Vårt Felleskjøp våren 2022 by Felleskjøpet Rogaland Agder

VÅREN 2022

Vårt

Felleskjøp

Avgjørende for potetog grønnsaksbonden S. 53

Gjødselsituasjonen foran våren 2022 S. 16

Väderstad Rapid 300 kombisåmaskin 30 år

S. 40

Stell godt med sau og lam S. 36

Vår viktigste jobb Vi prøver nok en gang å gi en liten bit av det mangfoldet landbruket i vår region står for. Gode historier, fag, løsninger og produkter fra Felleskjøpet, er og skal være en viktig bidragsyter til vår regionale og nasjonale matproduksjon. Og la det ikke herske noen tvil. Det er mat det til syvende og sist handler om. Etter to lange år med korona ser vi nye utfordringer som truer vår matsikkerhet. Invasjonen av og krigen i Ukraina vil sette dype spor i hvordan Europa og Norge skal forholde seg for å sikre matproduksjonen. Alt er liksom ikke en selvfølge lenger, og vi kan ikke lenger ta lett på at det ordner seg til slutt. Hver og en av oss må bruke de midlene og den kunnskapen vi har for å gjøre det vi kan best. For oss i Felleskjøpet Rogaland Agder blir det å framskaffe nok og riktige driftsmidler slik at dere som bønder kan gjøre jobben, nemlig å produsere mat. Mesteparten av vårens magasin er produsert med utgangspunkt i at koronasituasjonen begynte å bli avklart. Det begynte å bli håp og optimisme for at det gikk mot bedre tider. Det kan vi ikke si i dag. Vi må nok dessverre leve lenge med at vi kommer til å ha en uavklart situasjon når det gjelder priser på alle typer innsatsfaktorer. Alt fra gjødsel, maskiner, råvarer, kraftfôr og matvarer kommer til å få uforutsigbare priskurver som vil skape utfordringer for vanlig drift.

Vi håper denne utgaven av Vårt Felleskjøp, i tillegg til realisme, også kan bidra til optimisme og tro på at hver og en av oss kan bidra.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal - Anne Linn Olsen FORMGIVER: Anne Linn Olsen/Trond Thorsen

Vi lever i en privilegert del av verden hvor våre organisasjoner og politiske organer opp gjennom tidene har fattet fornuftige beslutninger. Det blir viktigere enn noen gang å støtte opp under norsk landbruksproduksjon. Vi er sårbare og burde absolutt ha større fokus på selvforsyning og beredskapslagring av viktige innsatsfaktorer. Landbruket må styrkes. Det er vanskelig å la være å bli litt politisk i disse tider. Vi i FKRA vil gjerne at optimismen skal rå og seire over alle dystre profetier. Vi håper denne utgaven av Vårt Felleskjøp, i tillegg til realisme, også kan bidra til optimisme og tro på at hver og en av oss kan bidra. Når dette skrives er det vår i lufta. Vipa høres over kystlandskapet og har begynt å gjøre sine akrobatiske luftmanøvre. Det skal pløyes, harves, gjødsles, sås og plantes. Tusenvis av lam skal fødes. Storfe skal på beite. Gris, kylling og høns skal ha sine daglige, viktige tilmålte fôrrasjoner. Med mat i tankene utfører vi sammen en av verdens viktigste jobber! God våronn!

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 28, våren 2022 FORSIDEBILDE: Leif Johann Rugsland. Foto: Anne Linn Olsen

6 Endelig åpen gård på Kvåle

Purkene har aldri spist bedre

John Deere Traktor karavane først på Klepp

Innhold Bondekompaniset er ett år ............................ 4

Utfasing av sin til smågris ........................... 39

Expandat-bestillingene skyter i været FKRAs purkeexpandat har vært en suksess fra dag én, og nå seiler også expandat for storfe og sau opp. ............... 10

Nye kraftfôrsekker i nytt sekkeanlegg: Mest miljøeffektiv per nå ......... 44

Ensilermiddel, ei god forsikring ................ 18

Veldig gildt og veldig mykje arbeid På Line Gard i utkanten av Bryne på Jæren, opna dei gardsutsal i oktober i fjor. Dei sel eige kjøt, eigenproduserte egg med ekstra gul plomme og andre matvarer frå lokale produsentar. .............. 56

Velg den rette frøblandinga for deg .... 20 Mer fôrhvete et «must» ................................ 26 Felleskjøpet sertifisert for EU-kontroll på traktor Når det nye påbudet om EU-kontroll for traktorer kommer i 2023, er FKRA forberedt. ............................................. 28 Nytt Formel Biff-sortiment .......................... 30 Senker stressnivået i fjøset –Expandatet kleber seg mye bedre og enklere til grovfôret. Dyra klarer ikke å sortere, og når ingen heller prøver å sortere, blir det mye roligere i fjøset. ... 32 Lamminga legg grunnlaget for økonomien i sauehaldet ....................... 38

Kåseri ....................................................................... 48

Stor økning i bruktsalget ............................. 58 Tre ganger større dyrkeareal og dobbelt så mange høner Bloggeren, foredragsholderen, kursholderen og forfatteren Dennis Asbjørnsen dyrker spiselige vekster i hagen sin på Hundvåg og ønsker å inspirere flest mulig til å gjøre det samme. ........................ 59 Produktnytt fra BondeKompaniet ......... 62 Bondevennen skrur opp volumet ............ 64 SMS ved levering av kraftfôr i bulk ....... 66

BondeKompaniet er ett år –Omprofileringen fra FK-butikken til BondeKompaniet har vært en vellykket operasjon med gode omsetningstall og drahjelp fra pandemien. Nå blir det spennende å se hva et normalår vil bringe. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Det sier kjedesjef Geir Rune Berntsen som skryter av arbeidet som er gjort både i FKRA-organisasjonen sentralt og i butikk. Mange var spente på om navneskiftet ville skape forvirring og om Felleskjøpet Rogaland Agder ville bli for utydelig som avsender. Ifølge tallene er det i alle fall ingenting som tyder på at folk ikke har funnet veien til BondeKompaniet. På landbrukssiden økte salget med ti prosent i 2021 og på privatmarkedet med fem prosent, noe Berntsen er meget godt fornøyd med. Han minner også om at 2020 var et rekordår. AKTIV MARKEDSFØRING VIKTIG –Koronaen har hjulpet oss med økt kundetrafikk. Det blir spennende å følge utviklingen i et normalår, sier han og understreker viktigheten av aktiv markedsføring og gode salgskampanjer. – Vi har nylig lagt bak oss meget gode skogdager i alle butikkene våre, med rekordsalg av alle typer motorsager. Til sammen solgte vi rundt 800 stykk på tre dager, oppgir han. Mens BondeKompaniet som butikk er kjent landskap, er satsingen på netthandel og nettbutikk nytt fra 2021. –Med bondekompaniet.no når vi hele landet. Potensialet er stort og vi har alle-

rede fått en veldig god start, mener Berntsen. Erfaringen med klikk og hent er at mange kunder benytter seg av ordningen. INNKJØPSLEDDET STYRKET Som følge av den store salgsøkningen har Berntsen forsterket innkjøpssiden med en ny mann. –Riktig kompetanse i innkjøpsleddet, er viktig. Å tilby de rette varene til riktig pris, er helt avgjørende, understreker han. En utfordring under pandemien har vært opplæring i butikk. Vanligvis går leverandørene gjennom nye produkter for å sørge for at de ansatte har best mulig kunnskap om produktene de skal selge. Berntsen ser fram til at dette nå blir tatt opp igjen. Opplæring på Teams er ikke det samme. Han har ikke fanget opp noe negativt fra de butikkansatte i forbindelse med omprofileringen, tvert om. STOLTHET OG EIERSKAP –Jeg opplever at de som jobber i butikkene våre har tatt godt imot BondeKompaniet. De er stolte av den nye og moderne profilen og kjenner på eierskap. De friske fargene og det nye grafiske uttrykket har falt i god jord, og vi har fått ekstremt fine butikker med et mye gladere uttrykk, noe

jeg tror også kundene verdsetter. Når det gjelder 2022, holder Berntsen stø kurs. Det gjelder å markedsføre BondeKompaniet med vekt på gode og spennende produkter og samtidig bygge merkevaren BondeKompaniet. –Vi regner med at det blir en utflating i omsetning dette året, nå som pandemien er over. Men det betyr ikke at vi ikke skal trykke på for å få så gode resultater som mulig. Det gjelder å være aktive i markedet og sørge for et fortsatt godt samarbeid med leverandørene våre, der Stihl og DeLaval er blant de største, sier han. FOLKENE VIKTIGST Kjæledyrsatsingen fortsetter også dette året og hage- og fritidsmarkedet blir ytterligere styrket samtidig som det hele tiden jobbes aktivt på landbrukssiden. Flere butikker har fått ny og bedre beliggenhet de siste årene og vareeksponeringen har blitt noe styrket som følge av omprofileringen. Alt dette er viktig for å lykkes, men det aller viktigste er folkene. –At vi har de rette folkene som har lyst til å gjøre en god jobb, er hele forskjellen, fastslår kjedesjef Geir Rune Berntsen som allerede er i godt i gang med BondeKompaniet sitt andre år.

At vi har de rette folkene som har lyst til å gjøre en god jobb, er hele forskjellen. Geir Rune Berntsen, kjedesjef BondeKompaniet

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

KRAFTFÔRPRODUKSJON:

Tettere samarbeid gir bedre fôr –Med eget laboratorium kan vi levere raske prøveresultater, noe som er viktig for kraftfôrproduksjonen, men ikke minst også for kundene våre, sier John Sigurd Håland, laboratorie sjef ved FKRA-laboratoriet i Hillevåg. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

John Sigurd Håland utfører en sikteanalyse.

–Hadde vi ikke hatt vårt eget laboratorium, måtte vi ha ventet flere uker på hvert prøvesvar, fortsetter Håland som påpeker at ansettelsen av Per Krogedal som prosessoptimaliserer høsten 2020 har bidratt til å styrke kvalitetsarbeidet. SYSTEMATISK ARBEID Krogedal, som de siste tjue årene jobbet som forsker i fiskefôrnæringen, har systematisert eksisterende kunnskap, lagd standarder for produksjonen og kjørt tester for å komme fram til optimale prosess innstillinger for hver enkelt resept. –Dette har blant annet gitt oss et langt tettere samarbeid med fabrikken, noe som ytterligere styrker kvalitetsarbeidet, påpeker John Sigurd Håland, laboratoriesjef. Det tas i dag prøver og analyser av hvert parti med råvarer som kommer inn til

Kvalitetskontroll av kraftfôr.

fabrikkanlegget på Kvalaberg og på hver produksjons-ID av ferdigvarer som går ut. –Så lenge vi har vår egen lab, kan vi ta flere prøver. Vi kontrollerer også online for å sjekke nivåene på hovednæringsstoffene protein, fett og vann. Ved avvik foretar vi også kjemiske analyser, forteller Per Krogedal. NYVINNINGER Innkjøp av et nytt instrument har også gitt dem muligheten til å få større innsikt i råvarenes bake- og bindingsegenskaper. –Vi måler hvert parti og ser at variasjonene er store, noe som får betydning for hvordan vi kjører de ulike reseptene i fabrikken. I kornpartiene fra Østlandet for eksempel ser vi at bakeegenskapene svinger veldig, noe som gjenspeiler ulike dyrkings-, høstings- og gjødslingsforhold, sier

Krogedal forklarende. I det hele tatt produserer laboratoriet mer data nå enn tidligere, noe fabrikken drar nytte av. Analyseinstrumenter er også plassert i produksjonen for å sikre pelletskvaliteten. PÅ GOD VEI –Jeg vil ikke si at vi er helt i mål, men vi er absolutt på god vei, smiler Krogedal som på sikt håper å kunne håndtere råvarevariasjonene i fabrikk, noe som betyr at de må lære seg hvilke parameter det skal måles på og hvilket «prosessratt» som må benyttes for å kompensere. –At vi har fått inn Per på prosess, gjør at vi stadig tar nye skritt på teknisk kvalitet. Det er inspirerende, sier John Sigurd Håland.

– Purkene har aldri spist bedre

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien begynte å fôre purkene med expandat i oktober i fjor og kunne allerede før jul rapportere om bedre hold, finere smågris og mindre leddbetennelse på spegrisen. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Sammen med kona Silje Bekkeheien driver han smågrisproduksjon med 120 årspurker og godt 3.500 smågris i året. I tillegg har de melkeproduksjon med rundt 400.000 liter i kvote. Begge jobber fullt på Bekkeheien Gård, som ligger i grenseområdet mellom jærkommunene Time og Hå. Bjørn Ståle, som vokste opp på gården, overtok drifta for 18 år siden, bare 21 år gammel. Ekteparet har fire barn i alderen 6 til 12 år. RASK I VENDINGEN Han hadde registrert at Felleskjøpet Rogaland Agder jobbet med expandat for gris, men ikke gjort noe videre utav det. Et besøk av kraftfôrkonsulent Gert Vognstoft overbeviste ham imidlertid om å prøve nyvinningen omgående, noe han ikke angrer på. –Purkene har aldri spist så godt som nå. De fleste lå 20 prosent over kurven allerede i første runde, sier han og forteller oppglødd om godt hold på purkene, store og fine smågriser og spegris med mindre leddbetennelse. MINDRE KAMP OM SPENENE –Det var påfallende mindre leddbetennelse på spegrisen denne gangen. Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med at sugga melker så godt at kampen om spenene blir mindre, reflekterer han og forteller at han har et eldre våtfôringsanlegg uten noe «hokus-pokus». Han differensierer ikke fôret, men gir det samme til drektige som diende purker. –Var de skeptiske til det nye fôret? –Tvert imot! Expandatet blander seg dessuten veldig godt i våtfôret. Det blir som en smidig grøtmasse. STOR INTERESSE –Vi hører det samme fra alle som har gått over til expandat. Det funker veldig bra, sier fagsjef for svin, Borghild Njærheim Barstad. Hun forteller om mange telefoner, stor interesse og utelukkende positive tilbakemeldinger. –Ikke en eneste klage. Dette er helt eventyrlig og veldig kjekt å få være med på, smiler hun. Ifølge Bekkeheien er det eneste minuset med expandatet at det er noe større i volum enn pelletsen. Men det har lite å si opp mot fordelene. At FKRA nå også kjører ut purkeexpandatet flere ganger i uken, setter han stor pris på. –Det hender at vi går kraftfôrlens, og da må vi ha påfyll om fredagen, sier han forklarende. GODT Å VÆRE TO For Bjørn Ståle Bekkeheien er en avgjørende faktor at både han og kona jobber fullt på gården. –Ikke alle dager er like lette. Da er det spesielt kjekt å være to. Vi motiverer hverandre og girer hverandre opp. Jeg forstår godt at folk kan bli motløse om de står helt 7

Bjørn Ståle og Silje Bekkeheien.

alene med gårdsarbeidet og har en slunken pengekasse. Med alle negative nyheter som fyller Facebook-feeden og nyhetene, blir ikke ting akkurat enklere. Det er ikke bare-bare å drive gård i dag selv om mye har endret seg til det bedre. Ifølge grisebonden i Hå jobber de på en helt annen måte i dag enn for bare fem år siden. –Dyrevelferden står mye sterkere i dag, noe som gjenspeiler seg i måten vi arbeider på. En purke som spiser godt og trives, er resultat av god dyrevelferd. Fornøyde griser gir få «tapere», noe som forplanter seg i de neste leddene i næringskjeden, sier han og legger til at de gode resultatene fra expandat-fôret, er svært motiverende. HÅPER PÅ NYE KUNDER Ifølge fagsjefen på gris, Borghild Njærheim Barstad, selger det nye expandatfôret seg nærmest selv.

–Etter lanseringen i oktober har vi gjort svært lite bortsett fra å svare på henvendelser og ta imot skryt. Kundene selger bokstavelig talt expandatet for oss. Nå håper vi at også «konkurrentkunder» vil prøve det nye fôret, sier hun og tenker at responsen i markedet for alvor vil avtegne seg utover i 2022. Erfaringsmessig venter mange med å endre på ting til et nytt år er i gang. REDUSERT RØRETID Bonde Bjørn Ståle Bekkeheien trekker også fram redusert røretid som et stort pluss med expandatet. –Det går mye kjappere. Expandatet trenger ikke å stå for å løses opp i våtfôrblandingen. Et par omrøringer er nok, og så pumper vi det ut, forteller han. Det var i månedsskiftet september/ oktober i fjor at FKRA lanserte expandat for gris i tre varianter. Det tok ikke mange

månedene før de kunne tilby sju, og både slaktegris, smågris og purker har nå sine spesialtyper. OGSÅ TIL TØRRFÔRING –Vi har en del slaktegriskunder som bruker expandatet til tørrfôring. De forteller om fornøyde og rolige griser. Jeg er derfor ikke fremmed for at det også kan funke på smågris, svarer fagsjefen på bondens spørsmål om dette. At bøndene på Bekkeheien gård i Hå kommune på Jæren kommer til å fortsette med expandat til grisene, er det ingen tvil om. De gode resultatene har gitt dem en ekstra «boost» i hverdagen. –Jeg kjenner at jeg blir ekstra gira før neste grising. Det som er så genialt med grisen er at den responderer så enormt raskt. Resultatene kommer så å si umiddelbart, noe som er veldig motiverende!

–Dyrevelferden står mye sterkere i dag, noe som gjenspeiler seg i måten vi arbeider på. En purke som spiser godt og trives, er resultat av god dyrevelferd. Bjørn Ståle Bekkeheien 8

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Purkene har aldri spist så godt som nå. De fleste lå 20 prosent over kurven allerede i første runde. Bjørn Ståle Bekkeheien

Expandat-bestillingene skyter i været FKRAs purkeexpandat har vært en suksess fra dag én, og nå seiler også expandat for storfe og sau opp. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

I august kjørte bulkbiler ut til sammen 35 tonn purke-expandat fra fabrikkanlegget i Hillevåg. Bare fem måneder senere hadde dette tallet økt til 1560 tonn. Det startet med müsli til rugeeggsproduksjon før ferien i 2021, og i august samme år rullet de første bilene med purke-expandat ut til slaktegrisprodusenter i Rogaland. Det nye fôret fikk raskt fotfeste, og i dag, bare et halvt år etter lanseringen, tilbyr FKRA fem-seks forskjellige expandatvarianter til svin, hvorav to allerede er blitt standardvare. EN SUKSESSFAKTOR –Å ha en framoverlent lab i forbindelse med lansering av nye produkter, er en suksessfaktor. Vi fikk stadig nye analyser og tester på de fysiske egenskapene mens vi prøveproduserte, noe som var helt avgjø-

rende, fastslår prosessoptimaliserer Per Krogedal. Dette hadde ikke vært mulig om laboratorietjenesten hadde vært outsourcet. –Vi har fått god respons på drøvtyggerexpandatet også, men her har vi vært mer forsiktige i markedsintroduksjonen og i første omgang gått på utvalgte kunder, sier Krogedal som forteller at de i starten hadde utfordringer med heng i bil og silo. SPESIALINSTRUMENT FOR Å UNNGÅ HENG –Det spesielle med expandatet er at det er langt mer «fluffy» i konsistensen og veier en god del mindre enn pelletsene, noe som har gitt oss noen utfordringer. Det fantes ingen instrumenter på markedet som kunne hjelpe til med å analysere hengproblemutfordringene, noe som

gjorde at det ble sendt en forespørsel til underleverandøren av anlegget. –Gjennom dem kom vi i kontakt med en finsmed som lagde et labinstrument til oss slik at vi nå lettere kan finne ut om et fôrparti er utsatt for hengproblem, forteller Krogedal. EXPANDAT TIL SAU I januar kjørte de ut 162 tonn expandat til drøvtyggere, et tall han regner med kommer til å stige framover. –Nyheten nå er expandat til sau. Her har vi så vidt begynt, men vi har grunn til å forvente gode tall også her, sier han og legger til at en har flere kort i ermet. –Det kommer til å komme flere nye produkter og konsepter framover, så følg med!

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Fornøyde kunder om Format Expandat kraftfôr Purkene spiser mye mer fôr enn de noen gang har gjort! De liker ekspandatet veldig godt! Og det ser vi igjen på jevn og fin smågris. Bjørn Ståle Bekkeheien

Purkene blir ikke matleie på ekspandat. De spiser godt og liker det godt, og det er roligere i huset under fôring. Leif Rune Sundfør

Lettere å få i purkene mat med ekspandat. De får bedre hold etter avvenning og kommer lettere i brunst. Roald Gjeteskjær

Dette er et av fremskrittene som gjør livet som bonde enklere! Purkene har fått enda flottere jur og dermed enda bedre melkeproduksjon. Det ser vi på smågrisene, at det er et jevnt og fint kull. Torleif og Else Gurine Stople

Se film om våre kunders erfaringer med Format Expandat: 11

6R 150 OG 6R 185:

Klepp første stopp i John Deeres traktorkaravane gjennom Skandinavia John Deeres demorunde av nye 6R 150 og 6R 185 i Skandinavia startet på Klepp 21. februar. Gule og grønne doninger dominerte parkeringsplassen, og mange hadde møtt fram for å prøvekjøre de to nye modellene. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–For oss er 6R 150 og 6R 185 de to viktigste modellene i 6R-serien, og dette er første gang de vises på norsk jord, sier en stolt Jon Magne Torsteinbø, salgssjef for traktor og redskap. Han forteller om godt forhåndssalg og gleder seg over at folk nå endelig får se de nye traktormodellene live og også kjørt seg en tur og to. GODT Å SAMLES –6R-serien er spesiell fordi den passer både husdyrbonden, grønsaksbonden, kornbonden og entreprenøren, påpeker Torsteinbø som omtaler de to nye modellene som «superviktige for FKRA». Partytelt, pølser og solskinn dannet en perfekt ramme rundt arrangementet der drøsen summet over plassen utenfor FK-senteret Klepp denne dagen, bare avbrutt av traktordur idet noen startet for å legge ut på sin prøvetur eller parkerte etter å ha fullført sin. NORGE FØRST Axel Cygan, produktspesialist for John Deeres Nord-Europa-marked med base i Tyskland, følger traktorene på hele Skandinaivia-turneen sammen med sin assistent, Tobias Buchmann. Steinkjer er siste stopp i Norge, deretter går turen videre over grensa til Sverige før kursen settes mot Danmark og til slutt Finland. Cygan, som har vært i Norge én gang tidligere, da han som fotballspiller var på treningsleir i Stavanger, begynte i stillingen hos John Deere i Walldorf, Tyskland i april i fjor og har så langt vært på demorunde med de to nye traktormodellene i Sveits, Østerrike, Luxenburg, Belgia og Nederland. Han forteller om gode tilbakemeldinger både fra sluttkunder og forhandlere. 12

KUNDENE FORNØYD –Vi opplever at kundene liker de nye funksjonene, fastslår han og trekker fram noen av dem: –Instrumentpanelet er lagt til A-stolpen for å gi bedre sikt, hytta er blitt større og enda bedre lydisolert og den nye joysticken, utviklet for frontlaster og funksjoner som hydraulikkuttak, AutoTrac og Isobus, kan nå også betjene vendegir. For Cygan er det spesielt viktig å møte forhandlerne. –Etter lang tid med korona er det godt å endelig kunne treffes igjen. Både vi, kundene og sluttkundene trenger det, fastslår den unge produktspesialisten fra Tyskland som både har hatt og som har et tett program foran seg. Å BLI KJENT – For meg er det helt avgjørende å bygge relasjoner. Det er noe helt annet å snakke sammen neste gang når man først har møtt hverandre, sier han og legger til idet øynene følger demotraktoren som kjører over plassen : –Salg er ikke minst en følelsesmessig prosess. Man trenger å sitte i traktoren, snakke med folk og være sammen. Mens John Deere ordner traktortransporten mellom de ulike landene, er det forhandlerne som tar seg av logistikken i det enkelte land. Akkurat når de nye traktorene blir levert til kunder i Norge, kan ikke Cygan si eksakt, men han lover at det blir produksjonsstart i mai.

Salg er ikke minst en følelsesmessig prosess. Man trenger å sitte i traktoren, snakke med folk og være sammen. Axel Cygan, produktspesialist for John Deere Nord-Europa marked

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

DEN NYE 6R-SERIEN:

Flere nye og nyttige funksjoner Større makseffekt, økt nyttevekt, reversibel kjørevifte, integrert vektsystem, autolevel, vendegir, DAB-radio og større hytte er bare noen av de nye funksjonene traktorene i den nye 6R-serien til John Deere frister med. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

I år er det 30 år siden John Deere lanserte sin banebrytende rammebygde 6000-serie, et system som fortsatt er bærebjelken og ryggradden i dagens modeller. –6R-modellen, som avløste 30-serien i 2012, er den mest solgte traktorserien i Norge, noe den trolig også kommer til å være framover, sa Per Faller, kategorisjef i Felleskjøpet Agri, da han ga en gjennomgang av de nye funksjonene i den nye 6R-serien under demonstrasjonen av nye 6R 150 og 6R 185 på Klepp i slutten av februar. NYTTELAST OG BOOST-EFFEKT –6R 150-modellen har en makseffekt på 177 hester og vil, slik jeg ser det, være en attraktiv modell for dem som trenger en smidig traktor med stor motoreffekt. 6R 185, som er en sekssylindra modell, tenker jeg er svært anvendelig for både entreprenører og gardbrukere i Norge, sier Faller. De nye firesylindra modellene i 6R-serien kan ta 500 kilo mer i nyttelast enn tidligere. Nytt er også en boost-effekt på motoren som slår inn på transporthastigheter over 15 kilometer i timen og ved behov for stor oljekapasitet i tillegg til kraftuttaksbehovet.

–Det betyr at man får en større motor effekt når det trengs, sier han og påpeker at også de firesylindra traktorene kan fås med 155 liters hydraulikkpumpe. MENS MAN KJØRER Mange entreprenører opplever at radiatorer og griller tettes under slåtten. I den nye 6R-serien kan traktorene utstyres med en reversibel kjørevifte som blåser radiatoren ren mens man kjører. Man slipper altså å stoppe traktoren, noe som er en stor fordel. –For traktor med John Deere-laster, kan man nå få et integrert vektsystem som gjør at grus, singel, rundballer eller hva det måtte være, kan veies mens man kjører. Verdiene på løftearmen stilles inn slik at den automatiseres og man slipper å finsjekke løftet for hver gang, forteller Faller som også trekker fram «autolevel». –Skal en for eksempel kjøre et fylt drikkekar ut på jordet, vil tilten vatre seg automatisk med posisjonen på traktoren slik at drikkekaret holdes i vater. NY HYTTE OG DAB-RADIO I førerhytta på den nye 6R-serien er displayene flyttet til A-stolpen for å gi bedre

sikt. Det er nå ikke noe annet bak rattet enn plass til å sette mobiltelefonen. Vinduspusserne er flyttet og pussefeltet har blitt vesentlig større, noe som ikke minst er praktisk for de som driver med snøbrøyting. –DAB-radio har vært et spesielt tema i Norge der vi har ettermontert mange. I de nye modellene er DAB-radioen en integrert del fra fabrikken, opplyser Per Faller. FORBEREDELSER FØR KJØRING Mange som kjører 6R i dag, benytter ulike GPS-systemer og navigasjon. For dem kommer de nye 6R-modellene med en interessant, ny løsning: –Mye av forberedelsene til kjøringen kan nå gjøres på kontoret. På PCen kan man tegne opp kjørespor, legge inn redskaper og så videre, slik at man kan konsentrere seg om kjørejobben på jordet. Man slipper med andre ord å plotte inn data når man sitter i traktoren, men mate det inn på forhånd. Når det er travelt i våronna, må det være en stor lettelse, sier Faller som i likhet med Felleskjøpet Rogaland Agder har store forventninger til den nye 6R-serien.

Sittekomfort og motorkraft viktig –For meg som driver med snørydding og sitter i traktoren hele vinteren, betyr sittekomfort og miljøet i hytta veldig mye. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Fv. Ruby, Jan Arild og Sara Bjørndal.

Jan Arild Bjørndal fra Åseral har bestilt ny John Deere 6R150 og er på Klepp mandag 21. februar for å ta traktoren nærmere i øyesyn før den fraktes videre til neste stopp dagen etter. Han skal selvsagt også prøvekjøre den og finne ut om han skal gjøre noen endringer i forhold til bestillingen. JOHN DEERE OG ALLE DE ANDRE –Jeg fikk beskjed av selger om at jeg fortsatt har noe tid på meg til å vurdere om jeg vil ha noe ekstra utstyr eller gjøre om på noe jeg allerede har lagt inn, sier han forklarende. Han har alltid kjørt John Deere, sier han, og hatt 7-8 traktorer oppigjennom. –Jeg pleier å si at det finnes to traktorer på markedet, John Deere og alle de andre, smiler entreprenøren fra Åseral som for

noen år tilbake vurderte en Fendt. Etter litt fram og tilbake ble det likevel ikke noe av. TOTALITETEN VIKTIG – Med John Deere vet jeg at jeg har et stødig apparat i ryggen. Jeg har dessuten alltid likt meg godt i Felleskjøpet og er fornøyd med selgeren. Et godt serviceapparat og gode mekanikere ikke langt fra der jeg bor, betyr også mye i denne sammenheng, smiler han. Han er opptatt av å ha en så enkel og lett arbeidsdag som mulig. Med den nye 6R 150-modellen som han liker godt utseendemessig, får han ikke bare en bedre og større hytte, men også større vindusflate. Han får også mer motorkraft.

«HEL VED» –Jeg rydder snø og sitter omtrent i traktoren hele vinteren. Da er det viktig å sitte godt. Det samme gjelder på våren, når jeg driver vedproduksjon, sier han og forteller at dattera Sara, også er med og kjører om det trengs. Både hun og søsteren Ruby er med for å prøve den nye traktoren på Klepp denne dagen. Han kaller John Deere «hel ved» og sier: –Hendene ramler ned på riktig plass når du setter deg inn, - alt passer. Utseendemessig og utstyrsmessig er John Deere-traktorene helt overlegne. Nå gleder han seg til å prøvekjøre, sammen med døtrene, og så ser han fram til å rydde snø med sin nye 6R 150 neste vinter.

Med John Deere vet jeg at jeg har et stødig apparat i ryggen. Et godt serviceapparat og gode mekanikere ikke langt fra der jeg bor, betyr også mye i denne sammenheng. Jan Arild Bjørndal, Åseral

U L S

S T T

! G AL

Norges mest solgte traktorserie i flere år

Knalltilbud på utgående 6R-modeller! Kontakt din lokale selger! Kampanjen varer så lenge lageret rekker.

Gjødselsituasjonen foran våren 2022 Landbruket må nå betale dyrt for gjødsel – summen av stor internasjonal etterspørsel, økte priser på naturgass og økte fraktrater, har drevet gjødselprisene til et historisk høyt nivå. Tekst/foto: Jens Randby/Anne Linn Olsen

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

OPPSUMMERING OG TILBAKEBLIKK For å forstå situasjonen må vi se til Kina. Kina har gjennom 20/21 etterspurt landbruksråvarer og hatt en formidabel import. En viktig årsak er behov for fôr til oppbygging av svinebesetningene etter den afrikanske svinepesten i 18/19. I første kvartal 2021 importerte Kina 40 millioner tonn landbruksråvarer, en økning på 58 % sammenlignet med samme kvartal i 2020. Normalt er Kina en stor aktør i eksportmarkedet av gjødsel. Stor internasjonal etterspørsel etter soya, mais og hvete gir økning i produktprisene, bidrar til at store produsentland som USA og Brasil øker sine produksjonsarealer så mye som mulig. Arealutvidelser i internasjonal korn/soya-produksjon bidrar i sin tur til en tilsvarende økning i etterspørselen etter gjødsel. UNDERSKUDD PÅ NATURGASS I EUROPA Produksjon av ammoniakk er en viktig prosess i kjemisk framstilling av nitrogenholdig gjødsel. I dag produseres ammoniakk hovedsakelig fra nitrogen i atmosfæren, vanndamp og naturgass. Underskudd – og skyhøye priser på naturgass, kombinert med prisøkninger på innsatsfaktorer som fosfor og kalium, har bidratt til ekstreme økninger i produksjonskostnadene. Naturgassprisene i Europa har i perioder vært såpass høge, at flere gjødselprodusenter har valgt å stenge ned deler av sin amoniakkproduksjon. Situasjonen øst i Europa gjør at naturgassprisene forventes å stige også utover våren. NÅR SKAL GJØDSELPRISENE NED? Det er nesten som en naturlov å regne; «etter en periode med høye gjødselpriser, skal prisene på et eller annet tidspunkt flate ut og/eller falle». Markedsanalytikere på landbruksvarer verden over spør seg nå: «Når vil kurven på prisutviklingen flate ut og/eller peke motsatt vei?». Det forventes ikke noen store endringer i prisbildet det nærmeste halvåret. Den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland skaper usikkerhet om gassleveranser i Europa og kan bidra til ytterligere økning av gjødselprisene. Det er derfor ingen klare og tydelige tegn som på kort sikt signaliserer nedgang i gjødselprisene. HISTORISK HØSTSALG Til tross for stor usikkerhet i markedet og et stigende prisnivå, har planlegging for ny sesong pågått hele høsten 2021. En stor andel av gjødselinntaket i fjor høst var beregnet på salg våren 2022. Allerede tidlig i september gikk FKRA ut i markedet med anbefaling om å kjøpe gjødsel i høst, da vi forventet betydelige prisøkninger i løpet av høstmånedene. Med høstkampanjen ønsket vi å gi alle medlemmer og kunder mulighet til å kjøpe gjødsel til laveste høstpris. Responsen på kampanjen var større enn normalt. FKRA har i løpet av høsten solgt 10 000 tonn mer enn «et normalnivå». Vi unngikk hamstring, men vi ser at en stor andel kunder som normalt kjøper om våren har flytta innkjøpet et halvt år fram. GJØDSELTILGANGEN FRAMOVER Ved inngangen til 2022 er vi midlertidig sluttsolgte for enkelte produkter, det gjelder først og fremst nitrater. Men nå ved inngangen til mars måned er vi leveringsdyktige på hele sortimentet. Som grossist, må FKRA foreta en avveining mellom å være leveringsdyktig, og samtidig unngå å sitte med for store beholdninger når prisene på et, eller annet

tidspunkt skal ned. I vår planlegging for våren har FKRA valgt å prioritere å være leveringsdyktig på nitrater, dvs. både ren nitrogengjødsel og NPK-gjødsel med høyt nitrogennivå. GJØDSELKJØP I VÅR – VALG OG VURDERINGER Det kan være flere grunner til at gjødselkjøpet for kommende sesong har blitt utsatt til våren. Det kan handle om alt fra dårlig likviditet, mangel på lagerplass og gjerne en forhåpning om et prisfall i løpet av våren. For enkelte kan det være fristende å redusere bruken av mineralgjødsel når prisen er så høy, og på den måten spare kostnader. Et regneeksempel kan være fornuftig å se nærmere på i en kost-/nyttevurdering av redusert gjødsling: Prisen pr kg N gitt som OPTI-NS 27-0-0 (4S) er kr 27,70. Ved å redusere med 5 kg N pr dekar blir besparelsen totalt kr 138,50 pr. dekar. Spørsmålet blir da om verdien av det forventa avlingstap ved å redusere N-nivået med 5 kg pr. dekar, blir større, eller mindre en kr ca. 140 pr. dekar. Tidligere gjennomførte forsøk viser at avlingsforskjellen mellom høge og låge N-tilførsler kan variere en del, avhengig av jordforhold. På areal i god hevd, med høyt moldinnhold og ellers god kulturtilstand er det i noen forsøk vist relativt små avlingsforskjeller. På skrinn- og næringsfattig jord kan forskjellene bli relativt store. Men de største forskjellene mellom høge og låge N-verdier finner vi igjen i ulikt proteininnhold i avlingen. Dersom både redusert avlingsnivå og redusert proteinnivå skal kompenseres med innkjøp av proteinrikt kraftfôr, blir besparelsen i gjødselkostnader fort spist opp av redusert avlingsverdi i energi og protein. Vårt hovedbudskap er at gjødslingsnivået til 1. slått bør være som normalt. Det kan heller være aktuelt å justere gjødslingsnivået til de neste slåttene, når grovfôrsituasjonen er under kontroll. NOEN GJØDSLINGSRÅD Nitrater vil være de billigste gjødseltypene i markedet. Ukritisk bruk av de rimeligste gjødseltypene bør ikke strekkes for langt. Kravet om balansert gjødsling er viktig i alle vekster. Også på areal der det tilføres husdyrgjødsel, kan det oppstå mangelsituasjoner. Spesielt bør en være oppmerksom på at tilførselen av Kalium blir ivaretatt. Fosfortilgangen er i flere områder, spesielt i Jær-regionen, godt ivaretatt. En kritisk vurdering – og differensiering av gjødselmengder på ulike skifter kan være en oppside i et år med høye gjødselpriser. En kan gjerne se litt nærmere på det planlagte gjødslingsnivået på ulike engskifter på garden. Avlingspotensial – og utnyttelsen av tilført næring på ei gammel ugrasfull eng er betydelig dårligere en på en 2. års ugrasfri eng. Som alltid – og kanskje enda mer i år, bør det være stor oppmerksomhet på å spre mineralgjødsla med presisjon. Her vil det både være snakk om å benytte rett spredeutstyr, og gjerne foreta mengdejusteringer både mellom – og innenfor enkeltskifter. Delt gjødsling er ikke særlig utbredt i grasområdene. Tiltaket kan gjerne vurderes i år, dersom en vil redusere risikoen for tap av nitrogen til et minimum. Når mineralgjødsel brukes i kombinasjon med husdyrgjødsel, kan det være aktuelt å tildele mineralgjødsla i to omganger, en omgang før og en gang etter at husdyrgjødsla er spredd. Mer enn noen gang vil det være lønnsomt å behandle og spre husdyrgjødsel effektivt, uten unødig tap av nitrogen. Da snakker vi om vanntilsetting, værforhold under og etter spredning og rask nedmolding. 17

Ensileringsmiddel, ei god forsikring Mjølkebonde Runar Odland (41) på Varhaug kjem ikkje til å gå ned på bruken av ensileringsmiddel sjølv om prisane har stege med rundt femti prosent. For han, som vil ha mest mogleg grovfôr i kyrne, er ensileringsmiddel ei god forsikring. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Det er ikkje berre prisane på gjødsel, kraftfôr, straum og gass som har stege den siste tida, det same gjeld for ensileringsmiddel. Ifylgje Ole Tjemsland, som er kategoriansvarleg for ensileringsmiddel i FKRA, har prisane auka med rundt femti prosent. LEIGER IKKJE MJØLKEKVOTE –Prisauka på GrasAAT og KOFASIL kan fyrst og fremst forklarast med eit underskot i råvarene som nyttast i produsjonen av ensileringsmidla. Kombinert med ei ekstrem auke i fraktprisane, var ikkje ein prisauke til å unngå, seier Torstein Lye i Addcon Nordic, selskapet som leverer ensileringsmidla til FKRA og som saman med Ole Tjemsland er på besøk hjå mjølkebonde Runar Odland på Varhaug ein onsdag i midten av februar. Odland starta med ein mindre gard på Nærbø i 2003, som han dreiv i samdrift med faren. I dag driv han heimegarden på Varhaug sjølv, med far som ein viktig hjelpar. Mjølkekvota er på 425.000 liter. I tillegg fôrer han opp stutar og reknar med å slakte vel 50 dette året. Han poengterer at han ikkje leiger mjølkekvoter, som han meiner kostar altfor mykje. Med snautt 350 mål dyrka mark, der han leiger noko av naboen, er han sjøvlforsynt med grovfôr. Dét er viktig for bonden. EIN HALV MILLION KILO GROVFÔR Til prisauken på femti prosent for ensileringsmidla han nytter i grovfôrproduksjonen, seier han: –Det velter ikkje lasset. Eg ser på ensileringsmiddel som ei god forsikring. I plansiloane mine har eg til saman rundt ein halv million kilo grovfôr. Skulle det gå feilgjæring i dette og eg måtte ha skaffa meg tilsvarande på markedet, hadde det kosta mykje meir. Langtifrå alle bønder brukar ensileringsmiddel i grovfôret. –Ein del tek sjansen på å la vere, og mange er mindre heldige, noko som gjer 18

at dei må kjøpe meir kraftfôr, påpeikar Ole Tjemsland. Han legg til at mange entreprenørar heller ikkje alltid er så spesielt ivrige på å kjøre i ensileringsmiddel då dei fryktar korrosjonsskader på reiskapen. –Dei som køyrer for oss, med sjølvgåande snittarar, har ikkje problemer med dette. Me har alltid køyrt ensileringsmiddel i fôret, seier Runar Odland og peiker på at ensileringsmidla bidreg til at sukkeret i graset blir ivareteke, noko som aukar fôrkvaliteten. VANVITTIG GODE FOLK Runar Odland nytter GrasAAT Plus på første- og andreslåtten, som går i kvar sin plansilo. Tredjeslåtten går i rundballar og då vel han KOFASIL framfor GrasAAT fordi det gjev betre effekt i heile rundballen. Tjemsland og Lye let seg imponere når han oppgjer at han fekk 0.98 fôreiningar per kilo tørrstoff på fyrsteslåtten frå 28. mai i fjor. –Snittet på ein førsteslått i vårt område ligg på cirka 0,90 fôreiningar per kilo tørrstoff, seier Tjemsland. –Målet er jo at kua skal ete mest mogleg av grovfôret så eg slepp å kjøpe så mykje kraftfôr, smiler bonden og skryt av arbeidslaget sitt. –Eg har vanvittig gode folk med meg. Dei kjem akkurat når dei skal og jobber utruleg effektivt. Førsteslåtten la me i på seks timer. På det meste hadde me seks vogner i sving - og to snittarar. At han så langt ikkje har måtta kvitte seg med noko av grovfôret i plansiloen, takker han arbeidslaget for. ER NØYE –Dei er svært nøye både når dei køyrer i graset og pakkar i siloane. Mugg og varmgang, spesielt i kantane av siloen, kan vere ei utfordring. Om arbeidet ikkje blir skikkeleg gjort, kan det fort skje, seier han. Når graset skal haustas, er det først og fremst veret som avgjer.

–Årsaka til at me tok førsteslåtten såpass tidleg i fjor, var meldinga om regn. Det gjekk ikkje meir enn nokre timar frå eg ringde arbeidslaget til dei var på plass, fortel Odland. Tidspunktet for hausting har mykje å seie for kvaliteten på graset, noko som igjen har mykje å seie for rekneskapet på garden. Det gjeld å ha godt gras, for då treng han mindre kraftfôr. GOD AVDRÅTT Årsavdråtten til mjølkekyrne på garden på Varhaug ligg no på noko over 11.000 liter. Kraftfôrmengden som varierer frå år til år var i fjor rundt 25 kilo per 100 kilo mjølk, noko bonden er nøgd med. –Vanlegvis ligg kraftfôrandelen på godt over 30 kilo per 100 kilo mjølk, så dette er gode tal, meiner Ole Tjemsland. Runar Odland, som er nøye med økonomien på garden, er takksam for at dei bygde nytt fjøs for 17 år sidan og ikkje nyleg: –Me investerte rundt fire millionar den gongen. Skulle me ha bygd tilsvarande i dag, måtte me ha betalt 10 millionar. Dei som investerer i dag, får ein heilt annan gjeldsbyrde, meiner han. TÆRING ETTER NÆRING Nøkkelen til god gardsdrift har for han heile tida vore tæring etter næring. –Eg passer på å ikkje overinvestere. Det gjeld å ha ei nøktern tilnærming til det du gjer. Her kjøper me mykje brukt og køyrer maskinane godt ut. Riktignok har eg fleire traktorar, men dei fleste er køyrde over 10.000 timer. Me har lite kostnader på maskinane og gjer det meste sjølv. Dessutan leiger me lite. Han har eit godt mannskap på garden i far sin, kona og ungane, og sjølv om fleire av utgiftene på garden nå aukar, held han stø kurs: –Prisauka i år har vore veldig, men fram til nå kjem eg ikkje på at det har vore så forferdelig «ringt», seier han roleg.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

I plansiloane mine har eg til saman rundt ein halv million kilo grovfôr. Skulle det gå feilgjæring i dette og eg måtte ha skaffa meg tilsvarande på markedet, hadde det kosta mykje meir. Runar Odland, mjølkebonde

FV. Torstein Lye, Addcon Nordic, Runar Odland og Ole Tjemsland, salgskonsulent plantekultur.

Velg den rette frøblandinga for deg Det er god tilgang på det meste av såvarer i år. Og for såvarer sin del så har me heldigvis ikkje dei store utslaga i pris som me ser for andre varer til landbruket. Attlegg kan utnytte store mengder husdyrgjødsel. 2022 kan være eit godt år å fornye enga. Tekst/foto: Geir Paulsen/May-Linda Schjølberg

FRØBLANDING MED ELLER UTAN KLØVER? FKRA har blandingar både med og utan kløver. Kløver er kostbart frø og gir litt dyrare frøblanding. Det er likevel mange fordeler med å ha kløver i enga. Kløveren hever kvaliteten av fôret, og den gir også eit bidrag til nitrogentilførsel i enga, sidan kløveren er i stand til å ta til seg nitrogen direkte frå lufta. Dette siste kan vise seg å bli viktig, dersom prisen på gjødsel blir høg også framover. For å ta vare på kløveren i enga er det viktig å finne den rette gjødselbalansen slik at kløveren ikkje taper konkurransen med graset. Det er også viktig å ta omsyn til kløveren ved val av plantevernmiddel, sidan kløver ikkje tåler alle plantevernmidla på same måte som graset. TIMOTEIBASERT ELLER RAIGRASBASERT ENG I vårt distrikt vel de fleste ei timoteibasert eller ei raigrasbasert frøblanding. Av dei timoteibaserte blandingane er det Spire Surfôr Pluss 10 som er mest brukt. Den klarer seg godt i store delar av vårt distrikt 20

og passer godt for dei som vil ha ei allsidig samansett eng med ulike artar. Blandinga har 10 % raigras som gir eit positivt bidrag til kvalitet og avling, men er likevel ikkje dominerande. Spire Surfôr Pluss 10 er normalt utan kløver, man du kan også få den med 10 % rødkløver. Spire Surfôr Normal er heilt utan raigras og blir ofte brukt i dei områda som ligg litt inn frå kysten, og opp i høgda. Denne har 10 % kløver som standard. Ønsker ein ei tilsvarande blanding utan kløver, er Spire Høy eit godt valg. Spire Surfôr Pluss 100 har i mange år vært dominerande av dei raigrasbaserte blandingane. Den er utan kløver, prisgunstig og allsidig samansett av tidlege og seine raigrassortar. Den blir mykje brukt til direktesåing i eng, ein praksis som har auka dei siste åra. Spire Surfôr Pluss 90 med 10 % kvitkløver er ei kvalitetsblanding med dei nyaste og beste raigrassortane. Den er fyrst og fremst ei slåtteblanding, men kan også brukast i kombinasjon med beiting og slått. HARDFØR OG LANGVARIG ENG Spire Surfôr Robust er ei allsidig blanding

med svært mange arter. Den er også tenkt å kunne stå lenge som varig eng, og har arter som vil klare seg under skiftande klimaforhold. Ei spesialblanding av strandsvingel som Spire Surfôr Fiber (tidlegare Spire Strandsvingel), vil også kunne gi ei langvarig eng. Strandsvingel er eit gras som gir høg avling og tåler mange slåttar, men eigner seg ikkje så godt til beiting. Strandsvingel gir eit fiberrikt fôr, særleg på førsteslåtten. Begge desse blandingane gir noko nedsett fôrkvalitet, og blir ikkje anbefalt som einaste grovfôr til høgtytande mjølkekyr. BETRE ENN NOKON GONG Sortimentet i engfrøblandingane er betre enn nokon gong. I tillegg har FKRA mange reine sorter, slik at den enkelte kan tilpassa si eiga blanding. Me lager også «gardsblandinger» på bestilling for dei som ynskjer det. Men det hjelp ikkje med gode frøblandingar dersom andre element i engdyrkinga svikter! Vær derfor nøye med såing og ugraskamp i attlegget, kalking og gjødsling, og unngå kjøring i enga med tungt utstyr.

Nyhet!

Ny og bedre Formel Biff Oppdaterte proteinnormer viser at vi kan redusere protein i kraftfôret og opprettholde god tilvekst. Resultater fra Staur og Angusgården bekrefter dette. Ny Formel Biff-serie er bedre tilpasset variasjon i grovfôrkvalitet til en lavere kraftfôrpris. Riktig fôring for høy tilvekst og god helse, gir bedre økonomi med Formel Biff!

Nytt sortiment • Formel Biff 2+ fra 2 kg kraftfôr. NRF, lette raser, godt grovfôr. • Formel Biff 4+ fra 4 kg kraftfôr. Tunge raser, godt til middels grovfôr. • Formel Biff 6+ fra 6 kg kraftfôr. Tunge raser, grovfôrmangel, høg kraftfôrandel.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på storfe for mer informasjon. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Bil etter bil rullet inn på tunet da Felleskjøpet Rogaland Agder inviterte til åpen gård hos Liv Ingrid og Terje Kvåle på Kvåle i Eiken en torsdag formiddag i november.

Endelig åpen gård på Kvåle Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Fra Mandal, Lista, Lindesnes og bygdene rundt kom de for å ta fjøset nærmere i øyesyn, for å få nye ideer til eget bruk, og selvsagt for å møtes. For det skulle gå en tid før Liv Ingrid og Terje kunne åpne opp fjøset for skuelystne og nysgjerrige. Koronapandemien satte en stopper for det. Men i dag, nesten to år etter at melkeroboten ble kjørt i gang i det nye fjøset, kunne endelig FKRA, Tine, Nortura, DeLaval, Grude Bygg, Sparebanken Sør, Hægebostad kommune og bønder fra hele distriktet feire det nye robotfjøset til bøndene på Kvåle. STADIG MER I KVOTE Vi sitter rundt langbordet på loftet i fjøset der de fire barnebarna til Liv Ingrid og Terje har inntatt sofaen og ser på TV mens varmen fra vedovnen brer seg i rommet. Utsikten til fjøset i første, der den blå De Laval-roboten skinner om kapp med lysene i taket, er upåklagelig. Og mens folk fra Nortura setter opp grillene og Tine rigger seg til med youghurt og sjokomelk, forteller Liv Ingrid litt om prosessen etter at de overtok gården i august 2008, da med et båsfjøs fra 1972 med rundt 60.000 liter i kvote. –Vi fikk først tilbud om å leie 30.000 liter, og like etter muligheten til å kjøpe kvote. Etter hvert begynte det å bli såpass mange liter at vi vurderte å bygge på det gamle fjøset. Men det ligger såpass inneklemt til at vi fort begynte å snakke om nybygg.

SJEFEN I FJØSET Det er hun som er sjefen i fjøset. Terje jobber til daglig i Mesta, men tar hånd om gjødselkjøring, slått og ellers andre oppgaver i tilknytning til gårdsdriften. Det er også han som har gravd ut tomta til det nye fjøset. I alt 20.000 kubikk fast fjell ble sprengt ut. Besetningen begynte de å bygge opp i en midlertidig bygning og kjøpte blant annet ammekyr i 2015. Da de i 2017 fikk kjøpe en kvote på 92.000 liter i budrunde, ble det for alvor fart i planene om nytt fjøs. Like før innflytting fikk de kjøpe ytterligere kvote og har nå en grunnkvote på 328.000 liter. Det var ikke få robotfjøs Liv Ingrid besøkte i arbeidet med planleggingen av sitt eget. – Dette er min arbeidsplass. Om jeg ikke fikk den slik at jeg ville trives, var det jo liten vits. Derfor måtte jeg tenke nøye gjennom ulike scenarier, hele tiden, også på nattestid, smiler hun: – Flere ganger våknet jeg opp og sa til Terje: «I natt har jeg tenkt...» ENKLEST MULIG Målet var å komme fram til løsninger som kunne gjøre jobben i fjøset så enkel og praktisk som mulig, noe som krevde stadig nye utkast fra Sten Ivar i FKRA. –For hver ting jeg endret, ville jeg jo se hvordan det kom til å bli, smiler hun halvveis unnskyldende mot salgskonsulenten i FKRA, som påpeker:

–Det er veldig bra når kunden engasjerer seg på denne måten. Liv Ingrid skal ha æren for resultatet. Det er utrolig viktig at bonden selv eier prosjektet. For Liv Ingrid, som er lysømfintlig, er DeLavals ledbelysning med helautomatisk styring, ideell. Når det gjelder fôringssystem, valgte hun Easyfeed fôrvogn fra TKS, opphengt i skinne, og stasjonær fullfôrmikser. –Fôrbelte i taket legger igjen fôr på hodet til dyra. Dette havner lett på spaltene, noe jeg ville unngå, sier hun forklarende. Fôrvogna går automatisk hver natt og dersom hun ikke er i området, også om dagen. Som regel kjører hun den manuelt på dagtid, etter behov. Fem kameraer sørger dessuten for at hun kan følge med i fjøset hvor enn hun måtte befinne seg. VENTILASJON OG KOSTER Ventilasjonen i fjøset er overdimensjonert. Frisk og god luft er viktig for både mennesker og dyr. På kusiden i fjøset, står fire roterende kubørster fra DeLaval, én til hver avdeling. –Melkekyr, sinkyr, velferden og ammekyrne har hver sin. Det skal være rettferdig, smiler Liv Ingrid. Stutene har liggebås med gummimatter og spaltene i fødebingene er gummibelagt. Kalvene har sin egen avdeling med ventilasjon, og fjøset har totalt 160 liggebåser, hvorav 70 er på kusiden. –Skulle vi få mer kvote, kan vi flytte ut ammekyrne og fylle på med flere melkekyr, sier hun.

Ventilasjonen i fjøset er overdimensjonert. Frisk og god luft er viktig for både mennesker og dyr. Liv Ingrid Kvåle 22

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Liv Ingrid Kvåle med det yngste barnebarnet Rita Ougland (4).

–Hva med gjødselhåndteringen? –Kanalomrøring! Vi har seks kanaler i labyrintsystem, slik at gjødsla alltid er omrørt og kan kjøres ut når det trengs. FANTASTISK OPPFØLGING Hun kan ikke få fullrost FKRAs Sten Ivar Skretting nok. Ikke bare har han tegnet utkast etter utkast, men også sørget for at den tre år gamle innredningen de hadde i det midlertidige fjøset, ble tegnet inn i det nye. Han har også fulgt opp og vært innom flere ganger etter at det nye fjøset stod ferdig 8. desember 2019, på Liv Ingrids 50-årsdag. Sten Ivar framhever på sin side betydningen av et tett og godt samarbeid med kunden. –Den involveringen Liv Ingrid har hatt i dette prosjektet, er forbilledlig. En god prosess i forkant, sikrer et godt resultat, sier han som har tegnet storfefjøs siden 1997. Akkurat hvor mange, vet han ikke eksakt. –Mange av prosjektene kan gå over flere år, sier han. På Kvåle startet prosessen rundt 2014-2015. SKRYTER AV DE INVOLVERTE Et fjøsloft var viktig for Liv Ingrid av spesielt én grunn: –Jeg har alltid passet barnebarna. Det var derfor viktig for meg at de skulle ha en plass å være mens jeg jobber, sier hun og peker på tettingen rundt ståldrageren i 24

taket. Hun skryter av Grude Bygg som hun opplevde jobbet effektivt og var utrolig flinke og nøye med detaljene. –Jeg liker at det ser fint ut, sier hun enkelt, noe som også gjenspeiler seg i utformingen av selve fjøset. Alt av vannrør til drikketrau og trekkerør for strøm til kløbørstene ligger i betongsålen, slik at hun slipper å ha dette hengende fra taket og ned. –Alt ble planlagt på centimeteren, fastslår ektefellen. GODT Å MØTES Duften fra Norturas nygrillede koteletter, hamburgere og pølser begynner å sive inn loftsvinduet som står på gløtt, og flere tilreisende er allerede kommet. Hovedpersonene må ned for å hilse på, og så skal det jo også kokes kaffe, settes fram bakst og kringler som Sten Ivar Skretting har med seg fra Lyngdal, og legges til rette for taler og takk. –Som regel har vi åpent fjøs før eller rett etter at driften er satt i gang. Her har de drevet i snart to år nå, men det kan også være fint å få innblikk i hvordan det har vært å drive en stund, sier Sten Ivar Skretting når han ønsker velkommen og orienterer om det praktiske i forbindelse med arrangementet, som skal vise seg å strekke seg flere timer utover denne torsdag ettermiddagen på Kvåle i Hægebostad.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

FV: Sten Ivar Skretting, salgskonsulent I-mek, Terje og Liv Ingrid Kvåle.

– Den involveringen Liv Ingrid har hatt i dette prosjektet, er forbilledlig. En god prosess i forkant, sikrer et godt resultat. Sten Ivar Skretting, FKRA

Barnebarna er ofte med i fjøset fv: Anne Ougland (6), Mathias Orthe (9), Karoline Orthe (11) og Rita Ougland (4).

KORN OG UTVIKLINGEN I LANDBRUKET:

–Mer fôrhvete et «must» I løpet av de siste tjue årene har kraftfôrproduksjonen til fjørfe økt med over femti prosent. Behovet for fôrhvete, som det i dag produseres minst av, øker tilsvarende. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May-Linda Schjølberg

–Med en kontinuerlig vekst i slaktekyllingproduksjonen, øker også ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke. Slaktekylling krever mer av det vi har minst av, nemlig fôr kveite, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. Utviklingen i norsk kraftfôrforbruk de siste tjue årene har vært stabilt, bortsett fra slaktekyllingproduksjonen, der veksten er betydelig. I 2019 passerte fôrforbruket til kylling for første gang fôrforbruket til gris. TILPASNINGSBEHOV –Vår oppgave er å bidra til at de som jobber med korn og kornproduksjon kan være tett på og tilpasse seg utviklingen, sier Røflo. At partene i verdikjeden snakker godt sammen, er helt avgjørende. –Vi må unngå å komme i en situasjon der det blir viktigere å produsere fôrhvete enn mathvete. Det har med landbrukets samlede legitimitet å gjøre. Men det er både rom, muligheter og behov for å produsere mer fôrhvete og mindre bygg i Norge i dag, fortsetter han.

MINDRE MELK Når det gjelder melkeproduksjonen, har den totale produksjonsmengden så langt holdt seg stabil, men etterspørselen etter norsk melk ser dessverre ut til å bli noe mindre framover, noe som medfører at potensialet for norsk kraftfôr og dermed også norsk kornproduksjon kan bli noe mindre. –En tiltakende import av ost, økningen i smakstilsatt melk, som har et dårligere grense vern og konkurrerer med utenlandsk melk, og utfasingen av Jarlsbergost-eksporten, betyr at behovet for norsk melk dessverre reduseres, utdyper Røflo. ÅRLIGE ØKNINGER Når det gjelder kornproduksjonen de siste tjue årene, har den økt med rundt fem kilo per år. –Det er en effektiviseringsframgang på mellom 1-2 prosent i året, noe som er ganske bra. I løpet av flere år, blir det en god del utav det, sier Røflo som håper at næringen kommer fram til de justeringene som trengs for norsk kornproduksjon framover.

Ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke øker. Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

KORN OG MARKEDSTILPASNING:

Norsk kornproduksjon må balanseres med behovene i fôrindustrien –Vi må passe på at vi ikke kommer i en situasjon der vi får overskudd av norsk korn, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling som etterlyser større bevissthet mellom produksjon og behov. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May-Linda Schjølberg

–En balanse mellom det som produseres og de behov som fins, er ikke minst viktig med tanke på legitimitetslimet mellom produsenter, landbruk og samfunn, sier Røflo som understreker: –Min jobb er å legge fram fakta, andre må ta de forretningsmessige grepene i forhold til hvilke mekanismer som er mest hensiktsmessige for å få en mest mulig markedstilpasset kornproduksjon. UTFORDRER RÅDGIVERNE Å utvikle bedre kornsorter for de kornartene som trengs, er én vei å gå. Kontraktslige forpliktelser og prisdifferensiering er andre, framholder forskeren som i særlig grad tenker at de som driver med rådgivning kan gå tettere på: –Det er for eksempel mulig å prisdifferensiere med utgangspunkt i proteininnholdet i norsk korn, som påvirkes både av kornvalg og gjødsling. I tider der gjødselprisene er høye og proteinprisene lave, vil det kanskje ikke lønne seg, men i år med lave gjødselpriser i kombinasjon med høye proteinpriser, vil det kunne være lønnsomt, sier han. Fortsatt lever myten om at alt protein til norsk kraftfôrproduksjon importeres fra brasilianske soyabønder. NORSK PROTEIN –Grovt sett er jo den norske bonden selv den viktigste proteinleverandøren her til lands. Både gras og korn inneholder mye protein. I gode grasår er omtrent halvparten av alt protein norske husdyr forbruker, produsert på norsk gras. Tilsvarende er også norske kornbønder viktige leverandører av norsk protein med en leveranse på rundt tjue prosent av det samlede proteinbehovet, forteller Røflo. –Cirka to tredjedeler av proteinet som går i norske husdyr produseres av den norske bonden i gode år. Det er et faktum vi i altfor liten grad minner hverandre om og som vi også er altfor dårlige til å fortelle om i det offentlige rom, påpeker han.

Kornproduksjonen og samspillet mellom korn- og husdyrhold i Norge er en stor og viktig form for verdiskapning: –Norsk kornproduksjon bidrar til produksjon av egg, melk og kjøtt basert på norske ressurser, og verdien av kornet dobles 8-10 ganger gjennom magen på et norsk husdyr, noe som er betydelig og viktig å huske på, avslutter Røflo.

Slik dekkes proteinbehovet til norske husdyr

Egenprodusert gras

55–70 %

Norsk korn

10—20 %

Importert karbohydrat

2—10 %

Importert raps

3—7 %

Importert soya

2—5 %

Pluss maisgluten, urea, rene aminosyer

Kilde: Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling

Felleskjøpet sertifisert for EU-kontroll på traktor Når det nye påbudet om EU-kontroll for traktorer konstruert for hastigheter over 40 kilometer i timen, registrert 1. juli 2005 eller senere, kommer i 2023, er FKRA forberedt. To mekanikere per verksted er sertifisert og klare til å utføre EU-kontroll enten hjemme hos bonden eller på verkstedet. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Harald Brådli, senior konsulent ettermarked, Asbjørn Fauskanger, teknisk sjef og Atle Nordås, teknisk serviceleder.

EU-kontroll for traktor har vært varslet i flere år. Innføringsdato var opprinnelig satt til 1. januar i år, men krav om omfattende teoretisk og praktisk opplæring av mekanikere til å utføre kontrollen, har skjøvet datoen ett år fram i tid. EU-kontroll for traktorer konstruert for hastigheter over 40 kilometer i timen, registrert 1. juli 2005 eller senere, innføres etter planen fra 1. januar neste år.

somhet, leiekjøring eller liknende, er det påkrevd med EU-kontroll annet hvert år. Felleskjøpet Rogaland Agder, med Asbjørn Fauskanger og Harald Brådli i spissen, har allerede kjørt to opplæringskurs for mekanikere sammen med Bilkurs Rogaland AS, som så langt er alene om å kurse kontrollører for traktor. De to har også bidratt i utarbeidelsen av undervisningsopplegg og -materiell.

IKKE ALLE TRAKTORER For bønder som utelukkende benytter traktoren i egen virksomhet, på egen grunn, kreves ikke EU-kontroll. Men dersom traktoren benyttes til for eksempel brøytevirk-

60 TIMERS OPPLÆRING –Det har vært en spennende prosess. Å få bidra i utformingen av et hensiktsmessig opplegg både når det gjelder den praktiske og teoretiske delen av kurset, har vært

lærerikt og interessant, sier de to. –Bilkurs Rogaland har kort vei inn til både Tilsynet og Vegdirektoratet. Vi fikk derfor også muligheten til å luke bort ting vi mener er overflødige eller unødvendige, påpeker Fauskanger. For å bli sertifisert som EU-kontrollør for traktor, kreves 60 timers opplæring, der den teoretiske delen utgjør hovedtyngden. TO PÅ HVERT VERKSTED –Vi bestemte oss tidlig for å ta en aktiv rolle i dette, sier Jostein Susort som er godt fornøyd med at FKRA, gjennom Fauskangers og Brådlis aktive samarbeid med Bilkurs Rogaland, har sikret seg høy kompe-

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

–Planen er å kurse 100 kontrollører i år Hvor mange traktorer i dette landet som skal EU-kontrolleres neste år, har Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland AS så langt ikke fått svar på, men han vet at han skal kurse i alt 125 landbruksmekanikere. Bilkurs Rogaland AS er så langt eneste godkjente tilbyder av kurs for sertifisering av kontrollører slik at de kan gjennomføre EU-kontroll på traktor, noe som er påkrevd fra 1. januar 2023.

tanse på feltet. Fra og med 1. januar 2023 vil også to av mekanikerne ved hvert av verkstedene til FKRA være sertifisert til å gjennomføre EU-kontroll på traktor, enten på verkstedet eller hjemme hos traktoreier. –I motsetning til EU-kontroll for bil og lastebil, kan vi komme hjem til folk for å utføre EU-kontroll på traktor, noe som er en stor fordel, påpeker Atle Nordås ved verkstedet på Klepp. Han oppfordrer traktoreierne som må ha EU-kontroll om å følge med på Vegvesenets hjemmeside, der de til enhver tid vil finne de datoene som gjelder, på samme måte som for bil og lastebil.

GOD START –Traktorer konstruert for hastigheter over 40 kilometer i timen registrert fra 1. juli 2005 og oppover, skal EU-kontrolleres dersom traktorene brukes til andre formål enn arbeid på egen gård, presiserer Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland As, som til nå har hatt 24 mekanikere på kurs. –Planen var å kjøre nye kurs i mai-juni, men det er et ugunstig tidspunkt for travle bønder og entreprenører, så vi får se hvordan vi skal løse det, sier Storhaug som akkurat nå kjører kurs for personbil og tunge kjøretøy. Han er godt fornøyd med de første «traktor-kursene» som ble arrangerte i samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder på senteret på Klepp tidligere i år, der Asbjørn Fauskanger og Harald Brådli var instruktører og der Jostein Susort hadde skaffet til veie flere ulike traktorer av forskjellig årgang - ypperlig for trening.

NYTT TERRENG –Kontroll av traktor er helt nytt for oss og ikke likt verken personbil eller lastebil. Vi må gå opp nytt terreng. Det har derfor vært verdifullt for oss å kunne lene oss på ekspertisen i FKRA, sier Storhaug. Planen er å kjøre kurs på Jessheim etter sommerferien og deretter i Trondheim. Det var Traktor- og landbruksimportforeningen, TLIF, som først kontaktet Bilkurs Rogaland med spørsmål om de kunne tenke seg å gå i gang med kursing av kontrollører for traktor. 100 KONTROLLØRER –Målet er å få gjennom godt og vel hundre kontrollører i løpet av 2022, sier Jens Storhaug som understreker at de bønder som kun bruker traktoren til jordbruk i egen næring, vil være unntatt EU-kontrollen. –De må i så fall registrere seg på «Din side» på vegvesen.no. Blir ikke dette gjort, vil traktoren bli innkalt til EU-kontroll, presiserer Storhaug. Eier av traktor kan også oppsøke en trafikkstasjon for å levere inn egenerklæring. –På nettsiden til Statens Vegvesen står også kontrollfristen for traktoren, påpeker Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland AS.

Nytt Formel Biffsortiment Nye behovsnormer og store endringer i råvarekostnader er bakgrunnen for at vi lanserer nytt kraftfôrsortiment til storfekjøttproduksjon. De nye blandingene Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+ er bedre tilpasset dagens grovfôrkvalitet. Tekst/foto: Ola Stene/May Linda Schjølberg

En trend i landbruket er økt krav til råvaresammensetning, presisjonsfôring og optimalisering samtidig som produksjonsresultater opprettholdes eller forbedres. Fokus på grovfôrproduksjon til drøvtyggere de siste årene viser tydelig potensiale for større norskandel i den totale rasjonen til drøvtyggeren med økt innhold av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lavere fôrkostnader på kraftfôr –

både i form av muligheter for produksjon med lavere kraftfôrandel, samt sammensetningen av kraftfôret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger er vi stolte av å kunne presentere et bedre og rimeligere sortiment til okser og kviger i norske fjøs. FORMEL BIFF 2+, FORMEL BIFF 4+ OG FORMEL BIFF + Det nye sortimentet skal gjøre det enkle-

re å velge riktig kraftfôr til oksene på den enkelte gård. Ved å vurdere tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsetninger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensiale virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Formel Biff 2+

Formel Biff 4+

Formel Biff 6+

Anbefales til NRF og lette raser som Aberdeen Angus og Hereford i mengder fra 2 kg per dag. Formel Biff 2+ passer veldig godt sammen med godt grovfôr og gir dekning av vitaminer og mineraler fra 2 kg kraftfôr per dyr/dag. Eksempelvis vil godt konservert grovfôr med energiinnhold på 0,90 FEm gi god tilvekst på 2 kg Formel Biff 2+ per dag. Middels grovfôr med energiinnhold på 0,86 FEm vil kreve 3 kg per dag for å gi samme tilvekst og seint slått grovfôr med 0,82 FEm krever 4 kg Formel Biff 2+ per dag.

Anbefales spesielt til tunge kjøttferaser som Charolais, Limousin og Simmental i mengder fra 4 kg per dag. Mengde kraftfôr bestemmes av grovfôrkvaliteten og ønsket tilvekst. Formel Biff 4+ egner seg også godt til NRF og krysninger. Typiske kraftfôranbefalinger for tunge raser vil være 4 kg Formel Biff 4+ per dag for godt konservert grovfôr med energikonsentrasjon på ca 0,90 FEm. 5 kg per dag for middels grovfôr med energiinnhold på ca 0,86 FEm og 6 kg per dag for seint slått grovfôr med energiinnhold på ca 0,82 FEm.

Anbefales når en skal gi mer enn 6 kg kraftfôr per dag. Det kan være i situasjoner med tunge kjøttferaser der en for å utnytte tilvekstpotensialet opplever at vombelastningen blir for stor ved bruk av Formel Biff 4+. Formel Biff 6+ kan brukes i fri tilgang, men følg da nøye med på gjødselkonsistens. Ved fri tilgang er det viktig at det virkelig er fri tilgang, og at det aldri går tomt. Formel Biff 6+ anbefales til NRF og lette raser kun ved grovfôrmangel. Formel Biff 6+ kan da utgjøre opptil 70 % av fôrrasjonen. Formel Biff 6+ kan også være aktuell ved lågere kraftfôrmengder enn 6 kg i situasjoner der en opplever at møkka er for bløt.

Kraftfôr

Bruksområde

Tidlig slått

Middels slått

Seint slått

Formel Biff 2+

Passer godt til NRF og lette raser, kombinert med et godt grovfôr, eller strategi med moderat kraftfôrmengde.

2 kg/dag

3 kg/dag

4 kg/dag

Formel Biff 4+

Passer godt til kjøttferaser og NRF der kraftfôrmengden overstiger 4 kg/dag.

4 kg/dag

5 kg/dag

6 kg/dag

Formel Biff 6+

Passer godt til besetninger med høg kraftfôrandel, ved grovfôrmangel eller i fri tilgang.

Fra 6 kg/dag

BEDRE GRUNNLAG FOR VURDERING AV BEHOVSNORMER Grunnlaget for modellering av behovsnormene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større datagrunnlag, bedre verktøy for behandling av data og flere analyser danner grunnlaget for oppdaterte behovsnormer og tilvekstmodelleringer. Ulike deler av verden har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjøpet er opptatt av å bruke sammenlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfekjøttproduksjonen. De franske normene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag. Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha størst betydning for produsenter som har god grovfôrkvalitet med proteininnhold over 120 gram pr kg tørrstoff og høg AAT-verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med totalrasjonen uten å sløse med kostbart protein. Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at

det er fullt mulig å oppnå høg tilvekst og god slaktekvalitet med høg norskandel og reduserte proteinnivå. RÅVAREPRISER Det har i lang tid vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Prisene påvirkes sterkt av kostnader på innsatsfaktorer til produksjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høsten 2021. I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrproduksjon. Siden høye priser i hovedsak er drevet av etterspørsel vil høye råvarepriser trolig vedvare en stund framover, og det er lite sannsynlig at prisene kommer ned på nivået vi så før høsten 2021. Politisk ustabilitet i verdens store landbruksområder vil også bidra til økning av råvarepriser på verdensmarkedet. Kraftfôrleverandørenes varslede pris økning er allerede en realitet, og det er viktigere enn noen gang å nøyaktig optimalisere kraftfôret ut fra dyras behov. Mer nøyaktige behovsnormer, gjør at vi kan tilpasse kraftfôret med mindre sikkerhets

margin og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte. Historisk sett har verdensmarkedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens proteinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har skutt i været. Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som krever mer av både kraftfôrprodusenten og bonden. Med høye gjødselpriser og mulig svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og kjemisk innhold i grovfôret. ENDRINGENE GIR SPARTE KOSTNADER Formel Biff-serien vil bestå av Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+. Serien dekker et stort spenn av framfôrings-strategier og grovfôrkvaliteter. Hvilken sort som passer best, kan enkelt knyttes opp mot hvor mye kraftfôr oksen trenger. En positiv effekt av disse endringene er at prisveksten på Formel Biff serien begrenses. Uten noen endringer på reseptene fra september ville prisen vært betydelig høgere i dag. Reduksjon i reseptpris betyr reduksjon i kraftfôrprisen. Det gir en rimeligere rasjon til oksen – og bedre økonomi for bonden!

EXPANDAT FOR DRØVTYGGERE:

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Senker stressnivået i fjøset

–Expandatet kleber seg mye bedre og enklere til grovfôret. Dyra klarer ikke å sortere, og når ingen hel ler prøver å sortere, blir det mye roligere i fjøset. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Melkebonde Birger Reve på Lista har lenge ønsket seg et kraftfôr som blander seg bedre med grovfôret og var derfor ikke vanskelig å be da han fikk spørsmål om å teste ut det nye expandatet til Felleskjøpet Rogaland Agder. Siden september har både melke-, ammekyr og okser på gården i Farsund fått expandat istedenfor pellets iblandet grovfôret. GODE BLANDEEGENSKAPER –Dyra sorterer mindre, noe som gir mindre stress. Det er den store fordelen med expandatet, understreker bonden som underveis har hatt god dialog med Ola Stene, fagleder for storfe på Agder. –For drøvtyggerne er det først og fremst blandeegenskapene til expandatet som er bra. Dessuten har det en grovere formaling, noe som er gunstig for vomma til kua. Jo større partikler, jo langsommere nedbryting, påpeker Stene som forteller at de i januar solgte like mye expandat til storfe som i hele fjor. Bøndene begynner å få øynene opp for det nye fôret, og når jungeltelegrafen snart begynner for alvor, regner Ola Stene med at det vil ta av. Det meste har gått på skinner bortsett fra at bonden på Lista i november/desember fikk en leveranse med hengproblemer både i bil og tank, noe som imidlertid raskt ble tatt tak i. –Vi fant ut at det skyldtes en kombinasjon av for høyt vanninnhold og melasse. Nå er det satt en øvre grense på melasse, og siden har vi ikke hatt disse utfordringene, sier Stene. HYPPIGERE PÅFYLL Så lenge expandatet har en lavere egenvekt enn det pelleterte kraftfôret, trengs hyppigere påfyll. I et tre tonns kammer går det 2,5 tonn expandat. –Kraftfôrsjåførene har utrolig god kontroll. Som regel ringer de før vi går tomme og gir beskjed, smiler Reve takknemlig. Vi sitter i det som er bygd som et loft i løsdriftsfjøset med god utsikt over melkekyr, okser og ammekyr. Et langbord med plass til et par titalls personer er plassert midt i rommet, og på den ene langsiden står et skrivebord. Salgskonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder, Sten Ivar Skretting, inviterer på boller og kaffe og forteller at han har vært med på utviklingen av gården siden løsdriftsfjøset først ble bygd i 2006, da med 1225 kvadratmeter og tandem melkestall. I 2012 ble melkestallen skiftet ut med robot, og i 2020 stod den nye delen av fjøset ferdig, i alt 1030 kvadratmeter, noe som betyr at Birger Reve i dag drifter et kufjøs på til sammen 2255 kvadratmeter. Bonden smiler litt hoderystende over det store tallet og utdyper: 33

SAMDRIFT EN PERIODE – Vi drev noen år aktiv samdrift med en gård bare et par kilometer herfra – med okser og ammekyr hos ham og melkeproduksjon her. Da han på et tidspunkt trakk seg ut, fortsatte jeg alene og måtte stelle begge steder, noe som var arbeidskrevende. Å få alle dyra under ett tak, ville ikke bare effektivisere driften, men også gi større fleksibilitet. Nybygget planla han sammen med Sten Ivar Skretting. Det ble ingen standardløsning, men en løsning tilpasset Reves behov. Med blant annet to fôrbrett har han fått den fleksibiliteten han var på jakt etter. –Når vi har så mye dyr, er det viktig at logistikken fungerer. I den nye delen har vi fått fleksible bingeløsninger og har egne kalvingsbinger i enden, noe som fungerer utrolig godt, skryter Birger som da det nye huset stod ferdig også kjøpte gården han tidligere hadde samdrift med. –Denne utgjorde en viktig del av driftsgrunnlaget mitt, med beiteområder, dyr og noe melkekvote, så da bonden der bestemte seg for å selge, hadde ikke jeg stort annet å gjøre enn å kjøpe den, sier han. GOD HJELP Med slaktegrisproduksjon i tillegg til storfe, har han mer enn nok å henge fingrene i. Heldigvis får han god hjelp fra faren, Odd Harald Reve, og fra sønnen som for tiden jobber hjemme. –Fordelen med å bli pensjonist på gård er at du kan jobbe når du vil. Det blir ingen brå overgang. Dessuten kommer jeg alltid til å være bonde, sier Odd Harald Reve som foretrekker å kalle seg kårkall og som forteller at også kona, Astrid, er med i arbeidet på gården. Hun steller helst kalvene som står i kalvehytter utenfor det gamle båsfjøset som nå huser slaktegrisene. Med egen bod, utegarde på spalter og hytter på kutteflis, står kalvehyttene tørt og fint. Det nye tilbygget på gården har vært i drift i to år nå, og Birger kunne ikke ha vært mer fornøyd. BEDRE ENN HAN HÅPET PÅ –Jeg blir bare mer og mer overrasket over hvor lett det er å flytte dyr i det nye systemet. Så langt må jeg si at dette har fungert enda bedre enn jeg håpet på. Til sammen 50 ammekyr og 70 melkekyr med fullt

påsett fyller huset. Melkekvoten er på 500.000 liter med en grunnkvote på 420.000, og gården er fulldyrket, noe som betyr at Birger Reve stort sett er selvforsynt med grovfôr. –Men jeg er avhengig av gode år. Jorda her er tørkesvak, sier han. Dyra har rikelig med fôr på fôrbrettet. Stemningen i huset er rolig og kyrne tygger langsomt mens de rolig betrakter oss idet vi kommer fra fjøsloftet og ned for å ta fòr, dyr og fjøsinnredning nærmere i øyesyn. ET FELLESKJØPET-BRUK –Hvordan er det med miksetiden når du nå blander i expandat istedenfor pellets i grovfôret? –Jeg merker ingen forskjell. Det eneste er at det kan ta noe lengre tid å få det oppi fullfôrvogna, men det har lite å si. Den blandingen jeg får nå, er noe helt annet enn det vi tidligere har hatt, fastslår bonden. –Felleskjøpet har alltid vært en del av bruket her, sier senior og kårkall Odd Harald Reve og roser først Ola Stene. –Vi har prøvd mange rådgivere på fôring oppigjennom, men landet på Felleskjøpet. Der får vi den beste oppfølgingen. Far og sønn er også svært godt fornøyd med det arbeidet Sten Ivar Skretting har gjort i forbindelse med det nye tilbygget. ÅPEN DIALOG –Jeg kunne ringe ham når som helst på døgnet – han hadde alltid kontroll og kunne svare, noe som er utrolig viktig, sier Birger Reve som også selv var tett på byggeprosjektet. –Jeg tror ikke jeg har opplevd noe prosjekt som har gått så på skinner som dette, konkluderer kårkall Reve. Og selv om det i dag går mest i skryt, går ikke Reve-familien av veien for å gi beskjed om det skulle være på sin plass. –Birger ringer om det er noe – og gir beskjed. Det var også noe av grunnen til at jeg ringte ham da vi skulle teste ut expandatet, sier Ola Stene. Birger Reve angrer ikke på at han takket ja. Nå er det bare expandat som gjelder for hans kyr framover.

Vi har prøvd mange rådgivere på fôring, men landet på Felleskjøpet. Der får vi den beste oppfølgingen. Birger Reve, melkebonde

Utviklet for norsk gris

Ønsker du å holde kraftfôrkostnadene nede? Vi anbefaler fasefôring med Format Vekst 130 i fase 1 og Format Vekst 105 i fase 2. Felleskjøpet har i flere forsøk med Format kraftfôr sett at dette er vår mest lønnsomme fôringsanbefaling for slaktegris. Forsøk har vist sparte kraftfôrkostnader på 30 kr og en økt inntjening på 50 kr pr gris.*) For en konsesjonsbesetning utgjør dette sparte fôrkostnader på 63.000 kr pr. år. Basert på forsøk med TN70 x Duroc og fôrskifte ved 70-80 kg levendevekt. Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på gris for mer informasjon.

*) Basert på kraftfôrpriser pr. januar 2022.

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Stell godt med sau og lam Det er vår og lamminga er i full gang. Godt stell og rett fôring stimulerer til god helse, tilvekst, produksjon og lønnsomhet. Hos BondeKompaniet finner du et svært rikholdig utvalg av utstyr og fôr til lamminga!

Søyas behov etter lamming Søya sin næringstrang øker sterkt etter lamming. Formel Sau og Formel Sau Ekstra med eller uten expandat er melkeblandingene vi anbefaler fra 8 uker før lamming til beiteslepp. Etter lamming økes tildelingen med 0,2 kg per dag til en er oppe i 1,5 kg kraftfôr i tillegg til godt grovfôr for en tvillingsøye. FORMEL SAU Sikrer høy melkeproduksjon etter lamming, vårt vanligste melkefôr til sau. Produktet er et smakelig, proteinrikt kraftfôr med høyt innhold av E-vitamin. Variant: Bulk, 800 kg, 25 kg FORMEL SAU EKSTRA Har et høyt proteininnhold og utnytter melkeegenskapene hos sauen maksimalt. Saueprodusenter som ønsker å være i fremste rekke når det gjelder tilvekst og slakteresultat på lamma bruker dette kraftfôret. Variant: Bulk, 800 kg, 25 kg FORMEL SAU X Blandingen er lik Formel Sau, men er laget som expandat. Expandat gir grovere struktur og sikrer et bedre opptak av stivelse i tarmen. Dette gir en bedre utnyttelse av fôret og reduserer faren for sur vom med høyt kraftfôropptak slik som etter lamming. Variant: Bulk FORMEL SAU EKSTRA X Blandingen er lik Formel Sau Ekstra, men er laget som expandat. Expandat gir grovere struktur og sikrer et bedre opptak av

stivelse i tarmen. Dette gir en bedre utnyttelse av fôret og reduserer faren for sur vom med høyt kraftfôropptak slik som etter lamming. Variant: Bulk

Råmelk er avgjørende

Pluss melkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov. Kopplam kan lett få sykdom og infeksjoner. Vær derfor ekstra nøye med riktig dosering, temperatur på vannet og renhold. Gi alltid råmelk til lammet så raskt som mulig etter fødsel (helst innen 6 timer). Gi 1 dl råmelk pr. kg levendevekt.

Vomutvikling og videre tilvekst FORMEL LAM VÅR Formel Lam Vår er et fiberrikt kraftfôr som anbefales til intensiv oppfôring av kopplam. Sikrer en god proteinforsyning og gir en rask tilvekst på lamma. Tåler fri tilgang. Variant: Bulk, 800 kg, 25 kg FORMEL MYSLI START Startfôr til kalv, lam og kje i mysliform. Inneholder valset og varmebehandlet bygg og mais blandet med en grunnpellets.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

PLUSS ULLA Inneholder 24 % protein, 24 % fett. Inneholder en andel norsk melke råvare. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

PLUSS LAMBERT Inneholder 24 % protein, 24 % fett. All melkeråvare er norsk og produsert i Norge. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

PLUSS RÅMELKSERSTATNING Ren tørka råmelk fra ku til bruk i tilfeller uten tilgang eller for dårlig kvalitet på råmelk. En pose holder til en kalv eller fem lam.

Art.nr. 33413

Art.nr. 39050

Art.nr 39061

PLUSS AMIGO Energitilskudd til svakfødte lam med høgt innhold av protein og fett. Kan anvendes som supplement ved lite råmelk. Art.nr. 38910

FLOTTØR KAR S1098 Rustfritt drikkekar med effektiv flottør. Fjørbelastet deksel som enkelt kan åpnes for rengjøring og vedlikehold.

FÔRTRO 13 L Hang-on. Henges på innredning (max 40 mm). Bredde 28 cm, dybde 31/37 cm og høyde 28/32 cm.

LAMMEMOR FOR 5 LAM Med opphengsbrakett og 5 smokker. Lokk ikke inkludert. Smokker med ventil.

Art. nr. 221098 376,- (476,-)

Art.nr 323480 124,- (156,-)

220,-

UDDERLY MELKEPUMPE FOR SAU KOMPLETT

FLASKE MED MYK SMOKK

OPTIMA pH4 GEL 1 L Til bruk på dyr.

LANGE ENGANGSHANSKER 100 stk.

Art. nr. 27602

Art. nr. 278

Art.nr 91971240

Art.nr 1536

1996,-

56,- (68,-)

196,-

Art. nr. 276

196,-

Tilbudspriser t.o.m. 17. april 2022 hos alle BondeKompaniet butikker. Alle priser er eks. mva. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Lamminga legg grunnlaget for økonomien i sauehaldet Sjølv om inntektene i sauehaldet kjem frå både offentlege tilskot og sals inntekter frå marknaden, er det i lamminga grunnlaget for økonomien vert lagd. Tekst/foto: Ådne Undheim/May-Linda Schjølberg

Ei vellukka lamming med mange friske og levedyktige lam er avhengig av fleire faktorar:

inga. Ein brukar 5,5 Fem for å produsere ein kg tilvekst på ein vaksen sau (Nedkvitne JJ, 1998).

HALD Den beste måten å vurdera haldet til sauen på, er å ta eit godt grep over ryggen til sauen, framfor krysset og bak ribbeina. Det ein kjenner på denne delen av ryggen, vil vera skinn, bein og feitt. Ein treng difor ikkje lura på om det er musklar. Ein sau med godt hald er meir robust og har eit sterkare immunforsvar. Det igjen gjer sauen meir motstandsdyktig mot mange vanlege sjukdomar. Gode feittreservar gjer også at sauen har energi nok til å oppretthalda høg mjølkeproduksjon over lang tid, og sauen er mindre utsett for jurbetennelse. Ein god mjølkesau med to eller tre lam kan tapa hald på sommaren. Har den brukt opp all feittreserve, kan det føre til lågare lammetal året etter. God fôring frå hausten av, slik at sauen byggjer opp feittreserver igjen, er såleis ei god strategi for å få mange lam som er levedyktige. Å halda haldet stabilt godt, gjev også den mest energiøkonomiske fôr-

OPPFÔRING FØR LAMMING Ein annan faktor er rett fôring i tida før lamming. Oppfôringa må starta 7-8 veker før lamminga, for å venne sauen til kraftfôret han skal ha etter lamming. Mengda kraftfôr er avhengig av talet foster sauen har. For ein sau i normalt hald og med tvillingar bør mengda fôr aukast gradvis frå 0,3 til 0,6 kg i oppfôringstida. Størst auke skjer den siste veka. Etter lamming treng ein sau med tvillingar 1,5 kg kraftfôr i tillegg til normalt godt grovfôr. EKSTRA E- VITAMIN Dei sauene som har 3 eller fleire foster treng ekstra E-vitamin i oppfôringsperioden. Tildelinga av ekstra E-vitamin til desse sauene kan gjerast på to måtar. Den eine er å bruka tilskotsfôret Pluss E-konsentrat. 25 gram per sau og dag dekker trongen i tillegg til å gje Formel Sau. Den andre måten er å gje Formel Sau Ekstra. Den inneheld nok E-vitamin til å dekkja trongen. Formel Sau og Formel Sau Ekstra er dei

beste mjølkeblandingane våre til sau. Dei er også tilpassa tida før lamming ved at dei mellom annan inneheld ekstra tilsetjing av aminosyra metionin. Dette gjev meir levedyktige lam, mindre lammingsvanskar og betre råmjølk. STØTTEFÔRING FRÅ LAMMEGØYMER TIL VÅRBEITE I vår del av landet skiftar vêret fort, og kva sauen får utav beite varierer med temperaturane og vêr og vind. Samstundes har søyene genetisk sett ulik mjølkeevne. For å sikra tilveksten om våren er støttefôring difor ei god forsikring. Tidleg tilvenning med Formel Lam i lammegøymer gjer at lamma lærar å eta kraftfôr. Kraftfôret utviklar drøvtyggjarfunksjonen og sikrar tilveksten. Når lamma har lært å eta kraftfôr inne, vil støttefôringa på beite gå greitt om beitetilgangen eller mjølkeevna til søya går ned. Trillinglam vil få ein jamnare tilvekst. Målet må vera at lamma har ein tilvekst på minst 300 gram dei første 50-60 dagane. Høg tilvekst om våren er den beste garantien for ei god haustvekt og god økonomi.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

FKRA HAR GODE ALTERNATIVER:

Utfasing av sink til smågris Forbud mot bruk av medisinsk sink trer i kraft fra juni 2022. Tekst/foto: Borghild Njærheim Barstad/Anne Linn Olsen

Fortsatt vil sink være tilsatt fôr fra FKRA etter grisens behov for vekst og vedlikehold, og sink vil fortsatt være tillatt i avvenningstorv. I forbindelse med overgangen forventer vi en økning av problemer rundt avvenningsdiaré. FKRA har her listet opp alternative løsninger som har vist seg å være gode i de aller fleste besetningene. Her er et kortfattet sammendrag av produkter og bruksområder:

FORMAT KVIKK X (FKRA har en pågående felttest som pr. i dag ser lovende ut. Snakk med våre konsulenter for å få oppdatert informasjon) –S truktur som fremmer mage-/tarmhelse –H øyt proteininnhold –L ettfordøyelige råvarer

FORMAT PIGG (ved store problemer) – Brukes fra fødsel til 14 dager etter avvenning – Overgang til Kvikk 2 etter 10-14 dager – Moderat proteininnhold – Skånsomme, lettfordøyelige råvarer – Vekt på Ca/P-balanse → grunn for bruk i maks 14 dager etter avvenning

PLUSS AVVENNINGSTORV

FORMAT MELKESTART – gi grisen den beste starten!

PLUSS SALTBALANSE SVIN Grovfôr og kull kan også bidra til bedre helsetilstand

FORMAT ROBUST (ved moderate problemer) – Kan brukes hele smågrisperioden – Moderat proteininnhold – Skånsomme, lettfordøyelige råvarer

VÄDERSTAD RAPID 300 KOMBISÅMASKIN 30 ÅR:

To Sola-bønder kjøpte Rogalands første Rapid i 2000 40

Illustrasjonsfoto

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

I år 2000 var Olav Tjelta og Gunnar Byberg i Sola kommune de første i Rogaland som kjøpte en Väderstad Rapid 300 kombi såmaskin. Dette er over tjue år siden, men maskinen går fortsatt som ei kule. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og Väderstad

Den svenske kvalitetsleverandøren lanserte sin første Rapid kombisåmaskin i 1992 og feirer i år 30-årsjubileum. De første maskinene til Norge, gikk naturlig nok til Østlandet. Det skulle gå noen år før Felleskjøpet Rogaland Agder kunne presentere sin første maskin på forsøksgården i Klepp kommune høsten 2000 – mye takket være et par grisebønder i Sola kommune. MANGE KLASSER OPP Olav Tjelta og Gunnar Byberg hadde fulgt med på nyheten fra Väderstad, som de forstod ville spare dem for masse arbeid. Etter en tid tok de kontakt med Felleskjøpet Rogaland Agder, der Jon Magne Torsteinbø, salgssjef for traktor og redskap, ble involvert. –Vi hadde hørt om maskinen, men den kostet jo flere hundre tusen. For oss, som var vant med såmaskiner i 25.000-kronersklassen, var dette rene kvantespranget, ler Jon Magne Torsteinbø, som husker at han fikk bistand fra produktansvarlig i Felleskjøpet Maskin da han skulle sette den nye kombisåmaskinen til Olav og Gunnar i bestilling hos den svenske leverandøren. EN REVOLUSJON! –Vi sparte vanvittig med tid! Vanligvis måtte vi kjøre mange ganger med horva og plukke på stein før vi sådde. Nå trengte vi ikke det. Olav Tjelta husker fortsatt godt både følelsen og forskjellen og beskriver nyvinningen som en revolusjon. Ikke rart naboene gjorde store øyne da duoen kjørte den nye såmaskinen rett på plogfåra, ja, enda til rett i stubben. Store øyne gjorde også alle de som stilte opp på demonstrasjonen til Traktor og redskap på forsøksgården i Klepp høsten 2000. Den nye Rapid kombisåmaskinen var rene attraksjonen og sikkert også mye av grunnen til at så mange kom til tross for et vanvittig regnvær. STOR INTERESSE –Vi kunne ikke kjøre demonstrasjonen ute

på jordet som først tenkt, men måtte ta den inn i maskinhuset, forteller Torsteinbø som ikke glemmer stillheten i lokalet da kombisåmaskinen ble rygget inn. –Det var fullstendig tyst. Det samme var det da Per Andersson, mangeårig produktspesialist hos Väderstad, stod på podiet og gikk gjennom de nye funksjonene. Og selv om regnet plasket ned, ville de frammøtte ikke gå hjem før de fikk se såmaskinen i aksjon. –Vi måtte gi oss og kjørte seks plogfårer. Folk fulgte etter ut i åkeren i regnværet, bøyde seg ned og kikket... det var spesielt, minnes Torsteinbø. –Etterpå kjørte vi såmaskinen til flyplassen, på et av mine stykker der ute, og sådde rett i stubben. Folk var himmelfalne, legger Olav Tjelta til. Han opplevde en jevnere spiring etter at de begynte å bruke den nye kombisåmaskinen, uten at han har gjort noen målinger på det. EKSAKT DYBDE –Det som jo er spesielt med Rapiden er at den legger frøet på eksakt dybde. Stiller du den inn på tre centimeter, blir det slik over hele åkeren. Det sørger sålabben for. Selv på stubben fungerer dette, opplyser Jon Magne Torsteinbø. Kombisåmaskinen kan i utgangspunktet så alt av gras- og kornsorter. Til og med mais kan den så, men da kreves noe ekstrautstyr. Gjødslingen stilles inn på samme måte som såingen. Ifølge Tjelta går det med mellom 40-50 kilo på målet. Trolig er mengden gjødsel som går med det dobbelte på Østlandet, der de har mindre tilgang på husdyrgjødsel, mener han. Felleskjøpet Rogaland Agder regnet med at Rogalandsmarkedet ville ha nok med fem-seks kombisåmaskiner, men har solgt flere. Torsteinbø anslår at de selger et par i året, sist nå på messa i høst. YPPERLIG FOR MASKINSTASJONEN –Vi solgte en tilsvarende maskin til en maskinstasjon her på Byberg, nikker Bjar-

FV. Olav Tjelta, Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap, Bjarne Aske, salgskonsulent traktor og redskap.

Illustrasjonsfoto

ne Aske, som har jobbet som salgskonsulent i traktor og redskap i fem år. Dette er det første salget av denne type maskin for hans del. –Det har skjedd mye på disse 30 årene siden Väderstad først lanserte maskinen, men prinsippene er de samme. Og så er jo dette en veldig allsidig maskin som kan ta det meste som har med såing å gjøre, noe som er veldig greit for den som driver maskinstasjon, påpeker han. SLITESTERK OG DRIFTSSIKKER Maskinen er driftssikker og krever lite vedlikehold. –Det eneste vi har skiftet ut i løpet av disse tjue årene er slitedeler, ellers har det ikke vært noe. Vi har forresten skiftet ut styretablået, men det var ikke fordi vi måtte, men fordi vi ønsket en oppgradering, sier Olav Tjelta. Han har selv besøkt Väderstad-fabrikken i Sverige én gang og ble imponert. –Den kjekkeste turen jeg har hatt! Fabrikken ligger midt ute i en kornåker, vanvittig velstelt, ikke et ugress å se. Det er tydelig at de driver med kvalitet, noe mange bønder vet å sette pris på. Ikke få norske bønder har en Väderstad-horv på gården. Eller en trommel. Olav Tjelta og Gunnar Byberg hadde til sammen rett under 1000 mål da de kjøpte såmaskinen. Nå har de litt mindre. Tjelta synes å huske at de betalte rundt 200.000 for den. I dag koster en tilsvarende en del mer. FRAMOVERLENT OG FORNØYD –Dere får nok pengene igjen og vel så det om dere selger i dag, mener Torsteinbø som synes det er utrolig kjekt med framoverlente kunder som tør å hive seg på en investering som denne, og som ser mulighetene. –Vi har hatt veldig mye glede av maskinen, konkluderer Tjelta.

Farmer king dieseltank Store solide dobbelvegget dieseltanker som sikrer deg en god og sikker lagring av diesel. Tankene er enkle i bruk, og benytter seg av Piusi pumpesystem og filtrering. Tankene har god lagringsplass til kanner og smøring etc. • 230 V pumpe • 56 LPM • 5 meter slange • Filter • Peilepinne • Automatisk pistol • Låsbar tank

L - 1 350 liter

17 790,-

XL - 2 500 liter

22 990,-

Farmer transport dieseltank Dieseltank til transport med stroppefeste som gjør den enkel å transportere. Kombi 12/24V. • Sterk tøff og holdbar, hver dieseltank er produsert av en spesialisert polymer som er eksepsjonelt motstandsdyktig. • Produsert av korrosjonsbestandige materialer, vil disse dieseltanker aldri råtne eller ruste, og er helt resirkulerbare. • Redusert risiko for søl når sammenlignet med alternative lagringsmetoder. • Våre tanker passer fint på en standard europall som gjør dem enkle å transportere. • Værbestandig, låsbart lokk. • Ferdigstøpte festepunkter for reimer/stropper. • 4 m batterikabler. • Blir levert med kombinert 12/24V Piusi dieselpumpe. • 4 m x 3/4” motstandsdyktig dieselslange med pistol. • Integrert, værbestandig ventilasjon Mekanisk nivåmåler. • To BSP påfyllingspunkt.

M - 220 liter

7 999,-

L - 430 liter

8 999,-

Prisene er eks. mva. og gjelder lagerførte varer. Med forbehold om utsolgte varer og trykkfeil.

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

2500 l

Perfekt til gardstank

NYE KRAFTFÔRSEKKER I NYTT SEKKEANLEGG:

Mest miljøeffektivt per nå I påvente av sekkemballasje i gelantin, produsert av beinmjøl fra fisk, har FKRA valgt plast med minimum femti prosent returplast i emballasjen til kraftfôret som pakkes i det nye anlegget i Hillevåg. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

I løpet av en fem års tid regner imidlertid proksjektleder Stig Fagerli med at kraftfôret skal sekkes i folie lagd av gelantin fra beinmjøl av fisk. Mens de venter, er ifølge ham den beste løsningen plast, noe som enkelte har reagert på. DET BESTE ALTERNATIVET Det er viktig å understreke at returplast andelen i plastemballasjen er på minimum femti prosent, og stadig stigende, understreker Fagerli. Valget av plast framfor papir, begrunner han slik: –Tidligere brukte vi prefabrikerte sekker i papir, levert på paller fra utenlandske sekkefabrikker, gjerne i Asia, med det miljøavtrykket det medfører. I dag får vi ruller med plastfolie og lager sekkene på fabrikken selv. Det sparer oss for både logistikk, frakt og lagerplass. SAMMENSATT BILDE Han forstår at enkelte reagerer, men understreker at bildet er sammensatt. –Løsningen vi har valgt, mener vi er den beste slik markedet er nå. I løpet av kort tid vil vi også gå ned på plasttykkelsen, noe som betyr at vi reduserer den totale mengden plast med 25 prosent.

De nye sekkene produseres dessuten uten «hals», noe som innebærer en emballasjereduksjon på 20 prosent sammenliknet med sekkene som tidligere ble brukt. –Det kan også være verdt å nevne at de nye sekkene har såpass friksjon at det ikke er nødvendig med lim mellom lagene på pallen, noe vi tidligere måtte benytte oss av, fortsetter Fagerli som legger til at de tidligere brukte papirsekkene ikke ble gjenvunnet, men brent. I et miljøperspektiv er det ugunstig. IKKE PERFEKT –Av de alternativene vi har, der ingen er perfekte, har vi landet på at sekkene vi i dag benytter, gir den beste og mest miljøvennlige løsningen totalt sett. Imens venter vi på enda bedre løsninger, sier Fagerli. Så lenge også bonden bidrar og bruker de returplastordningene som fins, blir dette bra, mener han. Det nye, helautomatiserte sekkeanlegget i Hillevåg ble kjørt i gang i desember. Kapasiteten har økt med 30 prosent og driften begynner å bli stabil. Kay Schmidt, som er ansvarlig for anlegget, framhever at de ansatte har fått en ny arbeidshverdag.

NY HVERDAG –Vi opplever også en betydelig reduksjon i overtidstimer. Der det gamle anlegget var usikkert og vi strevde med vedlikehold, er dette stabilt og sikkert, smiler Schmidt. Noen innkjøringsutfordringer har det selvsagt vært, men ting ser godt ut, og Schmidt er veldig glad for at de nå utelukkende har én og samme leverandør å forholde seg til. Der det gamle anlegget i snitt klarte 4-5 tonn i timen, har det nye anlegget en kapasitet på 9-10 tonn per time, mest i 25 kilos sekker, men i framtiden kommer også 10-kilossekkene. FØLGER MED –Ved en framtidig justering kan vi også pakke i bøtter, påpeker Stig Fagerli, noe som kan være aktuelt å gjøre blant annet med tanke på hobbymarkedet. Utviklingen fra gammelt til nytt anlegg er enorm og åpner også nye muligheter for FKRA. Emballasjen er også i utvikling, og både Stig Fagerli og Kay Schmidt følger markedsutviklingen nøye for å påse at de skal ha de mest miljøvennlige løsningene.

Løsningen vi har valgt, mener vi er den beste slik markedet er nå. I løpet av kort tid vil vi også gå ned på plasttykkelsen. Stig Fagerli, proksjektleder 44

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Ronja Marie Egeskog, lageroperatør FKRA.

Vi opplever også en betydelig reduksjon i overtidstimer. Der det gamle anlegget var usikkert og vi strevde med vedlikehold, er dette stabilt og sikkert. Kay Schmidt, driftsansvarlig

NYE SMÅSEKKER:

Derfor valgte FKRA plastemballasje I forbindelse med nytt oppsekkingsanlegg har vi fått noen få henvendelser som går på kvalitet og skepsis til at vi nå er gått over til plast. Tekst/foto: Aasne Aasland/Anne Linn Olsen

FKRA har valgt folie som pr. dato er laget av plast. Her er en oppsummering av noen punkter som vi mente var riktige og viktige når valg av utstyr skulle tas. Ikke alle vil være enige i at alle punktene er gode nok argumenter hver for seg, men summen av alle punktene gjør det enklere å forstå hvorfor vi har valgt slik vi gjør.

7. KVALITET PÅ OPPSEKKING Det har vært noen innkjøringsproblemer og på noen få produksjoner har skjøten vært skjør. Dette skal være forbedret nå og fortløpende kontrollrutiner ved oppsekking er forbedret. Alt i alt skal sekkene og pallene være bedre rustet til å ivareta fôrets egenskaper nå enn tidligere. HVORFOR PLAST? Bruk av plast er et tema som alle ikke kan og vil enes om. FKRA har valgt plastfolie av flere gode grunner:

8. 9. 10.

11.

12. 1. 2. 3.

4. 46

FKRA har investert i nytt oppsekkingsanlegg. Det anlegget som ble valgt krevde bruk av folie. Plast er mindre ressurskrevende å produsere og frakte enn papir. I Norge er det svært gode returordninger for plast. Vi forutsetter at all plastemballasje i landbruket skal gjenbrukes som returplast. I dag består folien vi bruker av ca. 50 % returplast.

13. 14.

Andelen vil være økende. Det foregår utvikling av folie laget av fiskegelatin. I løpet av 5 år kan vår folie være laget av fiskegelatin evt. andre naturråstoffer/avfallsstoffer. Vi skal gå over til tynnere plast i sekkene som vil medføre at den totale plastmengden i vår emballasje går ned med ca. 20 %. Folien kommer i ruller som mates inn i oppsekkingsanlegget. Her lages sekken samtidig som den fylles. Effektiv og kostnadseffektiv oppsekking. Kostnadene i forbindelse med transport av folie er ca. 10 % av transportkostnadene for papirsekk. Sekkene fylles bedre og er mer kompakte. Sekkene på pall er mye bedre stablet og har ingen «ører» som stikker utenfor pallen (mindre fare for brekkasje og lettere å stable på bil). Papirsekker blir i liten grad gjenvunnet. Papir som ikke blir resirkulert, men brent vil kreve 100 % nyproduksjon. Mange papirsekker er foliert eller tilsatt stoffer som nødvendigvis ikke er miljøvennlige. Sytråden og andre elementer på papirsekker vanskeliggjør gjenvinning. Plastsekken har ingen overflødig hals. Dette gjør at vi trenger ca. 20 % mindre råstoff til å lage sekker av.

NYTT FRA

BondeKompaniet

Ny kategorisjef i BondeKompaniet Jørgen Nilsen Moberg fra Uskedalen i Kvinnherad kommune, født og oppvokst i en kjøpmannsfamilie som driver den lokale SPAR-butikken i Uskedalen, er ny kategorisjef i BondeKompaniet. Jørgen har jobbet i varehandelen hele yrkeskarrieren, først i butikk, deretter som innkjøper hos ASKO og de siste årene som kategori- og innkjøpssjef i NorgesGruppens Unil AS, som er deres egne merkevarer. I september i fjor ansatte vi Jørgen som kategorisjef i Felleskjøpet Rogaland Agder for BondeKompaniet. Han har arbeidssted på Klepp med ansvar for hobby og fritid, renhold, husholdning, leker, hytteog miljøprodukter. –Det er inspirerende å jobbe for Felleskjøpet Rogaland Agder som er et selskap med lange og sterke tradisjoner, men som likevel evner å tenke nytt. Navnebyttet til BondeKompaniet og etableringen av bondekompaniet.no er gode eksempler på det, sier Jørgen som stortrives i sin nye jobb der han har i oppgave å sette sammen et spennende vareutvalg for kvalitetsbevisste kunder.

KLEPP:

GRIMSTAD:

Johannes Bjelland startet ved årsskifte som ny butikksjef på BondeKompaniet Klepp. Han hadde da allerede jobbet i butikken en periode og tok over lederstillingen etter Janelin Ertenstein. Johannes har gitt butikken et fint løft og er interessert i å bidra til videre utvikling. –Hos oss har vi ansatte med bred erfaring på flere ulike fagfelt, noe som er en styrke, sier han til Vårt Felleskjøp. Johannes har flere års erfaring fra byggebransjen både som tømrer og prosjektleder. Han driver også et lite småbruk med sauehold.

Fra januar i år tok Marita Krogdahl fatt på oppgaven som assisterende butikksjef hos BondeKompaniet Grimstad. Hun har jobbet i BondeKompaniet siden 2016, først i Sørlandsparken, så på Rigetjønn før hun kom til Grimstad i mai 2018. Marita er opptatt av å skape en åpen og fin butikk der kundene føler seg sett og får den hjelpen de trenger. Hun jobber kontinuerlig for å utbedre butikken slik at utstillingene og opplevelsen gjenspeiler de forskjellige årstidene. Marita har også et spesielt ansvar for plantevernmidlene i butikken og er opptatt av å serve bonden og medlemmene våre som de forventer og fortjener i en utfordrende tid.

Ny butikksjef

Ny assisterende butikksjef

KÅSERI AV SJUR HÅLAND:

Prøv med ei vaffelkake 48

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Er du medviten på kva du kan få ut av maten du ikkje leverer til slakteriet, meieriet eller grønsaksgrossisten? Det utrulegaste kan skje i kjølvatnet av det folk steller til på kjøkkenet. Ei vaffelkake eller eit komlemåltid kan ikkje flytte fjell, men det er ikkje langt unna! Før i verda overnatta emissærane i heimane når dei hadde forkynnaroppdrag på bedehus og misjonshus her på Sørvestlandet. Vertskapet på garden som skulle husa emissæren, heldt seg til den enkle kosten, brød, smør og mjølk, poteter og sild. Men tradisjonen var at den reisande talaren skulle ha det beste huset kunne by på. Ofte var det slik at medan huslyden hadde sine måltid på kjøkkenet, vart emissæren oppvarta med eige bord med finaste duken i bestestova med kjøtkaker, lefse, gomme, kaker og kaffi med rause mengder fløyte i. Berre det beste – og feitaste – var godt nok. Ein emissær, som artisten Torolf Nordbø fortel om, hadde reist som forkynnar i Ryfylke i mange år. Karen bar preg av det gode livet. Han var stor og tung – for å seie det forsiktig. Det måtte gå galt, og det gjekk galt ein gong han var på reise mellom to bedehus. Predikanten gjekk gjennom ferjelemmen av morke tre på Ombo og hamna i sjøen med eit brak og eit plask som førde til ein lokal tsunami i Ryfylkebassenget. Mykje godt folk kom til for å prøve å berga Herren sin tenar opp på land. Dei brukte tauverk og pålar og krokar og garn. Men dei fekk ikkje opp den plaskande, vasstrekte kroppen. Det var då det plutseleg dukka opp ein kar som hadde stått i bakgrunnen og sett på opptrinnet. Han kjende til emissæren si glede for mat, og ropte ut følgjande råd til bergingsmannskapet: – Prøv å lokke han opp med ei vaffelkake! Mat kan berga liv på mange måtar. Hendingane som følgjer ligg nokre tiår tilbake i tid, men kan vera vel verd å testa ut om du har planar om dyrking, bygging eller andre tiltak som gjer at du treng å få bankrådgivarar, offentlege byråkratar eller folkevalde i tale. Og, nei, det er ikkje snakk om ulovleg korrupsjon. Me snakkar om den utrulege effekten eit måltid mat kan ha.

Også Olaug og Eirik Ånestad på Varhaug måtte førehalda seg til underlege reglar og restriksjonar då dei skulle gjera sine livs største investering og bygge ny driftsbygning til ku og gris for drygt 60 år sidan. Den gongen var det slik at for å få driftsbygningen til 60.000 kroner godkjent, fekk dei ikkje bygga meir enn seks grisebingar. Fylkesagronom i Rogaland, Alfred Norheim, som då var ein tilårskomen mann og i ferd med å avslutta yrkeskarrieren, var på besøk hjå Olaug og Eirik for å sjå planane. Han hadde vore ute i felten, blant anna på synfaring på Elganefeltet, heile dagen. Det rumla i byråkraten sin mage. Norheim var svolten og frimodig nok til å spørja om det var råd å få middag. Jærbuar har alltid plass til minst éin ekstra rundt kjøkkenbordet. Slik var det også hjå Olaug og Eirik. Det nærande komlemåltidet bidrog til å stabilisera blodsukkernivået og løfta humøret hjå Norheim. I rette augneblinken slo Eirik frampå om det ikkje var mogleg å få bygga åtte grisebingar, i staden for seks. Fylkesagronomen, synleg nøgd med det varme måltidet, gav løyve til bygging av to ekstra bingar over bordet. Ei historie til: Før Statens landbruksbank gav lån til løa til Karin og Olav R. Husveg på Varhaug i 1973, ville dei ut og sjå. Banken meinte ut frå søknaden at investeringa var for stor og at rekneskapen ikkje ville gå i hop. Smørjing er ikkje det rette ordet. På landsbygda handlar det om skikk og bruk. For som då Norheim gav Olaug og Eirik Ånestad løyve til å bygga to ekstra grisegarder medan han dyppa rause komlebitar i meierismøret, gav representantane frå landbruksbanken lånetilsegn då dei fekk rykande varme vaffelkaker med heimelaga syltetøy på Husveg. Nokre gonger kan det vera lurt å invitera folk til gards og dekka bordet! Vel bekomne! KJELDE: «Folk frå Varhaug 1920-2020», utgjeven av Varhaug Bondelag 2020

Karen bar preg av det gode livet. Han var stor og tung – for å seie det forsiktig. Det måtte gå galt, og det gjekk galt ein gong han var på reise mellom to bedehus.

Kraftfôrleverandør til fjørfe i en perfekt storm Jeg vil i denne teksten ta Felleskjøp-perspektivet, nærmere bestemt kraftfôr til fjørfe, og gjøre noen refleksjoner ut ifra hvordan vi opplever tilværelsen for øyeblikket. Tekst/foto: Sverre Vanvik/Anne Linn Olsen

Fôrutvikling er en tilstand av pågående forskning, testing og eventuell introdusering av nye egenskaper i eksisterende produkter og/eller nye produkter. Sverre Vanvik, fagleder fjørfe

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Ettersom skiftene ofte kommer raskt og overraskende velger jeg å datere tidspunktet for når dette ble skrevet. Datoen er altså 11.02.22 og da bør vi kunne uttale oss relativt risikofritt dersom vi kommer i utakt med situasjonen når dette kommer på trykk. Mange faktorer som påvirker kraftfôrbransjen er i endring og kostnadsveksten er uvanlig stor. De umiddelbare konsekvensene for de involverte vil være å få dekket økte kostnader fort nok, fortrinnsvis gjennom økte salgspriser og/eller ved økte overføringer fra staten. Samtidig gir situasjoner som denne en akselerasjon i arbeidet med å produsere mer ressurseffektivt. Denne akselerasjonen vil bidra til å gjøre landbruket mer bærekraftig. For å minimere faren for feiloppfattelse av begrepet bærekraft plasserte FN det på en krakk med tre ben; klima/miljø, økonomi og sosiale forhold. Dersom et av disse bena svikter velter altså krakken. For landbrukets verdikjede mener jeg punktene under vil være viktige fremover: 1.

Benytte beste tilgjengelige kunnskap og teknologi for å produsere så ressurseffektivt som mulig med forståelse og/eller aksept fra stor nok andel av interessegrupper. 2. Sikre økonomi, altså tilfredsstillende marginer, i alle ledd i verdikjeden vi er en del av både nasjonalt og internasjonalt. 3. Sikre godt og rettferdig grunnlag for mennesker vi er i relasjoner med, både nasjonalt og internasjonalt. NY UTVIKLING, KUNNSKAP OG KOMMU NIKASJON Mye av arbeidet innenfor forskning og utvikling foregår nasjonalt sammen med Felleskjøpet Agri gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling (FKA) som er lokalisert i Trondheim. De har igjen flere samarbeidspartnere internasjonalt der det foregår kunnskapsdeling. FKA har dedikerte personer med ansvar for hver sin dyregruppe, innenfor fjørfe er det tre personer. Fellesnevneren i arbeidet som foregår innenfor fjørfe er «rett» fôring. Det må ikke misforstås med billigst mulig fôring, men vi vil til enhver tid optimalisere balansen i reseptene til de ulike produksjonene. Da må vi sørge for å sette sammen et presist næringsinnhold som er tilpasset de ulike produksjonsmålene. Samtidig er fôrstruktur viktig, og for noen produksjoner har vi endret produksjonsmetode for å oppnå en mer hensiktsmessig struktur. Som følge av at det til enhver tid tilkommer ny kunnskap og teknologi, er fôrutvikling mer en tilstand av

pågående forskning, testing og eventuell introdusering av nye egenskaper i eksisterende produkter og/eller nye produkter. En konsekvens av utvikling er at det danner nytt budskap. Dette må kommuniseres videre til dere som skal kjøpe produktene vi produserer. Som regel vil nytt budskap være annerledes enn det vi har kommunisert tidligere. Derfor må vi være gode kommunikatorer og vi er veldig interesserte i tilbakemeldinger fra dere om hvordan produktene fungerer, samt om vi bør kommunisere bedre og annerledes. Spesielt i en tid der innsatsfaktorer øker sjeldent mye i pris, øker også viktigheten av et godt kommunikasjonsklima mellom dere og oss, for å øke sannsynligheten for at ny kunnskap blir mottatt og tatt i bruk. Denne flyten må gå begge veier. Vi har også søkelys på sortimentutforming og hvordan det skal benyttes. Eksempelvis anbefaler vi nå mindre bruk av Verp Opp til verpehøns. Grunnen er at vi ved tidligere beregninger har tilført mer protein enn det dyret klarer å nyttiggjøre. Ved å gå tidligere over til Verp 1 oppnår vi en bedre tilpasset protein- og aminosyreforsyning og mer presis fôring. NY PRODUKSJONSTEKNOLOGI - NYE ANBEFALINGER Det er imidlertid ikke alle nye teknologier som passer for rask implementering i en eksisterende kraftfôrfabrikk. Noen ganger er oppbygningen av fabrikker sånn at nytt utstyr passer inn og andre ganger ikke. Strukturfôr, eller nærmere bestemt mysli til foreldredyr til kylling og oppdrett av disse er eksempler på når vi kom for sent på banen med nye produkter. Nå har vi levert mysli til foreldredyr siden juni 2021 og produksjonsresultatene til produsentene som kjøper dette produktet er de beste i landet. Her er vi leverandør til dyktige produsenter, men vi er ydmyke og stolte over å få være med å bidra til disse resultatene. Oppdrettsfôr med ny struktur har vi levert siden januar. Selv om det er for tidlig å konkludere, opplever produsentene og vi en veldig positiv utvikling med å løse noen av utfordringene i denne produksjonen. Når det gjelder slaktekylling var for store deler av 2021 et år der vi ikke levde opp til målsettingen vår. Vi leverte for dårlige resultater sammenhengende over tid. I denne perioden ble det gjort endringer på sammensetningen av fôr og anbefalinger for bruk av sortiment. Disse endringene har vært medvirkende til at resultatene bedret seg fra slutten av 2021 og frem til nå. VI MÅ VÆRE FORBEREDT PÅ ENDRINGER Vi har lagt bak oss en tid der kraftfôrprisene har økt mye. Vi vet nå at som følge av

økt råvarepris vil reseptene øke ytterligere 10 øre i snitt. Samtidig skal premien for å kjøpe soya som ikke er genmodifisert økes med 85-90 øre/kg. Totalt vil disse to faktorene utgjøre en prisøkning på kraftfôr på 20-30 øre pr. kg kraftfôr frem til april. Samtidig er situasjonen på grensen mellom Russland og Ukraina spent. Begge disse landene er viktige råvareleverandører til kraftfôrindustrien. Dersom situasjonen eskalerer i dette området er det sannsynlig at verdenssamfunnet vil innføre sanksjoner som vil berøre oss i form av mindre tilgang på varer fra dette området. Tidligere har vi vært bedre rustet til å forutse endringer i markedet, men ettersom man beveger seg mer bort fra de tradisjonelle markeds kreftene som tilbud og etterspørsel til mer geopolitiske faktorer, blir markedet mer uforutsigbart og mindre gjenkjennelig. Dette gjør at endringene kommer mer overaskende. Det er ulike meninger om hvordan vi som en samvirkebedrift skal håndtere disse skiftene. Dersom man skal ha størst sannsynlighet for at økte kostnader skal være med som grunnlag i ulike forhandlingssituasjoner bør de illustreres, i vårt tilfelle, ved inntreden i kraftfôrpris. Ikke for at Felleskjøpet skal tape minst mulig, men for å søke å oppnå en så økonomisk bærekraftig verdikjede som mulig. RESSURSBRUK ELLER ETIKK Et annet tema som er aktuelt for oss som arbeider med fjørfe er hvordan kyllingproduksjonen skal foregå. Man opplever at flere interessegrupper tar til orde for at måten det eksempelvis blir løst på i vårt område med ROSS 308 ikke er den best mulige. De ønsker å ta i bruk andre kyllinghybrider med lavere vekstpotensial. En sterk driver i denne sammenheng er European Chicken Commitment (ECC). De jobber med en horisont frem til 01.01.2026 for å ha iverksatt produksjon med mer saktevoksende kylling. Innledningsvis nevnte jeg bærekraft. Dilemmaet vi her står ovenfor er ikke unikt i denne sammenheng - nemlig motsetningene mellom ressursbruk og etikk. Noen vil argumentere for at etikk, eller antatt mer etisk produksjon, oppveier konsekvensene av økt ressursbruk for å produsere en kilo kylling. Her bør landbruket finne ut hvordan vi mest mulig objektivt kan frembringe fakta om fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Det vil minke risikoen for at beslutninger blant interessegrupper blir tatt på feil grunnlag. Erfaringsmessig kan denne type ønsker innfris raskt av de som sitter lengst ute i verdikjeden. Derfor vil det være hensiktsmessig å starte dette arbeidet raskt.

Gi lammet en god start Pluss melkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov. Prøv også Pluss Råmelkserstatning. Dette produktet er løsningen når råmelka uteblir eller som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Råmelkserstatning

Pluss Ulla

Pluss Lambert

Brukes til nyfødte kalver, lam og kje når det ikke er tilgang på råmelk. Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG) i riktig mengde for dyra.

Inneholder 24% protein, 24% fett. Inneholder en høy andel norsk melkeråvare. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

Inneholder 24% protein, 24% fett. All melkeråvare er norsk. Produsert i Norge. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

PRESISJONSGJØDSLING OG -SPRØYTING:

Avgjørende for potetog grønnsaksbonden –Med dagens priser er det viktigere enn noen gang å ikke sløse med gjødsla, sier bonde Leif Johann Rugsland som driver potetog rødbeteproduksjon fra gården ikke langt fra Kjevik flyplass på Agder. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/FKRA

Med et årsforbruk på fem-seks semilass, tilsvarende 150-200 tonn gjødsel, blir utslagene store når gjødselprisene har steget til himmels. Ifølge potetbonden ville det fort ha kostet ham det dobbelte sammenliknet med 2020-nivå, om han skulle ha kjøpt i dag. –Takket være tett dialog med gjødsel ansvarlig i Felleskjøpet Rogaland Agder, fikk vi kjøpe på rett tidspunkt, men økningen er merkbar, fastslår han. VASSDRAG OG ELVER Presis gjødsling er ikke minst også viktig med tanke på vassdrag og elver, noe det er mye av i nærheten av jordene til Rugsland som strekker seg fra Lillesand til Kjevik, i alt 67-68 i tallet. –Vi ønsker heller ikke å gjødsle trær og planter ved siden av jordene slik at de breier seg ytterligere. Med presisjonsredskap unngår vi det, fortsetter han. Det er februar, og Leif Johann Rugsland har nettopp kommet hjem etter dagens leveranse av poteter til Sørlandschips, som er hans største kunde. Han leverer mellom 600-700 tonn poteter i året til den kjente chipsprodusenten på Sørlandet, og gjennom hele vinteren kjører han ut store kasser med chipspoteter fra lageret på gården. FOR TØRRSTOFFINNHOLDET En presis gjødsling har betydning for tørrstoffinnholdet i chipspotetene. –For at tørrstoffet i potetene skal bli så likt som mulig, må vi gjødsle likt. Sola bestemmer mye, men det gjør også gjødslinga. For store variasjoner her, resulterer i vassen eller svart chips. Jo jevnere gjødsling, jo bedre poteter, sier han. For sørlandsbonden med sine 67-68 forskjellige teiger, de fleste av dem i former og fasonger som gjør at dobbelgjødsling enkelte steder ikke er til å unngå, gir også nyanskaffelsen gevinster. Den nye gjødselsprederen sørger for at han lettere kommer til og at han unngår dobbeltgjødsling. OGSÅ NY SPRØYTE Med god hjelp, råd og veiledning fra Tommy Landås, som solgte ham sprederen, og fra Gaute Risdal fra traktor og redskap på Klepp, gikk det meste på skinner under fjorårssesongen. Like enkelt var det ikke med sprøyta som han kjøpte samtidig med gjødselsprederen. –Sprøyta i seg selv er det ingenting i veien med – det var tonen mellom den og traktoren som ikke var så god, sier bonden smilende og ser bort på Tommy Landås som kommer mot oss fra bilen han nylig svingte inn på tunet.

For der gjødselsprederen gikk som en drøm, ville ikke sprøyta og traktoren snakke sammen. Koronasituasjonen satte dessuten en stopper for besøk fra fabrikken til Kverneland, noe som under normale omstendigheter nok hadde løst saken kjappere. Nå måtte de sitte på hvert sitt sted, men god jobbing både fra FKRA og Kverneland gjorde at Leif Johann Rugsland fikk brukt den nye sprøyta under den siste runden på jordene i oktober i fjor, og da funket ting som de skulle. OG TRAKTOR –Heldigvis hadde han ikke solgt den gamle sprøyta, så vi brukte den gjennom fjorårssesongen, sier bonden fortsatt henvendt mot Tommy. Både gjødselsprederen og sprøyta ble kjøpt med innbytte. Han gikk også til anskaffelse av en ny JD 6155 samtidig med de nye presisjonsmaskinene. –Jeg hadde behov for å komme høyere opp. For meg er det viktig med god oversikt, sier han forklarende og forteller at han og faren har kjørt John Deere siden 90-tallet. –Vi skal ikke ha så mange, men i og med at far fortsatt driver, trenger han en traktor. Og så er det greit å ha flere i våronna. Da kjører vi i alle fall fire traktorer. Vi trenger tilgang så snart været er på godlaget. Da nytter det ikke å vente på at andre skal komme, sier han. Det samme gjelder annet utstyr og maskiner. Leif Johann Rugsland har det meste han trenger stående i fire lagerbygninger på og rundt gården. Bare vanningsutstyret fyller en hel bygning. Han dyrker poteter på 300 mål og leverer i tillegg til Sørlandschips også til Smaken av Grimstad og fram til nylig – også Coop. FLERE AKTIVITETER –Det er ikke lett å være matpotetprodusent i Norge når vi bor i et klima som gjør at potetene ikke alltid blir like blanke og fine, sier han bare. Hønene klukker i bakgrunnen. Det er junior som har ansvaret. Bonden har tre sønner, og eggene selges i gårdsbutikken på tunet, sammen med poteter, selvsagt, og noen utvalgte varer fra Smaken av Grimstad. Noe villsau har de også– og jordbær i tunnel. Tidligere dyrket de også gulrøtter og kål, men nå går det meste i poteter og rødbeter. –Vi har også noe korn- og frøproduksjon for FKRA – og hestehøy. På den måten får vi utnyttet alle teigene, sier han. Han karakteriserer sprøyta som «et nødvendig onde» og sier at de gjerne skul-

le ha drevet uten plantevernmidler. –Men det er umulig. Å drive økologisk, går ikke. Da måtte vi hatt 1500 mål for å få den samme avlingen som vi i dag høster fra 300 mål. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. PRESISJONSSPRØYTING Mattilsynet er i sine forskrifter tydelige på at avstanden til vann skal være 30 meter for sprøyting av plantevernmidler. –Så lenge jeg nå har presisjonsutstyr med lavdriftsdyser, kan vi operere nærmere. Det betyr mye for oss, sier han. Presisjonssprøyta sørger dessuten for at han unngår å sprøyte dobbelt, noe som både koster og som i verste fall kan drepe vekstene. For å oppnå best mulig lønnsomhet, har potetbonden på Rugsland jobbet systematisk med omlegging til maskinell drift. Arbeidskraft er dyrt, dessuten leverer han for så vidt mye til matindustrien, som ikke stiller de samme strenge kravene til for eksempel fasong og størrelse på grønnsakene. I høysesongen har de med seg to-tre utenlandske sesongarbeidere som da bor på gården, i tillegg til flere norske sjåfører. MASKINELL DRIFT –Maskinene har i stor grad reddet den norske grøntproduksjonen der vi har økt effektivitetsnivået noe helt ekstremt, sier han. –Men den store bakdelen de siste årene, har vært været. Fortsetter det slik, må vi gi opp å dyrke slik vi gjør det i Norge i dag, eller få flere hender inn. Økende nedbørsmengder om høsten gjør at vi står i fare for å ikke kunne høste alt vi har sådd. Om økonomien i produksjonen var bedre, kunne vi vært flere som høstet samtidig. Dette dreier seg om verdivalg – vi kan ikke effektivisere oss utav det. FORHANDLINGER Gjennom Gartnerhallen går en del av Rugslands tid også til forhandlinger mot fabrikkene. – I industrien har vi ingen prisløype, som i landbruket ellers, der prisene settes ut fra jordbruksforhandlingene. Slik ting er nå må vi forhandle direkte med hver fabrikk. Vi prøver å få til en systematisering slik at potetprisene for eksempel automatisk løftes når innsatsfaktorene stiger, som nå, med høye gjødselpriser, sier han. Været bestemmer når sesongen starter. I fjor kom han i gang i midten av april, andre ganger drøyer det til mai. Med nytt utstyr på plass, som skal fungere, ser han fram til en ny sesong og håper at været kommer til å være i godlaget.

Vi ønsker ikke å gjødsle trær og planter ved siden av jordene slik at de breier seg ytterligere. Med presisjonsredskap unngår vi det. Bonde Leif Johann Rugsland 54

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Maskinene har i stor grad reddet den norske grøntproduksjonen der vi har økt effektivitetsnivået noe helt ekstremt. Bonde Leif Johann Rugsland

Illustrasjonsfoto

GARDSUTSALET PÅ LINE GARD:

–Veldig gildt og veldig mykje arbeid På Line Gard i utkanten av Bryne på Jæren, opna dei gardsutsal i oktober i fjor. Her sel dei eige kjøt foredla av Nyyyt, eigenproduserte egg med ekstra gul plomme, poteter frå Gabriel Høyland og andre matvarer frå lokale produsentar. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–På ein gard tenkjer me ikkje timar uansett, smiler Heidi Line, som vedgår at drifta krevjer sitt, spesielt så lenge ho er åleine i gardsutsalet. Rett nok held ho ikkje ope kvar dag, men ho er på plass kvar einaste veke frå onsdag til og med sundag. VIL VISE FRAM GARDEN –Helgene er viktigast, for då kjem familiane på tur, og dei vil me gjerne ha på besøk. Ein viktig motivasjon for gardsutsalet er å vise fram garden og det me driv med, så folk skal sjå at dyra har det godt, seier Heidi. Ho ser fram til at også området utanfor gardsutsalet snart skal stå ferdig med beite for lam og kalvar, ei sandkasse og benkar til å sitje på. –Me ynskjer at folk skal kome her ikkje berre for å handle, men óg for å setje seg ned, ta ein drøs og sjå på dyra, smiler ho. På Line Gard har dei 7500 frittgåande høns som verper egg med ekstra gul plomme takka vere mellom anna eit spesialfôr laga i samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder. Dei har 25 ammekyr av diverse angusblandingar, som blir bedekka av ein japansk wagyu-okse, ein rase som går for å ha verdas mest marmorerte og beste kjøt. I tillegg kjem mjølkekyrne i lausdrift, som produserer 550.000 liter mjølk i året, og til slutt har dei 25 sauer som mest av alt blir nytta til beitepleie. TETT SAMARBEID MED NYYYT –Me kunne aldri ha opna gardsutsal utan at me hadde våre eigne produkt i botn. Å drive gardsutsal ligg ikkje for alle, men så lenge me produserer både egg og kjøt sjølv, og har eit tett samarbeid med Nyyyt som foredlar kjøtet, kunne me gjere det, seier ho. Av kjøtet får dei mange ulike produkt som blir selde eksklusivt over disk i gardsutsalet på Line: Spekepølser, kjøttdeig, hamburgarar, pålegg, middagspølser og gode kjøtstykke som mellom anna T-bone og Tomahawk. 56

Egga, som ho enkelt hentar i hønsehuset og ber med seg over gardsplassen til gardsutsalet, sel ho mykje av. DRØSEN VIKTIG –Kundane er óg interesserte i kjøtvarene våre, men eg ser me har ein jobb å gjere når det gjeld å forklare kvifor varene kostar meir enn i kjøtdisken på Rema. Det handler ikkje om samlebånd og industri dette, men om småskala, dyrevelferd, handverk og kvalitet, noko som kostar meir. Nettopp difor er drøsen med kundane så viktig, meiner ho. Gardsutsalet har så langt vore veldig mykje jobb, veldig gildt og veldig godt besøkt. I tillegg til eigne varer sel dei óg varer frå andre lokale produsenter rett rundt dørene, som ost, proyoughurt, knekkebrød, kaffi og sjokolade. –Eg ynskjer mest mogleg så lokalt som mogleg, seier ho. FIRAR IKKJE PÅ KVALITETEN Ho legg kvalitet i alt ho gjer. I produkta, sjølvsagt, men óg i bygget, utforminga, interiøret og uteområdet. Her er bjelker i taket, Figgjo-koppar på bordet og bålpanne ved inngangspartiet. –Det er Grude Bygg som har sett opp utsalet. Eg hugsar dei sa: «Entan kan du hive opp eit skur, eller så må du byggje så det ser ut som om du har tru på det du gjer.» Han hadde heilt rett. Gardsutsalet skal óg vere ein stad for ulike arrangement om mat og formidling av gardsdrift. –Litteraturfestivalen «Jorddøgn» har allereie tinga seg plass til hausten, seier Heidi glad. Det ser lovande ut. Frå opninga i oktober og fram til jul, har ho hatt godt med besøk. Januar og februar har vore rolegare månader, men ho har stor tru på våren og gler seg til å ta imot nye og gamle kundar og ikkje minst til å lage plass til dyra utanfor.

OPNINGSTIDER: Onsdag – fredag: 10-18 Laurdag: 10-16 Sundag: 12-16

Ein viktig motivasjon for gardsutsalet er å vise fram garden og det me driv med så folk skal sjå at dyra har det godt. Heidi Line, Line Gard

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

TRAKTOR OG REDSKAP:

Stor økning i bruktsalget I løpet av de siste to årene har Kyrre Skrettingland hos FKRA på Klepp solgt markant flere brukte traktorer og maskiner enn tidligere, noe som blant annet skyldes en målrettet innsats mot større kunder.

De var på jakt etter en maskin Kløfta ikke hadde, men som de hadde funnet hos oss. Kyrre Skrettingland, salgskonsulent FKRA

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Hver måned sender Skrettingland en fullstendig liste med oversikt over hva de har inne og hva som er på vei av brukte traktorer og maskiner til et knippe større kunder, noe som har resultert i stadig flere og hyppigere salg. Særlig én er spesielt ivrig: EKSPORTEN KRAFTIG OPP –Kunden i Litauen er desidert størst og bestiller hver gang, smiler Skrettingland som har kontor med vinduer på begge sider ut mot den store plassen på FK-senteret Klepp der de brukte maskinene står oppstilt. Om han ikke får besøk hver dag, hender det ofte at kunder svinger innom og tar seg en titt. Da er han som regel på beina for å slå av en prat. –Vi selger selvsagt også til enkeltpersoner, bønder og entreprenører – som vi alltid har gjort. Men når vi nå jobber mer aktivt overfor større aktører i markedet, øker omløpshastigheten, noe som er viktig for oss, sier han. Den proaktive innsalgsmetoden, med mailutsending av «bruktlister» den første i hver måned, har gitt resultater: Bruktsalget i 2021 endte på 79 millioner kroner, 15 millioner opp fra 2020 og 27 millioner opp fra 2015. –Ved utgangen av 2021 hadde vi et bruktlager til en verdi av 19,5 millioner mot 34 millioner i 2018, noe som er nesten en halvering, påpeker Skrettingland. VIA KLØFTA OG INN For bare få år tilbake, kunne det hende at det stod nærmere 25 traktorer på plassen utenfor kontorvinduet til Skrettingland. Det er nå historie. Som regel kan traktorene telles på én hånd, noe salgskonsulenten i FKRA er veldig godt fornøyd med. Kunden i Litauen kom inn via Felleskjøpets Agris bruktsenter på Kløfta. –De var på jakt etter en maskin Kløfta ikke hadde, men som de hadde funnet hos oss. Dermed var det gjort, forteller salgskonsulenten som de siste årene har måttet friske opp engelskkunnskapene. Det går en god del mailer mellom Klepp og Litauen om dagen.

NORSKE STORKUNDER –Han er gull verdt for oss, fastslår Kyrre Skrettingland som har tenkt å få lagd en dronefilm over alle maskinene på plassen, slik at han kan få vist hele utvalget og forhåpentligvis bidra til at den litauiske kunden får fylt opp traileren, når han om kort tid kommer for å hente rundballepressa han bestilte rundt nyttår. Også Maskinformidling i Ølen, Sivertsen AS og Strand Marine på Tjelta i Sola kommune er store bruktkunder hos FKRA. –Strand Marine har seilt opp det siste året. Opprinnelig startet han med service på båter, men interessen for traktorer er også stor. Vinterstid blir det lite båtarbeid, så da kjøper han gjerne traktorer, særlig de som trenger ekstra oppshining. Han er dyktig, så når han har gjort sitt, ser det skikkelig godt ut, forteller Skrettingland som stortrives med den kontinuerlige kontakten han har med kundene. GJENSIDIG TILLIT –Det er «grævla jillt». Vi blir godt kjent og bygger gjensidig tillit. I tillegg får jeg kurset meg i engelsk, sier han halvt alvorlig og halvt på spøk. –Har du gått på kurs? –Neida, jeg bruker bare oversetteren om jeg er i tvil, ler han. Foreløpig har de ikke gjort noe for å få inn flere store kunder, men Skrettingland har plass til flere, gjerne også utenlandske. –Jeg håper vi kan få til mer av dette, sier salgskonsulenten som har jobbet FKRA i rundt elleve år, de siste fire av dem i bruktavdelingen. OGSÅ MYE ANNET BRUKT Selv om traktorene på plassen i øyeblikket er få, har han likevel en god mengde andre redskaper oppstilt. –Rundballepresser, slåmaskiner, tromler og mange forskjellige småredskaper. Han peker bortover plassen der de står linet opp i to rekker – redskaper av ulike sorter, størrelser og farger. –Så sant vi er her, er døra alltid åpen. Det er bare å komme!

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

SPISELIG HAGE:

Tre ganger større dyrkeareal og dobbelt så mange høner Han kaller seg «en alminnelig hagekar» – bloggeren, foredragsholderen, kursholderen og forfatteren Dennis Asbjørnsen som dyrker spiselige vekster i hagen sin på Hundvåg og som ønsker å inspirere flest mulig til å gjøre det samme. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Siden Vårt Felleskjøp besøkte Dennis i hagen på Hundvåg utenfor Stavanger i fjor høst, har han kjøpt nabohuset og fått tre ganger så stort areal til å dyrke på. Han har også gått til anskaffelse av flere høner og har nå i alt 24 stykk. –Hønene har fått et mye større hus, smiler han bredt og forteller at de har det lunt, varmt og godt. PRAKTISKE RUGEKASSER –Hønene mistrives når vinden blåser. Nå har de det ikke bare lunt i huset, men også i luftegarden der de får ly mot nordavinden. Vi har også lagt på tak, noe som gir ytterligere beskyttelse, sier han. Tre rugekasser på veggen inni huset skal snart bli til seks. –Tre er for lite til 24 høner, men kassene er populære. Da jeg var innom BondeKompaniet sist, hadde de ikke flere inne. Nå har jeg bestilt. I starten bygde han rugekassene selv – i tre – men de skulle vise seg å være vanskelige å rengjøre. Rugekassene fra Felleskjøpet, som er i plast, hektes enkelt fra veggen og spyles rene. KRAFTFÔR, RESTER OG GRØNT De 24 hønene til Dennis er ingen homogen flokk. Her er ensfarvede, spettete, runde og langstrakte høner, alle fine i fjæra, nysgjerrige og tilforlatelige på samme tid. –Jeg har blant annet fått meg fire industrihøner fra Jæren. De er flinke til å legge egg og verper nesten hver dag, mens de andre hønene i snitt legger 200 egg i året, sier han. 60

I vinter har de spist mye kraftfôr, der de får all den næringen de trenger. –Jeg merker at de spiser mer når det er kaldt. De spiser også middagsrester. Vi unngår kjøtt, men alt annet får de. Så snart jeg har grønt å servere, får de det. I år tenker jeg å plante tre pallekarmer med grønnkål bare til hønene, smiler han fornøyd. Han anslår at han bruker en liten halvtime på hønene hver dag. Det er viktig å se innom dem, passe på at de har det bra, hente egg, strø og fôre dem litt. Når møkka begynner å hope seg opp, går han inn med trillebår. –Hønselorten er gull verdt for vekstene mine, smiler han og understreker at den spres i jord der plantene skal stå en god stund før de høstes. UTGITT BOK Dennis har nettopp utgitt sin første bok, «Spiselig hage», og er spent på responsen. Forlaget er overbevist om at boka kommer til å selge godt og har allerede ymtet frampå om et bokprosjekt nummer to. –Kanskje starter jeg på min andre bok allerede i mars, smiler han og forteller at han har gitt seg selv ganske mye mer arbeid i og med at dyrkearalet nå er tredoblet. –Jeg har masse å gjøre, sier han og forteller at han om en ukes tid skal begynne å så i kålplanter. –I hagestua, legger han forklarende til. – Jeg planter i frø og sår ut plantene i pallekarmer når de er klare.

VEKSTSKIFTE VIKTIG Han har allerede hatt flere hageinteresserte på vinterkurs, der tema har vært forkultivering og forberedelser til vekstsesongen. Han poengterer at det er viktig å rullere på plantene – at ikke de samme vekstene plantes i samme jord hvert år. –Det kan gi grobunn for sykdommer. Det beste er å rullere, råder han. I vekstbokhylla på loftet i boligen har allerede frøene slått rot og blitt til små tomat- og chiliplanter. Dennis tar ut et par av dem, viser og forklarer hvordan disse etter hvert skal splittes opp, plantes om og vokse fram til å bli mange tomat- og chiliplanter. GÅRDSUTSALGET VOKSER OGSÅ Også gårdsutsalget i låven på tunet på Hundvåg vokser i størrelse. Til våren blir kaféområdet dobbelt så stort. Planen er at det skal knyttes tettere opp mot Spiselig Hage-konseptet, hønene og etter hvert også opp mot kaninene som de skal gå til anskaffelse av. –At vi har gårdsutsalg her i Stavanger, hvor det bor mye folk, har mye å si og gjør det enklere for oss, sier han og forteller at de holder åpent i gårdsutsalget hver helg. Han står gjerne i gårdsutsalget selv, men når plantene for alvor begynner å komme, er det i sin spiselige hage Dennis Asbjørnsen mest av alt holder hus og inviterer folk inn.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Utstyret og aluminiumsdøren i hønsehuset er kjøpt hos BondeKompaniet.

Jeg har fått meg fire industrihøner fra Jæren. De er flinke til å legge egg og verper nesten hver dag, mens de andre hønene i snitt legger 200 egg i året. Dennis Asbjørnsen

SPISELIG HAGE OG BONDEKOMPANIET: Dennis Asbjørnsen er ambassadør og samarbeider med BondeKompaniet. Dette betyr at han innimellom anbefaler flere av BondeKompaniets produkter i sosiale medier og på bloggen sin. 61

PRODUKTNYTT FRA

BondeKompaniet

Rikt varesortiment hos BondeKompaniet! Hos BondeKompaniet finner du et stort utvalg praktisk utstyr til landbruket. Vårt varesortiment retter seg mot privatkunder, bedrifter og den profesjonelle bonden. Alle priser er eks. mva.

Plansilofolie vakum L: 50 m

Plansilo toppfolie Silopro L: 25 m

RKW PolyDress er en tynn vakuumfilm som former seg godt inntil materialet. Luften vil derfor ikke vandre like langt om det kommer hull i overplasten, og man har ekstra beskyttelse. Selv om plansiloen åpnes i en ende, vil RKW PolyDress vakuumfilmen ligge nedpå massen, slik at luften ikke vandrer for langt innover. GRKW PolyDress er gjennomsiktig.

Punkteringsstyrke på 600 gram og UV-stabilisering. Tykkelse 150 my. Silopro er velegnet som overplast og sidevegggsfolie. Kommer med hvit overside og sort bakside, men kan om ønskelig brukes med sort side opp. For optimalt resultat bør SiloPro kombineres med vakuumfilm.

96520120109343

715,-

640,-

96520120109343

Nå på lager!

Netting

Selontra musegift

High tensile er et for-strekt gjerde som tåler større belastning en vanlig tradisjonelt gjerde.

Effektivt og smakelig middel mot rotter og mus, som ikke akkumuleres i næringskjeden og bekjemper resistente individer. Gnagerne dør raskere med Selontra enn med tradisjonelle midler.Krever autorisasjonsbevis.

• Høyde 100 cm • 8 horisontale tråder • 22 cm maskeavstand Tråd Ø2,5 mm på topp og bunntråd, Ø2,5 mm på øvrige innvendige tråder. 100 meter ruller. 9801751FXH0810022A4CRA

1 752,62

Nå på lager!

96520067931

910,Tåler mer!

Ny virkemåte!

Pressol fettpresser Akku 20V med 2 batterier • 2 0 V batteridrevet elektromotor • 2 litium-ion-batterier 20 V, 2000 mAh og lader 230 V • Profilert stempel, med tettet såle ved fett i løs vekt eller patroner • Integrert display som viser transportmengde, ladetilstand og trykkvolum • Displayet blinker rød når det er mottrykk eller strømforbruket er for høyt • Alarm ved fettap, fettmengdemåler stanser • LED lys som lyser opp smøreområde • Utstyret er utstyrt med støttefot, slangeholder og skulderreim • Pakket i bærbar Display kunststoffkoffert

Topp kvalitet!

Les mer om Pressol fettpresser: Leveres med skulderreim

18051

3 996,Armert slange for fettpresse 12855828/12861828

30 cm 76,-

50 cm 92,-

Fettmunnstykke Pressol M/G-kobling Munnstykke med G-kobling som låser på smørenippelen. 12649

Pressol fettpresse Hevarm 2014.1 GR

Pressol fettpresse Enhånd 2014.1 GR

Fettpresse av svært høy kvalitet. Optimale hevearmsforhold medfører at det trengs veldig lite kraft til smøringen.

Fettpresse av svært høy kvalitet. Konstruksjonen gjør det mulig å smøre vanskelig tilgjengelige områder med en hånd.

14203251

14401251

436,-

476,-

296,Pressol M10X1 hunn Presisjonsmunnstykke med fire dreiede låseklosser. 12156

48,63

Podcasten er for alle med interesse for agronomi, og me legg vekt på å halda høgt fagleg nivå. Podcastvertar Ingvild Luteberget Nesheim og Magnus Haugland.

Bondevennen skrur opp volumet Sugen på fagleg påfyll, rett inn på øyra? Då er Bondevennens nye podcast noko for deg. Tekst/foto: Aasne Aasland/Kjetil Ulland

- Bøndene er på farten heile tida, ofte med øyreklokkene på. Skal Bondevennen nå nye lesargrupper må me vera der dei er. Det – og det umettelege behovet for fagleg oppdatering hjå bøndene - er grunnen til at me bestemte oss for å laga vår eigen podcast. Det seier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, redaktør i det snart 125 år gamle fagbladet. Med seg på podcast-laget, har ho sikra den ypperste fagekspertisa: Ingvild Luteberget Nesheim, til dagleg rektor ved Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, og Magnus Haugland, lærar same stad og rådgjevar; Norsk Landbruksrådgiving, Rogaland. Dei to både produserer og spelar inn episodane frå eit studio i Etne. - Så kva handlar podcasten om? - Korleis sikra maks feittprosent i mjølka, optimal fôring av sauen, ku- og kalv-problematikk. -Me harlagt opp til heile breidda av tema, som er relevant for særleg husdyr-og grovfôrbonden gjennom eit år, seier Nordsletten. GOD RESPONS Utover i mars og april lokkar ho mellom anna med episodane «Grovfôrdyrking for dummies 1&2», samt tema som høyrer til slått og beite. 64

- Og responsen? - God! Det tar jo tid å etablere ein stor lyttarskare når du er ny på marknaden, men særleg episodane som omhandlar husdyr har fått god respons, seier redaktøren. - Podcasten er for alle med interesse for agronomi, og me legg vekt på å halda høgt fagleg nivå. Då er det også ekstra stas at me har fått tommel opp frå erfarne fagfolk i næringa. Det tyder på at me gjer noko riktig. Også andre har trua på Bondevennens nysatsing. Tunge sponsorar har kome på bana, og det ligg an til at podcasten heldt fram ut over det som i utgangspunktet er eit eittårig prøveprosjekt. - Ja, det er veldig kjekt at Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap AS hadde lyst å bli hovudsponsor. I tillegg er me takksame for solid støtte frå Rogaland Fylkeskommune sine midlar for rekruttering og kompetanseheving i landbruket. FKRA og Tine er også med, så klart. Så jobbar me med å skaffa endå fleire, seier Nordsletten. Du finn podcasten Bondevennen der du lyttar til podcast!

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, redaktør Bondevennen

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

CHAMPION OPPDRETT

Den beste starten på en lang karriere • Er spesialutviklet til avlshopper, føll og unghester. • Tilpasset behovene rundt drektighet og vekst, med høyt innhold av protein og kalsium.

• Utviklet gjennom norske forsøk med avlshopper og unghes-

ter, og blir kontinuerlig oppdatert i takt med nye forskningsresultater.

• Egner seg også godt til voksne hester sammen med grovfôr med lavt proteininnhold.

CHAMPION SPENST

CHAMPION DIAMANT

CHAMPION GULL

Trenger hesten din påfyll?

Trenger du et skånsomt fôr?

Myslifôr tilpasset aktive hester!

Er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold

Et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold

Ny sammensetning - lavere stivelses innhold og høyere fiberinnhold

• Til de dagene hesten trenger

• Et mûslifôr som inneholder mange

• Nå med erteflak, luserne og ny aroma

• Inneholder pektin som er kjent for sin

• Dekker aktive hesters energi- og

• Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden,

• Kan brukes i kombinasjon med andre fôr. • Champions blå serie er tilsatt vitaminer

ekstra energipåfyll etter harde anstrengelser, eller for å fylle opp væskereservene.

• Skal fôres oppbløtt i minimum

samme mengde vann som fôr.

• Fiberrike råvarer gir et skånsomt

fôr som trenger lite tilvenningstid.

eksklusive råvarer og sunne godbiter. evne til å stabilisere hestens fordøyelse. og dermed hestens trivsel.

• Champions blå serie er tilsatt

med en behagelig lukt av oregano.

proteinbehov, og inneholder ikke havre.

og mineraler.

vitaminer og mineraler.

KRAFTFÔR I BULK:

SMS ved levering En del av vår miljø- og bærekraftstrategi har vært å redusere vårt papirbruk. Ved utsending av e-post og sms bidrar vi også til mer effektiv drift og mindre kostnader for bedriften. Samtidig håper vi at du som medlem og kunde får enda bedre service og oversikt over dine leveranser. 1. S å snart din bulkleveranse er lastet på bil vil du motta en sms som forteller at varen er lastet og på vei til din leveringsadresse. 2. S amtidig sender vi ut e-post med følgeseddel og innholdsdeklarasjon om varen som er på vei. De som ikke har korrekt telefonnummer eller e-postadresse, må snarest ta kontakt med vårt kundesenter tlf. 994 30 640 eller oppdatere sin informasjon på bedrift.bondekompaniet/Min Side.

Det lønner seg å være medlem! Som medlem hos oss er du medeier i en sterk innkjøpsorganisasjon, opprettet, eid og styrt av bønder. VÅRE MEDLEMMER FÅR TA DEL I MANGE GUNSTIGE ORDNINGER SOM F.EKS.: • Årskvantumsrabatt • Kvantumsrabatt, kraftfôr og gjødsel • Bestillingsrabatt • Web rabatt • Etableringsrabatt • «Min Side», nyttige funksjoner • Bonusutbetaling ved overskudd • Tankstøtte • Sparekonto • Medlemsfordeler Agrol • Gratis rådgivning Medlemskapet er åpent for alle som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet. Mer informasjon finner du på fkra.no, eller ta kontakt med vårt kundesenter.

Få oversikt via Min Side

Se film om registrering, Min Side og bestilling:

Logg deg inn på bedrift.bondekompaniet/Min Side. Har kan du gjennom hele året skaffe en oversikt over din ordrehistorikk, dine faktura og ditt grunnlag for utbetaling av årskvantumsrabatt og bonus. Her finner du også resultatene av dine grovfôranalyser og jordprøver.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2022

Velkommen til nye agrol.no Med ny Agrol nettside ønsker vi å gi deg en bedre brukeropplevelse, når du jakter på gode rabattavtaler eller nyttige artikler. Ønsker du en rask oversikt over alle rabattene, finner du det på siden Rabattoversikt. Under Agricard kan du både søke om kort og se fordelene knyttet til kortet. Besøk oss på agrol.no.

Bla i katalogen:

Ny vekstsesong!

FV. Johan Østerhus og Jone Hesje ved kraftfôrfabrikken på Kvalaberg er fornøyde med de store besparelsene.

Vi håper Plantekulturkatalogen 2022 kan være en god veiviser og til hjelp for valg av driftsmidler. Resultater fra markforsøk og praktiske erfaringer fra dyktige bønder, gir oss grunnlag for å velge produkter og løsninger som gir best økonomisk resultat for våre kunder. Vi satser på en kontinuerlig utvikling og fornying av sortimentet.

NYINNKJØPT PRESISJONSVASKER:

Sparer store beløp i produksjonen I fjor kjøpte FKRA inn ny presisjonsvas ker for store kulelager. Pelletspresser og rullemøller har kulelager som koster fra 2 500 til 25 000 kroner pr. stk. Ved bytting av slitedeler har det vært vanlig å kjøpe helt nye kulelagre. Bruken av den nye presisjonsvaskeren har gjort at vi i 90 % av tilfellene kan gjenbruke kulelagrene om igjen flere ganger. I sum gir det en målt besparelse på over 1 mill. kroner pr. år.

Blomstereng gir bedre pollinering Tiltak som kan forbedre forholdene for bier og andre insekter er også tiltak som sikrer landbruket bedre pollinering av frukt, bær og andre vekster. De fleste arter vi dyrker til mat og fôr i landbruket i Norge er avhengig av pollinerende insekter, enten direkte for at vi skal få avling, eller indirekte slik at vi får frø å så. I noen fylker gis det tilskudd til skjøtsel og etablering av blomstereng. Disse ordningene kan du lese om på statsforvalteren.no, eller du kan spørre på det lokale landbrukskontoret. Det er liten tilgang på norsk frø til blomstereng. I Agder er det imidlertid nå startet produksjon av frø basert på lokalt innsamlede planter, og småpakninger av disse er tilgjengelige i de fleste BondeKompaniets butikker i Agder. NIBIO er i gang med innsamling og oppformering av planter også i Rogaland. I løpet av 2022 vil vi kunne tilby lokalt frø også der. 67

NO - 9453

Vårdag Å nei, for himil rein og klår! Å sæle meg, no er det vår! No spelar liv um land og strand; å sæle meg, at upp eg vann! Å nei, for dag vår Herre gav! So skirt um Fjell, so svalt i hav! So linn ei luft, so høgt um haug! Og dette sæle solskinslaug! Å nei, eg høyrer lerka slå upp under bleike himilblå; mot kvelv ho stig med songen sin; snart når ho visst i himlen inn. Sjå måken ror frå klåre nut i stille tak mot have ut; og fugl det kvitrar, kved og syng i tun og tre, i lund og lyng. Og å, som soli lognar trygg som varmeflaum um barm og rygg! Og gjenom all den milde dag det mjuke, salte havsens drag! Det brydder strå, det sveller knupp, og sevja stig i tréet upp; ein dåm det vaknar søt og tung ... Å sæle meg som er so ung! Arne Garborg

Felleskjøpet Rogaland Agder Postadresse Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00 firmapost@fkra.no Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

fkra.no

Vårt Felleskjøp våren 2022

Articles inside

SMS ved levering av kraftfôr i bulk

Stor økning i bruktsalget

Bloggeren, foredragsholderen, kursholderen og forfatteren Dennis Asbjørnsen dyrker spiselige vekster i hagen sin på Hundvåg og ønsker å inspirere flest mulig til å gjøre det samme

Bondevennen skrur opp volumet

På Line Gard i utkanten av Bryne på Jæren, opna dei gardsutsal i oktober i fjor. Dei sel eige kjøt, eigenproduserte egg med ekstra gul plomme og andre matvarer frå lokale produsentar

Kåseri

Nye kraftfôrsekker i nytt sekke anlegg: Mest miljøeffektiv per nå

Stell godt med sau og lam S

Lamminga legg grunnlaget for økonomien i sauehaldet

Velg den rette frøblandinga for deg

Mer fôrhvete et «must»

Bondekompaniset er ett år

er FKRA forberedt

FKRAs purkeexpandat har vært en suksess fra dag én, og nå seiler også expandat for storfe og sau opp

Nytt Formel Biffsortiment

Gjødselsituasjonen foran våren 2022 S

Ensilermiddel, ei god forsikring