Intervju med superhelten Lena

DU HAR JOBBET SOM MEDARBEIDER PÅ FONTENEHUSET

HARSTAD SIDEN DET ÅPNET I 2017. 01.07. 2022 BLE DU ANSATT SOM NY DAGLIG LEDER. HVORDAN VAR DET Å GÅ FRA MEDARBEIDER TIL DAGLIG LEDER?

Det var med skrekkblandet fryd, vil jeg si. Altså jeg gikk i en ny rolle med skrekkblandet fryd og stor ydmykhet. Man må først lære seg å forstå at nå har man faktisk en annen rolle. Så det å forstå den rollen, og at det faktisk er mitt ansvar nå, tok det lang tid før jeg forsonte meg med. Det føles spesielt å muligens gjøre seg upopulær ved å ta avgjørelser som kanskje ikke alle er enige i. Samtidig har vi vært heldige, da vi enda ikke har stått ovenfor en slik problemstilling så langt. Det er klart at man tviler på seg selv innimellom og kan være redd for å ta dårlige vurderinger. Jeg har kjent mindre på dette enn jeg trodde jeg ville gjøre, fordi det et så godt og åpent miljø her. Jeg føler meg like godt ivaretatt av medarbeidere og medlemmer, som jeg forsøker å ivareta de. Det er en gjensidig støtte. Alt i alt har det gått langt bedre enn forventet, for min egen del.

HVA HAR VÆRT DET ENKLESTE I DETTE ROLLESKIFTET?

Skal vi se, det enkleste… Hva er det da? Det må være det å være åpen, og å være her i fellesskapet. Her får man den støtten man trenger, og det gjorde det enklere å tre inn i rollen. Jeg har i tillegg en veldig god støttespiller i vår styreleder, noe som har vært en trygghet i perioden. Alle i miljøet heier på meg, og da er det klart det blir enklere ta ned skuldrene.

HVA HAR VÆRT DET VANSKELIGSTE?

Jeg tror, med tanke på at jeg har vært daglig leder i snart et år, at det vanskeligste har vært de store utfordringene vi har møtt på kort tid. Som ny leder merker man at alle øynene er på deg når det oppstår vanskelige situasjoner. Man blir redd for å trå feil og drite seg ut. For eksempel satt jeg på ferie i Thailand når vi fikk avslag på momskompensasjon, hadde 200 i puls og lurte på hvordan dette skulle håndteres. Det er lett å vende seg innover. Men så kommer man jo på at dette er noe vi finner ut av sammen. Krisene har stort sett havnet i fanget når jeg har vært hjemme etter arbeidstid, og det har vært vanskelig. Men samtidig har det gått fint, fordi når man kommer inn døren på Fontenehuset, kjenner man at dette kommer til å gå bra. Vi finner ut av det sammen, alle sammen.

HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV SOM DAGLIG LEDER?

Nei fy faen... Åpen i hvert fall! Jeg ser på meg selv som omsorgsfull, og jeg legger mye i arbeidet, fordi det betyr så mye for meg. Jeg håper at andre opplever at jeg har tillit til dem, og at de får til det de vil. Jeg håper at jeg gir mye frihet, og oppleves som inkluderende. Jeg prøver å ikke ha så mye fokus på tittelen daglig leder, fordi det har ikke så mye å si for min del. Du får ikke et godt arbeidsmiljø ved å tro at du er svaret på alt. Jeg liker å lytte til andres perspektiver og eventuelt møtes på midten. Samtidig har jeg gjennomslagskraft hvis jeg virkelig tror på noe og tror at det er riktig vei å gå. Jeg kan stå på mitt hvis jeg må, men håper og tror at jeg oppleves som ufarlig!

HVA ER DET BESTE MED Å JOBBE PÅ FONTENEHUSET?

Det var et mye lettere spørsmål. Det er jo alle som er her, ingen tvil om det! Det er familie nummer 2. Det er jo også grunnen til at jeg har vært her i så mange år, og sikkert kommer til å fortsette med det i flere år fremover. En annen ting er den friheten man har ved å jobbe på et fontenehus. Det er ikke styrt av regler og byråkrati. Det er et sammensurium av meninger, personligheter, ressurser, utfordringer og erfaringer. Når det blandes får du en stor «godt og blandet» pose, så er det jo et fyrverkeri, som er veldig fint å se på! Jeg skjønner godt at folk er misunnelige på denne jobben.

HVA SYNS DU ER DET VIKTIGSTE MED JOBBEN?

Det er å møte og bli kjent med folk som den de ønsker å fremstå som. Det viktigste vi gjør er å vise andre tillit, at vi har troen på at mennesker får til det de ønsker, til tross for livssituasjon, utfordringer og helsesituasjon. Vi gir mennesker anledning til å være den de vil være, og det er rom for alt hos oss. Vi er alle sammen åpen for veiledning, noe som fungerer begge veier. Det er det som gjør fontenehus modellen unik. Medarbeiderne får like mye støtte som medlemmer, og vi har alle de samme behovene til syvende og sist. Og ikke minst at vi har tid. Tid er det vi har aller mest av, noe som gir en sterk grobunn for å bygge gode, nære og varige relasjoner.

HVORDAN HAR DU TENKT Å JOBBE FREMOVER?

Med tanke på den situasjonen vi er i nå, er det mer konkrete ting som må tas tak i, og det må jobbes målrettet med. Samtidig vil jeg finne pauser i de kritiske situasjonene vi opplever, slik at medlemmer og medarbeidere fortsatt har lyst til å være her. Så er det å fortsette å gjøre alle arbeidsoppgaver sammen. Jeg vil fortsette å lete etter de åpningene som gir anledning til å gjennomføre det man har lyst til. Jeg ønsker å gi håp om at vi kan utvikle oss på det vi ønsker å utvikle oss på, vi må bare stå i stormen først. Ville for øvrig ikke valgt noe annet team å stå i stormer med enn vårt. Vi er utrolig sterk sammen, alle 120 stykker.