Øen. Boogaloo. Omsl.qxp 28.09.2020 11:20 Side 1
Og uansett hvilken tue som velter lasset, krig, pandemi, apokalypse, kataklysmiske krisekatastrofer, så er planen vår å overleve. For det globale, økonomiske eksperimentet noen satte i gang på femtitallet, kommer til å sende oss over kanten av stupet ved selv den minste lille avsporing. Globalismen er et hyper-sårbart Babel-prosjekt, et forsøk på å gjøre alle folkeslag til ett, med ett språk, én økonomi, og med fns menneskerettigheter som Gud. For profittmaksimering. Det kan bare ende på én måte. Sier onkel Ole.
m o rt e n ø e n (f. 1969) debuterte med diktsamlingen I grønnskyggene i 1990, og har til sammen utgitt 11 diktsamlinger og sju romaner, blant annet apokalypse-romanene Tellemarck og Norge om Våren.
Norge om våren (2017) «Øen har alltid likt å provosere, og denne boka er ikkje noko unntak. Iblant var eg usikker på om han meinte alvor – eller ironiserte … romanen er spennande, mangfaldig og krydra med mykje fakta frå både gamal og ny tid … forfriskande» b ja r n e t ve i t e n , fæd r e la n d s ve n n e n
Tellemarck (2015) «Tellemarck er en pre-apokalyptisk røverhistorie med betydelig hastighet. Den er også gjennomført satirisk, til dels morsom, til dels ubehagelig» l e i f e kl e , n r k p 2
jørgen ulvstuplende, en utstudert røver, såpekoker og hjemmebrenner i midten av trettiårene, bor på familiegården sammen med far, to onkler, en mor som er i ferd med å bli dement og en autistisk kusine ingen av dem har kontroll på. De forbereder seg på undergangen, og tegnene i tiden indikerer at den er nær. De har etablert en sølv-økonomi i det lille dalføret Ulvstupelv for å slippe å betale skatt, og kjøpmann, ordfører og lensmann er lett bestikkelige med sølv og kvalitets-hjemmebrent. Onkel Ole, gårdens patriark, har startet en Youtube-kanal, i håp om å få kontakt med likesinnede som kan være med på å bygge landet opp igjen etter apokalypsen. Planen ser vanntett ut, helt til lensmann Sturle kommer ut for en ulykke, og Mona, en såpe-oppkjøper fra Oslo, ser sitt snitt til å besøke ungkaren Jørgen.
«Underholdende skrøne fra et postapokalyptisk bygde-Norge … en ordentlig røverroman som sender tankene til action og eventyrfilmer og science fiction-genrens mange dystopiske fremtidsvisjoner» o la f h a a g e n s e n , mo rg e n b la d e t
Ingenting, ingen, ingensteds, aldri (2008) «Effektivt skrevet om forfallet i kunsten ... Det stråler en nesten artisk kulde ut av Øens roman, et klima hvor det ikke ville vært overraskende å finne Patrick Bateman henslengt med en drink i et hjørne» s u s a n n e c h r i s t e n s e n , kla s s e ka mp e n
b o o ga lo o
er en mørk, humoristisk og post-ironisk fortelling om å forberede seg på undergangen, der karakterene gjør sitt ytterste for å leve og overleve på utsiden av alle samfunnskonvensjoner.
fo rfat t e rport rett: lilmill o m sla g : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil des i gn
9
7 8 8 2 4 9
5 2 2 7 4 3
I grønnskyggene (1990)
i
«Han er ikke en af den slags debutanter man kalder ‹lovende› og ‹venter sig noget af›. Han er der allerede. Hvordan han skriver om ti år, kan vi jo ikke vide (men at han gør det er jeg sikker på)» p o u l b o ru m i 1 9 9 2
Boogaloo_Morten Øen.indd 2
18.09.2020 16:49
Morten Ă˜en
boogaloo Roman
forlaget oktober 2020
Boogaloo_Morten Ă˜en.indd 3
18.09.2020 16:49
Til Milla
Boogaloo_Morten Ă˜en.indd 5
18.09.2020 16:49
Moonshining is illegal the same way everything else is illegal – popcorn sutton –
Ingen sier værsågod, men onkel Arne begynner likevel å filme. Jeg tenner A.E. Cremer-lampen på fem hundre watt, et klenodium fra sekstitallets Paris. Generatoren fra General Electrics i en isolert jordkjeller under eldhuset kan nesten ikke høres her på det sommervarme høyloftet. Å leve lydløst kan komme til å bli et spørsmål om liv og død om ikke lenge. Jeg lener meg tilbake på trebenken farfar snekret under krigen, klar for en ny okkupasjon, hungersnød, samfunns kollaps, stein fra verdensrommet, hva som enn kommer til å avspore vestlig sivilisasjon, Europa eller fedrelandet. For det kommer. Alle vet det. Onkel Arne, onkel Ole, pappa. Det har vært en del av mentaliteten her på Ulvstuplende helt siden oldefar heiste flagget ved tuntreet åttende mai nittenførtifem, med et ja, ja, da er det bare å forberede seg på neste katastrofe. Og så hadde han og oldemor flyttet ut av våningshuset og inn i kårstua jeg for tiden bor i, overlatt den oppgaven til min bestefar, og bestefar overlot den igjen til onkel Ole … Onkel Ole samler det skulderlange, jerngrå håret med ei reim i nakken, setter cowboyhatten av lær på hodet, ser inn i kameraet, stryker neven over daggammel skjeggstubb og kremter. 7
Boogaloo_Morten Øen.indd 7
18.09.2020 16:49
– Velkommen til Ulvstupelv, Telemark! Vi er her, sånn at dere slipper det! Onkel Oles nye catchphrace til de rundt hundre faste følgerne vi har på Youtube, etterfulgt av et bredt glis som ikke virker det minste hjertelig, kanskje fordi de seks gulltennene i overmunnen fanger lampelyset på en heller kalkulert måte. Han gløtter så vidt ned på papirene på plankebordet foran seg, før han lener seg inn mot Ronette-mikrofonen og leverer dagens monolog med stødig stemme og halve ansiktet i hard skygge under hattebremmen. Bare den snakkende munnen synlig for kameraet. Teatralsk, effektivt. – Brødre! I dag blir det en lang en. Men det vi skal snakke om er det viktigste valget i enhver manns liv, nemlig valget av en livsledsager i undergangstiden som kommer. Et koneemne. Mor til kommende barn, neste generasjon. En mann trenger ei dame som ikke bare er god, men også smart. Det siste først. I boka The Bell Curve av Charles Murray står det at de smarteste damene finner dere i usa og Israel, blant ashkenazijødene. Jeg vet, det er beklagelig, men jøde-iq er et faktum. Som etnisitet har de den høyeste gjennomsnittlige IQen i verden, hele hundreogfemten. Årsaken er idiopatisk, men kanskje to tusen år med forfølgelse og utrenskninger har den effekten på et folk. Men de har feil religion, og tror de er Guds utvalgte folk. Noe de opplagt ikke er. Og statistisk sett får de altfor ofte rompekreft. Damene i Hong Kong, Singapore, Kina, Japan og Sør-Korea har iq på hundreogåtte til hundreogfem. Noen av dem er kristne, men de har også rykte på seg for å klippe snoppen av menn de ikke er fornøyd med, så det blir på egen risiko du velger deg ei sånn ei. Vel. Nærmere oss, med genetisk materiale som passer norske forhold, noe som kan være avgjørende i et endetidsscenario, er islendingene. De klokker inn på hundreogtre, høyest 8
Boogaloo_Morten Øen.indd 8
18.09.2020 16:49
i Europa, ettersom Italia, Norge, Sverige og Danmark har tatt imot to millioner flyktninger fra Midtøsten og Afrika sør for Sahara. Italienske damer er det vi kaller kombosklier. Heite i hemsen, og smarte, men med et fyrrig temperament. Så blod kan komme til å flyte mellom familiemedlemmer og bygdeklaner. Og det siste vi trenger i en krisekatastrofe, en økonomisk fallitt, en kosmisk kataklysme, er mer drama. Men kan du temme katolske troll, så gå for det. Når det gjelder skandinaviske damer, er dessverre de fleste utenfor rekkevidde for forberedere som oss. De smarte bor i byene og tror maten gror i supermarkedet. De ser på velferdsstaten som far, bror og ektemann. Marxistisk feminisme har ødelagt kvinnene våre for to eller tre generasjoner framover, og så lenge kan vi ikke vente. Vi anbefaler derfor første fly til Island for å finne ei skikkelig gardskjerring. Om du ikke er ei pingle sjøl, vel å merke. Så bror, lær deg noe nyttig, finn Gud, finn ei kone, få barn, og se til helvete å ta ansvar for deg sjøl og det som er ditt! Sivilisasjonsfallet er bare under et tiår unna. Og nei, det er ikke klimaet jeg snakker om. Før klimaet gjør noe som helst med oss, kommer vi til å ha global krig, sykdom og hungersnød, og så kommer den virkelige katastrofen; økonomisk kollaps. Etterfulgt av mer krig, sykdom og hungersnød. For Vesten. I det minste … Onkel Ole hoster hult i neven, skyver arkene med notater til høyre. Fra fanget plukker han opp en ny bunke som han omstendelig legger foran seg på de uhøvlede plankene av hundre år gammel lerk, trær trukket hit fra Fagersund på slede snøvinteren nittennullfem, og delt til planker på Søyle stad Sag. Et nytt kremt, et nytt gullglinsende smil, synkopert, planlagt. Han gjør i det minste et forsøk på å være vennlig, nesten faderlig, i motsetning til i den aller første videoen, som ble 9
Boogaloo_Morten Øen.indd 9
18.09.2020 16:49
fjernet fra Youtube i løpet av fem minutter. Strike one. To til og kanalen vår blir slettet. – For dere kåte, suicidale jævler, som går for rein kjødelig glede, og har kastet alle tanker på å overleve over bord, kan vi i Ulvstupelv, etter lang tids research, presentere det statistisk optimale kvinnemennesket. Første fakta som er viktig, er at mesteparten av hjernen brukes til å styre kroppen, ikke til å tenke med, så hodestørrelse eller kranievolum er relativ til kroppshøyde, for det meste. Jeg kommer tilbake til det. En fyr som forsket på dette på åtti- og nittitallet, Philippe Rushton, fant ikke bare ut av det, men også at størrelsen på kraniehulen delt på høyde er direkte proporsjonal med iq. Han målte også biologiske og fysiologiske forskjeller mellom hvite, svarte og øst-asiatere. Han fant ut at i seksti av seksti utvalgte egenskaper, er asiater og afrikanere i hver sin ytterkant, mens vi europeere er i midten. Her noen eksempler: Asiatiske kvinner kommer i puberteten senest, afrikanerne først, asiatene får hundre ganger sjeldnere tvillinger enn afrikanere, vi er i midten. Asiatiske barn lærer å gå sist, afrikanerne først. Asiatene har minst testosteron, afrikanerne mest. Afrikanerne blir oftere hiv smittet, om det er i usa, Afrika eller Karibia, asiatene minst. Afrikanske menn er markant overrepresentert når det gjelder voldelige forbrytelser, asiatene solid underrepresentert. Afrikanske kvinner dør oftest i barseldød, asiatiske kvinner sjeldnest. Relativt til høyden har asiatene bredest bekken og størst hodeomkrets, afrikanerne smalest bekken og minst hodeomkrets. Afrikanske menn har lengst kuk og asiatene kortest. Vi europeere er alltid i midten … Jeg spacer ut. Jeg kjenner en svettedråpe ta fart fra nakken og renne ivrig ned langs ryggraden under skjorten, som jeg angrer på at jeg ikke tok av meg før vi begynte. Jeg burde ha 10
Boogaloo_Morten Øen.indd 10
18.09.2020 16:49
lært, men til nå har det vært en kjølig og regntung sommer. Onkel Ole sier noe om at folkeslag svetter forskjellig, ramser opp sykdommer og lidelser som rammer de ulike rasene mer eller mindre. Objektivt nok. – … Og sånn kan vi fortsette med statistikken til krampa tar oss. Poenget er at sytti tusen år med folkevandring har gjort forskjell på oss, og de som vandret lengst, ble oftere enn ikke, smartest. Og så er det ting som sigdcelleanemi, rompekreft, og andre sykdommer som er forskjellig, toleranse for melk, alkohol, produksjon av vitaminer, metabolisme, muskelfibre, og så videre. Vi mennesker, og det som populær vitenskapelig kalles rase, er like forskjellige på innsiden som på utsiden. Barnesangene vi vokste opp med er fakta feil. Jeg er skikkelig lei for det. Men brødre! Hva kan vi bruke Philippes data til? Onkel Ole ser på meg og onkel Arne i et planlagt sekund etter det retoriske spørsmålet. En rynke over neseroten hans forteller meg at enhver form for avbrytelse blir på egen regning og risiko, signalet om at han nærmer seg en konklusjon. Jeg er oppriktig spent på å se hvor han vil med sin nyeste raseteori, uansett hvor schizotypal den måtte være denne gangen. – Jo, når du ser på et land som Malawi i Afrika, så er kvinnene bare hundreogfemtifem centimeter høye, lavest i Afrika. Befolkningen har gjennomsnittlig sekstini i iq, minst hodeomkrets relativt til høyde. Kvinnene har høyest barsel dødelighet. De har høyest antall hiv-smittede, tolv prosent. Over femti prosent av befolkningen er barn, og bare fire prosent av dem klarer å fullføre barneskolen. Vi snakker menneskehetens vugge her, urkultur over alle urkulturer, dere får dem ikke mer primitive. Og nyere forskning viser at de knullet ur- mennesker de støtte på, på vandringer sørover, langs Afrikas 11
Boogaloo_Morten Øen.indd 11
18.09.2020 16:49
østkyst. Ingen folkeslag i verden har mindre hode eller smalere bekken. Fakta er inne, alle data er på bordet, diskusjonen er over; malawiske kvinner har de trangeste vaginaene i verden, og de puler som kaniner! All fysiologi og statistikk peker i den retningen. Dersom kjødelig glede er for deg, bror, og du ikke ønsker å overleve undergangen, sett en knapp på Malawisk dåse og bestill tur for å finne koneemne i dag. Ikke dra til Østen. Ikke bare er malawierne trangere i musa, har høyere sexdrive, men de har også mer bakoverstilt bekken enn oss og asiatene. Så sprettrumpe blir en bonus! Så avslutningsvis, brødre og søstre: Vi er her for å gi råd til alle, og dømmer ingen. Gud velsigne dere, og lykke til, h ilsen oss Ulvstupelvkara. Sier onkel Ole. Jeg stryker svetten av pannen og inn i håret. Strålevarmen fra lampen er intens, selv to meter til siden for den. Onkel Ole har rett. Som vanlig. Vi trenger koner. Vi trenger definitivt unger. På den ene eller andre måten. Vi må overleve marxist-feminismen, finne kvinner som vil føde barn, som er villige til å oppdra dem, gjøre dem til våre, ikke overlate dem til staten for at de skal bli lydige lakeier. Om vi så må ty til hatprat, fascist-regjeringens nyeste oppfinnelse for å stjele også ytringsfriheten fra oss. Onkel Arne skrur av det digitale Blackmagic-kameraet, sier den plugga du noe så inn i gamperæva. Han tar ut minnekortet, skrur av det sveitsiske Kern- objektivet fra femtini, og legger utstyret i National Geographic- baggen jeg kjøpte i usa for mer enn ti år siden, da jeg var opptatt med å forsvinne, og samtidig få sertifiserte diplomer, bli det onkel Ole mente jeg hadde best talent for å bli, det vi kom til å få mest bruk for i ei endetid. Jeg ble aldri lei av å 12
Boogaloo_Morten Øen.indd 12
18.09.2020 16:49
fotografere de åpne landskapene i Texas og Montana, jord og himmel, en snorrett horisont, alltid det samme, umerkelige forskjeller i det forskjellsløse … Jeg slukker lampen. Lys og dramaturgi er min jobb. Filmingen onkel Arnes. Selv om vi alle vet det burde vært motsatt. Men ikke sant, alle trenger å gjøre noe de suger til fra tid til annen. Hvordan skal man ellers lære ydmykhet? Temperaturen i låven, uten strålevarmen fra lyset, synker brått flere grader. Kanskje også fordi sola endelig er på vei bak fjellene i nordvest. Det knepper i bølgeblikkplatene på taket. Krympende metall mot galvaniserte nagler og tohundre år gamle bjelker. Onkel Arne setter seg på en stol ved siden av onkel Ole. – Du liker et grepa kvinnfolk, Jørgen? Onkel Arne spør ikke for å være hyggelig. Ikke for å være omtenksom. Onkel Ole lener seg tilbake på pinnestolen og ser på meg under hattebremmen. Et så vidt-smil i det furete ansiktet, ledsaget av et ørlite nikk. Å gjøre sin plikt. Usagt, men utvilsomt rettet mot meg. Føre klanen videre. Jeg er på feil side av trettifem, uten å ha så mye som en lausunge å vise til. Jeg vet. Jeg nøyer meg med et identisk så vidt-smil tilbake, børster uinteressert et par usynlige støvkorn av skjorteermene, lar høyre hånd hvile på et av norgesglassene i kassen til høyre for meg. Det er en trøst, i det minste for meg selv, at jeg er den eneste i rommet uten en ødelagt familie eller to bak meg. Et ikke-valg som aldri går ukommentert hen. – For eksempel vagina-delen på dem? fortsetter onkel Arne. – Ei skikkelig feit kjerringfitte! Jeg tenker meg om. Og mens jeg holder på med det, løfter jeg opp norgesglasset jeg har neven på, åpner det og skjenker 13
Boogaloo_Morten Øen.indd 13
18.09.2020 16:49
hjemmelaget brandy i en tomling jeg alltid har med meg i en snor rundt halsen. Telemarkstomlingen har stett, men ikke fot, ikke det vanlige fingerbølet i sølv eller stål du finner på Østlandet. Den er laget i hardt tre, eik eller ask, og innsiden er lakkert, mens utsiden er lutet og oljet. Alltid med. Aldri uten. Den ryker ikke under et slagsmål og er aldri i veien. En tomling er, eller skal alltid være, tom. Jeg tømmer den. Og fyller på. Jeg svarer onkel Arne så krystallklart og ærlig jeg kan: – Jeg vet ikke, sier jeg. – Men siden du har all erfaringen, onkel Arne, hva er best, mus eller mannerompe eller ladyboys? Og mens onkel Arne langsomt blir rød i ansiktet, og onkel Ole planlegger noe bibelsk og fordømmende, legger jeg til: – Men ja, det er viktig å være opptatt av at det er så kjipt i Malawi. Jeg liker at vi er enige om det. Verdenssamfunnet bør få øynene opp for Malawi, særlig for barna, kvinnene og de syke i landet. En god jobb i dag, onkel Ole! Jeg tømmer tomlingen igjen. Og onkel Arne, med kjøttfulle knyttnever, fulle av kutt og arr etter platearbeid og traktorreparasjoner, er allerede halvveis over bordet, da vi alle får øye på pappa. Han kommer opp den knirkende trappestigen, tynnere, lavere enn jeg husker ham fra bare tidligere i dag, blir stående på øverste trinn et øyeblikk, vurderer situasjonen. Onkel Ole, tilbakelent med armene bak hodet. Onkel Arne, med hvite knoker halvt liggende over bordplaten, skallet, svett og rødsprengt. Meg, med fuktig, mørkt hår, fortennene på underleppen og lett foroverlent. Og fordi vi har respekt, ikke fordi pappa er pensjonert kaptein i heimevernet og utrangerer oss alle, men fordi han har viktigere ting å tenke på, og fordi han har sorg, tristesse, med seg i alt, over alt, for tiden, slutter onkel Ole å smile skjevt, og onkel Arne sklir langsomt bakover til 14
Boogaloo_Morten Øen.indd 14
18.09.2020 16:49
ølmagen passerer bordkanten, og setter seg knirkende tilrette i pinnestolen ved siden av sin bror. Vi har all tid i verden til å måle krefter. Etterpå. Og i beste hensikt. Styrke vinner over skjønnhet på et sted som dette hver eneste gang. Jeg har et par jeksler av stål og noen sjarmerende arr i øyenbryn og lepper, som vitner om diskusjoner løst i all vennskapelighet mellom brødre, onkler, nevøer, tremenninger … Jeg mener, om du ikke lærer å forsvare deg selv, hvem forlanger du at skal gjøre det for deg? Stat, politi, lensmann? Alle har en lovfestet rett til å forsvare seg selv, og det er viktig å bruke den, selv om du taper. Det avgjørende er å selge seg dyrt. Jeg stryker en finger over neseryggen som er litt skjev etter et brudd jeg reposisjonerte på egenhånd for et par år siden, smiler til onkel Arne. Onkel Arne puster tungt ut, får normal farge i det runde ansiktet, og holder fram minnekortet. Pappa sukker, kommer bort til oss, tar imot og putter kortet i skjortelomma bak pakken med rulletobakk. Jeg hekter av tre tomlinger fra en knagg på s tøttebjelken bak benken, plasserer dem mellom fingrene på venstre hånd, heller i sprit, søler kledelig, og deler dem ut. Jeg skjenker mer i til meg selv. – For Malawi! sier onkel Ole, og smiler med gull mot onkel Arne og pappa. – For fitte, mumler onkel Arne. Vi drikker. – Hmmm, sier onkel Arne, og klør seg på dobbelthakene. – Imponerende, smatter onkel Ole. Pappa har blikket fokusert på et punkt langt utenfor låveveggene, og sier som vanlig ingenting. – Calvados, sier jeg. – Eplebrandy. Kandiserte v interepler, mørk sirup og eplemost i satsen, en liten stang kanel og 15
Boogaloo_Morten Øen.indd 15
18.09.2020 16:49
vanilje i thumperen. Stekte eikespon i ballongen, en forsiktig blend med mer tails, fuseloljer, enn vanlig, vellagret for at tanninene i eika skal fjerne alle bismakene, styrke de dypere smaksnotene. Jeg reiser meg og skjenker i mer til alle. Vi drikker penger. Dyre dråper. Men håndverksmessig perfeksjon, vår egen, er en luksus vi fortjener. Fordi pappa ennå ikke har idé om hva som er på minne brikken, løfter han tomlingen mot de to brødrene sine og skåler en luft-skål for Youtube-suksessen som skal berge fedrelandet! Jeg bare drikker. Kristina roper et hest og stakkato Jaa-a-a! Fjortenåringen ligger på magen over en høyballe i hjørnet lengst vekk fra oss, barbeint, i lange shorts og alt for stor t-skjorte. Hun spiller Angry Birds på iPaden sin. Det eneste hun bruker nettbrettet til. Kristina er et eller annet sted på autisme-skalaen. Eller som onkel Ole gjerne sier; det snurrer litt langsomt rundt i kassaapparatet. Noe som strengt tatt ikke er helt sant, og som jeg til ingen nytte har prøvd å forklare onklene mine. Problemet, utover den snodige og tilfeldige talefeilen, er at det som kommer ut av munnen på Kristina ikke alltid er like lett å sette hode og hale på, med mindre jenta får et direkte spørsmål. Og hun kan ikke lyve. Jeg liker Kristina for det alene. Kusinen min er resultatet av onkel Oles andre ekteskap, som endte like tragisk som det første. Men det er sånn vi løser problemer. Sammen. Til det beste for Ulvstuplende. At Kristina har for vane å spytte folk hun ikke liker i ansiktet, gjorde det lett for onkel Ole å holde henne utenfor skolesystemet. Og skolesystemet her er mer enn villig til å gjøre det lett for seg selv. Vi tar vare på våre egne, og Gud hjelper den som hjelper seg selv. 16
Boogaloo_Morten Øen.indd 16
18.09.2020 16:49
morten øen Boogaloo © Forlaget Oktober, Oslo 2020 Omslagsdesign: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | exil design Satt med: Minion Pro 11/14 pkt. av Mona Persdatter Bekkevad Trykk og innbinding: ScandBook, Falun 2020 Papir: Munken Pure, 80 g Første opplag, 2020 isbn: 978-82-495-2274-3 www.oktober.no
Boogaloo_Morten Øen.indd 347
18.09.2020 16:49
Boogaloo_Morten Øen.indd 348
18.09.2020 16:49
av morten øen I grønnskyggene. Dikt 1990 Det er dette. Dikt 1992 Dikt. Dikt 1994 Sted. Dikt 1995 Den troendes tjeneste. Dikt 1996 (Uten tittel). Dikt 1997 Lengsel. Øyefall. Dikt 1999 Traktat. Dikt 2001 Gjennom forlatt og tilstede. Dikt 2003 Ti. Dikt 2004 Øyets trang til mykhet. Roman 2005 Samlede dikt. 2007 Himmel er denne fargen. Roman 2007 Ingenting, ingen, ingensteds, aldri. Roman 2008 Ord for hav. Roman 2011 Likevel lysner det. Roman 2011 Så langt nattens hell. Dikt 2013 Tellemarck. Roman 2015 Norge om våren. Roman 2017
Boogaloo_Morten Øen.indd 349
18.09.2020 16:49