riks til Southampton, selv om samtalen var kort, kos tet sikkert hundre kroner, på en tid da man fikk en liter melk, et brød og en boks makrell i tomat for under ti kroner. – Jeg fikk den lyse idé at jeg kunne spørre om å ringe fra kontoret på fabrikken, hos lønningsdamen, og så tok hun bare tiden og kunne trekke meg i lønn, og gjerne fordele trekket over to lønninger, ja for jeg ville jo ringe til Ib og Lotte også. Og så stod jeg der og pratet på engelsk, og så kom Fritz Rambech selv, og hengte av seg mens han smilte til meg, og spurte etterpå hva dette gjaldt. Og jeg forklarte at min eld ste datter skulle giftes, og at jeg måtte invitere i god tid, og at samtalen selvsagt skulle trekkes fra lønnen min, og vet du hva han sa? – Nei? – Glem det, sa han, det er på huset, fru Ragde. De er en meget god medarbeider. Tenk det sa han! Herregud, så paff jeg ble! Men da hadde jeg jo ennå ikke ringt til Ib, og jeg måtte jo si at jeg hadde avtalt to samtaler med lønningsdamen. Og han svarte at det var helt i orden, siden dette gjaldt helt særskilte omstendigheter, og det kunne vært verre enn som så, et dødsfall, for eksempel, så jeg måtte bare ringe bro ren min i København med de glade nyhetene. – Men hva sa de, da? – Det får du høre når jeg kommer opp, vask deg og få på kaffevannet, du nå. Ta det stripete håndkleet,
Anne B. Ragde_Fest.indd 9
9
05.01.2021 15