Jørgen Brynhildsvoll
980 56 586 hei@brynhildsvoll.com
Book Cover: Linn Ullmann, “Jente, 1983” Kunde/Client: Forlaget Oktober
OM ET VELSIGNET BARN (2005):
→ Henriette Bacher Lind, Jyllands-Posten (Danmark)
OM DET DYREBARE (2011): «en fremragende, formidabel roman … en lydhør, skarp, poetisk og intelligent romanforfatter» → James Wood, The New Yorker, Årets beste bøker 2014 (USA)
OM DE UROLIGE (2015): «Jeg tilbrakte sommeren i begeistring over Linn Ullmanns De urolige … og resten av året med å gi folk eksemplarer av boken» → Ali Smith, The Guardian, Årets beste bok 2019 (Storbritannia)
Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var. Jente, 1983 utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.
Jente, 1983
Linn Ullmann er en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Romanene hennes er oversatt til over tjue språk, og flere er dramatisert for scenen. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris.
«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp – kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»
Linn Ullmann
«Blendende roman om ondskapen … skrevet av en stor kunstner»
OM DE UROLIGE (2015):
Jente, 1983 er Linn Ullmanns syvende roman.
Omslagsdesign: Jørgen Brynhildsvoll Forsidefoto: Albane Navizet | Kipa/Sygma | Getty Images
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
Linn Ullmann Jente, 1983 Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
«en briljant roman … hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere» → Brynjulf Jung Tjønn, VG
«en gripende beretning av det uvanlige slaget» → Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Rått og vakkert … ei stor leseoppleving» → Marta Norheim, NRK P2
«De urolige er storartet lesning» → Lise Garsdal, Politiken (Danmark)
«Sensasjonelt bra … med et språk som overgår det meste av prosa akkurat nå» → Åsa Linderborg, Aftonbladet (Sverige)
«Ullmann tar seg frem gjennom det farlige og lettantennelige landskapet … med stor kraft. Jeg er full av beundring» → Edmund de Waal, The Times (Storbritannia)
«en briljant granskning av tid, dødelighet og hukommelsens begrensninger … praktfull og gripende» → Kirkus Reviews, Starred Review (USA)
«Trollbinder … Duras’ Elskeren klinger med i det slørede forholdet mellom virkelighet og forestilling, så vel som i den omhyggelige omsorgen for detaljer. Dette er en slående bok om den varige kjærligheten mellom foreldre og barn og de voldsomme båndene som knytter dem sammen, selv etter døden» → Publishers Weekly, Starred Review (USA)
Jørgen Brynhildsvoll
980 56 586 hei@brynhildsvoll.com
Book Cover: Linn Ullmann, “Jente, 1983” Kunde/Client: Forlaget Oktober
OM ET VELSIGNET BARN (2005):
→ Henriette Bacher Lind, Jyllands-Posten (Danmark)
OM DET DYREBARE (2011): «en fremragende, formidabel roman … en lydhør, skarp, poetisk og intelligent romanforfatter» → James Wood, The New Yorker, Årets beste bøker 2014 (USA)
OM DE UROLIGE (2015): «Jeg tilbrakte sommeren i begeistring over Linn Ullmanns De urolige … og resten av året med å gi folk eksemplarer av boken» → Ali Smith, The Guardian, Årets beste bok 2019 (Storbritannia)
Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var. Jente, 1983 utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.
Jente, 1983
Linn Ullmann er en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Romanene hennes er oversatt til over tjue språk, og flere er dramatisert for scenen. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris.
«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp – kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»
Linn Ullmann
«Blendende roman om ondskapen … skrevet av en stor kunstner»
OM DE UROLIGE (2015):
Jente, 1983 er Linn Ullmanns syvende roman.
Omslagsdesign: Jørgen Brynhildsvoll Forsidefoto: Albane Navizet | Kipa/Sygma | Getty Images
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
Linn Ullmann Jente, 1983 Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
«en briljant roman … hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere» → Brynjulf Jung Tjønn, VG
«en gripende beretning av det uvanlige slaget» → Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Rått og vakkert … ei stor leseoppleving» → Marta Norheim, NRK P2
«De urolige er storartet lesning» → Lise Garsdal, Politiken (Danmark)
«Sensasjonelt bra … med et språk som overgår det meste av prosa akkurat nå» → Åsa Linderborg, Aftonbladet (Sverige)
«Ullmann tar seg frem gjennom det farlige og lettantennelige landskapet … med stor kraft. Jeg er full av beundring» → Edmund de Waal, The Times (Storbritannia)
«en briljant granskning av tid, dødelighet og hukommelsens begrensninger … praktfull og gripende» → Kirkus Reviews, Starred Review (USA)
«Trollbinder … Duras’ Elskeren klinger med i det slørede forholdet mellom virkelighet og forestilling, så vel som i den omhyggelige omsorgen for detaljer. Dette er en slående bok om den varige kjærligheten mellom foreldre og barn og de voldsomme båndene som knytter dem sammen, selv etter døden» → Publishers Weekly, Starred Review (USA)
JENTE, 1983
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 1
01.11.2021 21:51
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 2
01.11.2021 21:51
Linn Ullmann
JENTE, 1983 Roman
forlaget oktober 2021
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 3
01.11.2021 21:51
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 4
01.11.2021 21:51
Til Niels
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 5
01.11.2021 21:51
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 6
01.11.2021 21:51
Da hun våknet, var hun i en stor skog, og så la hun av sted igjen; men hun visste ikke hvor det bar hen. – kvitebjørn kong valemon
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 7
01.11.2021 21:51
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 8
01.11.2021 21:51
I blått
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 9
01.11.2021 21:51
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 10
01.11.2021 21:51
Jeg er seksten år og legger armene i kors på det høye bordet foran meg, hviler kinnet mot den ene armen og ser i kamera. På bildet, som ikke finnes lenger, og som nok ingen bortsett fra meg husker, ser man litt av de nakne skuldrene mine. Jeg tror meningen med bildet er å antyde nakenhet, at alt en ung kvinne trenger å ha på seg når hun skal ut i verden, er et par lange øredobber.
11
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 11
01.11.2021 21:51
Jeg trodde ikke du fantes lenger heller, men så duk ket du opp under en alm i september for halvannet år siden og forlangte å bli hørt. Du er gjennomsiktig. Helt uten ansiktstrekk. Vannaktig. Jeg kan si: Moren vår fødte deg i søvne, og så rømte du. Jeg kan si: Å beskrive deg er det vanskeligste jeg har forsøkt meg på. Du ber meg gjøre umulige ting og hører ikke etter når jeg sier at jeg ikke får det til. Av og til tror jeg moren vår aner at hun har en til, at det er to av oss, men så slår hun det fra seg. Sånn! Denne våren svever det almenøtter over Oslo, de faller mot bakken dag etter dag, som et mildt uvær, taust, hvitt, som løv eller skitten snø legger de seg i hauger langs fortauene og i parkene, virvler over hustakene. Jeg søker på nettet, lurer på om det er et godt eller dårlig tegn, hva betyr det, jeg mener, at det er så mye. Er det et tegn? Jeg tror jeg leg ger for stor vekt på tegn eller det jeg oppfatter som 12
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 12
01.11.2021 21:51
tegn. Det blåser almenøtter inn i leilighetene til folk, tynne frøflak som ikke minner om nøtter i det hele tatt og som danner ulike mønstre i luften. De legger seg på gulvet, i badekaret, i lakenene. Jeg søker på veldig mye almenøtter, men finner ingen ting. Jeg søker på almenøtter tegn, men finner ikke noe da heller. Bli liggende, sa du, nesten omsorgsfullt, jeg holder rundt deg. Jeg ville stå opp, det var morgen, jeg hørte Evas stemme fra stuen, mannen min sa noe til henne og hun lo, men du sa nei. Så i stedet ble jeg liggende og høre på et intervju på mobilen med den amerikanske poeten Sharon Olds. Hun sa at en av grunnene til at hun ikke sminker seg lenger, er at hun vil skremme folk, kommer de nær nok, sa hun, ser de at noe er annerledes, at noe ikke s temmer. Jeg er embryonisk, sa hun (og da tenkte jeg på deg), uten øyebryn, uten øyelokk, uten munn. Jeg, derimot, har alle de tingene (øyebryn, øye lokk, munn), og fotografiet jeg skal fortelle om, ble tatt av A i et fotostudio i Paris vinteren 1983. De lange øredobbene var av strass, de var ikke kost bare, tvert imot, jeg hadde et skrin fullt av lignende øredobber hjemme på rommet mitt i leiligheten jeg delte med moren min i New York. Dingleøre dobber. Glitreøredobber. Strass. Juggel. Men den ene stenen, den nærmest øreflippen, var blå, det husker jeg. 13
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 13
01.11.2021 21:51
~ Den nye kåpen, kjøpt på Bloomingdale’s tidlig i januar 1983, er fotsid og laget av et blått ullstoff og har knytebelte i livet. Jeg er seksten år. A bor i New York, men har en leilighet i Paris. Kanskje du vil være med en gang, sier han. ~ Da jeg var seks eller syv, og igjen da jeg var elleve, og en tredje gang da jeg var tretten, drømte jeg om en stor blå brennmanet med lange tråder. Alt i drømmen var blått. Leppene mine, fordi det var kaldt i vannet og jeg frøs, skyene, havet. Jeg leste et sted (etter at jeg ble voksen og ikke drømte om dem lenger) at maneter veksler mellom ulike for mer gjennom livet. Larve, polypp, klokke. Jeg var ikke redd. Ikke i drømmen. ~ Jeg er seksten år. Det er natt. Jeg er i leiligheten til A i Paris, men har ikke tatt av meg kåpen. Det er en liten leilighet, ett rom og kjøkken med tregulv og høye vinduer samt et bad med blå fliser over vas ken. Jeg står midt i det store rommet. Jeg har lagt armene rundt livet, i en slags omfavnelse, eller som et ekstra knytebelte for å holde kåpen på plass.
14
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 14
01.11.2021 21:51
Har du ikke tenkt å ta av deg kåpen? Jo da. Det er veldig sent. Ja. Hvorfor kom du hit? Hva mener du? I stedet for å gå til hotellet ditt? ~ Du er jenta som ikke vil dø, og nå, etter å ha vært borte i mange år, har du forvillet deg inn i meg igjen. Da jeg var barn, forestilte jeg meg at du bodde vekselvis i tapetet og i klærne mine, og at du lignet et stort insekt, en øyenstikker, og i stedet for kjole hadde du et dobbelt sett skimrende vinger. Jeg forestilte meg at vi var søstre. Jeg har fire levende halvsøstre, men savnet en hel søster, en ordentlig søster, en som var der alltid. Jeg hadde bestevenninnen min Heidi, vi var like av utseende, men Heidi hadde sin egen søster. Du og jeg lovet hverandre at vi aldri skulle gå fra hverandre. Jeg ville at vi skulle blande blod, men du har jo ikke blod, så vi lot være. Da jeg var barn, var jeg redd for insekter og mørket og voksne mennesker som drakk seg fulle – og atomkrig og mine foreldres raseri – og døden, ikke min egen, men mammas – 15
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 15
01.11.2021 21:51
og ballsport og høye lyder – og å bli tatt på og holdt fast – ~ Første gang jeg møtte A, var i en heis på vei opp i Carnegie Hall-bygget mellom w 56th og 57th Street. Vi sa ingenting til hverandre, så ordet møtte er kanskje feil. Slik jeg ser det for meg nå, nesten førti år senere, var det mange passasjerer i heisen, den stoppet flere ganger, etasje etter etasje, og folk kom inn og gikk ut. Han sa senere at det var smi let mitt han falt for. Jeg tror ikke det. Jeg pleide ikke å smile. I hvert fall ikke da jeg var seksten. Kanskje han falt for den rosa- og hvitstripete kjo len, halvt sukkertøy, halvt punk, og den store røde strikkelua fra Norge. Mammas lue. Jeg mener ikke at han falt for kjolen som sådan – ermeløs, med tynne skulderstropper, stram over brystene og mid jen, før den foldet seg ut i et mykt skjørt som nådde til midt på knærne – men for jenta som så åpenbart elsket å vise seg frem i den. Den smale midjen har hun hatt lenge, brystene er nesten nye og ikke helt ferdig utviklet. Hun var flatbrystet frem til årsskif tet 1981–1982. Den lånte, åpne skinnjakken er fire nummer for stor over de nakne skuldrene, i vold som kontrast til den rosa- og hvitstripete sommer kjolen under, den eneste funksjonen skinnjakken har i dette bildet, er at den skal tas av, noen må rett og slett nappe den av henne. 16
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 16
01.11.2021 21:51
Ifølge en undersøkelse jeg leste om kroppens sam mensetning, består hjernen og hjertet av 73% vann, lungene av 83% vann, huden av 64% vann, musk lene og nyrene av 79% vann og skjelettet av 31% vann. Alt det jeg skriver om her, det som utspilte seg før og under og etter at A tok et bilde av meg i Paris, består av mest glemsel, slik kroppen består av mest vann. Det jeg ikke husker, som bare duk ker opp som drømmer, fornemmelser eller smerter, kan ikke skrives, men skal likevel skrives. ~ A gikk ut av heisen, ned den lange korridoren, låste seg inn i fotostudioet og ringte kvinnen jeg her kal ler Maxine, som hadde kontor i samme bygning. Jeg så en jente i heisen nå nettopp. Er hun en av dine? Jeg prøver å huske stemmene deres, As stemme og Maxines. Og hva med stemmen til den seks ten år gamle norske jenta, som av og til kalles for Karin? Det er dette navnet som står i passet hennes. Hun snakker mer engelsk enn norsk nå som hun har flyttet med skuespillermoren sin til New York. Jeg har ingen minner av den stemmen. Engelsk er hverken morsmålet eller farsmålet hennes, hun er halvt norsk, halvt svensk, jeg forestiller meg at jeg kan høre et snev av bråkjekkhet når hun snakker, og at det har med engelsken å gjøre, som om dette tredje språket er en kjole hun har lånt og som hun 17
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 17
01.11.2021 21:51
later som tilhører henne, jeg hører også u sikkerhet – jenta er usikker på alt – og usikkerheten gir unek telig stemmen en klang av det den svenske faren hennes, hvis han hadde hørt henne snakke, ville avfeid som förljugenhet. Jeg har søkt på navnene til A og Maxine, lett etter videoklipp, men ikke funnet noe med lyd, jeg tenkte kanskje at hvis jeg hørte stemmene deres, stemmene våre, så ville det utløse minner, stikke hull på denne byllen som er min historie fra den gangen. Kan du sende henne opp til meg, jeg vil gjerne ta en titt. Maxine var en velkledd kvinne i løstsittende, skreddersydde svarte kjoler som dekket alt som var av hud, hun bar lange hvite perlekjeder og store runde briller med svart innfatning. Skjønnhet er så mange ting, sa hun. Først var hun agent for lovende fotografer, etter hvert også for et broket utvalg foto modeller, jenter og gutter, svarte og hvite, streite og skeive, unge og ikke fullt så unge. Hun var forut for sin tid og forestilte seg en verden der jente og gutt, svart og hvit, streit og skeiv ikke lenger var fastlåste kategorier. I skrivebordsskuffen har jeg et lite bilde av henne der hun poserer med Andy Warhol, som for anledningen er kledd i mørk dress og slips. Han ligner en skolegutt, stikker magen ut, selv om det ikke er mye til mage. Maxine har knyttet et silke skjerf i håret, et tynt belte rundt livet, og festet en sølvbrosje på venstre bryst, hun er yngre på bildet enn da jeg kjente henne. De står arm i arm, stivt 18
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 18
01.11.2021 21:51
ved siden av hverandre som et gammelt ektepar, de driver gjøn og har det gøy. Hun hadde rett, Maxine, i at skjønnhet er mange ting, og hun sa det på en tid da vakker var ens betydende med hvit, tynn, lang, blåøyd. Jeg snakker om jenter – om jenters skjønnhet – jeg snakker ikke om andre ting som er vakre, som vaser, trær, roser, steiner. Jeg brukte selv mye tid på vakker. Var jeg vakker? Nei. Moren din er en av de vakreste kvin nene i verden, sa Maxine, og det hadde hun jo rett i. Kanskje jeg kan få til noe med deg, sa hun. Et år senere, i 1984, ga Marguerite Duras ut romanen Elskeren, der hun skrev: Jeg ser ut som det jeg vil se ut som, vakker også, hvis det er så at de vil jeg skal være vakker. Og nå hadde A ringt og sagt at han ville ta en titt. Ta av deg skinnjakken, sa Maxine. Ikke gjem deg bort. Jeg har lånt den, sa jeg. Det bryr jeg meg ikke om, sa hun. Ta den av deg. A jobber for franske Vogue. Han er en av de beste. Han så deg, og nå vil han kanskje bruke deg. Han så meg i heisen. Han sa jeg smilte til ham, men det er ikke sant. Det jeg gjorde da jeg merket at han så på meg, var å rette meg opp, rulle skuldrene tilbake – en ø rliten beve gelse – en enkel koreografi for en seksten år gammel jente som har gjort seg ferdig med barndommen, en villet iling i hoftene, i ryggraden, i halsen, i kinnene, 19
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 19
01.11.2021 21:51
i pannen, vellysten sto tegnet i ansiktet mitt, og så ringte han Maxine og sa han ville ta en titt. ammas Jeg tok av meg skinnjakken, men beholdt m røde lue på. Jeg frøs på armene. Gåsehud, sa han da han åpnet døra og slapp meg inn. Han pekte på de nakne armene mine. Det er oktober, sa jeg, snart november. Hvor gammel er du – fjorten, femten? Seksten. ~
Jente, 1983_Linn Ullman.indd 20
01.11.2021 21:51
Jørgen Brynhildsvoll
980 56 586 hei@brynhildsvoll.com
Book Cover: Linn Ullmann, “Jente, 1983” Kunde/Client: Forlaget Oktober
OM DE UROLIGE (2015):
OM ET VELSIGNET BARN (2005):
→ Henriette Bacher Lind, Jyllands-Posten (Danmark)
OM DET DYREBARE (2011): «en fremragende, formidabel roman … en lydhør, skarp, poetisk og intelligent romanforfatter» → James Wood, The New Yorker, Årets beste bøker 2014 (USA)
OM DE UROLIGE (2015): «Jeg tilbrakte sommeren i begeistring over Linn Ullmanns De urolige … og resten av året med å gi folk eksemplarer av boken» → Ali Smith, The Guardian, Årets beste bok 2019 (Storbritannia)
Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var. Jente, 1983 utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.
Jente, 1983
Linn Ullmann er en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Romanene hennes er oversatt til over tjue språk, og flere er dramatisert for scenen. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris.
«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp – kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»
Linn Ullmann
«Blendende roman om ondskapen … skrevet av en stor kunstner»
Jente, 1983 er Linn Ullmanns syvende roman.
Omslagsdesign: Jørgen Brynhildsvoll Forsidefoto: Albane Navizet | Kipa/Sygma | Getty Images
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
Linn Ullmann Jente, 1983 Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
«en briljant roman … hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere» → Brynjulf Jung Tjønn, VG
«en gripende beretning av det uvanlige slaget» → Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Rått og vakkert … ei stor leseoppleving» → Marta Norheim, NRK P2
«De urolige er storartet lesning» → Lise Garsdal, Politiken (Danmark)
«Sensasjonelt bra … med et språk som overgår det meste av prosa akkurat nå» → Åsa Linderborg, Aftonbladet (Sverige)
«Ullmann tar seg frem gjennom det farlige og lettantennelige landskapet … med stor kraft. Jeg er full av beundring» → Edmund de Waal, The Times (Storbritannia)
«en briljant granskning av tid, dødelighet og hukommelsens begrensninger … praktfull og gripende» → Kirkus Reviews, Starred Review (USA)
«Trollbinder … Duras’ Elskeren klinger med i det slørede forholdet mellom virkelighet og forestilling, så vel som i den omhyggelige omsorgen for detaljer. Dette er en slående bok om den varige kjærligheten mellom foreldre og barn og de voldsomme båndene som knytter dem sammen, selv etter døden» → Publishers Weekly, Starred Review (USA)
Jørgen Brynhildsvoll
980 56 586 hei@brynhildsvoll.com
Book Cover: Linn Ullmann, “Jente, 1983” Kunde/Client: Forlaget Oktober
OM ET VELSIGNET BARN (2005):
→ Henriette Bacher Lind, Jyllands-Posten (Danmark)
OM DET DYREBARE (2011): «en fremragende, formidabel roman … en lydhør, skarp, poetisk og intelligent romanforfatter» → James Wood, The New Yorker, Årets beste bøker 2014 (USA)
OM DE UROLIGE (2015): «Jeg tilbrakte sommeren i begeistring over Linn Ullmanns De urolige … og resten av året med å gi folk eksemplarer av boken» → Ali Smith, The Guardian, Årets beste bok 2019 (Storbritannia)
Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var. Jente, 1983 utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.
Jente, 1983
Linn Ullmann er en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Romanene hennes er oversatt til over tjue språk, og flere er dramatisert for scenen. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris.
«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp – kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»
Linn Ullmann
«Blendende roman om ondskapen … skrevet av en stor kunstner»
OM DE UROLIGE (2015):
Jente, 1983 er Linn Ullmanns syvende roman.
Omslagsdesign: Jørgen Brynhildsvoll Forsidefoto: Albane Navizet | Kipa/Sygma | Getty Images
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
Linn Ullmann Jente, 1983 Forlaget Oktober
Forlaget Oktober
«en briljant roman … hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere» → Brynjulf Jung Tjønn, VG
«en gripende beretning av det uvanlige slaget» → Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Rått og vakkert … ei stor leseoppleving» → Marta Norheim, NRK P2
«De urolige er storartet lesning» → Lise Garsdal, Politiken (Danmark)
«Sensasjonelt bra … med et språk som overgår det meste av prosa akkurat nå» → Åsa Linderborg, Aftonbladet (Sverige)
«Ullmann tar seg frem gjennom det farlige og lettantennelige landskapet … med stor kraft. Jeg er full av beundring» → Edmund de Waal, The Times (Storbritannia)
«en briljant granskning av tid, dødelighet og hukommelsens begrensninger … praktfull og gripende» → Kirkus Reviews, Starred Review (USA)
«Trollbinder … Duras’ Elskeren klinger med i det slørede forholdet mellom virkelighet og forestilling, så vel som i den omhyggelige omsorgen for detaljer. Dette er en slående bok om den varige kjærligheten mellom foreldre og barn og de voldsomme båndene som knytter dem sammen, selv etter døden» → Publishers Weekly, Starred Review (USA)