Velstanden splitter oss, mener han. Vi blir forbrukere selv i våre samværsformer. Handlingsregler må handle om mer enn bruk av oljepenger. Vi trenger regler for hvordan vi omgås hverandre, og ritualer som minner oss om hva som er viktig. Utfordringen ligger i den sosiale kreativitet, og alt begynner i nærmiljøet. Forfatteren lanserer ideen om lokale verdikommisjoner. Han mener de har bedre sjanse til å lykkes enn den statlige han selv var med i.
ISBN 978-8292773529 -9
ISBN 978-82-92773-52-9
9 788292 773529 www.flux.no
Verdier i verditapets tid
Guttorm Fløistad er filosof og professor emeritus i idéhistorie. Både i sitt yrkesaktive liv og senere har han skrevet en rekke bøker og drevet utstrakt foredragsvirksomhet i inn- og utland. I Bondeviks regjeringstid var han medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe.
Guttorm Fløistad
Guttorm Fløistad har levd et langt liv, og sett verdier komme og gå. Med myndig stemme peker han på faresignaler i samfunnet, på områder som psykisk helse, barns oppvekst, kjønnsroller og arbeidsliv. Han deler gode eksempler på botemidler som allerede praktiseres, men som altfor få har hørt om.
Verdier i verditapets tid
Et personlig bidrag
Guttorm Fløistad
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 1
Verdier i verditapets tid
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 2
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 3
G UTTORM F LĂ˜ISTAD
Verdier i verditapets tid
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 4
© Flux forlag, 2012 1. utgave, 1. opplag 2012 ISBN 978-82-92773-52-9 Omslagsdesign: Kitty Ensby Sats: Valdres Trykk AS ved Erik Nyland Trykk: Bookwell OY Alle henvendelser om boken kan rettes til Flux forlag ved Biong & Valentiner AS www.flux.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 5
Innhold
Innledning
7
Kapittel 1 Oppvekst i forbrukersamfunnet
15
Kapittel 2 Et varsko om vĂĽr mentale helse
32
Kapittel 3 Kjønnsroller i ubalanse
49
Kapittel 4 Verdibasert ledelse
65
Kapittel 5 Bedriftshistorie og fellesskap
92
Kapittel 6 Allmenndannelse og innovasjon
104
Kapittel 7 Demokratiets utfordringer
111
Etterord
134
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 6
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 7
Innledning
Samfunn er et godt ord. Vi har bare et samfunn hvis det består av mennesker som har funnet sammen på et sted. Det er det fremste kjennetegn på et verdifellesskap. Det er noe ved velstandssamfunnet, i kombinasjon med en markedsorientert konkurranseøkonomi, som synes å splitte oss. Det paradoksale ligger i at vi på den ene siden overøses med avslappende underholdningstilbud, og på den andre siden utsettes for økende krav til fagutdannelse, effektivitet og tidsbruk. Verdier og verdifellesskap er uforenlig både med avslapping som nærmer seg likegyldighet, og med selvopptatt hastverk. Verdier er normer og retningslinjer for atferd og handlinger mennesker imellom. Verdiene kommer først og fremst til uttrykk som normer for mellommenneskelig atferd. De fem viktigste verdiene er: Respekt Likeverd Tilgivelse 7
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 8
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
Rettferdighet Ydmykhet Som det fremgår, er alle verdiene relasjonsverdier. De forteller hvordan man skal møte og behandle andre. Man kan spørre for eksempel om ydmykhet, dette å underordne seg en annen, er forenlig med respekt og likeverd? Svaret må bli, ja. Enhver dialog forutsetter at deltakerne underordner seg hverandre. Alle må stille seg selv i bero for å lytte når en annen snakker. Den gode lytter inspirerer den andres tale og formuleringsevne. Den som ikke lytter, men tenker på hva man selv skal si, eventuelt som kritikk, kan ofte bidra til å stoppe den annen. Enhver dialog krever gjensidig ydmykhet. Å tale eller snakke er innledningsvis det letteste. Å lytte krever en særlig disiplin. Jeg har også lært verdien av ydmykhet på mine reiser omkring i verden. Som redaktør av en internasjonal filosofiserie for Det Internasjonale Filosofiinstituttet i Paris har jeg måttet besøke mange land på alle kontinenter. For å lære litt om kulturen på de forskjellige steder er det nødvendig å være ydmyk. Hvis de møter en virkelig lyttende person, åpner de seg. Det inspirerer lysten til å fortelle. Du viser at du er med dem og ønsker å lære om deres kultur og dagligliv. Verdiene er ikke absolutte. Også i et demokrati forekommer det handlinger som er umenneskelige og ikke kan tilgis, og som ingen fengselsstraff kan forsone. Vi har nettopp vært igjennom to av dem i forbindelse med regjeringskvartalet, Utøya og Sigrid8
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 9
I NNLEDNING
saken ved Østensjø i Oslo. Familier, enkeltpersoner og indirekte alle oss andre er tilføyd uerstattelige tap som deres nærmeste og også vi andre må leve med. Sårene blir værende. De fem verdiene har ikke alltid vært gyldige, heller ikke hos oss, og er det fremdeles ikke i mange land. Gjennom historien har etiske verdier vært kulturbestemt. Det som er tillatt ett sted, er umoralsk et annet. I det gamle Sparta var visstnok tyveri tillatt, under forutsetning av at det ikke ble oppdaget. I det gamle greske og romerske samfunn var arbeidet bare for slaver. For den frie borger var det uverdig, med konsekvenser for gyldigheten av andre verdier. For oss er «arbeid for alle» nærmest et evangelium og en forutsetning for selvrespekt og sosial anerkjennelse. I dag gjelder de fem verdiene i vårt land som i mange andre demokratier. Og selv om vi ikke alltid overholder dem, noen ville si, ofte ikke overholder dem, fremstår de alltid som etterstrebbare. Vi forfølges på en måte av fem imperativer. Deretter er spørsmålet om det finnes en felles handlingsregel, som hvis den oppfylles, også oppfyller de etiske verdiene. En slik verdi finnes, og den omtales gjerne som Den gylne regel. Den gjelder i alle de store religioner og i humanismen og i human-etikken. Den står i slutten av Bergprekenen og formuleres slik: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.
9
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 10
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
I konfusianismen, som er en morallære, formuleres den negativt: Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem. I humanismen og i human-etikken brukes så vidt jeg vet, begge formuleringer. Den positive formuleringen gjelder også i buddhismen, i taoismen, i hinduismen og i islam. Denne religionen har ofte ord på seg for å ha et nedverdigende kvinnesyn. Men i boken Women in Sharia innledes kapitlet om kjønnene slik: «Menn og kvinner er likeverdige innfor Allah.» At noen familier og folkegrupper avviker fra Skriften, er en annen sak. At man ikke alltid overholder Den gylne regel, men lar selvopptattheten gå foran, er vel kjent. Det er som ved de etiske verdier selv. Men hvis man alltid gjør det, opphører også fellesskapet med andre, og man blir stående utenfor. Ettersom vi alle har behov for å tilhøre, prøver vi å overholde regelen så ofte vi kan. Regelen vil alltid, som de etiske verdiene selv, fungere som et imperativ i vårt handlingsliv. Som den overordnede regel for vårt handlingsliv burde den følgelig innlede alle handlingsforskrifter og -manualer. Alle slike forskrifter og manualer er selvfølgelig verdibasert fordi de handler om hvorledes man møter andre mennesker i næringsliv, skole og forvaltning eller i ens eget dagligliv. Å lede og arbeide bare med henblikk på å kontrollere resultatet («målstyring») 10
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 11
I NNLEDNING
er for svakt. Verdibasert ledelse er ganske visst oppmerksom på resultater, men er primært opptatt av å bedre betingelsene for å lykkes. Da er temaet lederens lederstil, arbeidsmiljøet og den enkeltes trivsel og muligheter for personlig vekst. Da vil resultatene komme av seg selv. Svikte Den gylne regel gjør de fleste av oss av og til, kanskje ofte. Her er et eksempel fra en eldre kommunal virksomhet i en innlandskommune i det sydlige Norge: En mann skulle bygge nytt hus. Materialer var anskaffet, snekkerne stod klare og alle søknader var innvilget. Det eneste som manglet, var underskriften til sjefen for teknisk etat. Husbyggeren hadde vært på kommunekontoret en rekke ganger og fått samme svar: Han er bortreist, eller han er opptatt. Da det var gått et år og materialer og byggmesteren hadde stått og ventet, var tålmodigheten slutt. Han smurte niste for én uke og fylte to termosflasker med kaffe, tok med seg sovepose og gikk til kommunehuset og fikk samme svar: Han er bortreist. Helt i orden, sa mannen, jeg legger meg der i kroken på kontoret, og der blir jeg værende til jeg har underskriften. – Han fikk den i løpet av ti minutter. Mange ledere er gode på å handle i tråd med Den gylne regel. De tenker mer på fellesskapet enn seg selv. De vet at et godt fellesskap tjener også dem selv. To eksempler viser det, et fra skolen og et fra en liten bedrift.
11
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 12
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
På en skolekonferanse i Tønsberg for mange år siden var det en lærer fra Vestfold som i lunsjen gjerne ville fortelle meg om en kvinnelig rektor, antakelig i Vestfold, som virkelig var en god leder. Jeg husker ingen navn og sted, men hennes lederegenskaper er så fine at de er verd å fortelle om likevel: Hun var rektor på en ungdomsskole med en del konflikter mellom norske og utenlandske elever og generelt en del mobbing elevene imellom. Hun ville særlig komme uroen i klasseværelsene og i skolegården til livs. Hun ble enig med lærerne og elevrepresentantene om seks regler for god adferd. Reglene var: Du skal hilse. Du skal være vennlig. Du skal lytte og være oppmerksom. Du skal være hjelpsom. Du skal aldri heve stemmen. Du skal aldri baksnakke eller mobbe en annen. Enighet om reglene hjalp. Læringsmiljøet ble bedre. Elevene anstrengte seg mer for å lytte og konflikter med de utenlandske elevene ble tydelig færre. Men det hjalp ikke nok. Da gikk hun omkring til alle lag og foreninger i lokalsamfunnet og spurte om lederne kunne være med på de seks reglene for god atferd, slik at hver gang de kom for å spille, drive orientering, spille et instrument, spille bandy eller delta i leseringer osv., skulle de før de begynte, gjennomgå alle reglene for god atferd. Lederne kunne ikke godt si nei. Det hjalp. 12
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 13
I NNLEDNING
Det ble langt lettere å undervise i klassen. Konflikter og mobbing ble nesten borte. Skolen ble et godt sted både å være og for å lære. En bilforretning ved Arendal har avtale med det stedlige NAV-kontor om å ansette handikappede hvis mulig. En dag så lederen og noen av hans medarbeidere en mann i 30-årene sitte 50 meter fra lokalene. Han satt der hver dag, noe handikappet. De forstod fort at han ville ha noe å gjøre. Lederen gikk bort til ham for å avklare. Han spurte verksmesteren om hvilke muligheter det var og skulle få beskjed om to dager. Verksmesteren fant en oppgave til denne mannen og avtalte tidspunkt for å begynne. Da var alle samlet og de hadde gått til innkjøp av kaffe, smørbrød og noen kaker. Han fikk hilse på og snakke med alle ansatte, over 30 bilmekanikere og selgere. Deretter fikk han rede på oppgavene sine. IAavtalen var oppfylt. Poenget er selvfølgelig at i tillegg til å ha noe å gjøre, må man også ha et fellesskap. Det gjelder overalt, både i familie, skole og arbeidsliv. Både læring og innsatsevne avhenger av det. Derfor bør lederens og ansattes sosiale evner også vurderes ved ansettelse. I løpet av mine forelesningsreiser har jeg lest cirka 50 korte og lengre verdibaserte arbeidsforskrifter i forskjellige skoler, bedrifter og forvaltning. Ikke én nevner Den gylne regel. Den kan ganske visst ikke omsettes direkte i læring og arbeidsoppgaver. Men den kan hjelpe til å skjerpe hensynet til mottakeren, også som menneske. 13
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 14
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
Verdier er ofte redusert til noe man bare kjenner til. Derfor må verdiene gjøres personlige. Personlige relasjoner som hver gang, ved hvert møte og hver handling, søker å praktisere de etiske verdiene. Det er fellesskapsdannelse. Ritualer lærer oss å bli et individ sammen med andre. Jo flere ritualer desto bedre. Det er ikke vanskelig å få barn til å finne på nye. Å vokse opp i ikke-ritualiserte hjemmemiljøer kan skape hjemløse og stedløse barn. Vi er alle del av storsamfunnet. Institusjonelt har vi et godt fungerende demokrati. Holdningsmessig har vi det neppe. En ting er forholdsvis svak deltakelse ved valg. En annen ting er den politiske overbevisning som applauderer velferdssamfunnet. Det gode er mer enn velferd, men visjonene om det gode er ikke lette å få øye på. Politikernes, foreldrenes og lærernes verdiusikkerhet er godt kjent fra sosiologien. Å be verdiusikre folk om å diskutere verdiutfordringer gir neppe fruktbare resultater. Denne boken tar for seg farer ved samfunnsutviklingen, og viser hvordan vi kan praktisere samfunnsbyggende verdier både hjemme og ute.
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 15
Kapittel 1
Oppvekst i forbrukersamfunnet Kunsten å omgås hverandre er uten tvil blant de vanskeligste kunstformer – vi er alle forskjellige. Samfunnsutviklingen med sine mekaniseringer og standardiseringer har kanskje gjort oss likere. Men det er på overflaten. I vårt indre vokser selvopptattheten, skal vi tro en del kulturfilosofer og sosiologer. David Riesman sier i boken Det ensomme massemenneske, for eksempel, at vi blir mer og mer «ytrestyrt». Det fører til at samtaler blir samtaler om ytre ting – uten fellesskapsdannende virkning.1 En annen sosiolog, Michael Harrington, snakker om «det tilfeldige århundret» i boken av samme navn. Store grupper mennesker er engasjert i – og invadert av – den kommersielle kulturen. Da er det TV, video, data og shopping, altså den visuelle kultur, som 1 Se for eksempel Riesman, David (1950), The lonely crowd, Yale University Press, USA. (Dansk utgave 1962, Det ensomme massemenneske, Gyldendals Uglebøker, oversatt av Henning Gottlieb). Se også Harrington, Michael (1966), The accidental century, Penguin Books, Baltimore Maryland.
15
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 16
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
dominerer over personlige relasjoner mennesker imellom. Konsekvensene er mange. I dagens samfunn har lærerne mer enn før en dobbel oppgave. De skal både undervise i fag, styrke elevenes karakter og i tillegg utvikle et godt læringsmiljø. Den viktigste betingelsen for en god oppvekst er daglige personlige relasjoner. Det krever tid. Uten forankring i et stabilt nærmiljø blir mange barn og unge aggressive og utagerende. Mange av dem, noen sier en fjerdedel, er allerede psykisk skadet. Flere lærere må bruke mandagen på å roe ned elevene for at de overhodet skal være i stand til å lære. Lærere i norske skoler rapporterer jevnt over om økende konsentrasjonsproblemer blant elevene. Det dreier seg om alt fra uro til hærverk, mobbing og vold. Dette fenomenet er ikke uvanlig i samfunn med en eventyrlig økonomisk vekst. I Malaysia reagerer skoleelever i stigende grad med vold og hærverk, og ved å brenne ned sine skoler. Myndighetene er rådløse. I Sverige er annenhver nedbrent skole tent på av elever. Alle de negative utviklingstrekkene har antakelig overlappende forklaringer. Jeg skal bare peke på én viktig årsak: Et stort forbruk av medie- og forbrukskulturen, kombinert med svake eller konfliktfylte sosiale nettverk. Dette har en passiviserende bieffekt. Medie- og forbrukskulturen står for et stadig vekslende mangfold som sjelden eller aldri er en tilstrekkelig bærer av menneskers søken etter mening og bestandighet. Resultatet er at vi sitter igjen med mengder av uinnfridde forventninger og retningsløs livsenergi. 16
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 17
O PPVEKST
I FORBRUKERSAMFUNNET
Det er gammel visdom at vi blir som det vi stadig forholder oss til. Det er lett å overse at de stadig skiftende kommersielle erfaringer har en passiviserende bieffekt. Uforløst livsenergi kan lett gi seg ukontrollerte uttrykk. Et skadet liv har mange uttrykksformer. Det kan være skoleskulk, mobbing, flukt inn i ruskulturen og ulike former for kriminalitet. Skolen kunne ha rettet opp mye, i samarbeid med foreldrene og lokale foreninger og lag. Det er bare det at dette tverrinstitusjonelle samarbeid sjelden er tilstrekkelig etablert. Størstedelen av undervisningen er heller ikke basert på personlige relasjoner mellom lærer og elev. Og med den dominerende rolle fagplanene spiller i undervisningen, får ikke elevene bestandig den nødvendige emosjonelle stimulans – spesielt ikke i konkurranse med et støyende samfunn omkring. Formidling og tilegnelse av kunnskap blir i beste fall kunnskaper, og ikke personlig erfaring og karakterdannelse hos elevene – noe skolen er forutsatt å gi. Dessverre er det ikke særlig hjelp å få fra storsamfunnets fremtredende rollemodeller. Jag etter penger og luksus er en variant. Menneskelig og mellommenneskelig sett er det bare andre former for skadet liv. Det kommersielle erfaringsmangfoldet er i prinsippet understimulerende. Det kan alene aldri innfri våre behov for personlig vekst i stabile sosiale nettverk. Derfor haster mange av oss fra det ene til det andre. Terskelverdien for påvirkning øker. Vi, eller grupper av oss, blir mer og mer ufølsomme. Enkelte forskere hevder at store grupper av barn, ungdom og voksne ikke 17
Verdier i verditapets tid_Layout 1 05.10.12 14.28 Side 18
V ERDIER
I VERDITAPETS TID
lenger er i stand til å registrere uttrykk av sorg og ensomhet i andre menneskers ansikt. En vesentlig del av forklaringen ligger i inntrykksmangfoldet vi utsettes for. Det er stadig skiftende, og ofte støyende, voldelig og trivialiserende. Den naturlige psykiske og organiske vekst forstyrres når ungdom utsettes for 20 000 virtuelle mord og 200 000 voldsepisoder innen fylte 15 år. Barn og ungdom er utsatt for press fra sine jevnaldrende. Å ha sett dette og hint på TV er betingelsen for å være inkludert og respektert. Det er forståelig at tidligere barneombud Trond Waage ikke ønsket at barn skulle se TVserien Hotell Cæsar. Den gir inntrykk som kan være ødeleggende for barns psyke og deres syn på samvær og samliv. Opplæring i samlivsbrudd, utroskap og en alkoholisert underholdning bør definitivt erfares på et senere tidspunkt, ikke minst av hensyn til utvikling av fellesskapsverdier. Rangvald Thilesen, tidligere skolesjef i Oslo, forteller at stadig flere nyutdannede lærere holder i ett til tre år. Så klarer de ikke mer. De er opplært til å undervise i fag og ikke til å hanskes med konsentrasjonsproblemer og atferdsforstyrrelser. Mange foreldre ser ikke noe galt i at elevene har med mobiltelefon i klassen. Håpløst blir det når elevene selv i skoletiden sitter og venter på at noen skal kontakte dem. Da er man ikke personlig til stede på skolen. Et eksempel fra ungdomsskolen: En lektor underviser i fransk og religionskunnskap. Vedkommende er anerkjent som en meget god 18