Bakgrunn
«Fordelene ved tjenesteutsetting av [men neskerettighets-] brudd er både juridiske, poli tiske og økonomiske. Fra et juridisk perspektiv er bruk av eksterne tjenesteleverandører en effektiv mekanisme fordi det bidrar til å viske ut sammenhengen mellom Israel og den over tredelsen som skjer.» Neve Gordon
3.1.1. «Privatiseringen» av okkupasjonen I boka «The Political Economy of Israel’s Occupation», beskriver den israelske økonomen Shir Hever hvordan den israelske okkupasjonen av palestinske områder har gått fra å være et økonomisk overskuddsprosjekt for Israel fram til 1980-tallet til en situasjon i dag der det koster mer å opprettholde okkupasjonen enn det Israel tjener på å hente ut ressur ser (naturressurser og menneskelige ressurser i form av billig arbeidskraft) fra Vestbredden, Gazastripen og ØstJerusalem. I forlengelsen av dette hevder Hever at den israelske okkupasjonen gikk inn i en ny fase rundt 2002, da okku pasjonen ble «privatisert». Han forklarer videre at Israels militære- og politiske ledelse etter utbruddet av den andre intifadaen i 2000, forsøkte å tilpasse seg de amerikanske metodene brukt i USAs «krig mot terror». Med grunnlag i arbeider av andre økonomer så vel som hans egen forskning, hevder Hever at dette inkluderte en massiv privatisering av mange av de oppgavene som tidligere lå under det israelske militæret, for eksempel vedlikehold av militære kon trollposter/veisperringer (checkpoints) og forsvar av bosettingene. I tillegg var det også på 2000-tallet at bosetterne ble evakuert fra Gazastripen og Israel startet byggingen av Muren på Vest
18
bredden. Shir Hever forklarer videre at denne nye måten å strukturere okkupa sjonen på ikke førte til at okkupasjonen ble «billigere» for Israel, men at situasjo nen skapte utallige forretningsmulig heter for eksempel for private sikker hetsselskap.2 I en artikkel fra 2002, som altså ifølge Shir Hever var det året da denne «privatiseringen» for alvor skjøt fart i Israel, foreslår den israelske statsviteren Neve Gordon at man må låne terminologi fra næringslivet og begynne å snakke om en tjenesteutsetting («outsourcing») av menneskerettighetsbrudd. Selv om han bruker eksempler som i hovedsak dreier seg om interne israelske forhold, i tillegg til at han argumenterer for at Israel har «tjenesteutsatt» tortur og fengsling uten lov og dom til Den palestinske selvstyre myndigheten, er tesen hans også passende for den utviklingen vi ti år senere ser mot en stadig økende «privatisering» av tjenester som vakthold, kommunikasjon, uttak av naturressurser osv. i de okkuperte palestinske områdene. Gordon påpeker at en slik tjenesteutsettelse bidrar til at de israelske myndighetene kan dekke over sin involvering og innflytelse, og at dette gjør det mulig for regjeringen å fraskrive seg ansvar for brudd på menneskerettighetene.3 Gordon skriver videre: «Fordelene ved tjenesteutsetting av [menneskerettighets-] brudd er både juridiske, politiske og økonomiske. Fra
Farlige Forbindelser – norske bånd til den israelske okkupasjonen
et juridisk perspektiv er bruk av eksterne tjenesteleverandører en effektiv meka nisme fordi det bidrar til å viske ut sammenhengen mellom Israel og den overtredelsen som skjer, noe som gjør det ekstremt vanskelig å stille Israel rettslig ansvarlig for de bruddene de godkjenner og/eller aksepterer. Fra et politisk perspektiv er tjenesteutsetting nyttig fordi selv om brudd skulle bli kjent så vil de oftest bli presentert til offentligheten som brudd begått av andre, nemlig tjenesteleverandøren. På denne måten kan et land verne seg mot såkalt «shaming»-teknikk som av mange er ansett som det mest effektive «verk tøyet» menneskerettighetsorganisasjo ner kan benytte seg av. […] Til sist kan man si at bruken av tjenesteleverandører gir et økonomisk fortrinn fordi landets myn digheter kan unngå rettslig prosess og politiske skandaler, noe som begge deler kan ha utslag i negativ effekt på kapital»4. En slik utvikling mot økende involvering av privat næringsliv i okkupasjonen er en av grunnene til at det blir viktig å sette fokus på norske bånd til okkupasjonen og både statens og det private næringslivets ansvar.