Piemonte

Merete Bø og Ole Martin Alfsen Foto: Sune Eriksen

PIEMONTE EN V INR EISE

INNHOLD

Forord side 7 piemonte – en kort beskrivelse side 9 N ebbIOLO Piemontes adel side 15 barolo by side 21, la morra side 41, castiglione falletto side 57, monforte d’alba side 69, serralunga d’alba side 93, verduno side 109, barbaresco side 121, neive side 137, treiso side 157, roero side 165, gattinara side 177, ghemme side 191, boca side 203, lessona side 209 ba r ber a Likendes kjempe side 217 alba og asti side 221 mOsc atO Kjærlighet eller hat side 239 DOLcettO Den lille søte side 249 dogliani side 255 a N Dr e DrU er I pIemONte side 272 10 0 beste fr a pIemONte side 280 •

barolo – Kongens vin side 19 | pasta, side 91 barbaresco – Dronningen side 115 | piemontes oster side 155 alto piemonte – Appellasjon i i Nord side 173 | alto piemonte – Mindre apellasjoner side 214 nebbiolo – Øvrige apellasjoner side 215 trøffel side 227 | barbera-appellasjoner side 236 moscato d’asti – Søtt og sprudlende side 243 dolcetto-appellasjoner side 270 andre appellasjoner og paraplyer side 271 | piemonte-årganger side 278

fOrOrD Dette er en bok om Piemonte. Om vinene, menneskene og landskapet. Vi vil ta deg med inn i et av de mest spennende vinområdene som finnes og vise frem det aller beste Piemonte har å by på.

Samtidig håper vi å lære deg noe om vinkulturen i Piemonte, om piemontesiske viner, og om produsentene som står bak dem.

Piemonte er en av verdens beste vinregioner og et mekka for alle reiseglade og vinglade. Samtidig er det et komplisert og uoversiktlig område. Årlig produseres det rundt tre millioner hektoliter vin fra rundt 53 500 hektar vinmark, som igjen er fordelt på 65 prosent rødvin og 35 prosent hvitvin. 16 av områdene har den italienske vinlovens høyeste rangering DOCG, 46 områder har DOC, og samlet utgjør disse 65 prosent av den totale produksjonen. Om ikke det gjør forvirringen komplett, så skal man også forholde seg til et tusentall produsenter som hver eier små parseller og plotter i vinmarkene.

Landsbyene ligger som små perler strødd utover hele Piemonte, og hver og en byr på unike viner og produsenter som viser hva det lokale terroiret er godt for. Alt skjer gjennom dyrkingen av de blå druetypene nebbiolo, barbera og dolcetto og den grønne moscatoen, som i denne sammenhengen har rollen som solister. I kulissene finner man druene freisa, brachetto, grignolino og ruché i tillegg til grønne druer som arneis, cortese og erbaluce. Vår målsetning er å guide deg gjennom virvaret og gi deg den oversikten du trenger.

I Piemonte, mer enn noe annet sted, er det viktig å ha kjennskap til druene for å forstå området. Derfor har vi primært valgt å organisere boken rundt dem. Hver av druene som brukes i Piemonte, har sine hovedområder, og i boken tar vi deg med til de forskjellige småstedene og landsbyene som står i sentrum for den piemontesiske vinproduksjonen. Der hvor det er restauranter, spisesteder eller vinbutikker som er verdt å besøke, har vi nevnt dem. I tillegg lar vi deg møte vinprodusentene, menneskene bak vinene. De er like mangesidige som den piemontesiske vinen selv, og er portrettert ut ifra deres synspunkter, teknikker og egenart.

Produsentene som presenteres her, er valgt ut fordi de er de aller ypperste representantene for sine respektive landsbyer.

Piemonte er et vinlandskap fylt med lidenskap, engasjement, mangfold og enestående viner med en solid forankring i både historie og nåtid. Vi håper denne boken kan stimulere nysgjerrigheten rundt en enestående vinkultur. God lesning – og god fornøyelse! merete bø og ole martin alfsen

7 • piemonte | En vinreise

Piemonte

ITALIA Roma

Verbania

ia

Ses Gattinara Bramaterra Lessona

Carema

Boca Colline Novaresi Ghemme Sizzano Fara Coste della Sesia

Biella Novara

Canavese

cin Ti

Erbaluce di Caluso, Caluso Passito

Valsusa Malvasia di Castelnuovo Don Bosco

o

Vercelli

Grignolino del Monferato Casalese

Gabiano Po

Collina Torinese Albugnano Torino

Po

Freisa di Chieri Asti

Pinerolo Roero

Alessandria

Alba

Bra

Po

Malvasia di Casorzo d’Asti

Cortese dell’Alto Monferrato

Ruché

Pinerolese

Monferrato

Colli Tortonesi

Colline Saluzzesi Gavi o Cortese di Gavi

Verduno Pelaverga o Verduno

Stura d

Cuneo i Demonte

Mondovi

ro na a T Langhe

Asti, Moscato d’Asti Loazzolo Barbaresco Barolo

OrDLIste appellasjon: Et begrep som omfatter et geografisk avgrenset område som ved lov har rett til å sette sitt navn på en vinetikett, for eksempel Barolo og Gattinara. barrique : Franske eikefat på 225 liter. bâttonage : Et fransk uttrykk for å røre i sedimentene som befinner seg i bunnen av fatet eller tanken. Gir vinen en kremet konsistens. biodynamisk dyrking : En ekstrem form for økologisk landbruk basert på Rudolf Steiners prinsipper, hvor hver vinmark blir sett på som en selvforsørgende levende organisme. I tillegg blir de forskjellige gjøremålene bestemt på grunnlag av de forskjellige månefasene. botte : Store, tradisjonelle fat av slovensk, østerriksk, italiensk eller fransk eik. Kan variere i størrelse fra 1000 liter og oppover. chaptalisering : Tilsetning av sukker til druejuicen for å øke alkoholinnholdet i den ferdige vinen. cru: Fransk begrep for en vinmark hvor klima, beliggenhet og jordsmonn gir vinen spesielle karakteristikker som skiller den fra nabovinmarkene. demijohn: Glassballonger som vinen ble solgt i før man begynte å tappe på flaske. Brukes i dag mest til å lagre vin som man ikke får plass til i eikefatene. doc/docg : Forkortelsen for denominazione di origine controllata/ denominazione di origine controllata e garantita som betyr en garanti for en geografisk opprinnelse. hektar : Et hektar er 10 000 m², eller ti dekar eller mål. lieu-dits : Et fransk uttrykk som refererer til et spesifikt stykke vinmark som er navngitt ut fra historie eller topografi. Vanligvis blir dette brukt på marker under cru-nivå. lutte raisonnée : Et fransk begrep på en type jordbruk/vitikultur der bonden kun benytter sprøytemidler og kjemikalier når det er høyst nødvendig. maserasjon: Tiden da drueskallet ligger sammen med druejuicen. phylloxera: Fryktet vinlus som angriper rotstokkene og dreper vinplanten. Den kom til Europa med urent plantemateriale fra USA på slutten av 1800-tallet og invaderte Burgund i 1875, hvor den herjet frem til 1929.

Resultatet ble at alle vinmarker i Europa ble ompodet på de resistente amerikanske rotstokkene. rotorfermentor : Horisontal fermenteringstank som blander drueskinnet med druejuicen ved hjelp av en roterende akse i midten. Den er laget for å gjøre maserasjonstiden og gjæringsprosessen kortere og fruktintensiteten større. Er kontroversiell i tradisjonelle vinområder. terroir: Kommer fra ordet terre som betyr jord og er et fransk begrep mye brukt i vinens verden, som omfatter geografiens, geologiens og kilmaets påvirkning på et jordbruksprodukt.

13 • piemonte | En vinreise

barOLO Kongens vin

ingen vet når vinen barolo første gang ble laget, men i skriftlige kilder fra 1700-tallet i London ytrer kjøpmenn ønsker om å kjøpe vinen Barol fra Savoias ambassade. Den gang var Barolo trolig en søtlig rødvin, og det skulle en fransk kvinne til for å skape den Barolo vi kjenner i dag.

De største landeierne i Barolo på 1700-tallet var Markiene Tancredi Faletti eller Marchesi di Barolo som de heter i dag. Siden 1300-tallet har de eid store deler av området, og de får æren for å ha skapt Barolo. I 1807 gifter slektens siste arving Carlo seg med franske Marchesa Giulia Vittorina Falletti di Barolo. Hun var ikke fornøyd med den lokale vinen, så etter mannens død tilkalte hun hjelp fra moderlandet.

Den første ønologen som kom, var Paolo Francesco Staglieno, etterfulgt av Louis Oudart fra Champagne. Han var i Piemonte fra 1843 til 1851. Mens Staglieno holdt fast ved den opprinnelige og lett søte vinen, ønsket Oudart tørre viner som han brukte svovel til å stabilisere. Straks ble Oudarts ekspertise etterspurt i hele området, og hans ideer spredte seg. I dag eies den historiske eiendommen Marchesi di Barolo av familiene Abbona og Scarzello, men selv om de oppfant Barolo, så er det ikke mye fordums storhet, men derimot lite kvalitativ substans blant de 1,5 millioner flaskene de produserer i dag. barolo, barolo, barolo • Forvirrende nok er Barolo i dag navnet på en vin, en by og en hel appellasjon. Sistnevnte er det geografisk avgrensede området som har lov til å bruke navnet Barolo. Vinen og appellasjonen fikk DOC-status i 1966, og den var en av Italias første DOCG i 1980.

I dag produserer hele appellasjonen rundt 11 millioner flasker vin i året, mer enn dobbelt så mye som på 1990-tallet. Etterspørselen etter disse særegne, strukturerte og tanninrike rødvinsbombene med usedvanlig lagringsevne har økt kraftig. Problemet med dette er at druen nebbiolo nå blir plantet på mindre gode steder som ikke uten videre passer til produksjonen av Barolo, selv om området ligger innenfor den godkjente sonen. Dette gjør at en Barolo ikke nødvendigvis er av den kvaliteten man forventer, gitt appellasjonsnavnet. Derfor er det viktig å velge Baroloer fra de rette produsentene.

19 • piemonte | En vinreise

barolo (docg 1980), 1771 hektar beplantet

barOLO by Midtpunktet

At søvnige Barolo by er det historiske midtpunkt i hele appellasjonen, er det vanskelig å se for seg når man besøker byen for første gang. Sett bort fra vin har landsbyen fint lite å by på, men det er i det minste et vinmuseum og et museum tilegnet vinopptrekkeren.

Søndager er det et lite marked på torget foran rådhuset. Her selges lokal spekemat, nøtter og håndarbeid, mens de mange vinbutikkene kan tilby lokal vin. Her gjelder det å orientere seg før man blar opp penger. Lokale interesser overskygger ofte kvalitetssansen til innehaveren, og da ender man ofte opp med katta i sekken.

En av Barolos beste vinbutikker ligger i Via Roma 28 og er drevet av Gianni Marenco. Han kan også tilby lokale matspesialiteter, i tillegg til områdets beste vinprodusenter. utsikten • Restaurant Borgo Antico, drevet av chef Massimo Camina, er en glede å besøke. Besøker du dem mer enn en gang, husker de blide servitørene deg, og servicen er profesjonell og god. Restauranten har siden 2004 holdt til i et enormt, nybygget rødt hus midt i en vinmark i utkanten av Barolo by, tidligere lå restauranten i sentrum. Alt du ser fra husets store vinduer, er 21 • piemonte | En vinreise

locanda nel borgo antico Via Boschetti 4 12060 Barolo +39 0173 56355 info@locandanelborgo.com www.locandanelborgo.com

vinstokker og atter vinstokker, og det er liten tvil om at utsikten skjerper appetitten betraktelig.

Maten er typisk for Piemonte, dog servert på en noe mer sofistikert måte enn det som er vanlig i området. Velgjorte appetittvekkere og en flott utgave av klassikeren carne crudo er å anbefale.

Det samme er det rikholdige vinkartet, som også har noen få eldre flasker. Prisene kan være i høyeste laget, så velg med omhu, eller be om råd fra den kompetente sommelieren.

VIKTIGSTE VINMAR KER I BAROLO BY: bricco delle viole : Ligger i bakkene vest for Barolo by og er den vinmarken som ligger høyest i området, mellom 390 og 480 meter over havet. druer : Nebbiolo, barbera, dolcetto og noen hvite druer. største eiere : Vajra, Viberti og Cabutto. cannubi: Cannubi-bakken er en av de mest markante vinmarkene i Barolo, og for mange den mest prestisjetunge vinmarken i Barolo. Beliggende i bakken som ligger på veien mellom Barolo by og La Morra, er vinmarken opprinnelig delt i fem deler, hvor selve Cannubi ligger midt i hjerten av bakken. størrelse : 15 hektar. druer : Nebbiolo, barbera og dolcetto. største eiere : Barale, Borgogno, Burlotto, Chiarlo, G. Fenocchio, Marchesi di Barolo, B. Mascarello, E. Pira, Tenuta Caretta, Paolo Scavino og Prunotto. cannubi boschis : Ligger i den delen av Cannubi som er lengst fra Barolo. Herfra kommer elegante viner med en tydelig tanninstruktur. størrelse : 7 hektar. druer : Nebbiolo, barbera og dolcetto. største eiere : F. Rinaldi, Fenocchio og Sandrone. cannubi muscatel : Ligger i den delen av Cannubi som er nærmest Barolo. Nærmest hele plotten er eid av Marchesi di Barolo. størrelse : 5 hektar. druer : Nebbiolo, barbera og dolcetto. største eiere : Marchesi di Barolo. cannubi san lorenzo/ alletta: Begge disse små plottene ligger mellom Cannubi og Muscatel. størrelse : 5 hektar. druer : Nebbiolo, barbera og dolcetto. største eiere : G. Rinaldi, Borgogno og Ceretto. castellero : Denne marken ligger i bakken under Bussia i Monforte d’Alba. størrelse : 6 hektar. druer : Nebbiolo, barbera, dolcetto og noen hvite druer. største eiere : Barale. costa di rose : Ligger på motsatt høyde bortenfor Barolo by. Lager viner med mer avslipte tanniner. druer : Nebbiolo, barbera og dolcetto. største eiere : Marchesi di Barolo og Barale. la volta: Vinmarken ligger rett ovenfor Barolo by, rundt eiendommen til Cabutto. En av Barolos mest kjente cru-marker. druer : Nebbiolo, barbera, dolcetto og diverse grønne druer. største eiere : Tenuta la Volta / Cabutto, Vajra og Viberti. le coste: Denne lekre lille cru-marken gir en av de mest elegante og kultiverte vinene Barolo by har å by på. størrelse : 4 hektar. druer : Nebbiolo og dolcetto. største eiere : G. Rinaldi, Sandrone, Grimaldi og Damilano. sarmassa: Vinmarken dekker flere bakker som er svært ulike hverandre. Vinene er klassiske, men noen kan ha en noe rustikk karakter. størrelse : 20 hektar. druer : Nebbiolo, barbera, dolcetto og diverse grønne druer. største eiere : R. Voerzio, Marchesi di Barolo, G. Scarzello, Gaja og Brezza.

piemonte | En vinreise • 22