for en plassering ca 30 m fra der turistbussene var parkert. Her er det mye sol og ideelt for uteservering. Plasseringen ble stoppet av byantikvaren. De sto på sitt – kun én plassering var mulig. Kostnadene gjorde at prosjektet skrumpet, fra besøkssenter til kiosk og antall toaletter ble redusert. Det ble ikke tillatt å beskjære trær så solen kunne skinne på sittebenkene.

Arkitektur

Flott arkitektur, ja det er det blitt. Det snakkes til og med om at huset skal få en arkitekturpris. Vi synes også at arkitektfir­ maet DIVA har gjort en god jobb rent arkitektmessig. Men hva hjelper det med god arkitektur og arkitektpriser når folk ikke trives? Hvor mange dager i året søker du skygge i parken? Hvor trivelig er det å sitte ute på betongbenker? Besim vil ha bord og sittestoler, så langt er han dessverre ikke hørt. Når han igjen åpner dørene i mai 2011 får vi håpe at Frilufts­ etaten kan hjelpe han med litt mindre skygge, trivelige bord og løpende vedlikehold. Likeledes overvåkningskamera for å hindre innbrudd og ramponering.

Ris og Ros På familiedagen i september var det mange barn som fikk gratis is, men ville du sitte i sola måtte du finne en benk utenfor serverings­ arealet.

Vi i Frognerparkens Venner vil fortsatt stå på og rise og rose etatene for at tilbudet til publikum skal bli best mulig. Vi er meget tilfreds med å ha en person som Besim Mehaj med på laget. 5


Noen glimt fra årets

Familiedag I samarbeid med Bymuseet og Vigelandmuseet ble årets Familiedag med rebusløp, aktiviteter og skulpturverksted en opplevelse for store og små. Post D Hvor var nå dette?

Toalettene ved hundejordet/Det nye besøkssenteret.

Greta Bjørnhaug med representant fra Uranienborg Rotary beundrer barnas nye Vigelandspark.

Oppgaven her var å balansere. Se jeg greier det!

Alle barn fikk røde caps sponset av Hafslund, ved start. Den første av 7 rebuser, laget av Mette Winderen og tegnet av Preben Moan.

Post A

Tennisbanene ble anlagt i 1924, det var hit man skulle. I 1899 kom ideen om å gjøre Frogner til en park for idretten.

Alle som gikk planken fikk gratis is av Besim som styrer Vigeland kafe og besøkssenteret. Tusen takk fra oss alle.

Post F

Denne var grei. Fontenen. Terje W Nielsen og Peter Wigglesworth fra styret sto for trekningen av premier for vel gjennomført rebusløp og for den mest uttrykksfulle skulptur. Med så flotte skulpturer var det dagens vanskeligste jobb.

Skulpturverksted inspirert av Vigeland på Bymuseet.

Her skulle det spilles tennis! Riksan­ legget stilte baner og utstyr til disposi­ sjon. Oslo tennisklubb med trenere og mange barn ville slett ikke gå videre. Dette var det gøy. 6

Hoppe tau er ikke så lett, men se så høyt han hoppet da.

Konsentrerte kunstnere


lpturen

Den sku

get!

har jeg la

Fra Broen med ivrige kunstnere og primus motor på Bymuseet Ida Lützow Holm (sittende på huk).

Takk til alle som stilte opp på postene: Oslo Tennisklubb, Uranienborg Rotary, Majorstuen Rotary og venner og kjente. Vi takker også sponsorene som gav premier: Veidekke, Loreal, Peppes Pizza, Hafslund og Besim i Kafe Vigeland.

Monolitten krevet sitt, Elsebet Kjerschow fra Vigeland-museet var god å ha (på huk i hvitt forkle).

Tekst: Mette Winderen

7


Barokkhagens Venner

Der aander en tindrende sommerluft...

8


Årsmøte for Barokkhagens Venner på Asker Museum, Valstads samlinger Årsmøtet i Barokkhagens Venner ble avholdt på Asker Museum den 16.juni, en av årets lyseste sommer­kvelder. Til museet hører nemlig en perle av en hage, i tillegg til en rekke museumsbygninger, inkludert Otto og Tilla Valstads hjem, og – innlemmet i museet i senere tid Hulda og Arne Garborgs hjem ” Labråten”.

Tilla og Otto Valstad i Kunstnerdalen Otto Valstad (1862-1952), lærer, snekker og fremfor alt kunstmaler, ble født på gården Øvre Hvalstad, og giftet seg i 1893 med skipsrederdatteren Mathilde Georgine (Tilla) Christiansen (1871-1957) fra Tønsberg. Tilla var lærer ved Vaterland skole, hun skrev bøker og var glødende sosialt engasjert. Og hit til frodige Asker ­hentet hun bleke bybarn på ferieopphold. Tilla og Otto fylte sitt kunstnerhjem med en frodig blanding av antikviteter og kunstgjenstander. Og det de ikke hadde råd til å kjøpe laget Otto med sin skaperkraft selv – så også en 8 mål stor hage i italiensk nybarokkstil. Deres hjem var et kraftsentrum i Hval­ staddalen, eller ”Kunstnerdalen” som den også kalles; her bodde en rekke personligheter i begynnelsen av 1900-tallet, som Arne og Hulda Garborg, Rasmus ­Løland, Kristofer Uppdal og etterhvert Johan Bojer.

En hage i italiensk nybarokk På Asker Museum er det mangt å se, og en entusias­ tisk museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch viste oss rundt i Valstads og i Garborgs hjem hvor de opprinnelige, fantastiske interiørene er bevart. Men vårt hovedmål for kvelden var Tilla og Ottos hjertebarn, Barokkhagen, som er et fenomen i seg selv. Og her på museet har man klart det man har problemer med mange andre steder – å skjøtte hagen etter historiske prinsipper, og bevare et autentisk plantevalg og en opprinnelig atmosfære. Her er kjemisk fritt for sjel-løse sjokkrosa hybrider med kunstig lang blomstringstid... Nei – her bukter store storkenebb-bed seg under veldige løvtrær, det risler i vann og glitrer i dråper, her er mose­ grodde trapper og avsatser, søyler, balustre, skulpturer og lysthus. Et stort antall ulike stauder og prydvekster fyller hagen, og under vårt besøk er blomstringen på sitt aller vakreste. En og annen akeleie er grasiøst på vidvanke utover i det maleriske villnisset, og det ånder av sommer. Som seg hør og bør er hagen innredet med flere rom, passende til å avspeile ulike sinnstilstander. Her er spesielt mange sorter syriner og en spesielt sjelden rød Maria Nøklebånd ...

”Havefest” Malt av Otto Valstad ca 1930. Det var ofte kunstnervenner på besøk. Her sitter gjestene ved den store fontenen nederst i hagen, og kan se opp til hovedbygningen i nasjonalromatisk stil, kneisende på toppen av midtaksen.

Asker Museum er veldrevet og her er stor aktivitet året rundt, med kulturarrangementer, utstillinger og semin­ arer, samt undervisningsopplegg for skolebarn. 17-maiarrangementet på museet er en institusjon, og da fylles singelgangene med små bunadkledde askerbøringer. Vi merker oss denne frodige enheten mellom hus og hage på Asker Museum. Med håp om at en lignende enhet en gang skal gjen­ oppstå også her på Frogner Hovedgård ønsker vi alle Barokkhagevenner og Frognerparkvenner en riktig God Jul! Tekst: Elin Faye Borgen ”Utsikten innover” malt av Otto Valstad ca 1930. Maleriet – og fotografiet tatt sist sommer – viser et anlegg i italiensk nybarokk – et stilisert landskap anlagt nedover en skråning i terrenget, omkring en midtakse med trapper og avsatser og med en avlang “hippodromformet” plass for enden av utsikten. Her er også helnorske figurer i form av skulpturer av Anne Grindalen, som var gjest hos Valstads i noen år. 9


Den Engelske park eller Skøyenparken Her er en presisering fra Lars Roede, Oslo Museum, som vi fikk etter annonseringen av vandringen i siste nummer av bladet. Omvisning i ”den Engelske Park”

Denne overskriften viderefører misforståelsen om at dette er et egennavn. Det morsomme er at jeg selv er opphavet til misfor­ ståelsen, som senere ikke har vært til å utrydde. I Byminner nr. 2 1973 (s. 22-30) skrev jeg artikkelen ”Skøyen i Vestre Aker”, og der omtalte jeg parken under overskriften ”Den engel­ ske park”. Det som står nedenfor i artikkelen Skøyenparken ­(Søndre Skøyen) i Wikipedia er en riktig fremstilling: Navnet Den engelske park, som brukes på kart, offentlige ­dokumenter og i dagligtale, stammer fra en artikkel i tidsskriftet Byminner på 1970-tallet, og ble altså ikke brukt om parken opprinnelig. Den parkstilen med myke linjer og tilpasning til landskapet som ble utviklet i England fra første halvdel av 1700-tallet (som motsetning til den barokke hage­ stilen), var blitt en etablert internasjonal parkstil da parken ble anlagt. Flere andre parker i Oslo er anlagt i landskapsstil, fra denne perioden ofte karakterisert som viktoriansk etter dron­ ning Victoria, eller romantisk. Det er derfor svakt grunnlag for

10

at denne parken skal kalles Den engelske park. Jeg kan også bekrefte at familiene Andresen og Butenschøn aldri brukte dette navnet, men vanligvis bare snakket om ”parken” eller ”Skøyenparken”. (Siste beboer August B. var en nær venn av min far, jeg var ofte på Skøyen hovedgård, og August samarbeidet med meg om artikkelen i Byminner.) Overskriften bør bli noe i retning av:

Vandring i Skøyenparken

Siden oppmøtet blir i Vigelandsanlegget, er det ingen proble­ mer med at folk flest neppe forstår helt sikkert hva som menes med Skøyenparken. Og fortellingen om hvordan det lett misvisende navnet ”Den engelske park” oppsto, er jo i seg selv en god historie som det vil være morsomt for både omviser og publikum å høre. Hilsen Lars Roede, Oslo Museum De mange interesserte fikk en fantastisk kveld, i år også i den private del av parken. Interessant guiding ved Jacob H Lund som fortalte om rehabiliteringen av den private delen.


Fra Skøyenparken 31.8.

Åpning av to nye broer og guidet ­omvisning både i den offentlige og private del av parken I samarbeid med Skøyen Vels park­ komite ble årets tur i Skøyenparken en spesiell opplevelse. Friluftsetaten hadde rehabilitert to broer og disse skulle høytidelig åpnes av selveste ordfører Fabian Stang. Etter at Kristian Vahl Østbye hadde guidet oss gjennom den offentlige del av parken og broene var åpnet hadde vi i år fått anledning til å komme inn og se den private hagen til Tore Aksel Voldberg. Vi er ham stor takk skyldig for at han tar så godt vare på både husene og parken.

Ordfører Fabian Stang åpnet broene og takket for godt arbeide av Skøyen Vels parkkomite ved bl a Christian Sømme som pådriver på FRI. Frognerparkens Venner ble også takket for sitt viktige arbeide.

Tekst: Mette Winderen

Frognerparkens Venner takket Tore Aksel Voldberg (t.v.) for at vi fikk se hans flotte hage og for at han tar vare på dette kulturminnet til glede for oss alle. Stor takk gikk også til guidene Kristian Vahl Østbye og Jacob Herman Lund og ikke minst til den store organisator Eivind Bødtker (i rød genser) fra Skøyen Vel.

Dammen er rehabilitert. Mange hadde minner fra gamle dager, skøyter og iskalde vinterbad på utrygg is. Flotte gamle trær stelles eksemplarisk og nye plantes.

Stemningfull musikk ved Ragnhild Lien. 11


Velkommen til førjul på Frogner! -gode opplevelser for liten og stor Søndag 5. desember kl 12 – 16 på Bymuseet Benytt anledningen til å lage julegaver sammen med barna og ikke minst til å komme i god gammeldags jule­stem­ning. Entré gratis - noen av aktivitetene koster litt for materialer. Tradisjonen tro åpner Bymuseet dørene første søndag i advent for byens ­hyggeligste juleverksted! I museet blir det blant annet aktiviteter som lyserulling, produksjon av jule­ trepynt, halmfigurer og fulgekasser. Det blir også støping av tinnsoldater og en rekke andre aktiviteter. Benytt anlednin­ gen til å friske opp gamle kunster som fletting av juletrekurver og binding av grankranser eller lære deg noe helt nytt. Det gis også opplæring i gnavspill! I havesalen blir det gjensyn med gamle Oslo-filmer og i ballsalen blir det demonstrasjon av herregårdsdans. Der blir det også julesanger rundt juletreet for de minste.

www.oslobilder.no Her finner du fotografier og andre bilder fra Oslo fra ca 1860 og frem til i dag. Det er enkelt å søke! Skriv inn det du er interessert i og vips har du flere hundre treff. Per i dag ligger rundt 60 000 bilder, ­fotografier, malerier, og objekter i ­portalen. Dette er en felles inngang og søkeportal til Oslo byarkiv og Oslo Museums databaser med historiske oslobilder. Nettstedet skal etter hvert utvides til å om­ fatte flere arkiv og samlin­ ger av bilder og gjenstander med relevans til Oslo. Monolittrennet, som mange kanskje har glemt, men som var en stor begivenhet i mange år. Foto: Henrik Ørsted, 1965-1979 Nedtappet Frognerdam og ­anleggsarbeid. Foto: Knut Eng, 1965 Jordene på Frogner gård før parken ble anlagt. Foto: Per Adolf Thorén, ca. 1895

Også i år avsluttes dagen med at ­Gjallarhorn skolekorps spiller opp på tunet og leder oss bort til julegrans­ tenning ved hovedporten til Frognerparken. Førjul på Frogner er i år et samarbeid mellom Oslo Museum og Frogner­ parkens venner. Våre åpningstider: tir – søn kl 11 – 16 (11 – 17 i juni, juli og august)

Butikk

Velkommen til en hyggelig handel! Museumsbutikken har etablert seg med et spennende vareutvalg i alle pris­ klasser, bøker, spill og leker, kunst og smykker. Her kan du gjøre unna jule­handelen i rolig historiske omgivelser. Vi legger vekt på god kvalitet og etisk handel.

Utleie

Vi har lokaler med plass til fra 10 til 150 mennesker og på sommeren er tunet en flott ramme rundt en fest for opptil 250 gjester. I forbindelse med arrange­ mentet skreddersyr vi omvisninger slik at det passer deg og dine gjester i våre utstillinger eller i Frogner hovedgårds historie. 12

Maleri av Ferdinand Jones Gjøs, 1835, som viser Schafteløkken og Frogner Hovedgård (olje på lerret).


Minirosekurs vår og høst

Museet bak gjerder og stilaser.

Vigeland-museet På grunn av en større ­ rehab­ilitering og oppgradering vil Vigeland-museet være stengt fra 23. august 2010 til medio mai 2011.

Kari Fagernæs og Berit Enstrøm fra Norsk Roseforening gir mange gode råd, ikke bare om rosesakser.

Rehabiliteringen omfatter nytt kobber­ tak, oppussing av ytterdører og vinduer, oppgradering av vann- og avløpssystem og ventilasjon, oppgradering av det elektriske anlegget, samt brannteknisk oppgradering. Tiltakshaver for rehabili­ teringen er Omsorgsbygg KF. Vi ser frem til å ønske publikum velkommen tilbake til Vigeland-museet sommeren 2011. Tekst og foto: Trine Otte Bak Nielsen, Konservator, Vigeland-museet

Skulpturene er pakket godt inn men huset rundt dem rehabiliteres.

Riktig beskjæring er viktig ikke bare om våren. Om man klipper roser inn til jul, lærte vi at det kan være det siste den rosen gjør. I samarbeid med Norsk Roseforen­ ing, en tradisjon som nærmer seg 20 år, fikk vi igjen nyttig kunnskap om roser. I vår så det ut til at svært mange roser var døde, sorte og grå grener og mange klatreroser var et trist syn. Det var kulden som kom uten forvarsel, saften var fremdeles i grenene og frøs. Klipp ned og se om ikke roten hadde over­levet og gjødsle riktig var gode råd. Høyt innhold av fosfor gir mye grønt, men vi vil jo ha blomster og fikk nyttige tips. Riktig høst og vinter­ stell med ”pyramide” av kompost anbefales. Ikke bruk torvstrø, den binder vann og er ellers heller ikke så bra. Tekst: Mette Winderen

Nytt blankt kobbertak. 13


Intervju med Ann-Mari Gunilla Nylund seksjonssjef for Park-og Friområdeforvaltningen i Friluftsetaten. Dette er ment å være starten på en rekke intervjuer i Frognerparkens Venners blad for å presentere personene bak sentrale navn i administrasjon, styre og stell i Frognerparken. Vårt intervjuobjekt i dag, Ann-Mari Gunilla Nylund, er seksjonssjef for Park-og Friområdeforvaltningen i Friluftsetaten. Et kort google-søk avdekker et bredt spekter av saker som tydeligvis ligger på hennes bord – anmodninger om trefelling langs utallige gangstier, råtne stubber i Drammensveien, ”...ytterligere tildekking av sjøbunn”, drift av Årvolldammen, håndtering av gamle juletrær, oversvømmelse på Grorud, opprydning på Bøler – og skjøtsel, skjøtsel, oppgradering og atter skjøtsel...Ann-Mari møter også som observatør på Frognerparkens Venners styremøter – og, hvis hun har tid, i Barokkhagens Venners styremøter. Vi møtes på en kafe i nærheten av Sommerrogt 1 hvor Friluftsetaten har sine kontorer. Ann-Mari kommer litt forsinket – med en hissig innkommende telefon på mobilen – og hun skal rekke 17-toget hjem til Askim – så jeg skynder meg å kaste inn første spørsmål: Ukas viktigste saker i Frognerparken? Akkurat nå holder vi på å under­ søke om det kan være en lekkasje ved Hovedfontenen – og det er også spørsmål om noen skjevheter ved Hundefontenene (de som står på hver side på vei opp mot Monolitten) som potensielt kan forårsake utettheter. Og hva er de største utgiftspostene? Det er definitivt midtaksen, med fontener, vannopplegg og rosebed. Og så er det jo mye plen som skal klip­ pes og stelles. Men det er skader på fontener, vann, kloakk og elektrisk anlegg som er dyrest å reparere. Til alle tider har jo fontener og vannfall vært kostbare innslag i hager og parker – i gamle dager var det bare konger og rikfolk som holdt seg med slikt. I selve Parkenes Park, Versailles er det fantas­ tiske fontener og damanlegg. Men det er mye vakker og kostbar vannkunst å glede seg over i Frognerparken også. Ja – dyre utgiftsposter...hvordan er den økonomiske situasjonen for Frognerparken i disse ulvetider? Ja – jeg må vedgå at det er stramme tider. Etaten innledet året med 30 mil­ lioner i minus, og har spinket og spart. Det har også vært betydelige organisa­ toriske omlegninger. Vi i FpV får mange henvendelser fra folk som ønsker seg en lekepark til i Frogner­parken – folk formelig valfarter jo til Frognerborgen og den er alltid overfylt av barn? Jeg tror definitivt ikke nærmiljøet her 14

trenger en Frognerborg til – her må vi se på Oslo som en helhet og flytte noe av presset østover. Sofienbergparken for eksempel, kunne trengt en oppgradert lekepark. Hva er status for Barokkhageprosjektet? Vi har akkurat lagt siste hånden på ­verket med hensyn til prosjekterings­ rapporten i disse dager. Rapporten, som ble utarbeidet av Anne Kaurin i Villvin Landskap, Kirsten Lunde fra Grindaker AS og Madeleine von Essen, har blitt revidert etter fornyet gjennomgang for å ivareta hensynet til biologisk mang­ fold. Men på grunn av den stramme økonomiske situasjonen er det per i dag dessverre ikke noe budsjett for verken opprettelse eller drift av Barokkhagen. Men det kommer nye år og nye bud­ sjetter...

Hva er dine vyer for Frognerparken – hva ville du gjort i parken hvis du hadde hatt helt frie hender? Hmm – å jo – det måtte blitt rehabiliter­ ing langs hele hovedaksen, moderniser­ ing av elektrisk anlegg, vann-og avløp... Ja...og..? Ann-Mari er en korrekt byråkrat som det ikke er lett å lokke ut på viddene, men med litt press får vi frem: Jeg synes anleggsgartnerfaget i dag av og til kan bli litt grått og maskinpreget... ofte kunne jeg ønsket meg at det hadde vært mer grønt – at estetikken kunne vært høyere prioritert – med mer fokus på ”finish’en” i skjøtsel og drift...det skal ikke ligge igjen planterester og løse stener når man forlater et felt...dette er de nok flinkere til mange steder i utlandet...du vet historisk sett har det vært lite mer osiviliserad her i Norden...

Organisasjonskart for Oslo kommune Kommunerevisjonen

Kontrollutvalget

Ordfører Fabian Stang (H)

15 bydelsutvalg

Varaordfører Aud Kvalbein (KrF) Bystyrets sekretariat

Byrådslederens kontor

Bystyret

Byrådsavdeling for byutvikling

Byrådsavdeling for finans og næring

Byrådet

Byrådsavdeling for kultur og utdanning

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H)

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

15 bydelsadministrasjoner

Rådhusets forvaltningstjeneste

Byantikvaren

Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Gravferdsetaten

Beredskapsetaten

Barne- og familieetaten

Kommuneadvokaten

Plan- og bygningsetaten

Kemnerkontoret

Kulturetaten

Brann- og redningsetaten

Helse- og velferdsetaten

Bydel Bjerke

Kulturbyggene i Bjørvika

Munch-museet

Energigjenvinningsetaten

Legevakten

Bydel Gamle Oslo

Utdanningsetaten

Enøketaten

Rusmiddeletaten

Næringsetaten Overformynderiet

Byråd for byutvikling: Bård Folke Fredriksen (H)

Utviklings- og kompetanseetaten

Byråd for kultur og utdanning: Torger Ødegaard (H) Bydelsleder for Frogner: Bjarne Ødegaard (H)

Omsorg Oslo KF

Byråd for miljø og samferdsel: Jøran Kallmyr (FrP)

Foretak

Bydeler

Etater

Bydel Frogner

Friluftsetaten

Sykehjemsetaten

Idrettsetaten

Arbeidstrening Oslo KF

Boligbygg Oslo KF Renovasjonsetaten

Bydel Alna

Tannhelsetjenesten Oslo KF

Bydel Grorud Bydel Grünerløkka Bydel Nordre Aker Bydel Nordstrand Bydel Sagene Bydel St. Hanshaugen Bydel Stovner

Omsorgsbygg Oslo KF

Trafikketaten

Undervisningsbygg Oslo KF

Samferdselsetaten

Bydel Ullern

Vann- og avløpsetaten

Bydel Vestra Aker

Byrådsavdelinger Politiske organer Oslo Havn KF

Bydel Søndre Nordstrand

Bydel Østensjø


Organisasjonskart for Friluftsetaten

och normännen har ju nettopp kommit ut ur skogen...och varfør, till eksempel, er det så vanskelig å få til gode bed med perenner (stauder) her i Norge...? Men det der får du forstås inte skrive i bladet... Og Barokkhagen, da...? Ja – den ville jeg absolutt restaurert. Med orangeriet. Slike formalanlegg, bygget opp av grønt på denne måten, er det så få igjen av i dag. Det er faktisk få mennesker i dag som har sett noe sånt - ikke alle reiser til Versailles. Det er viktig at vi tar vare på det lille som finnes igjen, ikke minst til undervisn­ ingsformål. Man har til en viss grad tatt vare på bygningsmassen, men de historiske hageanleggene er nærmest ut­ slettet. Hagekunsten har vært uteglemt og forsømt! Og seksjonssjefens drømmeferiedag – hvor reiser du da? Da ville jeg aller helst gått tur i skogen. Helt alene. En hvilken som helst skog... Og du selv, da – hvordan oppsto grønt-interessen og hvordan havnet du her i Norge? Jeg er født i Espoo i Finland, i landlige omgivelser, like utenfor Helsingfors. Som barn gikk jeg mye tur i skog og mark med min far og ble tidlig inter­ essert i botanikk og samlet og tørket urter. Jeg er ”Parkträdgårdsmästare fra Finland og tok deretter en master i Landskapsarkitektur på Ås i 1998. Og hvilken bok har du på nattbordet? Utrenskning av Sofi Oksanen. På finsk. Hun er en prisbelønnet finsk-estisk for­ fatter og boken er en bestseller i Finland. Nå ser Ann-Mari på klokken. Toget går om 10 minutter hjem til Askim hvor

Direktør Kjetil Storaas Hansen

Strategi­ og organisasjons­ avdeling Ingrid Vedeler

Kommunikasjons­ avdeling Erik Bull-Valen

Administrasjons­ avdeling Morten Haugen

Miljø­ og planavdeling Signe Nyhuus

Skog­ og friluftsavdeling Jon Karl Christiansen

Park­ og fri­ områdeavdeling Reidun Stubbe

Driftsavdeling parker og friområder

Seksjon naturforvaltning

Seksjon jordbruk og kulturlandskap

Seksjon investering Tom Reese Larsen

Seksjon grønt

Seksjon byplan

Seksjon bygg og vedlikehold

Seksjon forvaltning Ann-Mari G. Nylund

Seksjon service og vedlikehold

Seksjon forurensning

Seksjon skog og friluft

Seksjon kart, geodata og miljøinformasjon

to barn på 9 og 13 år venter. Jeg sitter igjen og studerer organisasjonskartet for Oslo Kommune og for Friluftsetaten. Det slår meg i hvilken grad det som skjer i Frognerparken også faktisk er direkte politisk styrt. Litt overraskende,

egentlig. Men det ser jo ut til at rosene og sommerblomstene finner seg pent i det – der parken akkurat nå står i sitt vakreste høstskrud. Tekst Elin F. Borgen

Vi følger opp den gode t­radisjonen med tenning av j­uletreet ved Hovedporten Søndag 5. desember kl 16.00 blir det sang, gløgg, pepperkaker og tenning av juletreet. Selvfølgelig kommer nissemor og hilser på oss og vi går rundt juletreet sammen. Vi samarbeider også i år med Bymuseet. Når deres arrangement «Førjul på Frogner» slutter vil S ­ teinerskolens korps Gjallarhorn spille opp. Grefsen pikekor synger og vi vandrer langs fakkelstien til Hovedporten. Operasanger Ingebjørg Kosmo synger sammen med oss. Besim i Kafe Vigeland spanderer gløgg og p ­ epperkaker. Friluftsetaten sørger for treet.

Vel møtt til store og små! 15


Fjernvarme sparer Oslo for utslipp fra fyringsolje tilsvarende 60.000 biler. Fra våre anlegg forsyner vi byen med varme og varmtvann utviklet av energikilder som avfall og kloakk. Ved å erstatte oljefyring med fjernvarme fra Hafslund reduseres utslippene kraftig, og byen vår får renere luft. Les mer på hafslund.no 16


Hafslunds miljøfestival 5. juni Friluftsetaten hadde bedt Hafslund ta kontakt med Frognerparkens Venner for samarbeide om deres arrangement, noe vi tok som en stor ære for venneforeningen. Det ble et hyggelig møte med profesjonelle arrangører og med midler vi ikke kan stille opp med. Frognerparkens Venner fikk en informasjonsstand sammen med Hafs­ lund. En hyggelig og morsom dag med et stort og flott arrangement av Hafslund. Miljø var i sentrum og dagen etterpå kunne vi konstatere at de også var profesjonelle på opprydding. Parken var like fin etter dette kjempearrangementet.

Frognerparkens Venner hadde stand med informasjon om parken og miljøet. Det er mange spørsmål å svare på: Hvor mange trær og skulpturer er det i parken? Hvor mange løk plantes? Hvor er Norges største rosesamling? Elin F Borgen og Hilary Sem orienterer og svarer så godt de kan.

Tekst: Mette Winderen

Det var stort sceneshow med kjente artister og mange miljøposter.

Frognerparkens Venner takker disse bedriftene for at de støtter oss med sitt medlemskap Advokatfirmaet Ræder

Medisan A/S

AS Einar Kunsts Eftf.

Norges vassdrags- og energi­

Aschehoug H. & Co As

direktorat

Eckbos Legater

Næringslivets Hovedorganisasjon

Ellingsens Pensjonat

Oslo Guide Service

Frognerparkens Boligsameie

Oslo Guideforening

Herregaardskroen A/S

Oslo Guidelaug St Halvard

Idrettsklubben 3G

Sameiet Bygdøy Allé 69

Konsernbygg A/S

Wahl Eiendom A/S

Lions Club Oslo

Frognerparken er Norges største ­turistattraksjon! Dette klippet vi ut av Aftenposten i sommer. Der står det at minst 1. million turister vil besøke Oslo i løpet av sommeren og 90% av dem ser Vigelands­ parken. Faktisk er denne parken som vi fritt kan vandre omkring i en liten ­verdensensasjon. Dette er den største skulpturparken i ­verden som er laget av en enkelt ­kunstner.


Quo Vadis eller Va-skjer-a? Det ligger noen årtiers utvikling mellom disse to spørsmålene, men innholdet er det samme: Hvor går Frognerparkens Venner? Fra å være en protestaksjon mot uvettige utbyggingsplaner, via stadig masing om bedre vern og vedlikehold, har foreningen oppnådd mange av sine mål: Vigelandsparken / Frognerparken vedlikeholdes bra og ingen store utbyg­ gingsplaner truer. Hva er foreningens mål i dag? Både nye og gamle landsmenn har sans for det litt urbane friluftslivet og tyr til parkene over hele byen. Frognerparken / Vigelandsparken brukes i stadig stigende grad som rekreasjonsområde for alle typer brukere fra de yngste i barnevogn til de eldre på mimretur, og alle faser av livet har Gustav Vigeland beskrevet med sin kunst som vi gleder oss over ved hvert besøk. I dette får vi følge av horder av turister som er på gjennomreise og skal se Oslos ”must” nr 1.

For å sikre at parken ikke slites ned, for­ vitrer, kommersialiseres eller utsettes for overivrige utbyggere med behov for bil­ lige tomter til ”gode formål”, må vi ha offentlige etater som samarbeider godt og følger en klar og langsiktig verne- og skjøtselsplan. I dag har vi det, men også slike organer trenger oppfølging, støtte og oppmuntring, og i noen tilfeller korrektiv. De offentlige organene har i mange sammenheng vist til Frogner­ parkens Venner som en faktor de må ta hensyn til, og en organisasjon de ønsker å samarbeide med. Til det kreves et stort antall medlemmer. Kontingenten er i dag ganske lav, nettopp for å sikre et høyt medlemstall. Barokkhaven, Frognerbekkdalen og vaktordningen er saker som krever spesiell innsats og oppmerksomhet nå, men i tillegg kommer de mer lang­ siktige temaene som vedlikehold og vaktbikkje-funksjonen. Til dette trenger parken en venneforening som følger opp. Tidligere tiders, og eldre medlem­

mers, dugnadsinnsats har satt spor etter seg i parken og bidrar til at den er så fin som den er. Mange av dagens brukere er imidlertid mer konsumenter som mener at ”noen” skal sørge for saker og ting, men ”noen er ikke meg”. Hvis det gjelder alle brukere går Frognerparkens Venner inn i en vanskelig periode. Nye brukere kan ha andre behov og ønsker. Frognerparkens Venner er til for parken og for brukerne av den. Hva vil DU skal skje i parken? Ta gjerne kontakt og fortell om dine ønsker, ideer og for­slag, og om du selv kan bidra på noe vis. Ring til Frognerparkens Venner på nummer 480 29 286 eller send e-post til post@frognerparkensvenner.no Frognerparkens Venner har hatt som slagord ”Parken verner ikke seg selv”. Det er fortsatt gyldig. Eivind Bødtker

Styret i Frognerparkens Venner består av Greta Bjørnhaug, er styreleder og har vært med i styret siden 2007. Terje Wiggo Nielsen, har ansvar for prosjekter i og rundt parken og har vært med i styret siden 2002. Hilary Sem er Oslo Guide og bidrar med nyttig informasjon om turistforholdene i parken, og har vært styremedlem siden 2004. Elin Borgen, er leder for Barokkhagens Venner og har sittet i styret siden 2003. Mette Winderen har ansvar for arrangementene i foreningen. Hun har vært styremedlem siden 2008. Peter Wigglesworth er arkitekt og kom inn i styret i 2010. Administrasjon: Victoria Dahr utfører forefallende arbeid for foreningen, har kontakt med medlemmene og fører regn­ skapet. Valgkomiteen består av: Greta Bjørnhaug, Eivind Bødtker og Ole Chr. Gulli ©Vigeland-museet/Bono 2010

18


En ny tid for foreningen? Vi kan konstatere at vi er inne i en ny tid i Frognerparken, både på det positive og det negative. La oss prøve å oppsummere innholdet av dette: Det negative: • Respekten for parken er generelt for nedadgående. Det gjelder i første rekke tiltagende hærverk, men også lydfor­ urensende trekkspillere og råsykling i hovedaksen. Vi vanlige brukere har også våre svin på skogen. Generelt har vi for dårlig kontroll med våre firbente venner, og vi legger igjen søppel utenom containere i et antall tonn som setter nye rekorder hvert år. • Viljen til å bidra til fellesskapet er også for nedadgående. Tidligere trakk våre dugnader opp mot et par hundre med­ lemmer. Det er ikke mange år siden vi måtte klippe vaske­ svampene i to for å få nok ”redskap” til alle fremmøtte. På siste dugnad i 2009 møtte det 12-15 personer til tross for utmerket dugnadsvær. Dette har i alle år vært et samarbeid med Friluftsetaten, men i år fant de det ikke verdt å møte oss! • Unge foreldre bidrar ikke lenger, dobbeltarbeidende som de er med sine travle hverdager. (Men det finnes hederlige unntak). Årlig kontingent på kr. 150,- kommer på toppen av et tyngende budsjett og det tar de færreste seg råd til. ­Argumentet om at vi skaffet til veie tre - 3 – millioner kroner til Frognerborgen, som disse unge og deres barn benytter flittig, preller bare av. Barna står i sentrum for det meste av det Frognerparkens Venner gjør, men foreldrene er de som er minst villige til å støtte oss. Det positive: • Parken er nå fredet og Byantikvaren har ansvar for vern av parken. Vern har alltid vært en av foreningens hoved­ oppgaver, en oppgave som dermed er betydelig redusert, men ikke fjernet (se nedenfor). • Frognerparken er fortsatt landets største turistattraksjon. Turiststrømmen øker for hvert år. • Byens innbyggere viser stor interesse for parken og den brukes i stadig større omfang. Bruken blir også etter hvert mer mangfoldig. • Kommunen generelt og Friluftsetaten spesielt viser respekt for foreningen og våre meninger.

©Vigeland-museet/Bono 2010

• Vi har fortsatt 2300 medlemmer og er en således fortsatt en stor forening. Frognerparkens Venner er, og blir oppfattet av omgivelsene som, nyttig for parken. Foreningen har viktige oppgaver også i fremtiden. La oss se på noen av dem: Vern mot misbruk: Byantikvaren definerer vern i parken som vern av kunst, konstruksjoner og beplantning. Skadelig og forstyrrende bruk interesserer dessverre ikke byantikvaren. Byantikvaren er ikke

lydhør for klage på grilling på plenene, råsykling på broen, støyende eller falsk musikk eller annen bruk som reduserer eller ødelegger kunst- og naturopplevelsen. Vi synes dette er et paradoks. Om kunstopplevelsen reduseres av graffiti eller støy er i prinsippet det samme. Frognerparkens Venner kommer til å ha en stadig viktigere oppgave med å slåss for vern mot denne type misbruk. Enkelte deler av parken er ikke fredet. Det gjelder Nordjordet og Frognerbekkdalen (se egen notis). Her ligger også verne­ interesser for oss i Frognerparkens Venner. Anlegg for mer allsidig bruk Over mange år har vi støttet og samarbeidet med idretten for å få rustet opp Frogner Stadion. Byggetrinn ett er nå sluttført og resultatet er blitt meget bra med kunstfrossen bane om høst, vinter og vår og kunstgress om sommeren. Vi håper imidlertid på byggetrinn to med en ”Sonja Henie ishall” for innendørs kunstløp og annen isidrett på helårs­ basis. Det er sendt inn et reguleringsforslag der det vesentlige av en slik hall ligger under bakkenivå og taket er grønt og buet så det nesten går i ett med vollen mot tennisbanene. Så bra og så flott at selv byantikvaren har uttalt seg positivt. Arrangementer Våre arrangementer for barn er ikke først og fremst for underholdningsverdien, men fordi bruk av og kunnskap om parken vil skape en respekt som både du og vi fikk med oss i barneårene. Kanskje gjør det at russegutten med sprayflasken i hånden natt til 1. mai får beskjed fra en medruss: ”Ikke tagg parken min!” Vi ønsker også å bidra til å få mer allsidig kultur inn i park­ en. Dette kommer til å skje i samarbeid med de to museene og serveringsstedene. Trygg park Frognerparken er spesiell. En døgnåpen kunstpark for allment bruk uten vakthold er unikt på verdensbasis. Men det er bare et tidsspørsmål før dette ikke går lenger. Behovet for beskyt­ telse av folk og kunst er økende og før eller senere må vi velge mellom inngjerdet og låst park etter mørkets frembrudd, eller døgnkontinuerlig vakthold. Og Frognerparkens Venner går selvfølgelig for siste alternativ. Frognerparkens Venner er 40 år neste år men kommer sikkert til å bestå i 40 år til. Men vi trenger positive medspillere, både som medlemmer og til å være med og ta tak i de mange opp­ gaver som vi står over for. Tekst: Ole Chr. Gulli

19


Arrangementer: Søndag 5. desember kl. 12.00-16.00

Førjul på Frogner Gammeldags jul i Bymuseet. Se omtale på side 12 og vi følger opp med

Juletretenning kl. 16.00

Frognerparkens Venner har flere arrangementer. Nøyaktig dato og tid vil vi annonsere i vårens medlemsblad som kommer i begyn­ nelsen av april og på vår hjemme­ side www.frognerparkensvenner.no Søndag 11. september

Møt opp ved Bymuseet eller Hovedporten, se side 15

Tirsdag 5. april kl. 18.00

Familiedag

Dette blir en helt spesiell kulturdag for familien med “Skjulte skatter. Spor i landskapet”.

Vandring i Skøyenparken

Årsmøte i Frognerparkens Venner og 40-årsjubileum

v/Kristian Vahl Østbye

Dette holdes i Kafe Vigeland.

Omvisning i skulpturparken v/Oslo-guide

Torsdag 28. april kl. 18.00

Rosekurs

Rosekurs

Vi samarbeider med Norsk Roseforening. Lær hvordan du skal få rik blomstring! Mange andre nyttige tips. Møt opp i ­Triangelparken ved Halvdan Svartesgate.

Sammen med Norsk Roseforening lærer vi høst og vinterstell av roser. Vinterstell med “pyramide” kan berge roser gjennom en hard vinter. Møt opp i Triangel­parken ved Halvdan Svartesgate.

Nytt æresmedlem Vår første formann Erik Mossin, er ikke blitt æresmedlem i foreningen. Det må skyldes en forglemmelse, men nå står han oppført i almanakken som æresmedlem. Det kommer en større artikkel om hans arbeid i neste nummer av bladet. Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland. Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke. Godt sortiment av hjemmelaget is. For sommersesongen - egne piknik kurver.

Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Frognerparkens Venner Monolitvn. 12, 0375 Oslo www.frognerparkensvenner.no post@frognerparkensvenner.no Tlf. 480 29 286

Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema. Velkommen!

Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Greta Bjørnhaug Opplag: 3300 Utarbeidelse: Reclamo Grafisk Trykket hos Ham Trykk, Oslo


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.