Issuu on Google+

Innhold

Leder

4

20 Makro Pengenes natur og tidlige historie Kan inflasjon komme tilbake?

12

26

14

30

18

32 4 12

Investering Renter som en del av porteføljen Derfor er de beste bedre

14 18

Portrettet Tankesmeden Kristin Clemet

20

Skatt og forvaltning Arv og generasjonsskifte Økt behov for family office-løsninger

26 30

Filantropi Aung San Suu Kyi World Freedom Fund

32

2 Formue nr 2 2012

Det handler om

tillit

Aktørene i finansbransjen er avhengig av tillit for å kunne utøve sin samfunnsrolle. Derfor er det et paradoks at to av Norges ledende banker i disse dager møter sine kunder i Høyesterett. Saken som nå utspinner seg i rettssalen bygger på ulike syn på hvorvidt det er informert godt nok om kompleksiteten og risikoen ved strukturerte spareprodukter som de to bankene har tilbudt sine kunder. Det er også et spørsmål om de lånefinansierte produktene i det hele tatt har vært hensiktsmessig for kundene. Kundene, som nå igjen får sin sak prøvd for rettssystemet, er blitt påført store økonomiske tap. Skulle bankkundene vinne frem, vil rettssaken kunne bane vei for 2000 liknende klagesaker som er lagt på is i Finansklagenemda i påvente av dommene. Skulle bankene vinne frem, har de likevel tapt tillit. I Formuesforvaltning er vi opptatt av åpenhet og kundens beste. Vi tror at det beste utgangspunktet for dette er en uavhengig og transparent tilnærming til forvaltning. Gjennom en uavhengig tilnærming tilgjengeliggjør Formuesforvaltning det som er mest hensiktsmessig for den enkelte kunde, uten å ta hensyn til funding av utlånsvirksomhet eller egenproduserte investeringsprodukter. På denne måten kan vi oppfylle vår verdi, om å sitte på kundens side og kun handle på oppdrag fra nettopp kunden. I Formuesforvaltning har vi en transparent honorarmodell, hvor selskapets inntekter kommer

fra tjenester levert til våre kunder. Rabatter og returprovisjoner vi fremforhandler for våre kunder tilfaller kunden. En slik honorarmodell er ment å skulle gi kundene trygghet og forutsigbarhet. Foran deg har du siste utgave av vårt magasin Formue. La deg inspirere av innsikt og faglig påfyll. God lesning!

Øystein Bø Adm. dir.

FORMUE NR 2-2012 • UTGITT AV FORMUESFORVALTNING AS • ANSVARLIG REDAKTØR: ARNE HARKET • REDAKSJON: ERLING RØED LARSEN, ØYSTEIN BØ, TORE FRITSCH, ANDREAS BOMANN-LARSEN, bjørn bragi asgeirsson • BILDER: Nadia frantsen, bjørn bragi asgeirsson, scanpix , gettyimages m.fl. • grafisk design: Kristine melsom • trykk: Nordby Grafisk AS opplag: 5000 • forsidebilde: Formuesforvaltnings advokater tore fritsch og tonje johnsrud

Formue nr 2 2012 3


Makro

Makro

Pengenes natur og tidlige historie Robinsons utfordring aV ERLING RØED LARSEN PROFESSOR HANDELSHØYSKOLEN BI OG SENIORØKONOM II I FORMUESFORVALTNING

Penger1 er ikke en ny oppfinnelse. Helt fra sivilisasjonenes morgen har folk skjønt nytten av å bruke symboler for ressurser og eiendommer. De har sett gevinsten i å la noe representere verdi – noe annet enn det verdifulle. Det er gunstig fordi du med en slik innretning kan skille ulike handlinger over tid og sted – slik at du kan selge når du vil til hvem du vil og kjøpe når du må fra den som tilbyr det. Du kan spare når du har mer enn du trenger, og du kan låne når du synes det er lurt. Du kan frakte symbolet med deg på en lettere måte enn selve verdiene. Du kan raskt og effektivt overbevise en motpart om betalingsmidlets kjøpekraft. Penger er en av menneskets store ideer.

Denne artikkelen er hentet fra Erling Røed Larsens nye bok Penger, og tilpasset Formue.

1

Penger Erling Røed Larsen

Presser

Kan Bank Norges e bare trykk penger?

oljepengene prisene i Norge opp?

Hvordan forvalter jeg sparepengene mine?

Og for å skjønne verdien av å kunne spare i symbolske tegn i stedet for i fysisk form, kan du tenke på Robinson Crusoe. Alt han lager, bruker han selv. Alt han bruker, har han selv laget. Dette er en utfordring for Robinson. Hvorfor? På deilige og varme sommerdager kan han håve inn sverdfisk og hente seg mange kokosnøtter. Han kan ha fest foran leirbålet hver kveld. Men når høststormene setter inn, kan han ikke klatre etter nøtter fordi han blåser ned. Han kan ikke fiske, heller, for hvis han prøver, vil han bli løftet til værs, dumpet i havet og drukne. Fordi det regner, klarer han ikke å tenne bålet. Han lider. Den eneste muligheten han har til å overleve, er å ha noe spart, noe lagt til side. Men Robinsons sparing må gjøres fysisk. Kanskje har han klart å salte noe fisk – eventuelt grave den ned. Muligens har han klart å finne en beholder der kokosmelken kan lagres – hvis den holder seg. Dette er ikke lett. Fysisk sparing er ofte vanskelig. Men hvis Fredag og Torsdag kommer, kan han gi en del kokosnøtter til Fredag og fisk til Torsdag mot å få palmeblader tilbake. Palmebladene er penger – eller rettere: sparebevis. De kan han cashe inn om høsten når han kjøper viktige tjenester av Fredag, som er god til å finne spiselige røtter selv i høststormer, og Torsdag, som fanger småvilt i jungelen uansett om det regner og blåser. Palmebladpengene gjør at Robinson slipper å spare fysisk; han kan spare finansielt. Det er to forhold som gjør det mulig å spare finansielt: Tilstedeværelsen av flere arbeidstimer fra flere personer og ulik tidsprofil på produksjon og konsum mellom de involverte personene. Robinson produserer mer enn han konsumerer når han gir kokosnøtter til Fredag og fisk til Torsdag. Fredag og Torsdag produserer mer enn de konsumerer når de gir Robinson røtter og småvilt. Fordringen som kjøpes når Robinson i juli selger sin arbeidskraft til Fredag, og som cashes inn i november når Robinson kjøper arbeidskraft av Fredag, er i prinsippet en penge. Vi sier at palmebladpengen muliggjorde separasjon av produksjon og konsum i tid og rom. Det er alle framskritts mor. Sparing i symboler

Selvsagt kan du spare uten symboler også – men det 4 Formue nr 2 2012

Formue nr 2 2012 5


Makro

Makro er problematisk, og ikke kun hvis man er på en øde øy. Bare tenk på vanskelighetene norske bondegårder hadde i gamledager med å spare egg, melk og brød. Riktignok kunne de gjøre det ved å holde seg med høns, kyr og korn, men du skjønner likevel retningen på tankegangen. Selv med nokså moderne teknologi,

«Det finnes hundretalls av objekter som har vært brukt som penger, som for eksempel skjell i områder ved Indiahavet og Stillehave.» Glyn Davies er det å spare fysisk rimelig vanskelig. Faktisk så vanskelig at økonomiske historikere har antydet at de landene som ligger langt mot nord – og vi kjenner til to-tre stykker av dem – først virkelig skjøt fart etter at hermetiseringsteknologien ble kjent og utbredt. Tilfeldig? Kanskje. Eller kanskje ikke. Penger og pengefunksjonen ser ut til å være et rent menneskelig anliggende. Andre dyr med store hjerner – inkludert de mest intelligente apene – ser ikke ut til å bruke eller å skjønne symboler som penger. Mennesket, derimot, innså nytten tidlig og bruken spredte seg – mellom samfunn og over store distanser.

«Det må ha vært viktig for samfunnet at fysiske symboler for verdi fantes i et visst omfang, kunne transporteres, ikke kunne forfalskes – og kunne telles uten krangling.» Mange typer penger

Professor Glyn Davies2 forteller at det finnes hundretalls av objekter som har vært brukt som penger, og han starter sitt monumentale verk om pengenes historie med å trekke fram skjell («cowrie»). Denne pengetypen ble brukt i områder i Indiahavet og i Stillehavet, og den viktigste kilden lå på Maldivene. Skjellene var nyttige fordi noen av dem kom i passe størrelse – som siste ledd på lillefingeren – og de var derfor lette å transportere. De fantes i flere farger og størrelser, og en kan tenke seg at de nok kunne ha ulik valør og verdi. Skjellene var holdbare, lette å rense, telle og – ikke minst – umulig å forfalske. Det siste er helt nødvendig, og grunnen trenger vi vel ikke gå inn på.

«Ikke bare skulle pengene være umulige å kopiere privat, pengenes verdi måtte også være utvetydig.» For brukerne var det selvsagt også gunstig at skjellene hadde en verdi i seg selv – de var vakre, egnet seg som smykker og ble antatt å ha religiøse betydninger. Spermhvalens tenner

Davies sporer også gammel pengehistorie til sperm– hvalens tenner på Fiji og steinmynter på øygruppen

Yap (ti små øyer i Stillehavet). Det må ha vært viktig for samfunnet at fysiske symboler for verdi fantes i et visst omfang, kunne transporteres, ikke kunne forfalskes – og kunne telles uten krangling. For å se betydningen av det siste, holder det bare å se for seg en kinkig situasjon. Anta at du møter en kjøper som holder opp for deg en stor tann, samt to tenner som er mye mindre. Kjøperen mener den store tannen må telle som fem små. Dette er du skeptisk til, for du er redd for at når du selv skal bruke den store tannen som byttemedium, kan andre foreta en annen vurdering. Du tenker at hvis andre mener den kun kan telle som tre små, så har du solgt deg for billig. Du har solgt din arbeidskraft til lav pris, og må kjøpe andres arbeidskraft til høy pris – alle kremmeres mareritt. Etter noen sekunders betenkningstid sier du klart og tydelig at den store kun kan telle som to små. Og da er dere i gang med en heftig diskusjon. Det er slett ikke urimelig å tro at fra de tidligste tider har monetære disputter ledet til dyp uenighet. Som egentlig aldri har stoppet. Eller som har stoppet på blodig vis. Folk har imidlertid prøvd å stoppe uenighetene og å forhindre disputtene. Ikke bare skulle pengene være umulige å kopiere privat, pengenes verdi måtte også være utvetydig. Alle måtte være enige om valøren. Med andre ord ville det ha vært enormt gunstig kun å ha én nøyaktig identisk størrelse på en viss pengeenhet. Dessverre har naturen ikke alltid samarbeidet med menneskene på dette punktet, og det skulle komme til å gå noe tid – med talløse våkenetter og enda flere uavsluttede handler – før en kunne løse dette på den åpenbare måten. Å lage pengene selv i stedet for å la naturen gjøre det. Kornpenger

Å bruke naturlig forekommende ting som penger, er en oppskrift på trøbbel. Naturen er lunefull. Naturen overrasker. Den endrer seg, sjokkerer deg og unnslipper de fleste organiserte planer. For eksempel var det mildt sagt et problem for de tidlige kolonistene i USA og Canada at de ikke hadde et veletablert pengesystem. Professor Davies forteller oss at i 1715 måtte myndighetene i North Carolina erklære 17 (!) ulike objekttyper som penger. Disse 17 inkluderte mais og hvete. Riktignok var handel med de innfødte nordamerikanerne – de vi kjenner fra cowboyfilmer som indianere – imidlertid noe enklere. Da kunne du bruke kjeder av hvite perler. Problemet med å bruke flere objekter som penger, er ganske klart om du får tenkt deg litt om. Kanskje ikke engang særlig lenge. Det er kranglingen om vekslingskursen som lager trøbbel. Du mener en blå er verdt to grønne. Din kunde mener imidlertid at en blå er verdt tre grønne. Slikt blir det ikke kommersiell aktivitet av. Tilbake til Davies. I Nord-Amerika kan du lett se

for deg at hvete og mais først hadde en viss vekslingskurs, for eksempel 2-til-1, og at dette gjenspeilet noe reelt, mest sannsynlig arbeidstimene det tok å framskaffe korntypene. Mais kunne kanskje være vanskeligere, faktisk nøyaktig dobbelt så vanskelig, og da ville en slik vekslingskurs være naturlig. Men hvete og mais reagerer ulikt på vær og andre krumspring fra naturens side – for eksempel insekter. Så hvis det plutselig skulle bli like vanskelig å framskaffe hvete som mais, og verdien av hvete reelt sett doblet seg, ville det være fristende å veksle så fort som overhodet mulig til den gunstige – gamle – vekslingskursen. For en stakkar som solgte skinn eller fisk, må det ha vært et mareritt å prøve å holde seg orientert om hvilken kurs de ulike objektene til enhver tid hadde – for ingen ønsker å selge billig og kjøpe dyrt. Det hjelper selvsagt heller ikke om myndighetene låser fast en vekslingskurs – noe selveste Isaac Newton prøvde på mellom sølv og gull – for hvis produksjonsforholdet blir annerledes enn det offisielle vekslingsforholdet, vil det raskt oppstå en gevinstmulighet. Noen driftige sjeler vil prøve å framdrive det dyre objektet på en billig måte og selge det til en gunstig pris til prisgarantistene, altså myndighetene. De vil på sin side raskt gå tom for det alle ville kjøpe – og vil da måtte de innstille vekslingskursen til markedsprisen likevel.

Tenner som penger: Glyn Davies sporer også gammel pengehistorie til spermhvalens tenner på Fiji og steinmynter på øygruppen Yap i Stillehavet.

Levende penger

Davies beretter at storfe, husdyr og jaktdyr har vært brukt som penger. Kyr, okser, bøffel, geiter, får og kameler har vært brukt. Han sier at inntil forrige århundre var hester hovedmyntenheten blant kirgiserne på de russiske steppene. Men store problemer oppstår altså med denne typen penger. For folk må bli enige om hvordan en skal telle. Skal en telle vekt eller hoder? Vanligvis brukte en visstnok det siste – rett og slett fordi det var usedvanlig enkelt og fordi det første var usedvanlig vanskelig. (Selv i dag er det ikke trivielt å veie en ku. Bare prøv.) I gamle dager var vektene verken gode eller presise. Dessuten måtte du til enhver tid vite at vekten ikke var jukset med – så du måtte ha en vektkontrollør med. (Som selvsagt kunne og antakelig ville la seg bestikke.) Men gitt at det oppstår en konvensjon slik at det blir vanlig praksis å telle hoder, da sier det seg selv at du gjerne vil betale med en ku som er gammel, liten, mager, seig i kjøttet og som ikke gir melk. Drømmen er å veksle en sånn ku inn med en ung, stor, kjøttrik melkeku. Svært få ville la et sånt bytte gå direkte – så de som drev med denne type arbitrasje, måtte ta noen mellomledd. Først måtte de bytte den slitne kua mot pels. Så kanskje pelsen mot korn. Og så igjen kornet mot den fine melkekua. Ooops, de kunne raskt oppdage at det var dem selv som kom ut med Svarte-Per, og hadde fått det dårlige dyret. Da ville de tygge seigt kjøtt ved leirbålet mens de mumlet i skjegget om drømmen om et universelt monetært system med identiske myntenheter.

Levende penger: Storfe, husdyr og jaktdyr har vært brukt som penger. Folk måtte da bli enige om hvordan en skal telle, vekt eller hoder?

Metall som penger: Metallgrunnstoffer bidro, fordi de har samme egenvekt overalt, til å gi pengene en klar verdi, uansett hvor man var.

I sin bok A History of Money. From Ancient Time to the Present Day, University of Wales Press (1994).

2

6 Formue nr 2 2012

Formue nr 2 2012 7


Makro

Makro Metall

Det er derfor ikke vanskelig å se for seg at det må ha presset seg fram et behov for mer homogene og gjennomskuelige penger. De samfunnene som ikke følte behovet, forsvant i konkurranse med de samfunnene som stilte seg med mer solide pengesystemer. Hvorfor? De fikk ikke byttet seg i mellom eller med andre samfunn. Og når et samfunn eller en husholdning ikke får bytte, må det lage alt selv. Det forhindrer framskritt. Gjennomtenkte folk – og de har eksistert i tusenvis av år – så poenget med ordentlige penger. De hadde klart for seg at folk ønsket å slippe å gjette på den egentlige verdien til pengene de mottok – i betydningen hva de selv kunne kjøpe for dem. De ønsket i stedet noe som hadde en helt klar verdi, og hvor den verdien var rimelig konstant over tid og mellom handelsgrupper. En type ting begynner da å peke seg klart ut. Metall. Særlig metall som ikke er legeringer, men grunnstoffer, har en rekke gunstige egenskaper. De har samme egenvekt overalt – det vil si at en liter sølv veier 10,49 kilogram overalt på kloden. Det har et smeltepunkt på 962 grader celsius. Overalt. Gull har egenvekt 19,3. Ja, du leste riktig. En liter gull veier sensasjonelle 19,3 kilogram.

(I parentes bemerket er det derfor lett å riste på hodet av gamle cowboyfilmer der ranerne stakk av med armene fulle av gullbarrer. De ville ikke ha vært sterke nok til å bære dem. Fem liter gull veier jo nesten 100 kilo!)

er lyden du hører, ropene fra gullsmeden idet kongens menn gir ham en lekse i ærlighet. Arkimedes skjønte at han med slike prinsipper kunne påvise at en krone som ble påstått var av gull, faktisk var en krone av rent gull – og ikke bare dekket av gull.

måtte i så fall bety at bonden sa noe sånt som at «Ålreit, du skal få fem kilo poteter, hvis du gir meg en arbeidstime. Altså må du hogge ved for meg en time. Nå!» Hvis det ble lansert papirlapper for disse arbeidstimene (en glitrende idè), så ville det være penger. Men historikere sier at inkaene ikke brukte

Inkaenes gull

«Interessant nok viser det seg at en av de kulturer som har hatt mest gull, inkaene, ikke ser ut til å ha hatt noe spesielt utstrakt eller utbygget pengesystem.»

Gull er gull

Videre har gull smeltepunkt på 1063 grader celsius. Overalt. I alle land. Da begynner vi å nærme oss en standard. Da kan smarte folk vite at de får det de kjøper. Dette er også startpunktet for kløktige menneskers beregninger – og alle har vel hørt historien om et av de aller, aller største geniene i verdenshistorien, nemlig Arkimedes. Han lå i et badekar og oppdaget oppdriftsprinsippet i samme øyeblikk som han skjønte at oppdriften tilsvarer vekten av det vannet legemets volum fortrenger. Derfra er det ikke langt til å skjønne at en kan måle volumet i en ting ved å stappe det ned i en vannbeholder (som er full), og sjekke hvor mye vann som renner over. Hvis en halv liter vann renner over når du senker en gullkrone ned i beholderen, ja, da har kronen et volum på en halv liter. Da bør den helst veie 9,65 kilo. Hvis den ikke gjør det, så er kronen ikke laget av gull. Og da

Arbeidskraft: For inkaene var verdienheten i økonomien ikke metall, men arbeidskraft. Deres byggeteknikker var av så god kvalitet, at moderne teknologi ikke klarer å etterlikne den. Kunsten lå i å kutte, eller på annen måte skille, stein så presist at de siden kunne legges inntil hverandre uten mørtel.

Interessant nok viser det seg at en av de kulturer som har hatt mest gull, inkaene, ikke ser ut til å ha hatt noe spesielt utstrakt eller utbygget pengesystem. Det virker ikke som de brukte gull som penger. Kanskje ikke så rart. Har du mye gull, blir prisen på gull null. Inkaenes sivilisasjon var avansert – og deres byggeteknikker for eksempel var av så superb kvalitet at moderne teknologi ikke klarer å etterlikne den. Det er et mysterium hvordan de kunne bygge som de gjorde. Kunsten lå i å kutte, eller på annen måte skille, stein så presist at de siden kunne legges inntil hverandre uten mørtel. Les den setningen en gang til, og tenk litt på hva det innebærer ikke å bruke noe som holder steinene sammen. Hver stein passer hverandre så godt at tyngden og friksjonen er nok til å holde dem uatskillelig sammen, på en måte som gjør at deres byggverk står i mange århundrer mens bygg oppført av vestlige ingeniører faller sammen. Forskerne vet ennå ikke hva inkaene gjorde – og teknikken har ennå ikke latt seg gjenta eller kopiere. Ikke engang med laser.

penger. Antakelig betyr det at Inkasamfunnet var preget av sentralstyring. Noen holdt orden på hvem som gjorde hva og hvor lenge de jobbet – i én eller flere store arbeidsregnskapsbøker. Historien har imidlertid ikke vært snill med slike innretninger, og derfor framstår det som en gåte at inkaene faktisk klarte å oppnå det teknologiske nivået de gjorde dersom det er riktig at de ikke benyttet seg av pengesystemer. De færreste vil i alle fall misunne den som hadde i oppgave å holde rede på innsatsen til folk og hvem som fortjente å få hva, når og hvorfor. For ikke å si de som skulle regne ut og koordinere hvem som

«Historikere og arkeologer er imidlertid ikke helt enige om nøyaktig når og hvor et pengesystem først ble tatt i bruk, men at det skjedde svært tidlig.»

Bare tull uten gull?

Tilsvarende virker det uforståelig på moderne økonomer at det kan ha vært mulig å oppnå en så avansert sivilisasjon, og dermed en så høy grad av spesialisering, uten bruk av penger. Det er nesten fristende å tro at de likevel har hatt et eller annet slags pengesystem – som vi bare ikke har klart å dokumentere ved arkeologi. Uansett, det manglet i hvert fall ikke på edelt metall. For inkaene kunne bade i gull. De hadde en del gull, for å si det sånn. Det er myter om gull av et omfang som får Kong Salomo til å framstå som et fattiglem. Det er historier om de sju byer av gull – og enorme kjeder av gull. Men de er ikke funnet – selv om masse gull fra Sør-Amerika har sett dagens lys. Den eminente historikeren Niall Ferguson – etterhvert også TV-kjendis – har skrevet en høyst lesverdig bok om finanshistorien3. I den beskriver han hvordan inkaenes forhold til edle metaller var preget av estetikk og religiøsitet. Gull var «solens svette» og sølv «månens tårer». Verdienheten i økonomien – derimot – var ikke metall, men arbeidskraft. Akkurat hvordan systemet fungerte, kan en ikke umiddelbart se. Du kan jo ikke troppe opp på et torg og så kjøpe grønnsaker med «arbeidskraft»? Det

3

8 Formue nr 2 2012

skulle jobbe hvor, med hva og hvor lenge. Bare tenk på hvor vanskelig det er å regne ut gunstige sjakktrekk. Og da har du bare 16 egne brikker å holde styr på (samt motstanderens 16) – og de har forhåndsbestemte egenskaper. Brikkene beveger seg etter helt bestemte regler. Det samme kan ikke sies om mennesker. Økonomer peker derfor på gevinsten i å desentralisere beslutninger, og la dem som vet mest om evner og behov – personene selv – bestemme hva de vil gjøre. Det muliggjøres hvis

«Skrivekunsten ble oppfunnet i Mesopotamia som en bokføringsmetode. De tidligst kjente tekstene er lister av dyrehold og jordbruksredskaper. » de kan bytte evnene til å dekke sine behov med et bestemt betalingsmiddel. Penger. Pengenes fødsel

Historikere og arkeologer er imidlertid ikke helt enige om nøyaktig når og hvor et pengesystem først ble tatt i bruk. Det ser ut som om de fleste tenker seg at det skjedde svært tidlig. Kanskje like tidlig som

The Ascent of Money. A Financial History of the World (2009). London: Penguin. Formue nr 2 2012 9


Makro

Makro Palasser i sentrum: I Babylon vokste spesialiseringsgraden samtidig som handel økte i omfang. De kongelige palassene var sentre for økonomisk og administrativ virksomhet – samt politiske og religiøse aktiviteter. Davies resonnerer at det sikreste stedet å lagre noe verdifullt, nettopp ville være der.

oppfinnelsen av skrifttegn? Det er fristende å se for seg at skrivesystemet – et av menneskets største triumfer – ble unnfanget i ønsket om å fange skjønnhet i bokstaver og ord. Men det er også mulig å tenke seg at oppfinnelsen av skrifttegn rett og slett ble skapt fordi folk hadde et behov for å dokumentere hvem som hadde fått kreditt av hvem, hvem som eide tilgodehavender og hvem som hadde hva i gjeld og til hvem. Det er det siste som nå ser mest sannsynlig ut. Muligens gjør det poetene og dikterne noe betuttet, men det vil understøtte økonomenes poeng om viktigheten av å holde styr på bytteforhold. I alle fall forteller Davies (op.cit.) at håndskriftens opprinnelse ser ut til å ligge tett opptil sumeriske kulturers føringer av konti. Bokføring krever, om ikke bøker så i alle fall, noe å skrive på; samt et skriftspråk. Davies sier (s. 49) at forskeren Oates konstaterte: «Skrivekunsten ble oppfunnet i Mesopotamia som en bokføringsmetode. De tidligst kjente tekstene er lister av dyrehold og jordbruksredskaper. De kommer fra byen Uruk omkring 3100 før vår tidsregning». Skriftspråk for å bokføre

Det er lov å la fantasien spinne når du grubler over den samtidige oppfinnelse av to av de absolutte nødvendigheter for menneskelig høykultur: skriftspråk og pengesystem. Du kan se for deg de fruktbare dalene mellom den tidlige historiens viktigste elver, Eufrat og Tigris. Mektige konger lot smarte ingeniører konstruere de mest imponerende broer, festninger og byer. Penger hjalp til med spesialisering, for penger gjorde det lettere for en person med raskt hode å bli ekspert på tegning av søyler – og samtidig spise seg mett. Penger hjalp til med handel over store avstander og mellom ulike kulturer. Penger bidro til at folk kunne tillate seg ikke å lage alt selv. Penger sørget for at noen kunne jobbe i dag, og hvile i morgen – og noen andre gjøre det omvendt. I Babylon vokste spesialiseringsgraden samtidig som handel økte i omfang. De kongelige palassene var sentre for økonomisk og administrativ virksomhet – samt politiske og religiøse aktiviteter. Davies resonnerer at det sikreste stedet å lagre noe verdifullt, nettopp ville være der. Det var derfor ikke overraskende4 at verdens første bankvirksomhet fant sted i disse palassene, og i dem kunne folk levere innskudd i form av korn, frukt og husdyr – og mottakerne (bankene) ga dem kvitteringer for slike 4

10 Formue nr 2 2012

leveranser. Disse kvitteringene kunne omsettes. De kunne brukes som betaling for nye kjøp av en tredjeperson og fjerdeperson. Kvitteringene sirkulerte. De var penger. Mellom de to store elvene

En rekke blokker med skrift har blitt gravet opp rundt og mellom Eufrat og Tigris. En overraskende stor andel av dem er innskuddsbevis, kvitteringer og pengekontrakter. Dette var åpenbart så viktig den gangen at Davies poengterer at Hammurabi, Babylons lovgiver, som styrte fra 1792 til1750 før vår tidsregning, lagde formelle prosedyrer og regler

«I Babylon oppstod de første bankene, og Huset Egibi var tidlig ute. De ga lån mot pantesikkerhet og aksepterte innskudd av mange ulike typer. » for hvordan dette skulle foregå. Nysgjerrige kan selv inspisere (men neppe lese) de fysiske tegnene – for de står utstilt på en sju fot høy blokk i Louvre i Paris. I Babylon oppstod altså de første bankene, og Huset Egibi var tidlig ute. De ga lån mot pantesikkerhet og aksepterte innskudd av mange ulike typer. Kundene kunne ha brukskonti – som de aktivt kunne trekke fra og spare i. Her er det lett å la forestillingsevnen fare, men vi kan ikke gjøre det av plasshensyn. La oss likevel presse inn et par runder. Se for dere et samfunn uten vår tids teknologi. Selvsagt ingen motorer. Alt ble utført med muskelkraft. Ikke krutt eller dynamitt. Ikke lys, bare primitive fakkelanordninger. Ingen presisjonsinstrumenter som klokker og optikk. Minimalt med kunnskap om medisin, fysikk og mekanikk. Gatene stinket og var fulle av hestemøkk og urin. Folk hadde lus og lopper. De sultet hvis været slo seg vrang. Urettferdighet. Brutalitet. Maktpersoner kunne kreve å ha din kone for en natt, eller mer, og de kunne ta livet av dine barn hvis de følte for det. De fleste levde i mørke, skitne, trange og harde boliger. De levde kort og brutalt i frykt og usikkerhet. De manglet mye og hadde lite. Men penger hadde de. Det må vel si noe om viktigheten av penger.

Dette vet vi ikke med sikkerhet. Men det er forskeres antakelser; støttet av arkeologiske funn. Formue nr 2 2012 11


Makro

Makro

inf lasjon tilbake? Kan

komme

av professor Martin Feldstein. oversatt av erling røed larsen1. Copyright: Project Syndicate, 2012.
 www.project-syndicate.org. Norske rettigheter: Formuesforvaltning

Inflasjonsnivået er nå lavt i alle industrialiserte land, og kombinasjonen av høy arbeidsledighet og lav BNPvekst har fjernet de vanlige kildene til press på prisnivået. Likevel er finansielle investorer stadig mer bekymret for at inflasjonen til slutt vil begynne å stige – takket være de store økningene i kommersielle bankers reserver, som er skapt av USAs Federal Reserve og den europeiske sentralbank, ECB. Noen investorer husker at stigende inflasjon typisk følger monetær ekspansjon, og de frykter at det ikke vil bli annerledes denne gangen. Investorer har reagert på denne frykten med å kjøpe gull, jordbruksland og andre tradisjonelle inflasjonshedger. Gullprisen nådde nylig en firemåneders topp, og nærmer seg USD 1700 per unse. Prisen på jordbruksland i Iowa og Illinois steg mer enn ti prosent siste år. Den nylig publiserte møteprotokollen til styret i Federal Reserve, som viste støtte til enda en runde med kvantitative lettelser, forårsaket store hopp i prisene på gull, sølv, platina og andre metaller. Men – i motsetning til hva private investorer tenker – så insisterer Feds ledere på å bli trodd når de sier at denne gangen faktisk vil bli annerledes. De

1

peker på at den enorme ekspansjonen i kommersielle bankers reserver ikke har ført til en tilsvarende økning i tilbud av penger og kreditt. Mens reservene økte med en årlig rate på 22 prosent over den siste treårsperioden, har det brede pengemengdemålet (M2) – som mest presist følger nominelt BNP og inflasjon over lange tidsperioder – økt mindre enn seks prosent over de samme tre år. I tidligere tiår har store økninger i bankreserver ført til veritable utbrudd av lån, som økte tilbudet av penger og som gjødslet veksten i inflasjonsdrivende forbruk. Men nå er kommersielle banker villige til å holde deres ekstrareserverer på konti hos Fed fordi Fed nå betaler rente på slike reserver. Den europeiske sentralbank, ECB, betaler også renter på innskudd, så den kan i prinsippet også forhindre at store reserver fører til en uønsket utlånseksplosjon. Feds mulighet til å betale renter på innskuddskonti er nøkkelen til hva den selv kaller sin «exit strategi» fra tidligere kvantitative lettelser. Når den økonomiske gjenopphentingen begynner å akselerere, vil kommersielle banker ønske å bruke store deler av reservene som Fed har skapt, til å yte lån til næringsliv og for-

brukere. Hvis kreditten øker for raskt, kan Fed øke rentene på innskuddskontiene. Tilstrekkelig høye rentenivåer vil overtale kommersielle banker til å foretrekke Feds kombinasjon av likviditet, sikkerhet og avkastning sammenliknet med alternativet, altså å øke utlånene til privat sektor. Vel, det er i alle fall teorien. Ingen vet hvordan dette vil arte seg i praksis. Hvor høyt vil Fed – eller ECB, for den sakens skyld – måtte heve renten på innskuddskonti for å forhindre overdreven vekst i bankenes utlån? Hva om rentene vil måtte bli fire prosent eller seks prosent – eller til og med åtte prosent? Vil Fed eller ECB skyve sin innskuddsrente så høyt opp, eller vil de tillate en rask, og potensielt inflasjonsdrivende, vekst i utlånene? Den uvanlige formen på dagens arbeidsledighet øker risikoen for framtidig inflasjon ytterligere. Nær halvparten av de arbeidsledige i for eksempel USA, har vært uten arbeid i seks måneder eller lenger. Det er høyere enn den tradisjonelle medianen for arbeidsledighet, som er på bare ti uker. De som er langtidsarbeidsledige vil bli ansatt i et mye lavere tempo når økonomien starter gjenopphentingen enn de som har vært korttidsledige. Risikoen er derfor at produksjonssiden vil oppleve en knapphet på visse typer produksjonsfaktorer samtidig som det måles høy arbeidsledighet. Inflasjonen vil da begynne i produktmarkedene snarere enn i arbeidsmarkedet. Næringslivet vil ønske å låne, og bankene vil ønske å øke deres utlån. Under slike betingelser vil Fed ønske å øke rentenivået for å forhindre en akselerasjon av inflasjonen. Men hvis arbeidsledighetsnivået fremdeles er høyt – si over sju present – så vil noen medlemmer av Feds Markedskomité argumentere for at Feds dobbeltmandat – lav arbeidsledighet og lav inflasjon – innebærer at det er for tidlig å heve rentenivået. Det kan også komme sterkt press fra den amerikanske kongressen om ikke å heve rentenivået. Selv om Feds juridiske uavhengighet betyr at Det Hvite Hus ikke kan gi ordre til Fed om hva Fed skal gjøre, er Fed forpliktet til å forholde seg til Kongressen. Det nye Dodd-Frank-lovverket om finansielle reformer fratok Fed noe makt, og den juridiske debatten rundt lovverket indikerte at det kan bli bred støtte til ytterligere restriksjoner om Kongressen blir misfornøyd med Feds operasjoner. Politisk ønske om lave renter for å redusere

Professor om inflasjon: Martin Feldstein, professor i samfunnsøkonomi ved Harvard, var leder for president Ronald Reagans Komité av økonomiske rådgivere (CEA) og er tidligere leder i USAs Nasjonale Byrå for Samfunnsøkonomisk Forskning (NBER).

arbeidsledigheten står ofte i kontrast til Feds ønske om å handle tidsnok for å sørge for prisstabilitet. Det store antallet av langtidsarbeidløse vil gjøre dette problemet enda vanskeligere denne gangen ved at det innebærer at arbeidsledighetsraten vil være vedvarende høy selv når produktmarkedene vil begynne å merke stigende priser. vanskelig valg

Hvis det skjer, vil Feds ledere stå overfor et vanskelig valg: Stram inn pengepolitikken for å stoppe akselererende prisvekst, noe som vil gjøre Kongressen fiendtlig innstilt overfor dem, noe som i neste omgang vil gjøre det vanskelig å bekjempe inflasjonen i framtiden – eller gjør ingenting. Begge valgene innebærer høyere framtidig inflasjon, nøyaktig det finansmarkedene frykter. Selv om ECB ikke behøver å forholde seg til en direkte juridisk tilsynsmyndighet, er det nå klart at det er medlemmer av dets styre som vil motsette seg høyere rentenivåer, og at det foreligger politisk press fra politiske ledere og finansministre om å holde renten lav. Stigende inflasjon er sannelig ikke uunngåelig, men både i USA og i Europa ser det ut til at det er en risiko som man må tenke over.

En hedge er en beskyttelse.

12 Formue nr 2 2012

Formue nr 2 2012 13


Investering

Investering

som en

del av

15 14 13 12 11 10 Per cent

Renter

Figur 2. NOK 10 års statsrenter 1920-2012

9 8 7 6 5 4 3

Renteinstrumenter utgjør en stadig større del av norske investorers porteføljer. Tradisjonelt sett har denne aktivaklassen blitt ansett som en trygg havn med begrenset utfallsrom. Dette har ført til at renter er blitt viet for lite oppmerksomhet.

kommentar Niclas hiller leder investeringsavdelingen FORMUESFORVALTNING

kommentar Joar hagatun Co-forvalter renter FORMUESFORVALTNING

14 Formue nr 2 2012

2 1 25

30

35

40

45

50

55

60

65

70

75

80

85

90

95

00

05

10

Kilde: Reuters EcoWin/First Securities 07.09.2012

I dagens marked er aktivaklassens utfallsrom blitt betydelig større. Det finnes fallgruver, men først og fremst finnes det store muligheter i denne aktivaklassen. Det finnes flere årsaker til at renter er blitt en populær aktivaklasse de siste årene. For det første har rentemarkedet hatt en fantastisk avkastning, ikke minst risikojustert. Avkastningen er i stor grad forårsaket av rentefall (se fig. 1). Når rentene faller, stiger kursen på obligasjonen. Dette skjer fordi obligasjonen blir verdt mer enn tilsvarende obligasjon med lavere rente. Avkastningen blir dermed god i perioder med fallende renter. Ser vi fremover er det begrenset hvor mye mer rentene kan falle. Historisk avkastning er derfor ingen god indikasjon på hva vi har i vente. De siste årenes turbulens i aksjemarkedet må også ta noe av æren for renteinvesteringers popularitet. Investorer blir trette av svingningene og ønsker seg mer stabile kilder for avkastning. I tillegg har antall obligasjoner – det såkalte obligasjonsuniverset - økt enormt de siste årene. Tradisjonelt har bedrifter lånt penger hos bankene. På grunn av økt krav til kapital-

dekning sliter bankene med å fylle sin rolle som smøreolje for levedyktige prosjekter. Næringslivet henvender seg derfor i større grad til kapitalmarkedet. De rekordstore emisjonene som bedrifter har gjennomført i obligasjonsmarkedet hittil i år, er et bevis på det. Denne trenden, som over lengre tid har vært gjeldende i det amerikanske markedet, og som nå gjør seg gjeldende i Norge og Europa, vil med stor sannsynlighet vedvare. Plassering av rentemidler

Hvordan bør en investor resonnere når rente-midler skal plasseres i dag? Svaret er todelt: Først og fremst er spørsmålet hva skal vi investere i. Det finnes et vidt spekter av renteinvesteringer å velge mellom. Spennet strekker seg fra det sikre til det mer usikre. Figur 2 viser hvilken løpende rente som gis på noen av alternativene. En enkel regel er å låne ut penger til motparter som kan vise til overskudd og som dermed er best skikket til å betale pengene tilbake. I dagens marked betyr det at investorer bør unngå å låne ut penger

til en del vestlige stater. Bedrifter i vestlige land og stater i fremvoksende økonomier har derimot sunne bunnlinjer å vise til og vil kunne være attraktive motparter. Den andre delen av svaret tar for seg hvordan vi skal investere. Moderne porteføljeteori sier at en investor kan få full diversifiseringsgevinst gjennom spredning på 10-30 aksjer. Slik er det ikke for renteinvesteringer hvor du må ha betydelig større antall obligasjoner for å oppnå god diversifisering. Eier du en aksje, har du ubegrenset oppside og begrenset nedside, du kan ikke tape mer enn de pengene du har investert. Ser vi på en obligasjon, har du den samme nedsiden, men en mindre attraktiv oppside. Gitt at du beholder obligasjonen til forfall er oppsiden begrenset til å få tilbake lånet med renter. For å sikre en best mulig avkastning, er det derfor viktig at en investor diversifiserer sine renteinvesteringer. God diversifisering er for de fleste investorer enklere å løse gjennom fond enn enkeltobligasjoner. På mange måter kan renteforvaltning sammenlignes med å drive forsikringsselskap; du ønsker ikke å forFormue nr 2 2012 15


Investering

Investering

Figur 2 8,0 %

7,5 % 7,1 %

7,0 % 6,0 % 5,0 % 3,8 %

4,0 % 3,0 %

2,7 %

2,0 % 1,0 % -0,0 % Norsk pengemarked

Kredittobligasjoner god kvalitet

Kredittobligasjoner lavere kvalitet

Obligasjoner fremvoksende markeder

Kilde: Formuesforvaltnings investeringsløsninger per 4.10.2012

sikre alle husene i samme område. Skulle det brenne akkurat i dette området, må du erstatte mange hus på en gang. En bedre strategi er å spre seg geografisk slik at det kun er et mindre beløp som må erstattes ved hver brann. GODE inntjeningsmuligheter

En interessant observasjon er at de norske meglerhusene ikke er tjent med å fokusere på behovet for diversifisering av renteinvestering. Med blant annet kraftig fall i inntekter fra annenhåndsomsetning av aksjer er blikket nå vendt mot enkeltobligasjoner hvor mulighetene for inntjening er enorme. Siden obligasjoner ikke omsettes på børs, er det vanskelig å vite hva markedsprisen er. Megleren kan dermed kjøpe en obligasjon fra en kunde for kr 100, for så å snu seg rundt å selge den for 102 kroner. Kjøper og selger forblir derfor uvitende om hva meglerens fortjeneste er. Dette er det viktig å være klar over når man som investor skal bevege seg inn i markedet for renteinvesteringer. Når en investor skal gjennomføre renteinvesteringer, er det viktig å velge geografisk og sektormessig spredning. Et eksempel på en slik spredning kan være å gjøre en allokering til gjeld i fremvoksende økonomier. Mange av disse landene har langt lavere gjeld og høyere vekst enn land i den vestlige verden. 16 Formue nr 2 2012

Alikevel betaler de høyere rente på lånene. Et eksempel på dette finner man når man sammenlikner USA og Mexico. En amerikansk 10-årig statsobligasjon gir i dag 1,6 % rente. Låner man i stedet ut penger til Mexico, får man 5,3 % rente på samme løpetid*. USA har godt over dobbelt så høy gjeldsgrad og godt over tre ganger så høyt underskudd på statsbudsjettet per innbygger som Mexico, men likevel en betydelig lavere rente. Man får nemlig betalt for å ta på seg en risiko utover det et lands makroøkonomiske nøkkeltall viser, nemlig den politiske. Derfor er renten i Mexico betydelig høyere. En eksponering mot fremvoksende økonomier er derfor et viktig ledd i å bygge en diversifisert portefølje innen renteinvesteringer. Vår anbefaling er å investere i obligasjoner fra långivere som går med overskudd. Disse långiverne finner man i Norge og i resten av verden, men også i fremvoksende økonomier. En portefølje bør spres på mange forskjellige långivere, og vår anbefaling er å gjøre dette gjennom fond. Husk at den største oppsiden du har ved renteinvesteringer er å få pengene dine tilbake. *Kilde: Bloomberg 4.10.2012 / IMF World Economic Outlook, April 2012

Obligasjons- og renteinvesteringer • Verdipapirer som viser at eieren har lånt ut penger • Betaler vanligvis periodevise renter samt hele lånet tilbake ved forfall • Verdsettelse = Nåverdi av alle frem tidige kontantstrømmer • Risikofaktorer er som følgende: – Kredittrisiko – kan og ønsker mot parten å betale tilbake pengene? – Renterisiko– ved å låse renten inne påvirkes verdien av endringer i markedsrenten • Forutsigbar (nominell) avkastning • Sikkerhet – prioritet før aksjonærer • Høy sannsynlighet for å nå forventet avkastning • Gir en fast, regelmessig kontantstrøm • Begrenset oppside, full nedside • Diversifisering er viktigere enn ved investering i aksjer Kilde: Formuesforvaltning

Formue nr 2 2012 17


Investering

Investering

Derfor er de beste bedre «The winner takes it all» var tittelen på Abbas kjente slager fra 1980. Abba synger om kjærlighetslivet, men det er ikke bare innen kjærlighetslivet at vinnerne stikker av med det meste og det beste.

KOMMENTAR Andreas Bomann-Larsen Senior porteføljeforvalter FORMUESFORVALTNING

Talentmagneter

Markedslederne er som regel de mest kjente selskapene i sine respektive bransjer. Det innebærer at talenter som er på jakt etter jobb, enten de er unge eller mer senior, kjenner godt til disse bedriftene og fort tenker på dem i forbindelse med jobbsøkerprosesser. Det fører til at markedslederne ofte får en uproporsjonal høy andel av dyktige søkere. Det er åpenbart at de ansatte er bedriftenes viktigste ressurser, og følgelig står markedslederne sterkere da de ofte har tilgang til bedre ressursgrunnlag enn andre bedrifter. Det gjør ofte markedslederne mer innovative og bedre drevet enn andre aktører i samme bransje. Det igjen fører til bedret omsetning og lønnsomhet. Kostnadsledere

Det er gjeldende innen sport, musikk og innen yrker som advokater og kirurger. Slik er det også innen næringslivet. Her er det en stor fordel å være markedsleder. Markedslederne er ofte langt mer lønnsomme enn øvrige aktører og har ofte representert attraktive investeringer. I boken «The Winner-Take-All Society» beskriver forfatterne Phillip Frank og Robert Cook markeder hvor små endringer i resultater fører til stor forskjell i belønning. Dette har i lang tid vært tilfellet innen kjendisfokuserte industrier som underholdning og sport, men dette har spredt seg til en lang rekke andre yrker og bransjer som juss, medisin, finans og kapitalforvaltning. Dette fenomenet har også blitt enda tydeligere innen tradisjonelle bransjer i næringslivet. Det er nok flere grunner til at markedslederne ofte er mer lønnsomme og gjør det bedre over tid enn øvrige aktører. Nedenfor har vi pekt på det vi mener er de viktigste grunnene til det. 18 Formue nr 2 2012

Markedsledere har også ofte åpenbare fordeler med hensyn til kostnader. Siden markedslederne har høyere volum kan de lettere forhandle seg frem til bedre avtaler. Et eksempel på det er optikerkjeden Fielmann i Tyskland. Denne kjeden har over 23 millioner kunder og forretninger over hele Tyskland. Det gjør at de kan kjøpe inn briller til langt lavere priser enn sine konkurrenter og dermed tilby disse til en lavere pris samtidig som de opprettholder høye profittmarginer. Et norsk eksempel er Norwegians store bestilling av fly som drar ned kostnadene per fly og passasjerer betydelig. Selvforsterkende effekter

Når en bedrift har oppnådd en markedslederposisjon, hender det ofte at denne posisjonen blir forsterket etter hvert som tiden går. Et eksempel på det er det tyske IT-selskapet SAP. SAP selger såkalt virksomhetsstyringssystemer for bedrifter (såkalt «ERP»). Det er et system som gjør det mulig for bedriftene å ha et fellessystem for å

styre alle funksjoner i sin bedrift. SAP gjør det mulig å hente ut og samle informasjon fra lønnssystemet, lagersystemet, regnskapssystemet etc. gjennom ett og samme system. SAPs system er nærmest som å sammenligne med nervesystemet til et menneske. Det er store kostnader med å installere et slikt system, og det er vanskelig å kopiere et slikt omfattende system som er gradvis bygget opp over en 30-års periode. Dette har gjort SAP til den suverent ledende leverandøren av virksomhetsstyringssystemer i verden i dag. Som følge av sin ledende posisjon har SAP langt større forskings- og utviklingsbudsjetter enn sine konkurrenter. På den måten forsterker SAP sin posisjon for hvert år som går, og det blir vanskeligere og vanskeligere å konkurrere med SAP etter hvert som tiden går. Tilsvarende selvforsterkende mekanismer kan vi se hos en rekke andre markedsledere. Prisledere

Ikke bare er mange markedsledere kostnadsledere (i den forstand at de har lavere kostnader enn sine konkurrenter), men de er også prisledere. Markedslederne er ofte i en posisjon hvor de kan ta høyere priser enn andre aktører, noe som selvfølgelig har stor påvirkning på deres bunnlinje. Det er flere grunner til at markedslederne kan ta bedre betalt. For det første har markedslederne ofte sterkere merkevarer, og kunder er ofte villige til å betale en premie for å velge merkevarer. Merkevarer blir ofte oppfattet som å ha høyere kvalitet og kundene har større trygghet til merkevarene. Det kan også være andre faktorer som påvirker valget av merkevarer. Det kan for eksempel være forhold som hvilken sosial status som er forbundet med en konkret merkevare. Intet sted er dette mer tydelig enn innen luksusvarer. Et eksempel på et slikt luksusvareselskap er LVMH. Det franske luksuskonsernet LVMH er eier av over 60 kjente merkevarer. De eier blant annet veskemerket Louis Vuitton. Skalaen og verdien av merkevaren har gjort det mulig å ta langt høyere priser for deres vesker enn sammenliknbare vesker, noe som igjen har resultert i svært høye driftsmarginer. En av de viktigste etterspørselsdriverne for denne merkevaren er kinesiske kvinners behov for å vise sin sosiale status.

brillemarkedet uten å gå via Luxotica. Dette har igjen medført at mange brilleprodusenter har valgt å lisensiere bort sine briller til Luxotica for å sikre best mulig distribusjon. På denne måten har Luxotica oppnådd en sterk dørvaktrolle som gjør at de er i stand til å ta solide marginer - ikke bare på sine egne brillekolleksjoner, men også på konkurrentenes briller. Men det er ikke slik at den aktuelle markedslederen nødvendigvis vil forbli markedslederen også i fremtiden. Det kan skje teknologiske skift eller nye, mer innovative og mer dynamiske aktører kan komme til markedet å utkonkurrere de etablerte. Et slående eksempel på nettopp dette er selskapet Kodak. Kodak var den suverene markedslederen innen kamerafilmer. Selskapet fant også opp digitalkameraet. Kodak-ledelsen mente derimot at digitalkameraer ikke var verdt å satse på for dem og at de ikke ville kannibalisere eksisterende salg ved å begynne å selge digitalkameraer. Resultatet var at i stedet for at Kodak omfavnet den nye teknologien, var det andre aktører som gjorde det. Digitalkameraet endte opp med å utkonkurrere Kodaks filmruller, og Kodak gikk til slutt konkurs. Selskapet som oppfant digitalkameraet endte dermed med å bli utkonkurrert av sin egen teknologi. Tilsvarende risiko løper alle markedsledere; at det skjer endringer i markedet som gjør at deres praksis og teknologi ikke lenger er ledende. Da vil det ikke gå lang tid før selskapet heller ikke er markedsleder. I sum taler mye dog for at det fortsatt vil være lønnsomt å investere med de selskapene som i dag har markedslederskap, så lenge de ikke er i industrier som er utsatt for høy teknologisk risiko og korte produktlivssykluser. For ofte - som i andre deler av livet - så stikker vinnerne av med det meste og det beste…

Dørvaktrollen

Mange markedsledere har oppnådd en dørvaktrolle i markedet. Det innebærer at det er vanskelig å komme inn på ulike markeder uten å gå via markedslederne. Innen optikerbransjen er Luxotica uten tvil et slikt selskap. Selskapet har mer enn 2.500 forretninger rundt om i verden, de har sin egen omfattende merkevareportefølje som blant annet inkluderer Ray-Ban, verdens mest solgte solbrille, og en solid posisjon innen grossistvirksomhet. Dette har gjort at det er vanskelig for nye aktører å komme inn på Formue nr 2 2012 19


Portrettet

Portrettet

For snart ti år siden startet hun tankesmien Civita for å bedre kvaliteten på den liberale høyt-tenkningen i landet. Det ga samtidig de borgerlige partiene et fredet sted å møtes. Men ett år før valget forsikrer Kristin Clemet at det ikke er regjeringsskifte som har stått på agendaen; ambisjonene er mer langsiktige enn som så. Fra sitt kontor med utsikt over gaten til Stortinget ser hun og tenkerne hennes bortenfor meningsmålinger og neste års valg, etter verdiene som styrer våre valg.

Tydelig leder: Kristin Clemet leder tenketanken Civita.

Tankesmeden GJESTESKRIBENT HÅKON HARKET FORLAGSSJEF FORLAGET PRESS AS

Civita • Etablert i 2004. • Finansiert av nærmere 100 frivillige, hvorav 70-80 bidrar med 50.000 NOK eller mer. Noen få gir ca. 1 mill NOK, deriblant NHO, Rederiforbundet og Johan H. Andresen. • Civita produserer 25-30 utredninger i året og skolerer anslagsvis 125 unge ledertalenter årlig gjennom kursvirk somhet. Civita arrangerer 2-4 frokost- møter i måneden. • Budsjettet er på ca. 12 MNOK fordelt på ca 12 årsverk og 20 - 25 ansatte. Styrets ambisjon er å øke til 15 årsverk.

20 Formue nr 2 2012

Mange har sett på henne som ministerkandidat i et ikke-eksisterende regjeringsalternativ. Selv har hun de senere årene vært mer opptatt av pre-politikk enn av politikk. Men med sin kombinasjon av praktisk politisk sans og ideologisk ballast, har det vært lett å tenke seg at etableringen av den borgerlige tenketanken har vært en veloverveid strategisk øvelse for å skape grunnlaget for et regjeringsdyktig alternativ til Stoltenbergs rød-grønne samling på venstresiden. – Det har aldri vært hensikten, forsikrer Kristin Clemet. – Civitas agenda er ikke skjult, den er åpen og gjennomsiktig og nedfelt i formålsparagrafen: å fremme

liberale verdier. Nå står det jo ikke hugget i stein hva en tenketank er, fortsetter hun. – I USA går fenomenet tilbake til 50-tallet. Det sies at alle tenketankers mor ble startet av en rik forretningsmann som ville engasjere seg i politikken. Han snakket med sosialøkonomen Friedrich Hayek, som rådet ham til heller å engasjere seg i det som går forut for politikken, der verdiene og holdningene skapes og premissene legges. Han etablerte en av de første tenketankene i England. Nå sies det at det er rundt 5000 tenketanker i verden. Vi samarbeider godt med mange, men det er nok Timbro i Sverige og i enda større grad Cepos i Danmark vi har mest til felles med. Forskjellen er at vi satser tyngre på åpne arenaer. Det er nok litt uvanlig. De fleste liker best å leke med meningsfeller. – Hvilke tenketanker vil du peke på som mest innflytelsesrike i Norge? – Tenketank er jo ikke en beskyttet tittel. Når man kårer de beste under ulike typer rangeringer og kriterier, er det gjerne NUPI og PRIO som fremheves i norsk sammen-

heng. Det liker de ikke alltid. Utenriksminister Espen Barth Eide, som har sittet i ledelsen i NUPI, har et mer avslappet forhold til det. Han sier at store tenketanker i USA ligner på våre forskningsinstitutter. Men her ligger også noe av forklaringen på hvorfor tankesmiene har kommet så sent til Norge: den særegne tradisjonen med statlige forskningsinstitutter. Jeg tror kanskje Gudmund Hernes og Terje Rød-Larsen i sin tid forestilte seg at FAFO skulle bli mer av en tenketank. I realiteten er det jo blitt et tradisjonelt, kommersielt oppdragsinstitutt, med en god del av tenketankens fordeler og karakteristika. På venstresiden har det vært trangt om plassen: FAFO er trygt plassert i fagbevegelsen, og mange av de statlige forskningsinstituttene er sterkt sosialdemokratisk preget. Så du kan godt si at fremveksten av en tenketank med en borgerlig-liberal innretning er et svar på samfunnets behov for mangfold. – Hvem var det som først adresserte dette behovet? – NHO, en av Civitas «founding fathers», Formue nr 2 2012 21


Portrettet

Portrettet

Makt og kunnskap: Kristin Clemet styrer et nettverk hvor kompetanse og politiske prosesser står høyt i kurs.

bestemte seg for å kutte partistøtten til de borgerlige partiene. På den tiden jobbet jeg i NHO, og jeg husker diskusjonen i styret. Tanken var at hvis man trappet ned partistøtten, ville LO gjøre det samme. Det skjedde jo ikke. Når NHO bidro til etableringen av Civita i 2004, var nok hensikten å bøte på ubalansen i samfunnsdebatten uten å benytte et, etter deres mening, så betenkelig virkemiddel som partistøtte. – Men det har vært dem som har ment at finansieringen av tenketanker som Civita er mer betenkelig enn partistøtten? Skyldes det uvitenhet om hva en tankesmie er? – Vi har merket en viss usikkerhet i alle disse årene: Er vi til å stole på? Vi lever i et grenseland. Vi har et verdimessig utgangspunkt. Vi er en borgerlig-liberal tankesmie med et overordnet formål som er politisk; ikke parti-politisk, men politisk. Produktene 22 Formue nr 2 2012

vi leverer skal holde en viss akademisk kvalitet. Det dreier seg ikke om grunnforskning, det vil jeg ikke påstå, men vi driver utredningsarbeid og vi gjør det ordentlig. Mens det i politikken er legitimt å bare legge vekt på egne argumenter og skjule motstanderens, må vi arbeide annerledes. Vi må stille høyere krav til redelighet i argumentasjonen. Så er spørsmålet om vi er mer eller mindre legitime enn forskere som er tilknyttet universitetene, og der har jeg merket en endring. Dels tror jeg det skyldes at folk har registrert at vi leverer produkter som holder høy kvalitet, og ikke er klakører for partiinteresser. Dels har hjernevaskdebatten bidratt til å endre klimaet. Det gikk opp for folk at mange forskere har sterke politiske meninger, og at forskningen kan ha en agenda. For hva er forskjellen på meg, som sier tydelig hvor jeg står, og som

leverer et produkt som alle kan bedømme, og en som ikke sier hvor han står, men som leverer et produkt hvor det skinner tydelig igjennom allikevel? Kanskje det er mer ærlig det vi gjør, enn det en del åpenbart politiske forskningsmiljøer gjør? Det finnes forskere som er uten spesielle politiske interesser, og det finnes forskere som lar det politiske engasjementet avgjøre interesseområdet, temaet for forskningen, men uten at det øver innflytelse på selve forskningen. Men det finnes også forskere som har en sterk politisk agenda uten å være åpne om det. Det vet vi nå. Den sosiologiske forskningen i Norge er ikke uberørt av at standen samlet sett står langt til venstre politisk i forhold til resten av befolkningen. – Men dere ønsker vel å ha en litt mer aktivistisk agenda enn forskningsinstituttene? – Det gjør vi nok, men jeg ser helst at vi får

til en kombinasjon: at vi både kan levere tyngde og anvise retning. Jeg er ikke imot at vi gjør ting som er langsiktig preget forskning, men det er et ressursspørsmål. Det meste av det vi gjør nå, er best definert som utredninger, vesentlig basert på publiserte kilder. Vi har lagt stor vekt på å skolere et stort nettverk av unge som nå er mellom 25 og 45 år. Når vi har et alumni, kan det delta 600 mennesker, og mange av dem sitter etterhvert i tunge posisjoner rundt omkring i samfunnet. – Hvem er oppdragsgiver for utredningene? – Vi har ingen oppdragsgivere. Vi er en ideell organisasjon som lever av gaver og bruker opp pengene på oppgaver vi selv definerer. Ingen kan pålegge oss hva vi skal gjøre. Vi driver ingen kommersiell virksomhet. Og det er det som skiller oss fra forskningsinstituttene. Hvis du ikke driver

en ideell virksomhet, men driver oppdragsvirksomhet, så vet jeg ikke om du fortjener betegnelsen «tenketank». – Det vil si at du er din egen oppdragsgiver. – Civita er et ideelt aksjeselskap, og det skyldes at vi ønsker å være en åpen og transparent organisasjon. Det har vært viktig for oss å være gjennomsiktige, også fordi vi ellers i en helt annen grad ville ha blitt mistenkeliggjort for å tjene givernes interesser. Det man fryktet veldig i starten, var at vi skulle bli delegitimert fordi vi hadde rike onkler. Når det er full åpenhet, blir det mindre grunnlag for fantasifulle spekulasjoner. Da blir det mindre spennende. Det er en strategi vi har valgt helt fra starten av. Når Klassekampen ringer, kan jeg sende dem en link til Brønnøysund. Da fortaper mystikken seg. Bidragsyterne gir oss støtte ved å kjøpe aksjer, og de vet at de ikke får

pengene igjen. Vi bruker dem opp. Vi har et styre, men jeg har en «redaktørplakat» som sikrer at styret ikke har noen instruksjonsrett når det gjelder tema, saker eller meninger. Vi lever av generell, personlig tillit. Dersom de ikke liker det vi gjør, risikerer vi at støtten etter hvert bortfaller, men vi risikerer ikke redaksjonelle føringer. Vi er ikke et politisk parti, så produktene står for den enkelte forfatters regning. Jeg har for eksempel laget et notat om reservasjonsrett for fastleger, som jeg er tilhenger av, men jeg vet ikke om alle i Civita deler mitt standpunkt. Det er vi ikke avhengige av. Det eneste kravet er at det vi leverer må holde seg godt innenfor vårt overordnede formål. Vi kan ikke komme på jobben hver dag og diskutere om vi heller vil innføre planøkonomi. – Hva slags forhold har dere til partiene, altså til de partiene dere sogner til? – Det er ikke så lenge siden det var problematisk for de borgerlige partiene å snakke sammen. Også når det skjedde hos oss, var det litt kontroversielt i starten, men siden har vi vært den eneste legitime arena og møteplass for alle de fire borgerlige partiene. Pressen kommer ikke løpende for å fotografere politikere fra de borgerligere partiene når de observeres her. Frokostmøtene har vært en legitim arena hvor de kunne møtes, og det har de satt stor pris på. Vi har også arrangert lukkede møter hvor folk fra de fire partiene har kunnet snakke uforstyrret sammen om borgerlig samarbeid og borgerlig samhandling. – Men har det ikke vært en overordnet agenda for etableringen av Civita å bidra til å legge grunnlaget for et regjeringsskifte? – Nei, vi må ha et mye mer langsiktig formål enn det. De fleste her ville nok ønske et regjeringsskifte, men vi ser også forbi det. Også en eventuell borgerlig regjering vil kreve et kritisk korrektiv. Formålet er at ideene vi står for, vinner frem. Det er ikke vårt mål at Høyre eller Venstre blir stort. Vårt mål er at de liberale verdiene får større gjennomslag i alle partier. Bård Vegar Solhjell er en liberal stemme i SV. Hvis han får gjennomslag i SV, synes vi det er bra. Vi er mer opptatt av å fremme verdiene enn partiene. Men det er klart, hvis du legger partiene ved siden av hverandre og Formue nr 2 2012 23


Portrettet

spør: Hvem er det for tiden som forvalter knyttet til mer globale spørsmål: kapitaldriver med to ting. Det ene er regnskapsde liberale verdiene bedre enn andre, kan ismens virkemåte, finanskrisen, utvikling provisjon. Det er viktig og uproblematisk. vi konstatere at Venstre i dag gjør det på og fattigdomsbekjempelse: hvordan virker Men de senere år driver de i stor grad også en bedre måte enn Senterpartiet, men handel, investeringer og migrasjon? Vi med forvaltningsrevisjon, og det er en mye teoretisk sett behøver det ikke være slik. interesserer oss ikke så mye for tradisjonell mer skjønnbasert øvelse, hvor det skal klarNå har jo dessuten Ola Borten Moe uttalt bistandsdebatt, men konsentrerer oss mer legges om Stortingets vedtak og forutsetninger at han ønsker at Senterpartiet skal være et om de store linjene. Så er det et tredje felt er fulgt opp. Og måten dette skjer på, er i liberalt parti. som vi kan kalle demokrati og menneskehøy grad kritiserbar. Riksrevisjonen arter – Men den liberale tenkningen er vel ikke rettigheter. Det omhandler ytringsfrihet og seg ofte som et Over-storting. Den tramper uten partibrytninger og indre motsetninger? kamp mot totalitære ideer, hvor vi bl.a. har inn i et departement og ber om alt mulig – Når det nærmer seg valg, er vi uten å ha bestemt seg for hva som personlig engasjert i hvordan det skal sjekkes. Først etter at de har «Selv om vi er etablert som en borgerlig-liberal fått tømt skuffene, bestemmer går. Selv om vi er etablert som en borgerlig-liberal tankesmie, har vi tankesmie, har vi et nært samarbeid med Minerva de seg. Revisjonskriteriene er et nært samarbeid med Minerva altså ikke klare på forhånd, som vi også deler hus med. » som vi også deler hus med. Medog de kan ofte lite om feltet. arbeiderne går også litt frem og Deretter kommer det gjerne tilbake mellom Civita, som har et liberalt engasjert oss gjennom Oslo Freedom Forum. en kritisk rapport, som departementet må formål, og Minerva, som har et konservaDet siste området vil jeg kalle debatten bruke utrolig mye tid på å korrigere. Det tivt formål. De to institusjonene vektlegger om debatten, hvor vi drar veksler på vår er sløsing med tid. Enda verre er det at det forskjellig utfra det. Det har vist seg å være filosofiske og ideologiske kompetanse. Vi fører til handlingslammelse. Hvis man har fruktbart. har for eksempel språkvitere her som anaen ambisjon om at alle barn skal lære å lese, – Nå er det jo overlapping mellom konservative lyserer medienes dekning av valgkampen. er konsekvensen at man får kritikk av Rikog liberale ideer, men det er jo også potensielle – Dere har ikke ambisjoner om å vise vei i srevisjonen, fordi man ikke lærer alle barn spenninger, spesielt i forholdet mellom verdiberedskapsdebatten? å lese. Dermed blir det en appell om å sette konservative og liberalistiske posisjoner? – Der møter jeg min egen fortid. For snart lave mål fordi det fører til mindre kritikk. – Absolutt. Er det for eksempel liberalt å ha hundre år siden var jeg fornyingsminister, Det er dysfunksjonelt. et restriktivt syn i den gen- og bioteknologiske og siden har jeg engasjert meg i forvaltnings- – Hva tenker dere om hvilke endringer som er debatten, slik jeg selv har? Det mener jeg er politikk, som nå er det det på mange måter nødvendige for å styrke verdiskapningen? et spørsmål om argumen– Vi driver lite med tasjon og perspektiv. Vi næringspolitikk, og det «Vi har blant annet laget en utredning som tar prøver å føre en sivilisert og er det en god grunn til. for seg næringslivets manglende rettssikkerhet, fordi kunnskapsbasert debatt hvor Det er næringsorganisadisse perspektivene gjerne man har overlatt så mye av det som vanligvis er politi- sjonene som har etablert må brytes, og ikke en dogmaoss, og det var ikke for å og domstolsoppgaver til forvaltningsorganer..» tisk krigføring slik vi ofte kan etablere en organisasjon se på venstresiden når verdiene som ligner dem selv. kolliderer. Innvandring er et godt eksempel dreier seg om. Derfor blir jeg stadig invitert Vilkår for verdiskapning på et mer prinher. Selv har jeg et svært liberalt syn i det til konferanser for å delta i debatten, men sipielt plan opptar oss derimot. Vi har laget spørsmålet, men det er det jo ikke alle her som det eneste vi så langt har gjort i Civita er å en skatte-utredning og foreslått et nytt har. Det lever vi bra med, men i dette tilfellet rette et kritisk søkelys på Riksrevisjonens rolle. skattesystem. Og det kommer en utredning er det jeg som tegner for Civitas holdning. Det er en klar målsetting at vi skal dypere inn om dannelse av privat kompetent kapital. – Hva vil du peke på hvis du skal definere i forvaltningspolitikken og effektivisering Og her er et tema for den kommende Civitas langsiktige politiske prosjekter? av offentlig sektor. valgkampen: De – Vi konsentrerer oss om fire områder: Det – Hva går kritikken ut på? fleste ser ut til å ha glemt at denne handlingsførste, som vi har arbeidet mye med, er – Det er en kritikk som har vært sterkt regelen som alle snakker om inneholder to velferdsstatens fremtid. Det omhandler alt fremme i departementer og direktorater i elementer. Det første husker vi: Vi skal ikke fra Arbeidsmiljøloven, via innvandring og veldig mange år, altså blant dem som ikke bruke mer enn 4%, litt justert i forhold integrering til hvordan vi skal møte eldrekan si noe om det. En statsråd kan ikke til konjunkturen. Men det andre er det bølgen og utvikle et adekvat skattesystem. klage på Riksrevisjonen, da bryter helvete verre med: Stortinget bestemte i sin tid at Det er klart at det her er mange store utløs i Stortinget, og Stortinget er ikke tjent pengene skulle brukes til fire satsninger: fordringer for Norge, og jeg vil hevde at vi med å gjøre noe med det, for der sitter Vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, har bidratt til å revidere historieskrivningen opposisjonen, som på sett og vis tjener på forskning og utdanning. Det har ikke skjedd. om velferdsstatens utvikling. Det andre er at regjeringen blir kritisert. Riksrevisjonen De er blitt brukt til alt mulig annet. Dette 24 Formue nr 2 2012

Portrettet

kommer de borgerlige partiene til å være ganske opptatt av når de blir kritisert for at det er fare for at de forlater handlingsregelen på grunn av Fremskrittspartiet. Stoltenberg benekter det ikke, han snakker seg bare bort fra det. Her kommer det et skifte. Dels kommer de borgerlige til å ville bevilge mer til disse områdene, og dels kommer de til å arbeide mer rasjonelt med investeringer, skattesystemet, vilkår for privat kapitaldannelse, og hvordan man planlegger og gjennomfører en forbedring

av infrastrukturen i Norge. Denne typen litt store problemstillinger arbeider vi mye med premissene for i Civita. Vi har blant annet laget en utredning som tar for seg næringslivets manglende rettssikkerhet, fordi man har overlatt så mye av det som vanligvis er politi- og domstolsoppgaver til forvaltningsorganer. Formålet vårt er at vi skal arbeide for de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et styrket sivilsamfunn og et styrket personlig ansvar. Det gir rom for mange slags intervensjoner.

– Har støttespillerne sett på Civita som et prosjekt for å vinne borgelig regjeringsmakt i 2013? – Der har jeg vært litt spent selv, for de ber jo ikke om noe som helst. Jeg tror de har ulike formål og forhåpninger. Mange av dem forplikter seg for tre år av gangen for å gi oss en noenlunde langsiktig forutsigbarhet. Og det er ingen som i forbindelse med fornyelsen av disse avtalene har signalisert at de bare gir støtte frem til valget. Det er fortrøstningsfullt. De har skjønt at vi er mer langsiktige enn som så.

På dagsordenen: Kristin Clemet og Civita ønsker å sette viktige politiske temaområder på agendaen.

Formue nr 2 2012 25


Skatt

arv

Skatt

Tips om

og generasjonsskifte aV Tore Fritsch ADVOKAT Formuesforvaltnings Advokatkontor

Advokatene i Formuesforvaltnings får ofte følgende spørsmål: • Når bør et generasjonsskifte påbegynnes? • Hvordan spare mest mulig arveavgift? • Hva er lurt og hva er vanlig? • Når forsvinner arveavgiften?

aV Tonje Johnsrud ADVOKAT Formuesforvaltnings Advokatkontor

I denne artikkelen ser vi nærmere på overføring av aksjer og fast eiendom til neste generasjon. Vi vil belyse reglene gjennom eksempler og forsøker å komme med råd for hva vi anser som fornuftig og hvilke feller som bør unngås. Når vi i denne artikkelen gir praktiske råd, ser vi ikke bare på dagens regelverk, men forsøker å ta hensyn til at det kan skje endringer. Muligheten for endrede regler kommer som en følge av at vi kan få en annen regjering neste høst. Valgkampen og det etterfølgende valgresultatet vil gi oss mer informasjon, men vi har allerede fått sterke indikasjoner på at potensielle nye regjeringspartier ønsker å fjerne arveavgiften. Vi har også erfaring med at det er forskjell på løfter under en valgkamp og det man faktisk får gjennomført etter at et valg er vunnet. Vi legger også til grunn at selv om det skulle være vilje og evne til å fjerne arveavgiften, vil dette neppe skje i forbindelse med budsjettet for 2014 (høsten 2013). Det er en del forhold som bør utredes før en eventuell fjerning. 26 Formue nr 2 2012

Vår gjetning blir derfor at det tidligst i forbindelse med budsjettet for 2015 (høsten 2014) vil være aktuelt å fjerne arveavgiften. At en eventuell endring av arveavgiften skal innebære noe annet enn en fjerning, ser vi ikke for oss. Avgiften er allerede nå så lav at det er ikke rom for noen redusering ut over økte fribeløp. Om sjansen for at avgiften forsvinner er 10 prosent eller 80 prosent, vet vi selvfølgelig ikke noe om. Ut i fra disse forutsetningene kommer her våre vurderinger, der vi ser på hvordan verdier kan overføres til neste generasjon, samtidig som arveavgift helt eller delvis utsettes. En utsettelse av arveavgiften oppnås gjerne ved at det settes opp en fordring mellom barn og foreldre. Fordringen medfører økt formuesskatt for foreldrene uten at barna får en tilsvarende reduksjon av formueskatten, ettersom barna oftest ikke er i formuesskatteposisjon. Fordi vi trolig vet noe mer om hvorvidt arveavgiften fjernes eller ikke i løpet av et par år, anser vi merkostnadene

som kan følge med en slik fordring som akseptable. Overføring av verdier innenfor arveavgiftens fribeløp vil ikke medføre arveavgift. Eventuelt advokat-honorar vil derfor være den eneste utgiften du kunne sluppet dersom arveavgiften var falt bort. Små transaksjonsomkostninger kan likevel være en akseptabel forsikringspremie. I mange tilfeller vil også en mindre arveavgift være en akseptabel forsikringspremie. Fribeløpet for arveavgift er kr 470.000 for hver person man mottar arv fra. Hvert barn vil dermed kunne motta kr 470.000 fra hver av sine foreldre (totalt kr 940.000 fra begge) uten at det påløper avgift. Hvert barnebarn kan motta kr 470.000 fra hver av sine besteforeldre (totalt kr 1.880.000 fra alle fire) uten at det påløper arveavgift. Hvis det mottas arv/gaver ut over fribeløpet, beregnes det arveavgift for barn med 6 % for de neste kr 330.000 og med 10 % av det overskytende. For barnebarn er satsene hhv 8 % og 15 %.

Mulig bortfall: Ved et regjeringsskifte er sjansen stor for at bortfall av arveavgiften igjen vil bli vurdert. 1. Overføring av aksjer

Ved overføring av aksjer gjelder prinsippet om kontinuitet, dvs at barna overtar foreldrenes kostpris, dog ikke høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Dette innebærer at hvis en aksje har steget i verdi, vil gavemottaker ha den samme inngangsverdien som giver, og vil dermed få den samme skattepliktige gevinsten som giver ville fått. For å forebygge urimeligheten ved at mottaker både får skatt og arveavgift på verdistigningen, reduseres arveavgiftsgrunnlaget med 20 % av den latente gevinsten som aksjen har. Eksempel 1): Far har kjøpt aksjen for kr 100, og den er i dag verdt kr 300. Aksjen gis til datter som selger aksjen. Datter får ved salget en gevinst på kr 200 som skattlegges med 28 %, dvs sum skatt kr 56. I tillegg får datter arveavgift med inntil 10 % av aksjens virkelige verdi (300) redusert med 20 % av latent gevinst (kr 200 x 20 % = kr 40). Maksimal arveavgift blir da 26 ((300 – 40) x 10 %). Sum skatt og avgift blir da kr 82 (kr 56 + kr 26). Har aksjen sunket i verdi, får mottaker arveavgiftsgrunnlaget som sin inngangsverdi. Eksempel 2): Far har kjøpt aksjen for kr 300 og den er i dag verdt kr 100. Aksjen gis til datter som selger aksjen. Datters inngangsverdi begrenses til arveavgiftsgrunnlaget på kr 100 og hun har derfor verken gevinst eller tap. Hun betaler arveavgift av kr 100, dvs maksimal arveavgift blir kr 10. 1.1 Særlig om børsnoterte aksjer Ved overføring av børsnoterte aksjer blir resultatet som i eksemplene over. Hadde far

spurt oss om råd før overføringen av aksjer til datter, ville rådet vært: Selg aksjene selv og gi netto beløp etter skatt til datter. Ved verdistigning som i eksempel 1, vil far dermed betale skatt med kr 56 (28 % av 200) og gitt de resterende kr 244 (kr 300 – kr 56) til datter. Hun vil betale arveavgift med inntil kr 24,4 (kr 244 x 10 %). Sum skatt og arveavgift vil da bli kr 80,4, mot kr 82 hvis hun mottar aksjene. Ved verdireduksjon som i eksempel 2, vil far få redusert sin skatt med kr 56 som følge av fradrag for tap (kr 200 x 28 %). Datters arveavgift vil utgjør enten kr 10 eller kr 15,6 avhengig av om far gir henne kr 100 eller kr 156 i kontanter. Konklusjonen blir dermed at børsnoterte aksjer med fordel kan selges, og at gaven til barnet gis i form av kontanter i stedet. Her tas bare ett lite forbehold; i tilfeller der aksjen har steget i verdi og barnet ser for seg en lang eierperiode, kan overføring av aksjen være det beste alternativet. Eksemplene burde vise hvor lite gunstig det er å gi bort aksjer med et latent tap. Også for barn som arver aksjer vil det være lite gunstig å overta et latent tap. Jevnlig realisering av tap er dermed også en form for planlegging av generasjonsskiftet. 1.2 Særlig om ikke-børsnoterte aksjer Ved overføring av ikke-børsnoterte aksjer er det vanskelig å vite hva aksjens virkelige verdi er på overføringstidspunktet. (Innhenting av takst ville vært dyrt.) Som aksjens virkelige verdi brukes derfor aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi pr 1. januar i det året gaven ytes. Hvis det i perioden mellom 1. januar og tidspunktet for gave/arv skjer endringer i selskapet ved at det skytes inn eller tas ut kapital, skal en

slik kapitalendring tillegges eller fratrekkes i selskapets formuesverdi. Andre hendelser for selskapet, slik som at eksisterende verdier stiger eller blir synlige ved at eiendeler selges før aksjene overføres, endrer ikke prinsippet om at andel av skattemessig formuesverdi pr 1. januar kan brukes. En mottaker av ikke-børsnoterte aksjer kan for aksjer med skattemessig formuesverdi inntil kr 10 millioner, velge å bruke 60 % av andel av formuesverdien som utgangspunkt for beregning av arveavgiftsgrunnlaget. I de tilfeller der mottakers inngangsverdi nedsettes til arveavgiftsgrunnlaget, er det arveavgiftsgrunnlaget før reduksjon for latent skatt det skjer en nedsettelse til. Reduksjon for latent skatt skjer ut fra en virkelig verdi som pr definisjon er 100 % av andel skattemessig formuesverdi. Eksempel 3): Far har en kostpris på alle aksjene i selskap X med kr 9 mill. Av selvangivelsen for X for 2011 fremkommer en formuesverdi med kr 15 mill, hvilket tilsier en gevinst på kr 6 mill. Sommeren 2012 selger X alle sine eiendeler og sitter med 50 mill i kontanter. Høsten 2012 vurderer far å overføre alle sine aksjer i X til datter. Beregning av arveavgift for datter: For de første kr 10 mill (2/3 av aksjene) velger datter 60 % verdsettelse (dvs kr 6 mill) som arveavgiftsgrunnlag. Grunnlaget skal deretter reduseres med 20 % av latent skatt av kr 4 mill (2/3 av gevinsten), slik at arveavgiftsgrunnlaget blir kr 5,2 mill. Datters inngangsverdi for de første 2/3 av aksjene blir kr 6 mill - det laveste av fars inngangsverdi på 6 mill og arveavgiftsgrunnlaget før reduksjon for latent skatt, dvs også 6 mill. For de neste kr 5 mill (1/3 av aksjene) er arveavgiftsgrunnlaget kr 5 mill, som deretter reduseres med 20 % av latent skatt av kr 2 mill (1/3 av gevinsten), dvs arveavgiftsgrunnlaget blir kr 4,6 mill. Datter inngangsverdi for de siste 1/3 av aksjene blir 3 mill - det laveste av fars inngangsverdi på 3 mill og arveavgiftsgrunnlaget før reduksjon for latent skatt på kr 5 mill. Samlet avgiftspliktig beløp blir her kr 9,6 mill. Et råd til far og datter kunne her vært at datter kjøper de først 2/3 av aksjene for fars kostpris (kr 6 mill). Da hadde det ikke oppstått noen gevinst for far og ingen avgiftspliktig gave for datter. Datter kunne også kjøpt den siste 1/3 for fars kostpris (kr 3 mill). Dette er lavere enn skattemessig Formue nr 2 2012 27


Skatt verdi og det oppstår et gaveelement. Arveavgiftsgrunnlaget for denne delen blir kr 1,6 mill (kr 5 mill – fradrag for latent skatt med 0,4 mill og betaling på kr 3 mill), hvilket gir maksimal arveavgift med kr 160.000. Hadde far og mor vært gift, aksjene vært felleseie og datter ikke mottatt gaver tidligere, ville fribeløp for arveavgift medført en samlet avgift med kr 39.600. Kr 39.600 ville utvilsomt vært en akseptabel forsikringspremie, men det samme gjelder muligens kr 160.000. Det kan jo være arveavgiften ikke faller bort, og da ville en senere overføring av disse aksjene medført kr 4,6 mill i arveavgift fordi man måtte forholdt seg til kr 50 mill i skattemessige verdier. I eksemplet ovenfor står datter med en gjeld til far/foreldre med kr 9 mill. Det må i denne forbindelse settes opp en låneavtale som regulerer renter og nedbetaling. I mange tilfeller ville det være naturlig at datter nedbetaler slik gjeld med utbytte som uansett ville blitt tatt ut fra selskapet. Foreldrene ville da vært sikret den samme likviditeten som om de hadde fortsatt å sitte med aksjene. Skulle det vise seg at arveavgiften faller bort om noen år, kan resterende del av fordringen ettergis. Ovennevnte eksempel har den store fordelen at tallene passer veldig godt for å finne en hyggelig løsning. Men selv om tallene passer mindre godt, kan ofte en andel av aksjene i et selskap overføres uten arveavgift. Dette gjelder særlig der foreldrene har en viss kostpris som barna kan kjøpe aksjene for. I eksemplet skjer det en stor økning av formuesverdien for aksjene i X fra 2011 til 2012. Da blir 2012 siste år det er rom for de mest gunstige tilpasningene. Når det gjelder ikke-børsnoterte aksjer, skal man også være oppmerksom på selskaper som har lav formuesverdi – så lav at formuesverdien er under fars kostpris. Eksempel 4): Far har et eiendomsselskap med virkelig verdi på kr 30 mill og en kostpris på aksjene i selskapet med kr 10 mill. Selskapet har en formuesverdi med kr 0 (typisk fordi det ligger gjeldsbelagt eiendom i selskapet). Dør far, så er arveavgiftsgrunnlaget 60 % eller 100 % av kr 0, dvs kr 0. Aksjene går over uten arveavgift og datter har kr 0 i inngangsverdi (arveavgiftsgrunnlaget). Dette høres fint ut for noen, men vi ville foretrukket at datter hadde kjøpt aksjene for fars kostpris. Kjøpesummen kan dekkes ved et lån fra far. Dette ville sikret datter en videreføring av fars kostpris. En slik kost28 Formue nr 2 2012

Skatt

Overføring av eiendom: Det finnes flere alternativer man bør kjenne til når man ønsker å overføre

pris er ikke bare nyttig dersom datter senere selger aksjene, men medfører at det kan deles ut skattefritt utbytte årlig. Dette utbyttet kan datter bruke til betaling av renter og avdrag på lånet fra far. Når far faller fra vil det utløses arveavgift på fordringens restbeløp, men faller arveavgiften bort før den tid, blir det ingen arveavgift. Dette viser at selv i tider som disse der mange sitter og venter på en avklaring av arveavgiftens fremtid, kan det være av interesse å se nærmere på hva som kan og bør gjøres av overføringer. 2. Overføring av fast eiendom

Ved overføring av fast eiendom gjelder prinsippet om diskontinuitet. Det vil si at mottaker får en ny inngangsverdi tilsvarende eiendommens virkelige verdi på overføringstidspunktet, dog begrenset til arveavgiftsgrunnlaget. Dette er en veldig gunstig regel da en latent skattepliktig gevinst hos far «kan byttes ut» med arveavgift hos barn. Ved overføring av fast eiendom gjelder prinsippet om at eiendommen skal verdsettes til virkelig verdi. Hva som er en fast eiendoms virkelige verdi når den ikke selges i et åpent marked, må nødvendigvis bygge på et skjønn. 2.1 Særlig om foreldrenes egen bolig

Her haster det ikke med noen overføring. Vi vil anbefale at man ser an hvordan reglene utvikler seg, men det er sjelden

gode grunner for å overføre boligen før foreldre har falt fra. Den store feilen som kan gjøres her, er overføring av bolig til barna på et tidlig tidspunkt, fastsettelse av et riktig lavt arveavgiftsgrunnlag og senere salg uten at barna har bodd i boligen. Dette skjer typisk når foreldrene flytter på hjem. For å unngå at leieinntektene går til staten som betaling for sykehjemsopphold, overføres boligen til barna. Problemet er at når barna senere selger, må de skatte av differansen mellom det lave arveavgiftsgrunnlaget og salgssummen. Her ville det vært riktigere å overføre boligen til reell verdi. Dette ville utløst arveavgift, men det ville til gjengjeld kun blitt skatt på verdiøkning etter overføringen. Hadde barna derimot ikke foretatt noen overføring, ville de først fått boligen etter foreldrenes død. Arveavgiftsgrunnlaget og salgssummen ville da blitt samme beløp og gevinsten ville blitt kr 0. Dette ville utløst arveavgift, men det er bedre med 10 % avgift enn 28 % skatt. Faller arveavgiften bort før foreldrene dør, oppnås naturligvis den største besparelsen. Dersom arveavgiften faller bort, vil vi anta at barn vil kunne tre inn i foreldrenes skattemessige posisjon og kunne selge skattefritt innenfor et visst tidsrom. Får vi ingen slik regel, må foreldre forsøke å selge eiendommen til barna tettest mulig opp til et dødsfall. Ved et videresalg vil barna da ha ingen eller en liten gevinst, og fordringen

fast eiendom til barn.

som arves fra foreldrene utløser ikke arveavgift. 2.2 Særlig om fritidseiendom Vi bistår hvert år med overføring av en god del fritidseiendommer fra foreldre til barn. Vanligvis skjer dette ved et gavesalg der foreldrene forbeholder seg en bruksrett. Dette gjør vi blant annet fordi bruksretten reduserer arveavgiftsgrunnlaget. Eksempel 5): Foreldre selger fritidseiendom til sine to barn og beholder bruksrett for fire uker hvert år. Mor er yngre enn 62 år. Hytta er verdsatt til kr 3 mill. Verdien av bruksretten er da kr 875.400* og nettoverdien utgjør kr 2.124.600). Kjøper barna hytta i 2012 for totalt kr 244.600, har hvert av barna fått en gave med kr 940.000 hver ((kr 2.124.600 – 244.600)/2). Dette gavesalget skal innberettes til skattemyndighetene (gavemelding), men fordi gavebeløpet tilsvarer fribeløp for 2012, blir det ikke avgift å betale så lenge de ikke har mottatt avgiftspliktige gaver tidligere. Dersom kjøpesummen gjøres opp med et lån til foreldrene, vil dette utgjøre kr 122.300 for hver av dem. Er et slikt lån rentefritt, er dette en avgiftspliktig gave i seg selv. Foreldrene har mulighet til å vurdere fra år til år om de ønsker å ettergi renter og avdrag. Dersom summen av de ettergitte rentene og avdragene ikke overstiger ½ G fra hver av foreldrene, vil ettergivelsen ikke utløse arveavgift.

*(Verdien av bruksretten utgjør årlig 2 % av eiendommens verdi. Den årlige verdien må deretter neddiskonteres ved å multipliseres med en faktor som fastsettes basert på antatt levetid for foreldrene (en slik tabell finnes i arveavgiftslovens § 13). Overføring av fritidseiendom med bruksrett og fordring, er som vi har sett en smart løsning. Dette er likevel ikke noe det haster med å gjennomføre før reglene endrer seg. Medfører en overføring arveavgift, vil vi til og med anbefale at man venter et par år for å se hvilke regelendringer som kommer med en mulig ny regjering. 2.3 Særlig om annen fast eiendom

Ved overføring av annen eiendom kommer vi til et av de store hullene i dagens system. Her kan faktisk latent skatt forsvinne og erstattes av arveavgift. Eksempel 6): Far kjøpte i 1992 en leilighet som siden har vært utleid. Leilighetens kostpris er kr 1 mill, og dagens verdi er kr 4 mill. Dersom far i 2012 selger leiligheten og deretter gir pengene til sin datter, må han først skatte av en gevinst på kr 3 mil. Dette gir en skatt på kr 840.000 (28 %). Gaven til datter blir da kun kr 3,16 mill, hvilket utløser arveavgift med kr 316.000 dersom hun tidligere har brukt opp fribeløpet. Samlet skatt og arveavgift for far og datter utgjør kr 1.156.000. Hadde far i stedet gitt leiligheten til datter i 2012, ville dette kun utløst arveavgift med maks kr 400.000 (kr 4 mill x 10 %). Gaven

fra far er ikke en realisering som utløser gevinstbeskatning og hvis datter selger for kr 4 mill blir gevinsten hennes kr 0. For å unngå gjennomskjæring ved en transaksjon som nevnt, er det helt avgjørende at datter utvilsomt er blitt reell eier av eiendommen og har tatt et selvstendig valg i forhold til om eiendommen skal selges eller ikke. Dersom realiteten er at far har gjort en avtale med selger og velger «å gi» eiendommen til datter bare for at hun skal stå som selger, vil dette bli ansett som et salg fra far. Far vil dermed bli gevinstbeskattet og datter må i tillegg betale arveavgift. Det er ikke uvanlig at vi ved overføring av eiendom fra foreldre til barn unnlater å overføre hjemmelen (hvilket utløser dokumentavgift) inntil barnet har bestemt seg for hva som skal gjøres med eiendommen. Så fremt det sendes gavemelding, er det likevel barnet som er reell eier. Velger barnet senere å selge, er det barnet som står som selger, men foreldrene må undertegne på skjøtet som hjemmelsinnehavere. Vi anbefaler også at det gis opplysninger om de faktiske forhold i selvangivelsene til både foreldre og barn i slike tilfeller. Etter vår oppfatning er det nesten for godt til å være sant at en eiendom med stor verdistigning kan overføres til barn med liten arveavgift, og deretter selges skattefritt fordi inngangsverdien oppreguleres. Forsvinner arveavgiften,w føler vi oss sikre på at en slik tilpasningsmulighet samtidig forsvinner. Dette vil skje ved at barna ved vederlagsfri overføring fra foreldrene, må overta foreldrenes skatteposisjoner (inngangsverdi mv). Dette betyr at personer med mye eiendom som eies privat (for eiendom eid av selskap gjelder det som står over om aksjer), bør vurdere om slik eiendom skal overføres til neste generasjon mens vi fortsatt har dagens system for arveavgift. Konklusjon

Eksemplene burde vise at et planlagt generasjonsskifte kan medføre skatte- og avgiftsmessige fordeler. For den som er i tvil om det bør overføres noe til barn, er egentlig den viktigste reglen for giver/ arvelater at det er en selv som bestemmer: Overføringer skal ikke skje bare fordi dette er økonomisk gunstig dersom det ikke stemmer med magefølelsen. God nattesøvn er mer verdt enn spart skatt og avgift.

Formue nr 2 2012 29


Forvaltning

Investering Forvaltning

Et engelsk begrep har de siste årene fått en tydeligere plass i det norske økonomi-språket, nemlig begrepet family office. Det finnes mange ulike modeller for family office, men felles for dem alle er at de er etablerte for å bistå velstående familier med å forvalte deres verdier.

Økt behov for

family officeløsninger

kommentar ARNE HARKET KOMMUNIKASJONSSJEF FORMUESFORVALTNING

Begrepet family office har røtter tilbake til slutten av det sjette århundret, hvor såkalte majordomoer hadde tillatelse til å ta beslutninger og ansvar for de kongeliges verdier og velferd. Konseptet, slik vi kjenner det i dag, har sitt utspring på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1832. Da etablerte amerikaneren J.P. Morgan en enhet som skulle ta seg av familiens verdier, enheten ble kalt House of Morgan. I 1882 etablerte familien Rockefeller sitt family office. Et family office som fortsatt eksisterer. Historisk sett har family office primært vært knyttet til det som kalles singel family office. Det betyr at enheten kun har ansvar for å betjene verdier for den familien som har etablert kontoret. Etter hvert var det mange familier som så at deres family office-enhet kunne påta seg å betjene verdier for flere familier. På denne måten kunne de også spre kostnaden på flere. Et family office som påtok seg dette, ble kalt multi family office eller multi-client family office. Utviklingen av family office og multi-client family office har kommet som en konsekvens av at flere familier gjerne gjennom generasjoner har bygget større formuer. Et multi-client family office kjennetegnes ved at det er flere tjenester under samme tak, i tillegg til høy kunnskap og profesjonalitet om investerings – og 30 Formue nr 2 2012

Family Office Hovedtyper av Family Office • Single family office (SFO) betjener en familie. • Multi family office (MFO) betjener flere familier som deler på ressursene. Fakta • Er organisert slik at family office kan gi uavhengige råd vedrørende forvaltningen • Bredt og helhetlig tjenestespekter som også inneholder tjenester utover kapitalforvaltning • Tilgjengelighet på kompetanse innen mange relevante fagområder • Benyttes av familier med større formuer og som ofte har innehatt formuen over flere generasjoner • Involverer hele familien også på tvers av generasjoner • Langsiktig relasjon mellom family office og familien • Opplæring og kunnskapsoverføring mellom generasjoner Kilde: Formuesforvaltning

forvaltningsområdet samt tilstøtende tjenester. Multiclient family office tilbyr ikke egne produkter, men forvalter fra sitt uavhengige ståsted en skreddersydd portefølje for hver enkelt familie basert på ledende investeringsløsninger fra hele markedet. I Norge har også behovet for family office tjenester økt de senere år. Stein Erik Haavi leder Formuesforvaltnings multi-client family office. Han ser en klar tendens til at flere og flere i Norge ser behovet og etterspør denne type tjenester. – Vi opplever at etterspørselen etter denne type tjenester øker. Det har å gjøre med at mange flere familier i Norge de siste to-tre tiår har opparbeidet seg store formuer. I tillegg er det også flere formuende familier som nå må ta stilling til overføring av ansvaret og verdiene til andre og tredje generasjon. Gjennom Formuesforvaltnings tjenestetilbud blir stadig flere familier kjent med family office-konseptet og ser verdien av å benytte en family office-løsning for seg og sin familie, sier Stein Erik. Formuesforvaltning er opptatt av å utvikle en family office-enhet hvor alle relevante tjenester skal være tilgjengelige på ett sted og med ansatte som har kompetanse til å skreddersy innholdet i tråd med familiens behov. – Gjennom de senere årene har vi forsterket våre

tjenester innen family office. Vi utvikler kontinuerlig våre tjenester. For det første har vi vært opptatt av å utvikle løsninger hvor det enkelte familiemedlem blir sett. Det vil si deres behov knyttet til forretninger, investeringsportefølje, samt hvem som skal eie hva i familien. Familien må ha et forhold til hvordan formuen skal ivaretas gjennom generasjoner. Derfor består verdiene i familien også av mer enn det finansielle. Også relasjonen mellom familiemedlemmer og den intellektuelle kapitalen skal ivaretas på en best mulig måte, både i generasjonen og mellom generasjoner. Vi ser at vi også her kan bidra i forhold til våre kunder, sier han. – Utover dette er det naturligvis viktig å ha tilgang til relevante tjenester som familien trenger, slik som forretningsførsel, juridiske tjenester innen skatt, arv, generasjonsskifte eller tjenester knyttet til filantropi og kunst. Formuesforvaltning tilbyr i dag alle disse tjenestene. Det skal være enkelt og trygt å være family office-kunde i Formuesforvaltning. Dette ivaretas av kundeteamet med en formuesforvalter som hovedrela sjonsperson, en porteføljeforvalter og en porteføljeanalytiker. Formuesforvalteren og teamet vil gjennom sin nære kjennskap til familiens behov trekke veksler på spesialistkompetanse for de ulike tjenestene i Formuesforvaltning, fortsetter han. tilgjengelig for kunder i hele landet

– For oss er det en konkurransefordel at vi har en

regional organisasjonsstruktur. Det er utstrakt samarbeid mellom de regionale enhetene og kompetanseenheter ved vårt Oslo-kontor. Det betyr at vi kan tilpasse gode løsninger for family-office kunder i hele landet, sier Stein Erik Haavi. Family Office skal avlaste kunden og tilbyr kompetanseoverføring

– Vi er opptatt av å ha et miljø som skal tenke langsiktig og avlaste våre kunder. Gjennom våre family officeløsninger kan familiemedlemmene fokusere på det som er viktig for den enkelte, enten det er å fokusere på drift av deres virksomhet eller andre interesser. Samtidig er vi opptatt av å kunne tilføre kompetanse og øke familiens bevissthet knyttet til relevante temaer. Vi har derfor etablert en egen skole som vi kaller Formuesskolen. Her presenterer vi og drøfter temaer som for eksempel kan handle om arv og generasjonsskifte, investeringer eller etiske spørsmål knyttet til det å eie store formuer. Undersøkelser fra blant annet det amerikanske The Williams Group viser at det kun er en av tre generasjonsskifter som klassifiseres som vellykket. Skal familier lykkes med generasjonsskifter, er det blant annet viktig at familien har felles mål, felles verdier og en grunnleggende tillit til hverandre. Dette er også tema som tas opp i vår Formuesskole, sier Stein Erik Haavi. .

Formue nr 2 2012 31


Sosial innovasjon

Sosial innovasjon

Med sitt nye fond ønsker Partnership for Change å bidra aktivt til sosial innovasjon. Styreleder Ingrid Stange i Aung San Suu Kyi World Freedom Fund opplever stor interesse for fondet - og en grunnkapital på 1 million dollar ble sikret allerede ved lansering i juni. President i fondet er den burmesiske frihetskjemperen.

Med fokus på

barn, ungdom kvinner og miljø Reportasje: Redaksjonen

– Vi har opplevd en stor interesse både ute og hjemme for dette. George Soros, en ledende internasjonal investor og filantrop, er begeistret for konseptet, og blir med i vårt «advisory board», sier Ingrid Stange. – Vi kommer til å samarbeide med hans stiftelse fordi begge erkjenner at vi utfyller hverandre, samtidig som vi tenker likt. Vi er i nær kontakt med flere internasjonale aktører som vil samarbeide med oss for å bidra til å skape et lokalt næringsliv og sivilsamfunn der de lokale sitter i førersetet. Målet er å skape økonomisk bærekraftig virksomhet der målsetningen er å hjelpe barn, unge og kvinner til å få en verdig fremtid der de selv har kontroll, sier Ingrid Stange. Formuesforvaltning initierte Partnership for Change i 2010, og stiftelsen ble etablert i år. Dette er en stiftelse som fremmer sosial innovasjon og sosial utvikling, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ingrid Stange er styreleder for Partnership for Change, som utgjør fondets administrasjon. Med seg i styret for fondet, har hun blant andre Thorvald Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og Erik Solheim. innsats på undervisningstilbudet

– Det er barna og de unge som skal overta samfunnet, og det er som regel en gruppe 32 Formue nr 2 2012

som er dårlig ivaretatt i diktaturene. Lite tilgjengelig og dårlig skolegang, kombinert med enorm arbeidsledighet, gjør oppbyggingen av Burma krevende. Det kreves umiddelbart omfattende innsats på undervisningstilbudet. Engelskundervisning, yrkesopplæring og utdanning på alle klassetrinn må etableres, og samtidig kreves opplæring av lærerne. Universitetet i Yangon var i sin tid regnet som ledende i Asia. Aung San Suu Kyi har en drøm om å komme tilbake dit. Diktaturer er per definisjon styrt gjennom frykt og fysisk makt. Kvinner er spesielt utsatt i slike situasjoner. Det er dessuten en kjent sannhet at det oftest er kvinnene som står for den positive sosiale endringen, sier Ingrid Stange. – Vi ser etter entreprenører som bidrar til å styrke kvinnenes sikkerhet og deres mulighet for å sikre sine barns fremtid, sier hun. Fondet er et svar på de utviklingstrekk som er blitt mer fremtredende i den senere tid innen filantropi og sosiale investeringer. støtter lokale dyktige entreprenører

– Som en del av arbeidet i Partnership for Change har vi ønsket å etablere et sosialt innovasjonsfond. Tanken bak fondet er å skape markeder der de fattigste i utviklingslandene settes i stand til å kjøpe tjenester som gir dem bedre utdannelse, helse, boforhold

og mulighet for å skape egen inntekt og nye arbeidsplasser. Man støtter lokale dyktige entreprenører og virksomheter som over tid har vist at de har evne til å drive frem en virksomhet i ekstremt krevende markeder, og samtidig har vist at de holder den etiske standard som kreves for å sikre at dette virkelig gir sosial avkastning. Vårt fond vil være såkalt «entrepreneurial philanthropy» – et slags såkornfond, der midlene gis som bistand, men med klare krav og forventninger, og med tett oppfølgning for å øke sjansen for suksess. Målet er å bidra til at prosjektene kan bli lønnsomme for entreprenøren, og på lengre sikt tiltrekke seg såkalte «Impact investors» for videreutvikling og vekst, forteller Ingrid Stange. Gode investeringsmuligheter tiltrekker mer kapital. Det har vært trenden når det gjelder mikrofinansmarkedet. filantropi inn i større grad enn før

– Utfordringen i dag ligger i at mens kapital til «impact investing» er tilgjengelig, er det for liten tilgang på gode prosjekter. I begeistringen over logikken i denne formen for investering har filantropi blitt sett på som gammeldags og mindre effektivt. Det stadig flere får øynene opp for nå, er at for at virksomhetene skal kunne skaleres og bli effektive, må filantropi inn i større grad enn før – ikke mindre. Men filantropi må gis en ny form. Som filantroper

må vi bidra til at entreprenørene kan ta de første, tunge stegene i utvikling av virksomheten. Eventuelle produksjonsprosesser må på plass, prosesser må tilrettelegges så kundene kan kjøpe produktene eller tjenestene og de ansatte må gis nødvendig utdannelse og opplæring, slik at de kan utføre oppgavene på en god måte. Entreprenøren må få nødvendig egenkapital til å etablere og utvikle virksomheten, slik at «impact»-investorene på et senere tidspunkt kan gå inn med risikokapital, sier Ingrid Stange. ASSK World Freedom Fund arbeider nå med kartlegging og identifisering av gode prosjekter. – Vi arbeider nå med å identifisere dyktige, lokale entreprenører som vi kan samarbeide med for å skape positiv utvikling. Det er viktig for oss å vise resultater raskt, og vi er allerede i full gang med «due diligence» for tre gode prosjekter der vi ser en mulighet for å skape positive ringvirkninger, stor skala og samtidig ta tak i store og viktige utfordringer som Burma står overfor, sier hun. Burma er et svært vakkert land, og turisme er allerede en viktig næringsgren. Utfordringen er å skape en turisme som ikke ødelegger miljøet, samt å utnytte mulighetene til å skape gode arbeidsplasser og samtidig ivareta de etniske gruppenes stolthet og integritet. øke bærekraftig turisme

– Det er mange gode krefter som arbeider med dette. Ett av de prosjektene vi planlegger er nettopp å bistå den lokale turistnæring i å utvikle utdannelsestilbud, forståelse for landets miljømessige trusler og å ivareta de

kulturelle verdiene, samtidig som de skaper en økonomisk bærekraftig turisme på egne premisser. Vi vil gå inn med økonomisk støtte og samtidig bidra som katalysator for å skape gode investor-relasjoner, slik at bransjen kan vokse på en måte som er riktig for lokalsamfunnet. Vi hjelper den lokale entreprenøren med å bygge opp en økonomisk, kulturell og miljømessig sunn virksomhet, slik at det kan bli attraktivt for «impact» investorer å gå inn i en skaleringsprosess, forklarer Ingrid Stange. kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Aung San Suu Kyi er et symbol på kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter. – Over hele verden er Aung San Suu Kyi blitt et ikon på lik linje med Ghandi og Mandela. Hun har i snart en menneskealder stått fast på sine prinsipper, og kjempet for en fredelig utvikling av Burma. Hun nyter en enorm respekt både i Burma og over hele verden. Ettersom vi i Partnership for Change har fått nær kontakt med henne gjennom vår partner, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, har vi fått en helt unik anledning til å samarbeide med henne om dette fondet, sier Ingrid Stange. – Vi er svært stolte og ydmyke over at hun valgte å samarbeide med oss. Gjennom etableringen av fondet ønsker vi å bidra til økonomisk vekst og demokratisk utvikling i Burma. Det er gledelig å se at landet er inne i en positiv utvikling når det gjelder demokrati og det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette, sier hun. Demokratiseringsprosessen som nå har

startet er likevel kun et lite skritt på en lang reise. – Det er samtidig viktig å understreke at det er veldig mye arbeid som gjenstår i utviklingen av et demokratisk Burma. På et spørsmål om hvor landet står i forhold til demokrati, svarte Aung San Suu Kyi for en tid tilbake «…på en skala fra 1-100 nærmer vi oss én». Så det er langt frem og mange uløste oppgaver. Blant annet gjelder dette innen helse og utdanning, kvinners sikkerhet, miljø og ikke minst etniske konflikter. I skrivende stund opplever vi store etniske kamper mellom buddhistiske munker og en av minoritetene, sier hun. Utenlandske investorer og filantroper i kø

Utenlandske investorer er svært ivrige etter å etablere seg i Burma, men det er viktig at utviklingen skjer gradvis. – Utenlandske investorer og filantroper står i kø for å komme i gang i Burma. Utfordringen landet står overfor, og som Aung San Suu Kyi er svært opptatt av, er å bistå burmeserne selv i utviklingen av sitt land. Det er ikke tilstrekkelig at utenlandske firmaer etablerer seg, eller at store hjelpetiltak settes i gang, hvis ikke det fører til at det burmesiske folket får hjelp til å utvikle og løfte seg. Sammen med burmeserne selv, og med de partnerne vi samarbeider med, ønsker vi at ASSK World Freedom Fund skal kunne hjelpe i gang viktig virksomhet - og gjennom det bidra til videreutviklingen av den demokratiseringsprosessen som nå er igangsatt i Burma, sier Ingrid Stange.

Aung San Suu Kyi Aung San Suu Kyi var aktiv i protestene for demokrati i Burma i 1988, og ble flere ganger satt i husarrest av den grunn. Som leder av NLD vant hun valget i 1990, men det sittende styret lot henne ikke ta over makten. Hun fikk husarrest igjen i 2003, hvor hun ble sittende til løslatelsen 13. november 2010. Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels Fredspris i 1991, men unnlot å reise for å motta prisen av frykt for ikke å komme inn igjen i landet. President Thein Sein etablerte en sivil regjeringen 1. april 2011, og har i den senere tid innført en rekke tiltak som inngir håp om et åpnere samfunn. Norge har i mange år vært blant de viktigste støttespillerne for den burmesiske eksil- og solidaritetsbevegelsen, herunder den Oslo-baserte radiostasjonen Democratic Voice of Burma, Den norske Burmakomité og Euro-Burma Office.

Formue nr 2 2012 33


34 Formue nr 2 2012

Formue nr 2 2012 35


Director of Communications