Mannen og båtene Båtkonstruktør, verftseier og båtbygger Jac M Iversen
Takk til Birger Hekkelstrand og Anstein Spone for å ha skapt en flott somemrutstilling. Jac M Iversens sønner Henrik og Aksel Iversen for at de stilte sin families fotoalbum til rådighet. Frederik Denneche, konservator ved Norsk Maritimt Museum og Riksantikvaren. Olle Neckman, forfatter av boken om Jac M Iversen. Clare Mc Comb, barnebarn av Jacks søster Kate, for mye nyttig informasjon og flotte historier. Fotoavdelingen på Follo Museum v/ Britta K. Bergersen for scanning av fotografier, layout av katalog og utstillingsmateriale samt printing av utstillingen. Denne utstillingen ble til gjennom et samarbeid mellom Akershusmuseets avdelinger Oslofjordmuseet, Son Kystkultursenter og Follo Museum.
Katalog til sommerutstillingen 2014 Son Kystkultursenter
Forsidebilde: Sally III som S 55 Måsungen i svensk eie Denne siden: Jac M Iversen i arbeid på Neglingevarvet, Saltsjöbaden Neste side: 30’ motorbåt med 6 hk Stabil motor. Trolig til Gert Falch Heiberg, Kaupanger Sogn. 1909
Jakob M. Iversen (1884 - 1974) En av Norges store båtkonstruktører på første halvdel av 1900-tallet. - I Norge å regne blant navn som Johan Anker, Bjarne Aas og Richard Furuholmen. - En av Sveriges store båtkonstruktører på 1930, -40, -50 og -60-tallet.
Familien Iversen Forfedrene kom fra Pommeren (Polen) på 1700-tallet. M-en i navnet står opprinnelig for det tyske familienavnet Moldenhauer. Av politiske grunner ble det endret til Iversen, bokstaven M ble beholdt som minne om det opprinnelige navnet, men forklart til å stå for Mikkelsen. Jacobs far, Henrik Moldenhauer Iversen, var født i 1846, ble sjøkaptein og senere egen reder. Giftet seg med Sylvia Lundgren, optikerdatter fra Bergen. Henriks far bodde en periode i Son, i det som kaltes Iversen-gården, senere meierigården, nå Son galleri.
Signe, Jacs kone, med Johnnie Martin og Jacks fetter Gunnar Wallin
Av 4 barn som vokste opp, var Jacob M født i 1884. Etter 5 år i Moss flyttet familien i 1889 til Observatoriegaten i Oslo, ikke langt fra Akers Mek. Verksted og Filipstad. Somrene ble tilbrakt på Holmen i Asker, og den unge Jacob fattet tidlig interesse for båter og sjøliv. Seiling med modellbåter var i skuddet blant vennene på Holmen. I lystbåthavna i Filipstad hadde seilerne sine båter i bøyer, og Jacob ble en av guttene som rodde seilerne til og fra sine båter mot en liten betaling. En av kameratene var Halfdan Hansen som hadde sin egen pram. Han fikk senere en fremskutt posisjon i KNS/ Kristianias seilmiljø, og fikk stor betydning for Jac som båtkonstruktør og båtbygger i Son.
Racerbåt, trolig Reliance eller Fox Frognerstranda Kristiania i bakgrunnen ca. 1920
Jac M Iversen med sin kone Signe om bord i Sally I. Trolig Bilø i bakgrunnen
Start- og regattakomitĂŠ nedenfor Klubben
Resultatli
Startprogram 1919
Annonsering av sommerregatta 1922
iste fra regatta 1922
6 metere i Sandspollen en fin sommerdag 1911
Faren «gikk i land» og etablerte seg som skipshandler i Moss i 1900. Sammen med 16-åringen Jacob etablerte han et lite båtbyggeri med slipp for reparasjoner. Sin første ro- og seilsjekte bygde Jac som 17-åring, for levering til Kristiania, dit han selv seilte den for levering.
Jac og hans far, Henrik M. Iversen, foran en ro- og seilsjekte klar for levering til Kristiania Bygget av Jac ved H.M.Iversen & Søns «Moss Baadbyggeri, Reparations værft og Patentslip» ca. 1900
Jac M Iversen slet med dårlig økonomi i tiden før 1. verdenskrig. Hans svoger Johnnie Martin, engelsk visekonsul i Trondheim og gift med Jacs søster Kate, skaffet tilveie kapital, og gikk inn som eier/medeier i Son Baadbyggeri. Batbyggeriet ble leiet tilbake til Jac.
Jac på Mossesundet underveis til Kristiania for levering av sjekta. Bemerk båtens luggerrigg
22 kvm ferdig oppbordet, 1920
30 kvm spissgatter
75 kvm krysser , 1920
100 kvm spissgatter til A S Meier, Kristiania
Etter Middelskole og noen turer til sjøs – bl.a. på farens 81 fots dampbåt «Turist», reiste Jacob i 1905 til Amerika. Der praktiserte han båtbygging hos sin onkel Oscar Iversen, som drev med båt bygging og reparasjon av båter i Portland, Maine. Han arbeidet også på det velkjente verftet Lawley’s i Boston (lette Runabouts kun bygd på steamede ribber), og utdannet seg til ingeniør på kveldstid.
30 kvm spissgatter klar for sjøsetting, 1920-tallet
Jac M Iversens brevpapir og innkrevingskort for kontingent til Soon Seilforening
Tamara II, 6m for Halfdan Hansen, Kristiania. Jac M Iversens debutarbeid i Son 1908
30 båtbyggere foran Titus, 60’ motorcruiser til Halfdan Bugge Soon Baadbyggeri 1. juni 1907 – 1. juni 1917
1907 - 1926: 1926 - 1929: 1929 – 1931: 1931 – 1970 – tallet:
Soon Baadbyggeri, egen konstruksjons- og båtbyggervirksomhet Ansatt som båtbygger på H. Mobergs Båtvarv, Färjenäs, Göteborg. Ansatt på Neglingevarvet/Carl Plym, Saltsjöbaden, Stockholm Eget konstruksjonsbyrå, Stockholm
Titus sjøsettes
30 kvm spissgatter, v책rpuss. 1920-tallet
Soon Baadbyggeri 1914
Regatta p책 Frognerkilen. Kristiania Baadbyggeri skimtes nede til venstre p책 bildet. ca. 1920
Oppstilling av utgifter ved etableringen av Soon Baadbyggeri. 1907
Sally III, N1 30 kvm skjærgårdskrysser, konstruert av Jac M Iversen etter den svenske regelen for skjærgårdskryssere og bygget av og for Jac M Iversen i Son 1921. Sally III hentet hjem en rekke premier fra Øresundseilasene i 1921 og ble seilt hjem til Son ved hjelp av en improvisert nødrigg etter et mastehavari i den siste regattaen. Pokaler fra seilasene er i Soon Seilforenings eie. Sally III ble etter noen år solgt til Sverige hvor hun seilte under navnet «Måsungen» med seilnr. S55. Hun fikk ny rigg med krummet mastetopp i 1930, tegnet av Jac M Iversen.
I 1998 ble ildsjeler i Son gjort oppmerksom at Sally lå for salg i Sølvesborg i Sverige. Hun ble da kjøpt tilbake til Son og restaurert med stor egeninnsats av Sallys venner. Økonomiske midler for tilbakekjøp og materialer til restaureringen ble stilt til rådighet av Marit og Fridtjof Thomes stiftelse. Sally III ble lenge tatt vare på som et flytende kulturminne av Sallys venner, men er idag bevart på land. Eierskapet er overført til Follo Museum med den betingelse at hun skal ha hjemmehavn i Son.
Sally III med mastehavari etter pokalseilasene i Øresund, hjem til Son med nødrigg . 1921 Forrige side: Sally III som S 55 Måsungen i svensk eie
Octava, N45 Opprinnelig 75 kvm krysser, bygget av Jac M Iversen i 1920 for Lars Thorsen, Sandefjord, etter tegninger av Richard Furuholmen. 75 kvm klassen ble senere omdefinert til 52 kvadratmetere, slik Octava seiler i dag. Octava lå for salg i Oslo 1990 og ble tilbakekjøpt til Son ved salg av aksjer til privatpersoner og firmaer. Son Water Kystlag administrer båten på vegne av eierne gjennom en avtale med drifts- og vedlikeholdsansvarlige personer. Statuttene gir andelseierne hverken rettigheter eller plikter, men sikrer at Octavas hjemmehavn skal være Son. I 1993 gjennomgikk Octava en større restaurering av skrog og spanter ved hjelp av midler til arbeidsledige båtbyggere (arbeid for trygd) ved Verner Hansens båtbyggeri på Moen ved Risør.
Nyrestaurert Octava under seil ved Steilene. 1997
SKUM III Dr. Johan Friele, Bergens-lege og samtidens mest kjente regattaseiler fra vestlandet, bestemte seg for å delta i grunnlovsjubileet og Europa-uke seilasene i 12-meterklassen. Som konstruktør valgte han Charles Nicolson, en av britenes mest kjente seilbåtkonstruktører (mannen bak Thomas Liptons «Shamrock IV», Americas Cup utfordreren for 1914). Byggeoppdraget gikk i 1913 til Jac M Iversen som fikk sitt hittil største byggeprosjekt. Ett nytt byggeskur med stor takhøyde ble oppført.
Båtbyggere utenfor skuret der 12 meteren Skum III bygges for Dr. Friele i Bergen til Europauken i Horten 1914
Båtens lengde over dekk var 20 m, bredden bare 3,35 m som medførte røstjern i form av utriggere på ca 40 cm montert på fribordet. Seilarealet var på 274 kvm, blykjølen på 12,5 tonn. Gaffelriggen var av Nicolsons egen variant, den såkalte «Marconiriggen», oppkalt etter assosiasjonene riggen ga med Marconis radiomaster på Isle of Wight. Mastetoppen ble skjøtt på undermasten ved et holksystem som på en fiskestang. Mastetoppens lengde gjorde det mulig å sette toppseilet direkte på denne.
Skum III klargjøres, Soon 1914
Søndag 21. juni 1914 var det regattadebut i Bergen mot Axel Isdahls «Symra», bermudarigget og bygget av Anker & Jensen. Symra tok starten, men 5 minutter senere brakk Symras mast.
Skum III
European Week 1914 15. juli var det åpningsfest i Horten: «Det største seilstevnet hittil i Norden». 132 påmeldte fartøyer. Dager med fest på sjøen og fest i land, sol og sommer over et blått hav og overalt seil, seil og atter seil. «Elskværdige og vakre damers nærvær som tilskuere ved racet vil bidrage til at gjøre kapseiladserne desto mere minderike, og deres muntre smil og glade humør vil sikkert gjøre tiden i land til uforglemmelige timer for alle seilsportsmænd.» Uken varte i 8 dager til 22. juli. De tre siste dagene gjestet flåten Kristiania i forbindelse med jubileumsutstillingen der.
Fra Europauke-seilasene I Horten
Friele hadde som beste plassering under Europa-uken kun en 2. plass. Symra vant overlegent 12-meter klassen som eneste bermudariggede båt med Johan Anker som konstruktør og rormann.
Skum III Neste side: Skum III ved Winga fyr, på vei hjem etter avbrutte Øresund-pokalseilaser, pga utbruddet av 1. verdenskrig
Før den påfølgende Øresunds-uken var det distanseseilaser til Marstrand, Gøteborg og København. Skum III vant en av disse seilasene. Men det var frafall av mange båter pga det politiske uværet i Europa. Øresunds-uken sluttet før den hadde begynt.
D/S Kvitøy, ex Norvegia, ex Vesleper I 1917 var det vanskelige tider etter 1. verdenskrig, og Jac M Iversen tok på seg oppdraget å bygge den ene av to søsterskip, selfangerne Veslekari (som ble bygget hos Anker og Jensen i Vollen i Asker) og «Vesleper». Båtene var konstruert av Christian Jensen, ca 125 fot lange og med en tonnasje på ca 250 brutto registertonn. Jac M Iversen kunne trekke på båtbyggere i Son med erfaring fra seilskipsbygging.
Selfangeren Vesleper (Trassigper), senere Norvegia under sjøsettingen i Soon 1919
Pga størrelsen valgte man å bygge Vesleper på en egnet tomt ved sagbruket ved Hølenselvas utløp. Dette skulle få fatale konsekvenser under sjøsettingen da bunnen ikke bar og Marinens flytende kran fra Horten måtte rekvireres for å «løfte» Vesleper flott. Derav kallenavnet Trassigper. I Skien fikk Vesleper montert en kullfyrt 350 hk compound 2 sylindret dampmaskin som ga fartøyet en fart på 5 – 7 knop. Båtene ble bygget for rederiet A/S Freda i Kristiania, og Vesleper ble leid ut til Winge & Co for selfangst i Kvitsjøen.
Selfangeren Vesleper (Trassigper), senere Norvegia under sjøsettingen i Soon 1919
I 1927 gikk A/S Freda konkurs og Vesleper ble solgt til hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord. Vesleper ble ombygget for forskningsekspedisjoner til Antarktis; i den hensikt å finne/annektere land for å unngå fangst- og leieavgifter til England, slik man bl.a. hadde på Syd Georgia/Grytviken.
Antarktis, Norvegias forskningsområde
I årene 1927 – 31 ble det gjennomført fire viktige ekspedisjoner med Norvegia som medførte annekteringen av Bouvetøya, Peter I Øy og kartleggingen (v.hj.a 2 sjøfly) av Dronning Mauds land (200 km kyststripe).
Sjøfly på dekk under kartleggingen av Dronning Mauds land
Norvegia ble deretter solgt nordover for igjen å drive selfangst i Kvitsjøen under navnet «Kvitøy». I sin andre sesong ble hun skrudd ned av isen. Alle ombord ble ved et lykketreff berget av et annet kjent antarktisfartøy, Schackeltons tidligere «Quest» (1907 - 1909), som igjen drev selfangst og lå innefrosset i nærheten.
Bevis på norsk annektering av Bouvetøya
Jac M Iversen fikk senere i oppdrag ü lage en modell av Norvegia, som sammen med fartøyets historie, er eksponert pü Hvalfangstmuseet i Sandefjord.
Pelagisk hvalfangst
Jac M Iversens virksomhet i Sverige I 1926 så Jac M Iversen seg nødt til å legge ned virksomheten i Son. Han hadde i mangel av oppdrag begynt med produkson av sildehermetikk basert på sin svenske svigerfamilies resepter, og også i førjulstiden produsert lekefly (etter modell av Amundsens Dornier-fly) for Christiania Glassmagasin. Han solgte villaen i Son og flyttet til enklere bolig, solgte ut deler av verftstomten for opplagsvirksomet, men måtte til slutt finne seg i å inngå akkord med sine fordringshavere.
Axel Iversens arbeidsbord i Saltsjöbaden med farens modellseilbåt, modell av en roterende dampmaskin og skjøtevinsj for montering i tollepinnehull Neste side: 1950-talls Jac M Iversen campingbåt i norsk eie på Sonskilen
Etter å ha bygd båter sammenhengende i 19 år i Son, flyttet han i 1926 med familien til Gøteborg og begynte som ansatt båtbygger på H. Mobergs Båtvarv i Färjenäs. Økonomien var trang og ble reddet ved utleie av husrom og undervisning i pianospill av fru Signe. I januar 1929 akseperte Jac M Iversen et tilbud fra Sveriges båtbygger, Carl Plym, på det internasjonalt anerkjente Neglingevarvet i Saltsjøbaden, og flyttet dit. Da Plym to år etter døde i en flyulykke, etablerte Iversen sitt eget konstruksjonsbyrå i Stockholm, som han drev i mer enn 34 år.
Av meritter i Sverige kan nevnes: - en lang rekke anerkjente havkryssere - eksport til mange verdensdeler - mange premievinnende klassebåter - en av to vinnere(andre plasser) i konkurransen om og stor innvirkning på det endelige resultatet av den svenske Folkbåten - store som små motorbåter(krysser/passbåter(campingbåter) - internasjonale modellseilbåter (Jac M Iversen konstruerte et vindror som gjorde at nordmannen Sam Berge ble europamester i modellbåtseiling i London) - motortorpedobåter til den svenske marinen. - design av pullerter og master med gjennomlufting for skrog - prototype av dampmaskin med 6 roterende sylindre i stjerne - deltakelse i internasjonalt regelarbeide - fremtidsbåten «Tesla» (1941) med styreposisjon bak et «frontglass» i baugen, Ljungstømrigg (ustaget roterende mast med dobbelt storseil). Masten var plassert til siden for midtlinjen for at man lettere skulle kunne ta seg fram under båtens hvaldekk. Båten seiler ennå – til stor oppmerksomhet- i Stockholms skjærgård.