FROGNERPARKENS VENNER
MEDLEMSBLAD
Frognerbekken fra broen ved Madserud sykehjem 19. januar 2009.
1-2009
Foto: Johnny Almvang/Olympus Mju 790 SW.
Vi minner om årsmøte 28. april og dugnad 13. mai. Se side 11 og 9
En forening i forandring Utfordringene i parken, og dermed historien til Frognerparkens Venner, har skiftet med tidene. Foreningens grunnleggere var ved starten i 1971 forutseende nok til å ta høyde for det da foreningens formålsparagraf ble utformet. Uansett har det alltid vært mer enn nok å gripe fatt i for styret. Dette består av frivillige medlemmer som bruker tid og kompetanse til beste for Frognerparken, vår felles kjærlighet (alle elsker Frognerparken). Vi kan dele vår historie i tre faser, alle med direkte relasjon til deler av formålsparagrafen (som nedenfor er gjengitt i kursiv):
Første fase: Beskytte ”Inngrep i parken skal bekjempes” Det hele startet i 1971 da bystyret i Oslo vedtok å legge motorvei, fra Middeltunsgate ned til Skøyen gjennom parken. Det som oppfattes som en spøk i dag var blodig alvor i 1971. Dette er nok det mest alvorlige forsøk på inngrep i parkens historie, men det har vært mange små og store saker etter det. Kreditkassens bygg (nå Nordea) ble forandret etter press fra foreningen. Flere forsøk på å bygge Frogner Stadion etter mønster av Ullevål stadion, er bekjempet. Et forslag om å flytte Majorstua skole inn i parken for et par år siden ble lett feid til side. Flere prosjekter på Nord-jordet er blitt stoppet.
Annen fase: Utvikle ”…… arbeide for å videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark” Etter at bystyret vedtok å sette i gang en fredningsprosess i 1993 kom Byantikvaren inn som en viktig medspiller når det gjaldt beskyttelse mot inngrep. Foreningen hadde fortsatt et øye på dette arbeidet, men videreutvikling kom i fokus. Foreningen skaffet inn Alcatel som hovedsponsor for Vigeland-museet og parken. Det gjorde det mulig å bruke penger på oppgradering på mange forskjellige områder, blant annet kom det sårt tiltrengte besøkssenteret på plass ved hjelp av penger fra Alcatel. Foreningen fikk IBM til å finansiere den store ”Slekten” nordøst i parken. Eiendomsspar spanderte ”Triangelstatuen” ved roseparken i syd. Begge disse skulpturer stod på Vigelands plan for parken, men det var ikke funnet økonomisk mulighet for realisering. En annen viktig del av det å utvikle og forskjønne var det tyngre vedlikehold som var forsømt gjennom flere tiår da foreningen grep fatt i problemstillingen og sørget for fokus i media, faktisk gjennom flere år. Nå, 10 år og 35 millioner kroner etter kampanjestart, er rehabiliteringen i ferd med å fullføres.
Tredje fase: Forståelse og kunnskap ”…..arbeide for forståelse for og kunnskap om Gustav Vigelands kunst og parken” Vi er på full fart inn i tredje fase i foreningens utvikling. Foreningen tar nå kunnskaps- og kulturformid-
2
lingen i formålsparagrafen mer alvorlig enn noen gang. I dag, med et nylig fredningsvedtak på plass, er ikke utfordringen i første rekke å beskytte mot inngrep men å beskytte mot uvettig bruk og skadeverk. I tillegg til å formidle kunnskap, er utfordringen i like stor grad å bidra til å bygge opp og forsterke gode holdninger i form av respekt for kunst og verdier og skape tilhørlighet og eierskap til - og stolthet over dette anlegget som er unikt på verdensbasis. Dette gjør vi blant annet ved den kommende presentasjon av parken og kunsten på web-sider internasjonalt. Dessuten skal det utvikles et skoleprosjekt for å bidra til større kunnskap blant lærere og elever, og ved å arrangere barne- og familieaktiviteter i parken. Dette er for å skape trivsel og større grad av kulturforståelse og kunnskapsformidling. Nært samarbeid med Bymuseet (Oslo Museum) og Vigeland-museet er etablert for dette formålet. Vi ønsker også å bygge opp et forhold til de etablerte serveringsstedene for å bringe mer og annerledes kultur inn i parken, for eksempel i form av kulturaftener og intimkonserter. Barokkhagen, når den kommer, blir også viktig i forhold til ønsket om å skape forståelse og gi kunnskap, selv om haven selvfølgelig også blir et kjempeskritt når det gjelder videreutvikling av parken. Et tankekors og betimelig spørsmål som diskuteres i det nye styre, er om foreningen bør bidra til større besøk gjennom å markedsføre parken. Med to millioner besøkende er kanskje slitasjen på parken allerede for stor? Men kanskje satsing på kultur og kunnskapsformidling kan bidra til større grad av kvalitetsbesøk?
Nye koster Styret er nå styrket når det gjelder kulturkunnskap, og det er viktig og riktig i dagens situasjon. Uten forkleinelse for de mange dyktige og engasjerte enkeltstyremedlemmer vi har hatt gjennom årene må jeg få lov til å si, at bedre styre enn det som nå blir sittende har vi ikke hatt så lenge jeg har vært med. Selv takker jeg av etter 11 år i foreningens styre, de siste 9 år som styreleder. Det har vært en spennende og givende tid, men også en tid med til dels sterke frustrasjoner. Jeg har fått anledning til å dele både glede og sorg med medlemmene gjennom de mange artikler i medlemsbladet gjennom årene. Anne-Berit Tøien trekker seg også ut av styret. Hun har gjennom hele 16 år gjort en kjempejobb som hovedansvarlig for våre arrangementer. Takk for meg. Takken går til mine mange gode styrekolleger gjennom årene, og til konstruktive og tålmodige samarbeidspartnere i Oslo kommune, og til den store skare av engasjerte medlemmer.
Ole Chr. Gulli Styreleder (snart fhv)
FAMILIEDAG i Frognerparken søndag 6. september 2009. Møt opp ved Hovedporten kl 12-13. Premieutdeling kl. 15 på Bymuseet, Frogner Hovedgård Morsom familierebus
Bymuseet
Frognerparken rundt med rebuser som alle kan løse og alle kan finne frem til.
Oslo Museum har i tillegg mye å by på! Spesialtemaene strekker seg fra drabantbyliv, til smijernskunst, hovedstadens teaterhistorie og til sterke bilder av alderdommens mangfold. I tillegg kan man bli kjent med byhistorien fra middelalderen og fram til i dag.
Forkunnskaper er ikke nødvendig, men vi tror man vet litt mer om Frognerparken og Vigelands kunst etter at man er kommet i mål.
Museumsbutikken er verdt et besøk! Kafé Mathia/Herregårdskroen. har litt å bite i for små og store. Kaker, frukt, enkle småretter, salater og brødmat.
Premieutdeling på Bymuseet kl 15 Alle som vil kan komme i mål, men man må ha vært innom alle postene for å være med i trekning om premiene. Vi har begrenset deltagelsen til de første 300 familiene som møter opp. Gratis adgang. For små ben kan det være lurt å ha med vogn.
VELKOMMEN til små og store! ©Vigeland-museet/Bono 2009
Flerkulturell barnedag 2006-2008 Flerkulturell barnedag har i tre år vært arrangert med trommer og tog fra hovedporten opp til scenen i Bjerkelunden. Morsomme artister har underholdt og i fjor også med aktiviteter for barna. Kulturavdelingen i Oslo kommune har ikke bevilget en eneste krone til arrangementene og da vi i år også fikk avslag, er dette påklaget. Vi håper fortsatt at kulturavdelingen vil bevilge penger til arrangementet. Oslo Museum, Interkulturell avdeling (IKM), bevilget i fjor kr 12 000 til Cre 8, som hip-hoppet seg gjennom et festlig nummer, en gruppe av de mange opptredende. IKM hadde hovedansvaret for programmet og kontakten med artistene. En stor oppgave og stor takk til IKM. Selv om O.B Wiik ga oss gunstig pris på scene og telt og AVAB CAC
det samme for lyd og tekniker, så ble det et kostbart arrangement for Frognerparkens Venner. Friluftsetaten skal også ha sin arealleie for ”lån” av parken. Aktiviteter er tidens ånd og vi må redusere kostnadene. I år satser vi på en ”aktiv familiedag” i samarbeide med Oslo Museum. Det er et mer krevende arrangement for Frognerparkens Venner, større innsats på forhånd og ikke minst den 6. september hvor vi trenger mange frivillige. Vi har flyttet arrangementet til søndag og tror det er en bedre dag for travle barnefamilier.
Tekst og foto: Mette Winderen, styremedlem
Darina Cizkova sjonglerer.
3
Digital modell over Barokkhagen på Frogner slik den kan bli seende ut hvis hagen restaureres slik som foreslått i prosjekteringsplanen.
Et nytt blikk på barokkhager i Norge Den 26. februar var det påny medlemsmøte for Barokkhagens Venner. Møtet ble avholdt i den vakre “Havesalen” på Frogner Hovedgård, og ble innledet med visning av en digital modell utarbeidet av Grindaker AS. Modellen viser et livaktig, tre-dimensjonalt bilde av hagen slik den vil se ut hvis den reetableres i henhold til prosjekteringsplanen som i løpet av 2008 ble utarbeidet av Anne Kaurin i Villvin Landskap, Kirsten Lunde fra Grindaker AS og hagehistoriker Madeleine von Essen. Planen skal nå gjennomgås av Byantikvaren og Plan-og bygningsetaten.
Etter visningen av modellen fikk vi høre Lars Jacob Hvinden-Haug holde foredraget “Et nytt blikk på barokkhager i Norge”. Han er sivilarkitekt, arbeider ved Norsk Institutt for Siv.arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug disputerte for graden dr.ing på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10. desember 2008 under temaet ”Den eldre barokken i Norge. Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733”.
4
Kulturminneforskning og disputerte for graden dr.ing. ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo 10. desember 2008 under tittelen “Den eldre barokken i Norge. Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733”. Det oppgitte emnet til prøveforelesningen var “Nye trappeformer i barokkens arkitektur og boligkultur - nordiske eksempler og europeiske forbilder”. I sin avhandling hentet Hvinden Haug frem nye og originale aspekter ved barokken i Norge - på Internett står å lese følgende: “Avhandlingen
viser at barokken har hatt en langt mer fremtredende rolle i norsk arkitekturhistorie enn tidligere antatt. Perioden strekker seg fra eneveldet ble innført i 1660 frem til kong Christian den 6. norske reise i 1733. Det viser seg at et overraskende stort antall slike anlegg har eksistert i Norge. Avhandlingen omfatter beskrivelser og rekonstruksjoner av 36 norske anlegg”. Selv om avhandlingen hovedsakelig dreide seg om bygningene, rommet den også et rikholdig materiale om de tilhørende hageanleggene, hvis
oppbygning var en konsekvens av bygningenes karakter. Barokkhagene ble bygget i tråd med eneveldets idealer. Med eneveldets innføring mistet den gamle adelen mange av sine rettigheter, mens kongen isteden opprettet en ny adelsgruppe av høytstående embetsmenn. Man kan tenke seg at disse gjerne var ivrige etter å vise sin nye verdighet, og anla sine bygninger og hageanlegg deretter. Typiske trekk er en hierarkisk oppbygning med en sterk hovedakse som korresponderte med midtaksen gjennom bygningen.
Tre barokkhager I foredraget hos oss tok HvindenHaug utgangspunkt i tre anlegg: Herregården i Larvik, Jarlsberg hovedgård i Tønsberg og Bygdøy Kongsgård. Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge, kjøpte i 1670 en rekke eiendommer i Larviks-området. Han var velutdannet, og la for dagen sterke militære og administrative evner, i tillegg til selskapelige talenter og galante eventyr. I 1671 ble Gyldenløves jordegods opphøyet til Grevskapet Laurvig, og samtidig fikk han vide fullmakter til å styre innenfor eget grevskap. Under Gyldenløve blomstret handel og skipsfart i Larvik, og han endret byen fra ladested til by. Han drev jernverk, sagbruk og skipsfart. Gyldenløves hageanlegg ved det
Kart over Herregården i Larvik fra 1690 med hageanlegg i barokkstil, og den fyrstelige paille-maille-banen som strakte seg helt ned mot vannet.
som idag kalles ”Herregården” i Larvik, ble anlagt som et regelmessig anlegg i fransk stil. Her fantes parterrer med blomster, kuleformede buksbom og barlind, samt ferskner og mandeltrær. Her var også espaljerte hasselnøtt-trær og 4 dammer med fisk. På gamle kart ses forøvrig en overraskende lang og flott struktur som strakte seg fra hagen og helt ned til sjøen. Dette var ikke en allé, men en paille-maille-bane, slike er kjent fra europeiske anlegg, og ble brukt til en form for klubbespill – en slags ”hardere form for crocket”. Det er beskrevet at det i Gyldenløves hage fantes glass-skap til vinranker, det var frukttrær av sjeldne sorter - og ikke minst en fontene med et hele 7 meter høyt springvann i midten. Så dette var uten tvil et fyrstelig anlegg – selv om man mot slutten av 1700-tallet ikke lenger var like begeistret: “Den er gandske i den Hollandske eller Franske usle Smag”...” Grotter er der ingen af, men i deres Sted Overflødighed af Alléer, Pyramider og tusinde andre kunstige Ting” (Oluf Chr. Olufsen 1790). Det var den selvsamme Ulrik Frederik som kjøpte Jarlsberg ved Tønsberg, og senere, i 1683, solgte den videre til den tyske feltmarskalk Freiherr Gustav Wilhelm von Wedel, kommanderende general i Norge. De gamle bygningene på Jarlsberg hadde brent i 1682. Byggearbeider pågikk deretter over mange år. Jarlsberg hadde også sin barokkhage – den ble anlagt omkring 1720 og utmerket seg blant annet ved en rekke flotte alleer som strålte ut fra en rektangulær hage. Her var også
fornemme lystkvarterer og dammer med karusser - samt fontene og en dyrehage med rådyr! I gamle dokumenter går det frem at det var særdeles mye arbeid med å holde alleene klippet, og at forvalteren hadde mye strev med å få mandeltrærne til å vokse. Stattholder grev Christian Rantzau anla hagen ved Bygdøy kongsgård i 1733 samtidig med at den nåværende hovedbygning ble oppført. Det er spor etter hageanlegg fra flere ulike epoker på Kongsgården. De senere år har det pågått restaureringsarbeider i hagen, men her er det den engelske landskapsparken man har valgt å reetablere. De tre beskrevne anleggene kan alle ha vært forbilder for Barokkhagen på Frogner, som var et vakkert anlegg etter europeiske forhold. I siste halvdel av 1700-tallet hadde Frogner hovedgård eiere som var interessert i hage og hadde kunnskap om hagestilen i Europa og hadde ressurser og vilje til å skape et hageanlegg som stemte over ens med den klassen de tilhørte.
Ulrik Frederik Gyldenløve I Larviks Historie står å lese at stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve var en utenomekteskapelig sønn av den danske Kong Frederik den tredje. Han hadde i sin tidlige ungdom latt seg hemmelig vie til “den adelige jomfru Sophie Urne”, men måtte forlate henne da hans far Frederik 3. ikke bifalt forbindelsen. Det ble skilsmisse, hvorpå Sophie Urne gikk i 5
kloster og Gyldenløve senere giftet seg med Marie Grubbe, kjent fra I.P. Jacobsens roman av samme navn. Men han skilte seg også fra henne. Han var en ung og lysende skikkelse da han kom til Larvik, og gikk snart i gang med oppføringen av en egen gård, den som idag kalles “Herregården”- innviet da den 39 år gamle Gyldenløve, den 16/8 1677 giftet seg for tredje gang med den 17 år gamle Antoinette Augusta av Aldenburg, som han etter hvert skulle få 9 barn med.
Tekst: Elin Faye Borgen, styremedlem i Frognerparkens Venner og leder av Barokkhagens Venner
Herregården i Larvik – det opprinnelige anlegget fra 1677, rekonstruert på grunnlag av et gammelt kart (Fra Larviks Historie, bind I).
Medlemskap i Barokkhagens Venner koster kr 225,- pr år, og omfatter automatisk medlemskap i Frognerparkens Venner.
Årsrapport for 2008 for Barokkhagens Venner Ved utgangen av 2008 hadde Barokkhagens Venner 77 medlemmer. Det ble avholdt 2 styremøter, et medlemsmøte og årsmøte. Økonomien er tilfredsstillende. Saldo pr 31/12-08 var kr 105 329,Foreningens regnskap inngår som en del av Frognerparkens Venners regnskap. På medlemsmøtet 31/1, i Cafe Mathia på Bymuseet, holdt hagebokforfatter, fotograf og styremedlem i Barokkhagens Venner, Knut Langeland et morsomt og rikt illustrert kåseri under titelen “ Henrik Wergeland og blomstene”. Årsmøtet ble avholdt 9/6 på Oslo Ladegård hvor vi ble vist rundt både i den restaurerte Barokkhagen og inne i den historiske bygningen. Vi fikk også en oppdatering ved Madeleine von Essen angående prosjekteringsarbeidet på Frogner, krydret med illustrasjoner og som alltid trakk hun paralleller til de store hageanlegg ute i Europa . Styret ga i år tilskudd direkte til Barokkhageprosjektet ved at foreningen, i forbindelse med en tredje antikvarisk utgraving i området, bekostet konsulenthelp fra den svenske spesialisten, antikvarisk rådgiver Inger Erntsson (totalt kr 19 200,-). Det ble ved utgravningen gjort viktige funn. Disse ble lagt til grunn ved utformingen av prosjekteringsarbeidet ved firmaet Villvin Landskap, hagehistoriker Madeleine von Essen og landskapsarktekt Kirsten 6
Lunde senere på året. Disse utarbeidet et “Forprosjekt” på slutten av 2008, som i løpet av våren 2009 skal til behandling hos Byantikvaren og Plan-og bygningsetaten, før et endelig Hovedprosjekt utformes. Forprosjektet inneholder detaljerte plantegninger og beskrivelser av hvordan Barokkhagen kan tenkes restaurert - med geometriske kvarterer, tildels med broderimønstrede beplantninger, og kantet med “plates bandes” med søyler av vintergrønne planter, roser og blomsterplanter. På øverste parterre er det tegnet inn den rektangulære plassen som allerede finnes der og er velegnet for diverse spill eller små oppvisninger. Et orangeri, med karakteristisk “svanehalstak” er også inntegnet, likeledes i nedre del av hagen et vannbasseng med fontene/vannkunst på en plass innhegnet av hekker og benker. I forbindelse med prosjekteringen ble det mot slutten av året utferdiget en digital, tredimensjonal modell over Barokkhagen, laget hos Grindaker AS, på grunnlag av det restaureringsforslaget som fremkommer i Forprosjektet. En av fordelene med en digital modell er at den lett kan endres underveis, for eksempel etter innspill fra antikvariske myndigheter. Modellen vil kunne bli et nyttig verktøy i arbeidet med å promotere
Barokkhageprosjektet. Som en del av prosjekteringsarbeidet ble det i løpet av året også utført særskilt granskning av kildemateriale om Barokkhagen. Dette ble utført og skrevet av Madeleine von Essen med økonomisk støtte fra Kristin Anker ved OB Wiik AS. Byantikvaren og Plan-og bygningsetaten skal nå gjennomgå, og forhåpentligvis godkjenne prosjekteringsplanene, før et endelig “Hovedprosjekt” utarbeides. Det regner vi med vil skje i løpet av 2009. Deretter er vi vel kommet frem til det som formodentlig vil bli den største utfordringen for Barokkhageprosjektet - nemlig å reise tilstrekkelig med penger. Vi tillater oss å ha forhåpninger om at Oslo kommune vil kunne bidra med en vesentlig del av summen. Til tross for finanskrisen bevilges det fortsatt penger til kultur her i landet, og en restaurert Barokkhage på Frogner vil tilfredsstille en rekke kulturaspekter i kulturminnevernåret 2009, inkludert hagekunst, historie og friluftsliv. Den vil bli en ny kulturattraksjon i bybildet. Vi i styret ønsker nok en gang alle Barokkhagevenner god sommer - og takker hjerteligst for følge og medlemsskap i året som har gått!
Styret i Barokkhagens Venner Madli Breivik
Gro Eriksson
Knut Langeland
Hans Andreas Grimelund-Kjelsen Elin Faye Borgen, leder
Frognerparken er nå fredet Bystyret vedtok i 1993 å sette i gang en prosess for fredning av Frognerparken. Frognerparkens Venner erklærte da at vi anså et fredningsvedtak som en passende gave til foreningens 25-års jubileum i 1996, i det man antok at tre år var rimelig saksbehandlingstid. Slik gikk det ikke. Saken har krevet 16 år behandlingstid i ulike etater og avdelinger i kommunen. I desember i fjor satte bystyret det endelige punktum for den kommunale behandlingen. Riksantikvaren var forberedt og kjapp, og kunne to måneder etter, den 13. februar i år, legge frem ”Vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner §§15 og 19.”
§ 15 § 15 er den egentlige fredingsbestemmelse: ”Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet”.
§15a Det åpnes for dispensasjon (§15a): ”Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminne”. Dispensasjonsmyndigheten er i henhold til egen forskrift fra 1979 delegert til Byantikvaren i Oslo med Riksantikvaren som klageinstans.
§ 19 § 19 er enkelt sagt ”naboregelen”. Det må ikke foretas noe i det området som er fredet etter §19 som er egnet til å forstyrre det området som er fredet etter § 15. Det heter i § 19 at: ”Departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne….. så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet …….”
Kartet På kartet nedenfor går det frem at hele Vigelandsanlegget og Frognerparken er fredet etter §15, (blå grense). Området merket med rød grense er fredet etter §19. Det gjelder selve Frogner Stadion og deler av Nordjordet (med Skøyen
Skole) og Bulltomten (med den nye barnehagen). Det er også avmerket med grønt hvilke bygninger som er unntatt fra fredning.
Fornøyd Frognerparkens Venner er stort sett fornøyd med vedtakene, men har hatt to viktige innvendinger: • For det første er vi uenig i at så stor del av idrettsanlegget skal omfattes av fredningen. • For det andre synes fredningsbestemmelsene å være for strenge i forhold til endrede og økende behov i fremtiden. Disse innvendinger har fått bred støtte, men ikke blitt hørt i avgjørende fase. Både Byantikvaren og Riksantikvaren mener imidlertid at det ikke er noen grunn til bekymring: ”Dispensasjonsadgangen vil ta vare på behovet for tidsmessige endringer i behov fremover”. Fremtiden vil vise hvordan skiftende regimer og endrede holdninger hos antikvarene vil tolke og bruke reglene. Vi hadde ønsket mindre subjektivitet og mer objektive regler på dette viktige området. Ole Chr. Gulli
7
Brev fra leserne:
Navnet på parken For en tid siden leste jeg i Aften at navnet Frognerparken er på vei ut og i stadig sterkere grad erstattet med Vigelandsparken. Visstnok skal Oslo Sporveier, som nå også finurlig har skiftet navn til det uforståelige Ruter, ha foretatt navneskifte - også på holdeplassen ved hovedinngangen til parken og Vigelandsanlegget.
Alexandra Lindvik og Gro Kirkeby.
Bacheloroppgave om Gustav Vigelands skulpturer i Frognerparken Hvilke behov og ønsker har elever i videregående skole når de er i Frognerparken for å arbeide med Gustav Vigelands skulpturer? Dette har to studenter på linjen for Medier og kommunikasjon på Høgskolen i Oslo satt seg fore å finne ut av. Gro Kirkeby og Alexandra Lindvik studerer journalistikk, medieteori, bildekunnskap og medieproduksjon. De to skal utarbeide et teoretisk og praktisk undervisningsopplegg som vil utgjøre deres bacheloroppgave etter
Forventet åpning av nyanlegg: Frogner stadion Ny bane med kunstis og kunstgress Årsskiftet 2009/2010
Frognerparken Kafé Rehabilitert bygg og terrasse Delvis åpent sommeren 2009, fullt ferdig våren 2010
Kiosk og toaletter på Hundejordet Våren 2010
8
det tre-årige studiet på HiO. Oppgaven skal leveres 15. mai. Målet er er å skape interesse for Vigelands kunst gjennom et multimedialt undervisningsopplegg som kan appellere til en ny generasjon elever når de besøker parken. De kan også benytte dette som undervisningsopplegg i klasserommet. Med samtykke fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) vil de to studentene først gjøre en spørreundersøkelse på to skoler i Osloområdet. Hensikten er å få svar på hvilken kunnskap elevene har om Vigelands skulpturer i parken, hva de setter pris på, hva de synes er interessant å vite, eller savner, og hva de kan tenke seg å lære mer om generelt. Før det ferdige produktet leveres vil de ha introdusert dette i en testklasse. Resultatet vil være en digital historiefortelling som skal inneholde fakta og fiksjon om en eller flere utvalgte skulpturer i parken, og i tillegg en brosjyre i pdf-format. Presentasjonen vil bestå av still-bilder, musikk og tekst og bli fulgt av en fortellerstemme. Materialet skal ligge på Vigeland-museets og Frognerparkens Venners nettsider. Eventuelt kan det knyttes til den virtuelle reisen i parken. (Se side 17). Prosjektet er initiert av Frognerparkens Venner. Tekst og foto: Greta Bjørnhaug
Frognerparken har aldri hatt annet navn enn akkurat det. Av og til må man kanskje stå på litt ekstra for å beholde det eksisterende. Alternativet er at krefter utenfra og “folkemunne”forandrer eller “moderniserer” og plutselig er det ikke lenger noen vei tilbake. Det ville være synd om parken skulle miste sitt navn. Den er tross alt så meget mer enn Gustav Vigelands arbeider (Skammens hus forbigås i dyp taushet!) Jeg går aldri tur i Vigelandsparken! Det eneste riktige måtte være at parken bar navnet Frognerparken med Vigelandsanlegget. Ruter kan besørge holdplassens navn rettet overensstemmende, f.eks med Vigelandsanlegget i parents. De bør faktisk pålegges å gjøre det. Jeg håper dette er noe foreningen vil engasjere seg aktivt i å følge opp. Vennlig hilsen Tycho D. Castberg (flittig bruker av Frognerparken)
Hei Navnet Vigelandsparken, eller Vigelandsanlegget, er det området som strekker seg fra Hovedporten over Broen og til Monolitten og Livshjulet. Frognerparken er hele området, så Vigelandsanlegget er en del av Frognerparken. Jeg tror trikkeholdeplassen har byttet navn for at turister lettere skal vite hvilken stasjon de skal gå av på. Jeg skal bringe din oppfordring videre til styret. vd
Hei og takk for din mail. Poenget er at jeg vet det, men artikkelen i Aften ga entydig inntrykk av at navnet er på vei ut - til fordel for Vigelandsparken. Mvh Tycho D. Castberg
Kafé Vigeland - Jasmina og Besim har tatt over Det er mye å glede seg over i parken. Besøkssenteret ved porten, ”Kafé Vigeland”, er en av de mange gleder. Og det vi gleder oss mest over nå, er at kafeen er blitt et familieforetagende i og med at familien Besim og Jasmina Mehaj overtok alle aksjene i januar i år etter 9 år som deleiere. Besim og Jasmina er en gave til parken. Vi har hørt mange godord gjennom årene som bekrefter at vi ikke er alene om å mene dette. Familien består i tillegg til Jasmina og Besim (begge 41 år) av de fire barna, Armin (19), Arlinda (16), Ilir (14) og Afrim (12). De tre eldste hjelper til i kafeen.
Trivsel Og godordene forbauser oss ikke. Det er faktisk en usedvanlig elskverdig og hyggelig familie. De yter god og sjarmerende service. De viser også en stor kjærlighet til parken. Vi i Frognerparkens Venner har glede av at de stiller opp for parken og oss når vi trenger det. Under juletretenningen får alle gratis gløgg og pepperkaker, og dugnadsgjengen i mai gleder seg hvert år over grillpølser og kaffe etter vel utført jobb. Besim bekrefter med et smil at vårt inntrykk er gjensidig. ”Vi trives veldig godt her i Frognerparken. Det er hyggelig miljø og trivelige kunder. Vi har mange stamgjester som har vært her i alle de 9 årene vi har drevet.” Besim byr den daglige gjest et variert og godt utvalg av tidsmessige kaffesorter og bakervarer, friskpresset juice, små varmretter og fristende kaker. Et glass øl eller vin? Ja, det er også på menyen. Og når været tillater det tar vi et av de gode pleddene, setter oss ut på terrassen og nyter vårsolen. Mindre kjent er det nok at Jasmina og Besim tilbyr catering-mat og at man kan leie lokalet til fester og julebord. ”Det er plass til 60 gjester her, men det beste er rundt 40. Da kan vi dekke langbord og rydder dansegulvet”. De tilbyr også unge kunstnere å ha utstillinger i kafeen.
Alvorlig bakgrunn Besim er fra Kosovo. Jasmina er fra Bosnia. Da Besim var 14 år og ferdig med grunnskolen, kunne han søke om opptak i militæret. Han kom inn
Jasmina og Besim Mehaj, to av parkens aller beste venner
og likte seg godt. Han jobbet i militærpolitiet i flere år, blant annet i Bosnia der han møtte Jasmina. Krigen på Balkan kom stadig nærmere og Besim forstod at hans militære utdannelse nå skulle brukes til å sloss mot egne landsmenn. Det ville han ikke være med på. Han fikk ikke reise fra Bosnia, men Besim, Jasmina og lille Armin skaffet seg falske papirer og pass og flyktet. ”Vi var heldige” sier Besim. ”Vi ble stoppet på alle tollstasjonene, Serbia, Kroatia, Slovenia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge men ingen oppdaget at passene var falske. Jasmina og jeg hadde avtalt at om en av oss ble stoppet skulle den andre reise videre”. I Norge la de frem sine ekte pass og Besim sine militærpapirer. De fikk heldigvis oppholdstillatelse og har bodd i Norge siden september 1991.
Fra Frognerseteren til Frognerparken Før Besim kom til Frognerparken, var han ansvarlig for kafeen på Frognerseteren Restaurant i 5 år. Der ble han kjent med Tor Morten Myrseth, som skulle bli hans kompanjong og gode venn. Sammen har de drevet besøkssenteret her i Frognerparken og Holmenkollen Matverksted (Hoppkafeen, med enerett til servering på hele Kollenanlegget). Nå har altså Besim og Jasmina overtatt eierskapet til besøkssenteret. Men samarbeidet med Myrseth fortsetter. De hjelper hverandre, blant annet til å finne gode råstoffer og produkter til kafékundene. Ole Chr. Gulli
Bli med på dugnad onsdag 13. mai kl. 18.00! Hjelp oss å holde parken ryddig og skulpturene rene. Møt opp på broen, vi har koster, raker, og utstyret som trengs. OBS det kan være lurt å ta på gummistøvler. Dette er en fin måte å starte våren på. Smestad skoles Musikkorps lader opp til 17.mai. De marsjerer gjennom parken og spiller til arbeidet. Besim i Vigeland Kafe spanderer deilige pølser og saft etter endt innsats.
9
Årsberetning 2008 for Frognerparkens Venner Sammendrag Det har vært god aktivitet i foreningen også i 2008. Året har vært preget av både opp- og nedturer for Frognerparkens Venner og de prosjektene vi har arbeidet med. Vi har satt i gang nye positive aktiviteter, og hatt 9 arrangementer i parken med samlet ca 400 deltakere. Foreningen hadde ved siste årsskiftet 2400 medlemmer. Parkdriften Driften av parken har vært betydelig bedre i 2008 enn tidligere. Parken har vel aldri fremstått så vakker og velstelt som i år. Som et nytt tiltak i 2008 har foreningens egen parkinspektør hatt daglige runder i parken og rapportert til Friluftsetaten (FRI) om status og behov, gjennom E-post med fotografisk dokumentasjon. Samarbeidet med de ansvarlige i FRI går utmerket. I høst kom også Hafslund på banen for alvor, og lyssituasjonen er bedre enn på mange år. Reparasjonsarbeider Lyset i hovedaksen er rehabilitert. Av det store rehabiliteringsprosjektet som startet i 2004 gjenstår nå bare belysningen resten av parken. De øvrige arbeidene er gjennomført. Vel 35 millioner kroner er dermed nedlagt i tyngre vedlikehold, et arbeid hvor Frognerparkens Venner var intens pådriver gjennom tre år før pengene begynte å komme på bordet fra kommunen. Vakthold FRI har inngått avtale med Securitas om daglige inspeksjoner i parken. Det holder ikke. Så snart vakten forsvinner er trekkspillere, tigger og selgere tilbake. Hærverket skjer om natten. Foreningen understreker ved enhver anledning behovet for 24/365 – døgnvakt hele året. Barokkhagen Det kanskje mest gledelige i 2008 var at Barokkhagen tok et stort skritt fremover i og med at forprosjektering er gjennomført. Barokkhagens Venner avgir egen beretning som vedlegges. (se side 6). Frognerparken på WEB Foreningen har invester i et flott program for presentasjon av parken. Fotografier av meget god kvalitet er satt sammen, dels som en vandring gjennom parken, dels som 360 graders panorama visninger. Fotograferingen ble gjennomført høsten 2008. Programmet tekstes av Vigelandmuseet og oversettes til aktuelle språk. Høsten 2009 skal presentasjon vær klar, både på web-sidene til Vigeland-museet og Frognerparkens Venner.
Skoleprogram I forbindelse med web-programmet er det startet utvikling av et eget skoleprogram om Vigeland og parken i samarbeid med Vigeland-museet.
Medlemsblad og almanakk Medlemmene har mottatt almanakk og to nummer av medlemsbladet. Bladet blir meget positivt mottatt av medlemmene.
Besøkssenter og toaletter nord i parken Det ser ut til at vi får ny kiosk og toaletter ved Hundejordet i løpet av 2010. Dermed vil ”Skammens hus” være historie. For nær 12 millioner kroner klarer ikke kommunen å bygge mer enn 4 – fire – toaletter. Riktignok er disse helautomatiske og av topp kvalitet, og riktignok har vi fått trumfet igjennom at det teknisk legges opp til senere økning av kapasiteten, men likevel…? Frogner Stadion Av de 150 millioner kroner som ble avsatt på kommunens budsjett for 07 og 08 ble ca. 20 millioner kroner overført til Tøyenbadet. Samtidig ble prosjektet betydelig redusert, blant annet er parkeringsanlegget under banen skrinlagt. Frognerparkens Venner og idretten har gitt utrykk for stor utålmodighet og frustrasjon over byrådsavdelingen som nærmest har sabotert prosjektet i forhold til det opprinnelige bystyrevedtak. Arbeidet med prosjektet er imidlertid nå overført der det hører hjemme, nemlig hos Idrettsetaten. Når dette skrives settes spaden i jorden for en ny bane med kunstis i vinterhalvåret og kunstgress om sommeren. Mindre tiltak Foreningen har i 2008, satt opp 2 benker, som er gitt av medlemmer. Vi har støttet: sommerkonsertene og familiedagen i Vigeland-museet og teaterelevenes årlige sommerteater. Arrangementer Våre tradisjonelle arrangementer er gjennomført, stort sett med bra deltagelse. Det gjelder to rosekurs, parkvandring, blomstervandring og omvisning i museet. Dugnad ble avholdt i mai i vanlig form. Juletretenningen samlet ca 150 barn og voksne. Skøyen Skoles barnekor sang. Mathiesen Eidsvoll verk spanderte i år et spesielt flott juletre. Det er 12. år på rad. Kafé Vigeland spanderte mat og drikke både under juletretenningen og dugnaden. ”Flerkulturell Barnedag” ble arrangert for 3. gang i september i samarbeid med, IKM- Oslo Museum. Det kom anslagsvis 250 barn og voksne. Været bidro til mindre deltakelse enn tidligere år, men programmet var kvalitetsmessig meget bra.
Påvirkning Gjennom året har foreningen hatt jevnlig kontakt med kommunale organer og folkevalgte om saker av interesse for parken. Vi er høringsinstans for alle saker av betydning for parken. Media og eget medlemsblad brukes bevisst til å fremme saker og påvirke opinionen. Fredning Vi konstaterer med glede at fredningen nå er endelig vedtatt etter mer enn 15 års saksbehandling. Dette er en svært positiv sak for parken, selv om den i alle disse årene er blitt behandlet av de ansvarlige myndigheter og Byantikvaren som om fredning allerede var gjennomført. Vi har imidlertid vært skeptiske til at idrettsanlegget ble omfattet av fredningen og er spent på hvor strengt fredningsbestemmelsene vil bli praktisert. By- og Riksantikvaren har imidlertid gjort et nummer av å berolige oss på dette punkt. Medlemmer Ved siste årsskifte var det registrert 2395 medlemmer. Styret og administrasjon Styret har hatt 10 medlemmer som har delt arbeidsoppgavene seg imellom. I tillegg kommer styret i Barokkgruppen som teller 5 medlemmer. Styret har hatt 6 møter i løpet av året. Foreningens sekretariat med Victoria Dahr fungerer meget bra. Jarle Strømodden fra Vigeland-museet og Ann-Mari Nylund fra Friluftsetaten har fungert som nyttige observatører og diskusjonspartnere i de fleste styremøtene. Økonomi Foreningens økonomi er fortsatt god. Penger på konto er ikke et mål i seg selv. Midlene skal brukes til tiltak i parken fremover. Vi er engasjert i arbeidet med å få mer penger til enkeltprosjekter og parken generelt fra kommunen, sponsorer og veldedige organisasjoner. Prosjektfondet (note 2) er nå på kr. 756.490.Takk Foreningen får bidrag både i form av penger og hjelpende hender. Foreningen takker alle store og små bidragsytere. Uten den enestående interessen som så mange viser for Frognerparken kunne foreningen ikke ha drevet sitt arbeid.
Oslo, 30. mars 2009 I styret for Frognerparkens Venner
10
Elin Faye Borgen
Terje Wiggo Nielsen
Johnny Almvang
Seppo Heinonen
Hilary Sem
Bjørn J. Danielsen
Anne-Berit Tøien Greta Bjørnhaug Nestleder
Mette Windern Ole Chr Gulli Styreleder
RESULTATREGNSKAP
2008
DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Annonse-inntekter Arv, gaver Andre inntekter
344 31 11 181
Sum driftsinntekter
568 674,00
024,00 600,00 500,00 550,00
2007 355 46 3 000 23
450,00 400,00 000,00 883,00
3 425 733,00
DRIFTSKOSTNADER Trykking - inkl.utsend. Honorarer medlemsregister Lønn sekretær Honorar adminstrasjon Andre honorarer Adm -styre Arrangementkostnader Note 1 Prosjektkostnader Reklame/annonser Barokkgruppens kostnader
495,00 980,00 793,00 151,00 875,00 282,00 0,00 246 222,00 11 719,00 24 261,00
694,00 733,00 470,00 776,00 454,00 984,00 0,00 3 646 566,00 7 375,00 5 960,00
Sum driftsutgifter
614 778,00
4 016 012,00
Driftsresultat
-46 104,00
-590 279,00
179 36 65 24 1 24
Mottatt gave tidl. år til Frognerborgen Driftsresultat
186 37 20 76 17 16
-46 104,00
-90 279,00
115 565,00 0,00
Resultat av finansposter
109 211,00
115 565,00
ÅRSRESULTAT
63 107,00
25 286,00
DISPOSISJONER Avsetning til Barokkfond Til Prosjektfond Overføre til annen egenkapital
-2 451,00 11 500,00 54 058,00
22 921,00
63 107,00
25 286,00
0,00 0,00 2 723,00
3 500 000,00 1 783,00 2 501,00
Arrangementer Omvisninger, rosekurs, dugnad mm. Barnedag Juletretenning
464,00 77 624,00 29 665,00
1 158,00 62 646,00 33 223,00
Bidrag til Vigeland-museet Vigeland-museet, Movinpics Bymuseet Sommerteateret
35 87 2 10
746,00 500,00 500,00 000,00
32 955,00 0,00 2 300,00 10 000,00
246 222,00
3 646 566,00
NOTE 1 Prosjektkostnader, arrangementer, bidrag Frognerborgen Frogner stadion Benker
2 365,00
2007
7 500,00 72 153,00 566 022,00 1 399 811,00 153 458,00 1 196,00
8 149 601 1 325 7
SUM OMLØPSMIDLER
2 200 140,00
2 093 384,00
SUM EIENDELER
2 200 140,00
2 093 384,00
756 490,00 105 329,00 974 201,00
744 990,00 107 780,00 920 143,00
1 836 020,00
1 772 913,00
Påløpte kostnader Forskuddsbet. konting. Påløpte kostnader/ansatte
78 900,00 275 671,00 9 549,00
28 235,00 289 854,00 2 382,00
SUM GJELD
364 120,00
320 471,00
2 200 140,00
2 093 384,00
NOTE 2 Prosjektfond Inngående prosjektfond Mottatt arv/bidrag Kostnad Frognerborgen
744 990,00 11 500,00 0,00
1 244 990,00 3 000 000,00 -3 500 000,00
Utgående prosjektfond
756 490,00
744 990,00
NOTE 3 Barokkhagens Venner Andel kontingentinntekter Årets inntekter Årets kostnader
20 960,00 850,00 -24 261,00
25 820,00 3 061,00 -5 960,00
-2 451,00
22 921,00
Inngående Barokkfond Resultat
107 780,00 -2 451,00
84 859,00 22 921,00
Utgående Barokkfond
105 329,00
107 780,00
EGENKAPITAL OG GJELD Prosjektfond Note 2 Barokkfond Note 3 Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 109 211,00 0,00
2008
EIENDELER Kundefordringer DnB-Nor, bedriftskonto DnB-Nor, pengemarkedskonto Storebrand, sparekonto DnB, medlemskontingentkonto Varelager
500 000,00
FINANSPOSTER Renteinntekter Renteutgifter
Sum prosjekter og bidrag
BALANSE PR. 31. DESEMBER
Resultat
900,00 867,00 327,00 974,00 316,00
Årsmøte i Frognerparkens Venner Dette holdes i Vigeland-museet tirsdag 28. april kl 18.00. Før møtet får vi besøk av journalist Gry Waage og arkitekt Ragnvald Bing Lorentzen fra Frogner historielag som presenterer arbeidet i laget og deres tidsskrift Kavringen. Vi byr på deilige hjemmebakte kaker, frisk frukt, leskedrikk, kaffe og te. Alle er velkomne. Deretter fortsetter årsmøtet med de formelle poster. 1. Styrets beretning. 2. Regnskap for 2008. 3. Valg
11
Vigeland-museets program for vår, sommer og høst 2009
AKTUELL UTSTILLING:
Carte Futuriste 20. mars - 3. mai 2009
I utstillingen presenteres 15 arbeider på papir utført av kunstnere knyttet til den italienske futurismebevegelsen, alle utført i perioden 19111919. Bakgrunnen for utstillingen er 100-års markeringen av det Futuristiske manifest som ble publisert i 1909.
”En brølende bil er vakrere enn Nike fra Samothrake”. Sånn kan det sies når man vil forlate fortiden og omfavner teknologien og troen på en ny fremtid. Det var slik den italienske poeten Filippo Tommaso Marinetti uttrykte seg. Utgangspunktet var hans
Futuristiske manifest som ble publisert i den franske avisen Le Figaro i 1909. Futuristene var en sammensatt gruppe av blant annet billedkunstnere, arkitekter og poeter i Italia som betraktet seg som menn av og for fremtiden. For futuristene var fortiden å betrakte som et avsluttet kapittel. De fornektet fortidens kulturelle tradisjoner og kunstneriske uttrykksformer, og både hyllet og omfavnet den nye teknologien og det moderne liv. Både kunst- og kulturhistorisk er futurismen en viktig del av avantgarden. Selv om futurismen som bevegelse hadde en begrenset levetid, så har virkningstiden vært desto lenger og mer markant. Vi ser den dag i dag eksempler på hvordan futurismen har påvirket ulike felt som billedkunst, arkitektur, industridesign og grafisk formgivning. Utstillingen viser verk av følgende kunstnere: Giacomo Balla, Umberto Boccioni, Carlo Carrà, Enrico Prampolini, Luigi Russolo, Gino Severini, Mario Sironi, Fortunato Depero, Achille Funi og Roberto Marcello Baldessari. Utstillingen er en vandreutstilling med Vigeland-museet som første visningssted. Den vil senere vises i München, Bratislava, Warszawa og Kiel. Bilde: Achille Funi, ”Motociclista + Case”, 1914.
TURIST I EGEN BY Søndag 26. april kl. 11-16 i Vigeland-museet Åpent leireverksted for barna hele dagen. Omvisninger i Gustav Vigelands leilighet kl. 13.00 og 14.00.
Gratis adgang. Hjørnestuen i Gustav Vigelands leilighet i Vigeland-museet.
12
SOMMERUTSTILLING 2009 29. mai - 23. august
Gunnar Torvund Utstillingen presenterer arbeider av Gunnar Torvund (f.1948) fra de siste 20 årene. Torvund debuterte på Høstutstillingen i 1971, og har vært en sentral skikkelse i norsk kunstliv siden den gang. Han er en kunstner som kontinuerlig utforsker både materialer og temaer, og selv om arbeidene hans ved første øyekast kan virke lett tilgjengelige, har de samtidig et dypt alvor og en underfundighet i seg. Utstillingen ”Du verden” ble vist i Lillehammer Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum vinteren 2008/2009, og det er et utvalg av denne utstillingen som vises i Vigeland-museet sommeren 2009.
Gunnar Torvund, ”Den første snøen”, 2008. Furu, polystone. Gunnar Torvund, ”Uventa ting skjer”, 2002. Finer, furu, bjørk, stål.
10. september 1. november 2009
Trine Lise Nedreaas Trine Lise Nedreaas (f. 1972) arbeider med video. I serien “Forget me not” tar hun for seg mennesker med spesielle talenter, som det å spise et visst antall sossiser på kortest mulig tid eller sverdsluking. Hva gevinsten deres er? En plass i Guinness’ Book of Records. En annen video, “It takes two to tango”, viser en eldre mann som danser tango. Han danser alene og uten musikk i et tomt danselokale, et klassisk, britisk “Ball room”. Enten Nedreaas skildrer hverdagslige hendelser eller personer som gjennomfører ekstreme handlinger, så gjør hun det med respekt og humor. Utstillingen i Vigeland-museet vil presentere et nytt videoverk, i tillegg til eldre arbeider. Jarle Strømodden, Museumsleder ved Vigeland-museet
SOMMERKONSERTER
Tradisjonen tro arrangerer Vigeland-museet også i år konserter i museets borggård i samarbeid med Ole Böhn. Konsertene arrangeres søndager kl. 14.00 i juni, juli og august. Programmet sendes til alle medlemmer i Frognerparkens Venner så snart det er klart. 13
Oslo Museum avd. Bymuseet har et rikholdig publikumstilbud denne våren: Kjenn din by-programmet åpner allerede 26.april og strekker seg helt fram til midten av juni. Programmet avspeiler alle sider ved museets virksomhet, både vårt menneskelige mangfold, marginaliserte grupper, ulike kunstuttrykk og fysiske endringer i bysamfunnet. Følgelig går vårens vandringer blant annet i Groruddalen, på Frogner, i Gamlebyen og på Geitmyra! Vandringene er gratis hvis ikke annet er oppgitt, og fullt program kan hentes på www.oslomuseum.no
Drabantbyen kommer!
Etter ti-år med diskusjoner om sammenslåing ble Aker innlemmet i Stor-oslo i 1948. Drabantbyene ble bygget på gammelt jordbruksland og fikk ofte navn etter gårdene. Foto/Oslo Museum
Smi mens jernet er varmt! Smijernshåndverket i Kristiania 1880 – 1930 I Kulturminneåret 2009 har Oslo Museum valgt å løfte fram byens smijernskunst. Smijernsarbeidene nådde en gullalder for 100 år siden, men er nå i ferd med å forsvinne, bit for bit. Byen har et rikt mangfold av balkonger, porter og gjerder, murankre,
Regnvær stopper ikke byvandrere! Foto:Oslo Museum
14
lykter og lamper, beslag og låser på kirkedører, takryttere, spir og vakre trapperom, og ikke å forglemme; smijernsarbeidene i byens parker. De er alle en neglisjert del av arkitekturen, men hva ville skje med Oslo dersom denne tidstypiske fasadedekoren ble borte? Smijernsarbeidene gir strøkskarakter, alder og mangfold til byens gater. Dette har fascinert byentusiasten Karen Bjerke, og vakt hennes ønske om å sette søkelys på denne truede delen av kulturarven. Gjennom tre år har hun fotografert og registrert smijernsarbeider fra tiårene rundt 1900. Innsatsen har resultert i en stor arkitekturhistorisk dokumentasjon bestående av flere hundre fotografier og nedtegnelser. Med denne utstil-
Smijernsverandaene er noe av det mest typiske og dekorative på bygårdene fra forrige århundreskifte. Foto: Karen Bjerke /privat
lingen vil vi vise smijernets mangfold og løfte fram noen av smedene som står bak disse arbeidene. Utstillingen er laget i et samarbeid mellom Karen Bjerke og Oslo Museum, og formgitt av Kristen Grieg Bjerke. Oslo Museum skylder dem begge stor takk for deres engasjement og generøse kunnskapsdeling. Prosjektet har fått støtte fra Byantikvaren i Oslo, Oslo Håndverksog Industriforening, Kulturminneåret og private givere. I Kulturminneåret 2009 – som setter fokus på dagliglivets kulturminner trenger vi å stoppe opp og løfte blikket. Skal vi bevare Oslos smijernskunst må vi alle ”Smi mens jernet er varmt”. Tekst: Linken Apall-Olsen, Oslo Museum
Hjertelig velkommen til MUSEUMSBUTIKKEN i besøkssenteret på Bymuseet! Her finner du mye god Oslolitteratur! Nå gleder vi oss over den praktfulle boken om Bogstads Gård og hager og alle våre spennende antikvariske bøker. Sett deg i vår lesekrok og ta en titt på Oslo under Eikaberg, eller planlegg turer rundt Oslo med 101 opplevelser inntil 101 km fra Oslo sentrum. Særlig voksne mores over en trekkopp-Bugatti, hoppefrosk
og kaleidoskop, mens barna serverer nyoppskåret tre-eple eller brød. Stor anledning? Da kan du finne den helt spesielle gaven hos oss i glass, tre, stål eller sølv. Vi bestreber oss på å holde en etisk profil og ha fornuftige priser. Hver måned presenteres en ny kunstner.
April: Smakebiter av smykkekunstneren Fifis smykkekolleksjon. Mai: Modist Kirsti Nordberg Moe stiller ut sine hatter. Juni: Annema Løbben viser smijernsarbeider. Og så kommer sommerutstillingen… Av Siri Baalsrud, leder av besøkssenteret på Bymuseet
Foto: Rune Aakvik©oslomuseum
Kafé Mathia på Bymuseet Av Edel Normann Kafé Mathia har navnet etter Mathia Anker, gift med Bernt Anker. Det velstående paret hadde Frogner som sin sommerresidens på slutten av 1700-tallet. De holdt store selskaper i den staselige hovedbygningen. Kafeen drives av Herregårdskroen AS. All mat blir tilberedt på samme kjøkken som mat til uteserveringen sommerstid og til selskapene hele året. Kakene til kafeen baker vi ikke selv, men har funnet leverandører som har et bredt og hyggelig utvalg. Foruten kaker serverer vi ulike varianter brødmat, suppe og enkle små varmretter. All varm mat får man brød til. Mange vegetarianere og andre ”grøntlikere” har lagt sin elsk på salatdisken, her har vi tre forskjellige størrelser der man fritt kan velge og vrake blant salater og tapasvarianter til skålen er toppende full, også her medfølger selvsagt brød. Kafé Mathia har raskt blitt stedet for både store og små, bredere aldersspredning tror jeg man skal lete
lenge etter, vi forsøker å tilfredsstille de ulike behov etter beste evne! Det er 70 sitteplasser innendørs og sittegrupper utendørs. Under taket på siden mot gårdstunet er det montert varmelamper slik at man sitter lunt og godt også på kjølige dager. I sommerhalvåret er det langt flere sitteplasser på tunet, ca 100 plasser. I år åpner ikke Herregårdskroen før 1. mai, men med samme bevilgning på Kafé Mathia og uteserveringen, er det fullt mulig å nyte både mat og drikke fra kafeen ved bordene som blir satt opp på nederste platå på Herregårdskroen så fort det blir litt varmere i været. Eller har du prøvd solveggen mot gamlebygget Frogner Hovedgård? Du er hjertelig velkommen! Åpningstider: Tir – søn 11 -16
15
Vi tror ..... at det kommer en ny kiosk/toalett ved Hundejordet neste vår!
Entreprenør er valgt. Etter påske starter de opp. Senhøstes 2009 skal anlegget ferdigstilles – full virksomhet fra våren 2010. Hege Saxebøl i Friluftsetaten forteller at de etter 2 års prosjektering er klare til å starte anleggsarbeidene. Vi i Frognerparkens Venner har arbeidet for et nytt anlegg i mer en 6 år, og er store bidragsytere gjennom donasjoner fra Sparebankstiftelsen DnB NOR og Sigvald Bergesen d.y og Hustru Nanki’s Almennyttige Stiftelse. Nå endelig ser vi synlige resultater av vårt arbeid. Toalettanlegget blir ikke så stort som vi ønsker. Tre toaletter og et HC-toalett er ikke nok mener vi. Det blir kø når turistene strømmer ut av bussene. Men vi har fått gehør for at toalettdelen kan utvides mot nord og alle tekniske anlegg muliggjør dette. Vi får nøye
oss med dette i første omgang. Mot syd vender kioskdelen seg. Denne er utformet slik at den kan fungere som både inne- og utekiosk etter behov. Vi synes dette er en god og fleksibel løsning. Et overbygget tak gir rom for uteservering med sittebenker. Arkitektene Div A vant arkitektkonkurransen. Christopher Adams og Kristine Bartel har gitt bygget en moderne uttrykksform med assosiasjon til besøksenteret ved Hovedporten. «Et lite smykke i nordenden av
parken» sier Henriette Salvesen som er sjefsarkitekt. Huset legger seg nøytralt bak åskammen omtrent der dagens kiosk/ toalett ligger. Vi får bare håpe at beliggenheten ikke tiltrekker seg uønskede personer. Vi arbeidet lenge for en mer synlig og solrik beliggenhet, men byantikvaren mente sitt. «Toalettene er av en type som rengjøres automatisk etter hvert besøk og holder seg derfor rene og innbydende.» Dette er hva leverandøren lover. Vi ser med forventning frem til resultatet. Terje Wiggo Nielsen, styremedlem
Leserinnlegg
Åpne eller stengte porter Som daglig vandrer i Frognerparken, og medlem av venneforeningen, vil jeg gjerne komme med et forslag: Da jeg i forgårs gikk til parken som vanlig sto Hovedporten helt vid åpen. Jeg fikk en fantastisk gjennopplevelse “kjærlighet ved første blikk” av Frognerparken og Monolitten. Det å se hele promenaden opp til Monolitten innrammet i porten, ga meg den ide at dette syn må ha vært nøye planlagt fra Vigelands side. Det er synd at besøkende til vanlig møter Hovedporten stengt og må bruke de trange åpningene på siden. Er det mulig å holde hovedporten åpen, ihvertfall om dagen? Kan man lage en nøytral sperre på innsiden slik at biler ikke blir forledet til å kjøre inn? Med vennlig hilsen Anne Cecilie Røgeberg Jarle Strømodden, Museumsleder ved Vigeland-museet svarer: Det finnes en forklaring på hvorfor de store smijernsportene er lukket. For Gustav Vigeland var det vesentlig å se hovedportalen som ett kunstverk. Innenfor dette kunstverket finner vi mindre deler, særlig smijernsarbeidene. De store smijernsportene skal betraktes som bilder hvor motivene tegner seg i kontur mot himmelen eller bakgrunnen. Vi ser det samme i smijernsportene som omgir monolittplatået.
16
Foto: Anne Cecilie Røgeberg ©Vigeland-museet/Bono 2009
Barnas Holmenkolldag
Ros til Friluftsetaten
Nå er det vår i luften og spirene gror. Men det er ikke så lenge siden søndag 8. mars. Da snedde og sluddet det tett og det var masse sne i parken. Den dagen ble parken invadert av over 6400 glade barn med følge, som sto på ski og koste seg i sneen. Turistene syntes det var morsommere å se på barna enn på Vigelands skulpturer. Det var et flott arrangement og hyggelig at parken brukes.
Barnehage på tur i parken.
Foto: Johnny Almvang
Denne vinteren har det vært usedvanlig mye snø i Oslo og fremkommeligheten for fotgjengere har vært vanskelig. Men ett sted har det vært lett å komme frem – Frognerparken. Friluftsetaten har gjort en fantastisk jobb med både måking og strøing. Som Oslo guide er jeg ofte i parken med grupper fra utlandet. De er helt begeistret for all snøen som ligger i byen og mange av dem har aldri sett snø før! Når jeg forteller dem at vi skal forlate den varme bussen for å gå en tur gjennom parken synker begeistringen betraktelig! Men heldigvis har Friluftsetaten vært der og
Foto: Johnny Almvang
lagt alt til rette for oss. En nymåket sti fører oss trygt frem over broen, forbi fontenen, og opp trappene til Monolitten. Om sommeren er parken like herlig å besøke. Det overrasker mange, at til og med tidlig på søndag morgen, er alt ryddet opp etter at mange har tilbrakt lørdagskvelden i parken. Turistene er veldig imponert over Vigelands skulpturer, og de kommenterer ofte hvor velstelt og ren parken er. Hilary Sem, styremedlem i FpV og styremedlem i Oslo Guideforening
Formidlingen av Vigelandsparken i vår digitale hverdag Frognerparkens Venner har tatt initiativ til å få laget «En virtuell reise i Vigelandsanlegget». Allerede til høsten kan du ta turen rundt i parken på Vigeland-museets og Frognerparkens Venners hjemme sider. Underveis i det virtuelle besøket vil du få informasjon knyttet til skulpturer og omgivelser forøvrig, både via tekst, lyd, og bilder. Dette er en interaktiv multimedie-tjeneste som gir informasjon om parken og Gustav Vigelands skulpturer på en nyskapende måte. Konservator Guri Skuggen ved Vigeland museet har skrevet tekstene. Disse vil være til nytte for lærere og elever og andre besøkende fra inn- og utland som ønsker å ta en nærmere titt på hva parken har å by på. Tekstene vil bli oversatt til flere språk.
Movinpics AS / ©Vigeland-museet/Bono 2009
17
Leserinnlegg Kjære Frognerparkens venner.
Hei, Park & idrett
Jeg er nettopp kommet hjem etter en tur i vår fine park. Men desverre ble gleden over å gå der temmelig ødelagt ved å bli møtt av trekkspill og et annet meget dominerende instrument hvor det absolutt ikke ble spart på lyden. De to musikantene hadde plassert seg og sine forsterkere under juletreet og dundret ivei. Jeg bor selv i Tidemandsgate og musikken ble hørt til og med dit. Min mann og jeg er medlemmer av parkens venner og vi er nesten daglig på tur der. Parken er vanligvis vår store daglige glede. Men i det siste synes vi at alle de forskjellige musikantene ødelegger mye av den fine gleden og roen som vi før har funnet der. Er det virkelig tillatt med 3-4-5“spillemenn” samtidig der ? De 2 i dag slo alle rekorder der de satt under det vakre juletreet. Jeg tillater meg å skrive om dette til deg. Vennlig hilsen Kari Lid Uff, ja. Vi kan bare si oss enig. Det er ikke lov å spille musikk i parken, men akkurat den dagen var vi faktisk to fra FpV som stoppet dette ved å ringe Securitas. De to ble fjernet raskt og ble truet med beslag av instrumenter hvis de kom tilbake. Det var effektivt.
Hjemmesidene deres ser svært så sommerlige ut, men jeg antar at dere også har et vinteransvar. Nå når mildværet er kommet, er det på tide å strø gangveiene i Frognerparken (og trolig andre parker også). Håper det er gjort til jeg skal på jobb i morgen tidlig. Vil nødig brekke ankler og håndledd på turen. Og hvorfor blir ikke de øverste veiene i parken brøytet (opp mot Fridtjof Nansens vei)? Hilsen Kåre Skadberg Håper du ikke har brukket armen på vei til jobb. Vi i foreningen er veldig fornøyd med måkingen i parken i vinter, men det er alltid fint å få andre innspill og erfaringer. Vi skal ta en ekstra titt på veien opp mot Fridtjof Nansens vei. vd Park og idrettsetaten svarer: Det stemmer at Park og idrett har ansvar for brøyting og strøing i Frognerparken. Dette gjør vi på oppdrag for Friluftsetaten. Jeg har nå snakket med driftsleder i parken, og han har vært på befaring og sett at alt som er i bestillingen er brøytet og strødd. Regner med at det holder godt til i morgen tidlig. Når det gjelder veiene opp mor Fridtjof Nansens vei er de ikke med i bestillingen. Forvaltningsansvaret for Frognerparken har, som sagt, Friluftsetaten. Parkforvalteren heter Helene Berger Georgsen og har følgende e-postadresse: helene.berger@fri.oslo.kommune.no
Foto: Anne Cecilie Røgeberg
Med vennlig hilsen Ellen Løvseth, Park og idrett Oslo
Sommerteateret i parken skal ta fra de rike og gi til de fattige I år skal vi få se Robin Hood i sirkusteltet i parken. I god tradisjon følger elevene ved 2. året på Statens Teaterhøgskole opp med å spille teater for barn. Vi gleder oss til å se Robin Hoods kamp for rettferdighet i samfunnet og fordeling av godene. «Vi vil i år dessuten styrke den sosiale profilen til sommerteatret ved å spille på Robins eget “ta fra de rike og gi til de fattige”- prinsipp, og er 18
derfor i samtaler med organisasjoner som hjelper vanskeligstilte av ulik art (med vekt på barn og unge) for å inngå samarbeid her. Vi foreslår også for bedrifter å kjøpe opp forestillinger som de kan “donere” til feks de barnehagene som normalt ikke vil ha råd til å komme.» forteller Hanne Skille Reitan som er produsent for årets oppsetning. «Å få muligheten til å gjøre dette i Frognerparken er
uvurderlig for oss - både på grunn av stedets særegenhet, og fordi vi kan nå ut til et mye større og bredere publikum enn vi ville gjort på vår egen skole; hvert år kommer det opp mot 15000 for å se barneteater i parken.» Stykket spilles fra midten av juni til midten av juli. Følg med i dagspressen for nærmere annonsering. vd
Verv en venn Hjelp oss å få flere støttespillere til parken. Sinnataggen og hans familie trenger omsorg av oss. Medlemskap i Frognerparkens Venner (FpV)/ Barokkhagens Venner (BV): Enkeltmedlem kr. 150,- / 225,Ungdomsmedlemskap kr. 75,- / 150,Medlemskap i BV inkluderer medlemskap i FpV. Familiemedlemskap FpV/BV: Kr. 230,- / 350,- (to personer) Kr. 300,- / 420,- (tre personer) Kr. 360,- / 480,- (fire eller flere) Da støtter dere foreningen med større beløp og flere medlemmer men får kun tilsendt et eksemplar av medlemsbladet og almanakken. Bedriftsmedlemskap FpV/BV: Kr. 600,- / 960,- (1-10 ansatte) Kr. 1200,- / 2260,- (11-30 ansatte) Kr. 2400,- / 3600,- (over 30 ansatte) Livsvarig medlemskap: Kr. 1500,Er du allerede livsvarig medlem i Frognerparkens Venner kan du betale kr. 75,- pr år for å bli Barokkvenn. Foto: Johnny Almvang
Vil du annonsere i medlemsbladet eller almanakken? Da når du alle våre 3000 medlemmer som hovedsaklig bor i områdene rundt parken.
Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland. Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke. Godt sortiment av hjemmelaget is. For sommersesongen - egne piknik kurver.
Prisene i medlemsbladet er: Hel side kr. 6000,Halv side kr. 3500,Kvart side kr. 2000,Prisene i almanakken er: Hel side kr. 3900,Halv side kr. 2500,Vi tilbyr også pakkepris med rabatt for annonsering i våre to medlemsblad og i almanakken. Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Ole Chr. Gulli
Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema. Velkommen!
Redaksjonell medarbeider og annonser: Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com Opplag: 3300 Utarbeidelse: Reclamo Grafisk Trykket hos Ham Trykk, Oslo
Styret Styreleder Ole Chr. Gulli Munthesgt 41, 0260 Oslo Tlf. 22 55 90 97, faks. 22 44 60 29 e-post. ole-chr@gulli-prosjekt.no Styremedlemmer Seppo Heinonen Anne-Berit Tøien Terje Wiggo Nielsen Elin Faye Borgen Hilary Sem Bjørn J. Danielsen Greta Bjørnhaug Mette Winderen Johnny Almvang
22 55 11 88 22 60 54 53 22 50 31 16 22 55 03 49 22 49 54 48 22 50 74 68 900 81 552 915 37 319 909 97 129
Revisor Knut Nyerrød
23 11 91 80
Valgkomité John A. Hagem Eivind Bødtker Ole Chr. Gulli
22 56 04 06 22 52 17 98 22 55 90 97
Kontakt med foreningen Postadresse: Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo Sekretær/administrasjon Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com Kontonr. 1609 10 07405 Web-side www.frognerparkensvenner.no www.fpvenner.no
19
Frognerparkens Venner har disse arrangementene: Vårstell av roser, møt opp i Triangelparken v/ Halvdan Svartesgt.
ved Linken Apall-Olsen, undervisningsleder, Oslo Museum, avd. Bymuseet. Fremmøte utenfor Vigeland-museet.
Tirsdag 28. april kl. 18.00
Torsdag 4. juni kl. 18.00
Årsmøte i Frognerparkens Venner
Vårblomstringen i Frognerparken
Søndag 6. september kl.12.00 – 15.00
Holdes i Vigeland-museet. Se side 11
ved Morten Jensen, Park og Idrett. Møt opp innenfor Hovedporten.
Familiedag i parken. Møt opp ved Hovedporten Se side 3
Onsdag13. mai kl 18.00
Torsdag 11. juni kl. 18.00
Dugnad i Frognerparken
Omvisning i skulpturparken
Torsdag 16. april kl. 18.00
Mini-rosekurs
Bli med og hjelp til å holde parken fin. Møt opp på broen. Se side 9 Torsdag 28. mai kl. 18.00
Det gode liv på Frogner i mellomkrigstiden.
Torsdag 10. september kl. 18.00
Høststell av roser Møt opp i Triangelparken v/Halvdan Svartesgt og bli med på mini-rosekurs.
Familiedag
Torsdag 15. oktober kl. 18.00
Fremmøte innenfor Hovedporten.
Omvisning i Vigeland-museet
Torsdag 27. august kl. 18.00
Lørdag 28. november kl. 16.30
Vandring i Den Engelske Park
Juletretenning
Møt opp øverst i Monolitveien.
Det gode liv på Frogner i mellomkrigstiden. Vi fortsetter vår vandring,
Det er lenge til jul, men noter datoen i almanakken så går du ikke glipp av denne koselige førjulsbegivenheten.
Andre arrangementer i parken: Midten av juni til midten av juli
Søndag 3. mai
Teaterhøyskolens Sommeroppsetning
Sentrumsløpet
Hverdager kl. 11.00, lørdag og søndag kl. 13.00
Starter kl 14.15 i sentrum. Deltakerene løper opp Kirkeveien, bort Middelthunsgate og inn i parken fra Middelthunsgate, forbi Monolitten og ut nederst i Madserud Alle. Løpet er på 10 km, og ca 2300 personer deltar.
Annes Dukketeater
Lørdag 9. mai
Statens Teaterhøgskole setter opp Robin Hood. Se side 18
Forestillinger for barn fra 3 år. Telefon 928 21 575 Hver søndag kl 14.00 i juni; juli og august
Sommerkonserter i Vigeland-museet Også i år vil det bli arrangert sommerkonserter i museet. Se side 13 Søndag 26. april kl. 13.00
Kjenn din by “Funkisby for folket”. Oppmøte ved rød telefonkiosk på Akershuskaia. Du kan også kontakte Oslo Bymuseum nettside www.oslomuseum.no
Foto: Mette Winderen / ©Vigeland-museet/Bono 2009
Holmenkollstafetten Starter kl. 15.00 på Bislet. Løperne kommer inn i parken fra Monolitveien, tar til høyre forbi Monolitten, veksler der, og løper videre over broen ved Halvdan Svartesgt. Det er i alt 14-15.000 deltakere på 14 ulike etapper. Hele løpet er på 17,9 km. Torsdag 11. til søndag 14. juni
Norwegian Wood Konsert i Frognerbadet. Tidspunket er torsdag 12. og fredag 15. juni kl. 17.30 til 22.30. Lørdag 17 og søndag 18. juni er det konsert fra 13.00 til 22.30.