Oppgavesamling til Ansvarlig vertskap by Forlaget Vett&Viten

Oppgavesamling til Ansvarlig vertskap

Oppgavesamling til Ansvarlig vertskap Helge JĂ¸rgensen

Utgitt i samarbeid med Norsk HotellhĂ¸gskole HĂ¸gskolen i Stavanger

Forord Selv om denne studieguiden er laget spesielt til boka ”Ansvarlig vertskap” og følger kapittelinndelingen i denne, har jeg lagt vekt på at oppgavesamlingen kan stå som en selvstendig enhet. All erfaring viser at det å arbeide med oppgaver er viktig for forståelsen av stoffet i læreboka. Oppgaveløsning er en meget viktig del av arbeidet som skal til for å tilegne seg kunnskaper innen fagfeltet. Det er laget forskjellige varianter av spørsmål slik at noen spørsmål krever kun et ja eller nei, mens andre krever mye mer arbeid. Mange av spørsmålene finner du svar på bak i denne studieguiden mens andre spørsmål trenger du tilleggslitteratur for å løse. Jeg vil takke Magne Melstveit for hjelp med spørsmålene, skriveassistanse og øvrige innspill. Bruk studieguiden som et hjelpemiddel enten du ønsker å ta eksamen i faget eller bare vil lære mer om drikkevarer til hobbybruk.

Stavanger, januar 2004 Helge Jørgensen

Innledning Denne studieguiden er laget for å hjelpe deg når du arbeider med ”Ansvarlig vertskap – skjenkelære for hotell og restaurant” Boka er delt inn i tre hoveddeler med underkapitler: Del 1 Bacchus: Øl, vin og brennevin fra råvare til konsumferdig drikk og miksing av drikkevarer. Del 2 Harmoni: Helheten i måltidet og samspillet mellom mat og drikke. Drikkevarenes terminologi, karakter og anvendelsesområder. Del 3 Stimulantia: Alkohol- og rusmisbruk med konsekvenser for den enkelte, samfunnet, bransjen og bedriftskulturen. Studieguiden inneholder mange eksempler på flervalgsspørsmål (multiple choice). Hvert spørsmål har bare ett riktig svar, og fasit på flervalgsspørsmålene finner du i læreboka Ansvarlig vertskap, men også bak i heftet med sidehenvisninger til læreboka. Enkelte spørsmål har kart hvor enkelte vindistrikter er utelatt. Her kan dere finne svarene i annen litteratur om vin/brennevin eller etter henvisninger på bokas nedlasningsside på www.forlagetvettviten.no. Det er viktig at du løser arbeidsoppgavene grundig. Mange av spørsmålene vil du synes er lette og besvarer raskt, mens andre trenger du å arbeide med. Det er atter andre områder som du må lese mye om for å forstå helheten og sammenhengen. Ikke finn svarene i læreboka eller i fasiten bak i studieguiden før du har svart utfyllende, helst skriftlig. Helt til slutt når du har lært stoffet, løser du oppgavene, eventuelt leverer inn for retting og kommentarer. Repetisjon er svært viktig for all læring. Nyere forskning viser at man reduserer glemselen betraktelig ved å repetere ofte og på ulike måter. Repetisjon foregår ved at du blar tilbake til det du har lest tidligere, før du begynner lesingen av nytt stoff. Selvfølgelig skal du nødvendigvis ikke lese det hele om igjen, men studer tabeller, illustrasjoner og diagrammer. Se på overskriftene og prøv å huske innholdet. Gjennomgå dine egne understrekninger og notater. Ta en pause og se så over dagens lesing. Alle glemmer vi mye den første tiden etter at vi har lest noe. En kort repetisjon reduserer glemselen atskillig. Mange av oss husker bedre dersom vi skriver ut kart, illustrasjoner og tabeller. Det er forskjellige arbeidsoppgaver du kan få i forbindelse med kurs. Dersom du skal skrive en prosjekt-/fordypningsoppgave gjelder noen faste regler. De samme reglene kan gjelde om du skal løse en scenario-oppgave (case study). Bakerst i heftet finner du en meget enkel veiledning til hjelp i dette arbeidet. Som du ser av inndelingen i boka, er det mange temaer som kan danne grunnlag for en prosjekt-/fordypningsoppgave. I prosjektveiledningen står det at dere bør arbeide i grupper, men dersom det passer bedre å arbeide alene bør det være opp til den enkelte etter samråd med faglærer.

Innholdsfortegnelse Forord ..................................................................................................................................................... 3 Innledning .............................................................................................................................................. 4 Innholdsfortegnelse ............................................................................................................................... 5 Flervalgsspørsmål og innsettingsoppgaveroppgaver ...................................................................... 7 Del 1 – Baccus .................................................................................................................................... 7 Kapittel 1 – Øl ................................................................................................................................. 7 KAPITTEL 2 – Vin ............................................................................................................................. 10 Kapittel 3 – Flasker, etiketter og korker ...................................................................................... 23 Kapittel 6 – Norsk rødvin og hetvin ............................................................................................. 26 Kapittel 7 – Vinens livsløp ............................................................................................................ 26 Kapittel 8 – Fruktvin ...................................................................................................................... 26 Kapittel 9 – Brennevin .................................................................................................................. 27 KAPITTEL 10 – Ekte brennevin ...................................................................................................... 28 Kapittel 11 – Likører ...................................................................................................................... 31 Kapittel 12 – Miksing av drikkevarer ........................................................................................... 31 Del 2 – Harmoni ................................................................................................................................ 32 Kapittel 13 – karakter, kvalitet og karakteristika ....................................................................... 32 KAPITTEL 14 – Alkoholfrie drikkevarer .......................................................................................... 38 Kapittel 15 – Mat og drikke ......................................................................................................... 40 Kapittel 16 – Fagterminologi ....................................................................................................... 41 Del 3 – Stimulantia ........................................................................................................................... 43 Kapittel 17 – Tobakksprodukter .................................................................................................. 43 Kapittel 18 – Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler ............................................................. 44 Kontrollspørsmål .................................................................................................................................. 46 DEL 1 – Bacchus ............................................................................................................................... 46 Kapittel 1 Øl ................................................................................................................................. 46 Kapittel 2 – Vin .............................................................................................................................. 47 Kapittel 7 – Vinens livsløp ............................................................................................................ 49 Kapittel 8 Fruktvin ........................................................................................................................ 50 Kapittel 9 – Brennevin .................................................................................................................. 50 Kapittel 10 – Ekte brennevin ....................................................................................................... 50 Kapittel 11 Likører ........................................................................................................................ 52 Kapittel 12 Miksing av drikkevarer ............................................................................................. 52 Del 2 – Harmoni ................................................................................................................................ 53 Kapittel 13 – Karakter, kvalitet og karakteristika ....................................................................... 53 Kapittel 14 – Alkoholfrie drikkevarer ........................................................................................... 55 Del 3 – Stimulantia ........................................................................................................................... 56 Kapittel 17 – Tobakksprodukter .................................................................................................. 56 Kapittel 18 – Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler ............................................................. 56 5

Praktiske oppgaver ............................................................................................................................. 58 Beskrivende oppgaver ....................................................................................................................... 60 Veiledning for prosjektarbeid ......................................................................................................... 61 Prosjektets 3 faser ............................................................................................................................ 62 Oppgavens tekniske utforming ..................................................................................................... 62 Scenario-oppgaver (case studies) ................................................................................................ 68 Hvilket nivå? ..................................................................................................................................... 69 Valg av metode .............................................................................................................................. 69 Hjelpeskjema .................................................................................................................................... 72 Fasit ....................................................................................................................................................... 73 Svar på kontrollspørsmål..................................................................................................................... 75

Flervalgsspørsmål og innsettingsoppgaveroppgaver Del 1 – Baccus Kapittel 1 – Øl 1–1 Hvor mange ølbryggerier fantes det i Norge i 1857? A. 256 B. 167 C. 353 D. 386 1–2 Når var det I. C. Jacobsen grunnla Carlsberg bryggeri? A. 1815 B. 1845 C. 1834 D. 1856 1–3 Hvilket bryggeri er eldst i Norge? A. Ringnes B. Aass C. Frydenlund D. Tou 1–4 Til mørke ølsorter skal man ha et aromatisk malt. Hva er tørketemperaturen? A. 90° C. B. 100° C. C. 110° C. D. 120° C. 1–5 Til lyse ølsorter skal man ha malt med lite fargestoffer og mindre aromastoffer. Hva er tørketemperaturen ? A. 75° C B. 85° C C. 95° C D. 105° C 1–6 Etter filtrering kokes vørteren under trykk. På hvor mange grader? A. 92° C B. 96° C C. 98° C D. 106° C

1–7 Den klare vørteren blir luftet og kjølt ned i kjølere. Deretter blir den kalde vørteren pumpet fra kjøleren og opp i gjærkarene. Hvor mange grader C blir den kjølt til? A. 12° C B. 10° C C. 9° C D. 7° C 1–8 Etter avkjølingen av den humlede vørteren tilsettes gjær (ølgjær), og hovedgjæringen begynner i gjæringskaret. Hvor lang tid tar gjæringsprosessen? A. 5–7 dager B. 10–14 dager C. 15–21 dager D. 20–28 dager 1–9 Under lagringen dannes kullsyre som opptas i ølet ved det trykket som etter en stund blir i beholderen. Hvor lang tid tar ettergjæringen og lagringen? A. 2–3 måneder B. 3–4 måneder C. 4–5 måneder D. 5–6 måneder 1–10 Den første kjente humlegården er fra Bayern. Fra hvilket år ble denne humlegården kjent? A. år 640 B. år 680 C. år 715 D. år 736 1–11 Godt forgjæret ølsort med utpreget bittersmak fra humle. Den fremtilles ved bruk av såkalt undergjær som gjærer ved 10°–12° C. Hva heter denne ølsorten? A. Cider B. Pils C. Bayer D. Bok 1–12 Hvilken type malt brukes som base for all ølbrygging? A. Pale Malt B. Lager Malt C. Crystal Malt D. Sjokolade Malt

1–13 Hvor mange hovedtyper bryggerigjær er det? A. 1 B. 2 C. 3 D. 4 1–14 Sett inn alkoholvolumprosenten i de respektive skatteklassene? Skatte klasse A

Alkoholvolumprosent

B C D E F G 1–15 Hvor mange hovedgrupper deler vi øl i? A. 1 B. 2 C. 3 D. 4 1–16 Det best kjente belgiske ale lages i mange varianter med et alkoholinnhold på ca. 12 prosent. Det er vanligvis ettergjæret på flaske og har derfor bunnfall. Hva heter det? A. Lager B. Lambic C. Klosterøl D. Porter 1–17 Hvor mange liter (ca) øl drakk nordmenn. per hode i 2001? A. 46 liter B. 48 liter C. 51 liter D. 54 liter 1–18 Hva menes med øltypen ”Steamer”? A. Et mørkt, nesten svart øl med en kraftig maltsmak, men noen er også litt søtlige. B. Et fuktig, ofte mørkt gyllent øl med kraftig skum. En krysning av overgjæret og undergjæret øl. C. Et øl med en kraftig maltsmak og kraftig bitterhet, overgjæret. Ved ølbrygging betyr det at maltet tørkes på ekstra sterk varme. D. En sterk, fruktig overgjæret øltype som ikke bør lagres kaldt, og smaker godt til for eksempel roquefortost. 9

1–19 Hva kalles det såkalte energiølet med oppkvikkende effekt. Det består av 85 prosent sterkøl og resten koffeinholdig sitronbrus? A. Øl med lime B. Øl med cola C. Øl med sitronbrus D. Snowkoks 1–20 Hva er ”mjød”? A. Rusbrus B. Epledrikk C. Vin D. Øl

KAPITTEL 2 – Vin 2–1 Hva slags poding er dette?

2–2 Dyrkningsområde og vinproduksjon for noen land. Sett inn tall som mangler for drueranker og vinproduksjon?

2–3 Utvikling av vinproduksjon. Sett inn tallene som mangler i vinproduksjonen i 1978 i 1000 hl, og utviklingen 1978–1998 i %.

2–4 Hvor mange klassifiseringsnivåer for vin benyttes i EU? A. 1 B. 2 C. 3 D. 4 2–5 EU-soner for vin. Sett inn tallene i tabellen som mangler i kvalitetsvin min. %, tilsetning, syring og avsyring.

2–6 Et rødt fargestoff ekstraheres fra en skjoldlus som lever på en bestemt kaktus, opprinnelig fra Mexico. Hvilket fargestoff er det? A. E100 Curcumin B. E104 Kinolingul C. E132 Barmiks D. E120 Karim

2–7 Overpumping. Sett inn navnene som er mangler på denne figuren.

2–8 Horisontal presse. Sett inn navnene som mangler.

2–9 Hvilken vin kan du fremstille ved å blande rød og hvit vin sammen? A. Rødvin B. Hvitvin C. Rosévin D. Champagne 2–10 Platefilter av stål. Sett på navnene som mangler i figuren.

2–11 Champagnebetegnelser. Sett inn det som mangler i fjerde kolonne på figuren.

2–12 Hvilken av champagnebetegnelsene er tørrest? A. Dry B. Brut med årgang C. Ekstra dry D. Ekstra brut 2–13 Hvilken druetype blir ”Blanc de Blanc Champagne” laget av? A. Pinot Noir B. Chardonnay C. Pinot Meunier D. Airen 2–14 Hva er navnet på den italienske musserende vinen? A. Vin Mousseux B. Sekt C. Asti Spumante D. Lancers 2–15 Vinhøsten finner som regel sted i september måned. Druene blir fraktet fra vinmarkene til gjærhusene, der druene blir tråkket i stykker (knust). Massen inneholder både drueskall og stilker og begynner å gjære omgående. Når den gjærende mosten har kommet ned i det ønskende sukkerinnholdet, avbrytes gjæringen ved å tilsette alkohol. Det benyttes aguardente som inneholder 77 prosent alkohol. Hva heter denne typen vin? A. Portvin B. Madeira C. Sherry D. Vino Tinto

2-16 Kart over Dourodalen. Sett inn navnene pĂĽ vindistriktene som mangler.

2â&#x20AC;&#x201C;17 Autovinifikasjon. Forklar prosessen.

2–18 Kart over Portugal. Sett inn vindistriktene som mangler.

2–19 Når druene er høstet, blir de knust ved at de tråkkes i stykker. Mosten fylles på fat som tar ca. 500 liter, og der vinen gjærer helt ut. For å fremskynde gjæringen blir fatene utsatt for mest mulig sol og varme. Når vinen er ferdig gjæret, blir den tappet over på store tønner av tre. Hva heter denne type vin? A. Portvin B. Madeira C. Sherry D. Vino Tinto 2–20 Den kommer fra Andalucia som ligger mellom Cadiz og Sevilla i det sørlige Spania. Det beste området er rundt byen Jerez de la Frontera. Hvilken drikk er dette? A. Vin B. Brandy C. Sherry D. Cava 2–21 Hvilken kategori tilhører madeira som har minst 20 år på fat og 2 år på flaske før salg ? A. Extra Reserve B. Vintage C. Colheita D. Solera – pluss dato

2–22 Et tradisjonelt system for å blande vin gradvis, hvor en rekke med fat ligger over hverandre. Når sherryen skal tappes på flasker, tar man kun ca. 25 prosent av vinen fra de mest modne fatene av gangen. Hva heter dette systemet? A. Criadera B. La Jurade C. Cortados D. Solera 2–23 En svært tørr vin som er lys, lett og med en egenartet bitter smak. Enkelte beskriver også smaken som karakteristisk saltaktig, noe man tror skyldes sjøluften. Hvilken sherrybetegnelse har vinen? A. Fino B. Manzanilla C. Amontillado D. Oloroso 2–24 Hvem har verdens strengeste lovverk for vinproduksjon? A. Spania B. Frankrike C. Tyskland D. Italia 2–25 Kart over Bordeaux-områet. Sett inn vindistriktene som mangler.

2–26 I hvilken Bordeaux-klassifisering er vinene Chateau Haut-Brion og Chateau Latour? A. 1.ers Crus B. 2.ers Crus C. 3.ers Crus D. 4. ers Crus

2–27 Kart over vinregioner i Frankrike. Sett inn navn på de vinregioner som mangler?

2–28 Høstingen må foregå manuelt for å bevare druene hele og ha stilken på. Druene blir lagt i tank uten pressing. Det foregår en vinifikasjon av hele druer. I dette oksygenfrie klimaet vil det foregå en forandring inne i druene som får dem til å gjære på en spesiell måte. Ved Co2 maserasjon er det ikke gjærsopp, men enzymene i druene som omdanner sukkeret til alkohol osv. Hvilken vin lages på denne måten? A. Burgunder B. Saint Emilions C. Bordeaux D. Beaujolais

2–29 Forklar anaerobisk gjæring.

________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________ 2–30 Fra hvilket distrikt kommer disse vinene: Brouilly, Chenas, Chiroubles, Cote de Brouilly, ____________________________ Fleurie, Julienas, Morgon, Moulin a vent, Regnie og Saint Amour? A. Gironde B. Bordeaux C. Beaujolais D. Graves 2–31 Hva heter Tysklands største vinregion som strekker seg fra Worms til Bingen? A. Rheingau B. Baden C. Rheinhessen D. Pfalz 2–32 Kart over vinregioner i Tyskeland. Sett inn de vinregioner som mangler på kartet.

2–33 Hva heter den minste av de mest kjente tyske vinregionene? A. Rheingau B. Hessische-Bergstrasse C. Sachsen D. Franken 2–34 Regionen skiller seg ut ved at den produserer mest røde viner. Området ligger øst for Rhinen og Baden, mellom Tauberdalen og ved fotenden av Jurafjellet. Hva heter denne regionen? A. Sachsen B. Württemberg C. Baden D. Mittelrheim 2–35 Det er produsert vin i området fra 1161, og som flere andre vinområder har munkene vært de som har ført tradisjonen fremover. Det er Tyskland østligste og minste vinregion. Hva heter denne? A. Sale-Unstrut B. Mittelrheim C. Sachen D. Ahr 2–36 Hvordan betegnes ”Auslese” i tysk kvalitetsrekkefølge? A. Viner som er laget av utsøkte fullmodne druer og som er presset for seg B. Viner som er laget av overmodne druer C. Viner som er laget av overmodne og delvis inntørkede druer D. Elegante, velutviklede viner 2–37 Kart over Østerrikes vindistrikter. Sett inn de vindistriktene som mangler på kartet?

2–38 Helt sør ved den jugoslaviske grensen produseres vin som er kjent langt ut over Østerrikes grenser. Hva heter dette området? A. Burgenland B. Niederøsterreich C. Steiermark D. Wien 2–39 Hvilkene av disse betegnelser på spansk vin betyr at vinen har minst to år på fat og minst tre år på flaske før salg? A. Joven B. Reserva C. Gran Reserva D. Crianza 2–40 Kart over vindistriktene i Spania. Sett inn de vindistriktene som mangler på kartet.

2–41 Hvor ligger vinområdene Toro, Cigales, Rueda og Ribera? A. Navarra B. La Mancha C. Castilla y León D. Penedes

2–42 Kart over vindistrikter i Italia. Sett inn de vindistriktene som mangler på kartet.

2–43 Hvor lages disse vintypene:Barolo, Barbaresco, Barbera, Dolcetto og Nebbiolo? A. Piemonte B. Toscana C. Veneto D. Sicilia 2–44 Det italienske klassifiseringssystemet fikk ny vinlov i 1992. Her er det et krav om geografisk tilhørlighet, og det kan oppgis druesorten(e). Det er et begrenset antall kilo som kan plukkes. Det vil si det føres kontroll med hvor mange 100 kg druer per ha det høstes. Hvilken kategori kommer under det utvidende begrepet Vino da Tavola.? A. Vino da Tavalo (Vdt) B. Indicazioni Geografiche Tipiche (IGT) C. Denominazione di Orgine Controllata (DOC) D. Denominazione di Orgine Controllata e Garantia (DOOCG) 2–45 Hvem er verdens fjerde største drueprodusent? A. Israel B. Hellas C. Tyrkia D. Ungarn

2–46 Hvilket land ble godkjent som vinproduserende område av EU fra 1. august 2000? A. Kroatia og Slovenia B. Georgia C. Danmark D. Bulgaria 2–47 Landet produserer like mye vin som USA og er den største vinprodusenten i Sør- Amerika. Samtidig har landet et av verdens høyeste vinforbruk per innbygger. Hvilket land er dette? A. Chile B. Peru C. Brasil D. Argentina 2–48 Raulífatene benyttes fortsatt ved produksjonen av vin fra paisdruen. Denne vinen selges bare i landet. Mange produsenter har derfor to produksjonsmetoder, en moderne og en tradisjonell. Hvilken land er dette? A. Chile B. Argentina C. Brasil D. Peru 2–49 Australia har et ”Labelling Integrity Programme” som garanterer at etikettene er korrekte når det gjelder produksjonsområde, årgang og druetyper. Her er vinen inndelt i fire grupper. Hvor mange viner er det for tiden i gruppen ”Outstanding”? A. 10 B. 19 C. 20 D. 12 2–50 Hvor finner man verdens sørligste vinmarker? A. Australia B. Sør-Afrika C. New Zealand D. Argentina

Kapittel 3 – Flasker, etiketter og korker 3–1 ”Bag in Box” er en patent. Fra hvilket land kommer denne patenten? A. USA B. Tyskland C. Frankrike D. Australia 3–2 Fransk vinetikett. Forklar denne etiketten.

3–3 Tysk vinetikett. Forklar denne etiketten.

3–4 Forklaring på noen lands terminologi. Sett inn de forklaringer på norsk som mangler i denne tabellen.

Frankrike Château: Nègociant:

Spania Bodega: Denominaciòn de Origen

Portugal Quinta: Denominacão de origem:

Mis (Mise) en bouteilles au Consejo Regulador château: Grand Vin:

Cepa:

Rècolte

Viña, Vinedo

Vinha:

Cru Classé:

Vendimia:

Colheita:

Cosecha: Supèrieur.

Reserva:

Haut

Fino: Vino de Mesa

Garrafeira: Vinho de Mesa:

Vino de Cosecha Propria:

Engarrafado na origem:

Elaborado y Añejado por …: ”France”, Produit en Blanco: France” eller ”Vin de table francais” Tinto:

Branco:

Rosado:

Clarete:

Seco:

Sêco:

Dulce:

Doce, Adamado:

5.Año

Espumante:

Tinto:

Italia Denominazone de Origine:

Tyskland Deutscher Tafelwein

Tenementi: Vendemmia:

Tafelwein Qualitätswein b.A.

Imbottigliato (eller Messo in Bottiglia) nel`orgine:

Qualitätswein m.P. (mit Prädikat):, Kabinett:

Vini da banco eller Vito ordinario: Infiascato alla fattoria:

Spätlese:

Casa vinicola

Beerenauslese:

Cantina Gradi

Eigne Abfüllung eller Erzeugerabfüllung:

Cantina sociale (Cooperativa):

Aus eigenem Lesegut:

Vin eller Vino santo eller Passito:

Prüf. Nr.

Bianco:

Weisswein:

Rosso:

Rotwein:

Rosato:

Weissherbst:

Nero:

Schillerwein:

Chiaretto:

Perlwein:

Secco:

Sekt:

Amaro:

Schaumwein:

Amabile:

Eiswein:

Dolce:

Trocken eller Diabetiker-Wein

Auslese:

Spumante: Frizzante:

Kapittel 6 – Norsk rødvin og hetvin 6–1 Fra hvilket land kommer vinen ”L’esprit d`Edvard Munch” ? A. Frankrike B. Norge C. Danmark D. Sverige

Kapittel 7 – Vinens livsløp 7–1 Hvor lenge (regnet fra høsten de er laget) kan røde Bordeaux- og Burgunder-viner generelt bevare sin opprinnelige kvalitet til den kan drikkes? A. 2 –3 år B. 3 – 4 år C. 4 – 5 år D. 5 – 6 år 7–2 Hvor lenge (regnet fra høsten de er laget) kan svært gode, fyldige portviner minst bevare sin opprinnelige kvalitet før den kan drikkes? A. 4 år B. 5 år C. 8 år D. 10 år

Kapittel 8 – Fruktvin 8–1 ”Med vin forstås drikk som er laget av druesaft ved alkoholgjæring, herunder vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin). Likt med vin regnes drikk som er laget av frukt, bær, plantesaft eller honning ved alkoholgjæring uten tilsetning av tilvirket alkohol.” Når ble denne alkoholloven satt i kraft? A. 1995 B. 1997 C. 1998 D. 1999 8–2 Hvor i Europa blir det produsert mest sider? A. Spania B. Tyskland C. Frankrike D. Østerrike

8–3 Hva beskrives som ”dyp strågul farge, middels fyldig med preg av modne epler, svakt kullsyreholdig, rund og søtlig”? A. Golden Power B. Grand Charm C. Woodpecker D. Amigo Pærecider

Kapittel 9 – Brennevin 9–1 Hvor høy volumprosent alkohol må det være før det blir klassifisert som brennevin? A. 19 B. 24 C. 20 D. 22 9–2 Hva kalles en likør, med opprinnelse fra Østerrike, normalt fortynnet før konsum i varmt vann eller te fremstilt av landbruksetanol, essenser av visse brenneviner og sterkviner eller te som er tilsatt flere naturlige aromastoffer, hvor alkoholstyrken skal være minst 22,5 volumprosent? A. Svensk Punch B. Finsk punch C. Spritgløgg D. Jagertee 9–3 Patent still-/kolonneapparat. Forklar figuren.

9–4 Hvilken gruppe omfatter de brennevinene som får sin smak etter råstoffet som blir brukt, for eksempel konjakk av Charente-distriktets spesielle druevin og whisky av maltet og spesialtørket bygg? A. Blanda brenneviner B. Ekte brenneviner C. Aromatiske brenneviner D. Tilsetningsbrenneviner

KAPITTEL 10 – Ekte brennevin 10–1 Hvilken konjakk betegnes med smaken ”mild, attraktiv og med dyp fruktsmak”? A. Hennesy B. Martell C. Remy Martin D. Courvoisier 10–2 Hvor lenge er konjakkene Reserve, Grand Reserve, Royal, XO og Napoleon lagret? A. 25 år B. 30 år C. 35 år D. 40 år 10–3 Kart over områdene Cognac og Armagnac. Sett inn distriktene som mangler på dette kartet.

10–4 Det finnes et spesielt klassifiseringssystem for konjakkområdet som ligger litt nord for Grand Champagne-området og er på ca. 5000 mål. Hva heter området? A. Petite Champagne B. Fin Bois C. Borderies D. Bon Bois 10–5 Whiskyfremstilling. Forklar figuren?

10–6 Kart over whiskyområder i Skottland. Sett inn områdene som mangler på dette kartet.

10–7 Hvem var Masataka Taketsuru? A. Japans første ølbrygger B. Japans første vinprodusent C. Japans første whiskyprodusent D. Japans ”risvinens far” 10–8 Akevitten har ligget på ganske nye fat i ca. åtte måneder. Hva heter denne akevitten med en sødmeaktig ettersmak, og hvor spesielt anissmaken kommer godt frem? A. Gilde Taffel B. Drammens Aquavit C. Non Plus Ultra D. Oplandsk Gammel 10–9 Plantene vokser på myrer og våte steder og har en sterk krydderaktig duft. Hva kalles brennevin basert på einerbær, pors og malt? A. Gin B. Aquavit C. Vodka D. Faun 10–10 Den er en av verdens mest destillerte spriter. Hvilken er det? A. Faun B. Rom C. Arak D. Vodka 10–11 Gjæringssprossen fremstilles ved forskjellige slags villgjær. Hvilket brennevin er det som lages av ris, palmesaft, arekanøtter eller sukkerrørmelasse? A. Faun B. Rom C. Arak D. Genever 10–12 I hvilken klasse betegnes tequila som har ligget på eikefat i 3–6 måneder, og ofte kalles gold på grunn av fargen? A. Blanko B. Reposado C. Joven D. Anejo

Kapittel 11 – Likører 11–1 Hvilken likørgruppe tilhører ”Amaretto de Saronne”? A. Sammensatte urtelikører B. Sitruslikører C. Frukt og bærlikører D. Emulsjonslikører 11–2 Fra hvilketland kommer ”Tia Maria”? A. Italia B. Spania C. Portugal D. Jamaica

Kapittel 12 – Miksing av drikkevarer 12–1 Hva heter drinker basert på vn og/eller brennevin, tilberedt med eggeplomme, ristet i shaker og serveret i champagneglass? A. Fizzes B. Cobblers C. Flips D. Highballs 12–2 Hvilke glasstyper tar ca. 16–24 cl (det finnes to typer; høye, smale fløyteglass og lave, vide skåler)? A. Cocktailglass B. Collinsglass C. Gobletglass D. Champagneglass 12–3 Sett navn på glassene som er på denne figuren.

12–4 Dry Martini er en mer enn 100 år gammel oppfinnelse som mange har hevdet de er opphavsmann til. Hvem er den mest sannsynlige av personene under? A. James Bond B. Jerry Martin C. Jerry Thomas D. Jerry Nielsen 12–5 Hvem vant bartender-VM i 1973 i Los Angeles med drinken Festrus? A. Egil Moum B. Bjarne Eriksen C. Sven Åge Jonsbråten D. Jahn Nesset 12–6 Hvem har skapt drinkene ”Martha Louise” (alkoholfri) og ”Ari” i 2002? A. Sven Åge Jonsbråten B. Annelie Carsson Ingildsen C. Roar Hildonen D. Jens Olson

Del 2 – Harmoni Kapittel 13 – karakter, kvalitet og karakteristika 13–1 Hvor mange grunnsmaker har vi? A. 2 B. 3 C. 4 D. 5 13–2 Hvilken grunnsmak reduserer inntrykket av salt, surt og bittert? A. Surt B. Søtt C. Salt D. Bittert 13–3 Hvor mange forskjellige grupper kan luktestoffer deles inn i? A. 4 B. 6 C. 9 D. 12

13–4 Hvem utviklet Sapere-metoden ? A. Jaques Sapere B. Jaques Puisais C. Jaques Lumbert D. Jaques Medoc 13–5 Når (ca.) kom vinlusa ” Phylloxéra vastatrix” til Europa? A. 1860 B. 1870 C. 1880 D. 1890 13–6 Vinstokkens årssyklus på den sørlige halvkule. Sett inn forklaringene som mangler på denne figuren?

13–7 Vinstokkenes årssyklus i det nordlige Europa. Sett inn forklaringen som mangler på denne figuren?

13–8 Fra hvilket land kom vinlusa til Europa? A. Chile B. Argentina C. Amerika D. Brasil 13–9 Hvor stor prosent av den totale drueproduksjon går til vinproduksjon? A. 50 % B. 60 % C. 70 % D. 80 % 13–10 Hvor stor var Europas vinproduksjon i år 2000 i forhold til verdens produksjon? A. 43 % B. 53 % C. 63 % D. 73 %

13–11 Den regnes som verdens beste rødvinsdrue og er lite utsatt for sykdom. Den har ”små druer med tykt skall og benyttes blant annet til de beste røde Bordeaux-vinene og til vin fra Australia og California”. Hva heter druesorten? A. Syrah B. Pinot Noir C. Tempranillo D. Cabernet Sauvignon 13–12 Vinene er lette og klare. I California lager druen en noe tyngre utgave, ofte lagret på nye eikefat. Hva heter druen som er den viktigste hvite Bordeaux-druen, med smak av solbærblad (kattepiss), gress, urter og stikkelsbær? A. Sylvaner B. Chardonnay C. Traminer D. Savignon Blanc 13–13 Den er ikke en moderne og attraktiv drue, men en viktig medspiller til andre druetyper. Den er som en god arbeidshest, høyt verdsatt av bonden, og er grunnpilaren i hvit Bordeaux. Hva heter druen? A. Pinot Blanc B. Muscat C. Semillon D. Reisling 13–14 Hva er Porriture noble eller Botrytis cinerea? A. Vintype B. Sopp C. Svoveldioksid D. Most 13–15 Hva kalles en bergart som opprinnelig har vært enten vulkansk eller avleiret, og siden blitt utsatt for svært høyt trykk og temperatur? A. Eruptive bergarter B. Sedimentære bergarter C. Usorterte jordmasser D. Metamorfe bergarter 13–16 Hva er Lafragette VS? A. Økologisk hvitvin B. Økologisk rødvin C. Økologisk konjakk D. Økologisk brandy

13–17 Mellom hvilke breddegrader ligger de landene som er best egnet for vinproduksjon? A. 10. og 30. B. 20. og 40. C. 30. og 50. D. 30. og 60. 13–18 I hvilken måned i Frankrike tynnes vinrankene etter at blomstringen har funnet sted, bindes opp og sprøytes? A. Mai B. Juni C. Juli D. August 13–19 Hvilken vintype har denne prosentvise fordelingen: vann 89,0% – alkohol 7,9% – tilsatt sukker 2,5% – farge, smaksstoffer og andre stoffer 0,6%? A. Rødvin, 12 volumprosent alkohol B. Hvitvin, halvtørr, 10 volumprosent alkohol C. Sterkvin, søt 17 volumprosent alkohol D. Sterkvin, halvtørr, 10 volumprosent alkohol 13–20 Hvilken øltype består av 90–92 prosent vann, 3,5–5,6 prosent alkohol, 0,35–0,45 prosent kullsyre, 4–5 prosent andre smaksstoffer? A. Lettøl B. Bayerøl C. Pilsnerøl D. Eksportøl 13–21 Hvilken PH-verdi har sterkvin? A. 3,1 B. 5–7 C. 3,5 D. 2,3 13–22 Hvilken kjemisk reaksjon er en forutsetning for alt liv på jorden og foregår i alle planter uansett hvor i verden? A. Fotosyntesen B. Klorofyll C. Molekyl D. Karbondioksid

13–23 I hvor mange faser kan vi dele aromastoffene? A. 2 B. 3 C. 4 D. 5 13–24 Hvem utrbeidet aromahjulet? A. Ann C. Noble B. Alfred Noble C. Chester Noble D. Maud Noble 13–25 Hvor mange poeng får en whisky som er svært god etter Parkers internasjonale poengskala? A. 80-90 B. 60-70 C. 91-100 D. 110-119 13–26 Hvor mange ” luktekategorier” finnes det i aromahjulet? A. 9 B. 10 C. 11 D. 12 13–27 Hvilken kategori i aromahjulet deles inn i grupper som ”brent og igjen med røykaktig, ristet brød og kaffebønner. Fra eik til vanilje, og det er tatt med harpiks og kvae”? A. Fruktig B. Nøttaktig C. Treaktig D. Oksidert lukt 13–28 Forskning viser at luktesansen fungerer vanligvis best mellom hvilke år? A. 13–55 år B. 14–60 år C. 15–65 år D. 16–70 år 13–29 Alle viner har sine smaksforløp. Hva kalles den første smaken? A. Primero B. Tannin C. Attakket D. Ekstakt

13–30 Hvilken malt gir en mørk, sjokoladebrun farge og en kaffeaktig og brent smak til for eksempel brown ales, porter og stout? A. Brun malt B. Karamellmalt C. Sjokolademalt D. Pale ale-malt

KAPITTEL 14 – Alkoholfrie drikkevarer 14–1 Hvor mange liter melk drakk vi gjennomsnittelig i Norge i år 2000? A. 180 liter B. 146,2 liter C. 116 liter D. 170 liter 14–2 Hva har svenskene forsøkt å tilsette melken for å gjøre den mer populær? A. Sjokolade B. Jordbær C. Cola D. Banan 14–3 Hva kalles råsaft uten andre ingredienser enn vann, sukker, askorbinsyre og enkelte andre syrer? A. Råsaft B. Eplemost C. Limonade D. Nektar 14–4 Drikker som inneholder svært lite næringsstoffer, men mange gode lukt og smaksstoffer som i små mengder er oppkvikkende, defineres som? A. Mineralvann B. Leskedrikk C. Saft D. Nytelsesmidler 14–5 Hvilken juice tappes på glassflasker fordi det ikke er lov å tilsette konserveringsmiddel, og den derfor må varmetappes eller flaskepasteuriseres? A. Eplejuice B. Eplemost C. Eplenektar D. Eplesider

14–6 Fra ca. hvilket årstall stammer den første sikre fortellingen om kaffe? A. 1430 B. 1460 C. 1420 D. 1450 14–7 Hva heter én del espresso og tre deler varm melk som er pisket til fyldig melkeskum, gjerne med litt sjokoladedryss på toppen? A. Cafe au lait B. Americano C. Cortado D. Cappuccino 14–8 Hva er Camellia Sinensis, en liten eviggrønn busk med blanke, mørkegrønne blader? A. Kaffebusk B. Tebusk C. Kakaobusk D. Tobakksbusk 14–9 Hvor mye te ble importert til Norge i 2001? A. 950 tonn B. 1025 tonn C. 1040 tonn D. 1050 tonn 14–10 Hvor mange mg koffein innholder én liter kaffe ? A. 530 mg B. 540 mg C. 520 mg D. 510 mg

Kapittel 15 – Mat og drikke 15–1 Hva kaltes steder som bare tilberedte ”take-away”-mat i ”gamle dager”? A. Vertshus B. Traiteurs C. Taverne D. Gastoria 15–2 I hvilket år åpnet Beauvilliers sin restaurant Grande Taverne de Londres i Paris? A. 1772 B. 1782 C. 1792 D. 1798 15–3 Hvilket stoff stimulerer smakssansen ”begeistringsføleren” på tungen, og gjør at vi velger denne smaken? A. Umami B. Endorfin C. Capsaicine D. MSG 15–4 Restauranten får for tiden (2002) topp karakter på OLS-skalaen (Optimal Level of Satisfaction) som bedømmes ut fra hele måltidsopplevelsen. Hva heter restauranten som ligger utenfor Barcelona? A. El Molli B. El Bulli C. El Coopa D. El Mollina 15–5 Ved hvilken temperatur (grader) bør rødvin serveres? A. 18 B. 20 C. 22 D. 19

Kapittel 16 – Fagterminologi 16–1 Hva er betegnelsen på eikesorten fra fylket med samme navn som ligger midt i Frankrike? A. Alkohol B. Allier C. Almacenista D. Amarone 16–2 Hva heter det dersom det tilsettes sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse? A. Aromatisk B. Anreicherung C. Absorbere D. Ausbruch 16–3 Hvilken betegnelse har en dessertvin fra Østerrike laget etter samme metode som Tokaij fra Ungarn? A. Anaerobisk B. Ausbruch C. Aszu D. Allier 16–4 Hva heter Portugals mest berømt rødvin laget av portvinsdruer? A. Banyuls B. Barca Velha C. Blanc de Blancs D. Baume 16–5 Ordet betyr egentlig elvebredd, men brukes også om områder som vender mot havet? A. Coshesa B. Côtes C. Côte D. Clos 16–6 Hva heter prosessen for fjerning av bunnfall i champagne? A. Dekantere B. Depot C. Dégorgement D. Demarcado

16–7 Hva er betegnelsen på et værelse varmet opptil 55° C, der madeira ligger lagret for å få den riktige karamelliserte smaken? A. Esters B. Estate C. En primeur D. Estufa 16–8 Hva kalles gjæring i forbindelse med fremstilling av vin? A. Fatgjæring B. Fermentazione C. Fermentering D. Flor 16–9 Hva kalles restene etter at druene er presset, som gjæres og destilleres til en kraftig sprit som enten drikkes ung eller får et opphold i fat? A. Macération Carbonique B. Marc C. Maltose D. Maserasjon 16–10 Hva heter den innflytelsesrike skribenten som vinkjøperne i USA og Asia hører så mye på, at vinprodusentene forandrer vinene for å treffe hans smak? A. Robert Vaughn B. Robert Parker C. Robert Mills D. Robert Smith 16–11 Hva er betegnelse på den lett oksiderte smaken som oppstår i vellagrede sterkviner, samt konjakk? A. Rase B. Remuage C. RD D. Rancio 16–12 Enkelte er allergiske (svært sjelden) overfor svoveldioksid, og amerikanske myndigheter krever derfor at viner merkes. Hva står det på flasker solgt i Amerika? A. Struktur B. Sulfites C. Svovel D. Syre

16–13 Hvilken sykdom er det som krøller bladene, får stilken til å råtne, druene til å sprekke og tilslutt dreper vinstokken? A. Zest B. Oechsle C. Øidium D. Ønolog

Del 3 – Stimulantia Kapittel 17 – Tobakksprodukter 17–1 Hva heter den delen av tobakksplanten der de nederste bladene (fotbladene) har avrundet bladspiss, og blir først modnet? A. Primings B. Lugs C. Cutters D. Leaf 17–2 Hva kalles tobakksplantens nederste del der bladformen er ganske rund, bladspissen butt og bladene tynne? A. Leaf B. Cutters C. Lugs D. Primings 17–3 I hvilket årstall ble all innførsel av tobakk forbudt i Norge ? A. 1635 B. 1670 C. 1632 D. 1617 17–4 Hvor mange hoveddeler består en sigar av? A. 2 B. 3 C. 4 D. 5 17–5 Hvem sa: ” Jeg drikker mye, jeg sover lite, og jeg røyker sigar etter sigar. Det er grunnen til at jeg føler meg 200 prosent i form”. A. Feltmarskalk Montgomery B. General Patton C. Winston Churchill D. Ervin Rommel

17–6 Hva heter sigaren som har form som en torpedo og er spiss i den enden som den kuttes? A. Churchill B. Corona C. Grand Corona D. Torpedo 17–7 Hvilken av sigarene Claro, Colorado Amarillo, Oscuro og Maduro er den lyseste og letteste? A. Claro B. Colorado C. Amarillo D. Oscuro 17–8 Hvor lang lagring tåler sigarer dersom oppbevaringen har vært riktig? A. 15 år B. 20 år C. 25 år D. 30 år

Kapittel 18 – Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler 18–1 Hvor stort var konsumet av ren alkohol i Norge per innbygger over 15 år i 1833? A. 5 liter B. 10 liter C. 15 liter D. 20 liter 18–2 Hva er den gjennomsnittelige debutalderen i Norge for vin og sprit? A. 10 år B. 15 år C. 17 år D. 16 år 18–3 Hvor mange unge (15–20-åringer) oppgir å ha prøvd cannabis i 2002? A. 18 % B. 19 % C. 17 % D. 15 %

18–4 Hvor mange prosent av totalmengden drikker de 10 prosent av befolkningen som drikker mest alkohol? A. 20 % B. 30 % C. 40 % D. 50 % 18–5 ”Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer”. Hvilken § i alkoholloven er dette? A. § 1-1 B. § 2-2 C. § 3-3 D. § 4-4 18–6 I Norge kan narkotikamisbruk deles inn i perioder eller faser. Hvor mange? A. 1 B. 2 C. 3 D. 4 18–7 Hvilken narkotikarus gir disse fysiske kjennetegnene: pupillene er små som knappenålshoder, blikket stivt, personen er omtåket, slapp og får problemer med å stå oppreist, har knekk i nakke og knær, og slørete tale? A. Cannabisrus B. Ecstasyrus C. Heroinmisbruk D. PCP misbruk

Kontrollspørsmål DEL 1 – Bacchus Kapittel 1 Øl a) Hva påla Magnus Lagabøters landslov fra 1278 bøndene om ølbrygging? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Noe av det første vi vet om øl i historisk tid går tilbake til år 4000 f.Kr. Hvor mange ølsorter forteller skriftfunn fra den tid oss om? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hva er definisjonen på øl ifølge alkoholloven? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hva påla Renhetsloven av 1912 de norske bryggeriene? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Nevn fire typer malt. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ f)

Hva heter de to klassiske humlesortene vi bruker til overgjærede øltyper? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

g) Hva heter de tre sortene som maltet deles inn i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ h) Hva heter de forskjellige lag i tverrsnittet av korn? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ i)

Hva er disse tilsetningsstoffene: E 222 – E 290 – E 300? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Finnes det gjær i øl tappet i Norge? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 2 – Vin a) Hva er definisjonen på en alkoholholdig drikk? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Vinstokken kan vokse på mange forskjellige steder med forskjellig jordsmonn, men hvor trives den kanskje best? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hvor mange liter vin produserte Chile i 1978? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hva er EU-definisjon av vin fra 1999? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Hva er de tre klassifiseringsnivåer som benyttes i EU? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ f)

Det er fem regioner i Portugal som produserer DOC-viner. Hvilke er det? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

g) Madeira kan deles i forskjellige kategorier. Hvor mange og hva heter de? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ h) Forklar hva et solerasystem er? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ i)

Hva heter de viktigste distriktene i departementet Gironde, der Bordeaux-vin fremstilles? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Hva heter de tre kategoriene i klassifikasjon av Crus Bourgeois i Médoc som utgjør 50 prosent av Médocs totale vinproduksjon? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

k) Hvor mange appellasjoner er Saint Emillion delt i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ l)

Hva heter Chablis fire appellations d’origine contrôlées (AOC)? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

m) Nevn to oppbindingssystem for druestokker. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ n) Forklar den unike vinifikasjonen i Beaujolais som forener regionens egne tradisjoner og moderne teknikk. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ o) Hvilke minstekrav bør være tilstede for at druer skal vokse og bli gode? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ p) Tyskland er delt inn i 13 vinregioner/kvalitetsdistrikter (Anbaugebiete) over et stort område med drueranker tilpasset klima og jordsmonn i det enkelte området. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ q) For Prädikat i Tyskland kan vi som en tilleggbetegnelse i kvalitetsrekkefølgen bruke seks benevnelser. Hva heter de? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ r)

Den nye vinloven i Østerrike (1985) deler vinene inn i forskjellige kvalitetsklasser, på en enda strengere måte enn i Tyskland, hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Hva heter de fem nivåene i Spanias vinlov? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Penedés i Spania er delt inn i tre områder. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

u) Rioja–regionen i Spania ligger ved Ebros øvre løp, og Rioja DOC blir delt inn i tre distrikter. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ v) Den italienske vinloven er basert på Appellation Contrôlée-lovene og benyttet tre kontrollklasser. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ w) Hva er Gambero Rosso og hvilke tre kategorier i vinvurderingen benytter de? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ x) Hva heter de beste vinområder i Ungarn ? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ y) Hva heter de fem vinregioner i Bulgaria? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ z)

Bulgaria har fire kvalitetskategorier. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 7 – Vinens livsløp a) Hvilke årsaker og forskjeller er med å påvirke det store utvalget av viner? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 8 Fruktvin a) Skriv en oversikt over nødvendige hjelpemidler til hjemmeproduksjon av vin. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 9 – Brennevin a) Hvilke fire grupper råstoffer kan danne alkoholholdige væsker som kan bli gjenstand for destillasjon? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 10 – Ekte brennevin a) Hvilke regioner deles Cognacdistriktet i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Den absolutt mest fornemme konjakken som finnes ble produsert allerede i 1840. Alkoholinnholdet er kun 17 prosent. Imidlertid slippes det ut til salg kun seks flasker hvert år. Hva heter den? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Armagnac kan deles inn i tre områder. Hva heter de? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hva heter de fire store whiskyregionene i Skottland? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Hva er egentlig maltwhisky? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ f)

Hva er Glenfiddich Solera? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

g) Hvor mye whisky eksporterer Skottland i året? _______________________________________________________________________________________ h) Hva heter de to hovedtypene av akevitt? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ i)

Hva heter de fire forskjellige klassene tequila lages i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Hva er den mest utpregede smaken på en norsk taffel-akevitt? _______________________________________________________________________________________

k) Hva heter de to hovedtypene av akevitt? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ l)

Nevn en av grunnene til at vodka ofte er brukt i miksede drinker? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

m) Er det vanlig å fatlagre vodka og gin? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ n) Bør en Jägermeister serveres avkjølt eller tempert? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ o) En ”straight” tequilla drikkes tradisjonelt med tilbehøret salt og en lime/sitron-båt, men i hvilen rekkefølge? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ p) Hva heter de fire forskjellige klassene tequila lages i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ q) Hva slags type brandy er ”Pommac Brandy”? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ r)

I hvilket land produseres Richard? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

På etiketten til en flaske brennevin produsert i USA står det 90% US proof. Hvilken alkoholstyrke har dette brennevinet dersom vi regner om til volumprosent? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 11 Likører a) Likører deles inn i forskjellige grupper. Nevn disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Hva heter bøkkerens verktøy? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 12 Miksing av drikkevarer a) Internasjonalt deler vi cocktailer inn i tre hovedgrupper. Hva heter disse? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Hva heter de fem metodene som alle cocktailer blir laget etter. _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hva er de ”ti budene” en bartender alltid bør arbeide etter? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hva er den anbefalte serveringstemperatur for fatlagret akevitt? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Hva er den mest utpregede smaken på en norsk taffel-akevitt? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ f)

g) Er det vanlig å fatlagre vodka og gin? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ h) I hvilket land produseres Richard? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ i)

Hva er den største forskjellen mellom en single-malt og en blended whisky? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Må en nye whisky fra USA inneholde minimum 51 % mais? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

k) Bør en Jägermeister serveres avkjølt eller temperert? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ l)

På etiketten til en flaske brennevin produsert i USA står det 90 o US proof. Hvilken alkoholstyrke har dette brennevinet dersom vi regner om til volumprosent? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

m) En ”straigth” tequila drikkes tradisjonelt med tilbehøret salt og en lime/sitron-båt, men i hvilken rekkefølge? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ n) Hva slags type brandy er ”Pommac Brandy”? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ o) Brukes poteter vanligvis som basis i russisk vodka? _______________________________________________________________________________________ ______________________________________________________________________________________

Del 2 – Harmoni Kapittel 13 – Karakter, kvalitet og karakteristika a) Vi heter de fire grunnsmakene? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Laboratorieforsøk har vist at grunnsmakene påvirker hverandre. Hvordan? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

c) Luktestoffer kan deles inn i forskjellige grupper. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hvordan kan hensikten med Sapere-metoden beskrives? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Hvilke lag består en gjennomskåret drue av? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ f)

Beskriv seks rødvinsdruer? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

g) Beskriv seks hvitvinsdruer? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ h) Hver bergart har sin karakteristiske mineralsammensetning. Bergartene deles inn i tre hovedgrupper etter måten de er dannet på. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ i)

Det er to retninger innen økologisk jordbruk. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Også øl har sin kjemi, og enkelt kan vi si at en vanlig pils består av hva? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

k) Hva er fotosyntesen? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Påvirker karbondioksid luften? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

m) Vi kan dele aromastoffene til vin i tre faser. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ n) Hva er navnet på de elleve ”luktekategorier” i aromahjulet? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 14 – Alkoholfrie drikkevarer a) Hvilke salter inneholder mineralvann hovedsakelig? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Er det ekte ingefær i ingefærøl? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hvordan kan vi unngå at den grønne teen smaker bittert? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Del 3 – Stimulantia Kapittel 17 – Tobakksprodukter a) Etter fermenteringen sorteres tobakksbladene etter kvalitet. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Hvilke tre hoveddeler består en sigar av? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hvilke størrelser kan sigaretter inndeles i? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Kapittel 18 – Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler a) Vi kan si at bruk av alkohol kan deles inn i fire hovedpunkter. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ b) Vi kan skille mellom to hovedtyper alkoholvirkninger. Hvilke? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ c) Hvordan regner du ut mengden av ren alkohol? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ d) Hvilke stoffer har WHO klassifisert som narkotika i 2002? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ e) Skadevirkninger ved stoffmisbruk vil til en viss grad variere fra person til person. Det er vanlig å dele indikasjonene (hva vi skal se etter) i fire deler. Hvilke generelle deler? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Hva er de fysiske kjennetegn p책 cannabisrus? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

g) Hva er de fysiske kjennetegn p책 heroinmisbruk? _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________ _______________________________________________________________________________________

Praktiske oppgaver Oppgave 1 1. Bruk skjema under . Velg en god drikkeklar kvalitetsvin som du skal teste. Vurderingsskjema for vin ÅRGANG:

Vinmerke: Land:

Distrikt:

Pris:

Flaske (form og farge): UTSEENDE: • Klarhet •

Fargedybde

Test dato: Uklar Grumset

Klar ”Perfekt”

Vassen

Blek

Medium

Dyp

Øvrige bemerkninger:

Mørk •

Annet:

LUKT (duften): • Førsteinntrykket

•

Fruktaroma

•

Bouquet

SMAK • Søt/tørr • Garvesyre •

Syrlighet

•

Fyldighet

•

Lengde

•

Balanse

Alkohol % Utviklings/lagringspotensialet TOTAL VURDERING

Lett perlende Vannaktig Normal Tung Nøytral Ren Uren Tiltalende

Ikke-tiltalende

For mye syre

Oksydert

Ingen Litt Positiv Kan bestemmes Ingen Kraftig Tiltalende Rik Meget tørr Tørr Halvtørr Halvsøt Søt Meget søt Snerpende Hard Tørr Bløt Lav Middels Høy ”Død” Forfriskende Skarp ! Meget lett og tynn Lett Middels Fyldig Tung ! Kort Akseptabel Lang Varig Liten God Velbalansert Perfekt Bør lagres Drikkeklar Dårlig Akseptabel Fin Fremragende

Oppgave 2 Velg en rimelig drikkeklar vin som du skal teste. Bruk oppstillingen under og sett en ring rundt ordet som beskriver vinen i de forskjellige grupper. Deretter skal du utforme en kort beskrivelse av vinen (ikke i stikkords form). SYSTEMATISK TILNÆRMING TIL VINSMAKING UTSEENDE Klarhet Intensitet

: Klar – Matt : Blek – Dyp

Farge: Hvit

: Sitron – Gull

Rosé

: Rosa – Oransjegull

Rød

: Mørklilla – Rubin – Gullbrun

Kant vs kjerne

: Sammenligne farge og intensitet

LUKTESANS Tilstand Intensitet Utvikling Fruktkarakter

: : : :

Ren – Uren Svak – Uttalt Ung – Gammel Fruktig – Blomster – Grønnsak – Krydder

GANE Søthetsgrad Surhetsgrad Garvesyre Fyldighet Fruktintensitet Fruktkarakter Alkohol Varighet/lengde

: : : : : : : :

Tørr – Medium – Søt Lav – Medium – Høy Lav – Medium – Høy Lav – Medium – Høy Svak – Tydelig Fruktig – Blomster – Grønnsak – Krydder Svak – Medium – Høy Kort – Medium – Lang

AVSLUTNING Kvalitet Modenhet

: Dårlig – Akseptabel – God : Moden – klar til å drikkes

Beskrivende oppgaver Noen av oppgavene krever at du bruker tilleggslitteratur. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40.

Redegjør for fremstillingen av øl. Drøft hvilken betydning råstoffene har for smaken av øl. Kan øl defineres som kultur etter din mening? Beskriv de forskjellige faktorer som skaper en god vin. Drøft fordeler og ulemper ved tradisjonelle og moderne metoder for vinproduksjon. Beskriv vinproduksjon ved maloaktisk gjæring. Hvordan produseres rødvin? Hvordan produseres hvitvin? Hvordan produseres rosévin. Hvordan lages musserende vin? Hvordan lages portvin og madeira? Forklar solerasystemet for sherry. Redegjør for det franske klassifiseringssystemet for vin. Undersøk hvordan jordsmonnet er i de forskjellige vinregioner i Tyskland. Undersøk pH-verdien for 5 spanske rødviner og 5 hvitviner. Redegjør for utviklingen for svensk og dansk vinproduksjon. Beskriv forskjellige beskjæringsmetoder av druestokker. BYO (”bring your own”) er et uttrykk som benyttes i både Australia og New Zealand. Drøft om det er ønskelig å innføre samme ordning i Norge. Velg 5 vinetiketter fra forskjellige land i Europa og fortell hva de beskriver. Velg 5 vinetiketter fra forskjellige land i Amerika og fortell hva de beskriver. Drøft muligheten for å produsere vin i Norge. Hvordan produseres konjakk? Forklar produksjon av whisky. Redegjør om forskjellige eikesorter, hvor de vokser, jordsmonn o.a. og andre faktorer som påvirker smaken på vinen. Hvorfor vil så få vinprodusenter dyrke vindruer etter økologiske prinsipper? Lag en årskalender med arbeidsoppgaver for en vinbonde i Norge. Fortell om fotosyntesen. Fortell om behandlingen av teblader som gir den ferdige teen dens karakteristiske smak, aroma og farge. Hva er et godt måltid for deg? Hvordan vil du tilpasse et måltid etter dagens inndeling? Redegjør for tobakksplanten og hva de forskjellige delene av planten brukes til. Drøft om de som røyker, drikker mer enn andre. Er merking av etiketter etter din vurdering en måte å informere om alkoholproblemer i Norge på? Hvorfor begynner noen etter din mening med rusmidler? Hvilke regler for skikk og bruk mener du vår bransje bør arbeide aktivt med? Hva er en profesjonell yrkesutøver for deg? Hva kan en mellomleder bidra med for å skape en god bedriftskultur? Hva mener du er dobbeltmoral, og hvordan påvirker den bedriftskulturen? Hvilke faktorer er med å bestemme prisen på en tjeneste? Drøft hvorfor etter kalkulasjon er viktig.

Veiledning for prosjektarbeid Prosjektoppgaven Når du skal lage en prosjektoppgave gjelder det å vise forståelse for hvordan teoretiske kunnskaper kan anvendes i egen yrkesfunksjon og med klar tilknytning til mål og hovedmomenter for utdanningen. Tema eller problemstilling skal derfor være i tråd med utdanningen. Oppgaven skal vise en klar tilknytning til studiets ansvars-, funksjons- og kompetanseområde. Det er også viktig at oppgaven inneholder både teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer som er belyst saklig og kritisk. Bruk drøftinger, vurderinger og begrunnelser for påstander og standpunkter som er aktuelle for utdanningen og yrkesfunksjonen. Som voksen med yrkeserfaring, er det en del av oppgaven å vise hva du har lært av praktiske erfaringer. Likedan skal oppgaven bære preg av selvstendig tenkning og ha en systematisk og god språklig framstilling. Samtidig som den må være i samsvar med yrkesetiske retningslinjer og forvaltningslovens § 13 (taushetsplikten).

Hva kan du skrive om? Et tema eller et emneområde kan være ganske omfattende. Det viktigste kravet til en oppgave er at den er innenfor rammen av studiets fagområde. En student må være forberedt på å begrunne sin problemstilling i lys av studiets målsetning og de temaene som er relevante for utdanningen. Det er viktig å være oppmerksom på hva som er relevant, før du begynner å engasjere deg i et tema som ligger utenfor studiets målsetning.

Fra tema til problemstilling Begrepet ”problemstilling” brukes om spørsmål som blir stilt med et bestemt formål og på en så presis måte at det lar seg belyse gjennom bruk av forskjellige vitenskapelige metoder. Det må stilles krav til en problemstilling. Den skal være: • • •

spennende fruktbar enkel

Studentene må sette sammen grupper og diskutere forslag til arbeidsfordeling. Gruppen skal finne fram til foreløpige problemstillinger. Noe av hensikten med prosjekt og gruppearbeid er blant annet å vise at dere kan arbeide i team mot et felles mål. Andre oppgaver skal du skrive alene, men fortsatt er målsetningen at du demonstrerer evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt og presis måte i løpet av et gitt, begrenset tidsrom. Tittelen er gjerne noe av det første du formulerer, men betrakt den kun som en foreløpig formulering. Det er vanskelig å lage en god tittel, fordi den bør tilfredsstille to krav: 1. Den skal beskrive innholdet og hovedproblemet i oppgaven. 2. Den bør være så kort som mulig. 10–15 ord bør være nok. Dersom du synes den blir for lang og kronglete, kan du bruke en kort hovedtittel og en litt lengre undertittel. Men en tittel kan være for kort. Tittelen ”Opphevelsen av røykeloven” roper på en undertittel. Er dette en analyse av politiske beslutninger? En opinionsundersøkelse? Er det røykermotstandernes arbeid med saken som skal belyses? Vi må få vite noe mer om hva som er fokus for undersøkelsen.

Prosjektets 3 faser Dere/du bestemmer selv hvordan dere/du ønsker å dele prosjektarbeidet. Selv benytter jeg tre faser. I tillegg kommer skrivingen av selv oppgaven. 1) FORBEREDELSESFASE 2) PLANLEGGINGSFASE 3) GJENNOMFØRINGSFASE 1 Forberedelsesfasen • Tema • Eventuell gruppesammensetning • Klargjøre prosjektets rammebetingelser (fag som inngår, tid til disposisjon, tilgjengelige hjelpemidler, prosjektets størrelse, innleveringsfrister m.m.) • Problemformulering • Eventuelt få godkjenning for problemstilling 2 Planleggingsfasen (spørsmåls-‐ og angrepsfase) • Planlegge arbeidet (tid, oppgaver, arbeidsfordeling, ansvar m.m.) • Samtaler/veiledning, gjøre avtaler 3 Gjennomføringsfasen • Innhente informasjon Litteraturstudier Datainnsamling (intervju, spørreskjema, observasjoner m.m.) Bearbeiding av innsamlet materiale • Oppsummering • Utforme en konklusjon, gi svar på problemstillingen • Planlegge og gjennomføre prosjektframleggingen

Oppgavens tekniske utforming Det er visse regler som bør følges når du skriver en oppgave eller en rapport. Det finnes flere metoder eller regelsett, men som regel går det grunnleggende igjen. For enkelte virker det kanskje ”firkantet” å måtte følge bestemte regler, og det er heller ikke alle utdanningsinstitusjoner som er like strenge i bedømmelsen. En god grunn til å følge en bestemt mal eller oppsett er at det er en god hjelp i arbeidet med å organisere stoffet. De av dere som fortsetter å skrive etter avsluttet studium, vil oppdage at måten dere arbeider på med dette prosjektet, vil ligge under som et skjult mønster ved senere oppgaver.

Design Det viktigste er selvfølgelig hva som er skrevet i oppgaveteksten, men det er også viktig hvilket designmessig inntrykk oppgaven gir. Med andre ord er det viktig at oppgaven ser ”bra ut”.

Papirformat og innbinding Papirformatet er A4. Det lønner seg å bruke litt tid på innbinding av oppgaven. Innbindingen bør bære slik at oppgaven er lett å håndtere. Den skal bli bladd i uten å gå i oppløsning.

Sideformat Med sideformat mener vi hvordan teksten skal plasseres på siden. Sidenummereringen (pagineringen) bør starte ved innledningen og fortsette til og med litteraturlisten. 62

Venstre marg bør være mellom 3 og 4 cm bred. Toppmargen bør være ca. 3 cm og tilsvarende bør også høyre og nedre marg være ca. 3 cm. Hvert kapittel skal starte på ny side.

Oppgavens lengde Oppgaven skrives helst med halvannen linjeavstand. Ved denne linjeavstand regnes vanligvis ca. 350 ord på hver side. Det er viktig at du ikke overskrider kravene til oppgavens lengde. Skrifttypen en velger har store konsekvenser for hvor mye det står på hver side. Når du skal beregne omfanget/størrelsen av oppgaven, teller du ikke med forordet, innholdsfortegnelsen, sammendraget, litteraturlisten og vedleggene. Avklar med faglærer i hvert enkelt tilfelle, men dette er hvordan vi vanligvis regner.

Overskrifter Alle overskrifter starter fra margens venstre side. Overskrifter framheves uten punktum. Ny seksjon markeres med to linjeskift (blanklinje). Det er i prinsippet ingen grense for hvordan denne inndelingen kan gjøres, men det er viktig ikke å overdrive. Det er da lett at inndelingen blir mer forvirrende enn avklarende.

Oppunkting i teksten Når du ønsker å lage punkter i den løpende teksten, kan du bruke tankestrek, stjerne, tall eller bokstaver foran første ord på hver linje.

Sitater og referanser Det er alltid viktig å gjøre rede for alle kilder du har benyttet i arbeidet. Kildehenvisning skal gjøres korrekt. Det er aldri morsomt å få navnet sitt stavet feil, eller titler på noe du har skrevet unøyaktig gjengitt.

Direkte sitat Dersom et sitat er på mer enn to linjer bør det rykkes inn fra den faste margen, settes i anførselstegn og skrives for eksempel i kursiv. Det skal være en blanklinje før og etter sitatet. Etter sitatet settes forfatterens etternavn, utgivelsesår og eventuelt sidehenvisning i parentes. Et brudd i sitatet (hvis du for eksempel hopper over et par ord eller linjer i teksten som angis) markeres med tre prikker (…).

Indirekte sitat Indirekte sitat innebærer at vi gjenforteller med egne ord det en annen har skrevet. Denne formen viser også at du virkelig har forstått det du har lest. Denne måten gir som regel en bedre flyt i oppgaveskrivingen.

Retningslinjer for den skriftlige innleveringen av prosjektarbeidet Forsiden Forsiden skal inneholde: • Arbeidets tittel, som bør være kort og beskrivende. • Forfatterens navn (eventuelt studentnummer). • Faggruppe/fag og navn på lærestedet. • Sted og år. Eksempel: Stavanger 2004 / Stavanger høsten 2004.

Sammendrag Dersom det skal skrives sammendrag er det viktig at du får med deg vesentlige opplysninger. Sammendraget innebærer en kort sammenfatning av oppgaven. Hensikten er å gi leseren mulighet til å vurdere om denne oppgaven er av interesse. Sammendraget skal gi noe mer fyldig informasjon enn innholdsfortegnelsen, men bør ikke overskride én side. Det er vanlig at sammendraget gjør rede for følgende punkter: • • • • •

navn på forfatter tittel (dersom det er en forside før tittelarket) problemstilling valg av metode resultater eller hovedkonklusjoner

Sammendraget teller ikke med når oppgavens sidetall beregnes (det vil si at sammendraget teller som side 0). Sammendraget skal oppsummere de viktigste vitenskapelige funn i oppgaven. Det skal refereres til resultater, ikke til spekulasjoner. Trekk gjerne konklusjoner, men formuler dem forsiktig, det vil si at du ikke skal si mer enn resultatene gir dekning for.

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen er en oversikt over oppgaven og skal svare til de overskriftene som er i bruk. Dette er leserens førsteinntrykk av oppgaven og hvordan den er disponert. Oppgavens kapitler, hoved- og underseksjoner til og med 3. nivå og litteraturliste skal føres opp (genereres), alt med sidehenvisning. Sidehenvisning for oppgavens deler føres opp med det sidetall delen begynner på. Gode overskrifter er viktig. De bør fortelle noe om hva som kommer i kapitlet eller avsnittet som følger. Sidenummereringen (pagineringen) begynner med innledningen (etter forsiden, sammendraget, innholdsfortegnelsen eller forordet). Imidlertid begynner sidetellingen etter sammendraget. Tittelblad og sammendrag telles som side 0. Eventuelle vedlegg skal være med, med navn og nummer.

Forord I forordet gan du henvende deg direkte til leseren. Du har kanskje opplevd noe under arbeidet med oppgaven som du har lyst til å fortelle. Dersom du har benyttet informanter til oppgaven din, har du her en mulighet til å takke for hjelpen. Forordet kan også være et sitat eller et dikt som du mener passer som introduksjon til oppgaven. Det er ikke påkrevd å ha forord til en oppgave, selv om det er mye brukt. Derfor må det ikke stå noe i forordet som du ønsker vurdert. Oppgaven din skal gi mening uten at leseren er nødt til å lese forordet. I forordet kan du fortelle hvor arbeidet er utført og hvem du samarbeidet med, og takke alle som har vært til hjelp i arbeidet med oppgaven, inkludert institusjoner som har bistått økonomisk eller på annen måte. Overdrevne takksigelser til veilederen eller direkte henvendelser til sensor kan virke mot sin hensikt. Forordet plasseres enten foran eller etter innholdsfortegnelsen.

Innledning Nå begynner det endelig å skje noe. Det er viktig å fange leserens oppmerksomhet og skape lyst til å lese videre. Ofte kan det hjelpe å tenke tilbake på hva det var som fikk deg interessert i temaet. Innledningen skal orientere om bakgrunnen for oppgaven og formulerer problemstillingen. Innledningen skal forklare hvorfor arbeidet er utført, men her skal du ikke gjengi eller diskutere resultatene i oppgaven. Dette avsnittet bør starte generelt, for så i økende grad (avsnitt for avsnitt) fokusere på temaet for oppgaven. I tillegg til å skape leselyst, er det en del momenter som hører hjemme i innledningen: • • • • • •

bakgrunn for valg av metoder presentasjon av problemstillingen avgrensing og presisering av problemstillingen definisjon av begreper i problemstillingen formålet med oppgaven oppgavens disposisjon (hvordan den er oppbygd- og hva som kommer når)

Innledningen skal henvise til etablerte fakta og publiserte teorier som dokumenteres med litteraturreferanser, men uten å gå inn på premisser og fortolkninger. Det hører hjemme i diskusjonskapitlet/drøftelsesdelen. Klargjør at problemstillingen er relevant for utdanningen og innenfor de rammer skolen har satt for denne type oppgaver. Selv om det kan virke innlysende, skal du likevel gi leseren din en begrunnelse. Gjør rede for formålet med oppgaven og hva du ønsker å oppnå med den. Formålet med oppgaven er gjerne på to plan. Det ene er den faglige siden, problemet som har vakt din interesse og som du ønsker å undersøke eller løse. Det andre er det formelle målet du har, som for eksempel en bestemt eksamen. Innledningskapitlet kan med fordel avsluttes med en kort beskrivelse av hva som følger videre i oppgaven. Resultater og konklusjoner skal ikke med i en slik orientering.

Faglig del Før du begynner å presentere de data som er samlet inn, skal det gjøres rede for de hjelpemidler du har brukt i form av teorier og metoder. I en oppgave av noe omfang bør opplysningene presenteres så fullstendig at de tillater leseren å repetere forsøkene nøyaktig slik de er utført i oppgaven, uten at hver minste detalj oppgis. Dersom du benytter tidligere skrevne metoder, er det tilstrekkelig å henvise til den artikkelen der metoden først ble beskrevet, eventuelt med senere modifikasjoner i tillegg. Ofte står valget mellom ulike metoder. Gjør rede for de mer generelle sider ved metoden før du går over til å si hvordan den har fungert i din undersøkelse.

Datadel Innsamling av data Beskriv hvordan du har gått fram for å finne svar på problemstillingen, med andre ord hvordan du har samlet inn data. Den praktiske gjennomføringen og hvilke personer eller institusjoner du har vært i kontakt med skal beskrives. Det er viktig ikke å legge skjul på de vanskeligheter som eventuelt har oppstått underveis, helst fra den første kontakt med informantene til dataene er ferdig innsamlet. Dette kapitlet kan også kalles resultatkapitlet, fordi det består av resultater, eventuelt i form av figurer, tabeller, samt en hovedtekst som beskriver resultatene i ord. Resultatene skal fortelle leseren noe interessant, ikke bare dokumentere hvor mange ”målinger” kandidatene 65

har gjort. Hovedteksten skal beskrive og fortolke dataene fra eventuelle figurer og tabeller i ord, og trekke resultatorienterte konklusjoner. Resultatfortolkningen må være svært varsom og gjerne gis en hypotetisk formulering. Hovedregelen er at oppgavens resultater (som foreløpig ikke er akseptert som allmenngyldige) skrives i preteritum, mens publiserte resultater, som er ”etablerte fakta” (med alle forbehold) skrives i presens. Det er mulig å ”slå sammen” flere deler dersom du finner det hensiktsmessig. Det viktigste er at du har de avsnitt som er bestemt på de forskjellige skoler eller av oppdragsgivere.

Drøfting og presentasjon Nå er tiden inne for å drøfte og diskutere det materialet du har samlet inn i forhold til problemstillingen. Dette skal du forsøke å presentere så klart og oversiktlig som mulig. Teorien eller teoriene du har arbeidet etter skal belyse de fakta (empirien) du har funnet. Om dette arbeidet sier Holme og Solvang: ”Teorien skal være en hjelp til å gi perspektiver og til å finne interessante forhold ved empirien. Empirien skal samtidig avkrefte eller bekrefte disse perspektivene – eller danne grunnlag for nye og mer holdbare teoretiske forståelser.” (1991:330) Spørsmålet er hva funnene forteller om problemstillingen. Data presenteres eller egne synspunkter trekkes inn. Det er umulig å gi noen helt klar oppskrift på hvordan denne delen av oppgaven bør struktureres. Det enkleste er å skrive undersøkelsen slik den forløp. For noen vil det være lettere og mer oversiktlig å skrive om hvert tema. Det er viktig å ha et personlig preg på framstillingen. Slanguttrykk og ironiske bemerkninger bør lukes ut. Husk saklig argumentasjon. Det å lære seg et fag innebærer at du lærer deg faguttrykk og nye begreper. Men – bruk ikke faguttrykkene i utrengsmål. Forklar faguttrykk du er usikker på blir forstått av leseren.

Oppsummering og konklusjon Gjennom hele oppgaveprosjektet har du arbeidet fram mot en konklusjon. I og med problemstillingen har vi formulert et spørsmål som vi ønsker å besvare. NB! Problemstillingen må ikke være et spørsmål. I konklusjonen oppsummerer du den nye kunnskapen din og sier hva den innebærer i forhold til problemstillingen. Det er ingen løsning å overlate konklusjonene til leseren. Det er den som har arbeidet med problemstillingen og samlet inn data som har de beste forutsetninger til å trekke de konklusjoner som materialet forteller. En meget viktig del av oppgaven er å komme til et resultat. Med oppsummering og konklusjon er rapporten egentlig fullført. Det kan også være tanker, opplevelser og refleksjoner som du har fått gjennom prosjektarbeidet du ønsker å skrive om. Det er derfor anledning til å ta opp forhold til/ved din egen undersøkelse.

Fotnoter Dersom du har noe du ønsker å fortelle, men vil holde flyt i teksten både språklig og faglig, kan fotnoter være et mulig hjelpemiddel. Fotnoten skal stå nederst på den siden opplysningen hører hjemme. Fotnoter kan brukes til å: • gi originalspråkets versjon av et oversatt sitat • gi referansen til et upublisert foredrag, et brev eller en personlig meddelelse gjennom teksten • gi referanse til en avis som er kilde for noe du skriver Du kan også bruke fotnoten til å forklare noe i hovedteksten, men dersom det er noe viktig, bør det være med i hovedteksten.

Merknader I stedet for fotnoter nederst på siden kan du samle opp eventuelle tilleggsopplysninger til en avdeling med ”merknader”. De settes bak i oppgaven etter hovedteksten.

Litteraturliste Det er flere måter å skrive litteraturliste på, men det finnes internasjonale standarder for henvisninger som det er viktig å venne seg til først som sist. Bruk den måten som eksamensskolen anbefaler. Her ser du noen forslag til oppstilling. Det viktigste er at du må være konsekvent i oppstillingen, og ikke vingle fra en måte til en annen. All litteratur eller brosjyrer som er brukt skal med. I litteraturlisten skal følgende med: forfatterens navn, bokas tittel, forlag og årstall. Er det figurer, bilder, direkte sidetall m.m., bør det oppgis hvilket sidetall dette er hentet fra. Litteraturlisten bør være alfabetisk etter forfatter. Dersom du benytter Internett må du være nøyaktig med henvisningen, adressen må være så spesifikk at det er mulig for leseren å kontrollere kildehenvisningen. Henvisninger i teksten skrives i parentes (Solvang 1991). Fullstendige opplysninger er kun i litteraturlisten. Eksempel: Jørgensen, Helge: Godt i glasset. Vett & Viten. Oslo, 2002 Jørgensen Helge og Jørgensen Erik: Ansvarlig vertskap. Vett & Viten. Nesbru 2003 Eller du kan skrive det samme på denne måten: Jørgensen, H (2002): Godt i glasset. Vett & Viten, Oslo Jørgensen H, Jørgensen E (2003): Ansvarlig vertskap. Vett & Viten, Nesbru Dersom du ønsker å markere tittel på bøker på en annen måte enn med kursiv kan du gjerne understreke boktittelen. Eksempel på henvisning til artikler i bøker: Clarke, O: Nybegynnerens vinbok: Kapittel: Kjøp og lagring av vin. Gyldendal Fakta, Oslo 2000, side 65–67 For offentlige publikasjoner er det vanlig å bruke publikasjonsseriens navn som ”forfatternavn”. For kjente serier som ”Norges offentlige utredninger” er det tilstrekkelig med initialbetegnelsen, og henvisningen er her spesiell. Eksempel: NOU: 1964:78: Hvor går vi? Universitetsforlaget, Oslo Her er det NOUs utredning nr. 78 i 1964 som refereres. Husk: All litteratur du refererer eller siterer i teksten din må være med, men – ikke noe må stå i litteraturlista som det ikke er referert til i teksten.

Vedlegg Alle vedleggene bør ha navn og nummereres, og de må ha henvisning i oppgaveteksten. I mange oppgaver har vi noe stoff og informasjon som bør eller skal gis til leseren, men som ikke passer inn i teksten. Det kan blant annet komme av at det er for omfattende og vil bryte flyten i teksten. Du kan da referere til dette stoffet i nødvendig omfang i teksten, men ha hele dokumentet som vedlegg. Det kan dreie seg om tabeller og utregninger som teksten refererer til, eller kart og figurer som illustrerer noe som behandles i teksten. Den største faren med vedlegg er etter min vurdering at vi tenker: ”Dette må jeg ta med som vedlegg”, inntil det får en størrelse som ikke harmonerer med resten av oppgaven.

Vedleggsark Les oppgaven nøye for å se om det opplyses at det skal innleveres egne vedleggsark sammen med oppgaven.

Scenario-‐oppgaver (case studies) Tolke oppgaven Det vil si at du skal finne ut: Hva den faktisk ber deg om å gjøre • Hvor stor frihet du har til å velge innfallsvinkel, hvilke egne forutsetninger du vil legge inn, hvordan du vil tolke oppdrag/problemstillinger, hvilken arbeidsmåte/framgangsmåte du vil bruke, og hva du vil ta med i selve arbeidet Beskrive I tillegg til det rent faglige innholdet i arbeidet ditt, må du beskrive: • Hvilke innfallsvinkler du velger • Hvilke forutsetninger du tar • Hvordan du tolker oppdraget og problemstillingen(e) • Arbeidsmåte / framgangsmåte • Hva du vil ta med i selve arbeidet Begrunne Du må begrunne valgene dine. Disse punktene gjelder aller deler av arbeidet ditt: • Planleggingsdel • Gjennomføringsdel • Vurderingsdel Du vil i forskjellig grad kunne vise at du kan planlegge, gjennomføre og vurdere et (praktisk, muntlig og/eller skriftlig) arbeid, alt etter hva oppgaven går ut på. Sammenheng og proporsjoner Formen bestemmes av sammenhengen og hvilke proporsjoner delene har til hverandre. Det betyr hvor store/små de enkelte kapitler er, om det ene forsvinner i skyggen av det andre, om det er noe som er forvokst eller om noe trenger slanking. Dansken Bøje har laget en standardform for avhandlinger: Fisken med de to haler (Enderud, 1986:71). Som dere vet, finnes det mange forskjellige fiskeslag. Det er forskjell i formen på en ål, en flyndre og en laks. Hovedbudskapet er selvfølgelig at innholdet må bestemme formen. Formen skal avspeile hva objektet brukes til, eller hva objektet skal uttrykke. Din oppgave blir å overbevise leserne om at formen følger innholdet, og at det ligger nødvendighet bak de proporsjonene du gir de enkelte delene.

Hvilket nivå? Høyt nivå

Middels nivå

Lavt nivå

Fremragende prestasjon som utmerker seg. Du analyserer, drøfter og/eller vurderer noe. Viser stor grad av selvstendighet. Du forklarer, og viser at du forstår det du har lært. Du kan gjøre valg og begrunne de valg du gjør. Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Du gjengir noe andre har sagt/skrevet eller kopierer/reproduserer noe andre har gjort. Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.

Valg av metode Du vil i alle oppgaver du arbeider med fundere over hvilken metode du skal benytte. Da skal du være klar over at valgene er mange og du kan gjerne benytte flere forskjellige metoder i samme oppgave. Det er også greit om du kan skille mellom ”verktøy/redskap og metode”. Som eksempel skal du gjøre en spørreundersøkelse, og lage et spørreskjema som sendes ut til 1000 husstander i Norge. Spørreskjemaet er ikke en metode, men det verktøyet/redskapen som benyttes ved en kvantitativ metode. Tenk deg at du arbeider på et kjøkken som kokk. Du får et stykke oksekjøtt som skal tilberedes. Her har du mange muligheter, men la oss si at dette er en biff som skal stekes i jernpanne. Da er stekepanna redskapen/verktøyet og du benytter en stekemetode. NB! Det er også regler for utforming av spørreskjema og intervjuguide. Hva kjennetegner kvantitative og kvalitative metoder Kvantitativt orientert Presisjon • Få fram mest mulig nøyaktig resultat av den kvantitative variasjonen Bredde • Går i bredden, får få opplysninger om mange undersøkelser Gjennomsnittlig • Får fram det som er felles, representativt Systematikk • Spørreskjema med faste svaralternativ • Systematiske og strukturerte observasjoner Fjernhet til populasjonen • Innsamling av data skjer uten direkte kontakt med respondentene Deler • Innsamlet data knytter seg til atskilte fenomener Forklaring • Framstillingen skal formidle forklaringer Tilskuer • Forskeren søker nøytralitet og avstand, og ser fenomenet utenfra Jeg/det-forhold • Det er et jeg/det-forhold mellom forsker og respondent

Kvalitativt orientert Følsomhet • Få fram best mulig gjengivelse av den kvalitative variasjonen Dybde • Går i dybden, får mange opplysninger om få undersøkelsesenheter Det spesielle • Får fram det som er spesielt, eventuelt avvikende Fleksibilitet • Intervju uten faste svaralternativ, fleksibelt • Ustrukturerte observasjoner Nærhet til feltet • Innsamling av data skjer i direkte kontakt med feltet Helheten • Innsamlet data benyttes til å få fram sammenheng og helheter Forståelse • Framstillingen skal formidle forståelse Deltager • Forskeren er klar over sin påvirkning og sin delaktighet, og ser fenomenet innenfra Jeg/du-forhold • Det er et jeg/du-forhold mellom forsker og respondent

Observasjon Observasjon kan være en annen metode du benytter. Eksempel på et observasjonsark: Dato: ………. Tid: kl. 19.00–19.30 Sted: Spisesalen på hotell …….. Observasjonssituasjon: Servering av middag Servitør kommer med mattallerken. Gjesten sitter og leser avisen. Observasjon: Servitøren kommer inn døren med mattallerken. Går raskt bort til gjesten, plasserer maten på et bord foran gjesten ved stolen. Gjesten sitter og leser og skvetter litt. Gjesten ser ikke maten, osv… Egen tolkning, kommentarer: Gjesten virket overrumplet. Så ikke glad ut for å få maten, virket som vedkommende ønsket å lese videre. Servitøren virket litt utålmodig etter å komme videre til andre gjester, osv… Her kan du utvide/innskrenke og selv bestemme hva som skal observeres. Det er ved observasjon viktig å konsentrere seg om det som blir gjort under selve observasjonen. Det skal være det som skjer der og da, ikke hvordan du mener det vanligvis foregår.

Språkvettreglene Finn-Erik Vinje har laget ”De ti språkvettreglene 1. Det er ingen skam å sette punktum En leservennlig setning har sjelden mer enn 22-25 ord. 2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny. 3. Vær høflig mot leseren Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det. 4. Bli ikke smittet av substantivsjuken Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler. 5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver Sørg for at (hoved)verbet kommer langt til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre. 6. Du skal ikke pynte med ord Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende ”påfuglord”. 7. Vær ikke redd den konkrete uttrykksmåten Mener du en spade, så skriv en spade – ikke arbeidsredskap. 8. Sløs ikke med ord og bokstaver En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettsmiljøet er en trivselsfremmende faktor i lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda. 9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også. 10. Bruk ørekontrollen Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.” Når du skal skrive oppgaver i tekstbehandling, må du kunne rettskrivningsreglene, kommareglene, orddelingsreglene og andre skriveregler fra Norsk språkråd og Norsk Standard NS 4129 (bruk alltid nyeste). Det henvises i den forbindelse til Skriveregler av Finn-Erik Vinje, Aschehoug.

Hjelpeskjema Jeg håper hjelpeskjema kan tjene til bevisstgjøring og være til støtte for deg i arbeidet med ulike oppgaver i faget.

Hva (Tiltak)

Hvordan (Metode)

Hvorfor (Mål/hensikt)

Fasit Svar på flervalgspørsmål og innsettingsoppgaver. Alle sidereferanser gjelder "Ansvarlig vertskap".

Del 1 –Baccus Kappitel 1 Øl 1-1 c 1-2 a 1-3 b 1-4 c 1-5 b 1-6 d 1-7 d 1-8 b 1-9 b 1-10 d 1-11 b 1-12 a 1-13 b 1-14 1-15 b 1-16 c 1-17 c 1-18 b 1-19 d 1-20 c

s. 14 s. 14 s. 14 s. 17 s. 17 s. 18 s. 18 s. 19 s. 19 s. 20 s. 27 s. 18 s. 24 s. 29 s. 36 s. 36 s. 36 s. 36 s. 37 s. 37

KAPITTEL 2 -Vin 2-1 s. 41 2-2 s. 41 2-3 s. 41 2-4 c s. 43 2-5 s. 43 2-6 d s. 45 2-7 s. 46 2-8 s. 47 2-9 s. 48 2-10 s. 48 2-11 s. 51 2-12 b s. 51 2-13 b s. 51 2-14 c s. 53 2-15 a s. 55 2-16 s. 55 2-17 s. 56 2-18 s. 58 2-19 b s. 59 2-20 c s. 60 2-21 s. 60 2-22 d s. 61 2-23 b s. 62 2-24 b s. 63 2-25 s. 64 2-26 a s. 65 2-27 s. 71 2-28 d s. 72 2-29 s. 72

2-30 c 2-31 c 2-32 2-33 a 2-34 b 2-35 c 2-36 a 2-37 2-38 c 2-39 c 2-40 2-41 c 2-42 2-43 a 2-44 b 2-45 c 2-46 c 2-47 d 2-48 a 2-49 d 2-50 c

s. 74 s. 76 s. 76 s. 76 s. 77 s. 77 s. 78 s. 80 s. 81 s. 82 s. 83 s. 84 s. 85 s. 87 s. 89 s. 90 s. 95 s. 97 s. 98 s.101 s.102

Kapittel 3 -Flasker, etiketter og korker 3-1 d s.109 3-2 s.109 3-3 s.109 3-4 s.109 Kapittel 6 -Norsk rødvin og hetvin 6-1 b s.113 Kapittel 7 -Vinens livsløp 7-1 b s.115 7-2 d s.115 Kapittel 8 -Fruktvin 81 d s.117 82 c s.118 83 c s.120 Kapittel 9 -Brennevin 9-1 d s.122 9-2 d s.123 9-3 s.124 9-4 b s.125

KAPITTEL 10 -Ekte brennevin 10-1 c s.126 10-2 d s.128 10-3 s.128 10-4 c s.128 10-5 s.132 10-6 s.133 10-7 c s.136 10-8 b s.138 10-9 d s.139 10-10 b s.139 10-11 c s.139 10-12 b s.143 Kapittel 11 –Likører 11-1 d s.152 11-2 d s.154 Kapittel 12 -Miksing av drikkevarer 12-1 c s.160 12-2 d s.162 12-3 s.163 12-4 c s.166 12-5 b s.167 12-6 c s.166

Del 2 -Harmoni Kapittel 13 -karakter, kvalitet og karakteristika 13-1 c s.173 13-2 b s.174 13-3 c s.175 13-4 b s.176 13-5 a s.178 13-6 s.178 13-7 s.178 13-8 c s.178 13-9 d s.179 13-10 d s.179 13-11 d s.180 13-12 d s.183 13-13 c s.184 13-14 b s.184 13-15 d s.185 13-16 c s.189 13-17 c s.189 13-18 b s.190 13-19 d s. l92 13-20 c s.193 13-21 c s.194 13-22 a s.196 13-23 b s.197 13-24 a s. 200 13-25 c s. 201 13-26 c s. 201 13-27 c s. 201 13-28 c s. 205 13-29 c s. 207 13-30 c s. 220

KAPITTEL 14 -Alkoholfrie drikkevarer 14-1 c s. 221 14-2 c s. 221 14-3 d s. 222 14-4 d s. 222 14-5 b s. 226 14-6 d s. 226 14-7 b s. 230 14-8 b s. 231 14-9 d s. 234 14-10 a s. 236 Kapittel 15 -Mat og drikke 15-1 b s. 237 15-2 b s. 237 15-3 c s. 239 15-4 b s. 244 15-5 a s. 254 Kapittel 16 –Fagterminologi 16-1 b s. 256 16-2 b s. 257 16-3 b s. 257 16-4 b s. 258 16-5 b s. 260 16-6 c s. 261 16-7 d s. 263 16-8 c s. 263 16-9 b s. 267 16-10 b s. 270 16-11 d s. 27l 16-12 b s. 273 16-13 c s. 277

Del 3 -Stimulantia Kapittel 17 –Tobakksprodukter 17-1 a s. 281 17-2 c s. 281 17-3 c s. 283 17-4 b s. 287 17-5 c s. 288 17-6 d s. 291 17-7 a s. 291 17-8 c s. 292 Kapittel 18 -Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler 18-1 c s. 302 18-2 b s. 306 18-3 d s. 306 18-4 d s. 310 18-5 a s. 311 18-6 c s. 319 18-7 c s. 322

Svar på kontrollspørsmål Alle sideanvisninger på slutten av hvert svar viser til utfyllende stoff i ""Ansvarlig vertskap".

Del1 –Bacchus Kapittel 1 –Øl a) Bøndene ble pålagt å brygge øl til jul til ære for Kristus og jomfru Maria. Den som unnslo seg ølplikten ble straffet med bøter og kunne miste gård og grunn. Side 13 b) Skriftfunn forteller om 16 forskjellige øl sorter på denne tiden. Side 13 c) "Med øl forståes gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som ekstraktgivende emne." Side 15 d) Renhetsloven av 1912 påla norske bryggerier bare å benytte malt, humle, gjær og vann. Side 16 e) Pale malt er lett roasted og base for alle øl. Lager malt er veldig lett roastet pale malt og gir mindre sukker. Crystal malt er middels roastet og gir mer smak og farge. Sjokolademalt har karamellisert sukker og gir en kraftig smak og farge. Side 18 f)

De to klassiske humlesorter i overgjærede øltyper er: Fuggles (gir mykhet) og Goldings (bitterhet). Side 21

g) Lys malt som tørkes ved ca. 80 grader C, og som i dag benyttes til pilsnerøl. Halvmørk malt som tørkes ved 120-150 grader C, og som i dag benyttes til bayer og bittert øl. Svart malt som tørkes ved 200-250 grader C, og som i dag benyttes til de ekstra mørke ølsortene med røyksmak. Side 22 h) Skall, aleuronlag, kornkjerne, kime. Side 23 i)

E 222 = Natriumhydrogensulfitt, E 290 = Karbondioksid eller Kullsyre, E 300 = Askorbinsyre eller C-vitamin. Side 25

Nei, all gjær blir filtrert bort under prosessen. Det skal ikke finnes spor av gjær i norsk øl. Side 26

Kapittel 2 -Vin a) Alkoholholdig drikk er en fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 får anvendelse på drikk mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol. Side 41 b) Den trives kanskje best i kupert terreng. For at vinstokken skal få størst mulig glede av dagens soltimer legges ofte vinhagene i sørvendte skråninger. Side 41 c) Chile produserte 6,2 millioner liter vin i 1978. Side 41 d) "Wine is the product obtained from the total or partial alcoholic fermentation of fresh grapes, whether or not crushed, or of grape muse”. Side 42 e) 1) Bordvin kan komme fra et medlemsland og det er merket på etiketten hvilket land vinen kommer fra (for eksempel Vin de Table Francais), eller at det er en blanding av viner fra flere EU-land (for eksempel Vin de Table de l 'Union Euroeenne). 2) Bordvin med geografisk betegnelse vil si at vinen kommer fra et nærmere bestemt område som skal oppgis på etiketten. Vinene skal imidlertid ha et regionalt preg for å komme i denne kategorien. 75

3) Kvalitetsvin fra bestemte dyrkningsområder (KVBD) er underlagt de strengeste reglene, men det er opp til det enkelte medlemslandet å presisere reglene. Dette skal være vin med kvalitet. D~rsom betegnelsen KVBD brukes, vil det si at druene er særegne for området. Vinen er kontrollert etter strenge regler. Side 43 f)

Vinho Verde, Dao, Douro, Barriada, Borba. Side 58

g) Finest, Reserve, Spesial Reserve eller Old Reserve, Ekstra Reserve, Colheita, Solera -pluss dato, Vintage. Side 59 h) Dette er et tradisjonelt system for å blande vinen gradvis, der en rekke med fat ligger over hverandre. Når sherryen skal tappes på flasker, tar man kun ca. 25 prosent av vinen fra de mest modne fatene om gangen. Fatene blir så fylt opp fra litt yngre fat, og slik fortsette det til det siste fatet får påfyll av den yngste vinen. En sole re kan ha fra 4-5 til 13-14 trinn. Side 61 i)

Medoc, Graves, St. Emilion, Pomerol. Side 63

Crus Exceptionnels, Crus Grands Bourgeois, Crus Bourgeois. Side 64

k) Saint-Emilion er delt i to appellasjoner. Side 68 l)

Chablis Grand Cru, Chablis Premier Cru, Chablis, Petit Chablis. Side 71

m) Kort/streng beskjæring eller Gobelet. Lengre/mindre streng beskjæring eller Guyot. Side 72 n) Høstingen må foregå manuelt for å bevare druene hele og ha stilken på. Druene blir så lagt i en tank uten pressing. Det foregår en vinifikasjon av hele druer. I dette oksygenfrie klimaet vil det foregå en forandring inne i druene som får dem til å gjære på en spesiell måte. Tiden druernosten er i kontakt med skall og steiner, det vil si maserasjonstiden, er for Beaujolais nouveau 4 dager. Beaujolais village og Cru-ene i Beaujolais 6-10 dager. Under gjæringen utvikles temperaturen fra 180° C til 300° C under de forskjellige fasene av vinifikasjonen. Temperaturkontroll er en kvalitetsfaktor som har høyest prioritet. Prosessen tar fra 1-3 uker. Det vil da være ca. 1,5-2,5 prosent alkohol i druene, og prosessen vil stoppe. Syrenivået i druene er nå redusert vesentlig og mosten har fått flotte fruktige og aromatiske smaker fra innsiden av drueskallet. Side 72 o) 1300 soltimer per år, 400-500 mm nedbør per år, 150° C som minste gjennomsnittstemperatur under drueblomstringen og minst 180o C under vokseperioden. Side 75 p) De 13 er: Mittelrhein, Ahr, Mosel-Saar-Ruwer, Nahe, Rheingau, Rheinhessen, Franken, Pfalz, Wiirttemberg, Hessische Bergstrasse og Baden. Side 75 q) Kabinett, Spatlese, Auslese, Beerenauslese, Trockenbeerenauslese, Eiswein. Side 78 r)

Tafelwein eller Tichwein, Qualitatswein, Kabinett, Pradikat. Side 79

Denominacion de Origen, Denominacine de Origen Calificada, Comarcas Vitivinicolas, Vino de la Tierra, Vino de Mesa, Vino Comarcal. Side 81

Bajo Penedes, Medio Peneds og Alto Penedes. Side 83

u) Rioja Alta, Rioja Alvesa og Rioja Baja. Side 83 v) Denominazione Semplice, Denominazione di Origine Controllata, Denominzione Controllata eGarantita. Side 88

w) En vinguide. Tre glass er et resultat av at Vini d 'Italias smakspanel har bedømt vinen som enestående i sin kategori. To glass tilsvarer vurderingen fra svært god til fremragende. Ett glass blir gitt til vin som vurderes til over middels til svært god. Side 90 x) Eger, Szekszard, Tokayer, Villany-SikI6s. Side 92 y) Suhindol, Russe, Svishtov, Khan, Krum og Varna. Side 93 z)

Landvin, Varietale, Reserve og Special Reserve, Controliran. Side 94

Kapittel 7 -‐Vinens livsløp a) Drueplanten. Hvordan jordbunnen er sammensatt, beliggenhet til vinhagen (klima, trusler, klimabelter). Hvordan været har vært i løpet av veksten og modningen. Hvor dyktig den enkelte vinbonden er i sitt yrke. Hvilken behandling vinen får før den er ferdig til konsum. Nøyaktighet og tålmodighet er nøkkelord. Side 115

Kapittel 8 -Fruktvin a) Vinballong i plast eller glass. Pakke med gjær, gjæringstabletter, vingjær, svovel med mer. Gjærlås, ballonghette, hevert, riktig antall korker, korkeapparat, termometer, gjæringstermometer, krympekapsler og etiketter. Side 118

Kapittel 9 –Brennevin a) Stivelsesholdige produkter som poteter, korn og ris. Sukkerholdige stoffer som sukker og sukkeravfall. Vindruer. Cellulose og tremasse. Side 122

Kapittel 9 –Brennevin a) Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fin Bois, Bons Bois, Bois Ordinaire. Side 126 b) N 5 de A.E.Dor. Side 129 c) Bas Armagnac, Tenarer-området, Haut Armagnac. Side 130 d) Highland som inkluderer Speyside, Lowland, Campeltown, Islay. Side 133 e) Malt lages av bygg, og etter at byggen er høstet, legges kornet i et stort kar som fylles med rent kildevann. Her ligger kornet i to dager før vannet tappes ut, og byggen spres utover et stort lagergulv i et tynt lag. Kornet vendes hver dag (med håndkraft), og etter fem dager begynner kornet å spire. Med spiringen begynner produksjonen av enzymer som gir maltet. På dette tidspunktet stoppes spiringen, og kornet blir lagt utover en rist i røykehuset. Deretter to dagers tørking med torv og trekull som brensel. Side 133 f)

Det er en single malt whisky, og lages ved at maltwhisky deles i tre mindre tønner: En av amerikansk eik, ett tradisjonelt nytt eikefat og ett eikefat der det har vært lagret sherry. Her lagres whiskyen i 15 år. Deretter får de tre, fire måneders lagring på helt nye eikefat. Lagringen avsluttet med sammenblandingen i en stor solera-tønne. Side 134

g) Nei, minimum 51% rug. Side 135 h) I 2001 passerte eksporten av skotsk whisky første gang en milliard flasker på 200 ulike markeder verden over. Side 135 77

Temperert. Side 137

Karve. Side 137

k) Hvit -det vil si taffelakevitt, som har mest karvesmak. Brun -lagret på eikefat som har vært brukt til sherryproduksjon. Side 138 l)

Vodka er nøytral på smak og aroma. Side 141

m) Nei. Side 140 og 141 n) Avkjølt. Side 141 o) Slikk saltet, svelg tequilaen og bit i limebåten. Side 142 p) Blanko, Reposado, Joven Avocado, Anejo. Side 143 q) Det er en type brandy laget av rester etter vinproduksjon (skall, steiner, fruktkjøtt). Side 145 og 146 r)

Frankrike. Side 149

45% vol. Side 156

Kapittel 11 -Likører a) Enkle urtelikører, sammensatte urtelikører, sitruslikører, frukt og bærlikører, emulsjonslikører. Side 148 b) Klyvjern, rettekniv, krumkniv, stolpekryss, hest. Side 155

Kapittel 12 -Miksing av drikkevarer a) Pre-dinner cocktailer, after-dinner cocktailer, long-drink cocktailer. Side 158 b) Ristet (shaked), mikset (mixed), rørt (stirred), bygget (built), blandet (blended). Side 159 c) 1. Edruelig -velstelt 2. Forarbeid 3. Oppmerksom 4. Lage nøyaktige drinker 5. Profesjonell rask service 6. Kunne bruke de forskjellige arbeidsredskapene 7. Engasjere en gjest med bardisken 8. Ren disk -rene bord -rene askebeger 9. Samarbeid mellom bartender og andre avdelinger 10. Gjestepsykologi. Side 164

Del2 – Harmoni Kapittel 13 -Karakter, kvalitet og karakteristika a) Søtt, surt, salt, bittert. Side 173 b) Søtt reduserer inntrykket av salt, surt og bittert. Surt reduserer inntrykket av bittert og øker inntrykket av søtt. Salt forsterker inntrykket av bittert. Bittert reduserer inntrykket av surt. Side 174 c) 1. Amrosisk: moskus, ambra. 2. Brent: brente fjær og hår, tobakk, svidd kjøtt. 3. Eterisk: frukt, bivoks, eter. 4. Frastøtende: veggedyr, belladonnaurt. 5. Gamp: svette, moden ost, skitne sokker. 6. Harpiksaktig: nellik, kvae, kamfer, lavendel. 7. Kvalmende: råtnende ting. 8. Løk: løk, hvitløk, svovelforbindelser. 9. Velluktende: blomster, parfyme. Side 175 d) Lære og kjenne sin egen hjerne og sin egen smak. Trene opp smaken sin og evnen til å uttrykke seg verbalt. Skape kritisk analyserende forbrukere. Tørre å forsøke nye produkter og matretter. Øke variasjonen av det vi spiser. Side 177 e) Skall, fruktkjøtt (som deler seg i tre nivåer), kjernen (druesteiner). Side 179 f)

Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Gamay, Zinfandel-druen, Zinfandel-druen i California, Tepranillo, Nebbiolo. Se utfyllende beskrivelser i Ansvarlig vertskap side 180

g) Sylvaner, Chardonnay, Savignon Blanc, Traminer (eller Gewurst-traminer), Pinot Blanc, Chenin Blanc, Museat, Semillion, Riesling. Se utfyllende beskrivelser i Ansvarlig verskap side 183 h) Vulkanske (eruptive) bergarter. Avleirede (sedimentære) bergarter. Omdannede (metamorfe) bergarter. Side 185 i)

Biodynamisk, der det livgivende står sentralt. Det vil si at livgivende krefter overføres fra organisk gjødsel til planter, dyr og videre til mennesker. Derfor er det ikke likegyldig hva vi gjødsler med eller hva vi spiser. Skal vinbonden få best mulig resultat av arbeidet sitt, må han tilstrebe en balanse mellom plantene, jorden, universet og seg selv. Biologisk dyrkningsmetode er et resultat av all den forurensingen av jord, vann og mat som har skjedd i de siste 20-25 årene. Den biologiske retningen setter miljø og ressursbruken i sentrum. Retningen har sine røtter i økologitanken, og indianerne fremheves ofte som et folk som kunne noe om økologi. Side 187

90-92 prosent vann, 3,5-5,6 prosent alkohol, 0,35-0,45 prosent kullsyre, 4-5 prosent andre stoffer som gir smaken på ølet. Side 193

k) Fotosyntesen er en kjemisk reaksjon som skjer i de grønne plantene. I reaksjonen blir det brukt karbindioksid og vann og solenergi for å lage druesukker og oksygen. For å få i gang denne reaksjonen trenger vi det grønne klorofyllet som katalysator. Side 196 l)

Karbondioksid i luften fører til økt drivhuseffekt, og det er ikke bra for arter som ikke tåler slik kraftig endring i temperaturen. Siden plantene tar opp karbondioksid motvirker de økt drivhuseffekt. Side 196

m) Primære, de som er relatert til druekarakteren. Sekundære, de som dannes under gjæring. Tertiære, de som oppstår etter modning på flaske. Side 197

n) Blomsteraktig, krydret lukt, fruktig, vegetative eller vegetabilske lukter, nøttaktig, karamelIisert, treaktig, kjemikalier eller kjemiske lukter, de jordaktige luktene, oksidert lukt, mikrobiologiske lukter. Side 201

Kapittel 14 -Alkoholfrie drikkevarer a) Natriumklorid eller koksaIt som gir smak. MagnesiumsaIter som også gir smak. Natriumkarbonat som er alkalisk og som regulerer magesyren. Sulfater som også er mageregulerende. Side 223 b) Ja, ingefærøl inneholder aromaekstrakt fra ingefær. Side 226 c) La vannet koke opp og la det stå og hvile i kjelen tre-fire minutter. Da reduseres temperaturen noen grader. 95° C er perfekt. Hell deretter vannet over teen. Side 234

Del3 – Stimulantia Kapittel 17 –Tobakksprodukter a) Sigarettobakk kommer gjerne fra lave, smalbladete sorter. Sigarer er blader viklet sammen med smidige blad ytterst. Skråtobakk er både fermentert, tilsatt forskjellige sauser og gjæret. Dårligere tobakkskvaliteter brukes til snus. Side 282 b) Innlegget, ombladet, dekkbladet. Side 287 c) Moderat size -under 70 mm. Regular size -70 mm. Long size -80-82 mm. King size -84 mm. Imperial size -90 mm eller mer. Side 294

Kapittel 18 -Bruk og misbruk av alkohol og rusmidler a) Rituelt bruk, medisinsk bruk, mat, rekreasjon. Side 303 b) Virkninger som krever at alkohol er tilstede og som kommer hver gang vi drikker. Virkninger som krever at vi har drukket alkohol ganske ofte over et lengre tidsrom. Side 309 c) Volumprosent x volum i ml x 0,7894 (alkoholens tetthet) = gram alkohol 100%. Side 314 d) Cannabis (hasj og marihuana), sentralstimulerende stoffer (amfetamin, kokain/crak og ecstasy), opiater (opium, heroin, morfin og metadon), hallusinogener (LSD), beroligende midler og sovemedisiner (sovemidler eller beroligende midler som barbiturater og bensodiazepiner). Side 319 e) Forandringer i oppførsel og vaner, som å miste interesse for jobb, skole eller fritidsaktiviteter, skifte av kamerater, borte om natta/kvelden uten å gi beskjed og så videre. Fysiske forandringer, som blodsprengte og/ eller tårefylte øyne, kvalme og oppkast, eller merker etter nålestikk og blåmerker. Gjenstander, som brune/sorte klumper med søktaktig lukt, piperensere, sotede skjeer, blodflekker, bomullsdotter eller sprøytespisser. Sosiale problemer, forsvarer bruk av rusmidler, holder ikke avtaler og ljuger, begynner å stjele, og får en gi blaffen holdning. Side 320 f)

Økt pulsfrekvens, rødhet i øynene, tørr munn, plutselig sultefølelse eller lyst på søtsaker. Side 322

g) Pupillene er små som knappenålshoder, og blikket blir stivt. Personen blir omtåket og slapp, får problemer med å stå oppreist og får knekk i nakke og knær. Slørete tale. Side 322

ÂŠ Forlaget Vett & Viten 2004 ISBN: 978-82-412-0585-9 Henvendelser om boken rettes til: Forlaget Vett&Viten AS Tollbugata 54 3044 Drammen Tlf. 66 84 90 40 www.vettviten.no