Smartskole
Nå kan du logge inn med FEIDE på SMART Board og i Lumio
Opplev
Smartskole+
Vi i Smartskole er her for å veilede deg gjennom interaktive klasseromsløsninger fra SMART. Vi forstår at tiden din er verdifull, og har derfor skreddersydd fleksible, parksisnære og inspirerende nettkurs.
Norges ledende kompetansesenter for interaktive løsninger til undervisningsrom og møterom
HiØ vant stor kontrakt på KI-hjelpepakker til skolene
19. desember var anbudsfrist, og alt i slutten av januar kunne Høgskolen i Østfold slippe jubelen løs. Et tverrfaglig team er i gang med å utvikle tre kompetansepakker, som skal komme skoler over hele landet til gode.
Kontrakten er verdt minimum fire millioner kroner, og det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som har bestilt. Overskriften på pakkene er: Kritisk vurdering av KI. Kritisk bruk av KI i fag. Tverrfaglig arbeid med KI.
Prosjektleder Gerard Doetjes og gjengen hans er allerede på sporet. Arbeidet skal være ferdig innen november 2026. Men siden det også ligger en mulig opsjon for utvidelse, snakker vi kanskje om ferdigstilling våren 2027. – Vi har nylig søkt på opsjons-muligheten, men ikke fått noe svar ennå, sier nederlenderen som er leder i «Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen». I dagligtale, og for de fleste andre formål, stort sett bare titulert Fremmedspråksenteret.
Faglige premisser
Og nå er han også leder for et stort tverrfaglig prosjekt som skal hjelpe norske skoler med å håndtere kunstig intelligens i undervisningen.
– Det er jeg veldig glad for, smiler Doetjes, og forklarer gjerne litt nærmere hvordan dèt henger sammen.
– Da Chat GPT kom på radaren tenkte vi at her må det gjøres noe, fordi dette kommer til å bli ganske så inngripende i språk-undervisningen. Dette kunne vi med andre ord ikke ignorere. Men heller ikke starte opp uten at vi hadde kunnskapen på plass, og visste nok om KI. Min personlige holdning til teknologi er at man hverken skal eller kan late som om det er noe som ikke finnes. Og derfor skal man heller ikke holde det utenfor klasserommet. Men man trenger ikke å ta inn alt. Og hvis man tar det inn, må det skje på faglige premisser.
Natali viste vei
Doetjes er tydelig på at det er fagets læreplan som må styre innholdet i undervisningen. Samt fagets tradisjoner, egenart og læringsteoretiske rammer.
– Disse tingene er etablerte, men de er også
under utvikling. Det er dette vi og lærerne kan. Skal man ta inn ny teknologi, også KI, må det være med dette som bakteppet, forklarer han.
I starten jobbet Fremmedspråksenteret litt forsiktig, og ville ikke hoppe uti med begge beina. Men da en av kollegene til Doetjes, Natali Segui Schimpke, fatta interesse for å bruke Chat GPT i undervisninga på en videregående skole - der hun to dager i uka er språklærer i spansk og tysk – skjøt det fart.
– Natali tok erfaringene med seg tilbake til jobben på senteret. Hun lagde notater av det hun opplevde, som siden ble utgangspunkt for en workshop på en av de største konferansene til Fremmedspråksenteret. Sammen med nærmere 40 språklærere fikk vi stresstestet opplegget. Og i ettertid har arbeidet hennes også munnet ut i et kapitel i en bok som kommer snart. Myntet på lærerutdanninger, om bruk av KI i ulike skolefag.
Perfekt timing – Da var vi i gang, og følte at vi hadde fått litt grep om KI. Iallfall den delen som handlet om prateroboter. Det var omtrent sammenfallende i tid med utlysningen fra Udir, der de ønsket støtte- og veiledningsressurser til skolens arbeid med kunstig intelligens. Da denne tikket inn, tenkte jeg ganske raskt at her var det muligheter. Men kanskje ikke for noe som bare berører engelsk og fremmedspråk. Heller et opplegg der vi går mer i bredden, og speiler det høgskolen tilbyr av undervisningsfag i lærerutdanningen.
I den anledning hører det også med at det nasjonale senteret for fremmedspråk ligger under fakultet for lærerutdanninger og språk på HiØ.
Naturlig å søke
Det ble da naturlig å se seg rundt etter kolleger innenfor matematikk, religion, kunst og håndverk, yrkesfag og norsk.
KIKK-gruppa er allerede i full sving på Høgskolen i Østfold. Rundt bordet sitter: Carsten Henriksen, HiØ videre/prosjektleder, Natali Segui Schimpke, fremmedspråk, Stine Brynildsen, vurdering, Ilka Nagel, IKT og læring, Jessica Hansen, norsk, Øystein Warem, musikk, Bjørn Egeland, PULS, Stein Berggren, matematikk, Håkon Tandberg, PULS, Solveig Toft, kunst og håndverk, Erik Bjørnerud, religion og etikk og Gerard Doetjes, fremmedspråk/prosjektleder. Medlemmer i prosjektgruppa som ikke var til stede: Ahmet Emini og Anna Chan, fra HiØ videre og Martta Brännström, yrkesfag.
Rolf Carsten Henriksen er knyttet til HiØ videre, og er administrativ prosjektleder for en leveranse på tre moduler med KI-kompetanse, som Utdanningsdirektoratet lyste ut rett før jul.
– Fremmedspråk la vi selv inn i potten. Og ut av dette vokste et prosjektforslag som i kortform ble til KIKK. Det er forkortelse for kunstig intelligens, kritisk og konstruktiv. I søknaden vår står vi fast på at KI finnes, at det utvikler seg raskt og at det er viktig at lærerne får et grep om det. Men det må like fullt skje på fagets premisser. Som selvsagt er mye lettere sagt enn gjort.
Mange har nok allerede et klart inntrykk av at HiØ er en institusjon der teknologi og bruk av KI er ganske så fremtredende. Det ligger på sett og vis i høgskolens DNA-profil.
– Det tenker jeg også. Derfor er det ekstra viktig at vi kommer med bidrag rundt bruken av KI. Selvsagt er det stimulerende og svært gledelig at vi fikk denne store kontrakten, i konkurranse med flere andre betydelige aktører i dette markedet, smiler Doetjes.
Alle kan delta Og når vi tenker på høgskolens plassering, er det ganske forståelig at teknologiutviklingen har fungert som en naturlig blanding av bærebjelke og livbøye. Det er altfor få studenter i nærområde til at de alene skulle kunne ha holdt liv i skolen.
– Vi er nødt til å få inn studenter utenfra. Som enten flytter hit, eller som deltar digitalt på utdanningsløpene. Det samme gjelder jo selvsagt også for oss som er et nasjonalt senter. Ja, vi har kontor her. Men nettsida vår, webinarene og de digitale kursene er måten vi holder kontakt med engelsk- og fremmedspråklærere i hverdagen. Om du ser på språkstudiene her på høgskolen, vil du raskt oppdage at alle er komplett digitale, forteller senterlederen.
KIKK-prosjektet kommer også til å ha en stor del av workshops og webinarer i seg.
– Alle som har idéer og tanker rundt KI-bruk i undervisning, kan delta på workshopene våre. Det er jo også helt i tråd med læreplanens idé om elevmedvirkning. Vi kan ikke sitte her og bare finne på ting selv. Vi trenger innspill fra dere der ute.
Gerard Doetjes – Vi skal ikke si noe om hvordan den enkelte lærer skal bruke KI. Men vi skal gi folk gode argumenter for å si ja eller nei til KI, forklarer han. Doethes er instituttleder for Fremmedspråksenteret, og nå også prosjektleder for KIKK-gruppa på Høgskolen i Østfold.
– Hva er det som faktisk skal leveres til Udir? – Vi skal bygge opp tre moduler i et åpent canvas-rom, som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider, for lærere som kan logge inn med Feide. Der ligger det allerede tre moduler om KI. Med prosjektet vårt skal det bygges ut tre nye. Disse vil gå mye mer inn i de enkelte skolefagene, og gi en forståelse av hva KI betyr for undervisningen i hvert fag. På godt og vondt.
Læring skal koste
– Vi skal ikke si noe om hvordan den enkelte lærer skal bruke KI. Men vi skal gi folk gode argumenter for å si ja eller nei til KI. Det må de selv bestemme. Det er lærerens ansvar å stå i klasserommet og sørge for at elevene – bit for bit – skal oppnå de målene som er satt i læreplanene.
Direktoratet har i utlysningen vært ganske tydelig på at det ikke er ferdige opplegg de spør etter.
Avslutningsvis har den nederlandske språkmannen noen tanker som kan være verdt å lytte litt ekstra til:
– Vi kommer trolig dit i skolen at bruk av KI-verktøy blir en naturlig del av undervisningen. Samtidig må det å la være å bruke KI bli en like naturlig del, for både elever og lærere. Du får ingen læring gratis. Det er en jobb som må gjøres. Det krever variasjon og repetisjon. Det krever refleksjon, og det krever gradvis oppbygging. Og all læring må innom hodet. Det er dèt skolen skal legge til rette for. Kan vi da bruke KI? Greit nok, men å ta den billige utveien og bare trykke på en knapp, det kan jo alle gjøre. Innimellom kan det være en grei løsning, men det fører definitivt ikke til læring. Den beste måten å unngå å bli et dannet menneske, er bare å trykke på knappen og ukritisk og ufiltrert ta inn det som kommer ut.
Vidar Alfarnes (tekst) Høgskolen i Østfold (foto)
Gi bøkene lengre levetid
Forsterkede bokpermer tåler mer og gir bøkene lengre levetid.
OrbitArena er den største leverandøren av laminerte bøker til skoler og bibliotek over hele landet. Bestill bøkene ferdig forsterket neste gang. Kvalitet og rask levering.
Mer alenejobbing med nettbrett
Bruk av nettbrett i klasserommet i første klasse gjør at elevene blir mer individualiserte og jobber mer alene, viser ny forskning.
Steinar SteinKoPf Sund
Den ferske doktorgradsavhandlingen til Liv Kristin Bjørlykke Øvereng viser også at opplæringen av elevene er preget av dårlig kvalitet innen tilrettelegging for faglig og språklig støtte der elevene får uttrykke sin forståelse og får være utforskende.
Øvereng har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt interaksjon mellom lærer og elever i digitale klasserom. Studien er avgrenset til begynneropplæringen i 1. klasse og den viser hvordan bruk av nettbrett i klasserommet påvirker undervisningen og hvordan nettbrett faktisk brukes i begynneropplæringen i skolen. Hun disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger i slutten av november i fjor. Avhandlingen har tittelen «Nettbrett i begynnaropplæringa: Ein studie av lærar–elev-interaksjon og bruk av nettbrett i klasseromspraksis» og er tilgjengelig her
Viktig i skriveopplæringen Øvereng forteller i en kommentar til Skolemagasinet at bruken av nettbrett i første klasse kanskje er noe mindre enn hun hadde forventet.
– I klasserom der det er vist høy kvalitet er nettbrettet brukt først og fremst til skriveopplæring. Nettbrettet er brukt i en situasjon der
det kan tilføre noe og har en merverdi i undervisningen, forteller hun.
– I de klasserommene som jeg har undersøkt, er nettbrett mindre i bruk til leseopplæring og tallopplæring enn i skriveopplæring.
Hun forteller at det er et kjennetegn i studien, at når nettbrettet er i bruk, er det lite samhandling mellom lærer og elev, noe hun ikke tror er en ønsket effekt. Samtidig viser studien også ifølge henne at det er aktiviteter med nettbrett i samhandlingssituasjoner. Det gjelder når det er deling av tekst og samtale om tekst i fullklassesituasjoner.
Til tross for dette ser hun mange fordeler med bruk av nettbrett i første klasse og viser til det som lærerne har gitt uttrykk for i studien, der de løfter fram fordelene med bruk av nettbrett i undervisningen.
– Tilgang til bokstavene på skjerm eller tastatur bidrar til at elevene kan starte tidlig med skriving, forteller hun.
– Samtidig er de multimodale mulighetene et nettbrett gir av stor verdi, som bruk av bilde, lyd, tekst, tegning og film.
Hun forteller at lærerne løfter fram bruken av lydstøtte som en god støtte i arbeid med bokstaver, ord og setninger. Ved å for eksempel bruke fildeling med innleste forklaringer kan
Høgskolelektor Liv Kristin Bjørlykke Øvereng har disputert på en avhandling som viser at bruken av nettbrett i første klasse gir mer individualisering og mindre samhandling.
elevene ifølge henne arbeide mer i sitt eget tempo og være aktive i egen læringsprosess.
– Lærerne fremhever at nettbrettet bidrar i å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven, legger hun til.
Ulempen med bruk av nettbrett påpeker hun er at det virker individualiserende og bidrar til mer individualisering i elevaktiviteter framfor å styrke mulighetene for kollektive arbeidsformer. Dette er et av hovedfunnene i avhandlingen hennes. Hva som er årsaken til dette, kan hun ikke svare på, for det har hun ikke undersøkt.
ActivPanel 10 - den mest fleksible interaktive skjermen
Senere denne våren lanseres ActivPanel 10 i Norge - en interaktiv skjerm som gir brukerne full kontroll over innhold og arbeidsflyt. Med mulighet for tilpasning til eksisterende systemer blir planlegging av undervisning, filtilgang og lagring av tavleinnhold enklere enn noensinne. Samtidig er sikkerheten ivaretatt for både brukere og IT-avdelingen.
Lars Persen, SCandeC
Full kontroll og fleksibilitet
En av de største nyhetene med ActivPanel 10 er at skolen, kommunen eller fylkeskommunen selv bestemmer hvilket operativsystem skjermen skal baseres på. Dette betyr at Promethean tilpasser seg brukerne - ikke omvendt. Resultatet er økt sikkerhet og en mer intuitiv opplevelse i klasserommet.
Nyttige klasseromsverktøy
ActivPanel 10 kommer med en rekke pedagogiske verktøy, inkludert whiteboard fra Explain Everything, annotasjonsmulighet, spinnerverktøy for å trekke begreper, aktiviteter eller elever, samt en tidtaker/stoppeklokke og trådløs deling.
Nå kan du selv velge hvor disse appene skal kjøre - enten på din egen enhet (BYOD) eller via en innebygd enhet i skjermen.
– Vi har ønsket å tilpasse oss brukerne mest mulig, forteller Christian Høgh i Promethean, og fortsetter: – Den tid er over da alle MÅ bruke Android for å kunne jobbe på en interaktiv skjerm.
Banebrytende skjermteknologi Kanskje sier QLED deg ikke så mye, men dette er den første interaktive skjermen som bruker denne banebrytende bildeteknologien. Hva betyr det for deg som bruker? Dette gir et krystallklart bilde med optimal kontrast og lysstyrke. Skjermen vil også ha lengre levetid. I tillegg gir den vesentlig forbedret innsynsvinkel og reduserer refleksjoner, noe som gjør den mer behagelig å bruke gjennom en hel skoledag.
Naturlig skriveopplevelse og kraftig lyd Med 50 berøringspunkter og et kraftig 70W lydsystem med egen basshøyttaler setter ActivPanel 10 Premium en ny standard for
– Lærernes begrunnelser for å bruke nettbrett handler om at nettbrettet skal ha en funksjon i elevenes læring, at de kan lære seg funksjoner i nettbrettet som kan bidra i læringsprosessene deres, sier hun.
Avhenger av lærerens valg Høgskolelektoren som til vanlig er tilknyttet nynorsksenteret ved Høgskolen i Volda har likevel tro på at det er mulig å gjøre noe med dette og bruke nettbrettet på en måte som ikke virker individualiserende. – Studien viser at lærerne legger til rette for god læring på mange måter, med god emosjonell støtte og god klasseromsorganisering, understreker hun.
– Samtidig viser studien at elevene er organisert i grupper eller par der de sitter sammen, slik at strukturene er på plass i klasserommet for å kunne bruke nettbrettet også i mer samhandlende situasjoner.
Dermed mener hun det er lærernes valg og bevissthet om tilrettelegging for både kollektive og individuelle læringsaktiviteter gjennom dagen som til syvende og sist er avgjørende. – Om en arbeider sammen i en situasjon kan en jobbe individuelt i en annen situasjon, slik at det blir en balanse mellom både kollektiv og individuelle læringssituasjoner, fastslår skoleforskeren fra Høgskolen i Volda.
lanseres snart i Norge
interaktive skjermer. Skriveopplevelsen er også forbedret – skjermens glassoverflate gir en følelse som ligner på å skrive på papir.
Styr innholdet med en «AirMouse» Det er ikke så enkelt å oversette begrepet «AirMouse» til norsk, men dette trådløse tilbehøret er en unik kombinasjon av penn, fjernkontroll, laserpeker og «klikker». Det betyr at du både kan styre Promethean-apper og innholdet i en PowerPoint-presentasjon fra bakerst i klasserommet med pennen. På denne måten kan du se det elevene arbeider med, samtidig som du styrer skjermen.
Perfekt for videokonferanser og samarbeid «Noen ganger skal klassen samarbeide med andre skoler, invitere en gjestelærer eller ha undervisning med eksperter fra et Newtonrom eller vitensenter,» sier Ole Herman Sørbu, produktsjef for interaktive skjermer i Scandec Systemer, norsk distributør av Promethean.
Derfor har ActivPanel 10 hele åtte innebygde mikrofonelementer, som fungerer sømløst med Teams og Meet via en tilkoblet PC. I tillegg har skjermen feste for valgfritt kamera, noe som gjør den like nyttig i møterom som i klasserom.
Pedagogisk fokus og solid support
Promethean og Scandec Systemer har alltid hatt et sterkt pedagogisk fokus. Sørbu forklarer: – Vi har beholdt de gode funksjonene lærerne kjenner, samtidig som vi har gjort skjermen mer fleksibel. For IT-avdelingen betyr dette at alt kan administreres i ett og samme system.
Promethean har levert interaktive løsninger til klasserom verden over siden 1997, med fokus på brukervennlige «front-of-class»-løsninger. Scandec Systemer har vært norsk distributør siden 2009 og tilbyr både pedagogisk støtte og dedikert support for interaktive skjermer.
Hørsel i klasserommet
Tilgang til lyd er avgjørende når det gjelder et barns språk- og taleutvikling, og Phonak har i over 50 år satset på pediatriske løsninger. Høreapparatet Sky Lumity, med den banebrytende SmartSpeech Technology som gir enda bedre taleoppfattelse, er spesielt utviklet med tanke på barn og ungdom og er en løsning som kan følge barnets behov gjennom hele oppveksten.
Men, i situasjoner med støy og avstand trenger høreapparatene litt ekstra hjelp. Roger skolesystem er utviklet spesielt med tanke på de utfordrende lyttesituasjonene det kan være i et klasserom, og gjør det mulig for alle å delta aktivt i skolehverdagen. Mottakerne med høreapparat får lyden fra taleren rett inn på øret, og barna kan nå høre både lærere og medelever, samt koble seg trådløst til media-enheter når disse er i bruk.
Alle barn har rett til utdanning.
Digg tur til London
Knappskog skule har i mange år arrangert eigen konferanse, og «Digg læring» er noko andre skular har lete seg inspirera av. No var det dei tilsette på skulen som sjølve skulle hausta inspirasjon og påfyll.
Skuletur? Då tenkjer vel dei fleste av oss på ein flokk med 30 elever og tre, fire smånervøse lærarar. På veg til ein etterlengta destinasjon, eller til eit heilt spesielt arrangement.
Skuleturen frå Sotra til Soho, sprengde nok alle rammer for tradisjonell tenking kring slike utflukter. Her var det ingen elevar. Men eit tilnærma komplett personale. 37 vaksne i talet.
Berre tid og veg
Kaja Venge og Lisa Skutle smiler og nyt litt velkomst-champagne på den norske standen, under årets utgåve av BETT. Det er ikkje så mange timane sidan dei landa på Gatwick, med DY 1314 frå Flesland. Sidan har gjengen med stor grad av presisjon og tempo teke ein buss til St. Giles Hotel, lempa koffertane av, før dei snudde i døra og fann vegen til Tottenham Court Road. Der Elizabeth Line tok dei raskaste vegen til Excel Arena og BETT 2025. – No er vi er her endeleg. I samla flokk. Leiinga på skulen, pedagogar og fagarbeidar, forklarar dei to lærarane. Ingen av dei har vore på BETT tidlegare, til liks med dei aller fleste andre i følgjet frå barneskulen i Øygarden kommune.
– Vår eigen konferanse vert sjølvsagt berre ein liten prikk samanlikna med dette mammutarrangementet. Men det er mange som har vore innom oss i løpet av alle dei åra vi har
Vidar Alfarnes (tekst og foto)
halde på. Ein god del av kostnadane til London-turen, er utbyte frå den førre konferansen vår, røper dei.
Løftar dei svakaste
Kaja har vore lærar på skulen heilt frå den spede starten med satsinga på ein heildigital skule. Der meistring, motivasjon og læring har vore høgt heva faner. Og der innovasjon har kome som eit naturleg resultat av det andre. – Eg hugsar veldig godt at eg heilt i byrjinga hadde ein innføringsklasse, der elevane i svært liten grad meistra det norske språket. Og berre med å bruke noko så enkelt som bilete og lyd, fekk vi eit enormt løft. Seinare vart det digitale hjelpemiddel i form av iPad, og læringa skaut fart. Men sjølv om vi var tidleg ute med det digitale, har vi alltid spurd oss kva som er det mest hensiktsmessige å bruke for å oppnå optimal læring. Ofte er det heller ei bok og ein blyant. Men når det kjem til å drive differensiert undervisning i klasserommet, er det ikkje tvil om at digitale verktøy er veldig bra. Det gjer det mykje lettare å unngå kjensla av stigmatisering og utanforskap hjå dei svakaste elevane, seier Kaja, og Lisa nikkar samtykkande.
Debatt utan nyansar
Det er heller ingen tvil om at den store delegasjonen frå vest, vart lagt ekstra godt merke
til på årets BETT. Ikkje berre var det langt færre utstillarar på «The Norwegian Classroom» enn tidlegare år, det var også merkbart færre nordmenn som hadde teke turen over Nordsjøen, for å få med seg siste nytt frå edtech-verda.
Turen frå Knappskog til BETT hadde såleis eit preg av å vere litt «Kjerringa mot straumen». Generelt svak kommuneøkonomi, kombinert med tydelege politiske føringar mot skjermtid i skulen, viser godt att på det meste av samlingar og konferansar om dagen.
Historisk skuletur Gjengen frå Knappskog starta planlegginga for to år sidan. Torsdag 23. januar 2025 landa dei på Gatwick, og tok strake vegen til BETT og The Norwegian Classroom.
Klare for BETT og London Ingvild Vikingsen Skogestad har lenge vore ei drivande kraft bak «Digg læring» på Knappskog skule. På bilete f.v. Monica Berntsen, Inga Grøm Sæle, Ingvild og Hanna Misje Haugro.
Besøk oss på learnlab.net
Mennesker i møte med kunstig intelligens
SkoleMagasinet var på plass i London i januar for å dekke BETT 2025, ei av Europas største teknologimesser. I år feirer BETT 40års-jubileum. Begivenheten foregår på ExCel London, et svært senter med store utstillingsområder, hundrevis av større og mindre forestillinger og foredrag, og plenumssalen Arena, med plass til inntil 5.000 personer.
Der stod den britiske utdanningsministeren Bridget Phillipson for den offisielle åpningen. – For 40 år siden var jeg ei sjenert skolejente, fortalte hun. Nå er hun statsråd.
Storbritannia opplever, i enda større omfang enn Norge, voksende omfang av barn som ikke kjenner seg trygge og ivaretatt i skolen og derfor blir borte i lengre perioder. Ministeren slo likevel an en optimistisk tone om intensiv satsing på teknologi for å møte framtida, ei holdning som gjennomsyret store deler av programmet de tre konferansedagene.
AI, artificial Intelligence (KI på norsk) var på agendaen over alt, gjennomgående med positivt fortegn, tenderende til Hallelujastemning.
Et tilbakevendende, ubehagelig spørsmål trengte seg likevel på: – Er mennesket i ferd med å miste kontrollen til en stadig mer avansert teknologi, med negative, uforutsatte og mulige katastrofale konsekvenser som resultat? Eller motsatt; – Finnes en «human approach» til AI?
Stephen Fry - The human approach to AI Stephen Fry, kjent britisk komiker, skuespiller, forfatter og samfunnsdebattant, fulgte opp
dette dilemmaet i sitt plenumsforedrag for fullsatt sal. Han ble utfordret i samtale med professor Anne-Marie Imandon, blant de mest innflytelsesrike kvinner i britisk tech-verden.
Vi vet at Internett er fullt av meningsløst søppel, innledet han. I feil hender er det også fare for at personer, politikere, kriminelle og land kan ødelegge alt.
Men som Fry sa: – Vi har valg. Teknologi er et verdivalg. Hvordan vi tenker og gjennomfører skole og utdanning er også et verdivalg.
For at teknologi skal gi mening i skolen, hevdet Fry at vi må slutte å putte kunnskap inn i barna og vurdere dem mot definerte mål. Ai kan heller ikke kreve å være sannhet eller representere virkeligheten.
Læreren skal gå med barna på deres vei; oppdage verden sammen med dem og gå rundt og stille spørsmål som ingen vet svaret på. Hvordan forstå det som ingen forstår? Mange barn vet enormt mye om det som opptar dem, for eksempel fotball, dyreliv eller musikk. Hobbyer trigger lidenskap eller passion, både for barn og voksne. Når man ikke stopper ved et på forhånd definert svar, er det rike muligheter i skolen til å treffes, undres, dele, håpe og tro på en bedre verden.
Det spesifikk menneskelige skal i følge Fry fortsatt forbeholdes mennesker; Lidenskap, kritisk sans, inkludering, menneskelig samspill og empati kan og skal ikke fanges og farges av AI. Det samme gjelder skjønnhet, kjærlighet, poesi, kreativitet, design og vennskap.
Men å bevare menneskets integritet krever at politikere og myndigheter setter grenser og regulerer hva teknomaktene skal og ikke skal få lov til å styre på med. Denne diskusjonen er avgjørende framover, men har vondt for å komme i gang.
– Vi må våge å ta tak i dette også i skolesammenheng, avsluttet Stephen Fry
Interaktive skjermer til utdanning fra Scandec
Scandec har i flere år, med blant annet Promethean med på laget, vært den største distributøren av interaktive skjermer i Norge. Scandec var hovedsponsor for NKUL i 2024, og var også til stede på BETT 2025. Der var SkoleMagasinet sammen med andre norske deltakere invitert til en orientering om deres skolesatsing og demonstrasjon av deres nyeste interaktive skjermer.
Eldar Dybvik (tekst) Vidar Alfarnes (foto)
Undersøkelser blant lærere og skoleledere viser at det viktigste for lærere er at interaktiv teknologi er enkel å bruke. Dernest at teknologien er stabil og virker hver gang. Det er også en fordel at skjermen er kompatibel med programvare på egen PC og tilpasset eksisterende infrastruktur. Hver lærer kan på den måten ha sitt eget opplegg. Er du på nett, har du kontroll.
Bra lyd, skjermer med god oppløsning og overlegen lyskvalitet bidrar til lang levetid. Slikt betyr mye for rektorer og skoleeiere med knappe budsjettrammer.
I klasserommet har den interaktive skjermen funksjon som samlingspunkt for alle typer læringsaktiviteter. Undervisning, elevpresen-
tasjoner, samarbeid om problemløsning, inkludering og tidsstyring av en aktivitet kan gjøres via den interaktive skjermen. Det er enkle menyer som selv en rektor forstår.
Scandec har et eget skoleteam på fem personer, med utdannede og erfarne pedagoger som både kan hjelpe med å velge riktig skjerm, tilby pedagogiske kurs og skreddersydd oppfølging.
Søgne videregående skole og Nye Husabø ungdomsskole i Egersund er eksempler på skoler som har valgt Scandecs interaktive skjermer for å implementere nytenkende, mer variert og elevaktive arbeidsmåter. Mer om disse skolene på Scandec sine nettsider.
Eldar Dybvik (tekst)
Lett å ta i bruk Håkon Bjørø fra Scandec hadde 10 minutter egentid på skjermen før han livepresenterte nye ActivPanel 10.
Illustrasjonsfoto Vidar Alfarnes.
BETT 2025 Christian Høgh fra Promethean (t.v.) og Håkon Bjørø fra Scandec.
BETT mister status på grunn av billett-politikk
Ian Guildford er redd for at BETT er i ferd med å utvikle seg fra en internasjonal møteplass, til å bli en nasjonal messe for britene. Mye på grunn av billettpolitikken.
som ikke er direkte ansatt i skoleverket. Det gjør at en del av partnerapparatet rundt leverandørene velger vekk BETT, og heller drar på ISE (Integrated
i Barcelona. – På sikt tror jeg det vil føre til at tyngdepunktet av besøkende flyttes fra BETT til ISE, sier Ian Guildford.
Man blir aldri overrasket når Ian Guildfords blide åsyn dukker opp på BETT. År ut og år inn har Mr. Interactive himself vært fast inventar på store og påkostede stands, med logoene til Smart og Lumio godt synlig. Det er slett ikke gitt at det blir slik i fortsettelsen.
– BETT har begynt å ta betalt fra alle som ikke er direkte ansatt i skoleverket, og det gjør at en del av partnerapparatet rundt leverandørene velger vekk BETT, og heller drar på ISE (Integrated System Europe) i Barcelona. På sikt tror jeg det vil føre til at tyngdepunktet av besøkende flyttes fra BETT til ISE. Skolene vil selvsagt fortsette å besøke BETT, men det er ikke sikkert at de store selskapene vil være like fremtredende på Excel Arena i årene som kommer, spår Guildford. Han merker allerede forandringer.
Tydelige tegn
– Vår største leverandør, Smart, har nedskalert tilstedeværelsen på årets utgave. De ser
ikke lenger på BETT som en internasjonal markedsplass. Men mer som en UK-happening.
– Hvordan merker du dette?
– Først og fremst med at det er færre ledelses- og produktansvarlige på plass, enn det var før de begynte å ta betalt, forklarer Guildford. Og legger til:
– Om halvannen uke er nok de aller fleste på plass i Barcelona. Meg selv inkludert.
Men det er definitivt andre, større og viktigere kamper som blir utkjempet. En kamp Europa taper mot USA og Kina.
– Teknologiutviklingen i USA har vært drevet av kunstig intelligens. Her hos oss har vi langt strengere reguleringer på dette feltet. Hvor vidt det er galt eller ikke, er jo en etisk problemstilling som kan diskuteres i det vide og brede. Det som er tilfelle, er at denne type teknologi flytter seg gradvis fra Europa til USA. En trend som er urovekkende for oss i denne delen av verden, mener Guildford.
Må tenke nytt
Situasjonen i vårt eget land er kanskje ekstra utfordrende om dagen. Interactive-sjefen mener at det bør vurderes både ekstraordinære grep og en markant større teknologi-satsing i Norge.
– Mye er politisk bestemt. Det er jo sagt at oljefondet ikke skal investere i Norge. På sikt er vel det noe vi må revurdere. Vil vi ha noe å leve av når olja tar slutt, er teknologi absolutt et felt det burde satses på. Og da må man hente pengene fra et sted. Teknologi er og blir veldig viktig. Vi kan velge å ta en bit av det. Eller la det være. Om man går for det siste, kommer landet vårt til å bli akterutseilt.
Avhengig av skolen
Guildford er selvsagt også påvirka av dyrtida og knappe økonomiske rammer, både i offentlig og til dels privat sektor.
– Utviklinga av norsk skoleteknologi er summen av de som bruker den, pluss de som lager den og hjelper til med å utvikle det. Akkurat nå
er det ekstra tungt. Forhåpentlig ser vi et lys i tunnelen mot slutten av året, sier han optimistisk. Før han legger til:
– Det er helt avgjørende med møteplasser som BETT. Men det kan ikke bli slik at det bare er bransjen selv som møtes. Vi er jo helt avhengig av å ha skolene med oss.
Quiz med Lumio
Under oppholdet i London merket Ian godt at det var langt færre norske til stede, enn hva som har vært tilfelle tidligere. Men tradisjonen tro var det også dette året en god gjeng på tur i regi av NPeD. – Mange blide sørlendinger og andre engasjerte skolefolk. Vi hadde en liten samling, der vi blant annet kjørte en London-quiz. Og her snakker vi ikke Kahoot. Vi bruker selvsagt Lumio. Da er det bare å logge inn via Feide, og svare direkte på egne digitale enheter. Noe vi har fått på plass, takk være jevnlige møter med produktsjefer. Ikke minst på BETT, forteller Ian Guildford, daglig leder i Interactive Norway.
Vidar Alfarnes (tekst og foto)
Tar seg godt betalt BETT har begynt å ta betalt fra alle
System Europe)
Suksess på BETT i første forsøk
Det beste svaret om deltagelse på en messe har vært vellykket, er gjerne om man kommer tilbake året etter. Enable 365 hadde definitivt gode dager på BETT.
– Messa var ikke før avsluttet, før vi booket akkurat den samme plassen til neste år. Så ja, vi er svært fornøyde med oppholdet i London, smiler Jan-Helge Akersveen, et kjent fjes i den norske edtech-verdenen. Etter først å ha jobbet en periode som lærer, var han mange år i Fronter.
Solid utbytte
– Nå har jeg vært i Enable i ti år. Vi er et lite selskap med totalt 19 ansatte, og hjemmehørende i Trondheim. Dette er første gangen vi er på BETT med egen stand. At vi ikke står sammen med de andre på The Norwegian Classroom, er et bevisst valg. Siden vi prøver å selge apper til et internasjonalt marked, valgte vi å stå i et område av Excel Arena, der sjansen for å få møte et bredere internasjonalt publikum var større. Og når vi reiser tilbake til Norge med «leads» fra et tjuetalls land, skjønner man sikkert at vi har vært heldige med plasseringa. Noen salg der og da ble det også, røper Akersveen.
Over hele linja
Morselskapet Enable AS, har 20-årsjubileum til neste år.
– Det starta egentlig opp som et rent konsulenthus for SharePoint-kunder. Fremdeles kommer rundt 70 prosent av inntektene våre fra konsulentvirksomhet knyttet til Microsoft 365.
Denne ble for drøy for en engelsk kostskolelærer. Men ufattelig populær hos veldig mange andre.
– I London handlet stort sett alt om salg av apper til bruk i Teams. Og på popularitetstoppen finner du PlanIt, en årshjul-app som virkelig har slått an i skoleverden. Den brukes til å lage fagplaner i en klasse, prøveplaner for et trinn, eller årsplaner for hele skolen. Interessen på BETT har omtrent vært like stor fra grunnskoler som fra høyere utdanning. Og slik er det også hjemme. Vi selger PlanIt helt fra barneskoler til universitet, forklarer den rutinerte salgs- og markedsmannen. Før han legger til: – Alle våre apper er født som en kundeløsning. Når vi har laget det ferdig, har vi etterpå «produktivisert» løsningen, og gjort det til en generisk app.
Har åpna en dør Da Akersveen kom til Enable var det ingen apper på salgsmenyen. Men de hadde allerede
en skoleløsning, på en læringsplattform som heter Zokrates.
– I starten jobbet jeg ganske mye med denne, og fremdeles er det rundt 30 norske kommuner som bruker løsningen, som er bygget for Microsoft 365 og Teams. Men etter hvert har det blitt en stor satsing på apper. At vi er to tidligere lærere som jobber i selskapet, har nok vært medvirkende årsak til at vi også markedsfører oss mye mot skole og utdanning. Og ikke bare mot forvaltning og næringsliv.
Det hører også med at Enable er en Microsoft-partner.
– De har definitivt åpna ei dør for oss, og bidratt både teknisk og økonomisk. Ikke minst er de en veldig viktig salgskanal, siden de har egen App Store for Teams. Der vi selger og distribuerer appene våre til hele verden.
Hisset seg opp
– Hvor mye standen på BETT kostet? Rundt åtte tusen pund. I tillegg er det jo alltid litt ekstra utstyr som må på plass. Og selvsagt utgifter til reise og opphold for fire personer. Det er dyrt, men vi fikk også mye igjen for det, konkluderer Akersveen.
Som alltid på messe, er det viktig å ha litt «merch og giveaways». Det hadde selvsagt også Enable 365. Blant annet en haug med klistremerker, som viste en jente i supermann-forkledning, og med selskapets logo og det litt morsomme slagordet, «Get shit done!».
– Klistremerkene ble enormt populære, og gikk ut i stor fart. Men så dukket plutselig en engelsk kostskolelærer opp på standen vår, og gav oss klar beskjed om at slik språkbruk ville hun ha seg frabedt. Den kommer vi ikke til å glemme med det første, smiler Jan-Helge Akersveen.
Vidar Alfarnes (tekst og foto)
Jan-Helge Akersveen og Enable 365 opplevde stor pågang under årets BETT. Selskapet har allerede booket stand SD10 også til neste år.
Festen i Trondheim er ikke over
Den fortsetter med vårens
vakreste eventyr 21-23 mai...
Velkommen
til NKUL
Symposium, sesjoner og verksted Torsdag 30 mai
Barnehageløypa
Donald Clark
Kan koding forbedre grunnleggende matematikkferdigheter i småskolen?
PISA-resultatene viser en nedgang i norske elevers matematikkferdigheter (Pettersen et al., 2023), og Tekna-president Elisabeth Haugsbø etterlyser en større satsing på dybdelæring og tallforståelse (SkoleMagasinet, 2023).
Anne
Marie Helen
Enya Stroop Donnelly (Kongsberg vitensenter) og Ellen Egeland Flø (UIO)
Prosjektet «Koding for tallforståelse» undersøker om kodingsaktiviteter kan styrke tallforståelsen hos elever på 2. trinn, spesielt for de med risiko for matematikkvansker, og om økt lærerkompetanse kan støtte denne prosessen.
Prosjektets metode
Vi brukte et eksperimentelt design der elever fra tre skoler fikk undervisning med egenutviklete undervisningsmaterialer basert på teorier om tallforståelse og forskning på motivasjon knyttet til analog programmering og roboter. En annen skole fungerte som kontrollgruppe, og hadde matematikkundervisning uten å gjøre noen endringer.
Det ble også holdt fire kompetansehevingstreff for lærerne som deltok i prosjektet,
der de fikk opplæring i de konkrete undervisningsoppleggene, samt hvordan de var knyttet til utvikling av tallforståelse. Disse lærerne gjennomførte kodingsaktivitetene over åtte uker, og rapporterte om elevenes holdninger ukentlig. Til slutt leverte hver lærer også en sluttevaluering av prosjektet.
Sentrale funn
Det var ingen forskjell i grunnleggende tallforståelse før intervensjonen startet i de to gruppene. Men etter at perioden var gjennomført,
hadde intervensjonsgruppen signifikant høyere tallforståelse enn kontrollgruppen.
Da vi så nærmere på resultatene til elevene i intervensjonsgruppa med de 20 % laveste poengsummene før oppstart, fant vi at disse hadde en nesten fire ganger så høy poengstigning som resten av elevene.
Det vil si at elevene som deltok i kodeundervisningen lærte mer enn elevene i kontrollgruppa. Og de elevene som kunne minst på forhånd tok igjen de elevene som kunne mer, samtidig som elevene som kunne mest, også økte sin tallforståelse.
I tillegg samlet vi inn data om elevenes læring innen tallforståelse. Både elevene i kontrollgruppa, og elevene som fikk delta i kodingsaktivitetene, gjennomførte en test i tallforståelse både før og etter at prosjektet var gjennomført.
Videre rapporterte lærerne om at elevene var motiverte og engasjerte, med god toleranse for å gjøre feil, feilsøke og endre strategi. De mente at det var positive endringer i elevenes tallforståelse. Lærerne ble tryggere på bruk av koding som pedagogisk verktøy, og planla å bruke det i videre undervisning. De foreslo forbedringer som mindre elevgrupper, mer materiell, og bruk av roboter i alle økter med koding.
Implikasjoner for praksis Vi konkluderer med at denne typen kodingsaktiviteter i kombinasjon med kompetanseheving av lærere, kan øke elevers tallforståelse, spesielt elevene som sliter med denne. I tillegg kan denne undervisningen bidra til et inkluderende læringsmiljø, siden den gjennomføres i hele klasser. Da tallforståelse er grunnleggende for videre matematikkforståelse (Aunio og Räsänen, 2016), vil slik undervisning kunne få positive følger for videre matematikkresultater, spesielt for elevene med de svakeste resultatene.
Denne artikkelen vil bli etterfulgt av en fagfellevurdert artikkel.
Aunio, P., & Räsänen, P. (2016). Core numerical skills for learning mathematics in children aged five to eight years – A working model for educators. European Early Childhood Education Research Journal, 24(5), 684-704. https://doi.org/10.1080/13502 93X.2014.996424
Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Eriksen, A., Løvgren, M., & Narvhus, E. K. (2023). PISA 2022: Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk.
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. (2024). Synkende resultater i matte og naturfag – bekymringsverdig utvikling. Skolemagasinet.
Gro Tvedt Hollevik (USN),
Fekjan Solheim (KOG),
Hunstad Løen (Kongsberg vitensenter),
Ferdigheter for fremtiden
• kreativitet
• planlegging
• problemløsning
• samarbeid
• koding
• teknologiforståelse
Pedagogisk utnyttelse av luktesansen
Luktesansen er den mest oversette sansen mennesker har, og den har et stort potensial for læring som kan utnyttes blant annet i leseopplæringen av barn.
Dette er noe av det som kommer fram i den nyutkomne boken Olfaction in Early Childhood Research and Practice av professor Natalia Kucirkova ved Universitetet i Stavanger. Dette skal angivelig være den første boken i global sammenheng som undersøker den pedagogiske verdien til olaksjon, eller lukt, når det gjelder barns læring.
Kucirkova mener det er mye vi kan oppnå ved å ta i bruk luktesansen i undervisningen.
Luktesans og hukommelse
I en kommentar til SkoleMagasinet påpeker hun at luktesansen er tett koblet til minner, oppmerksomhet og hukommelse, noe som gjør den til et kraftfullt, men ofte oversett verktøy i undervisningen.
– Ved å ta i bruk lukt som en del av læringsopplevelser, kan vi utvide hvordan barn engasjerer seg i aktiviteter i barnehage og skole, forklarer hun.
– Utdanningssystemet er i stor grad bygget opp rundt syns- og hørselssansen, til tross for at mennesker opplever verden gjennom flere sanser.
Derfor mener hun at det å integrere lukt i undervisningen kan gi barn flere innganger til læring og støtte ulike måter å forstå og huske informasjon på. Forskning viser for eksempel
at lukt kan skape en stemning som fremmer ro og konsentrasjon, særlig i stressende situasjoner som eksamener eller krevende oppgaver. Dessuten kan de brukes aktivt i fag som matematikk – ved å koble spesifikke dufter til telleoppgaver - eller i språkfag, hvor lukten av sitrus eller krydder kan gi assosiasjoner til fortellinger og vekke nysgjerrighet.
– Det å gi plass til luktesansen i undervisningen kan dermed bidra til en mer helhetlig og sanselig læringsopplevelse, hvor flere barn kan finne veier inn i læringen på sine egne premisser, fastslår hun.
Pedagogisk utnyttelse
UIS-professoren mener luktesansen kan utnyttes pedagogisk ved å forsterke eksisterende læringsopplevelser og gjøre dem mer sanselige og minneverdige.
– Lukter kan bidra til å skape en avslappende atmosfære som fremmer konsentrasjon og leseengasjement, forklarer hun.
Det er for eksempel mulig å bruke essensielle oljer med beroligende dufter i rommet - en slags “spa-opplevelse” for lesing - som hjelper barna med å slappe av og fordype seg i teksten. Luktesansen kan også brukes til å skape dramatikk og stimulere nysgjerrighet i fortellinger.
– Ved å introdusere spesifikke lukter knyttet
til karakterer eller handling, kan barna bli mer oppmerksomme på detaljer i historien og leve seg inn i fortellingen på en ny måte, sier hun og viser til et eksempel der hun i et av sine prosjekter laget en utstilling der barna luktet seg frem til den stygge ulven i eventyret om De tre små griser. Ulven luktet som en våt hund – en lukt som raskt kommuniserte at dette ikke var en hyggelig protagonist!
– Slike opplevelser viser hvordan lukt kan vekke sansene, skape sterke minner og gi barna flere innganger til leseforståelse, legger hun til.
UIS-professoren og forfatteren mener det å bli mer bevisst på lukt handler ikke bare om å vurdere om noe lukter godt eller vondt, men om å utvikle et mer nyansert språk for å beskrive sanseinntrykk.
– Barna kan lære å identifisere ulike typer lukter - om de stammer fra naturen eller er kunstige, hvor sterke de er, hvor lenge de varer i luften, og hvordan de samspiller med andre lukter i omgivelsene, forklarer Natalia Kucirkova.
Inngang for samtaler Kucirkova mener lukt kan være en fantastisk inngang til samtaler og refleksjon. Det å koble lukter til minner og assosiasjoner åpner for rike samtaler om barns egne opplevelser. Hun viser til at et enkelt spørsmål som “Hvilke lukter husker du fra barndommen?” ofte vekker sterke minner også hos voksne.
– Dette kan være en bro til å involvere familier i barns læring. Barna kan for eksempel kartlegge hvilke lukter de møter på vei hjem fra barnehagen eller skolen, eller undersøke hvilke lukter som kjennetegner hjemmene deres, forklarer hun.
på både nett og i digital utgave på www.skolemagasinet.no
Kucirkova er professor i barnehagepedagogikk og tidlig utvikling ved Universitetet i Stavanger (Foto: Læringsmiljøsenteret/Elisabeth Tønnessen).
Samtidig mener hun lukt også kan brukes til å øke miljøbevissthet - ved å utforske hvilke naturlige dufter som kan forsvinne hvis vi ikke tar vare på naturen.
– Det å integrere lukt i undervisningen gir dermed ikke bare sanselige opplevelser, men også muligheter for å styrke barnas observasjonsevne, språkferdigheter og bevissthet om miljøet rundt seg, sier UIS-professoren til slutt.
Bestill nyhetsbrev her: skolemag@online.no
Steinar Steinkopf Sund
Natalia
En skole for alle, - javel fru statsråd
Egil Brevik, har jobbet med pedagogikk i hele sitt arbeidsaktive liv. I et perspektiv for læring fra andre verdenskrig, forteller han i SkoleMagasinet om sine motivasjoner for god læring, og om hvordan læreren kan gi oppmuntrende stimulans til rett tid til den enkelte eleven, og veilede ved behov.
Egil Brevik med snart 80 år i en eller annen form for undervisnings-tanke, forteller sine perspektiver for god læring og kontrast til dagens populisme innen pedagogikken.
Programmering er noe av det han har arbeidet mest med. Her er hans historie. – Min skolegang (Egil Brevik) startet andre fredssommeren, i 1946. Vi gikk flere årstrinn sammen annenhver dag ut 7. klasse. Hjemmedagene ble brukt til lekser, fotball, skigåing, lek, lesing, gårdsarbeide og mandolinspill. Så ble det 3 års Realskole. Deretter ble det ett år som laborant på papirfabrikk hvor jeg rutinemessig gjorde kvantitative kjemiske analyser og tilberedte standardløsninger, begynte å forstå det periodiske systemet og red/ oks-reaksjoner. Så ble det en vinter med kveldsundevisning i realfag på en privatskole og artium som privatist. Så cand.mag på Blindern før jeg selv begynte å undervise på en Realskole.
https://www.facebook.com/groups/steinar. meen/permalink/7939725586051199/
Folkeskole
Læreren vår likte best regning. På toseters, snekkerbygde pulter kunne vi hjelpe hverandre. Vi avlastet læreren for tavleregning ved at vi satt på stolen hans og regnet der. Han var ikke så glad i grammatikk. Så på «engelskkurset» på sentrumsskolen måtte vi to fra grendeskolen få spesialundervisning.
Realskole
Som realskoleelev skaffet jeg meg Familieboka, noe som økte bokprosenten hjemme med hundrevis av prosent. Da opplevde jeg igjen følelsen av «lovstridighet». For der skreiv de at ved innsetting i Einsteins formel for addisjon av hastigheter v = (u+w)/ (1+(u*v/c/c)) ledet til at summen av hastigheten til «møtende tog» aldri ville overstige lyshastigheten, c. Siden har mange
«lovstridigheter» vist seg ikke å være å lovstridig allikevel.
En skole for alle Med mine erfaringer mener jeg skolens oppgave når det gjelder læring først og fremst er å gi oppmuntrende stimulans til rett tid til den enkelte eleven og veilede ved behov. Allerede nå har nettet det som trengs for å komme dit en vil utfra egne valg. Universiteter og yrkesfagene må selv finne ut hvem som er kvalifisert for opptak. Allerede nå er søkemulighetene svært gode, og mye bedre vil de bli. Universitetene og yrkesfagene selv teste om grunnlaget er godt nok. Til alt dette stemmer det Eldar Dybviks skriver om ( fast spalte i SM, red.anm.). Jeg tror den fremtidige skolen må være en kombinasjon av verksted, laboratorium, bibliotek og kafeteria. Klasserommene må byttes ut med noen få auditorier der også andre enn lærerne slipper til.
Våre Skjema
Læring må forankres i læringsteorier. Som elev, lærer og som erfaren pensjonist er det Piagets teorier og Seymour Paperts konstruksjonisme stemmer best med min måte å lære på. Her brukes begreper som «skjema», «assimilasjon», «akkomodasjon». Barn, og jeg som voksen, danner «skjema» for det vi opplever: katt, hund, gneis, bannslukkere, lister i Python, akselerasjon, E = m*c**2, den deriverte. Nye erfaringer vil styrke skjemaet: «assimilasjon». Det kan være at nye erfaringer ikke lenger bekrefter skjemaet. Kan katten bjeffe? Vann er flytende og brannslukkende, men bak låven fikk jeg avbrente fyrstikker oppå parafinen til å brenne, («naturstridig»).Da kommer frustrasjon og helst lyst til å lære mer, skjemaet må endres: «akkomodasjon».
Derfor har å skive F= m*a på tavla og så prate en halvtime, liten læringseffekt. (På Forkurset til Ingeniørhøgskolen, kanskje, sammen med forsøk, men ikke i skolen.) Hunder og katter, løver, katter og mus, høner og hakkespetter, gneis, granitt og marmor, tidtaking, hastighet, akselerasjon, sammenstøt, F = m*a, ...må oppleves i mange sammenhenger. Derfor er jeg ikke redd for om mange «frittstående» begrep blir omtalt med overforenklede forklaringer. I dag kan enhver google. Uansett blir det kimen til et «skjema». I matematikk er jeg ikke redd for å lage dataprogrammer over «avanserte emner», nettopp med tanke skjema - begrepet. Dermed brytes inntrykket av at matematikk kun er et fag der alt bygges på hverandre som et korthus fra ett eller to grunnlag. Matematikkinteressen kan komme fra en annen kant. Den eleven som vil få bruk for kvadratsetningene, bak fram som oftest, rister de de ut av ermet før eller siden. De andre har viktigere ting å
bruke tida på. Å bli bevisst på egen læring og få et skjema for begrepet skjema gjør læring mer lystbetonet, i ethvert fall for meg. Introspeksjon er en forsømt metode for å fremskaffe empiri.
Lære å programmere
Jeg har brukt mye tid på programmering, som lærer og nå som en hobby. De språkene jeg har lært om og diaktikken, har jeg lest meg til sjøl, fra Seymour Papert og andres bøker fra 70-tallet. I dag legger universitetene ut sine egne kompendier, så formelle studier er ikke den eneste utveien. I stedet for syntakspugg, kan eleven starte med små og større prosjekter med en gang, etter Paperts «Mindstorms», kapittel 3., og lære matematikk samtidig. https://www.youtube.com/@egilbr1/playlists
Klasseskiller/konklusjon
Bekjempelse av klasseskiller i læringen kan skje ved at bevisste voksne deltar ved bordene på bibliotekene og kantinene. Mye læring kan skje ved at også elever fra alle nivåer og samfunnsklasser underviser andre elever eller andre interesserte. Det funka på grendeskolene på 40- tallet. En skole for alle kan kanskje utformes ved å starte med tankene til A.S. Neil, Nils Christie og Eldar Dybvik
Egil Brevik og Per Rune Eknes (tekst)
