unge. jeg går og lever. livonia format.qxp_Layout 1 19.12.2019 17:32 Side 1
Tove er femten år, hun bor på bygda med faren og en søster. Moren har de ikke sett på flere år. Rapporter fra Gulfkrigen flimrer over fjernsynsskjermene, men for Tove føres krigen hjemme. Den arbeidsledige storesøsteren er ubehagelig og grenseløs og ligger for det meste i senga, mens faren jobber nattskift på bygdas papirfabrikk og tilbringer dagene nede i kjelleren. Kommer han opp, forandrer han hjemmet til et inferno. Tove beveger seg lydløst mellom en skolehverdag preget av overgrep og anarki, fester med klåfingrede gutter og bedøvende sprit, og småbygatene, der sosialt utstøtte og andre skakke eksistenser oppholder seg. For det siste stedet hun vil være, er hjemme. m i r j a u n g e (f. 1973, bosatt i Stockholm) debuterte i 1998 og har fått flere priser for sine bøker, bl.a. den svenske debutantprisen Katapultpriset og Aftonbladets litteraturpris. Unge har de senere årene dessuten bemerket seg som en av Sveriges mest interessante dramatikere, med oppsetninger på Göteborgs Stadsteater, Riksteatern og Dramaten. Med Jeg går og lever (2018) er Unge endelig tilbake i prosaen, og for denne mottok hun Aniaraprisen og Eyvind Johnson-prisen i 2019.
f o r fat t erportret t: Göran Segeholm o m s l ag s d esi gn: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
I et rasende og rytmisk språk tar Mirja Unge leseren med på innsiden av ungdommens råskap. Dagene er mørke og brutale, men de er ikke helt uten strimer av lys. Tove er sterk, hun vil klare seg, hun vil gå og leve.
«Det går ikke an å overvurdere hva Mirja Unge har betydd for svensk prosa på 2000-tallet» k r i s to ffe r fo l k h ammar , afto nb l ad e t «en arbeiderklassens egen Virginia Woolf … Unge er bedre enn noensinne i Jeg går og lever» mar i a e d s t rö m, e x p r e s s e n «tar strupetak på leseren, det er en lettelse ikke å være tenåring lenger, men tungt å bli påminnet den tiden og likevel slipper ikke denne romanen taket» i ng r i d e l am, s vt «beksvart og sterkt om en tenårings hverdag … tror Mirja Unge er den svenske forfatteren som benytter seg av færrest antall ord, men også den som har størst effekt» j o nas t h e nt e , dag e ns nyh e t e r
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 2
18.12.2019 11:42
Mirja Unge
jeg gĂĽr og lever Roman
Oversatt av Bjørn Alex Herrman
forlaget oktober 2020
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 3
18.12.2019 11:42
mirja unge: Jeg går og lever Originalens tittel: Jag går och lever © Mirja Unge, first published by Norstedts, Sweden, in 2018 Published by agreement with Norstedts Agency Norsk utgave: © Forlaget Oktober as, Oslo 2020 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med Minion Pro 11/14,5 pkt. av Mona Persdatter Bekkevad Papir: 100 g Munken Premium Cream, 1,3 Trykk og innbinding: Livonia Print, 2020 Første opplag, 2020 Oversettelsen av denne boka er støttet av Statens kulturråd, Stockholm. isbn: 978-82-495-2135-7 www.oktober.no
av mirja unge på forlaget oktober: Jernnetter, roman, 2002 Motsols, roman, 2006
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 4
18.12.2019 11:42
hjem til meg kommer det ingen, det er knapt så jeg kommer dit selv. Men innimellom er jeg nødt til å gå hjem. Jeg hører fattern rote nede i kjelleren hold deg der nede for faen. I kjelleren henger det gamle blå lakener foran vinduene og det står kartonger og stabler og ting og gamle madrasser, er sikkert en lyspære som henger i en ledning og prøver å lyse. Han liker ikke at jeg roter der drive på og rote. Hva faen har du her nede å gjøre. Skal bare hente noe vel ikke har jeg lyst til å rote heller har ikke lyst til å finne noe for det har jeg gjort et par ganger. Jeg dukker for det fuktige undertøyet hans som henger på kleshengere overalt der nede. Jeg har rommet mitt oppe veggene er tynne som hud alt skurrer og skjelver og høres gjennom dem. Jeg hører ham der nede hva gjør han, plutselig står han i trappa og bare lever. Ikke kom opp for faen jeg hører skrittene der nede snart kommer de opp. Men nå har søstera mi kommet tilbake og er arbeidsløs, hun sitter på kjøkkenet når jeg kommer hjem om morgenen, hun har klart å komme seg ut av senga og mørket og de inngrodde lakenene krøllete og fuktige. Det er det at hun har vært borte men kommet tilbake. Hvor faen har du vært i natt, sier hun til meg. 5
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 5
18.12.2019 11:42
Ingen steder, sier jeg. Hørte du, vræler søstera mi ned til fattern. Jeg hører skrittene oppover trappa han har våknet og kommer oppover trappa jeg hører skrittene hans i gangen og har jeg lagt noe i gangen og glemt hvis jeg har glemt noe som ligger der et sted og er i veien for ham og skrittene hans. Han harker og stiller seg på det øverste trappetrinnet og bare står. Han står i de lange hvite underbuksene med sikkerhetsnålen i livet og ser på meg den jeg er blitt og sitter og er og jeg kan ikke skjule det sitter der i den store svarte genseren og håret alt håret som henger foran likevel ser han meg og jeg ser sikkerhetsnålen den slappe strikken kjønnet som henger der inne fritt han vil ha det fritt lunkent dunkende mot lårene. Du har ligget her inne, sier han til meg her inne skjønner du, han peker mot skrittet på de lange underbuksene sømmene som henger der en hvit flekk rognposen den lille jævla rynkete tømte ikke lite tom den nå da. Han stikker nok hånda ned innimellom når han sitter og glaner på teven og ruller skinnet mellom fingrene. Fattern jobber nattskift på papirfabrikken og kommer hjem fra jobben og legger seg når andre står opp. Og nå har han våknet og går der og er våken og harker og når han er våken da er det neimen ikke sånn i huset som når han sover. Og han hadde alltid med seg papir hjem bunker med forskjellig slags papir som ligger i klesskapet for det er liksom et sånt frynsegode å få ta med seg papir hjem og fattern liker jo papir og å ha lager og bunker han stabler i klesskapet Svensk papirindustri står det med vannmerke på noen av de tynne og ikke skjønner jeg hvorfor han skal 6
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 6
18.12.2019 11:42
jobbe nattskift på fabrikken når det virker som han ikke liker det og får sånn forstyrret døgnrytme og søvn så han til slutt ikke får sove i det hele tatt. Ikke trenger vi spare på papiret heller. Men det er faen ingen grunn til å sløse, sier fattern. Søstera mi overskygger alt det er ingenting som kan vokse ved siden av henne og leve og gro det er henne det er bare henne og noen ganger er det fattern og henne. Fattern har kommet opp og de har fått øye på hverandre fattern har sett henne fy faen hun der har han fått, hun der har han nært og fødd opp den fremmede kroppen der som sitter og spiser og har kommet tilbake, dyret med håret den stinkende pelsen og beina som strekker seg over kjøkkenet han skrever over dem med tøflene. Som et fremmed dyr som bare vokser og vokser. Du er jo atten for faen, sier fattern. Men jeg har ikke noe sted å bo, sier søstera mi. Du kan ikke bo her bestandig, sier fattern. Han tramper i kjøkkenet og trekker i de lange underbuksene. Hun bor jo her, sier søstera mi og peker på meg. Hun har ikke fylt femten ennå hæ har du vel, sier fattern og setter de rødsprengte i meg. Søstera mi glor på meg og jeg ser noe annet for det er ikke hun som stirrer det er en liten innskrumpet skapning innerst inne i søstera mi som stirrer og vil noe ikke vet jeg. Hent sokkene mine når du er på beina likevel, sier søstera mi. De store skoene hennes i gangen fremdeles varme som om føttene bare vokste og vokste fuktige og hvite røtter de slutter aldri å vokse trenger ned i skoene og sålene jorden. 7
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 7
18.12.2019 11:42
Jeg graver i bagen mellom tingene hennes lukta hennes i kroppen hennes og får tak i sokkene. Vi har vent oss til at hun ikke er hjemme men nå er hun der igjen og fattern og jeg står og tråkker og kikker. Du får betale for deg også nå skjønner du vel, sier fattern. Hva er det du spiser. Det sto i kjøleskapet, sier søstera mi. Det er jo faen meg matboksen jeg skal ha på jobben, sier fattern.
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 8
18.12.2019 11:42
vi er bare seks jenter i klassen og jeg ringer om morgenen for å høre at de kommer, det må komme en til jeg går ikke dit alene. Vera sukker i røret jeg hører søsknene hennes krangle i bakgrunnen. Jo jeg kommer, sier hun. Hestehanna kommer kjørende med hesten sin gjennom bygda og alle ungene som sitter baki der henger over kanten på vogna med rennende snørr og glaner. Hanna sitter foran og holder tøylene og ungene myldrer bak i skinnfellene. Skal vel på skolen de også som andre unger. Hanna kaster flettene tilbake og binder hesten på parkeringsplassen og løfter ungene ned fra kjerra og skal vel handle først hun må handle iblant hun også som andre kan vel ikke dyrke alt på den steinete lille åkeren sin. Hesten står og napper visne roser i bedet og tygger på dem og en gang lenge etterpå skulle Hanna speide ut av vinduet i hytta i skogen der hun bodde hun skulle bøye seg og glane og lure på hva det var for noe gult som hadde landet i potet åkeren hennes. Hun skulle trekke på seg støvlene og vade over enga ned til potetåkeren og noen unger løp selvfølgelig foran og fant den gule gummifilla som hadde vært 9
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 9
18.12.2019 11:42
ballongen og i den gule gummien skulle hun pirke fram lappen der navnet mitt sto og datoen da jeg tok eksamen der hadde jeg stått som alle de andre i klassen og holdt den gule ballongen og sunget om framtiden og en to tre hadde alle sluppet ballongene samtidig og de seilte av gårde og der fløy framtiden og alle drømmene og ønskene og alt sammen. Og der står Hanna etterpå og fikler med gulgummien og lurer på om den skal sorteres som plast. Men det vet ikke jeg der jeg nå står og venter på bussen ut til skolen og glaner på ungene til Hanna som renner rundt på parkeringsplassen og de har forskjellige farger og former og fedre de hoster og løper og piller og lukter på alt med de snørrete nesene sine. Og folk er jo vant til Hanna og lukta rundt henne for der går hun med den rette nakken brunstripete av skittrender og solbrent og flettene henger tjukke og harde på sidene av den. Esbjörn sitter som vanlig nede ved holdeplassen og ser etter jenter og venter på skyssen sin. Hvor skal du på skolen, prøver han seg. Har ikke tid til å prate med deg skjønner du vel, sier jeg og ikke har jeg lyst heller. Hvilken dag er det i morgen, sier han. Vet vel ikke jeg, sier jeg, hvordan skulle jeg kunne vite det, hvilken dag det er, det vet en ikke før den har begynt. Jo det gjør en det så det er torsdag, sier han. Og det er jo en idiotbygd vi bor i, idiotene bor i hjemmene rundt her og de formerer seg også og blir flere og flere har sikkert lyst de også som stritter og spenner de har noe rart som ulmer et sted og gnager og gløder. Om 10
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 10
18.12.2019 11:42
morgenen går de nyvåkne og trege til de vernede verkstedene og spesialskolene sine jeg ser dem gå der i klynger med de rødflammede nyvaskede ansiktene sine. Forrest går Svarten og stirrer under den svarte luggen mørk og mager og høy, vi går omveier når vi ser Svarten komme skrittende med hoppende adamseple på den kopparrete halsen for ser han en jente så rynker han de svarte brynene og spytter en hard og hvit som henger på klærne og skummer. Og idiotene sitter vel der i verkstedene sine og spikker smørkniver og dreier kopper, de vever og strikker og syr skinntøfler som man kjøper billig på et julemarked og som man går rundt hjemme og tråkker i resten av året. Vera trekker meg inn på doen på skolen så jeg kan holde låsen mens hun bytter bind de rykker på den andre siden og lirker og drar. Holder du, sier Vera og den kvalme blodlukta de små hendene hennes som vikler papiret. Sam slenger opp ytterdøra han har noe som skal ut nå igjen han ser seg rundt i gangen jævla sølete gang og Jakob som står og henger opp jakka altfor langsomt og nøye Sam retter et spark i jakka han retter et spark i skrittet og Jakob kryper sammen og klynker han har jo en pung som andre selv om han har noe i øynene iblant som glimter av dette guddommelige blå. En kroppsdel der nede som bare er øynene blunker av smerte og overraskelse over at det kan gjøre så vondt. Jakka har falt fra knaggen og ligger i søla og blir tråkket på og Jakob er krum og blek. Hvis han ikke orker hvis han går i stykker han sitter taus og lukket av smerte ved pulten. 11
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 11
18.12.2019 11:42
Vera kryper sammen med vondt i magen og Sigge ligger rett ut i vinduskarmen og sover langt inne i håret sitt. En morgen som har begynt og kommer til å fortsette til den er over. I friminuttet sitter Vera og jeg og blar i blader. Da kommer Jakob og står og tråkker ved oss og vil noe men jeg har ikke noe å gi. Hva leser dere, sier han og vi tygger tyggisene våre og blar og leser. Er det et blad, sier Jakob og bøyer seg. Stikk og se hva vi får å spise, sier Vera. Jakob blunker og piler av gårde men snart er han tilbake og står og tråkker. Det er suppe, sier han. Jeg ser ham gå hjem etterpå mellom åkrene og strekke ut hendene og røre ved det visne de tørre raslende frøhusene og der en traktor en Volvo med Ragnars kjempesvære fatter i styrhuset og Jakob kan traktorer han har dem oppstilt i hodet med årsmodell og skuffer og hestekrefter og dekk har han dem. Det er ny mattelærer vi har og han har nok fått høre en del om klassen vår på forhånd skjønner vi. Han kommer med barbert hode står han der i militærbuksene og har blikket oppe på en taklist og hånda på tollekniven som sitter i sidelomma. Den første timen stuer han sammen klassen nede i kjelleren og viser lysbilder fra da han var f n-soldat. Mattelæreren med bart og militærklær lent mot en panser vogn i solen. Mattelæreren som vandrer i en ørken med 12
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 12
18.12.2019 11:42
gevær på skulderen. Ragnar har klemt seg inn ved siden av meg. Den store varme kroppen og hundelukta hans. Mattelæreren har problemer med lyden av ting som vendes i munnen, tyggis og karameller og snus. Noen av dere tygger, sier han med sin monotone. Og der sitter vi stuet sammen i mørket og ser på at mattelæreren marsjerer på en støvete vei i støvler med maskinpistol på skulderen. Vi tygger hele tiden likevel og vender ting i munnen tyggis og snus og sure bomber med pulver som siver sakte ut i munnen. Det er telefon Jakob, brøler Sam i frikvarteret. Jakob løfter hodet øynene blunker og tankene rykker i pannen så reiser han seg og går mot telefonen som står i rommet ved siden av, de andre står rundt og ser hva ser de på. Det ringer Jakob det er til deg, skriker de og Jakob løper det var vel aldri telefon til ham men nå er det noen som ringer og vil snakke og har noe å si sikkert viktig når de ringer sånn midt i skoledagen ringer de og vil noe, Jakob løper og, Skynd deg Jakob det er telefon, skriker Sam og de andre står rundt og ser på da han tar røret. Ta den da ta røret Jakob det ringer, skriker de. Og Jakob løfter røret og legger det mot øret. Hallo, sier han og holder røret han hører ikke noe det var ingen. Hallo det var ingen der er det ingen der hvem var det. Hallo, sier Jakob og kjenner at det er klissete det er noe klissete i håret og øret og på hånda er det klissete og seigt hele røret drypper av noe og er seigt. Hvem var det, sier Jakob og de står rundt ham. Litt klissete, flirer de. Ble du klissete Jakob. Hva faen var det sirup eller. Og Jakob står med røret og sirupen i håret 13
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 13
18.12.2019 11:42
noe sirup hvem har helt sirup, øret er klissete og hånda og kinnet han står der med røret og munnen rykker, det var ingen i røret hvem var det som ringte og ikke var der. Det er bare kliss overalt er det klissete sirupen drypper langs ledningen. Jakob vasker sirupen på do og prøver å skjønne hvem det kan ha vært som ringte klissete overalt og drypper det er en dag som går bare fortsetter å gå mens en prøver å leve.
Jeg ga r og lever_Mirja Unge.indd 14
18.12.2019 11:42