FROGNERPARKENS VENNER
MEDLEMSBLAD
2-2008
Ukjent skulptur? Dette er skulpturer bare fuglene får se. Her er toppen av Monolitten etter rengjøring, og en mulighet for oss til å vise frem denne delen av Monolitten.
Gipsmodellen kan også sees i Vigeland-museet.
©Vigeland-museet/Bono 2008
Vi tenner juletreet lørdag 29. november kl. 16.30
Sånn er’e bare! Skammens hus en 10 års farse Skammens hus, toalettene og kiosken på Hundejordet, har vært føljetong i dette bladet. En ”farse” er min karakteristikk. Flere medier har fokusert på saken. En helsides artikkel i Aften sommeren 2007 karakteriserte stedet som en skam og skandale. Og slik oppleves det. Flere av de som er så trengende at de tross alt må bruke stedet, kommer ut i en sjokkartet tilstand. Guidene har skydd stedet og forteller turistene at det ikke er mulig å gå på toalett i Frognerparken. Turistenes neste stopp var tidligere Holmenkollen med god kapasitet. Nå er den løsningen ikke lenger tilgjengelig. Tanken om et nytt senter ble født mai 2000 i et møte hvor både Vigelands-museet, Friluftsetaten, Byantikvaren og vi deltok. Vi var native nok til å påta oss å plukke opp ballen og sette den i spill. Ved årsskiftet 2002/2003 forelå et forslag til et bygg på 230 m2 med over 100m2 kafé, og toalettavdeling med 4 dame + 2 herretoaletter + pissoar og handikaptoalett. Forslaget var tegnet av arkitekt Henriette Salvesen. Hun tegnet også besøkssenteret ved hovedporten på slutten av 90-tallet. Det nye bygget ble kostnadsberegnet til ca 6 millioner kroner. Noen, spesielt guidene, uttalte allerede da at kapasiteten nok var i minste laget i forhold til busslastene med turister. Optimismen rådet tross alt og vi håpet på byggestart i 2004 og ferdigstillelse i 2005. Men slik gikk det dessverre ikke. Et drøyt år senere, i 2004, overtok det kommunale foretaket Kultur og Kontorbygg Oslo KF prosjektet og nedla ca 500.000 kroner i prosjekteringsarbeidet. Vi
Foto: Anne-Lise Eika Hansen, innsendt til fotokonkurransen.
2
jobbet med finansieringen. Her var det lagt opp til en arbeidsdeling. Toalettene skulle betales av kommunen mens vi skulle prøve å finne penger til resten av prosjektet – kafé og utsalg - fra private givere. I 2005 fant Kultur og Kontorbygg midler til finansiering av toalettdelen oppad begrenset til 5 millioner kroner. Vi skaffet tilsagn om 3,5 millioner til sammen fra Sparebankstiftelsen DnB Nor og Bergesenstiftelsen. Men så kom motbøren for alvor. Det ble stilt spørsmålstegn (muligens med rette) om lønnsomheten av prosjektet der det var planlagt. Flytting til bussenes snuplass ved gravlunden ble diskutert. Da kom sterke krefter inn og hevdet at ny bygging i Vigelandsparken var en umulighet. Vi var tilbake til start. Det var også et tilbakeslag at Kultur og Kontorbygg ble nedlagt ved årsskiftet 2005/2006 etter bare to års virksomhet. Saken kom tilbake til Friluftsetaten som siden har arbeidet med en ny kiosk og helautomatiske toaletter. I disse dager settes sluttstrek for prosjekteringen. Innen en kostnadsramme på 11- elleve - millioner kroner har man funnet plass til tre vanlige og ett handikaptoalett, til sammen fire toaletter!! Kostnaden er økt med 4 mill kroner, toalettkapasiteten halvert og den planlagte kafeen redusert til en kiosk! Vi har selvfølgelig presisert at dette er betydelig undervurdering av behovet, og har fått løfte om at det skal bygges på en måte som gjør at det blir enkelt å knytte til flere toaletter etter hvert. Så her får vi en oppgave å påvirke videre. Vi registrerer at bygget ikke kan påbegynnes før ut i 2009 og ikke stå ferdig før i 2010. Da har denne relativt lille og enkle saken tatt 10 år å få realisert. Ikke fortvil. Idretten, som sogner til Frogner Stadion, har holdt på i ca 17 år og vet fortsatt ikke når den nye stadion kan stå klar. Når vi arbeider med kommunen får vi si som Øystein Sunde: ”Sånn er’e bare”. Ole Chr. Gulli
Ble søppelproblemet løst sommeren 2008?
Åpne koblingsbokser
I sommer har brukerne av parken både sett, og gitt uttrykk for, at parken har vært bedre rengjort og vedlikeholdt enn noen gang. Muligens kan noe forklares med dårligere vær, og/eller endret adferd hos brukerne. Så vel turistene som morgenjoggere og lunsjtidsbesøkende har kunnet glede seg over en gjennomgående praktfull park. Velstelte grønne plener og bed, med et minimalt innslag av søppel. Meget bra!
Takk til Friluftsetaten og Park og Idrett KF
parken skal se ut som den bør. Ikke minst jobbes det intenst med renhold i flere timer frem til kl.0900. Da ankommer som regel de første turistbussene. Japanere og tyskere slipper som oftest å se at fugleflokkene fråtser i forlatt grillmat. Hvor mange lass med søppel som ryddes og kjøres vekk fra parken i løpet av en sesong, kunne vi sikkert funnet ut. Tusenvis! Det mest interessante er imidlertid at søppelet virkelig blir fjernet, og altså så tidlig på morgenen at de færreste parkbrukere ser problemet. Sånn var det ikke tidligere. Da kunne vi finne søppel hele dagen. Så derfor en stor takk for fin innsats og godt arbeid i sesongen 2008. En særlig takk til Helene Berger i Friluftsetaten, som har tatt seg tid til å studere daglig oversendt fotodokumentasjon om mangelfullt renhold og vedlikehold fra undertegnede.
Befaring Felles befaringer har i senere tid ført til prompte fjerning av tagging, reparasjon av benker, utskifting av defek-
Før vi gleder oss for tidlig over sannsynlige holdnings-og adferdsendringer, bør vi takke Friluftsetaten og Park og Idrett KF for en flott innsats og bedre rutiner. Dere har ansvaret for Norges Nasjonalpark nr. 1! 2 millioner besøkende fra hele verden tar bilder av det dere har utført!
te søppeldunker, sykkelvrak og dessuten forsøk på å få lysanlegget, inkl. lysstolpene, friskmeldte. Dette smertensbarnet, belysningen, er imidlertid et konstant irritasjonsmoment. Ikke bare for FpV, men også for Friluftsetaten, som gjentatte ganger har påpekt tekniske mangler, uten at det synes å bli tatt særlig alvorlig hos Hafslund. I slutten av oktober, er et 30-talls armaturer mørklagt i hovedaksens sydlige side. De 2 ødelagte armaturene i hovedporten har vært defekte i måneds, - nei, det ene av dem i årevis. Så, selv om mye er gjort, er det nok å gjøre fremdeles. Vi ser fram til et fortsatt tett og effektivt samarbeid med Friluftsetaten. Dette bidrar åpenbart til en penere park. Ha en fin parkvinter! Tekst og foto: Johny Almvang, styremedlem og «parkinspektør»
Stor jobb Vi vet jo at det er en betydelig jobb som gjøres hver dag, hele året for at
Etter stormen
Tagging på Monolitten
Foto: Anne-Lise Eika Hansen, innsendt til fotokonkurransen.
©Vigeland-museet/Bono 2008
3
Barokkhagens Venner
”Frogner paraderer i det fjerne som et fyrstelig luftslott...” skriver den danske presten Jacob Nicolai Wilse i et tysk reisemagasin i 1783. Første utkast til Forprosjektet for restaurering av Barokkhagen i Frognerparken ferdigstilles i disse dager. Prosjektet utføres på oppdrag fra Friluftsetaten, av landskapsarkitektene Anne Kaurin og Kirsten Lunde og hagehistoriker Madeleine von Essen. Blant dokumentene finnes rapporten fra den siste utgravingen i
april i år, hvor det ble gjort spennende funn, detaljerte plantegninger over hvordan hagen foreslås etablert, samt en omfangsrik, interessant og rikt illustrert historisk dokumentasjon over Barokkhagen, sett i relasjon til datidens retningslinjer for tilsvarende hageanlegg. Von Essens særskilte forskning i kildematerialer
og den ekstra omfattende historiske dokumentasjonen er bekostet av Kristin Anker gjennom firmaet OB Wiik AS. Fundamental informasjon om barokkhagens grunnlegger Hans Jacob Scheel har blitt formidlet av Wenche Malvina Scheel og av Christian Fredrik Scheel. Forprosjektets plantegninger er
Fra presten Jacob Nicolai Wilses beskrivelse av Frogner i 1790: ...gaar man ned af en ziirlig Terrasse i en stor og regulair Have, indvendig tildeels omgiven med bedækte levende Buegange, mod den brændende Soel, og udvendig meest mod Norden dækket for de kolde Vinde ved Alleer af vilde Trær”... En nedsenket ”boulingrin” (ballplass; en forfranskning av ordet ”bowling green” !)
Utgang til hagen fra Hovedbygningen
Den elegante ”volutten” har, etter de arkeologiske funn å dømme, vært skåret ut direkte i det porøse fjellet, etterfulgt av påfyll med løsmasser
”...dens Cabinet, der er gjort af Treillage som Buegangen” (dvs et lysthus og løvgang av lindetrær flettet rundt et espalier)
Kart fra 1777, over Scheels hage Kjeglebane I nederste parterre lå trolig en fontene/vannkunst. Den var omkranset av en ”boskett” av lind. Idag er det en rund plass her (ved dagens lekepark) og av bosketten gjenstår fortsatt 3 grupper av store lindetrær. I singelgangene lå knust alunskifer, med et lag av ekslusiv, importert flintsingel til pynt på toppen.
4
Kirkeveien
Vigelandsanleggets hovedakse
Kart fra 1791, fra Bernt Ankers tid
Oransjeri
Orangeriet: Fra en branntakst okt 1792: ”Et af Bindingsværk og muur opført...fuldkommen indreed Gevæxts Huus i Midten, og et Værelse paa hver Siide, og hvoraf det eene er til Beboelse for Gartneren...” Buegang av lind, som eksisterer i form av en lindeallé idag
Tegning av Frogner fra 1788 av den danske kunstneren Erik Pauelsen (1749-90). Han var i Norge på oppdrag av den danske kronprins, senere kong Fredrik VI, for å skildre ”landets herligheter” i bilder. (Fra Forprosjektets historiske dokumentasjon, M. Von Essen 2008. Tegningen tilhører Oslo Bymuseum).
unntatt fra offentligheten enn så lenge – først skal nå Byantikvaren komme med innspill og godkjennelse, deretter skal en rammesøknad sendes Plan-og Bygningsetaten, og deretter skal et enda mer detaljert Hovedprosjektet ferdigstilles. Men hovedlinjene fikk vi presentert på årsmøtene i vår, for henholdsvis Frognerparkens Venner av avdelingsleder Linken Apall-Olsen, og for Barokkhagens Venner av M. von Essen. For oss barokkhagevenner er det en opplevelse å følge prosessen og ikke minst lese i von Essens rikholdige historiske dokumentasjon, fra hvilken vi vil komme med noen små utdrag i dette nummer av bladet: Den danske offiseren Hans Jacob Scheel (1714-74), generalkvartermester og sjef for fortifikasjonen i Norge fra 1752-60, kjøpte Frogner av sin svoger Ulrik Fredrik Cicignon i 1747. Han utvidet bygningene til en herskapelig storgård, og det er etter alt å dømme ham som anla Barokkhagen. Offiserene på denne tiden fungerte tildels som arkitekter, ikke bare for fortifikasjonsanlegg, men også for andre bygninger. Scheel hadde grundig kjennskap til arkitektur, naturvitenskap og historie – og trolig også hageanlegg. Hans far hadde ansvaret
Barokkhagen i 2008. I forgrunnen sees de tre gjenværende av de fire lindetregruppene som omkranset fontenen/brønnen; i bakgrunnen skråningen hvor volutten var utskåret. På tvers på høyden i bakgrunnen ses alléen av hollandske lindetrær som på 1700 tallet dannet en buegang.
5
I 2004 ble det foretatt en istandsettelse av øvre parterre, som et samarbeid mellom Byantikvaren, Bymuseet og Park-og Idrettsvesentet. De hollandske lindetrærne til venstre på bildet har en fortykkelse/bøyning et stykke opp på stammen, der de ble beskåret på 1700-tallet for å danne en buegang.
for anleggelsen av kong Frederik IV’s storslåtte barokkhage ved Frederiksberg, og hans farfar var slottsgartner på Koldinghus. Det første kartet over Scheels barokkhage (1777) viser et anlegg perfekt i tråd med franske retningslinjer slik de fremgår i den grunnleggende ”La Théorie et la Pratique du Jardinage” publisert i 1709 av D. d’Argenville: et symmetrisk anlegg hvor lengden er en tredjedel til en halvdel større enn bredden ”hvilket gør synsindtrykket mere elegant”, og en nivåforskjell mellom hovedbygning og have slik at man fra hagedøren kan skue utover hagen. Men ikke alt skulle kunne beskues på en gang: ”den avveksling der skabes ved at man lukker for utsigten, det er jo dét som giver os lyst til at gå videre, således at man ser andre behagelige partier, såsom smukke busketter eller grønne løvsale forsiret med Fontæner og Figurer.” Man skulle skape dybde og variasjon i anlegget: ”hvis for eksempel et bassin er cirkelrundt så kan man gøre stien rundt om den otte6
kantet”. Kvarterene i prydparterrene ble gjerne innrammet av smale blomsterlister, ”plates bandes”, i hvilke man kunne plante inn formklipte vintergrønne vekster med regelmessig avstand, samt busker som roser, sjasmin, syriner, og stauder, sommerblomster og blomsterløk. Om sommeren kunne det settes ut potter med kuldefølsomme planter overvintret i oransjeriet, som krydderplanter, citrus, pomerans og pelargonier. I Christiania-området ble gressløk ofte brukt som kantplante isteden for buksbom, som ikke var herdig nok her. På 1700-tallet ”inngikk hus og hage i en uløselig enhet og ble bedømt som et fullkomment hele” skriver von Essen. Omvisninger i hageanlegget, gjerne med bevertning av selvdyrkede eksotiske frukter, samt musikk og teaterinnslag var komponenter i representasjon og selskapelighet. I 1760 solgte H.J.Scheel Frogner til Fredrik Clauson (1719-73). Enken etter ham, Eleonore Leuch (1738-86)
giftet seg senere med slottspresten Bernt Anker Sverdrup (1734-1809), fetter av Bernt Anker. Gården ble igjen solgt i 1787, til den unge rittmester Iver Elieson (1762-1815), og endelig fra ham til Bernt Anker (1746-1805) i 1790. Bernt Anker - Christianias rikeste forretningsmann, samfunnsengasjert og interessert i vitenskap og kultur, brukte Frogner til representasjon. Han utvidet hovedbygningen slik det fremgår av et nytt kart fra 1791. Her mottok han sine utenlandske gjester. Frogner ble også et sosialt sentrum i byen. Conradine Dunker (1780-1866) skriver at ”Bielefeldt og Bernt Anker rivaliserede i brilliant Levemaade” og at ”hver Søndag var Christianias beau Monde samlet hos Bernt Anker på Frogner om Sommeren, og hver Onsdag hos Bielefeldt”. Hun beskriver også ”Dands, Kapridning, endog av Damer, Carrousel og mange slags Lystigheder”. Dessverre er det ikke funnet noen opplysninger om konkret hva slags planter, bortsett fra trærne, som
botanisk hage. Bevarte plantelister fra hans bror Peder Anker på Bogstad viser dyrkning av importerte, sjeldne planter. Det var i tiden at det nyttige skulle kombineres med det utsmykningsmessige/ornamentale. I Ludvig 14.’s ”potagère” i Versailles dannet tildels ornamentale grønnsaker ”et nesten vel så elegant mønster som de i broderiparterrene”. Frogner Hovedgård med tilhørende hage - trolig det mest typiske barokkhageanlegget i Norge - var en attraksjon på 1700-tallet. Heldigvis er bygningene bevart for ettertiden i form av bymuseum. Siden anlegget ligger
vokste i Barokkhagen. Men kartene, sammenholdt med samtidige kilder gir indikasjoner. I følge von Essen kan Scheels hage for eksempel ha hatt broderiformede kvarter laget av gress og forskjellig farget singel og sand, kantet av ”plates bandes” med vintergrønne planter, roser og andre blomster innimellom. Det kan spekuleres på om de parallelle båndene som ses i kvarterene på kartet fra 1790 fra Bernt Ankers tid kan indikere nyttevekster eller mer sjeldne planter som ble prøvedyrket. Opplysningstiden hadde gjort sitt inntog. Anker var opptatt av nye landbruksmetoder og botanikk og kan ha innrettet anlegget som en
i et parkområde er tomten fortsatt ubebygget med sporene etter hagen opp i dagen – hvilket er en unik situasjon! Sporene etter anlegget har stor kulturhistorisk verdi. Få barokkhager er bevart i landet i dag, og sannsynligvis ingen av dette kaliber. Den nå foreliggende rapport fra Kaurin/Lunde/von Essen viser at det er fullt mulig å restaurere barokkhagen på Frogner og derved gjenskape helheten mellom bygning og hage. Dette har lenge vært en drøm - nå kan den kanskje bli virkelighet. Tekst og foto: efb
Barokkhagens Venner ble stiftet 29. oktober 2003, som en underavdeling av Frognerparkens Venner. Hovedformålet med foreningen er å 1. arbeide for gjenreising av Barokkhagen ved Frogner Hovedgård i tråd med faglige instansers retningslinjer, 2. bidra til vedlikehold av barokkhagen når denne er etablert og 3. (delmål) fremme interessen for historiske hagemiljøer generelt. Medlemskap i Barokkhagens Venner koster kr 225,- pr år, og omfatter automatisk medlemskap i Frognerparkens Venner. ”Gamle” medlemmer av Frognerparkens Venner kan tegne tilleggsmedlemskap i barokkvennene for kr 75,- . Øvrige kontingentsatser som familie- og bedriftsmedlemskap er oppgitt på siste side av bladet. Innmelding til Frognerparkens Venners sekretær Victoria Dahr, tel 480 29 286, E-post adresse: vdahr@hotmail.com
En oversikt over utviklingen i Barokkhageprosjektet: 1994: Istandsettelse av øvre parterre, som et samarbeid mellom Byantikvaren, Bymuseet og Park-og Idrettsvesenet. 1996: ”Frognerparken – en plan for renovering” – en oppgave i regi av Norges Landbrukshøgskole av gartner Morten Jensen i Park- og Idrettsetaten. 1996: ”1700-tallets hage ved Frogner Hovedgård” – et første skritt på veien til en historisk dokumentasjon av Barokkhagens historie, av Madeleine von Essen i ”Byminner nr. 1/2, 1996. 2001: Første hagearkeologiske utgravning i Barokkhagen, utført av Byantikvaren i Oslo. 2002: Foredrag om Barokkhagen på ”Åpen dag” på Bymuseet ved fotograf og hagebokforfatter Knut Langeland. Ideen om egen venneforening lansert. 2003: Barokkhagens Venner stiftet, som en selvstendig undergruppe av Frognerparkens Venner. Rådhuset, ved politiker Jorunn Bekkby bevilger en startkapital på kr 50 000 til Bymuseet for å dra igang Barokkkhageprosjektet. 2004: Andre arkeologiske utgraving; under ledelse av Byantikvaren og Friluftsetaten.
2007: Friluftsetaten, ved kontaktperson og landskapsarkitekt Ann-Mari Nylund, utlyser anbudskonkurranse om ”Prosjektering av 1700-talls hageanlegg ved Frogner Hovedgård”. 2007: Prosjekteringsoppdraget tildeles Firmaet Villvin Landskap under ledelse av landskapsarkitekt Anne Kaurin, i samarbeid med landskapsarkitekt Kirsten Lunde fra Grindaker A/S og hagehistoriker Madeleine von Essen. 2008: Tredje arkeologiske utgravning i forbindelse med Forprosjektet. Konsulenthjelp i forbindelse med dette fra den svenske antikvariske rådgiveren Inger Erntsson ble bekostet av Barokkhagens Venner. 2007/2008: Kristin Anker, gjennom OB Wiik AS , bekoster særskilt forskning i kildematerialer om Barokkhagen, samt skriving, i forbindelse med den historiske dokumentasjon i Forprosjektet; utført av Madeleine von Essen. November 2008: Forprosjektet oversendes Byantikvaren til gjennomgang/godkjennelse. Dokumentene skal deretter godkjennes av Plan-og Bygningsetaten før endelig utforming av Hovedprosjektet.
7
Flerkulturell
G A D E N R BA
Barnedag 6. september med topp underholdning og aktiviteter for barna, men været kunne vist seg fra en bedre side. For tredje gang ble den flerkulturelle barnedagen arrangert i nært samarbeide med Oslo Museum, avd. Interkulturelt museum og med god bistand fra leder Hans Philip Einarson og Wilmine Vaagen. Det var et spennende program, i år også med aktiviteter for barna etter sceneshowet som ble ledet av konferansier Lavleen Kaur. Været ble også spennende, regn og blåst og ikke altfor mange varmegrader, men også oppholdsvær. Besim fra kafe Vigeland stilte opp med varm mat, men også kaldt. Stor honnør og takk til både stab og artister for sporty innsats. Tradisjonen tro ledet Lakkegata trommegruppe an fra hovedporten opp til Bjerkelunden hvor sceneshowet startet med munter tromming.
Gjett hvem Lavleen Kaur skal forestille?
8
Raymond Sereba lærer bort kunsten å spille på djempe.
Foreningens leder Ole Christian Gulli ønsket velkommen sammen med Anne Stray og en av hennes dukker fra dukketeateret i parken.
©Vigeland-museet/Bono 2008
Sommerteateret med 3.klasse fra Teater Høyskolen hadde et festlig innslag fra Jungelboken. Mowgli, Shere Kahn og elefanter var både her og der til barnas store fornøyelse. Darina Cizkova sjonglerte og danset før Holmlia barnekor med sin dirigent entret scenen og underholdt med fin sang. Capoeira med Mestre Maclau fra Brasil og hans gruppe imponerte med sin kroppsbeherskelse i deres opptreden. Den spesielle dansen og sangen ble demonstrert til fulle. Raymond Sereba fra Elfenbenskysten trommet så alle hofter og ben beveget seg taktfullt, stemningen var topp. Cre 8 showet, skøyet og hip-hoppet seg gjennom et fornøyelig program. Lavleen avsluttet med en minimonolitt sammen med deltagere fra showet. Tidligere hadde hun fortalt historien om Lille pike og vi gjettet hva hun skulle forestille med sitt flotte hår.
Så var det tid for aktiviteter. Man kunne lære Capoeira med Mestre Maclau, sjonglere og gå på line med Darina Cizkova og ”tromme” med djember sammen med Raymond Sereba. Aktivitetene var så populære at det blir et satsingsområde for neste års arrangement. Hold av søndag 6. september 2009, og bli med på barne og familiedag med store overraskelser. Tekst og foto: Mette Winderen Holmlia barnekor
Lakkegata trommegruppe
Og så er det jul igjen! Kom i julestemning når vi tenner juletreet.
Lørdag 29. november kl. 16.30 Dette er en tradisjon som gleder mange vandrere i parken i mørketiden. Hvert år, lørdagen før 1. søndag i advent, tenner vi lysene på treet ved Hovedporten. Det er koselig å få julestemning på vei gjennom parken enten man skal på jobb, lekeplassen eller lufter hunden. Skøyen skoles kor synger julesanger og Besim fra Kafe Vigeland spanderer gløgg, saft og pepperkaker. Juletreet er gave fra Firmaet Mathiesen Eidsvold Verk. Julenissen pleier også å ha tid til å delta på dette trivelige arrangementet. Så da er det bare å komme og ta med små og store. Vel møtt!
9
Gustav Vigeland stående foran “Helvete” i sitt atelier i Pilestredet 8, 1894.
©Vigeland-museet/Bono 2008
Billedhugger Gustav Vigelands
SEPARAT-UDSTILLING 1894 Vinterens store begivenhet i Vigeland-museet er en rekonstruksjon av Gustav Vigelands første separatutstilling som fant sted i Christiania Kunstforening i 1894. På denne måten gjenskapes et av de første møtene mellom den unge kunstneren og offentligheten. Dette var første gang Gustav Vigeland (1869-1943) samlet sine skulpturer til utstilling og dermed presenterte sitt arbeid i full bredde for publikum. Utstillingen omfattet 51 arbeider i plastelina, leire, gips og bronse, utført i perioden 1889-1894. Tidligere hadde Vigeland kun utstilt enkeltverk ved kollektivutstillinger og hatt en skulptur oppstilt i 10
Skulpturmuseets trappehall. Separatutstillingen ble holdt i Christiania Kunstforening som den gang lå i Skolebestyrer Gjertsens Gaard på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten (senere revet). Utstillingen åpnet søndag 21. oktober og stod til fredag 16. november 1894.
Gustav Vigeland, 1891
For den unge Vigeland var tilbudet om å stille ut i Kunstforeningen av stor betydning. Separatutstillinger var et stadig oftere brukt visningsalternativ blant kunstnere i Norge, men det fantes ikke mange utstillingslokaler. I tillegg var det tidlig å debutere som 25-årig. En grunn til at Vigeland ble gitt denne muligheten var fordi flere sentrale personer i Kristiania oppfattet ham som en kommende sentral billedhugger i
Norge. Den ett år yngre Jens Thiis (1870-1942), kunsthistoriker og senere direktør ved Nasjonalgalleriet, kunngjorde like etter utstillingsåpningen: ”Han er ung. Lad os agte paa ham, og lad oss ikke gjøre hans Talent Uret. Han har vovet mer end nogen før ham”. Utstillingen i Vigeland-museet presenterer en forholdsvis ukjent side ved Vigelands kunst. I første halvdel av 1890-tallet er innholdet i mange av Vigelands skulpturer både voldsomt og introvert, og arbeidene fremstiller ofte lidelse og fortvilelse. Dette dramatiske innholdet, de sterke følelsene, sammen med en til tider oppløst og skissemessig form, er det mest kjennetegnende for Vigelands første separatutstilling. Dette var sannsynligvis årsaken til at overskriften til Morgenpostens anmeldelse i 1894 lød: ”En uhyggelig Kunstudstilling” og videre ble avisens lesere gjort oppmerksom på ”den unge, talentfulde Billedhugger Vigeland” og hans utstilling som ”bekræfter, hva man længe har formodet, at Vigeland har en ’Dragning til det uhyggelige’. Thi Samlingen indeholder med faa Undtagelser bare Rædsel”. Separatutstillingen fikk mange avisomtaler der flere var skrevet av innflytelsesrike personer. Av de 51 arbeidene på utstillingen i 1894 hadde den danske kunstsamleren Sophus Larpent (1838-1911) så mange som 19 i sin samling ved utgangen av 1894. Larpent var uten tvil den personen som viste størst
Christiania Kunstforening lå i 1894 på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten (senere revet) Foto: Riksantikvaren
interesse for den unge billedhuggeren, og gjennom sitt virke som mesen og venn kom han til å bli den viktigste støttespilleren for Vigeland på 1890tallet. I tillegg til å kjøpe Vigelands skulpturer og hjelpe ham med uttallige små lån, la han ned en utrettelig innsats i å kjempe Vigelands sak, både overfor Nasjonalgalleriet og andre, spesielt i forbindelse med salg av skulpturer.
Utstillingsperiode: 21. november 2008 – 22. februar 2009 Det er utarbeidet en utstillingskatalog med artikler skrevet av utstillingsansvarlige: Guri Skuggen og Trine Otte Bak Nielsen. I katalogen publiseres også for første gang på norsk den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewskis tekst om Vigeland; ”En ukjent” (ant. 1895).
Det var trolig Larpent som tok initiativet til å få i stand separatutstillingen i oktober 1894. Det kan også virke som om det var han som tok seg av det meste av det praktiske arbeidet rundt utstillingen. Sophus Larpent døde i mars 1911. Ett år og 3 måneder senere ble det funnet et testament der hele hans samling med Vigelandarbeider ble donert til Nasjonalgalleriet. Av de i alt 51 arbeidene som ble vist i 1894 har Vigeland-museet gleden av å presentere i alt 40 skulpturer, hvorav fjorten er innlånt fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Flere av utstillingens arbeider har ikke vært stilt ut siden 1894. Tekst: Guri Skuggen, fagkonsulent og Trine Otte Bak Nielsen, museumsassistent v/Vigeland-museet
Søndag 30. november kl. 12-16
Familiedag på Vigeland-museet Det blir leireforming og juleverksted for barna, og omvisninger for de voksne. Blant annet blir det arrangert omvisninger i Gustav Vigelands leilighet. Se museets nettsider for nærmere informasjon om programmet. Gratis adgang. Gammel kvinne ser sin mann dø, 1894.
©Vigeland-museet/Bono 2008
11
DEN STORE MONOLITTRENGJØRINGEN
Monolitten tildekket,
Monolitten tildekket Det kom som en overraskelse på mange og noen gav tydelig uttrykk for sin skuffelse over å se Monolitten tildekket av stillas og presenning i slutten av august. Besøket i Vigelandsparken ble ikke helt det samme uten Monolitten og med deler av Monolittplatået avstengt. Vi, skulpturkonservatorene Joanna Hench og Siri Refsum som arbeidet bak sperringene kunne som en trøst fortelle besøkende at i Vigelandmuseet kunne gipsmodellen av Monolitten betraktes på nært hold.
Bakgrunn Målet for all konservering og vedlikehold av skulpturene i Vigelandsparken er langsiktig bevaring. Det er ikke noe mål i seg selv at kunstverkene skal se nye ut etter behandling. Produsenten av rengjøringssystemer Kärcher tok kontakt i anledning sitt 25 års jubileum i Norge, fordi de ønsket å rengjøre noe i Vigelandsparken. Da valgte vi Monolitten, granittgruppene på sirkeltrappen og Monolittplatået. Tidspunktet fra 21 august – 19 september ble valgt fordi Kärcher ikke hadde mulighet til å utføre arbeidet om våren, som vi helst ønsket. Av hensyn til besøkende mente vi at det ville være bedre å utføre arbeidet om høsten enn om sommeren. Grunnen til at vi startet tidlig om høsten var for å være sikre på å bli ferdige i god tid før det ble for kaldt i været, frost i bakken og vanntilførselen i Vigelandsparken stengt.
Renseprøver
Iddefjordsgranitt
Rengjøringsekspert Thorstein Möwes spyler toppen av Monolitten.
Granitten i Vigelandsparken består ©Vigeland-museet/Bono 2008
12
av mineralene kvarts, feltspat (mikroklin og plagioklas) og glimmer (biotitt). Granitten har stått ute i ca 70 år og viser ikke synlige tegn på å være nedbrutt. Det vi har sett er en økt mengde biologisk vekst på granittoverflaten de seneste årene (alger, sopp, lav). Biologisk vekst på granitten virker nedbrytende, derfor fjerner vi den. Monolitten er rengjort tre ganger tidligere (1970-tallet, 1992, 2000). Siden Kärcher første gang tok kontakt med oss i fjor sommer, har vi i konserveringsavdelingen og Kärcher, undersøkt granitten og forskjellige metoder å rengjøre den på. I fjor høst avtalte vi med Kärcher at de skulle komme og gjøre rense-
Monica Hovdan og Joanna Hench kalkblåser.
©Vigeland-museet/Bono 2008
Den store rengjøringen Prosjektleder fra Kärcher Norge var Lars Nyhaugen, og fra Tyskland kom rengjørings-spesialist Torstein Möwes. Kärcher leide også inn objektkonservator Tanja Frantzen. Først ble Monolitten og granittgruppene spylt med varmt vann (med lavt eller normalt trykk) og/ eller damp, deretter ble de kalkblåst. Til slutt ble alt spylt enda en gang for å fjerne kalkstøv. Sirkeltrappen og platået ble spylt med varmt vann og det ble brukt en maskin til å suge opp skittent vann. Ung gutt med prøve på kinnet. ©Vigeland-museet/Bono 2008
prøver. De gjorde forsøk med: varmt vann med normalt og lavt trykk, damp og mikroblåsing med kalkpartikler. Resultatet av renseprøvene viste at varmt vann med lavt trykk og damp fjerner det meste av smuss og biologisk vekst på overflaten. Noen steder så vi fortsatt mørke render som ikke lot seg fjerne med vann. Dette har vi fått analysert og det viser seg å være svertesopp. Ved å bruke mikroblåsing med kalkpartikler fjernes noe av disse svarte rendene av svertesopp. En steinprøve som Kärcher hadde blåst på med forskjellige typer partikler, ble sendt til instituttet for materialundersøkelser ved universitetet i Stuttgart for å bli undersøkt. De kom fram til at mikroblåsing med kalkpartikler ikke skader granitten.
Vi vil også fortsette å undersøke andre kjente rengjøringsmetoder. Vigeland-museet ønsker å takke Kärcher Norge, ved direktør Nils Kloster som velvillig har stilt sine maskiner og sin ekspertise til rådighet. Vi vil også takke Rengjøringsekspert Thorsten Möwes og hans assistent Tanja Franzen for godt samarbeid og for en fantastisk arbeidsinnsats i et miljø som til tider var veldig kalt, vått, tungt, støyende og støvete. Siri Refsum, skulpturkonservator ved Vigeland-museet
Resultatet Kombinasjonen av rengjøringsmetodene damping og kalkblåsing hadde en god effekt på fjerning av biologisk vekst og på utseende til iddefjordsgranitten. Dampen fjernet alger, lav, smuss, fugleskitt og tyggegummi, mens kalkblåsingen fjernet smuss, fett og svertesopp fra granittens overflate. Noen har kanskje lagt merke til at det har skjedd en fargeendring av overflaten på granitten. Fra å ha et lyst rosa skjær har den blitt kaldere, blålig i tonen. Dette skyldes at det atomtykke laget av utfelt jernoksid er blitt fjernet.
Søndre platå før rengjøring.
Videre utfordringer Det er kostbart å bygge stillas rundt Monolitten, for kontroll og eventuell etterbehandling. Vi har knyttet kontakt med en mikrobiolog og vi vil prøve ut forskjellige produkter for å redusere biologisk vekst på granitten.
Søndre platå under rengjøring. 13
DRABANTBYEN KOMMER! En utstilling om bolig- og byutvikling i Oslo etter 1948 Oslo Museum, avdeling Bymuseet, 26. april 2008 – 23. august 2009 Første januar 2008 var det 60 år siden Aker opphørte å være en selvstendig kommune og ble en del av byen Oslo. Dette markerer Oslo Museum med en utstilling som belyser de nye bysamfunnene som tok form etter kommunesammenslåingen. Utbyggingen av drabantbyene i det tidligere Aker ble et av hovedelementene i byutviklingen i Oslo etter andre verdenskrig. Målet var å avskaffe bolignøden og å bedre boligforholdene for store deler av befolkningen.
Selv om drabantbyene langt på vei løste boligproblemet, har de vært omstridt og utsatt for omfattende kritikk. I utstillingen ser vi nærmere på intensjonene bak drabantbyutbyggingen og ulike syn på denne byformen. Hvorfor er drabantbyen både elsket og hatet? Og hva skjer med drabantbyen i dag? Utstillingen tar i liten grad for seg de enkelte drabantbyene og deres historie. Det er drabantbyen som kulturhistorisk fenomen som har vært gjenstand for vår interesse. I utstillingen inviterer vi publikum
inn i tre ulike drabantbyleiligheter fra 1950-, 70- og 90-tallet. Vi får et innblikk i medienes dekning av områdene, beboernes egne oppfatninger av hvordan det er å bo i drabantby, og de idealer og samfunnssyn som lå til grunn for utviklingen av drabantbyene fra slutten av 1940-tallet.
Et aktuelt tema Oslo Museum ser drabantbyene som et viktig byhistorisk og samfunnsaktuelt tema, både fordi de er ramme om mange menneskers liv og fordi de over tid har hatt skiftende konnotasjoner og har vært og er gjenstand for stor debatt. Ved å belyse forholdet mellom visjon og virkelighet, mellom politikeres og planleggeres ideer på tegnebordet og det levde livet i og mellom blokkene, kan museet også problematisere og stille spørsmål ved prosesser i vår egen samtid: Hvilken evne og vilje viser dagens politikere, planleggere og arkitekter til å lære av historien?
Fra modernitetssymbol til ”soveby” Da drabantbyene var nye på 1950- og 1960-tallet, ble de av store deler av samfunnet oppfattet som modernitetssymboler og uttrykk for et sunt og moderne liv. Ti år senere ble drabantbyene sterkt kritisert og stigmatisert. De ble blant annet karakterisert som ”stygge og menneskefiendtlige områder” og som ”sovebyer”, der det ikke skjedde noe av betydning. Selv om de negative beskrivelsene kunne
Klesvask på Bøler 1957. Foto: ukjent fotograf/Oslo Museum
14
Sandkasselek på Ammerud ca 1970. Foto: Edith Vaage/Oslo Museum
bygge på konkrete saker, harmoniserte de ikke alltid med beboernes opplevelser av områdene. Det var først og fremst arkitekters, sosialarbeideres og journalisters synspunkter som fikk oppmerksomhet i media. På bakgrunn av den negative omdefineringen som skjedde med drabantbyene på 1970-og 1980-tallet – og de mange stereotype bildene som fortsatt tegnes av disse bystrøkene – har museet ønsket å få fram mangfoldet i oppfatningene av dagens drabantbyer. Vi har derfor i forkant av utstillingen vært ute i drabantbyene og intervjuet beboere om trivsel og bokvalitet i eget nærmiljø. I utstillingen oppsummeres erfaringene fra dette feltarbeidet i form av sitater fra samtalene ulike steder i utstillingen.
Hva er en drabantby? Vi har valgt å bruke betegnelsen ”drabantby” om de nye byområdene som ble utviklet på tidligere Aker kommunes grunn, til tross for at Oslo-drabantbyene ikke er ”ekte” drabantbyer. Som deres ”far”, tidligere byplansjef Erik Rolfsen, påpekte i en tilbakeskuende artikkel i 1984, var drabantby ”strengt tatt ikke det rette ordet. Begrepet ”drabantby” betegnet opprinnelig en selvstendig by utenfor en større by, og det ligger i ordet en forventning om et eget næringsliv og kulturpreg i likhet med en mindre by i Norge.” Når vi likevel bruker drabantbybegrepet, er det fordi ordet de siste 50 årene både er brukt av media, i faglitteraturen, og har gått inn i dagligtalen for å beskrive det fenomenet og de områdene vi utforsker i utstillingen. Slik vi bruker begrepet betegner
Blokkinteriør fra utstillingen ca 1975. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum
det et relativt stort og tettbygd boligstrøk utenfor en større by med egne servicefunksjoner som butikker, skoler, helsestasjon og idretts- og kulturanalegg. Drabantbyen er knyttet til ”moderbyen” gjennom et sett av effektive kommunikasjoner, hvor T-banen er den viktigste i Oslo.
tikk. Over store deler av Europa ble det i tiårene etter andre verdenskrig bygd bysamfunn som hadde mange fellestrekk med de norske drabantbyene. I Oslo kan mellom 20 og 30 områder regnes som drabantbyer, og ca halvparten av byens befolkning bor i en drabantby. Arkitekturen varierer både mellom og i de forskjellige områdene. Mange forbinder drabantbyen først og fremst med høyblokker, men også lavblokker, terrasseblokker og rekkehus er vanlige bygningstyper.
Østensjøbyen, Grorudbyen og Søndre Nordstrand
Furuset matfestival 2007. Foto: Fredrik Birkelund/Oslo Museum
Egentlig betegnet drabantbegrepet biplaneter eller romfartøyer (satteliter) som går i sirkel rundt jordkloden. Drabantbyene skulle på samme måte ligge som en sirkel rundt moderbyen. Derfor brukes ofte også betegnelsen ”sattelitby”. Drabantbyen var ingen norsk oppfinnelse. Inspirasjonen kom fra flere hold, blant annet England, Tyskland og Sverige, og drabantbyarkitekturen videreførte helt fram til 1970-tallet funksjonalismens ideologi og este-
Områdene rundt Østensjøvannet (Østensjøbyen), Groruddalen (Grorudbyen) og Søndre Nordstrand er de delene av Oslo som er sterkest preget av drabantbybebyggelse. Utviklingen av Østensjøbyen startet i 1950 og fortsatte inn i 1960-årene, og omfatter områdene Lambertseter, Ryen, Manglerud, Oppsal, Bøler, Bogerud og Skullerud. I Groruddalen begynte utbyggingen med reising av småhus, såkalte ”svenskehus”, på Kalbakken i 1947, og fortsatte med blokker i 1950-årene. I denne perioden ble også Veitvet, Rødtvet og Årvoll utbygd. Ammerud og Tveita ble til på 1960-tallet, og i 1970-årene kom Romsås, Stovner og Vestli. Haugerud, Trosterud, Linderud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud tok også form på 1960- og
Veilandskap i Groruddalen ca 1970. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
1970-tallet. Søndre Nordstrand, med Holmlia som det største drabantbyområdet, ble bygd ut på 1980-tallet. Også på vestsiden av byen finnes det enkelte områder med drabantbyliknende trekk. Hovseter, med blokker fra 1950- og 1970-tallet, er det største.
Hanging Gardens’ – en utstilling i utstillingen I en egen avdeling i drabantbyutstillingen presenterer kunstneren Christian Bermudez sitt kunstprosjekt Hanging Gardens, der han tar utgangspunkt i drabantbyen Tveitas karakteristiske høyblokker. Prosjektet viser hvordan et landskap, i dette tilfelle en drabantbyblokk, endres over tid og ”hjemliggjøres” av beboerne. Prosjektet er et samarbeid med Du Store Verden. Velkommen i utstillingen! Lars Emil Hansen Konservator
Kjenn din by! Tirsdag 25. november kl. 19 Mennesker, mat og mangfold
om kinamatkulturen i Oslo v/forfatter og humorist Are Kalvø. Møt opp på Bymuseet, entrè kr 50,-. Medlemmer gratis.
En ekte sandkasse på Bymuseet. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum
Søndag 7. desember kl 11.00-16.00
Førjuls-arrangement Marsipan, julekort, tinnsoldater, hus og kirkeverksted, julepynt, gnav, lysrulling, halmfigurer, lavendelposer, fuglekasser, sveler, kino og sangstund i Ballsalen. Her er det nok å være med på.
15
Fra Christiania-utstillingen på Gamle Rådhus. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum
“Gamle Christiania 1624-1850” I sommer åpnet Oslo Museum en ny byhistorisk utstilling i det gamle rådhuset på Christiania Torv (Teatermuseet). Den teaterhistoriske utstillingen i Rådstuesalen ble tatt ned og skal etter planen gjenoppstå i ny og forbedret stand på Bymuseet i 2009. Ingen andre steder kan være bedre egnet for formålet enn byens første rådhus fra 1641. Utstillingen er et selvsagt utgangspunkt for vandringer i Kvadraturen og sentrale bystrøk. Christiania
Modeller
Utstilling
Gamle Oslo brenner ned til grunnen i august 1624. Mye tyder på at kong Christian IV allerede har planene klare for en ny, moderne og befestet by på den andre siden av Bjørvika ved Akershus Festning. Han kommer i all hast til Norge for personlig å stikke ut brede og rette gater mellom rettvinklede kvartaler. Borgerne får påbud om å bygge sine hus i mur eller til nød i bindingsverk for å hindre flere branner. Kongen gir sin nye by navnet Christiania, og både byplanen og byggemåtene bryter dramatisk med bybildet i gamle Oslo. Samtidig var det en kontinuitet tilbake til den gamle byen. Både befolkning, øvrighet, næringer og privilegier var de samme – og mange oppførte ulovlige laftehus etter norsk byggeskikk og slapp utstraffet fra det. Christiania inngår i en lang rekke nyanlagte byer i Norge og nabolandene fra samme periode, de fleste grunnlagt av den byggeglade Christian IV.
Oslo Museum avd. Bymuseet eier en rekke fine modeller av bygårder fra 16-, 17- og 1800-tallet. Flere av dem har lenge vært lagret i magasin, utilgjengelig for publikum. Museet har også forvaltet Christiania-modellen i Høymagasinet på Akershus, som omfatter enda flere bygårder. Til sammen gir modellsamlingen et godt bilde av byens bo- og byggeskikker gjennom 200 år. I tillegg har museet en stor samling av kart og byprospekter, og ikke minst en mengde portretter av byens borgere fra samme periode.
I utstillingen viser vi Christianias tilblivelse og byens plan og byggeskikk på 1600-tallet, og vi følger utviklingen videre gjennom to århundrer frem mot hovedstaden og den moderne byen som oppstår på 1800-tallet. Fremstillingen legger vekt på byggeskikk og byutvikling, befolkningens vekst og sosiale sammensetning, levekår, næringsveier og omgivelser. Kart, byprospekter og bygårdsmodellene illustrerer selve fundamentet i bysamfunnet, det fysiske miljøet. Portrettene forteller mye om folk i byen, om innflyttere fra innog utland, om dannelsen av familiedynastier, om moter og personlig fremtreden – kort sagt er de med på å gi en tidskoloritt. En av modellene viser Christiania Theater fra 1828, revet i 1899. Modellen gir mulighet til å formidle noe om byens teater- og kulturliv, og den danner innfallsporten til en teaterhistorisk avdeling i Søylesalen i Gamle Rådhus. Ida Lützow-Hol, Museumskonsulent, Oslo Museum avd. Bymuseet
16
Få spor Christian IVs by er det lite igjen av i dag, og enda færre 1700-talls bygårder er i behold. Men gatenettet ligger der – Kvadraturen. Likevel er sporene etter den førindustrielle byen forsvinnende få, og vi må lete grundig for å finne fysiske knagger å henge historien på. Derfor er det viktig å anskueliggjøre og tilgjengeliggjøre begreper om den tidlige byen.
Oppsummering av driftssesongen i Frognerparken.. Friluftsetaten mener at skjøtsel og drift hittil i år har skjedd i henhold til bestilling. Park og Idrett Oslo KF er fortsatt vår entreprenør og har kontrakt ut 2009 med opsjon for 2010 og 2011. I år har vi økt renholdet i parken, med fokus på hovedaksen. Dette har blant annet resultert i at fontenene ble stengt 14 dager tidligere i år enn i fjor for å rengjøres før vinteren. Trappene fra Monolitten og ned balustradene har også blitt spylt regelmessig, samt at kravene til søppelplukking er noe økt.
Samarbeid med Frognerparkens venner Vi har fått utarbeidet en oversikt (digitalt kart) over manglende benker i parken og har oversendt denne til Frognerparkens venner. Dette vil gjøre arbeidet med å plassere ut giverbenkene enklere. I tillegg har Johnny Almvang, Frognerparken venner, og Helene G. Berger, Friluftsetaten, jevnlig befaringer i parken for å se Frognerparken med parkbrukerens øyne. Dette kommer i tillegg til de vanlige møtepunktene mellom Frognerparkens venner og Friluftsetaten.
Vegetasjon En del av rosene døde i løpet av vinteren, men ikke flere enn normalt. I vår fikk vi stubbefrest mange stubber etter tidligere års trefellinger. I vindværet i sommer ble det dessverre brekkasje på flere store trær i Frognerparken – mange av disse trærne har vi vært nødt til å felle. Friluftsetaten har også vært nødt til å
felle enkelte andre trær fordi de utgjorde for stor risiko ved å bli stående. Det har med andre ord blitt felt flere trær i parken i år enn hva som har vært normalt.
Barnas løksetting I mange år har Friluftsetaten invitert 1 klasse med faddere ved utvalgte skoler til løksetting om høsten. I år utvidet vi prosjektet på Nordjordet med 1 klasse fra Skøyen skole. Til våren håper vi at det dukker opp en blomstrende, slyngende slange på Nordjordet!
Vedlikehold: I år har Friluftsetaten leid inn SINTEF som konsulenter for å se på fonteneplassen. Vi har over lengre tid sett at det ”skjer noe” her, både i form av at steiner står og sprenger mot hverandre og at plassen er noe forskjøvet (vi snakker millimetere). SINTEF har blant annet kjerneborret på plassen for å finne ut av hva slags krefter som er i sving. Friluftsetaten mottar rapporten i disse dager. Tørrmuren på nedsiden av Herregårdskroa og muren ved Frognerparken cafe er reparert. Antagelig trenger tørrmuren på nedsiden av Herregårdskroa en total rehabilitering på sikt. I Frognerbekkdalen har vi gjort noen utbedringer i forbindelse med bruene over bekken. Plastring som
har rast ut har blitt utbedret og brua nærmest parken har fått dekksplater for å gjøre den mindre skliutsatt for brukerne. Det store almetreet som ble felt i høst har nå fått nytt liv som lekeskulptur på Veitvet. Treet ble felt på grunn av risiko for brekkasje/ rotvelt over turveien. Til neste år kommer vi også til å ta en ny gjennomgang av vegetasjonen i Frognerbekkdalen. I tillegg til dette har Friluftsetaten blant annet utbedret dekket og sluket på barnebrygga, slamsuget overvannskummer, skiftet ut stygge og ødelagte avfallsbeholdere og en del andre småting som kanskje ikke er så synlig for den vanlige parkbruker.
Utfordringer og soppsykdom Vi har fortsatt de samme utfordringene som før, spesielt når det gjelder søppel. Benkene er også noe som krever konstant oppfølging. I år oppdaget vi også en ny soppsykdom på all flittiglisen (Impatiens) i parken. Dette var grunnen til at de ble gravd opp forholdsvis tidlig og at vi fikk en høstflor med lyng (Erica). Vi benyttet samtidig anledningen til å bytte ut jorden i alle sommerblomstbedene i hele hovedaksen. Tekst: Helene G. Berger (parkforvalter, Friluftsetaten)
Guidet tur i parken – på WEB! Movinpics AS er et selskap som er etablert på et program for bruk av bilder i ”bevegelige presentasjoner”. Systemet er utviklet av ingeniører hos Telenor og føres videre i eget selskap. Vigeland-museet fikk tilbud om å få laget en vandring i parken, og Frognerparkens Venner stilte opp med de første kronene for at bilder kunne tas mens høsten ennå var på sitt vakreste. Her skal vi bare presentere deg for en demonstrasjon. Gå til http://www.123media.no/fileadmin/editor/360/vigelandsparken/03/2.html og du befinner deg på broen. Bruk venstre tast og beveg den i bildet. Du kan gå rundt 360 grader, løfte blikket mot himmelen eller ned i asfalten. Du har med andre ord det samme synsfelt som om du selv stod på broen. Fordi bildene som brukes er ”tunge ” digitale fotografier og ikke video får vi en overlegen billedkvalitet. Hele presentasjonen blir sannsynligvis ikke ferdig før neste vinter. Du vil da kunne gå inn på web-sidene til Vigeland-museet eller Frognerparkens Venner, trykke på en link og foreta vandringer i parken. Vigeland-museet vil gi de profesjonelle kommentarer og det er allerede
kommet tilbud fra Oslo-guidene om at de kan snakke dette inn på flere språk, fortrinnsvis av guider som har de respektive språkene som sine morsmål. Movinpics gjør dette for det de sier er en ”rimelig penge”. Det forbauser oss ikke at de ønsker oss som sin ”demokunde”. Bedre demonstrasjonsfilm kan de neppe få når de skal ut i verden og selge sine tjenester til andre. Dette gir et kjempeløft for å gjøre parken mer kjent – ikke minst internasjonalt. Vi gleder oss til å få det ferdige produkt som link på våre web-sider. Da er nok tiden også kommet til å oppgradere disse sidene slik at vi følger opp ocg med kvalitet. 17
Handelskvartalet mellom Colosseum kino og Frognerparken
18
ferskvarehuset centra
helios colosseum
colosseum mix
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 20 www.centra.no
Middelthunsgate 23 Telefon: 23 20 13 13 www.helios.no
Essendropsgate 9 Telefon: 22 69 11 75 www.colosseum-mix.no
Karabista
cathrines blomster
sushi & wok
Middelthunsgate 25 Telefon: 23 19 72 79
Middelthunsgate 21 Telefon: 22 60 06 90
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 28 33 www.sushi.no
colosseum spa
bull ski & kajakk
nodee asian cooking
Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt. Telefon: 23 21 54 00 www.colosseum-spa.no
Middelthunsgate 21 Telefon: 22 56 94 86 www.bull-ski-kajakk.no
Middelthunsgate 25 Telefon: 22 93 34 50 www.nodee.no
woxx frisører
child planet
city self-storage
Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt. Telefon: 22 60 29 92 www.woxx.no
Middelthunsgate 21 A Telefon: 23 33 06 44 www.childplanet.no
Middelthunsgate 25 B Telefon: 23 20 18 80
expert majorstuen
kaffe & krem
selvaag pluss
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 55 www.expert.no
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 26 80
Essendropsgate 9 Telefon: 23 19 72 00
www.colosseumpark.no
Utdrag fra vår post:
Hva skjer? • Hva skjer? Lørdag 29. november kl. 16.30
Beklager at jeg må si opp mitt medlemskap i Frognerparkens Venner. Lykke til med deres gode innsats og det synlige arbeid dere gjør. Hilsen Helga B. Berntsen Vi takker for at du har støttet oss ved å være medlem i mange år, og for hyggelige ord. vd Takk for almanakk og beretning, men jeg ber om å bli strøket som medlem. Min utmeldelse har selvsagt intet med misnøye å gjøre, men jeg nærmer meg 82 år. Jeg har hatt nytte og glede av parken i alle år, også før jeg flyttet til Skøyen terrasse. Da jeg bodde der var det jo svær lettvint og stikke innom parken, for å hente glede og styrke. Jeg har hatt kontakt med et stort antall studenter fra USA opp gjennom årene, og jeg kan glede FpV med å fortelle at de brukte parken på samme måte, og kanskje særlig når dagene var litt vanskelige. Så tusen takk for meg og lykke til videre. Hilsen Kaare G. Skramstad Og takk til deg og for hyggelige ord. vd
Båndtvang hele året! Jeg er så heldig å bo like ved Frognerparken, og går ofte tur med min lille hund i parken. Men etter at båndtvangen «opphørte» i august er det umulig å gå tur i parken. Hele parken er Hundejordet. Min hund er så liten og mange hunder blir aggressive etter å ha blitt angrepet av store hunder. Jeg må si «nei det går ikke» til store løse hunder. Dette tar hundeeierne svært personlig ser det ut til, for det blir full krangel. Det er veldig slitsomt å bli møtt med så lite respekt og aksept. Vi er svært mange som snart ikke tør å gå i Frognerparken. Det er på en måte holdningene her som er problemet. Vi trenger flere skilt ved inngangen til parken. Kan vaktene som går der si fra til de med løse hunder. Er det mulig å løse dette? Jeg er medlem av Frognerparkens Venner og hjelper gjerne til. mvh Gro Nikki Seim
Juletretenning Møt opp ved Hovedporten. Se side 9 Søndag 30. november kl. 12-16
Familiedag på Vigeland-museet Se side 11 Søndag 7. desember kl. 11-16
Førjul på Bymuseet Se side 15 Torsdag 16. april kl. 18.00
Mini-rosekurs Vårstell av roser, møt opp i Triangelparken ved Halvdan Svartesgt. Tirsdag 28. april kl. 18.00
Årsmøte i Frognerparkens Venner Holdes i Vigeland-museet. Onsdag 13. mai kl. 18.00
Dette er et stor problem. Hunder skal holdes i bånd om man ikke har full kontroll på hunden. Det eneste stedet i parken hunder kan løpe helt fritt hele året er på Hundejordet. Både små og store mennesker, og små og store hunder må kunne ferdes uten redsel i parken. vd
Lørdag 11. oktober var det stor utrykning til Frognerparken. ”Brann” i søppelcontainer måtte slukkes – med bøtte!
Dugnad i Frognerparken Møt opp på broen. Torsdag 28. mai kl. 18.00
Det gode liv på Frogner i mellomkrigstiden Vi fortsetter vår vandring, ved Linken Apall-Olsen, undervisningsleder, Oslo Museum, avd. Bymuseet. Fremmøte utenfor Vigeland-museet. Torsdag 4. juni kl. 18.00
Vårblomstringen i Frognerparken Ved Morten Jensen, Park og Idrett. Møt opp innenfor Hovedporten. Torsdag 11. juni kl. 18.00
Omvisning i skulpturparken Fremmøte innenfor hovedporten.
Frognerparkens Venner takker disse bedriftene for at de støtter oss med sitt medlemskap Advokatfirmaet Ræder Aschehoug H. & Co As AS Einar Kunsts Eftf. Eckbos Legater Eiendomsspar A/S Ellingsens Pensjonat Frognerparken Cafe Frognerparkens Boligsameie
Guide Service Konsernbygg A/S Linstow Eiendom A/S Medisan A/S Norges vassdrags- og energidirektorat Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo Guideforening
Oslo Guidelaug St Halvard Skøyen Terrasse Boligsameie Wahl Eiendom A/S Idrettsklubben 3G Herregaardskroen A/S Lions Club Oslo Sameiet Bygdøy Allé 69
19
Verv en venn Hjelp oss å få flere støttespillere til parken. Sinnataggen og hans familie trenger omsorg av oss. Medlemskap i Frognerparkens Venner (FpV)/ Barokkhagens Venner (BV): Enkeltmedlem kr. 150,- / 225,Ungdomsmedlemskap kr. 75,- / 150,Medlemskap i BV inkluderer medlemskap i FpV. Familiemedlemskap FpV/BV: Kr. 230,- / 350,- (to personer) Kr. 300,- / 420,- (tre personer) Kr. 360,- / 480,- (fire eller flere) Da støtter dere foreningen med større beløp og flere medlemmer men får kun tilsendt et eksemplar av medlemsbladet og almanakken. Bedriftsmedlemskap FpV/BV: Kr. 600,- / 960,- (1-10 ansatte) Kr. 1200,- / 2260,- (11-30 ansatte) Kr. 2400,- / 3600,- (over 30 ansatte) Livsvarig medlemskap: Kr. 1500,Er du allerede livsvarig medlem i Frognerparkens Venner kan du betale kr. 75,- pr år for å bli Barokkvenn.
Foto: Anne-Lise Eika Hansen, innsendt til fotokonkurransen.
Vil du annonsere i medlemsbladet eller almanakken? Da når du alle våre 3000 medlemmer som hovedsaklig bor i områdene rundt parken.
Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland. Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke. Godt sortiment av hjemmelaget is. For sommersesongen - egne piknik kurver.
Prisene i medlemsbladet er: Hel side kr. 6000,Halv side kr. 3500,Kvart side kr. 2000,Prisene i almanakken er: Hel side kr. 3900,Halv side kr. 2500,Vi tilbyr også pakkepris med rabatt for annonsering i våre to medlemsblad og i almanakken. Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Ole Chr. Gulli
Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema. Velkommen!
Redaksjonell medarbeider og annonser: Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com Opplag: 3300 Utarbeidelse: Reclamo Grafisk Trykket hos Ham Trykk, Oslo
Styret Styreleder Ole Chr. Gulli Munthesgt 41, 0260 Oslo Tlf. 22 55 90 97, faks. 22 44 60 29 e-post. ole-chr@gulli-prosjekt.no Styremedlemmer Seppo Heinonen Anne-Berit Tøien Terje Wiggo Nielsen Elin Faye Borgen Hilary Sem Bjørn J. Danielsen Greta Bjørnhaug Mette Winderen Johnny Almvang
22 55 11 88 22 60 54 53 22 50 31 16 22 55 03 49 22 49 54 48 22 50 74 68 900 81 552 915 37 319 909 97 129
Revisor Knut Nyerrød
23 11 91 80
Valgkomité John A. Hagem Eivind Bødtker Ole Chr. Gulli
22 56 04 06 22 52 17 98 22 55 90 97
Kontakt med foreningen Postadresse: Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo Sekretær/administrasjon Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com Kontonr. 1609 10 07405 Web-side www.frognerparkensvenner.no www.fpvenner.no