Oksen som tøffer seg i bingen er en ekte wagyu.
slow- fo
May Bente Hundsnes, Svein Ove Hundsnes og Inge Dalva.
MARMORERT
Det er lenger enn et kutråkk fra Kobe i Japan til Nedstrand i Tysvær. Kontinentale avstander har ikke vært til hinder for at dyr av storferasen wagyu har funnet veien via Nederland til to rogalandske fjøs med tilhørende beitemarker. TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND
F
erden går enda lenger. Fra gårdene til Nedstrand-bøndene Inge Dalva og Svein Ove Hundsnes ender dyrene sin ferd opp som velsmakende biff og lekre kjøttretter hos eksklusive Maschemanns Matmarked i Oslo – og på restaurantbord på Svalbard. Ved innkjørselen til gården til May Bente og Svein Ove Hundsnes beiter noen ungdyr, tilsynelatende uaffisert av høstregnet som høljer ned fra et lavt, kullsvart skydekke. De fleste kvigene er umiskjennelige NRF-dyr. Men fem kviger har en brunsvart fargeblanding og ser litt fremmede ut. Jeg har fått vite at rasen er japansk, men det er omtrent det eneste jeg har av forkunnskaper. JULESELSKAP MED KONSEKVENSER – Vi har rundbiff liggende klar. Du skal få smake, bare si fra når dere vil ha mat, smiler May Bente Hundsnes. Hun ønsker, sammen med mannen Svein Ove, velkommen til gards. Nabobonden, Inge Dalva, er også på plass. Godt plassert i sofakroken, med velduftende
24 VÅRT FELLESKJØP
stekeos fra kjøkkenet, får jeg så servert den saftige historien om de forunderlige asiatiske husdyrene i Nedstrand. Det hele startet under et juleselskap i 2008. Samtalen kom inn på nisjeproduksjon. Tidligere Statoil-ansatt, sambygdingen Tore Dahl, som hadde bodd flere år i Japan, og som hadde smakt biffen fra wugyu på restaurant i byen Kobe, begynte å fortelle om den svært gode smaksopplevelsen. Den beskyttede merkevaren Kobebiff smakte fortreffelig. – Start med japansk kveg og selg til kresne kunder, var rådet fra Tore til Inge og Svein Ove. Med smaksprøver, importert fra Nederland, ble så representanter fra kommunen og Fylkesmannen sammen med Innovasjon Norge invitert på smaksprøver tilberedt av en profesjonell kokk på kjøkkenet hjemme hos Tore Dahl. Det ekstremt marmorerte kjøttet falt i smak. Dette kunne det bli noe av. EMBRYO FRA NEDERLAND Det ble mer enn et hyggelig gourmetmåltid. Med næringsutviklingsmidler fra Innovasjon
Norge reiste Inge og Svein Ove sammen med ektefellene og Tore Dahl på studietur til Holland for å studere wagyu-kveget. De likte det de så, og bestemte seg for å satse. I desember 2009 ble det kjøpt inn embryo, som ble lagt inn i fem surrogatkyr i hver av besetningene til Svein Ove (melkekyr) og Inge (ammekyr). I september året etter ble de første kalvene født. Kalvefødslene fikk stor oppmerksomhet, ikke minst siden representanter fra den japanske ambassaden var til stede da den første kalven ble «døpt». Navnet? 460 Tahio, oppkalt etter en berømt japansk sumobruter. OVER I DRIFTSFASEN Siden den gangen har besetningene kommet vel over i driftsfasen. Hos Svein Ove er det for tiden åtte dyr. Tre kyr skal kalve i desember, mens to kommer med kalv i februar. Inge har fire kyr som skal kalve i februar. Kostbar embryo er erstattet med mer overkommelig seminavl. Begge regner med at de vil øke tallet på avlsdyr gradvis framover. – Vi er heller ikke alene med wagyu i Norge lenger, det er gledelig. Svein Ove og Inge forteller at det nå er to produsenter på Sørlandet og to på Østlandet. – Flere er på gang, det er kjekt, forsikrer de to. SEINTVOKSENDE KASTRATER Forskjellen mellom wagyu og NRF er flere. Begge erfarer at den japanske storferasen