Hognestad ser mange tegn til at mennesket kjenner det guddommelige i sitt indre og er i ferd med å våkne til en dypere og rikere forståelse av virkeligheten. Foruten frimodig og fornyende tolkning av sentrale bibelsteder møter vi blant annet den kristne mystikeren pater Pio, Frans av Assisi, den nytenkende amerikanske biskopen Spong og Maximilian Kolbe som ga sitt liv for en medfange i Auschwitz.
Ordet ‹Flux› betyr strømmende bevegelse. Flux forlag legger vekt på bevegelse i vitenskap, livssyn og filosofi – ikke mot nye ideologier, men som en åpen og nysgjerrig holdning til livet. Flux finner veien ved å undersøke hva som frigjør mennesker til bevisste og positivt skapende vesener.
Mennesket våkner
Han tar for seg en rekke forskjellige temaer som har med religion og livssyn å gjøre, ofte knyttet til prekenteksten i kirken. Hvordan skal vi i dag forholde oss til dåp, nattverd, evig liv, reinkarnasjon, den hellige ånd, den hellige treenighet, religion og vitenskap, kirkeguden og andre guder? Tekstene har inspirert mange, men også skapt reaksjoner som førte til at biskopen på Hamar tok Hognestad ut av prestetjenesten i en periode før han gikk av for aldersgrensen i 2010.
Helge Hognestad
Det er mange som famler etter mening og forankring bak den fragmentariske medievirkeligheten rundt oss. I denne boken søker forfatteren – med utgangspunkt i dagens kristendom – på radikalt vis å gå til roten.
Helge Hognestad
Mennesket våkner
Helge Hognestad (71), prest, dr.theol., er opptatt av den nye åndelighet og den religiøse søken i vår tid. Han legger særlig vekt på folks religiøse erfaringer og utforsker de nye åndelige strømninger som bryter fram. Hognestad har utgitt flere bøker om kirke og kristendom, blant annet Gud i mennesket (Flux 2006). www.helge-hognestad.no
Det innerste i oss
er guddommelig ISBN 978-82-92773-47-5
ISBN 978-82-92773-47-5
9 788292 773475 www.flux.no
smussbins-mennesket våkner.indd 1
10.10.11 09.36
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 1
Mennesket vĂĽkner
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 2
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 3
H ELGE H OGNESTAD
Mennesket våkner Det innerste i oss er guddommelig Betraktninger i Huskelappen og andre aviser 2008–2011
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 4
Flux forlag, 2011 1. utgave, 1. opplag 2011 ISBN 978-82-92773-47-5 Omslagsdesign Kitty Ensby Sats: Valdres Trykk AS ved Erik Nyland Trykk: Bookwell Oy Alle henvendelser om boken kan rettes til Flux forlag ved Biong & Valentiner AS www.flux.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 5
Innhold Forord ved Henrik B. Tschudi Forfatterens forord
9 13
DEL 1 GUDSBARNET INNI OSS Betraktninger 2008–2009 Gudsbarnet inni oss. En julebetraktning Et kjærlighetsprosjekt Nattverd – trening på overgivelse Religion og vitenskap Den barmhjertige samaritan – inni oss Kirkeguden og andre guder SUBUD – om å kjenne Guds kraft Bibelen I. Om historien bak første del Bibelen II. Om de første kristnes erfaring Evig liv Biskop Spong – fornyet kristendom Johannes inni oss. Refleksjoner over adventstiden Julemyten – om det guddommelige i mennesket Jesusmysteriene Om Jesusmysteriene og opprinnelig kristendom
17 19 22 24 26 29 32 35 38 41 44 47 50 53 56 61 5
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 6
MENNESKET
VÅKNER
DEL 2 MENNESKET VÅKNER Betraktninger 2010 Pater Pio – nyere tids største mystiker? Den kirkeskapte virkelighet «NOE som leiter etter deg…» Lever Jesus? Mennesket våkner Påskemyten – om indre vekst «… fòr opp til himmelen» Jakten på en annen rikdom. Bok om Frans av Assisi Den hellige ånd – Guds pust? Sakkeus Kvinnen i midten Det innerste i oss er guddommelig Jeg er ikke sentrum i meg «Virkelig fri» Reinkarnasjon og kristendom Alle er omsluttet. Om dåp Syndsbekjennelse er ut Helere mennesker Advent utfordrer Julemyten og andre myter
6
65 67 74 77 80 83 87 91 94 97 100 103 106 109 112 115 118 121 124 127 130
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 7
INNHOLD
DEL 3 NÅR HJERTET BRENNER Betraktninger 2011 Kolbe – budbringer av lys og kjærlighet Kolbe – veiviser til kjærlighet, fred og forsoning Jesu forklarelse på berget – og vår Fristelsen Maria Når hjertet brenner Historien om korsfestelsen Den gode hyrde – en himmelsk GPS? Inspirasjonen Anastasia Treenigheten Lasarus inni oss Johannesevangeliet – en trosvei Etter 22. juli: Tårene vanner sjelen Enemoi En æons synd
133 135 139 143 146 149 152 155 159 162 165 168 171 173 177 179 182
Referanser
185
7
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 8
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 9
Forord AV H ENRIK B. T SCHUDI
Stiftelsen Flux har fra første stund beveget seg i grenselandet mellom religion og vitenskap, med særlig fokus på menneskets bevissthet og det vi forstår med kosmologi – det vil si eksistensen som helhet og de verdensbilder vi beveger oss etter. Bevegelsen er sentral i dette, for verdensbilder er i stadig bevegelse – forhåpentligvis mot større innsikt. Vi kommer ikke forbi at de fleste av oss vedblir å slåss for inngrodde forestillinger som settes opp mot hverandre og maner til kamp. For eller mot. Men kosmos er en helhetlig og dynamisk affære. Bevegelsen er der og den er ikke vilkårlig, den er rettet. Etter Darwin har vi innstilt oss på naturens iboende evne til å utvikle organisk liv, som en vedvarende drift i retning av stadig nye nivåer med stadig mer komplekse og rikholdige former. Dermed blir det et påtrengende spørsmål om det er noen overordnet hensikt med det hele. Det gjennomgående svaret i verdens religioner er Ja – med et ofte dogmatisk og ikke alltid vennligsinnet innhold. Men går vi til naturvitenskapen, er standardsvaret Nei – det finnes ingen hensikt, intet formål utover et ’naturlig utvalg’ og en videreføring av ulike livsformer med det organiske materialet som best tilpasser seg omgivelsene. 9
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 10
MENNESKET
VÅKNER
Likevel finnes det sterke og vedvarende røster som spør: Hva med vårt åndsliv, våre drømmer og lengsler, vårt tankeog følelsesliv? Hvor kommer dette inn? Litt for mye i oss peker utover en trang til dominans og en snevert orientert drift for å sikre overlevelse og videreføring av arten. Så er det også sagt med all tydelighet at innsikt i materien, i gener, hjerne og nervesystem, ikke kan forklare det fenomenet vi litt løselig kaller ’bevissthet’. Hele vårt mentale univers, med sitt kreative oppkomme og sine mangfoldige og fenomenale refleksjoner om tilværelsen – hvor kommer dette fra og hvor går det hen? Hvordan fremkommer vår ikke-målbare kvalitative opplevelse av verden? Vi kan påvise respons og korrelasjon med våre kroppslige organer, men de kausale forbindelser går åpenbart dypere. Foreløpig er det omtrent der vi står og stamper ved det såkalte ’hard problem’ i vitenskapen rundt menneskets bevissthet. Vi bør nok innse at våre religioner og vitenskaper ikke har nådd noen imponerende grad av modenhet. Men den kosmiske drift lar seg ikke stanse. Mange spør seg om evolusjon til syvende og sist dreier seg om evolusjon av bevissthet – med stadig nye trinn av åndsliv eller opplysning i en eller annen forstand. I så fall står vi overfor utfordringen med en uferdig bevissthet som skal forske på seg selv. Samtidig står vi midt oppi en meget teoretisk vitenskapelig kosmologi som mildt sagt er langt ute på viddene og mer enn langt inne i den innerste mikrotåken i sine forsøk på å nøste opp andre dimensjoner, det minste og det største, kvanter og gravitasjon, til en sammenhengende virkelighet. Nye verdensbilder søker innpass, og vi bør nok for10
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 11
FORORD
berede oss på en ganske radikalt utvidet forståelse av tilværelsen og hva det vil si å være menneske. I flere tiår har Helge Hognestad beveget seg i dette dynamiske landskapet. I skrift og tale, i samtalegrupper og mange slags fora har han lyttet og lært, formidlet og inspirert. Åpent og modig. Alltid på jakt etter dypere innsikt og erkjennelse, alltid på jakt etter en kjerne og en kilde bak det vedtatte og det tilsynelatende. Naturvitenskap, humaniora, psykologi, teologi. Erfaringen er sentral for Hognestad, menneskets sanselige, emosjonelle, psykiske og åndelige erfaring. Dermed får vi spennet mellom en fysisk virkelighet og en åndsvirkelighet – med utsikt til en utvidet virkelighetsforståelse. Hva er det egentlig som foregår i oss innerst inne? Hvilken retning tar våre lengsler? Hva kan fortiden fortelle oss? Hvor går vi? Og hva kan nå inn til oss i dag? Det er mange som famler etter mening og forankring bak den fragmentariske medievirkeligheten som uopphørlig dundrer mot oss. Uten å gi avkall på sin redelighet og sitt rasjonelle gemytt søker Hognestad på sant radikalt vis å gå til roten, radix. Han er ikke helt alene om det. Men få – og her i Norge ingen – gjør det med utgangspunkt i kristen tro og lære, i alle fall ikke med noe i nærheten av Hognestads enestående utrettelighet og frimodighet. Kanskje litt gammeldags, dette frimodige som vi kan forbinde med tillit (i håp om at ikke det også er i ferd med bli gammeldags), trofasthet og pågangsmot. Tekstene i denne boken kan være kontroversielle, skarpe og påståelige i formen, men alltid opplysende og inspirerende. Det er viktig for Hognestad å være tydelig. 11
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 12
MENNESKET
VÅKNER
Og selvsagt møter han motstand. Med alle våre ideologier, vår angst og våre fordommer er vi ofte kjappere til å ekskludere hverandre eller gå løs på hverandre enn til å lytte til hverandre. Og kirkefolket er intet unntak. Et nesten altoverskyggende spørsmål blir om vi mennesker kan finne sammen i et dypere fellesskap med hverandre og med denne planeten – uten å miste oss selv og vår bevisste tilstedeværelse. Dagens naturvitenskapsfornuft kartlegger menneskets indre gjennom kroppens sporbare strukturer, mikroorganismer og nevroforbindelser, mens samfunnsvitenskapene på sin side gjør sitt beste for å rubrisere mennesket inn i forskjellige nettverk av fortrinnsvis kvantifiserbare kategorier. Men hvor befinner vi oss essensielt, eksistensielt? Kanskje litt for mange kjenner seg løsrevet fra en helhet. Kanskje litt for mange av oss driver rundt som isolerte øyer, eller limer oss til én av mange grupperinger i strid eller utakt med hverandre. Vi er alle på vandring, leting, og det er all grunn til å ønske Hognestad velkommen når han åpner for kjærlighetens og visdommens lys og nærvær, for ’gudsriket inni mennesket’ – noe altomfattende og tidløst som kan gi oss tiltrengt næring og forbinde oss med en rikere virkelighet og en løftet fremtid. Det er en glede å kunne bidra til å utgi Helge Hognestads betraktninger. Henrik B. Tschudi Stiftelsen Flux Oslo, september 2011 12
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 13
Forfatterens forord
Etter et åpent foredragsmøte på Hamar i oktober 2008 hvor jeg hadde snakket om Gud i mennesket, spurte redaktøren for annonseavisen Huskelappen, Per Brekne, om jeg kunne tenke meg å skrive i avisen (utgis gratis hver 14. dag til rundt 42 000 hjem i Hamarområdet). Jeg svarte at jeg gjerne ville prøve, og se det an. Artikkelen i nummeret før jul kalte jeg «Gudsbarnet inni oss». Jeg skrev at juleevangeliet er en myte på den måten at det formidler en indre sannhet og virkelighet, fremstilt som en ytre hendelse. Gudsbarnet i krybben er et fantastisk bilde på den virkeligheten at hvert eneste menneske er født med gudslyset i sitt indre, at alle er forbundet med kosmisk visdom og at innsikten om dette ennå er lite utviklet, som et barn – sårbart og ubeskyttet. Men med vekstmulighet! Min neste artikkel ble om påsken, «Påskemyten – om indre vekst». Jeg skrev blant annet at også fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse er en myte, at den har et dypere og sannere innhold enn den overflatiske, ytre fortellingen, og at den handler om menneskets indre vekst gjennom overgivelse til en høyere makt. Jeg skrev at alle mennesker har et annet senter i sitt indre enn det som på 13
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 14
MENNESKET
VÅKNER
nåværende utviklingstrinn er dagsbevissthet, et senter som vet mer, har dypere innsikt og ser lenger enn ego, og er forbundet med det guddommelige. Vi utfordres til å innrette oss etter den innsikten, lytte innover og overgi oss – og få kjenne oppstandelseskraften. Etter dette har jeg skrevet til hvert nummer. Jeg har tatt for meg forskjellige temaer som har med religion og livssyn å gjøre, ofte knyttet til det som er prekentekst i kirkene den følgende søndag – om dåpen og nattverden, om religion og vitenskap, om kirkeguden og andre guder, om bibelen som historisk dokument, om evig liv, om den hellige ånd, om biskop Spong som er en banebryter for fornyet kristendom, om pater Pio i Italia som kanskje er den nyere tids største mystiker, om den polske presten Maximilian Kolbe som under andre verdenskrig ga sitt liv for en medfange i Auschwitz og viste vei til kristen fordypelse, om den russiske Anastasia som viser en ny vei i vårt forhold til kreftene i naturen, om Frans av Assisi, om Børlis dikt «En røst i vinden», om Jesu oppstandelse og himmelfart, om menneskets bevissthetsutvikling, om mennesket som har det guddommelige i seg, at det innerste i oss er guddommelig, at alle er omsluttet, at syndsbekjennelsen er ut, og at jeget ikke er sentrum i oss, om reinkarnasjon, om veien til å bli helere mennesker, om forklarelsen på berget og fristelsen, om Maria og om møtet med den oppstandne, om den hellige treenighet og om Lasarus og den rike mannen. I denne samlingen har jeg også tatt med noen artikler fra andre aviser som det har vært viktig for meg å skrive i (Hamar Arbeiderblad, Klassekampen, Visjon). Jeg har gjennomgående bestrebet meg på å formidle en 14
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 15
FORFATTERENS
FORORD
forståelse og en innsikt – ikke minst basert på moderne forskning – hvor det ikke alltid lar seg gjøre å skille skarpt mellom symbolsk, historisk og mytisk virkelighet. Det har vært noen negative reaksjoner på mine artikler, særlig fra konservativt kirkelig hold, noe som antakelig var årsaken til at Hamars biskop tok meg ut av prestetjenesten en periode på 3 måneder før jeg gikk av for aldersgrensen i 2010. Men det har vært mest positive reaksjoner. Mange sier at de er glad for det jeg skriver og at det støtter dem i deres egen prosess og i deres forhold til kirke og kristendom. I min selvbiografiske bok Prest i lånt kappe, som også utkommer høsten 2011 (Z Forlag), har jeg beskrevet bakgrunnen for og veien til det syn som disse artiklene er uttrykk for. Jeg er blitt kritisert fordi jeg ikke holder meg til kirkens bekjennelsesskrifter fra oldtiden og reformasjonen. Men slike gamle bekjennelser er for meg først og fremst uttrykk for historisk erfaring, og lite egnet til å tolke dagens virkelighet. Jeg tror at mange mennesker er i ferd med å våkne til en ny bevissthet, en dypere forståelse og en klarere kjærlighet. Jeg skriver for å støtte den prosessen og jeg er glad for at Flux Forlag vil utgi disse betraktningene samlet. Det er foretatt mindre endringer i forhold til opprinnelig publisering. De som leser betraktningene etter hverandre, vil oppdage at det er noen gjentakelser, men det har ikke vært til å unngå. Helge Hognestad Hamar, august 2011
15
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 16
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 17
DEL 1 Gudsbarnet inni oss Betraktninger 2008–2009
Mennesket vĂĽkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 18
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 19
Gudsbarnet inni oss. En julebetraktning 1
Vi skriver 2008 etter Kristus og feirer Jesu fødsel 25. desember. Det tok lang tid før den datoen festet seg i historien. Først ble den gamle hedenske solfesten ved vintersolverv gjort om til Jesu fødselsdag. Det skjedde på 300tallet. Så på 500-tallet var det en munk i Roma, Dionysius den Korte, som regnet seg fram til at Jesus var blitt født i år 753 ab urbe condita (etter byens grunnleggelse). Men ingen visste egentlig hvor og når Jesus var født. Evangelisten Matteus legger Jesu fødsel til Betlehem år 7 før vår tidsregnings begynnelse i forbindelse med sammenstillingen av planetene Jupiter og Saturn («Betlehems-stjernen») mens Herodes, som døde år 4 f.Kr., ennå var konge i Judea. Også Lukas legger den til Betlehem, men til år 6 etter Kristus, i forbindelse med en folketelling, «mens Kvirinius var landshøvding i Syria», som det heter. De andre evangeliene verken tid- eller stedfester Jesu fødsel. Slik er det fordi juleevangeliet, historien om Jesu fødsel, er en legende. Den ligner på tilsvarende historier fra datiden om gudesønner som ble født av en jomfru ved vintersolverv. En myte som «lar det foregå utvendig som er innvendig» (Kierkegaard). Altså en fortelling som gjør det 19
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 20
MENNESKET
VÅKNER
som er usynlig og innvendig til noe som er synlig og utvendig. Fortellingen om keiser Augustus, innskrivingen i manntallet, Josef og Maria, hyrdene på marken og englene som synger gjør det usynlige til en synlig fortelling, til noe vi kan se for oss. For det med Gud er usynlig for vårt fysiske øye. Vi kan ikke se gudskraften eller at Gud er «født herinne i hjertets dype grunn», som det heter i julesalmen. Men myten synliggjør det for oss. De fleste mennesker har trodd og levd uvitende og ubevisst om at det er et senter inni oss hvor vi er forbundet med det guddommelige lyset, med kosmisk visdom og kjærlig skaperkraft. Vi har trodd at Jeg er sentrum i meg og at livet mitt er avhengig av hva jeg får til. Men noe er i ferd med å skje evolusjonsmessig. Stadig flere oppdager at det er et annet senter. «Bevissthetens besinnelse er innsikten: jeg er ikke sentrum i meg,» har en forsker sagt. Flere og flere besinner seg og oppdager at det er slik. De legger merke til hva som skjer, legger sammen to og to, tenker og innser at det er et annet, dypere og visere senter inni oss enn den overflatiske og kortsynte jegbevissthet, egoet. Dette andre senter, som i bibelen ble kalt ’Gudsriket’ eller ’Kristus’, blir av mange i dag kalt ’Det høyere Jeg’ eller ’Selvet’. Vaclav Havel kalte det «menneskevesenets gåtefulle kraft» og han sa at denne kraften er forbundet med det han kalte «verdensvesenets gåtefulle kraft». Det er en forbindelse. På samme måte som alle på denne kloden i sitt ytre er forbundet med tyngdekraften, er hvert menneske i sitt indre forbundet med skaperkraften, den gåtefulle kraften som er bak alt. På det nivået er alle mennesker helt perfekte. 20
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 21
GUDSBARNET
INNI OSS
Gudsbarnet i krybben er et fantastisk bilde på denne virkeligheten, at hvert eneste menneske er født med gudslyset i sitt indre, at alle er forbundet med kosmisk visdom. Og at innsikten og erfaringen om dette ennå er lite utviklet, som et barn – sårbart og ubeskyttet. Men med vekstmulighet! En god jul er å la barnet få beskyttelse, oppmerksomhet og næring.
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 22
Et kjærlighetsprosjekt
2
Vi har hørt det: Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn den enbårne «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Det betyr at verden – og Jorden – er omsluttet av kjærlighet. Gud elsket verden høyt. Skaperkraften, den kraft, intelligens og visdom som står bak hele skaperverket, fra atomer og molekyler og levende vesener til stjerner og galakser er KJÆRLIGHET. Skaperverket er et kjærlighetsprosjekt. Mye er ufullstendig. Det er mange hjerter som ennå ikke kan elske. Vi mennesker er skapninger som hele tiden blir til, verken perfekte eller falne, men rett og slett ufullstendige. Vi er et fremadskridende stykke arbeid. Men dette arbeidet ledes av en kjærlig hånd. Vi kan tenke oss at alle mennesker var satt sammen i ti store grupper, og at hver gruppe var ordnet slik at den utgjorde en bokstav. Én gruppe dannet da en stor K, uten å se noen større mening i det. En annen gruppe dannet en stor J, men heller ikke de så noen mening i det. En tredje gruppe dannet en stor Æ, en fjerde gruppe en stor R osv., uten å se noen større mening – alle så bare en masse mennesker rundt seg. Men når en så det hele ovenfra, fra 22
Mennesket våkner_Layout 1 07.10.11 12.54 Side 23
ET
KJÆRLIGHETSPROSJEKT
et høyere perspektiv, kunne en for det første se at hver av gruppene dannet en bokstav, og dernest at gruppene til sammen dannet ordet KJÆRLIGHET. Det er prosjektet vi er en del av. Verden og Jorden bæres og ledes av en kjærlig skaperkraft. Kjærligheten skal utfoldes på jorden. Vi vet ikke hvordan det var, men det kan tenkes at da det hele startet med Big Bang for 13,7 milliarder år siden, så lå det innebygget en mulighet for at kjærlighet en gang skulle utfoldes – at de som bor på Jorden skulle kunne være gode og kjærlige mot hverandre og alt det skapte. Slik det hele er i dag, kan vi trygt si at det gjenstår en del. Men vi er underveis. Jesu komme for 2000 år siden var et signal. Skaperen åpenbarte da hva målet er, for Jesus viste nestekjærlighetens mulighet: Han tok seg av dem som falt utenfor, støttet de svake, hjalp de sårede, helbredet de syke og viste alle en vei til et helere liv. Nestekjærlighetens vei. Og han inviterte til et liv på den veien. Jesus sa at den som trodde på ham, dvs. den som prioriterte som han, som innrettet sitt liv etter hans anvisninger, som åpnet seg for gudskraften slik han gjorde, han eller hun «skal ikke gå fortapt, men ha evig liv»: Livet skal ikke fortapes, skal ikke smuldre bort i ingenting eller bli en del av det som ødelegger jorden. I stedet skal vi ha evig liv, det vil si at det vi er eller gjør blir byggesteiner i det store kosmiske kjærlighetsprosjekt, det som skal stå der når «Gud blir alt i alle» som det heter. ’Evig liv’ er ikke først og fremst noe som tildeles oss når vi dør, men en kvalitet ved livet her og nå. Vår oppgave er å følge etter Jesus. Som det også heter i samme bibeltekst: «Den som følger sannheten, kommer til lyset.» 23