Sykdom utfordrer dagens kyllingproduksjon

Noen hevder at fôret er årsaken til sykdom i kyllinghus. Ifølge Gorm Sanson, spesialveterinær på dyrevelferd og -helse, er det vanskelig å finne klare svar, men mye tyder på at forklaringen som regel ligger andre steder.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May Linda Schjølberg

Sanson har ansvar for prosjekt og aktiviteter relatert til dyrehelse og velferd i Felleskjøpet Fôrutvikling og er også delvis utleid til datterselskapet Norimun, som arbeider med produktutvikling basert på antistoff fra egg. Han har flere ganger deltatt i kartleggingsarbeidet etter sykdomsutbrudd i norske kyllinghus.

KRÅSSBETENNELSE I ROGALAND

–Det viktigste er å få tak i informasjon, sette denne sammen og tolke det vi har funnet, sier han og trekker fram utbruddet av kråssbetennelse i kyllinghus i Rogaland i 2020 og 2021, som et eksempel.

Selv om flere hevdet at årsaken til utbruddet lå i fôret, viste kartleggingsarbeidet at det var overveiende sannsynlig at problemstillingen hadde en mikrobiologisk forklaring.

–Fôrmøller produserer og leverer kun ut kraftfôr som er varmebehandlet og dermed uten levende bakterier eller infektive virus. Det er vanskelig å se at de kan bære ansvaret når opprinnelsen er mikrobiologisk, selv om enkelte komponenter i fôr kan påvirke mikroorganismer, sier Sanson.

TAR ANSVAR

Etter hans erfaring er det komplisert å finne utav når sykdommen oppstod og hva som eventuelt skjedde av endrede rammebetingelser i den gjeldende perioden.

–Nøye kartlegging er viktig. Kan vi hjelpe dem som har det verst, kan også de andre få hjelp, sier han og legger til:

–Når du først har fått noe du ikke ønsker i huset, vet du at det er vanskelig å bli kvitt det.

Men det er ikke de klinisk syke dyra som er problemet, men det subkliniske, de dyra vi ikke enda vet om har sykdommen i seg, som er utfordringen, sier han.

Ifølge Gorm Sanson vil Felleskjøpet, om sykdom oppstår i hus der de leverer fôr, gå aktivt inn for å finne ut når problemet oppstod og se dette i sammenheng med produksjoner og leveranser i samme tidsrom.

GUMBOROVIRUSET

I Rogaland er slaktekylling blitt vaksinert mot det såkalte gumboroviruset siden 2017, noe som ikke har vært tilfelle verken på Østlandet eller i Trøndelag, der de siden i fjor har strevd med viruset i flere besetninger.

–Gumboroiruset angriper organet som produserer antistoffer, sier Sanson som vet at det blant annet i Nederland jobbes mye med dette.

–Når vi vaksinerer, risikerer vi at det kommer nye virusvarianter, som med Covid19, sier han og forteller at situasjonen for kyllingbønder i Trøndelag, der gumboroviruset har gjort sitt inntog i flere kyllinghus, er krevende om dagen.

–Akkurat nå gjøres det en stor innsats for å få tak i informasjon, sette denne sammen og tolke resultatene, avslutter Gorm Sanson i Felleskjøpet Fôrutvikling, som understreker at sykdom er en stor utfordring også framover i tid, noe som krever investeringer og innsats.

Nøye kartlegging er viktig. Kan vi hjelpe dem som har det verst, kan også de andre få hjelp.

Gorm Sanson, spesialveterinær på dyrevelferd og ­helse