Vårt Felleskjøp høst 2022

Vi skal ta vare på bonden

Vi håper også denne gang at vi har greid å treffe litt av mangfoldet som skjer i og omkring FKRA. Gode kunde historier, spennende nyheter og fagstoff skal vise litt av den bredden og fagkompetansen som rår både hos oss og ikke minst hos våre kunder og samarbeidspartnere.

Høsten for bare ett år siden skrev vi om full satsing på å videreutvikle fabrikken på Kvalaberg. Etter ett års drift kan vi nå fastslå at mysli og expandat har vært en suk sess. Gjennom systematisk arbeid har vi sett betydelige forbedringer på struktur i pellets. Ikke minst melder kun der om svært gode produksjonsresultater. Det betyr at vi lykkes med mange viktige parameter. Det er vi svært glade for, og ikke minst bidrar vi til å ta vare på dyrevel ferd, produksjonsresultater og bondens økonomi.

I fjor skrev vi også om det nye oppsekkingsanlegget for kraftfôr i småsekk. 25 kilos kraftfôrsekker blir nå pakket i folie som for øyeblikket består av ca. 50% returplast. Som argument for nytt anlegg brukte vi kostnader, ef fektivitet, driftssikkerhet, fleksibilitet og framtidsrettet emballasje. Det siste punktet ble som forventet, en del diskusjon omkring. Etter nå 2 års drift kan vi si oss svært fornøyd med funksjonaliteten til anlegget. Noen få av vik/feilpakkinger har det vært, men likevel ikke i nær heten av det som var vanlig ved det gamle anlegget.

What goes up, must come down skrev vi om tidligere da vi omtalte stigende gjødsel- og kraftfôrpriser som

Vi skal ta vare på gode løsninger og utvikle nye slik at det fortsatt vil være lønnsomt og være bonde i Norge.

følge av sterkt økende råvare- og energipriser. Kort tid etter at høstens magasin kom ut i 2021 gikk Russland til angrep på Ukraina og alt ble verre. Det er lett å bli pessimist i slike stunder. De fleste har vel nå innsett at vi realistisk sett må belage oss på høyt prisnivå i lang tid framover.

Heldigvis er det gjort noen politiske grep som sikrer at mange ikke får den økonomiske nedturen som kunne ha kommet. Mange sitter likevel med kostnader som på ett eller annet vis må føres videre. Stipulert kost nadsøkning som følge av økte energipriser i kraftfôr fabrikken på Kvalaberg kan utgjøre så mye som 20 øre pr. kilo kraftfôr – dette til tross for flere tiltak som er utført i bedriften. På vegne av landbruket i vår region er selvfølgelig dette bekymringsfullt. Vår administrerende direktør har vært svært tydelig på utfordringene dette gir, med et klart budskap til våre politikere om å bidra med strøm/energistøtte.

Hva med optimismen? Vi oppfatter at den fortsatt er til stede i landbruket. Langsiktig planlegging av mat produksjon er en av våre aller viktigste premisser for sikkerhet i dette landet. Felleskjøpet Rogaland Agder skal være med. Vi skal ta vare på gode løsninger og ut vikle nye slik at det fortsatt vil være lønnsomt og være bonde i Norge. Stå på og kos deg med høstens utgave av Vårt Felleskjøp!

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk

REDAKSJON: Grethe Sevdal - Anne Linn Olsen

FORMGIVER: Anne Linn Olsen/Trond Thorsen

TRYKKING: Kai Hansen

UTGAVE: Magasin nr. 29, høsten 2022

FORSIDEBILDE: Ole Kristian og Solbjørg Rundevold Foto: Anne Linn Olsen

29

Bergvarme og varmegjenvinning i nytt kyllinghus

Innhold

FK Korngrøpp: Bedre drift med ny kraftfôrblanding

18 20

Lyspunkt i krevende tider Det er krevende tider både for bøndene og for oss, men mat må vi ha. Produksjonen kan ikke stoppe, og jeg har en klar forventning om at regjeringen kommer med en strøm avtale til næringslivet utpå nyåret 4

Bedre samhandling skal styrke pelletskvaliteten 12

Bedre avling, miljø og økonomi 15

Godt grep om framtiden 24 Kåseri 32

Store muligheter for grasprodusentene Med detaljerte avlingskart og en umiddelbar måling av kvaliteten på graset, kan den nye 8400i-snitteren til John Deere bidra til en bedre og mer effektiv grasproduksjon 36

Grasdemo 40

Gevinster å hente 50

Gladmatpartner 2022 54

Serviceavtale avgjørende i profesjonelt skogbruk

Gründerleiker frå Suldal 56

Høyere fettinnhold i melka med kjernesuper 58

Agrovisjon 60

Ny norsk råvare i drøvtyggerfôret Med forskning og utvikling kan det unike bufferstoffet i vomma til dyret snart også ende opp som råvare i sminke 62

Fantastisk mottakelse av den nye 6R-serien At vi i Norge har solgt 300 traktorer i den nye 6R-serien uten at de fleste kjøperne verken har sett eller prøvekjørt traktoren, er fantastisk. For meg er det et uttrykk for den tilliten John Deere og Felleskjøpet har i markedet 64

Utforsk bruksområdet og vær kreativ 66

Nytt fra BondeKompaniet 68

Ferske og fjåge FK-fjes 71

Lyspunkt i krevende tider

–Det er krevende tider både for bøndene og for oss, men mat må vi ha. Produksjonen kan ikke stoppe, og jeg har en klar forventning om at regjeringen kommer med en strømavtale til næringslivet utpå nyåret.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og May-Linda Schjølberg

Vi kan ikke stoppe produksjonen, men må sammen med bøndene forsøke å gjøre så godt vi kan. Og så regner jeg med at myndighetene kommer sterkere på banen. Mat må vi ha.

Per Harald Vabø, administrerende direktør

Strømutgiftene i forbindelse med kraftfôrpro duksjonen til FKRA ligger 50 millioner kroner over budsjett.

–Dagens høye energikostnader gjør det vanskelig å få økonomiske resultater, noe som ikke bare gjelder for oss, men for hele næ ringsmiddelindustrien. Når regjeringen ikke kommer med tiltak, har vi ikke annet valg enn å legge på prisene, noe som går utover bon den, som allerede er skviset fra før av. Allerede små marginer blir enda mindre når kostnade ne på omtrent alle innsatsfaktorene økes, be skriver administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder, Per Harald Vabø.

MEDLEMSMØTER OG TILTAK

Den siste tiden har han møtt mange bønder i forbindelse med FKRA sine medlemsmøter.

–Det er ingen selvfølge at vi får engasjer te innspill og konstruktive diskusjoner i en tid som denne. Jeg er imponert over medlemmene våre, sier han.

Strømsparing har vært ett av temaene, og flere har delt sine erfaringer og ulike tiltak med hverandre. Felleskjøpet Rogaland Agder har på sin side spart 14 millioner kroner ved å gå over til propan i produksjonen, prissikring har gitt 10 millioner og tre millioner oppnås gjennom ulike enøktiltak.

–For oss er det viktig å gjøre grep for fram tiden. Styret har allerede nå besluttet å gjøre en investering på rundt 96 millioner kroner til et biokjelanlegg i produksjonen. Var verden normal, hadde vi trolig fått dette på plass al lerede i løpet av neste år. Men nå må vi bare vente og se.

OGSÅ LYSPUNKT

Felleskjøpet Rogaland Agder, som i den sto re sammenhengen er en liten aktør, er likevel en del av den globale matproduksjonen og prisgitt politiske beslutninger og hendelser i verden. Konsekvensene av krigen i Ukraina er et tydelig eksempel på dette. Sammen med galopperende gjødselpriser, råvarekostnader langt over normalen og fortsatt høye frakt kostnader, kan det være vanskelig å få øye på lyspunktene. Men de er der:

–Vi har et veldig bra traktorsalg og øker også på innendørsmekanisering, selv om vi opplever en del forsinkelser i vareleveranse ne. Når det gjelder BondeKompaniet, selger vi usedvanlig godt og ligger over fjoråret, som jo var all time high. Det hadde vi ikke forventet, spesielt ikke ettersom varehandelen generelt har opplevd nedgang etter pandemien. Dette gjør oss stolte, sier Vabø.

Salget i nettbutikken øker også, både på proff- og privatsiden. Vabø forteller om en dobling i forhold til fjoråret.

–I butikk er det spesielt landbruksartikler og produkter til kjæledyr, hus og hage som trekker opp. Dessuten har alt av maskiner og utstyr til skog og håndtering av ved tatt helt av, smiler han og legger til at vi er i ferd med å ta markedsandeler i kraftfôrsalget til drøvtyg gere. Nylig lanserte FKRA det nye kraftfôret FK Premium Mysli som har slått godt an i marke det.

–Vi har fått mer lokalt korn i år enn i fjor, såvaresalget går bra og vi selger også godt av ensileringsmidler, selv om prisene har ste get noe, fortsetter Vabø før han går tilbake til verdenssituasjonen, som han innrømmer gjør ham bekymret:

FN

VARSLER NY MATKRISE

–Femti prosent av matproduksjonen i ver den er avhengig av gjødsel. Når Kina har ek sportforbud og Russland ikke får ut varer på grunn av sanksjoner, får dette stor betydning for matproduksjonen globalt. Samtidig tyder mye på at langt flere rike land vil justere ned bistandsbudsjettene sine til fordel for tiltak i eget land. Ifølge FN kan vi stå overfor en ny matkrise.

Å skape forutsigbarhet oppi dette, er ikke enkelt. Per Harald Vabø understreker at de et terstreber å holde kundene løpende orientert både i forhold til eventuelle prisjusteringer og ellers andre tiltak som måtte komme som føl ge av markedssituasjonen.

–Vi kan ikke stoppe produksjonen, men må sammen med bøndene forsøke å gjøre så godt vi kan. Og så regner jeg med at myndighetene kommer sterkere på banen. Mat må vi ha.

Med trådløst bredbånd går melkeroboten hele døgnet

Har du behov for stabil og sikker internettilgang? Da er Agrol-avtalen på Trådløst Brebånd Bedrift noe for deg. Det gir deg rask tilgang til internett via Norges beste mobilnett fra Telenor.

Tekst/foto: Agrol AS/Telenor

Trådløst Bredbånd Bedrift er en rask og moderne bredbåndsleveranse. Nesten som fiber i luften. Tjenesten er tilgjengelig med Agrol-rabatt, leveres via mobilnettet og er et knallgodt alternativ til fiber. Det har kort leveringstid og krever ingen gra ving. Du får et eget dataabonnement og en antenne som låses til bedriftens adres se. Ved hjelp av en Wi-Fi ruter er bedriften din sikret stabilt lokalnett og trådløs dek ning der det er behov.

PERFEKT LØSNING FOR ET TEKNOLOGISK FJØS

På øya Sandvika nord for Namsos, har Sandvika Fellesfjøs installert et helauto matisk fjøs og melkemaskinrobot, og den trenger bredbånd for å fungere.

– Vi har et teknologisk fjøs og må ha et nett vi kan stole på til enhver tid. Melkero boten vår er helautomatisk og går 24/7, så vi er avhengige av å vite når noe skjer og den stopper opp, forteller bonde Bjørnar Schei.

Med trådløst bredbånd fra Telenor er maskinen koblet på hele tiden, og om noe skulle skje, som strømbrudd eller proble mer med kuene, så sender den umiddel bart melding til ham.

Det gjør at han og hans to ansatte kan ha en arbeidshverdag som er litt mer som «vanlige folk» og de trenger ikke å være i

Bjørnar Schei, bonde

fjøset hele døgnet. I stedet reiser han hjem og slapper av, for han vet at han får mel ding på telefonen eller PC’en om noe skjer.

TRÅDLØST BREDBÅND LEVERER

Tidligere hadde de en vanlig fastlinje inn i fjøset, men ettersom den skal fases ut, tok de skrittet over til å se på mobile løsninger. Bjørnar har god erfaring med Telenor fra tidligere og valgte videre dem.

Når kuene går inn og melker seg selv, analyserer programvaren hvor mye melk kyrne leverer, i tillegg til innholdet og kvali teten på melken, og all den informasjonen sendes automatisk til PC-en til Bjørnar. Oppdateringer av systemet tas også over bredbåndet.

– Melkeroboten kombinert med trådløst bredbånd har gitt en mye friere hverdag for oss bønder, en mer normal arbeidsdag, som folk flest, sier Bjørnar før han må gå ut i fjøset igjen.

TRÅDLØST BREDBÅND BEDRIFT

GJENNOM AGROL

Agrol-avtalen på Trådløst Bredbånd Be drift passer like godt til driften som til resten av familien, i tillegg til at et be driftsabonnement har flere fordeler enn et privatabonnement.

Du kan enkelt velge hastighet på abon nementet – fra 20 til 400 mbit/s. Telenor

hjelper deg med å velge riktig abonnement med utgangspunktet i dekningsforhold, kapasitet og behov. Da er det viktig å ten ke gjennom hva bredbåndet skal benyttes til og hvor mange som skal være på nett samtidig i husstanden/arbeidsplassen.

I alle abonnementene har du 3 TB data inkludert i måneden. Det tilsvarer ca. 6 mil lioner e-poster med 1 MB vedlegg, 1200 ti mer strømming av HD-video, eller 200 000 timer med surfing på internett. Du får med andre ord et bredbånd uten begrensninger til både jobb og familielivet på en gård.

SIKRE DEG MOT DATAANGREP

Også små bedrifter og privatpersoner er attraktive mål for angripere på nett. Tje nesten SafeZone er et sikkerhetsnett på bredbåndet og beskytter nettaktiviteten til alle brukere og enheter som er tilkoblet. Eksempelvis kan SafeZone stoppe 98 pro sent av hendelser fra useriøse aktører.

Trådløst Bredbånd Bedrift med SafeZo ne er derfor et utmerket valg for deg som krever et robust og sikkert bredbånd både til gårdskritiske funksjoner og til privat bruk.

VIL DU VITE MER?

Se Agrol-avtalene med Telenor på agrol.no under Mobil og data.

For å bruke Agrol-avtalene med Telenor må du har organisasjonsnummer.

–Det handler om totalen på garden. Kva ein har gjort så langt, avgjer utslaga i drifta når om lag alle prisar stig, som no. Eit godt driftsoverskot blir no middels godt, mens eit middels godt fort blir dårleg, seier mjølkebonden som er ein av i alt tre mjøl kebønder i heile Stord kommune. Han kjem smilande mot oss mellom den gamle, rau de fjøsbygningen og huset frå 1880, der mor hans framleis bur. Faren døydde for eit par år sidan. Sjølv kom han tilbake til øya i 1996, etter tre års arbeid som landbruks teknikar ved Felleskjøpet i Laksevåg utan for Bergen. Garden hadde den gongen ein mjølkekvote på 63.000 liter.

–Resultata blir ikkje så gode i år som i fjor, seier han og legg raskt til:

–Men i fjor var eit uvanleg godt år.

MYKJE Å HENTE PÅ AVLSARBEID

Buskapen til bonden frå Huglo er av rasen Holstein.

–Dei har ei relativt flat laktasjonskurve, eit jevnt eksteriør, godt lynne og held seg dessutan godt over tid, seier han og fortel at han gentestar alle kvigekalvane og av lar på dei beste kyrne.

–Mange opererer med ei rekruttering på 40-50 prosent. Målet mitt er å koma ned i 20-25 prosent. Å få lengre levetid på dyra, er eit pluss både etisk, miljømessig og økonomisk, meiner mjølkebonden.

Erik Willgohs hentar ut embryo frå eig ne dyr og kjøper frå Danmark og Holland. Han har alltid interessert seg for avl, noko far hans óg gjorde.

–Me har robotar i fjøset og GPS på trak toren, men genteknologien bruker me i li ten grad. Når me både kan gentesta dyra og gjera oss nytte av kjønsseparert sæd, kvifor skal me då ikkje gjere det? Folk bru ker 10-15 millionar på nye fjøs, men i man ge tilfelle lite på det som er inni. Når eg ser kor godt eg får betalt for krysningskalva ne mine, forstår eg ikkje at ikkje fleire gjer det same, seier han og legg samstundes til at ein god del i Holstein-miljøet både på Jæren og i Trøndelag arbeider aktivt med desse tinga.

GRASKVALITET OG INNSATS

Bonden frå Huglo eig i dag 320.000 i kvote. Resten av dei 500.000 leiger han. Medan han tidlegare var sjølvberga med grovfôr, må han i dag kjøpe ein del så lenge han mjølker på omtrent same grovfôrsgrunnlag som tidlegare. Det er difor om å gjera å få mest mogleg ut av det han har. Han pløy er og sår i Spire surfór normal, som er ein

sørleg sort av timotei saman med kløver, og så vedlikehaldssår han med raigras før gjødsling, noko han konsekvent har gjort sidan 2013.

–Eg slår graset tre eller fire gonger. Volumet blir det same, men kvaliteten på graset blir betre med fleire slåttar, noko som gjer at eg klarar meg med rimelegare kraftfôr, seier han.

Somme gonger har han slått graset om morgonen, balla same kveld og oppnådd ein tørrstoffprosent på 40. Han slår aldri graset på sein ettermiddag eller kveld, då det reduserer kvaliteten. Målet er kortast mogleg tørketid. Dei siste åra har han óg vendt graset, noko han heilt klart kjem til å fortsetja med.

–Det gjev same volum, men betre ensi lering og mindre plastbruk, påpeiker han.

Å GJØDSLA RETT

God «timing» er avgjerande óg i gjødslin ga.

–Når vêret er der, må me køyra møkk. Det nyttar ikkje å skru då. Helst vil eg ut så tidleg som mogleg i mars, seier han og for tel at han nyttar stripespreiar, ei investe ring som raskt betalte seg med tilskuddet frå styresmaktene.

På grunn av galopperande gjødselpri sar valde han, som fleire andre bønder, å kjøpa kunstgjødsel tidleg i år.

–I september månad, kor me til vanleg ikkje sel meir enn mellom 150 og 200 tonn med kunstgjødsel, selde me i år 7.000 tonn, oppgjev Frank Morten Levang i Felleskjø pet Rogaland Agder. Ifølgje han kjem nok ikkje gjødselprisane til å gå ned igjen før i juni neste år.

–Då er dei store landa i Europa ferdi ge med sin sesong, noko som gjer at et terspurnaden og dermed óg prisane som regel fell, seier han.

Erik Willgohs brukar mellom 15-25 kilo kunstgjødsel på kvar slått, alt etter kor mykje husdyrgjødsel han har køyrt på. Han har vurdert delgjødsling, men så langt har han køyrt ut all kunstgjødsla på ein gong. Målet er å få den på i siste halvdel av april.

Å halda grøftene ved like, er óg ein vik tig del av dette arbeidet, noko bonden frå Huglo brukar tid på, saman med pløying. Å gjødsla gamal eng, er ikkje god butikk.

ENKLERE MED FULLFÔRMIKSAR

Han er svært nøgd med fullfôrmiksaren, som han opplev gjer fôringa mykje enklare.

–Når du køyrer tredje- og fjerdeslått på raigraset, blir det sterkt. I miksaren blan

dar eg det med første- og andreslåtten, og tilset óg litt halm. Utan miksaren, hadde dette vore vanskeleg å få til.

Fire ballar i miksaren, pluss halm og noko FK Roesuper, rekk til halvannan til to dagars forbruk i fjøset på Huglo.

–Halmen brukar eg som strukturfôr, sei er han og legg til at han byrja med dette i 2018.

–I ei drift som denne, der du leverer my kje mjølk, er det ikkje så mange øre eller liter som skal til før det blir store summar utav det. Med ein kvote på rundt 100.000 liter, er tilskotet frå staten avgjerande. Når volumet blir større, er salsinntektene langt viktigare, noko eg trur fleire mjølkebønder har lett for å gløyme, seier han og fortel at han inseminerer kvigene på størrelse, ikkje alder. Her er det óg marginar å henta.

–Når kvigene har eit brystmål på 1,70, er dei klare. Kan du ha ein innkalvingsalder på 22 månader istadenfor 24 eller 25, spa rer du både fôr og plass.

ØKONOMI I GOD DYREVELFERD

I dag er planen å skjera klauvar, noko han gjer sjølv.

–Eg tek som regel klauvane tre gonger i løpet av ein laktasjon. Dette er viktig for dyrevelferden. Me har óg lagt gummi på spaltene mellom fôrbrettet og rekkja med liggjebåsar, noko som gjorde at kyrne steig i avdrått, smiler han.

Store delar av året er Erik Willgohs ålei ne om gardsdrifta, men når kona og dei to sønene hennar, som alle bur i London, kjem til gards, hjelper dei til. Han har óg nokre naboar som stiller opp og får gjer ne óg avløysarar frå avløyserlaget når han innimellom er ei veke i London saman med familien.

Huglo har ikkje fleire enn 90 innbyggja rar, dei fleste med arbeid på fastlandet. Erik Willgohs har ingen planar om å gje ra noko anna enn det han gjer i dag. Han trivst med jorda og dyra og dei mange moglegheitene som ligg i drifta. Dyrlegen som var ein tur innom medan vi var på be søk, lurte med eit smil på om me skulle skri va om kor mykje bonden jobba eller kor lite han ikkje jobba. Ho hadde eit poeng: Å dri va gard og driva godt, er arbeidskrevjan de. Då er det fint av og til å kunna ta heilt fri, noko han får med London-turane sine. Og, har du lurt på navnet «Willgohs», så er det frå Bergen, med anar tilbake til hanse atene og Mecklenburg i Tyskland.

Når vêret er der, må me køyra møkk. Det nyttar ikkje å skru då. Helst vil eg ut så tidleg som mogleg i mars.

Erik Willgohs, bonde

I september månad, kor me til vanleg ikkje sel meir enn mellom 150 og 200 tonn med kunstgjødsel, selde me i år 7.000 tonn.

Frank Morten Levang, salgskonsulent plantekultur

FV. Frank Morten Levang, salgskonsulent plantekultur, Elisabeth Eide, salgskonsulent storfe og Erik Willgohs, bonde.

–Dette skal vi fortsette med, er konklusjo nen fra de unge melkebøndene når kraft fôrkonsulentene Vilde Bilstad og Marte Refve Johannessen i Felleskjøpet Roga land Agder er på gårdsbesøk.

PÅ JAKT ETTER MARGINER

–Vi er på konstant jakt etter marginer. Dessuten er det alltid spennende å prøve ut nye ting, sier de to som har en melke produksjon på 450.000 liter og 20 am mekyr med full framfôring.

Gården overtok de i 2018, etter Ole Kristians far.

Melkebøndene på Grøsfjeld er impo nert over smakligheten til det nye FK Pre mium Mysli-kraftfôret.

GOD SMAKLIGHET

–Dyra har vært mottakelige som bare juling. Fra første dag. Både robot og fôrbrett har fått gjennomgå. Her er det snakk om å få i seg til siste «perle», smi ler de to.

FK Premium Mysli, som bygger på Formel Premium 80, ble lansert i begyn nelsen av oktober, etter flere måneders testing. Til sammen seks-sju melkebøn der har prøvd ut det nye kraftfôret, og til bakemeldingene er gode. Så å si alle har fått melk med høyere fettprosent, noe som betaler seg.

JUSTERTE MYSLIANDELEN

Ole Kristian og Solbjørg fikk prøvd ut flere ting i testperioden. Den første test leveransen hadde ved en feiltakelse fått en mysliandel på femti prosent, mens de øvrige bøndene fikk et fôr med en mysli andel på 10-15 prosent.

–Ole Kristian var den eneste av test bøndene som rapporterte om høyere fettverdier, noe som gjorde at vi måtte gå saken nærmere etter i sømmene, smi ler Marte.

Resultatet ble en høyere mysliandel. Man gikk opp fra ti-femten prosent til tjue prosent, noe som gjorde at de fleste etter hvert meldte om høyere fettverdier i melka.

Paret på Grøsfjeld hadde ikke fått med seg at de måtte legge inn bestilling på ny rasjon, noe som gjorde at de måtte tilbake til Formel Premium 80 etter første testrunde med det nye fôret. For testin gen var dette egentlig hell i uhell. Etter kort tids fôring med Formel Premium 80 gikk nemlig fettprosenten i melka ned med nesten en tiendedel, noe som tilsva rer ni øre.

MER NORSKE RÅVARER

Produksjonen av FK Premium Mysli er et resultat av kombinasjonen anlegg som

kan produsere mysli og behovet for bruk av en større andel norske råvarer i kraft fôrreseptene, påpeker Marte Refve Jo hannessen og fortsetter:

–Om vi kan erstatte utenlandske fiber råvarer med norske, er det å foretrekke. Produksjonen av FK Premium Mysli be gynte med et ønske om å «myslifisere» FK Korngrøpp Bygg istedenfor å pellete re den.

FK Premium Mysli ser ut som en fro kostblanding med brune pellets og valset bygg i hvitt.

De to kraftfôrkonsulentene forteller om positive tilbakemeldinger fra så å si samtlige av testbøndene, som de fleste har opplevde stigende fettprosent og fi nere kumager.

MELKEDRIVENDE PROTEIN

–Av årets grovfôrprøver ser vi at særlig deler av førsteslåtten er lav på melke drivende proteiner. Derfor valgte vi å øke inngangen av dette proteinet i FK Premi um Mysli like før lansering, noe som har gitt en liten prisøkning på fem øre, oppgir Marte.

For Solbjørg og Ole Kristian velter ikke dette regnestykket som fortsatt kommer i pluss når de fôrer med FK Premium Mysli:

–Like før sommeren fikk jeg rådgiveren i Tine til å se på utviklingen siden vi be gynte å teste ut det nye kraftfôret. Hun kommenterte med en gang at vi måtte ha begynt i april, da tallene viste en markant høyere fettprosent i melka sammenliknet med fjoråret. Da jeg snakket med henne for tre uker siden, var tilbakemeldingen at fettprosenten fortsatt var vesentlig høyere enn på samme tid i fjor. Så vi fort setter med FK Premium Mysli, smiler Ole Kristian.

GODT FORDØYELIG

Som kjøleskapsgrøten mange nordmenn har på frokostbordet hver morgen, leg ges også myslien i FK Premium Mysli i bløt i 24 timer.

–Når korn legges i vann, blir nærings stoffer og stivelse mer tilgjengeliggjort, noe som gjør fôret mer fordøyelig, forkla rer Marte.

Å få hjelp av kundene i Felleskjøpet til å teste ut nye fôrresepter, er helt av gjørende. De to konsulentene takker Ole Kristian og Solbjørg, og alle andre som har stilt opp.

–Det er når vi arbeider sammen at vi finner gode løsninger. Er vi på i alle ledd, kommer også de gode resultate ne, fastslår Vilde Bilstad som begynte som salgskonsulent storfe i Felleskjøpet Rogaland Agder i sommer og allerede er godt i gang.

Ole Kristian og Solbjørg Rundevold, melkebønder

Vi er på konstant jakt etter marginer. Dessuten er det alltid spennende å prøve ut nye ting.

Bedre samhandling har styrket pelletskvaliteten

Selv om pelletsen som går i de forskjellige tankbilene på Kvalaberg kommer fra samme produksjon og holder nøyaktig samme kvalitet, vil den variere når den kommer i silo. FKRA har igangsatt et tverrfaglig systematisk arbeid for å minimalisere variasjonene.

Seksten FKRA-sjåfører på kurs i et av møte rommene til FKRA i Hillevåg en onsdag mor gen i juni, er én viktig del av løsningen. Foran de seksten står Jan Johansen fra VM Tarm AS, den danske produsenten av Felleskjøpets tankbiler. Han har snart førti års erfaring med bulkdistribusjon og er et kjent navn og ansikt for flere av kursdeltakerne som knapt kan hus ke at de har vært samlet på denne måten tid ligere. Til vanlig skjøtter den enkelte sin jobb og rute og får sjelden anledning til å drøfte problemstillinger og arbeidsmetodikk eller dele erfaringer med andre. I dag har de mulig heten, og Johansen innleder til det som blir en nyttig utveksling over bordet:

HVORDAN SKAL FÔRET BLÅSES?

–Vi vil gjerne vite hvordan dere blåser ut fô ret, begynner han og understreker at selve utblåsningen har stor innvirkning på pellets kvaliteten.

Senere på dagen, i FKRAs spesialbygde testanlegg, illustrerer han poenget. I første test kjøres kraftfôret langsomt og forsiktig gjennom rørgangene, noe som raskt utløser såpass store støvmengder at flere av sjåføre ne velger å trekke ut i frisk luft for ikke å puste inn for mye av støvet som danser rundt i anleg get og legger en hinne på både klær og hår. Deretter kjøres rørfylling og hastighet betyde lig opp – og støvet minker betraktelig.

–Det er en myte at kraftfôret skal blåses ut langsomt og forsiktig. Jo langsommere tempo, jo mer støv genererer pelleten fordi den stadig dunker borti rørveggene. Med høyest mulig rørfylling og hastighet, unngår vi dette og får langt mindre støv, oppsummerer Johansen.

Prosessoptimaliserer Per Krogedal har en aktiv rolle i testkjøringen. Hans målinger un derveis viser at støvmengden fra første test kjøring er over dobbelt så høy som fra den andre.

MANGE ULIKE OPPFATNINGER

–Når bilen går på halv kapasitet og rørgaten inn er kronglete, får pelletene mye slag i svin gene og rørfyllingen blir dårlig, forklarer Kro gedal som er veldig klar over at sjåførene har ulike oppfatninger om hva som gjelder.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Trykk er én ting, men luftmengde og rørfylling spiller også inn. Det samme gjør antall meter på blåseslangen, tanktypen, syklon, rørgateføring, antall bend og dimensjonen på lufterøret.

Jan Johansen, VM Tarm, den danske produsenten av FKRA sine tankbiler

–Jeg har ansvar for kraftfôrkvaliteten ut fra fabrikk og er veldig interessert i at den skal føl ges opp videre utover i verdikjeden. I så måte er det viktig at vi har en felles oppfatning av hvordan dette fungerer, sier han.

Endre Krakk fra Krakk Transport AS, som har distribuert kraftfôr for Felleskjøpet siden midt en av 80-tallet, berømmer de som har kalt inn til dagens samling.

–Lik praksis bør være et mål. I dag er det mange forskjellige meninger om hvordan ting skal gjøres, både sjåførene imellom, mellom de som selger kraftfôr og kundene. I så måte er møtepunkter som dette veldig viktig, mener han.

Sjåførene er ferdig med sin økt til lunsj. Et ter lunsj kommer neste gruppe som består av konsulenter, salgs- og servicepersonell. De får samme informasjon som sjåførene og skal også ned i testanlegget for å se forskjellen på rørfylling, trykk og rørganger når kraftfôret blåses ut. Påfølgende morgen kommer så en ny gruppe sjåfører og får samme opplegg.

HVORDAN JOBBER SJÅFØRENE?

Tilbake i møterommet i administrasjonsbygnin gen er Johansen i samtale med sjåførene om hvordan de jobber:

–Hvor lang tid bruker du på å tømme et rom på bilen? spør han en.

–Seks-sju minutter på 3,5 tonn er svaret. En annen melder at han bruker rundt sju minutter på tre tonn.

–Ti minutter på 3,5 tonn er for mye, repliserer Johansen og spør videre:

–Espen, tømmer du bil og henger på 60 mi nutter?

Espen nikker og oppgir trykket. –Da blåser du hardt, men det er også viktig! –Det kommer også an på hvilket fôr det er snakk om, kommer det fra en sjåfør på andre siden av bordet. Det nikkes, og Johansen støt ter utsagnet før han oppsummerer: –Trykk er én ting, men luftmengde og rør fylling spiller også inn. Det samme gjør antall meter på blåseslangen, tanktypen, syklon, rør gateføring, antall bend og dimensjonen på luf terøret. Han oppfordrer sjåførene til å snakke med kundene om hvordan de kan få til en så optimal løsning som mulig slik at pelletskvali teten bevares så godt som råd er.

FINGERSPITZGEFÜHL MÅ TIL

Per Gaute Milwertz har jobbet som sjåfør i Fel leskjøpet siden 2013 og er storfornøyd med tankbilen han kjører, en semitrailer. Han kjen ner seg godt igjen i danskenes anvisninger:

–Jeg gjør som Jan sier, smiler han og fortel ler at han fikk grundig opplæring fra nettopp Jan Johansen fra VM Tarm AS da han først tok i bruk den nye bilen.

–Men ingenting går av seg selv. Du må hele tiden gjøre vurderinger, følge med og lytte. For selv om vi skal blåse hardt, må vi avpasse farten etter hvert enkelt anlegg. Kundene har forskjellige siloer og forskjellige rørganger. Ikke én plass er lik en annen. Det må vi ta hensyn til. De to representantene fra VM Tarm skryter av FKRA-sjåførene: –Det er ikke vanskelig å høre at de vet hva de holder på med.

Dette bidrar til god pelletskvalitet

• Jo mer kraftfôr i slangen under innblåsing, jo bedre bevaring av pellets kvalitet.

• Jo raskere innblå sing, jo mindre støv. Langsom utblåsing forringer pelletskva liteten.

• Plassering av tank bil i forhold til silo: Jo kortere blåse slange, jo bedre pelletskvalitet.

• Rørgate: Loddrett og kort rørgate med minimalt antall bend sikrer god bevaring av pellets kvalitet. Jo lengre og kronglete rørgate, jo mer svekkes pellets kvaliteten.

FV. Kursholderne Jan Johansen og kollega Lars Lykkevold Johansen fra tankbilleverandøren VM Tarm AS i Danmark – her sammen med logistikksjef i FKRA, Martin Sleire.

Per Gaute Mileertz

Vi er på det sørligste melkebruket på fast landet. Gården til Simon André og Jannike ligger på en flate langs veien bare to og en halv mil fra Lindesnes fyr. Det er nå fem år siden det nye løsdriftsfjøset på gården stod klart, noe som ikke bare har gitt det unge paret bedre arbeidsforhold, men også mer tid til annet arbeid på gården. Simon har de siste årene blant annet fått bear beidet godt over 300 mål av de totalt 400 mål med dyrka mark. Det gir resultater.

FANTASTISK AVLING!

–Jeg har aldri hatt så god avling som i år, smiler han og forteller om tre og en halv balle på målet mot tidligere én.

–Dette er på det beste jordet, så snittet er noe lavere. Slåttetidspunktet var dess uten noe senere på året enn vanlig. Jevn og god, litt kald temperatur, bidrar også, utdyper han.

–Mange har gode avlinger i år, legger Jannike nøkternt til, som for å understreke at deres avling ikke er så ekstraordinær, selv om hun er enig med ektemannen i at dette så langt ser veldig godt ut.

I tillegg til melk, driver de unge bønde ne også med kjøtt og har også gårdsbu tikk. De leier alt av grashøsting, men kjører gjødsel og samler baller selv.

–Pløying og horving, alt vi trenger pre sisjonslandbruk til, gjør vi selv, presiserer Simon André som i 2011 kjøpte ny traktor med sporfølger. Dette var inngangsbil letten til presisjonslandbruk for hans del. Med John Deeres Universal AutoTrac, som også kan monteres på traktorer av andre merker, har han nå også fått oppgradert traktoren slik at den korresponderer med den nye GEOspreaden og den nye gjød selvogna som han har lagt i bestilling hos Ernst Netland i Felleskjøpet Rogaland Ag der.

HENTER MARGINER

–Simon André har en genuin interesse for disse tingene, påpeker Felleskjøpet-kon

sulenten som har fulgt bøndene på Lindes nes Gård i flere år nå.

–Vi lever i en tid der det er blitt vanvit tig viktig å hente marginer. Når jeg hører summen på nytt utstyr, får jeg jo først ha keslepp. Men så må vi se på helhetsbildet. Vi må henge med i tiden, og investeringer er helt nødvendig for å heve totalbildet på gården, skyter Jannike inn.

Simon liker å jobbe systematisk. Med sporfølgeren kunne han både kjøre mer effektivt og samtidig redusere svinn. I en tid der innsatsfaktorene bare det siste året har steget enormt i pris, er det viktige re enn noen gang å sørge for å ikke bruke mer enn nødvendig.

–Jeg fører både avlingsmengde og an tall gjødsellass per år. Målet er at hver eneste tur skal bidra mest mulig til totalen. For hver time jeg bruker på jordet, er det om å gjøre å høste flest kilo, sier Simon André som liker å konkurrere med seg selv. Presisjonslandbruk er motiverende!

NØYAKTIG GJØDSLING

–Da jeg begynte i 2009, hadde jeg en gammel Kverneland-spreder. Jeg måtte sikte det beste jeg kunne og fikk en stor aha-opplevelse da jeg i 2012 oppgraderte til kunstgjødselspreder. Med den forstod jeg at jeg tidligere hadde spredt altfor tett og for smalt og virkelig sløst med gjødsla, medgir han.

Nå, med den nye GEOspreaden får han et helt nøyaktig bilde på hvor gjødsla leg ger seg.

–Det ble tydelig at jeg hadde vært vel dig grei med naboen oppigjennom, ler han.

Om ikke lenge får han også JD-Link slik at GEOspreaden og den nye gjødselvogna, når den kommer, kan «snakke» sammen, noe som gir et enda bedre regnskap både for miljøet og totalen på gården.

–Gjødselvogna som disse to har bestilt, har nedfellingsteknikk og er klargjort for HarvestLab, som måler næringsinnholdet i gjødsla. Sammen med GEOspreaden gir

det enda bedre presisjon, sier Netland som skal kjøre et forsøksprosjekt med Harvest-Lab på gården til Simon André og Jannike.

SPARER

MINIMUM 200 KRONER PÅ MÅLET

Ifølge Jan Karstein Henriksen i Norsk Land bruksrådgivning Agder, bidrar GEOsprea den til en direkte besparelse på minimum 200 kroner målet. I tillegg kommer gevin stene i form av bedre avlinger, tilnærmet presis bruk av gjødsel og full utnyttelse av kantarealene.

–Kvernelands Exacta kantaggregat gir en optimal gjødsling mot kant. Med en markert linje rundt jordekanten, seksjons stenger maskinen én og én meter, og tilla ter ikke gjødsling der det allerede er gjøds let, opplyser Ernst Netland og forteller at det ligger inne forslag om at bøndene kan søke om regionalt miljøtilskudd ved bruk av GEOspread slik man i dag får om man har nedfeller på gjødselvogna.

MÅ HOLDE INTERESSEN LEVENDE

Melkekvoten på Lindesnes gård er på 300.000 liter. Med gode avlinger, som i år, er Simon André og Jannike selvforsynt med grovfôr.

–Neste steg i mitt hode er å dyrke alter native vekster i tillegg til grovfôret slik at vi kan gå ned på enda flere innsatsfaktorer utenom bruket, sier Simon André.

–Skal man trives som bonde over tid, må det skje endringer og justeringer. Det handler om å holde interessen levende, om å utvikle oss. Er du ikke interessert, mister du alt det som skjer i faget, framhever Jan nike.

I forhold til landbrukets plass i samfun net, tydeliggjort gjennom to år med pande mi og nå med krigen i Ukraina, sier de to:

– Det er virkelig nå vi må produsere maksimalt. Selvforsyningsgraden i Norge er skremmende lav, så her må vi stå på. Vi bør produsere det vi kan av mat selv.

Vi lever i en tid der det er blitt vanvittig viktig å hente marginer. Når jeg hører summen på nytt utstyr, får jeg jo først hakeslepp. Men så må vi se på helhetsbildet. Vi må henge med i tiden, og investeringer er helt nødvendig for å heve totalbildet på gården.

Jannike Simonsen, bonde

Kvernelands Exacta kantaggregat gir en optimal gjødsling mot kant. Med en markert linje rundt jordekanten, seksjonsstenger maskinen én og én meter, og tillater ikke gjødsling der det allerede er gjødslet.

Ernst Netland, salgskonsulent traktor og redskap

FV. Ernst Netland, salgskonsulent traktor og redskap, Simon André og Jannike Simonsen.

Ifølge den danske leverandøren kan den ferske kyllingbonden redusere opptil 70 prosent av energiforbruket ved hjelp av varmegjenvinneren. Hvordan regnskapet til slutt blir, gjenstår å se. Bength Oftedal er så vidt i gang med sitt første innsett: –Men det vi ser allerede nå, er at han får tilbake over 100 kW/t gjennom varmegjen vinneren på en kald dag. Dette er en varme han ellers måtte ha tilført med gass eller varmepumpe, påpeker Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i FKRA.

FLERE VELGER GJENVINNING

Han forteller at dette så langt er det tredje kyllinghuset de har med vann til vann var mepumpe og varmegjenvinner.

–I kyllinghus er kravet om oppvarming i utgangspunktet 130 Watt per kvadrat meter. På Østlandet regner man 170 Watt, mens vi på Jæren har gått ned til 100 Watt per kvadratmeter. For dette huset skulle det tilsi et samlet behov på 265 kW/t, men med varmepumpe og varmegjenvinner, klarer Bength seg med langt mindre, sier han.

I kyllinghuset på Byberg er det montert 200 kW kondenserende gasskjeler og 100 kW varmepumpe. Bonden oppgir at han har investert rundt 2,5 millioner kroner for å få på plass det hele, inkludert Nibo varmepumpe og Agro Supply varmegjen vinner. Innovasjon Norge, som ikke lenger støtter vann til luft-varmepumper, men går for vann-til-vann, har bidratt med rundt 30 prosent av summen.

IKKE AVHENGIG AV MARKEDET

–Det er en stor investering som vi regner med å få igjen, sier Bength Oftedal enkelt og legger til:

–At vi sparer energi med denne løsnin gen, er udiskutabelt. Med bergvarme er vi ikke avhengige av markedet, noe som er en stor fordel. Både praktisk og økonomisk kommer dette til å lønne seg, noe vi ser konturene av allerede.

Han håper at totalinvesteringen, med hus og utstyr, ikke skal overstige 14 milli oner kroner.

–Et stort beløp?

–Ja, men så lenge vi er en del av et miljø, der naboer og andre folk investerer, tenker vi nok ikke på dette på samme måte som utenforstående. Før var det dyrt med tre millioner, så sju og så ti. Men jeg hadde aldri satset i en alder av femti om jeg ikke visste at jeg hadde en erstatning i vente, sier han.

VIKTIG MED DRIFT PÅ GÅRDEN

Bength Oftedal drev tidligere med mink - i storskala. Jorda på gården, samt melke kvoten, leide han ut til en nabo, noe han fortsatt gjør. Å drive selv, ville ikke ha vært lønnsomt.

Da muligheten om en leveringsavtale med Den stolte Hane kom høsten 2020, ventet han ikke lenge før han slo til. Bength er opptatt av å drive gården videre, og det er med stor iver han har kastet seg ut i nye utfordringer.

–Trivselen ser bra ut! Og miljøet. Asbjørn Mæland har vært inni huset og sett til kyl lingene. Nå står han foran dataskjermen og skryter av gode samarbeidspartnere. Teamet med Petter Tveranger i Hatteland Elektriske og Gisle Håland i Gisle Rør, som han har samarbeidet med i rundt ti år nå, fungerer utrolig godt, noe også kylling bonden skriver under på.

RYKTENE SELGER

–Når jeg ringer, får jeg alltid svar enten det er til Felleskjøpet, rørlegger eller elektriker. Noe slikt har jeg aldri tidligere opplevd!

–Det er ryktene som selger, og det er ryktene som ødelegger. Vi har et stort fo kus på ettermarked, sier Asbjørn.

Ifølge én av kundene hans, som har to kyllinghus, ett med standard gasskjele og ett med samme oppsett som hos Bength, gir det nye huset en besparelse på minst én krone per kylling.

–GI MEG ETT ÅR!

Det meste i det nye kyllinghuset styres fra datamaskinen på kontoret: Temperatur, varmegjenvinner, -pumpe, lys, ventilasjon, golvvarme, fôr og vann. For en tidligere minkbonde er det mye nytt å skulle sette seg inn i.

–Foreløpig ser jeg primært dyr, fôr og vatn, mens de som kan systemet også ser temperatur, fuktighet og alt det andre. For å få til en god produksjon, må jeg lene meg på ekspertisen nå i starten. Heldigvis har jeg flere å rådføre meg med, og så har jeg gitt meg selv ett år – da skal jeg være oppe og gå, smiler han og føyer til:

–Det gjelder å finne sin vei. Målet er å følge kravene og holde seg i den rette en den av skalaen.

Agro Supply

varmegjenvinner

• Høy virkningsgrad, energibe sparelse på opp mot 70%

• Bedre luftfordeling

• Bedre dyrevelferd

• Bedre tilvekst

• Bedre klima i fjøset

• Amoniakkreduksjon

• Minimalt med vedlikehold

• Rengjøringsvennlig, integrert spyleprogram

Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i-Mek og Bength Oftedal, bonde.

Profesjonaliserer skogbruket

For servicetekniker Kenneth Stedjan starter arbeidsuken på JD-Link, der han går gjennom alle skogsmaskinene til Kristiansand-bedriften AltiSkog. Trenger noen av dem service eller annen oppfølging, kontakter han sjåfør på skogsmaskinen og avtaler tid med det samme.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Hogstmaskinen John Deere 1270G rydder skogen effektivt.

Skulle vi gå for John Deere, var servicebiten en forutsetning. En dags nedetid koster oss rundt 15.000 i tapte inntekter. Det blir fort penger av slikt.

Fredrik Pedersen, daglig leder i AltiSkog

Akkurat dette er en avgjørende årsak til at eierne i AltiSkog bare få år etter oppstar ten i 2016, valgte å kjøpe fire John Deere skogsmaskiner fra John Deere Forestry på Kongsvinger, som da ikke hadde et eget serviceapparat i Agder og Telemark, men en avtale med Felleskjøpet Rogaland Ag der.

SERVICEAVTALE EN FORUTSETNING

–Skulle vi gå for John Deere, var service biten en forutsetning. En dags nedetid koster oss rundt 15.000 i tapte inntekter. Det blir fort penger av slikt, sier daglig le der Fredrik Pedersen, som er en av fire ei ere i AltiSkog. Bedriften er i vekst og med fjorårets kjøp av ti nye JD skogsmaskiner gjennom John Deere Forestry på Kongsvin ger, har Kristiansandbedriften i dag totalt tjue store skogsmaskiner, de fleste av dem grønne og gule.

–AltiSkog er min desidert største opp dragsgiver, sier Kenneth. Serviceteknike ren i Felleskjøpet Rogaland Agder har i løpet av de siste årene opparbeidet seg en kunnskap og ekspertise på John Deere skogsmaskiner som han tidligere, da han bare dann og vann utførte service på dis se, ikke var i nærheten av å ha. Etter at av talen med AltiSkog kom opp, er han stort sett på hjul mellom ulike lokasjoner.

SERVICE OG DELELAGER

–Det går mye i service, sier han.

–Når de kjøres så mye, blir det fort be hov for å skifte slitedeler.

Han har tilgang til deler på et lager ikke langt fra der han bor, slik at han enkelt får tak i det han til enhver tid måtte trenge. Spesielt olje og filter går det mye av. Even tuelle spesialdeler må han bestille fra John Deere Forestry på Kongsvinger, men med post over natten går det som regel ikke mer enn et døgn før de er på plass.

Kenneth har oversikt over hele maskin parken til Altiskog på JD-Link på telefonen, noe som gjør at han lett kan sjekke både tilstand og lokasjon. Hver mandag starter han med å gå gjennom én for én, slik at han hele tiden er oppdatert og kan ta ting fortløpende.

OPPDRAG I FORBINDELSE MED NYE E39

AltiSkog har 33 ansatte og på det jevne 45 årsverk. Bedriften opererer i Agder, Roga land og Vestland og har en jevn aktivitet året rundt. I Rogaland og Agder er AT Skog en viktig oppdragsgiver for skogsentre prenøren som ikke utelukkende driver med hogst, men også med vegetasjons- og linjerydding. Bedriften har for eksempel hatt flere oppdrag i forbindelse med byg gingen av nye E39 mellom Kristiansand og Mandal. I snitt benyttes rundt 20 prosent av maskinparken til AltiSkog på andre ty per oppdrag enn den rene, tradisjonelle skogsdriften.

–Vi er ikke avhengige av andre opp drag, men påtar oss gjerne interessante prosjekter utenom. Om ikke, går maskine ne i vanlig drift, påpeker styreleder Geir Thorsland. Han og Fredrik Pedersen var tidligere kolleger i NEG Skog og etablerte AltiSkog da NEG Skog ble besluttet avvi klet. Målet med det nye selskapet var klart: Å profesjonalisere skogbruket.

BEDRE FORUTSETNINGER

–Vi hadde lenge sett at potensialet for å gjøre ting bedre, var stort. Større enheter og utvikling av systemer, gir uttelling. Det opplever vi nå, sier de to som ønsker å gi skogsnæringen bedre forutsetninger.

–Vi trenger flere maskiner, et godt ser viceapparat og ikke minst mange nok maskiner til at vi kan snu oss fort rundt. Kongstanken med AltiSkog er at vi skal være store nok til å kunne serve bransjen som helhet, understreker Fredrik Pedersen.

På Nodeland, ikke langt fra Kristi ansand, er én av AltiSkogs John Deere 1270G hogstmaskiner i gang med å rydde skog på førbløffende effektivt vis. Det tar bare sekunder fra maskinarmen har festet grep rundt stammen til det høye furutre et ligger vannrett og grenene skjæres av samtidig som stammen kuttes i bestemte lengder som plasseres i hver sin haug.

DYKTIGE SJÅFØRER

–Det er forskjell på kvaliteten, noe sjåføren holder orden på, kommenterer Geir Thor sland. Med skogsmaskinen behøves bare

én dags arbeid for å rydde et område man tidligere, med tre mann i arbeid, ville ha brukt halvannen uke på.

–Det gjelder selvsagt også å ha gode sjåfører, legger Thorsland til. På spørsmå let om hvor lang tid man regner på at en sjåfør er oppe og går, svarer han.

–Fire år. Da har vedkommende blitt en dyktig maskinfører samtidig som han kan foreta gode faglige vurderinger både i for hold til hogst og kvalitet.

VIL INN TIDLIG

AltiSkog vil helst komme tidlig inn i prosjek tene, spesielt gjelder det i forbindelse med tomterydding og vegbygging.

–Vi har også folk på planleggingssiden, som utarbeider planer og rapporter både i forhold til skog og miljø. Dette handler ikke utelukkende om at vi ønsker å selge flere tjenester, men erfaringen er at jo tidlige re vi kommer på banen, jo flere synergier kan vi ta med oss videre i prosjektet. Får vi et anbudspapir, priser vi det selvsagt ut fra det oppdragsgiver ønsker, men hadde vi kommet tidligere inn i prosessen, kun ne vi ha lagt premissene annerledes, noe kunden ville ha tjent på, forklarer Fredrik Pedersen.

I VEKST

AltiSkog har vokst siden starten og vokser videre.

–Vi er et selskap i vekst. Faller det seg naturlig at noen vil gi seg eller at et mar ked ikke er utnyttet, er vi med. Vi har fått en størrelse som gjør at vi kan drive selskapet slik vi har ønsket. Nå jobber vi for å styrke kompetansenivået vårt ytterligere, slik at vi kan vokse videre. Veksten er ikke et mål i seg selv, men en følge av det vi gjør, fast slår Geir Thorsland og Fredrik Pedersen.

I skogen på Nodeland henter skogs maskinen til John Deere ned tre etter tre. Skogen ryddes raskt, og skulle det være noe, er servicetekniker Kenneth Stedjan i Felleskjøpet Rogaland Agder raskt på pletten.

Vi er et selskap i vekst. Faller det seg naturlig at noen vil gi seg eller at et marked ikke er utnyttet, er vi med. Vi har fått en størrelse som gjør at vi kan drive selskapet slik vi har ønsket.

Geir Thorsland, styreleder i AltiSkog

FV. Kenneth Stedjan, servicetekniker FKRA og Sindre Øynes Henriksen, sjåfør.

FV. Geir Thorsland, styreleder AltiSkog og Fredrik Pedersen, daglig leder AltiSkog.Kenneth Stedjan, servicetekniker FKRA.

Godt grep om framtiden

Familieeide Nøsted&, som startet i Mandal med produksjon av båsband og tjore i 1939, har utviklet seg til å bli et internasjonalt industrikonsern med 400 ansatte i fire land, uten at det rokker ved Mandal som base.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Alf Arne Nøsted, styreleder og Merethe Nøsted von Zernichow, daglig leder.

Gründeren Alf Nøsted kalte produksjons bedriften som han utviklet ved siden av sin daglige jobb ved Mandal Stål, for Norsk Kjettingindustri. I dag er navnet Nøsted&, men beliggenheten er den samme, på Lille Sjøsanden, like ved innseilingen til Mandal med nydelig utsikt utover sjøen. Totalt 400 personer jobber i Nøsted& i dag, 100 av dem i Mandal, 35 i Kragerø, 250 på fabrik ken i Litauen og resten i salgsapparatet i Canada og USA. Hovedmarkedet er de nordiske landene og Nord-Amerika.

ENESTE KJETTINGPRODUSENT I NORGE

–I 1939 kunne man bruke en sandstrand til industritomt, humrer styreleder Alf Arne Nøsted, som er tredje generasjon i det familieeide konsernet. Hovedkontor og kjettingfabrikk er fortsatt lokalisert der in dustrieventyret startet. I tillegg er et nytt bygg satt opp en liten kjøretur fra hoved kontoret, der det blant annet jobbes med sluttmontering av utvalgte produkter og service på gamle Igland-vinsjer.

Felleskjøpet Rogaland Agder har hand let med Nøsted& i nærmere femti år og kjø per i dag både hjulkjetting og traktorred skaper av den verdenskjente produsenten som etter oppkjøpet av Kjættingfabriken AS i Kragerø tidlig på 2000-tallet, er alene om å produsere kjetting i Norge. Mens de fram til 2000 kun produserte hjulkjetting under merkenavnet TRYGG, produserer de i dag også kjetting og komponenter under merkenavnet FRAM for løft og sikring til fiskeri, havbruk, offshore og industri.

NYE MARKEDER

–Vi hadde nettopp kjøpt Igland da spørs målet om vi også ville kjøpe Kjættingfabri ken i Kragerø kom opp, husker Alf Arne, som Vårt Felleskjøp møter på kjettingfabrikken i Mandal sammen med datter og daglig le der, Merethe Nøsted von Zernichow.

–Egentlig hadde vi ikke muligheten til å kjøpe Kjættingfabriken på det tidspunktet, men vi kunne rett og slett ikke la anlednin gen gå fra oss. Deres produksjon av kjet ting til industrien var noe vi trengte, fort setter han.

Oppkjøpene av Igland og Kjættingfa briken tidlig på 2000-tallet ga ikke bare Nøsted& en større produktportefølje, men også tilgang til nye markeder. Igland, som hadde eksportert landbruksredskaper siden 1969, med den totromlede skogvinsjen som sitt mest kjente og solgte, åpnet dører til både Mellom-Europa, det britiske samvel det, Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

KONGEHUS PÅ KUNDELISTEN

–Etterspørselen etter Igland-produktene øker også i Nord-Amerika, såpass at vi i 2020 måtte bygge ut lokalene våre i Ca nada, forteller Merethe som legger til at Iglands totromlede skogsvinsj er Europas mest solgte gjennom tidene og har både det danske og engelske kongehuset på kundelisten.

Innovasjon og produktutvikling har

alltid preget miljøet i Mandal som denne sesongen lanserer to nye vinsjer og to nye tømmervogn-modeller (se egen sak side 27).

STERK POSISJON I NORD-AMERIKA

–Farfar studerte i England, noe som var en stor fordel da han på 60-tallet bestemte seg for å etablere et forhandlernettverk i Nord-Amerika, forteller Merethe som selv bodde i Canada som baby, da foreldrene jobbet for Nøsted& i Montreal tidlig på 80-tallet.

–Tilstedeværelse og tett oppfølging kombinert med fornøyde kunder har gitt oss en sterk posisjon i Nord-Amerika. TRYGG hjulkjetting er førstevalget hos «iceroad truckers» og merkevaren er blitt så kjent at mange av kjøperne ikke etterspør «hjulkjetting», men «TRYGG», smiler hun.

Mens dyktige håndverkere stod for pro duksjonen av Nøsted-kjetting de første tiårene, har maskinene overtatt det aller meste av dagens produksjon. I løpet av de siste årene har også store investeringer blitt gjort for å sikre framtiden til virksom heten i sørlandsbyen.

STORE INVESTERINGER

–I vår installerte vi seks nye maskiner, og flere skal i drift utover høsten, forteller Me rethe som samtidig understreker at de er helt avhengige av dyktige folk i produksjo nen.

–Maskinene skal jo opereres, legger hun til og skryter av arbeidsstokken som hun helt siden hun begynte som sommerhjelp på fabrikken, alltid har kjent seg hjemme i. Det var også noe av grunnen til at hun så lyst på å gå inn i ledelsen en dag. Faren kjente det imidlertid ikke på samme måte.

–Jeg var bestemt på at jeg ikke skulle plages med dette, ler han. Likevel kan han feire 40 år i Nøsted& neste år. Selv om han egentlig ikke hadde tenkt å gå inn i livsver ket til sin far og farfar, ble det slik likevel. Han angrer ikke.

PRODUKSJON I LITAUEN

–Fra jeg tok over på 80-tallet og fram til århundreskiftet, gikk vi fra å være en av fem konkurrerende kjettingprodusenter i Norge, til å bli den eneste. At vi kjøpte opp Igland, ga oss også utvikling og nye sam arbeidskonstellasjoner utover 2000-tallet, noe som var inspirerende, oppsummerer han.

Både Igland og Nøsted& hadde på denne tiden én automatisert og én ma nuell produksjon. Høyere lønninger, som resultat av den voksende oljeindustrien, gjorde at den manuelle produksjonen var i ferd med å ødelegge for inntjeningen.

–Vi ble enige om å se oss om etter et egnet sted i Baltikum og endte opp med en stor hall på 20.000 kvadratmeter utenfor Vilnius. I starten leide vi 2.000 kvadratme ter. Planen var at vi skulle ha til sammen 35 ansatte. I dag er vi 250 ansatte og leier hele hallen, forteller han.

Nøsted laboratorium

Igland og TRYGG var blant de første norske bedriftene som etablerte seg i Bal tikum.

–Dette ga oss økt konkurransekraft, noe som har resultert i jevn vekst siden, legger han til.

SOLCELLER

I likhet med mange andre produksjons bedrifter i Norge, må også Nøsted& gjøre grep i forhold til dagens høye strømpriser.

– Vi har en energikrevende produksjon, noe som gjør at vi allerede har jobbet med energieffektivisering en god stund. Men vi så ikke dette komme, sier Merethe.

Strømkrisen har framskyndet neste

skritt for det innovasjonsvillige industri konsernet i Mandal, som nå planlegger å legge solceller på taket.

–Når vi nå skal opp med et nybygg på 1000 kvadratmeter, er planen å legge 15.000 kvadratmeter solceller på taket til ikke bare dette, men samtlige av byggene våre, slik at vi kan produsere rundt 25 pro sent av den energien vi til enhver tid tren ger, oppgir hun.

Hun frykter ikke framtiden. Nøsted& har stått støtt i over åtti år. Gjennom tider med ulike kriser og utfordringer, har de alltid klart seg, trolig fordi de har vært villige til å ta nødvendige grep. Så også nå.

Nøsted&-skolen

Onsdag 28. september arrangerte Nøsted& his toriens første Nøsted&-skole for forhandlere. Første «elevkull» var 28 selgere fra Felleskjøpets traktor og redskapsavdelinger.

Målet med skolen er å gi selgerne opplæring og innføring i Nøsted&s Trygg- og Iglandproduk ter.

Etter en teoridel var det omvisning i kjetting produksjonen før Felleskjøpet-selgerne var gjen nom en mer praktisk del der de både fikk demon strert og selv prøvd Igland- og Trygg-produktene i bruk.

«Skoledagen» ble avrundet med eksamen der deltagerne fikk vist hva de hadde lært.

Resultatet? Nye bekjentskaper og økt produkt kunnskap som en del av en større felles satsing mot skogsegmentet.

Nøye tilmålt produksjonsprosess for å få ønsket kvalitet på kjettingen.

Nyheter fra Igland

Igland 52 og 52s

Igland 52 er en enkel, sterk og solid vinsj med trekkraft på 5,2 tonn. Den egner seg godt til landbrukstraktorer fra 60 hk og oppover, og er utstyrt med palsperre eller trommel-lås, noe som gjør den enkel i bruk. 52s er utstyrt med automatisk brems som reduserer risikoen ved felling av trær. Funksjonsprinsippene er svært enkle, noe som krever lite vedlikehold og gir pålitelig drift.

Igland 180 tømmervogn

180 er den minste og rimeligste tømmervognmodellen, perfekt for enklere arbeidsoppgaver i skogen og for tømmer og transport langs skogsveier. Dette er en 8 tonns henger som leveres med 32-51 kran. Merk at denne modellen leveres uten bremser og derfor ikke kan registreres for kjøring på offentlig vei.

Traktorkjetting: Produsentens råd

Igland 580 tømmervogn

Dette er tømmervogna for proff-segmentet, en kraftig tømmer vogn med stor lastekapasitet som samtidig er smidig i bruk. Vogna passer perfekt for tunge arbeidsoppgaver i skogen og tilbys med avansert sentral sammen med radiostyring. Hengeren kommer med integrert lys i bakre stakesett og kan ved levering registreres for kjøring på offentlig vei.

Kjetting til gjenvinning: Grønt grep

Høy ytelse

FK Premium Mysli

FK Premium Mysli er en premium kraftfôrblanding spisset mot høy ytelse. Det unike med FK Premium Mysli er at 20% av blandingen består av valsa bygg som er blandet sammen med pelletsen.

Tekst/foto: Ola Stene/Anne Linn Olsen

• Økt fett i melk selv på beite

• Perfekt i mjølkerobot, appetitt lig og tiltalende for dyra

• Høyere innhold av mjølkedriven de næringsstoffer

• Bedre vommiljø

TESTFÔRING

Siden slutten av april har noen av våre kunder testa blandingen og gitt tilbake meldinger på respons hos kyrne og opp levd kvalitet. Dette har vært viktig for blant annet å finne optimalt innhold av valsa bygg. Når testkundene ønsker å fortset te med dette kraftfôret og erfaringene er gode, føler vi oss klare for å lansere FK Pre mium Mysli som ordinær salgsvare. Noen av tilbakemeldingene vi har fått:

• Økt kutrafikk og drøvtygging, og dermed også økt ytelse

• Bedre matlyst

• Bedre konsistens på avføring

HVORFOR MYSLI?

For drøvtyggerkundene er den nyeste pro duksjonslinja på FKRAs fabrikk i Stavanger mest kjent for å produsere expandat til fullfôrblandinger. Men dette anlegget gir oss også mulighet til å produsere mysli. I de fleste kraftfôrblandinger er bygg en betydelig råvare. Valsa byggflak har en grovere struktur enn bygg som er malt og deretter pelletert. Den grovere strukturen virker appetittlig på kyrne, og samtidig gjør denne strukturen at stivelsen brytes langsommere ned i vomma. Det er posi tivt for vommiljøet til høytytende kyr som

står på relativt høy kraftfôrmengde. Bed re vommiljø er i neste omgang positivt for ytelse og fettinnhold i mjølka.

BRUKSOMRÅDE FOR FK PREMIUM MYSLI

FK Premium Mysli er mineralisert som andre premium kraftfôrblandinger og kan brukes som eneste kraftfôr gjennom hele lakta sjonen. Men vi ser for oss at det primære bruksområdet er tildeling i mjølkerobot i kombinasjon med en annen kraftfôrblan ding i automat eller fullfôrmikser. FK Pre mium Mysli er testet i de fleste typer kraft fôrtanker, automater og mjølkeroboter og den «glir» godt i alle systemer. FK Premium Mysli var fra 23. september 2022 være på ferdigvaretank og med 2 dagers leverings tid. Så til Rosa, Litago, Dagros og alle dere andre - vel bekomme!

–Noen ganger skal lite til for å oppnå store resultater

Med høyere kostnader på de fleste innsatsfaktorer og meierienes reduserte behov for melk, gjelder det å finne de faktorene som gir en best mulig total på gården. For Øyvind Sveinulvson Ueland på Hetland Gard på Ualand, ble den nye kraftfôrblandingen FK Korngrøpp Mysli en nøkkel til bedre drift.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

«2012» står det på kortveggen på løs driftsfjøset på Hetland Gård på Ualand i Lund kommune. Byggingen startet i 2012. Året etter stod fjøset ferdig, og i 2016 over tok Øyvind Sveinulvson Ueland gården for fullt. Melkebonden på Ualand driver med 465.000 liter i kvote, en kvote som nylig ble redusert.

–Inntil nylig leide jeg kvote, men har nå sagt den fra meg. Det koster rett og slett for mye, sier han og legger til at målet nå er å øke fettprosenten i melka. Bare i fjor fikk han 150.000 ekstra utbetalt på fettil legg og protein. Det er mer å hente.

AVLET PÅ YTELSE

Besetningen hos Øyvind er avlet på høy ytelse, noe de mange diplomene på en hylle oppunder taket på fjøskontoret vit ner om.

–Det er ikke gjort på et blunk å svitsje, men fettprosenten i melka er på god vei oppover. Fra rundt 4.0, ligger vi nå på mel lom 4.3 og 4.4. Målet er 4.5. Høyere enn det tror jeg ikke vi kommer, sier han.

De har lenge drevet med kryssavling på garden og jobbet etter et system der halv parten av besetningen er ren NRF og den andre halvparten krysset.

–Nå kjører vi trerasekryssing mellom Brown Swiss, Holstein og NRF. Jeg kommer imidlertid til å redusere NRF-andelen. Den fungerer ikke så godt i løsdrift, oppgir han.

Han har istedenfor innført Melkesimen tal, noe som også betyr større dyr og langt høyere inntjening på slaktet.

LIKER Å PRØVE UT TING

–Jeg har tidvis variert mye med kraftfôret og har også flere ganger erfart at små ting kan gi store resultater, og at ting man i ut gangspunktet ikke hadde så veldig tro på, ofte viser seg å fungere svært godt, sier melkebonden.

Da Felleskjøpet Rogaland Agder lanser te FK Korngrøpp Bygg Mysli i vår, et nytt, upelletert fôr, ble han interessert.

–Dyra virket slappe og ikke så interes sert i kraftfôret de fikk. Jeg fjernet derfor Kjernesuper i miksen og prøvde meg på den nye mysliblandingen. Allerede etter tre-fire dager kom endringen:

–Aktivitetsforskjellen i fjøset var påta kelig. Mens jeg før innføringen av det nye fôret i snitt hadde fire robotavvisninger per ku, var nå tallet femten, og besøket i

kraftfôrautomatene økte med 500 i døg net. Både ytelsen, kutrafikken og fettan delen i melka økte, forteller Øyvind som i utgangspunktet fryktet at fett- og protein andelen i melka kom til å falle noe da han fjernet FK Kjernesuper.

TRENGTE NOE NYTT

–Jeg tror rett og slett dyra trengte noe nytt. Skallfraksjonene i den nye mysli-blandin gen gir dessuten vomma mer å jobbe med, og så tror jeg det var godt for apetitten.

Han henter opp en neve fra fôrbrettet og viser hvor godt det nye fôret blander seg med resten.

–«Grøppen» blander seg vanvittig godt i fôret. Her er null sortering, sier han hen vendt til kraftfôrkonsulent Marte Refve Jo hannessen, som er lutter øre.

–Myslien i miksen, fungerer utrolig godt. Jeg kommer nok heller til å variere i ro boten framover om jeg skulle prøve nye endringer, fortsetter bonden på Hetland Gard på Ualand.

Nå kjører han Formel Premium 80 og FK Kjernesuper i roboten og blander det nye upelleterte fôret FK Korngrøpp Bygg Mysli i miksen.

RASKE RESULTATER

–Jeg fyller aldri opp tanken når jeg prøver noe nytt, men bestiller kanskje tre tonn. Ser det greit ut, bestiller jeg gjerne ett til. Som regel går det uker før jeg oppnår ønsket endring, ikke bare noen dager, som i dette tilfellet, smiler han.

Øyvind Sveinulvson Ueland har alltid likt å prøve ut forskjellige kraftfôrsorter. Som regel er det alltid noe å hente.

–Kan jeg erstatte et dyrt kraftfôr med et rimeligere, gjør jeg selvsagt det. En be sparelse på to kroner kua per dag, høres kanskje lite ut, men i løpet av ett år har du fort spart inn 70.000-80.000 kroner. Det er penger!

Det er ikke bare på fôret Øyvind henter marginer. Han sparer også inn en god del på å benytte ammekyrne på gården som «ammetanter».

MER Å HENTE

–Som regel prøver jeg å få til høstkalving. Ammekyrne her på gården er som regel halvkrysninger, så de har godt med melk. Jeg gir dem derfor en kalv til, slik at de går med to. Etter tre og en halv måned, bytter

jeg kalver på dem, og de får to nye. Flere av ammekyrne har nå hatt fem kalver. En ting er at kalvene blir store og fine, men det gjør også at jeg slipper å bruke tid på å mate dem, noe som gir tid til andre ting.

På denne måten får bonden på Ualand i Lund en større utnyttelse av ammekyrne, noe han er godt fornøyd med. Han under streker imidlertid at det som funker hos ham ikke nødvendigvis funker hos naboen, men:

–Det er viktig å prøve seg fram. Min erfaring er at det nesten alltid er noe å hente.

FK Korngrøpp Mysli

–Dette fôret er ikke pelletert. Når byggen knuses, oppfører den seg annerledes i kua enn om den er pelletert, for du får med skall fraksjonen, sier kraftfôrkonsulent Marte Refve Johannessen som følger opp og samarbeider med mange melkebønder i Rogaland, deriblant Øyvind Sveinulvson Ue land.

FK Korngrøpp Bygg Mysli inne holder mye raskt fordøyelig sti velse og er en god energikilde til mikrobene i vomma. Byggen er rullemalt og varmebehandla for å opprettholde grov struktur og gode utblandingsegenskaper i fullfôr. Blandingen gis som tillegg til vanlig kraftfôr eller i fullfôrmiks. Fôret er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Viktig informasjon: I og med at produktet ikke er pelletert vil egenvekta på varen være noe la vere enn pellets. Fôret vil ta noe mer plass i kraftfôrtanken og en bør bestille noe lavere mengde enn hva det normalt er plass til av pellets. For eksempel vil 3 tonn pellets i volum tilsvare 2,5 tonn med mysli. Rabattsystemet er jus tert slik at en får samme kvantu msrabatt som tilsvarende meng de pellets.

Det er ikke gjort på et blunk å svitsje, men fettprosenten i melka er på god vei oppover. Fra rundt 4.0, ligger vi nå på mellom 4.3 og 4.4. Målet er 4.5. Bonde Øyvind Sveinulvson Ueland

Kan jeg erstatte et dyrt kraftfôr med et rimeligere, gjør jeg selvsagt det. En besparelse på to kroner kua per dag, høres kanskje lite ut, men i løpet av ett år har du fort spart inn 70.000-80.000 kroner. Det er penger!

Bonde Øyvind Sveinulvson Ueland

Marte Refve Johannessen, salgskonsulent storfe

KÅSERI AV SJUR HÅLAND:

Atomalder og brå endringar

Er du bonde? Går det fort i svingane. Kjenner du deg svimmel? Bit det i deg. Du kjem til å måtta snu deg rundt mange fleire gonger framover!

Ein sambygding med kyr i fjøset og ein alltid ny are modell av John Deere i garasjen, hadde sans for å formulere seg på sin eigen finurlege måte. Bonden omtalte konsekvent folk med høge stil lingar eller tillitsvalde på høgt nivå som «stør relsar». Sambygdingen var nok noko sarkastisk i tonelaget, og det låg tydeleg i korta der han stod og skrapa med skospissane mot betonggolvet i pakkhuset på handelslaget at han ikkje hadde så stor tiltru til størrelsane. Han meinte at han sjølv, som sjeldan kom til orde i samanhengar der my kje godtfolk samlast, var den største av alle.

Sjølv om me golvslitarar av og til ristar på hovu det når størrelsane briskar seg og stikk seg fram med transparente framandord, hender det av og til at det kjem noko klokt, også frå høgare hald.

Størrelsar som dei siste åra har kome til møte i samfunnshus og festsalar til Sør-Vest, ofte med fly frå Gardermoen, har hatt med seg innhaldsri ke minnepinnar til dei landbruksrelaterte samlin gane. Det har gjerne vore minst eitt godt poeng i dei luftborne datafilene. Eitt utsegn har festa seg til teflonen hjå underteikna. For i spørsmål som har dreidd seg om den viktigaste kompetansen til framtidas bønder, har ofte svaret frå størrelsen vore; «evna til omstilling», eller «evna til å hand tera raske endringar».

På godt bondespråk handlar størrelse-bodska pen rett og slett om kor viktig det er å kunna snu seg rundt fortare enn svint.

Der og då knytte me helst slike utsegn til nye standardar i traktorføreskriftene, endringar i are altilskotet, redusert smågrispris over natta eller auka feittrekk på lam i fårikålsesongen.

Det kunne vera gale nok. Men nå har det forsy ne meg blitt enda meir alvorleg. Nå veit me kva endringar kan vera og gjera. Nå skjønar me kva konsernleiinga, departementsråda, forskingslei arane og spissane i dei regjeringsoppnemnde ut vala meinte – sjølv om dei i sine villaste fantasiar aldri kunne sjå føre seg, eller meina noko om, det som nå har kome av brå endringar.

Enkelte av oss skrivarar må framleis førehalda oss til noko som heiter papir og trykketid. Dette magasinet du held i hendene vart ikkje produsert i dag tidleg, for å seia det slik. Dermed er det van skeleg å vera konkret på endringar og samstun des gi eit inntrykk av å vera oppdatert. For det har kome så mange endringar med relevans for deg som bonde berre sidan denne teksten vart skriven.

Me vil jo at alt skal vera som det var før korona klattet, krigen i Ukraina, energikrisa, renteauken og alt elendet som har følgt i kjølvatnet av siste tids hendingar. Det kan verka alt for lettsindig, eller endatil ufint og kjenslelaust, å oppmoda bøndene til å «berre snu seg rundt og køyra på vidare» når noko ikkje plent godt nytt, garantert dukkar opp rundt neste sving. Men det er likevel det bøndene gjer. Kvar dag. Året rundt. Står opp, snur seg rundt og går i fjøset eller i veksthuset el ler ut på enga eller inn i vedaskogen.

Sofaen, syden eller sytebua i garasjen er ikkje reelle alternativ. The show must go on. Dyra skal stellast. Barna skal ha frukost og sendast på sku len. Rekningane skal betalast. Traktoren skal på service. Grisebingane skal vaskast og desifinse rast. Kvardagane skal gå sin gang. Og bøndene må snu seg rundt og vera med anten dei vil eller ikkje.

Bøndene vil. Det er der berginga ligg. Også for oss som ventar at maten skal ligga fersk og fin i butikkhylla.

«Det er atomalderen», sa faren min ofte. Kom mentaren fall typisk i samanhengar der ting skjedde litt for fort. Som at eit barn kom til verda før det hadde gått ni månadar etter bryllaupet.

Atomalderen har fått ny og alvorlegare meining. Prognosane frå omverda kan vera dystre. Øko nomien på heimebane kan vera bob, bob. Dagen kan vera grå. Men ein bonde har aldri vore ein tradisjonell næringsdrivande. Bøndene har alltid henta gratis og grøn energi gjennom å sjå mog legheitene og lyset der framme.

Det har ikkje endra seg.

Kvardagane skal gå sin gang. Og bøndene må snu seg rundt og vera med anten dei vil eller ikkje. Bøndene vil. Det er der berginga ligg.

Endringer i salget av kraftfôr til mjølkeku

Kvotetilpasning og fôringsøkonomi er temaer som opptar mjølkeprodusentene for tida.

Det viser også igjen på salget av kraftfôr til mjølkeku.

Tekst/foto: Ola Stene/Anne Linn Olsen

FORMEL BASIS ØKER

Salgsutviklingen av de 4 store kraftfôrse riene til mjølkeku hittil i år viser at Formel Basis øker, Formel Premium går tilbake, mens Formel Elite og Formel Favør holder seg ganske stabilt. Formel Premium er den største av FKRAs serier til mjølkeku. Men det ser ut som det siste året er det flere som har valgt Formel Basis som et alter nativ enten som eneste blanding eller i en 2-kraftfôrstrategi. Dette skyldes nok først og fremst at Formel Basis er et rimelige re alternativ som gir høy ytelse så lenge grovfôret er godt og grovfôropptaket høyt. Fjorårets grovfôr var også av en slik kvali tet mange steder at det trengtes mer lett løselige karbohydrater for å holde ytelsen

oppe. Formel Basis ble også forsterket med autolysert gjær i fjor høst, noe som har vært positivt for fettprosenten i mjølka når norskandelen i kraftfôret er høy.

ØKT FOKUS PÅ FETTPROSENT

Statistikk fra kukontrollen viser at vårt område ligger blant de høyeste fylkene i landet når det gjelder gjennomsnittlig fettprosent i mjølka. Dette ser vi også igjen i salgstallene. Formel Profet har økt salg og det samme har FK Kjernesuper. Begge disse er tiltaksblandinger for å øke fett prosenten i mjølka. Formel Profet har som meren 2022 hatt en beiteprofil som ser ut til å ha fungert bra. FK Kjernesuper er en blanding som gis i tillegg til annet kraftfôr

i mengder på 1-3 kg per ku per dag. Denne leveres både i bulk og storsekk, og det er salget i bulk som øker.

HVORDAN BLIR 2023?

Sannsynligvis vil utviklingen vi har sett nå siste halvår fortsette inn i 2023. Signaler tyder på at forholdstallet går ned for 2023, betalinga for mjølkefett er relativt god og høy kostnadsvekst på så å si alle innsats faktorer vil trolig forsterke trenden vi har sett utover sommeren og høsten. God ut nyttelse av grovfôret og bruke riktig kraft fôr til riktig tid vil sannsynligvis være vikti ge stikkord for fôringsøkonomien.

Vi endrer vårt Pluss Fullfôrsortiment til storfe

Denne høsten endrer vi deler av vårt sortiment på tilskuddsfôr. Endringene er gjort for å tilpasse nye mineralnormer for storfe og dermed gi riktigere fôring.

Tekst/foto: Henning Røyneberg/Anne Linn Olsen

Pluss Fullfôr

• Inneholder livsviktige mineraler og vitaminer

• Leveres kun i storsekk (750 kg)

• Uten fordyrende smaksstoffer som gjør de mer prisgunstige • Bidrar til mer balansert fôring sammen med alternative fôrmidler Tidligere

Nye navn på produktene er mer beskrivende for bruksområdet. Fullfôr-sortimen tet er tilpasset de som bruker fullfôr, og særlig tilpasset de som benytter seg av alternative fôrmidler som f.eks. brød.

Pluss Fullfôr Konsentrat Pluss Fullfôr Konsentrat (ingen endring) Høyt innhold av mikromineraler og vitaminer. Må alltid optimeres og suppleres med salt og kalk for riktig rasjon.

JOHN DEERE 8400I:

Store muligheter for grasprodusentene

Med detaljerte avlingskart og en umiddelbar måling av kvaliteten på graset, kan den nye 8400i-snitteren til John Deere bidra til en bedre og langt mer effektiv grasproduksjon.

Mens HarvestLab 3000 måler tørrstoffinn

hold, sukker, stivelse og mye mer i graset, slik at bonden raskt kan se kvaliteten på fôret i siloen, gir avlingskartet i den nye John Deere 8400i-snitteren en oversikt over hvordan graskvaliteten fordeler seg på det enkelte jordstykke og blir med det et viktig et styringsverktøy for maksimal utnyttelse.

–Dette er ikke minst viktig med tanke på dagens høye gjødselpriser, sier salgskon sulent i FKRA, Trond Maudal.

EN MERVERDI FOR KUNDEN

Så langt er det solgt nærmere 40 nye John Deere selvgående snittere i Norge. En av dem som har investert i den nye snitteren er Nils T. Salte i Nils T. Salte Maskinstasjon i Time på Jæren, som driver stort og som følger nøye med i markedet.

–Jeg ville gjerne ha HarvestLab 3000, oppgir han når vi spør om hvorfor han valgte å investere i den nye snitteren.

–Hva sier kundene om nyvinningen?

–Interessen har vært stor. Å kunne leve re avlingskartet som en del av tjenesten, gir også en merverdi for kunden, sier Salte som opplever at komforten i den nye snit teren ligger hakket over den forrige.

FLERE NYE KVALITETER

Salte fikk den nye snitteren på plass til årets andreslått, og det er sønnen, Nils Salte jr. (19), som så langt har fått mest erfaring med den nye maskinen. Han har kjørt opp mot 200 timer siden starten. Iføl ge ham har også spakene i den nye John Deere-snitteren blitt forbedret.

–Nye deler og komponenter har også økt kvaliteten, legger han til.

Det var også junior som fikk ansvar for innkjøringsrunden på Felleskjøpet Fag senter Klepp da maskinen ble overlevert i sommer.

–Vi fikk en grei gjennomkjøring sammen med Gaute Risdal, og så var vi i grunnen klare, sier han rolig.

STYRINGSVERKTØY

–Hva vil du trekke fram som de store forde lene med den nye snitteren?

–Den er sterk og går godt. Kapasiteten er god, og så er det jo HarvestLab, da, som omtrent umiddelbart gir svar på hvordan graskvaliteten er, svarer Nils Salte jr.

–Med HarvestLab kan vi planlegge bedre, noe som gjør at vi kan spare inn på de ulike innsatsfaktorene, legger han til.

AVLINGSKART OG GJØDSLING

Snitteren registrerer både grasmengde og kvalitet.

– En skulle tro at områder med tett gras betyr gras med godt næringsinnhold, men slik er det ikke alltid. Trond Maudal, salgs konsulent i FKRA, viser et avlingskart fra en av de første demoene med den nye snit teren, som ble kjørt på et annet jorde enn Nils T. Saltes.

–Langs kanten her finnes det nesten ikke næring i graset i det hele tatt, sier han og peker.

–Det har nok med gjødslinga å gjøre. Spesielt nå, når gjødsla er så dyr, er det nok flere som holder litt igjen på mengden, noe de kan tape på i lengden. Vi sparer al dri på gjødsla, skyter Nils L. Salte inn.

MYE Å HENTE

–Avlingskartet gir grasprodusentene helt andre forutsetninger for å kunne drive øko nomisk. Dette er et godt planleggingsverk tøy både for gjødsling og fôrplanlegging, påpeker Trond Maudal som tror den nye snitteren kan få stor betydning for mange grasprodusenter framover. Med Harvest Lab og avlingskart vil de kunne øke både kvalitet og effektivitet. Marginene teller, og her er det mye å hente.

Den er sterk og går godt. Kapasiteten er god, og så er det jo HarvestLab, da, som omtrent umiddelbart gir svar på hvordan graskvaliteten er.

Nils Salte jr., Nils T. Salte Maskinstasjon

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Avlingskartet gir grasprodusentene helt andre forutsetninger for å kunne drive økonomisk. Dette er et godt planleggingsverktøy både for gjødsling og fôrplanlegging.

Trond Maudal, salgskonsulent traktor og redskap

Avlingskart fra en av de første demoene.

Nils Salte jr. er godt fornøyd med den nye John Deere 8400i-snitteren.

Suksess for nytt Formel Biff sortiment

Nye behovsnormer og store endringer i råvarekostnader er bakgrunnen for at Felleskjøpet lansert nytt kraftfôrsortiment til storfekjøttproduksjon. De nye blandingene Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+ er bedre tilpasset dagens grovfôrkvalitet.

Tekst/foto: Ola Stene/May Linda Schjølberg

En trend i landbruket er økt krav til råvaresammenset ning, presisjonsfôring og optimalisering samtidig som produksjonsresultater opprettholdes eller forbedres. Fokus på grovfôrproduksjon til drøvtyggere de siste årene viser tydelig potensiale for større norskandel i den totale rasjonen til drøvtyggeren med økt innhold av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lågere fôrkostnader på kraft fôr – både i form av muligheter for produksjon med la vere kraftfôrandel, samt sammensetningen av kraftfô ret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger er vi stolte av å kunne presentere et bedre og rimeligere sortiment til okser og kviger i norske fjøs.

FORMEL BIFF 2+, FORMEL BIFF 4+ OG FORMEL BIFF 6+ Det nye sortimentet skal gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr til oksene på den enkelte gård. Ved å vurde re tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsetninger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensiale virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.

FORMEL BIFF 2+ anbefales til NRF og lette raser som Aberdeen Angus og Hereford i mengder fra 2 kg per dag. Formel Biff 2+ passer veldig godt sammen med godt grovfôr og gir dekning av vitaminer og mineraler fra 2 kg kraftfôr per dyr/dag. Eksempelvis vil godt kon servert grovfôr med energiinnhold på 0,90 FEm gi god tilvekst på 2 kg Formel Biff 2+ per dag. Middels grovfôr med energiinnhold på 0,86 FEm vil kreve 3 kg per dag for å gi samme tilvekst og seint slått grovfôr med 0,82 FEm krever 4 kg Formel Biff 2+ per dag.

FORMEL BIFF 4+ anbefales spesielt til tunge kjøttfe raser som Charolais, Limousin og Simmental i mengder fra 4 kg per dag. Mengde kraftfôr bestemmes av grov fôrkvaliteten og ønsket tilvekst. Formel Biff 4+ egner seg også godt til NRF og krysninger.

Typiske kraftfôranbefalinger for tunge raser vil være 4 kg Formel Biff 4+ per dag for godt konservert grovfôr med energikonsentrasjon på ca. 0,90 FEm. 5 kg per dag for middels grovfôr med energiinnhold på ca. 0,86 FEm og 6 kg per dag for seint slått grovfôr med energiinn hold på ca. 0,82 FEm.

FORMEL BIFF 6+ anbefales når en skal gi mer enn 6 kg kraftfôr per dag. Det kan være i situasjoner med tunge kjøttferaser der en for å utnytte tilvekstpotensialet opplever at vombelastningen blir for stor ved bruk av Formel Biff 4+. Formel Biff 6+ kan brukes i fri tilgang, men følg da nøye med på gjødselkonsistens. Ved fri tilgang er det viktig at det virkelig er fri tilgang, og at det aldri går tomt. Formel Biff 6+ anbefales til NRF og lette raser kun ved grovfôrmangel. Formel Biff 6+ kan da utgjøre opptil 70% av fôrrasjonen. Formel Biff 6+ kan også være aktuell ved lavere kraftfôrmengder enn 6 kg i situasjoner der en opplever at møkka er for blaut.

BEDRE GRUNNLAG FOR VURDERING AV BEHOVSNORMER I STORFEKJØTTPRODUKSJONEN

Grunnlaget for modellering av behovsnormene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større data grunnlag, bedre verktøy for behandling av data og fle re analyser danner grunnlaget for oppdaterte behov snormer og tilvekstmodelleringer. Ulike deler av verden

har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjø pet er opptatt av å bruke sammenlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfekjøttproduksjonen. De franske normene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag. Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha størst betydning for produsenter som har god grovfôr kvalitet med proteininnhold over 120 gram pr. kg tørr stoff og høg AAT-verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med totalrasjonen uten å sløse med kostbart protein.

Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at det er fullt mulig å oppnå høy tilvekst og god slaktekvalitet med høy norskandel og reduserte proteinnivå.

RÅVAREPRISER

Det har i lang tid vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vita miner og mineraler må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Prisene påvirkes sterkt av kost nader på innsatsfaktorer til produksjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høs ten 2021. I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrpro duksjon.

Siden høye priser i hovedsak er drevet av etterspør sel vil høye råvarepriser trolig vedvare en stund fram over, og det er lite sannsynlig at prisene kommer ned på nivået vi så før høsten 2021. Politisk ustabilitet i verdens store landbruksområder vil også bidra til økning av rå varepriser på verdensmarkedet.

Kraftfôrleverandørenes varslede prisøkning er alle rede en realitet, og det er viktigere enn noen gang å nøyaktig optimalisere kraftfôret ut fra dyras behov. Mer nøyaktige behovsnormer, gjør at vi kan tilpasse kraft fôret med mindre sikkerhetsmargin og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte.

Historisk sett har verdensmarkedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens proteinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har skutt i været. Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som kre ver mer av både kraftfôrprodusenten og bonden. Med høye gjødselpriser og mulig svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og kjemisk innhold i grovfôret.

ENDRINGENE GIR SPARTE KOSTNADER

Formel Biff-serien vil bestå av Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+. Serien dekker et stort spenn av framfôrings-strategier og grovfôrkvaliteter. Hvilken sort som passer best, kan enkelt knyttes opp mot hvor mye kraftfôr oksen trenger. En positiv effekt av disse endringene er at prisveksten på Formel Biff serien be grenses. Uten noen endringer på reseptene fra septem ber ville prisen vært betydelig høyere i dag. Reduksjon i reseptpris betyr reduksjon i kraftfôrprisen. Det gir en rimeligere rasjon til oksen – og bedre økonomi for bon den.

Over 400 på grasdemo!

I en jevn strøm kommer de, bilene med forventningsfulle bønder, ofte to eller flere i hver bil, og parkerer etter anvisning fra vakten i gul vest som har det travelt. For bilene er så mange at han må vinke dem videre innover og oppover fra jordet som opprinnelig var satt av som parkeringsplass.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Over 400 mennesker er på plass på gras demo på forsøksgarden i Klepp denne tirsdagen i slutten av mai. Fedre og søn ner, mødre, unge par, bestefedre, unge og eldre menn og noen kvinner. Det strømmer på med folk til lyden av vaskeekte køn trimusikk. Drøsen går mens FKRAs Gaute Risdal gjør seg klar til å presentere de nye maskinene, men først må flere sperrebånd på plass idet enda flere biler svinger av fra hovedveien og nedover de to smale grusveiene inn mot forsøksgården. Parke ringsvakt Alf Tveit, som har vært med på dette i mange, mange år – i alle fall i ti, me ner han – er imponert over tilstrømningen.

VIKTIG Å SAMLE FOLK

–Dette vitner om bra aktivitet, smiler han idet telefonen ringer samtidig som et partre biler må vinkes videre.

Folk trekker innover mot visningsom rådet, og Jon Magne Torsteinbø, leder av traktor og redskap, som til høsten går av med pensjon og som i dag trolig er på sin siste grasdemo som FKRA-ansatt, er godt fornøyd:

–Det er utrolig kjekt å se så mange ung dommer her. Det lover godt! sier han mens blikket glir over alle de som har stilt seg opp i påvente av maskinpresentasjonen.

Musikken stilner. Det spraker lett i mi krofonen, og Gaute Risdal ønsker velkom men til Felleskjøpet Rogaland Agders før ste grasdemo etter pandemien. Historien går tilbake til 1999, da den aller første grasdemoen i FKRA-regi ble holdt i forbin delse med feiringen av hundreårsjubileet. Siden har dette vært en fast, årlig aktivitet.

HARVEST LAB OG NY RIVE

–Å samle folk! Gaute Risdal er ikke i tvil når vi spør om hva som er det viktigste med ar rangementet. Han føyer til:

–Selvfølgelig er det viktig å vise fram det vi har å tilby, men etter to og et halvt år uten større arrangementer, er det aller viktigste at folk får møtes.

Av maskinene som skal demonstreres på forsøksgarden i Klepp denne kvelden, trekker han fram John Deeres finsnitter med «HarvestLab» - en sensor som leser næringsinnholdet i graset - og en ny rive, for første gang i Norge, med fire rotorer og

tolv og en halv meters arbeidsbredde.

Den ene etter den andre maskinen kjøres innover gårdsplassen, stadig større, flot tere og smartere.

FØRSTE GRASDEMO

I en gulrotkasse som fungerer som feste for sperrebåndet, står femåringene Emil og Oskar fra Vigrestad, som er her sammen med fedrene sine.

–Vet du hvilken maskin det er?

–Rake, kommer det kontant fra Oskar.

–Er denne raka stor, synes du?

Femåringen ser på raka på plassen før han begynner å forklare hvilken type rake de har hjemme på gården. Det er tydelig at han er inni det som foregår.

–Han som kjører der, Oskar, har så man ge traktorer at han nesten ikke kan telle dem. Far bøyer seg ned mot sønnen og pe ker. Emil følger oppmerksomt med. Det er spennende å være på grasdemo. Dette er de to femåringenes første, og selv om de begge har lopper i blodet, holder de seg i gulrotkassen og følger rimelig godt med.

FØRSTE DEMONSTRASJON

Grasdemoer har hun vært på mange av, Live Skrettingland (22), som akkurat nå sit ter bak rattet i traktoren som kjører fram en grasvogn. Til vanlig jobber hun som klargjører i Felleskjøpet Rogaland Agder, og det er første gang hun presenterer maskiner på demo.

–Jeg fikk spørsmål tidligere i dag om jeg kunne tenke meg å kjøre.

–Hvilke kriterier er det som gjelder for å få en slik oppgave?

–At du har lyst og ikke dummer deg ut, ler hun og forteller at hun skal være med på flere demonstrasjoner utover somme ren, noe hun gleder seg til.

SMART ENSILERINGSUTSTYR

Under tak står Johanne Grødem i Serigstad Agri, sammen med kollega Ine Kyllingstad. De er på plass med syre- og ensileringsut styret SmartFlow, som ble lansert i fjor og som de fikk Agroteknikks «Sølvakset» for.

–Dette er trådløs styring som doserer ensileringsmiddel under pressing eller snit ting, forklarer Johanne som mener grasde moen er et viktig holdepunkt for bøndene,

der de kan samles, utveksle erfaringer, få faglig påfyll og ikke minst den gode drø sen.

–Det er viktig å utvikle dette kontakt punktet både for Felleskjøpet og for oss forhandlere, mener hun. Selv er hun også bonde og driver gard på Nærbø, sammen med ektefellen.

Hun er ikke først og fremst opptatt av å selge i dag. Det viktigste er å være til ste de.

–Men vi sier selvsagt ikke nei om noen spør, smiler hun.

–FOR Å SE

–Hvorfor er du her i kveld? Sindre Lode (20), som kommer fra en av nabogardene til forsøksgarden, står midt inni en gruppe unge menn og ser på det som akkurat nå foregår ute på jordet.

–For å se på ting, svarer han.

–Noe spesielt du er på utkikk etter?

–Nei, jeg er her bare for å se og selvsagt for å treffe folk. Det er viktig.

Han snur seg så vidt mot gårdsplassen der det kjennes at lass med hamburgere og pølser er lagt på de mange store gril lene som er plassert under tak i enden av gårdsplassen, og folk begynner å stille seg i en kø som blir lengre og lengre. Etter hvert kommer også flere fornøyde smil ut fra grillområdet, og praten føyer seg livlig inn mellom køntritoner og maskindur.

STOR STAS

–Behovet for å samles, er tydelig – og at alle disse ungdommene kommer hit i kveld for å se på maskiner, er fantastisk. Å skape arenaer for de unge, er noe av det viktigste vi kan være med på, sier Jon Magne Tor steinbø. Ting går bra om dagen, til tross for uroen i verden, der forsinkelser til nå har vært den største utfordringen for Fel leskjøpet Rogaland Agders traktor og red skapsavdeling.

–Vi selger mye traktor for tiden, mye stort, og føler at vi rir på en god bølge, konstaterer han.

Klokka nærmer seg tjueen, og noen be gynner å gå i retning parkeringsplassen, men fortsatt henger mange igjen, og slik skal det også være når Felleskjøpet arran gerer sin årlige grasdemo.

Selvfølgelig er det viktig å vise fram det vi har å tilby, men etter to og et halvt år uten større arrangementer, er det aller viktigste at folk får møtes.

Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap

Behovet for å samles, er tydelig – og at alle disse ungdommene kommer hit i kveld for å se på maskiner, er fantastisk. Å skape arenaer for de unge, er noe av det viktigste vi kan være med på.

Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap

Jon

Live Skrettingland, klargjører

Emil og Oskar (5 år) følger spent med fra gulrotkassen.

John Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap

Utviklet for norsk gris

kraftfôrkostnadene nede?

Vi anbefaler fasefôring med Format Vekst 130 i fase 1 og Format Vekst 105 i fase 2.

Felleskjøpet har i flere forsøk med Format kraftfôr sett at dette er vår mest lønnsomme fôringsanbefaling for slaktegris.

Forsøk har vist sparte kraftfôrkostnader på 30 kr og en økt inntjening på 50 kr pr gris.*) For en konsesjonsbesetning utgjør dette sparte fôrkostnader på 63.000 kr pr. år. Basert på forsøk med TN70 x Duroc og fôrskifte ved 70-80 kg levendevekt.

Invester i en ekstra kraftfôrsilo for å utnytte muligheten for fasefôring. En 16-tonns silo vil være en investering som er nedbetalt etter 2 år**)

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på gris for mer informasjon.

*) Basert på kraftfôrpriser pr. oktober 2022.

**) Kan variere ut fra størrelse på silo og plassering på gården.

bedrift.bondekompaniet.no

Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse, vokser fortere og gir bedre økonomisk resultat enn i andre land.

Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling

2020 2022

Daglig tilvekst (g) 930 1180

Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) 2,80 2,65

Framfôringsdager 97 76

Arbeidet har pågått kontinuerlig med mål om å hele tiden sikre best mulig lønnsom het for Felleskjøpetsh kunder. Samtidig får Felleskjøpets rådgivere det beste grunnla get for å gi råd til svinebønder i hele Nor ge. Samvirke tok en prat med Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling for å høre mer om det historiske innsettet og arbei det som pågår på Jæren.

LØNNSOMT FOR SVINEBONDEN

Ekker forklarer at forsøkene i Formatfjøset har vært, og er, helt sentrale som grunnlag for produktutviklingen av svinefôr.

– Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, tilsettings stoffer og prosessvariabler. Dyremate rialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avlsarbeid. Som fôr leverandør må vi holde tritt og hele tida sørge for å kunne tilby kraftfôr som sikrer at grisens genetiske potensiale kan kom me til uttrykk. Den norske svineproduksjo nen skiller seg fra den vi ser i mange andre deler av verden både når det gjelder helse, produksjonsresultater og velferd. Så selv om vi har tett kontakt med internasjonalt forskningsmiljø og kolleger i andre euro peiske land, er det behov for å gjøre tilpas ninger i det norske markedet. Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spe sielt god situasjon. Grisen har bedre helse, vokser fortere og gir bedre økonomisk re sultat enn i andre land, forteller Ekker.

TAR VARE PÅ GRISEN, NATUREN OG

GJØDSELKOSTNADENE

Gjennom alle år har grisens helse vært det

grunnleggende. Magehelse står sentralt. For finmalt fôr kan gi magesår. Felleskjø pet har derfor jobbet systematisk med å sette krav til formaling som skal sikre god magehelse hos gris som får Format kraft fôr. Jevnlige undersøkelser av magesekker på slakteriet gir grunnlag for å finne riktig grense for hvor finmalt kraftfôret skal være.

Felleskjøpet Fôrutvikling har også job bet mye med å sikre at fôret ikke inne holder unødvendig mye fosfor og nitrogen (protein) som i neste omgang føres ut i ytre miljø i form av fosfat og nitrat. Men dette må skje uten å gå på bekostning av dyras behov. Ved flere anledninger har dyras skjelett blitt undersøkt fordi fosfor er et viktig mineral for oppbygging og styrke av beinstruktur.

I forsøket som pågår nå, altså forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnhol det. Dette er viktig både for å spare utslipp og for å kunne redusere bruk av dyre pro teinråvarer.

HISTORISK GODT DATAGRUNNLAG

Forsøkene som har pågått siden 90-tallet har gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble også fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser. Inne klimaet og ventilasjonen ble enda bedre. Liggearealet er bedre enn før, strøing er gjort automatisk og det er mulig å senke taket over liggearealet hos slaktegrisene mens de er små.

Hva er det beste som har skjedd i løpet av de 100 forsøkene?

– Det er vanskelig å trekke fram enkelt -

forsøk. Det er det kontinuerlige utviklings arbeidet som virkelig gir oss et godt resul tat. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Det ser ikke ut til at vi går tom for ideer med det første! Det er ingen snarvei til det beste kraftfôret, foreller Ekker.

2009 var et nøkkelår for Formatfjøset. Da ble målinger av grisen automatisert etter 10 år med manuelle registreringer. De automatiske målingene gjør at Felleskjøpet får svært mye data for hver enkelt gris i besetningen. Slik får de blant annet informasjon om når grisen har maksimal tilvekst. Dette er detaljerte og nyttige data som er sjeldne, også internasjonalt, fortel ler Ekker.

– KAN NESTEN SE GRISEN VOKSE

Tilveksten til grisene er nå halvannen kilo per dag på det tidspunktet den vokser mest.

- Framfôringstida på en gris har gått fra 90 til 75 dager i løpet av de siste 15 årene. Vi kan nesten se at grisen vokser, forteller Ekker.

ET KONTINUERLIG ARBEID

Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhen syn og grisens velferd. Hele tiden med fo kus på bondens økonomi.

- Vi kan aldri sette to streker under sva ret. Det er det møysommelige, kontinuerli ge arbeidet over tid som gir oss resultater, avslutter Ekker.

Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd.

Hele tiden med fokus på bondens økonomi.

Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling

Oppgradering: I 2021 ble fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser, bedre liggeareal og enda bedre inneklima og ventilasjon.

Optimalisering: I forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet i fôret.

Ett av Norges første hønsehus med varmegjenvinning

Varmegjenvinningsanlegget Agro Supply ble installert i hønsehuset hos Håvard Vestbø på Rennesøy i mars i år. Han hadde i lengre tid hatt utfordringer med strøet. Nå er problemet løst.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen/Håvard Vestbø og Håvard Vestbø

–Det var Asbjørn som foreslo varmegjen vinning, sier bonden på Rennesøy der han står foran skjermen fra Skov. Felleskjøpets teknikere har fått inkorporert den nye var megjenvinneren i bondens eksisterende system slik at den kan styres og avleses på samme måte som fôring, lys og ventilasjon.

MANGE GEVINSTER

Ifølge Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe, har noe liknende aldri tidligere blitt gjort med Agro Supply varmegjenvinner. Han konstaterer at den tekniske biten fun gerer godt. Nå er han spent på om varme gjenvinningsanlegget har gitt positive ef fekter i hønsehuset, som er ett av de første med varmegjenvinner her til lands. Trolig vil flere følge etter.

Ifølge leverandøren kan man med var megjenvinneren oppnå en energibesparel se på opp mot 70 prosent, en fôrreduksjon på minimum fem gram per høne per dag og en ammoniakkreduksjon på rundt 30 prosent.

–Så langt ser det lovende ut blant annet med hensyn til fôrforbruk og fjørdrakt. Jeg kan ikke si noe for sikkert, til det har vi kjørt anlegget i for kort tid, men tendensen er at hønene trenger mindre fôr nå enn tidligere, sier Håvard.

STØRST EFFEKT VINTERSTID

–Effekten kommer først og fremst i de kommende månedene. Sommerhalvåret gir mindre gevinst, noe også tallene fra leverandøren tyder på, skyter Asbjørn inn og viser til et forsøk gjort av den danske leverandøren, der det viser seg at hønse huset med Agro Supply kommer bedre ut på de fleste parameter sammenliknet med konvensjonelle hus.

–Den dagen Mattilsynet velger å se nærmere på ammoniakknivået i norske hønsehus, har Håvard en stor fordel, fast slår Asbjørn. Med varmegjenvinningsan legget kan nemlig Rennesøy-bonden opp nå en ammoniakkreduksjon på opp til 30 prosent. Temperatur- og Co2-nivå vil også være mye bedre på kalde dager.

OGSÅ BRA FOR GJØDSLA

De 7.500 hønene til Håvard Vestbø produ serer rundt 7.300 egg per dag. Snittvekta per egg ligger på 63 gram.

–Vi får ikke så mye for de store eggene lengre. Det gjelder å finne den ideelle egg vekten i forhold til markedet. Med varme gjenvinneren er det lettere å få til, sier bon den som fikk godt over tjue prosent i støtte fra Innovasjon Norge til investeringen.

–Det eneste negative jeg kan si er at jeg opplever at det er blitt noe mer støv i huset etter at vi kjørte i gang varmegjenvinnings anlegget, sier han. Alt i alt ser det ut til at gevinstene langt på vei overstiger dette.

–Jeg har dann og vann sendt noe gjød sel til Østlandet, men det er ikke noe jeg legger mye i. For de som imidlertid gjør det og som er avhengige av å sende gjødsla bort, er det mye å hente. Varmegjenvinne ren gir langt tørrere gjødsel, noe som betyr lavere vekt og dermed lavere transport kostnader, fastslår Håvard som begynte med høner i 2012. Huset ble imidlertid først bygd i 2000.

STARTET MED KYLLING

–Vi startet med kylling i 2000, i et hus på 600 kvadratmeter med 13.300 kyllinger. Så vet vi alle hvordan ting økte på. Kylling huset vårt ble etter hvert altfor lite, smiler han.

Håvard kontaktet Nortura og lurte på om han kunne bytte over til høner. Huset ble bygd om, og i år har han tiårsjubileum som eggprodusent. I tillegg har han 240 vinterfôra sauer.

–Da vi bygde om huset til Håvard, in stallerte vi også Skov-styring, et styrings verktøy som fram til da utelukkende hadde vært benyttet i kyllinghus, forteller Asbjørn og poengterer at teknikere i Felleskjøpet Rogaland Agder bygde om og tilpasset styringsenheten. Nå, i forbindelse med den nye varmegjenvinneren, ble denne lagt til i samme enhet slik at bonden kan styre det meste gjennom samme system. Styrings panelet og programvaren ble samtidig skiftet ut med en større skjerm.

JEVN TEMPERATUR

Med den nye varmegjenvinneren oppnår bonden jevn temperatur hele året.

–Vi har ikke hatt skikkelig vinter enda, men da jeg satte inn hønene i mars, var det fire minusgrader ute. Jeg hadde varmet opp huset i forkant, stilt inn temperaturen på 19-20 grader og satt på minimumsven tilasjon. Da jeg kom inn i huset neste mor gen, var temperaturen akkurat slik jeg ville ha den!

Trolig vil Agro Supply gi driften i hønse huset på Rennesøy flere gevinster gjennom vinteren. Både Håvard og Asbjørn kommer til å følge utviklingen tett.

Agro Supply

varmegjenvinner

• Alltid frisk, oppvarmet luft inn i hønsehuset

• Jevn fordeling av luft

• Tørt strø

• Bedre fjørdrakt

• Energibesparelse med opptil 70%

• Fôrreduksjon på minimum 5 gram per høne per dag

• Ammoniakkreduksjon på 30%

• Lav luftfuktighet

Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i-Mek og Håvard Vestbø, bonde.

JOHN DEERE T550I SKURTRESKER:

Gevinster å hente

2022 har vært en drømmesesong for Tor Wincent Byberg, som ikke bare fikk et fantastisk treskevær, men også en fantastisk start med sin nye John Deere T550i skurtresker.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og Gaute Risdal

Han er én av to bønder i Rogaland som har investert i den topp moderne skurtreskeren til John Deere. Selv om kornarealet i Roga land bare utgjør vel én prosent av den to tale kornproduksjonen her til lands, er det likevel flere som dyrker korn på gården.

MÅTTE BYTTE UT

– Siden jeg overtok gårdsdrifta i 1991, har jeg hatt to John Deere treskere. Den jeg nå byttet inn, var 20 år gammel og hadde sine skavanker. Å fortsette med en skurtresker der du kan risikere å måtte stoppe innhøs tingen for å skru, går ikke, fastslår han.

Til sammen slår han 1100 mål, hvorav 250 er egen avling. 75 timer har han sittet i den nyinnkjøpte treskeren denne seson gen.

–I Trøndelag og på Østlandet kjører de nok det dobbelte, smiler han.

VERDIFULLT AVLINGSKART

Bonden er full av lovord når det gjelder den nye skurtreskeren.

–Mye har skjedd på tjue år, ikke minst når det gjelder kapasitet, komfort og av lingsregistrering. Nå får jeg nøyaktige til bakemeldinger på det arealet jeg kjører, både når det gjelder mengde og fuktig hetsnivå.

Salgskonsulent i FKRA, Trond Maudal, legger fram en utskrift av avlingskartet, som viser hvordan skurtreskeren leser åkeren.

–I de mørkegrønne områdene er avlin gen kjempegod, i de gule og oransje om rådene er avlingen middels, mens i de røde feltene er den for dårlig, viser han.

PENGER Å SPARE

Ifølge avlingskartet gir den ene delen av åkeren mye bedre avling enn den andre. Samtidig er det blitt gjødslet likt over hele åkeren.

–Avlingskartet hjelper bonden med å oppnå bedre resultater. Ut fra kartet kan han planlegge hvordan han skal få mer utav åkeren og for eksempel så i mer i den dårlige delen og intensivere gjødslinga i

Matnyttig

I begynnelsen av november inviterte Felleskjøpet Rogaland Agder alle Ro galands-bønder med skurtresker til kundekveld på Felleskjøpet Fagsenter Klepp.

–Vi hadde jublet om vi ble ti perso ner, men vi ble hele 29, smiler salgskon sulent Trond Maudal bredt.

–Det var enormt kjekt!

Han tror én av grunnene til at så mange kom blant annet skyldes en god innhøsting. Dernest er nok mange nys gjerrige på John Deere T550i – og så er det fint å kunne møtes.

–Kornmiljøet i Rogaland er lite. Bøn dene synes det er kjekt å kunne treffe

den andre, fortsetter Maudal.

–Jeg kan også overføre avlingskartet til traktoren når jeg skal kjøre kunstgjødsel. Kunstgjødselsprederen, som er en Kverne land GEOspread, kan gi mer eller mindre gjødsel utvalgte steder, ut fra avlingskar tet. Med dagens gjødselpriser er dette de finitivt nyttige verktøy, skyter bonden inn.

PRAKTISK MED JD-LINK

–Hvordan gikk selve oppstarten og inn kjøringen av den nye treskeren?

–Jeg har jo alltid hatt John Deere, så det er kjent terreng. Men når det gjelder det elektroniske, GPSen og innstillingene, er alt nytt, svarer Byberg som er glad han fikk hjelp av en tekniker i starten. Det har vært noen småting å ta tak i underveis, men det har han enkelt løst ved bruk av JD-Link.

–En av teknikerne koplet seg på, så samme skjermbilde som meg, og så fant vi utav det, sier Tor Wincent Byberg som ser fram til å bruke avlingskartet mer aktivt. Det vil garantert kunne gi gevinster på sikt.

andre som driver med det samme. Vi hadde også med oss en produktspe sialist fra John Deere høstemaskiner i Norge, Bård Svarstad, som har arbei det med dette i 30 år og sitter på enor me kunnskaper. Mange fikk seg nok en aha-opplevelse denne kvelden, tror Maudal.

Displayet viser bl.a. fuktighet på avlingen, avlingsregistrering, innstilling av tresker, GPS autostyring mm.

FV. Trond Maudal, salgskonsulent i FKRA og Tor Wincent Byberg studerer avlingskartet.

Etter en litt kald juli ble det svært godt vær i august som gjorde at det meste av innhøstingen gikk på skinner.

Tekst/foto: Aasne Aasland/May Linda-Schjølberg

I enkelte områder var det nok på grensen til noe tørt. Fler tallet av kundene rapporterer likevel om svært gode av lingstall på både bygg og havre.

FKRA har pr. september mottatt ca. 13 500 tonn korn til sine mottaksanlegg i Agder og Rogaland. Fortsatt er det bygg som dominerer med 74%. Deretter havre med 22% og hvete med 2% av samlet volum. Andelen med korn direkte til Kvalaberg gikk noe ned, fra 53% i fjor til ca. 50% i år. Andel korn til Mjåvann gikk opp fra ca. 15% til 19%, mens Vanse og Felleskjøpets Forsøksgard Klepp, havnet på hen holdsvis 11% og 20%.

Alt lokalt korn brukes i vår produksjon av kraftfôr, mest til drøvtyggere. Generelt har kvaliteten på mottatt korn vært bra med høyt tørrstoffnivå.

LANDBRUKETS DAG PÅ EVJE:

Naturligvis

12.-14. august var det igjen klart for landbrukets dager på Evjemoen i et perfekt vær. Messen har vært arrangert siden 2004. Tekst/foto: Aasne Aasland/Ola Stene

Landbruk, mat og opplevelser stod også i år i sentrum. Mange lokale mat produsenter var til stede og bød fram sine varer. Maskinprodusenter viste sine nyvinninger. Det samme gjorde selvfølgelig også Felleskjøpet Roga land Agder.

Aldri før har det vært større interesse for vedmaskinene som Felleskjøpet vis

te fram. Det er kanskje ikke så unaturlig når kommende vinter blir spådd med rekordhøye energipriser. Det ble også tid til en kraftfôrprat, og både Ola Ste ne og Harald Støyl gjorde sitt til god og kvalitetsrik stemning.

VI HEIER PÅ NATURLIGVIS!

Mye spennende utstyr til landbruket.

Kraftfôr for folk var populært blant de unge.

F. v.: Inge Liene og Tommy Landås var for nøyd med frammøtet av produsenter. Duun VM370 MK II vedhogstmaskin.

Gladmat Partner 2022!

Felleskjøpet er en viktig aktør for lokal og regional matproduksjon og vi tror på den norske bonden, lokal matproduksjon, foredling og gode matopplevelser!

Gladmat er en av de viktigste for midlerne av matkultur og et flott ut stillingsvindu for måltidsnæringen i Stavangerregionen, samtidig en are na for læring og kunnskapsutveksling som bidrar til rekruttering i matnærin gen.

ÅRETS TEMA: «MED MAT I TANKENE» OG «URBAN DYRKING»

Under årets Gladmat hadde Felleskjø pet og BondeKompaniet egen stand med svært populære giveaways som FK-caps og Felleskjøpets egen fro kostblanding Kraftfôr for folk!

Gladmat gir oss som bedrift muligheten for å vise vår posisjon i verdi kjeden fra «jord til bord» og setter også fokus på lokal mat og stolthet med tanke på å produsere god norsk mat.

Per Harald Vabø, adm.dir.

FK-capsen var svært populær blant ungdommene.

FV. Siv Sætran, politisk rådgiver i Landbruks-og matdepartementet, Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe, Sandra Borch, landbruks minister, Anne Marie Glosli, departementsråd, Jakob Simonhjell, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Annelin Bakke, webmedarbeider og Torgeir Erfjord, direktør landbruk.

FV. Vilde Bilstad og Henning Røyneberg, salgskonsulenter storfe, Annelin Bakke, webmedarbeider.

Nominert til Årets

Gladmatopplevelse!

Vår stand ble nominert som 1 av 5 til Årets Gladmatopplevelse!

Juryen begrunnet nominasjonen med hvordan vi imøtekom ungene på standen. Vi vant dessverre ikke prisen, men selve nominasjonen var en seier i seg selv!

Kundesenter med Gro Anita Bruvik og Bente Meling.

ÅRETS JULEGÅVE:

Gründerleiker frå Suldal

Terje Gundersen frå Suldal har brukt omlag ti år på å utvikla leiker med deler i tre under namnet «Beljo Toys». Endeleg skal traktoren, dumparen og skogsmaskinen seljast over disk – eksklusivt – i BondeKompaniet sine 21 butikkar.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Med Beljo Toys kan ungane byggje maskiner etter eige hovud, ikkje berre slik produkta opphavleg var tenkt. Terje Gundersen, gründer

Det er så han må klype seg i armen. Han har i lang tid vore på jakt etter nokon som kunne selja produk ta hans. Midla frå Suldal Vekst, næringsfondet i Suldal kommune og Innovasjon Norge har primært gått med til produktutvikling. Nå skal han endeleg få varene ut i butikk.

ANERKJEND

At leikene har potensiale, har han fått bekrefta frå hø gaste bransjehald. Som ein av to norske utstillarar på «Spielwarenmesse» i Nürnberg i Tyskland i 2016, der 3.500 leikeprodusentar frå heile verda var på plass, blei Beljo Toys frå Suldal vald ut som ein av ti finalister til prisen «Toy Awards».

–Dei oppfatta at produkta mine var marknadsklare, men eg hadde berre prototyper med, noko som gjor de at eg ifølgje reglane ikkje kunne vera med i kon kurransen. Men for meg var dette svar meir enn godt nok, smiler Terje Gundersen, som Vårt Felleskjøp mø ter på brygga i sentrum av Sand ein solrik haustdag i oktober saman med kategorisjef i BondeKompaniet, Jørgen Nilsen Moberg. Han fatta straks interesse for produkta til gründeren frå Suldal då dei dukka opp på pulten hans.

NOKO NYTT

–Leikene frå Beljo Toys er annleis. Eg vart straks impo nert over det eg fekk sjå og samtidig overraska over at ingen andre hadde produkta for sal, seier han.

Terje, som til vanleg jobbar som ungdomsskulelærar i Suldal, kom i kontakt med BondeKompaniet gjennom naboen heime i Suldalsosen, som er seljer i Felleskjøpet Rogaland Agder og som meinte at leikene måtte vera noko for butikkane.

–Eg kjende meg veldig usikker. Ville dei lika produk ta - og kva med prisen, korleis ville den bli vurdert?

Gründeren smiler bredt der han står på kaia i Sand saman med kategorisjefen i BondeKompaniet berre ve ker før dei eigenproduserte leikene hans skal vera på plass i hyllene i dei 21 butikkane i Rogaland og Agder.

SKIKKELEGE TING

Medan Beljo sine leiker i utgangspunktet vert produ sert i raudt, kjem BondeKompaniet sin Beljo-kolleksjon i mørkegrønt og rustraudt.

–Me hadde lyst til å gjera leikene til våre eigne. Kun dene våre er opptekne av kvalitet og setter pris på lo kal produksjon, noko me mellom anna erfarer gjennom salet av Åna krokket, som er ein av våre bestseljarar i dag. Me har tru på Beljo Toys og gler oss til å få pro dukta i hus, seier Jørgen Nilsen Moberg.

Merkenamnet «Beljo» kjem frå namna til dei tre sø nene til Terje Gundersen der eldstemannen Bård har

første bokstav, Elias i midten dei to neste og yngste mann Jonas dei to siste.

–Eg meiner at ungar har krav på skikkelege ting. Mange av dei leikene som blir produserte i dag, lever ikkje lenge. Med Beljo Toys får ungane leiker som va rer og som kan leva i generasjonar, akkurat som lego, seier han.

FRÅ TRE ÅR

Traktoren, dumperen og skogsmaskina består av deler i tre med ei heilt unik magnetkopling som sikrer at dei heng godt saman samstundes som dei raskt kan ta kast ifrå kvarandre. Leikene er mynta på born frå tre år og oppover, og delane kan brukast om kvarande.

–Med Beljo Toys kan ungane byggje maskiner etter eige hovud, ikkje berre slik produkta opphavleg var tenkt, smiler gründeren som i første omgang skal le vera i underkant av 1.000 leiker til BondeKompaniet.

Førebels er det Terje sjølv som monterer produkta. På sikt håpar han å få med seg fleire, men ting heng saman.

–Først må eg selje. Det er i grunnen det som avgjer vegen vidare, seier han.

KREVJANDE OG MOTIVERANDE

Det krev tolmod og ressursar å utvikla produkt frå ide er til skisser og fram til marknadsklare varer. Terje Gun dersen innrømmer at han fleire gonger har vore nær ved å gje opp.

–Men eg har kome så langt no at eg ikkje kan snu før prosjektet eventuelt stopper seg sjølv, smiler han.

–Det som motiverer aller, aller mest er når eg møter personar som Jørgen, som seier at dette er kjempebra, og når kundar som har kjøpt eitt produkt kjem tilbake for å kjøpe fleire. Då kjenner eg på ei utruleg glede.

Gründerhistoria til ungdomsskulelærar og karriere rettleiar, Terje Gundersen, starta for over ti år sidan, då ein elev kom til han og fortalde at han ville skapa sin eigen arbeidsplass.

NY VENDING

–Dette kunne eg lite om, så eg melde meg på et eta blerarkurs i Suldal Vekst, der me første kursdag skul le setja opp ein forretningsplan. Eg hadde jo ikkje ein gong ein forretningsidé, ler han.

Men den kom han fram til på kurset, og no, ti år sei nare, tek gründerreisa til Terje Gundersen ei ny vending.

–Leikene skal vera i butikk til julesalet. Dette blir årets julegåvetips, seier Jørgen Nilsen Moberg i Bonde Kompaniet.

–Det blir utruleg spennande! At Felleskjøpet satsar på Beljo Toys på denne måten, er berre heilt fantastisk! stråler gründer Terje Gundersen i sola på kaia i Sand.

Leikene skal vera i butikk til julesalet. Dette blir årets jule gåvetips!

Jørgen Nilsen Moberg, kategorisjef BondeKompaniet

Sjekk ut Beljo Toys hos BondeKompaniet:

FV. Gründeren Terje Gundersen og Jørgen Nilsen Moberg, kategorisjef BondeKompaniet.

Beljo leikene Traktor, Dumper og Skogsmaskin seljast eksklusivt i BondeKompaniet sine 21 butikkar.

Høyere fettinnhold i melka med Kjernesuper

Etter at melkebonden på Tjøtta i Klepp begynte å fôre kyrne med FK Kjernesuper i april, steg fettprosenten til godt over 4.3-4.4.

I juni lå den på 4.6, noe som aldri tidligere har skjedd.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Trond E. Schei, som driver melkeproduksjon i et tradisjonelt båsfjøs på Tjøtta på Jæren, hadde innfunnet seg med at fettprosenten i melka sank flere tiendeler i forbindelse med beiteslipp, noen ganger til under 4.0. Men etter at han begynte å fôre med FK Kjernesuper i april i år, har fettverdiene i melka holdt seg høyt stabile.

Han er likevel forsiktig når han disku terer resultatene med kraftfôrkonsulent Marte Refve Johannessen:

MER FETT, SAMME YTELSE

–Jeg er ikke i tvil om at det nye fôret har betydning, men synes det er litt for tidlig å fastslå hvor mye, sier han.

Endringen har ikke virket negativt inn på ytelsen i besetningen, som holder seg på samme, høye nivå som tidligere. En årsav drått på vel 11.000 liter i snitt på kua, har gitt Trond E. Schei plass på Buskap-listene over flere år.

–FK Kjernesuper utgjør i dag 20 pro sent av kraftfôret hos Trond, og når det koster over én krone mindre enn Elite 80, går regnskapet i pluss selv uten effekt på fettet i melka, fastslår kraftfôrkonsulenten.

–Klart dette var en viktig grunn til å prø ve. Nå ser det ut til at jeg tjener mer, på grunn av et høyere fettinhold i melka, og i tillegg også sparer en god del kroner så lenge Kjernesuper er et rimeligere fôr, re pliserer bonden som egentlig ikke hadde

tenkt å gjøre noe med situasjonen, men kom i snakk med Marte om dette i en an nen forbindelse, og dermed var de i gang.

STØRRE NETTO

Marte understreker at rammebetingelsene i fjøset hos Trond ikke er optimalisert.

–Her melkes det to ganger om dagen. Kyrne kan ikke melke seg når de vil og får støtdoser med kraftfôr, noe jeg mener styrker konklusjonen om at det faktisk er innføringen av Kjernesuper som har bidratt til en høyere fettprosent, sier hun ivrig og fortsetter:

–Det er utrolig «jillt» når vi ser resulta ter som dette. Vår jobb er jo å finne gode, økonomiske løsninger for bonden, og enda viktigere er det nå, når omtrent alle innsats faktorer stiger og er på tur til himmels. Om vi da kan gjøre noen grep som bidrar til at bonden sitter igjen med en større netto, som her, ja, da har vi gjort akkurat det vi skal.

FUNKER OGSÅ FOR KALV OG STUT

Trond E. Schei bruker bare ett kraftfôrslag i besetningen sin. Det er derfor avgjørende at den fungerer for samtlige dyr.

–Jeg må vite at det funker også på kjøttsiden, og foreløpig har både kalve ne og stutene det bra og er fine i magen, sier han mens han sammen med Marte går gjennom utskriften som viser fettandelen i melka fra 2019 og fram til i dag.

–Jeg har bare brukt Kjernesuper i godt halvannen måned, så jeg er forsiktig i konklusjonen. Men denne dokumentasjo nen viser i alle fall at det går rette veien. En ting som imidlertid er helt sikkert, er at jeg uansett sparer penger på dette. Med Kjernesuper har jeg redusert kraftfôrkost naden med én krone per kilo på 20 prosent av kraftfôret. Det er bra.

FK Kjernesuper

• Et energi- og fiberrikt fôr som kan øke fettinnholdet i melka

• Kan brukes til melkekyr i meng der fra én til tre kg per ku per dag, og er et tiltaksprodukt der målet er å tilføre vombestandig fiber eller heve fettprosenten i melka.

• På grunn av høyt fiberinnhold, kan FK Kjernesuper også bru kes som grovfôrerstatter.

• FK Kjernesuper passer godt sammen med tidlig høsta grov fôr som er rikt på protein og lavt på fiberinnhold.

Med Kjernesuper har jeg redusert kraftfôrkostnaden med én krone per kilo på 20 prosent av kraftfôret. Det er bra.

Trond E. Schei, melkebonde

Vår jobb er jo å finne gode, økonomiske løsninger for bonden, og enda viktigere er det nå, når omtrent alle innsatsfaktorer stiger og er på tur til himmels.

Marte Refve Johannessen, salgskonsulent storfe

Marte Refve Johannessen og Trond E. Schei, melkebonde

AGROVISJON:

Verdenslansering

Allerede idet folk begynner å strømme til Agrovisjons første dag, klinger det i salgsbjella på standen til FKRA. Halvtimen etter lanseres den nye, innovative fôrvogna til TKS, og folk møter tallrikt opp for å få med seg verdensnyheten.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–De beste løsningene får vi i skjærings punktet mellom den praktiske bonden og utstyrsleverandørene, der TKS i dette til fellet har samarbeidet med både bønder, fôringsfolk, teknologer og innovatører. Lanseringen av den nye fôrroboten er en Norgesnyhet og en verdensnyhet. At det skjer på vår stand, understreker at vi er aktuelle, sier en fornøyd administrerende direktør i FKRA Per Harald Vabø, som for anledningen er ikledt Felleskjøpet-dress.

VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE

Den nye fôringsroboten navigerer like en kelt innen- som utendørs og håndterer både grus, bakker snø og is. Lastekapasi teten er 2000 kilo. Den nye daglige lederen i TKS, Atle Kverneland, som blant annet har bakgrunn fra innovasjonsvirksomheter i olje og gass, har vært en viktig motor i fôrrobot prosjektet der både Sintef, Orkel, NTNU og Felleskjøpet har vært med i prosjektgruppa.

–Nå skal roboten først pilotkjøres i Nor ge og etter hvert lanseres på markedet her hjemme, før vi går videre til Europa, sier Kverneland som understreker at de har hatt stor nytte av Ola Stene, som er fagle der storfe kraftfôr i FKRA, og av det topp moderne Formel-fjøset på Felleskjøpets Forsøksgard Klepp i arbeidet med utviklin gen av den nye roboten.

TRO PÅ FRAMTIDA

Messegeneral i Felleskjøpet Rogaland Ag

der, Jan Maldal, kaller årets Agrovisjon «ti denes utstilling».

–Vi har nesten to og et halvt mål med stand og hundre personer til å følge opp nye og gamle kunder, leverandører og an dre besøkende. Tidligere har dette vært en lokal utstilling, men nå hører vi at folk blant annet kommer med busser fra Øst landet, og hotellene er fulle, smiler Maldal som denne helgen ikke er så opptatt av salgstall, men av å skape positivitet i land bruket.

–Vi må skape tro på framtida, ikke bare tenke her og nå, men på årene som kom mer, understreker han.

SKIFTENDE TIDER

På standen er hele organisasjonen repre sentert, fra kundesenter til kraftfôr, såva rer, gjødsel, maskin og BondeKompaniet.

–Målet er å presentere det gode vare sortimentet vi har og gi kundene de gode løsningene, sier markedssjef Aasne Aas land som har det travelt om dagen. Pris bildet på kraftfôr er til dels uoversiktlig og svært skiftende.

–Det er omtrent umulig å forutse noe som helst når det gjelder energiutgifter og råvarepriser. Slik vi ser det er det nødven dig å ta grep to ganger i måneden. Dess verre for bonden, har det så langt gått feil vei, sier han.

–Har du vært borti noe liknende tidlige re?

–Ikke siden 2008. Da hadde vi noe som liknet, men dette ser ut til å vare lengre. Når det er sagt, må vi tenke langsiktig. Å skape optimisme blant de unge, er ekstremt vik tig nå. Vi må ikke glemme at det er mange ungdommer i landbruket, og de skal vi heie fram. For mat trenger vi, uansett.

REKRUTTERING AV UNGE

Blant flere i grønne Felleskjøpet-dresser, møter vi Stian Østrem Tøge, som er indus trimekanikerlærling i Felleskjøpet og til daglig å finne på kraftfôrfabrikken i Hille våg. Han er på Agrovisjon for å rekruttere unge jobbsøkere til Felleskjøpet Rogaland Agder.

–I dag er jobben min å vise fram Fell eskjøpet Rogaland Agder som bedrift. Få ungdommer i tale og fortelle dem om de mange jobbmulighetene som finnes i or ganisasjonen, sier han og rekker fram et kort med en QR-kode på baksiden:

–Når man scanner denne, kommer man rett til jobbsøk i Felleskjøpet, som er på jakt etter unge folk. Her kan man jobbe som landbruksmekaniker, servicetekniker, salgskonsulent, butikkmedarbeider, con troller, IT-konsulent, prosessoperatør, lo gistikkoperatør, yrkessjåfør, innkjøpskon sulent og personal HMSK konsulent, leser han opp og går videre, tydelig motivert for oppgaven, noe som lover bra for Agrovi sjonshelga og trolig også for framtida.

1: Per Harald Vabø, adm. dir.

2: Magnhild Aanestad, salgskonsulent gris I-mek.

3: Tommy Landås, salgskonsulent traktor og redskap.

4: FV: Vilde Bilstad, Henning Røyneberg og Elisabeth Eide, salgskonsulenter storfe kraftfôr.

5: FV. Jan Maldal, markedssjef I-mek, Atle Kverneland, daglig leder TKS og Ola Stene, fagleder storfe.

6: FV. Stian Østrem Tøge, lærling industrimekaniker, Kristin Ravndal, personalkonsulent og Espen Refvik, automatikkmekaniker.

7: Bernt Nærland med sønnen Håkon (3,5 år) som koset seg i Avanten.

8: Kundesenteret med Bente Meling, Gro Anita Bruvik og Stian Haga.

Ny norsk råvare i drøvtyggerfôret

Med forskning og utvikling kan det unike bufferstoffet i vomma til dyret snart også ende opp som råvare i sminke.

Tekst/foto: Sigbjørn Vedeld

Fram til nå har Felleskjøpet importert buf ferstoff fra Irland for å regulere pH-verdien i vomma på drøvtyggeren.

– For lav pH kan være et problem i rasjo ner med høy andel raskt nedbrytbare kar bohydrater, som for eksempel stivelse fra bygg og havre. Bruk av bufferstoff i fôret reduserer risikoen for acidose, for lav pH i vomma på dyret, forteller Linda Karlsson, utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjø pet Fôrutvikling.

KORTREIST

Nå ser det derimot ut til at tiden med import av bufferstoff fra utlandet er for bi. Med bistand fra fagmiljøene i Felles kjøp-samvirkene har selskapet Greenitives Norway etablert seg på Bømlo. Bak sel skapet står lokale investorer, med daglig leder Stig Randal i spissen. Med seg på la get har de fått nederlandske Patricia Bru insma for å markedsføre selskapet og pro duktene både i Norge og internasjonalt.

Selskapet har lansert den norske råva ren PURE by Greenitives Norway som et alternativt bufferstoff. Selskapet har sikret seg egne lisenser, i tillegg til kjøp fra lokale lisensinnehavere, for uttak av algekalk fra nordnorske farvann. Risøyrenna utenfor Andøya er et av områdene hvor det er sto re forekomster av mineralet, som er skapt av døde planter og rødalger.

– Det er viktig å presisere at vi høster ikkelevende planter. Algekalken er et ma teriale som er formet i millioner av tonn langs norskekysten gjennom 6400 år. Det te er et dødt materiale, 100 prosent natur

lig og fritt for kjemiske tilsetninger, sier Stig Randal.

MØLLEPROSESS

Nylig hadde han representanter fra Fell eskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder på besøk for å vise den splitter nye fabrikken som akku rat har åpna i havgapet på Moster.

– Fabrikken og selskapet vårt hadde aldri kommet i gang uten den avgjørende bistanden, og ikke minst troen vi har hatt fra Felleskjøpet, sier Randal.

Utenfor fabrikkbygningen ligger den gigantiske haugen med algekalk. Dette er råvaren som går gjennom rens, tørking og maling, og til slutt blir en finmalt grå mas se, full av kalsium. Sentralt i den lille, men effektive fabrikken står ei mølle, og nei, det er ikke av samme type som maler mel.

– I samme prosess både tørker og maler den produktet. I tradisjonelle metoder er tørken en egen prosess, ofte en tunelltørke som krever stort areal. Vi bruker cirka 1/5 av plassen en tradisjonell fabrikk trenger. Vår mølle er en pilot som ikke har vært på denne måten tidligere, sier Stig Randal.

MANGE MULIGHETER

Når algekalken kommer inn til fabrikken på Bømlo, har den en fuktighet på 18-20 pro sent. Det ferdige materialet ligger på cirka 0,5% fuktighet.

– Målet vårt er hele tiden å få ned fuk tigheten så mye som mulig før selve malin gen. Lavere fuktighet gir mindre energifor bruk, sier Stig Randal.

På Bømlo jobber gründerne med mange muligheter for råvaren.

– Fabrikken vår ligger på en 11.000 kva dratmeter stor tomt, så vi har svært gode muligheter for ekspansjon. Vi har fått en knallstart med hjelp av Felleskjøpet. Nå er vi i dialog med selskaper både i Nederland og Tyskland. Algekalk er et svært anvende lig produkt. Både landbruket og fiskerinæ ringen er store målgrupper. Råvaren bru kes i store mengder til vannfiltrering, og vi vet det også er forsøk hvor det brukes som en av flere råvarer i sminke, sier Patricia Bruinsma.

HØYNER NORSKANDELEN I FÔRET

Tidligere i høst gikk de første leveransene med PURE by Greenitives Norway ut fra Bømlo og til Felleskjøpets forskjellige fa brikker. Felleskjøpet Rogaland Agder var de første som tok i bruk det norske buffer stoffet i sitt kraftfôr.

– Et mer kortreist produkt er glimrende, og dette er med på å høyne norskandelen, som på drøvtyggerbasis i dag har et snitt på 87 prosent når vi også tar med grov fôret. Kraftfôr til drøvtyggere har alene en norskandel på cirka 60 prosent, sier Rune Lostuen, produktsjef kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

Han er glad for at det er utviklet en pro duksjon av et norsk bufferstoff.

– Dette og andre bufferstoff er avgjø rende for å opprettholde et godt vommil jø. Når vi klarer å gjøre det, vil dette også være positivt for utnyttelsen av grovfôret, sier Lostuen.

Vi har fått en knallstart med hjelp av Felleskjøpet. Nå er vi i dialog med selskaper både i Nederland og Tyskland. Algekalk er et svært anvendelig produkt.

Patricia Bruinsma, Greenitives Norway

Algekalken er et materiale som er formet i millioner av tonn langs norskekysten gjennom 6400 år. Dette er et dødt materiale, 100 prosent naturlig og fritt for kjemiske tilsetninger.

Stig Randal, daglig leder Greenitives Norway

OMVISING: Daglig leder Stig Randal forklarer prosessen fra råvare til ferdig produkt i den lille, men effektive fabrikken.

FABRIKKEN: En stor haug med algekalk ligger ved siden av den nye fabrikken til Greenitives Norway på Bømlo.

Siril Kristoffersen, fagkonsulent innkjøp og optimering, er godt fornøyd med det nye norske bufferstoffet. Foto: Anne Linn Olsen

GODT TRAKTORSALG:

Fantastisk mottakelse av den nye 6R-serien

–At vi i Norge har solgt 300 traktorer i den nye 6R-serien uten at de fleste kjøperne verken har sett eller prøvekjørt traktoren, er fantastisk. For meg er det et uttrykk for den tilliten John Deere og Felleskjøpet har i markedet, en tillit vi skal vise oss verdige, sier Jon Magne Torsteinsbø, leder for traktor og redskap i FKRA.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Nye 6R, som er tredje generasjon av den godt likte 6R-serien, ble først lansert på Agroteknikk i fjor høst. I vår arrangerte John Deere sin europeiske lanseringsturné med Felleskjøpet Fagsenter Klepp som ett av stoppestedene.

–Her fikk kundene muligheten til å prøve de nye traktorene, men det er også alt. De fleste har handlet traktor i den nye 6R-seri en uten verken å ha prøvekjørt eller besik tiget den, påpeker Torsteinsbø som under streker at de gode salgstallene gjelder for hele Norge, ikke utelukkende for Rogaland og Agder.

STOR TILLIT

–Hvordan jobber dere for å vise dere tilli ten verdig?

–Vi har for eksempel prosedyrer ved overlevering. Da inviteres kunden til nær meste fagsenter for å gå gjennom funksjo ner og finesser. Vi gir selvsagt opplæring i den teknologien som den enkelte kunde har spesielt behov for. Deretter kommer oppfølging og service, et arbeid som er minst like viktig, svarer Jon Magne.

Han er godt fornøyd med at de i løpet av de siste par årene har hatt forsvinnende få reklamasjoner, noe som selvsagt bidrar positivt.

STØRRE TRAKTORER

Landbrukets høyere krav til effektivitet og fokus på marginer, gjør at det først og fremst er salget av de store traktorene som har tatt seg opp.

–Bøndene har behov for mer trekkraft. Tidligere solgte vi mest av modellen 6130R med 150 hester. Nå er det 6R185 med 200 hester som gjelder, oppgir salgsleder Ing vald Rygg.

Han poengterer at de nye traktormo dellene 6R150 og 6R185 gir mer kraft uten at de verken er fysisk større eller særlig tyngre enn storselgerne 6130R og 6155R.

VENTER TÅLMODIG

Bare ytterst få av de totalt 300 som har bestilt traktor i den nye John Deere 6R-se rien har så langt fått den. De fleste venter fortsatt tålmodig.

–Markedet er blitt slik, noe som gjelder over hele linja. Ting tar tid, det er ingen dis kusjon lengre, sier Ingvald.

Den første traktoren i den nye John De ere 6R-serien kom til landet i månedsskif tet august-september. Trolig blir de neste maskinene levert fortløpende.

JD-LINK SOM STANDARDUTSTYR

Om salget av den nye 6R-serien ikke er re kordhøyt historisk sett, er det likevel verdt å både merke seg og glede seg over. Iføl ge Ingvald må de tilbake til 2010-2012 for å finne høyere salgstall. At den nye serien leveres med JD-Link som standardutstyr, er noe kundene verdsetter:

–JD-Link er John Deeres eget system utviklet for å knytte traktoren direkte opp mot nettet, noe som gjør at data går fram og tilbake mellom traktoren og webpor talen MyJohnDeere.com og John Deeres OperationCenter. Dokumentasjon og ar beidsplanleggingsverktøy er innebygd i nettsidene, som forøvrig alle kan benytte seg av gratis, forteller Ingvald.

Med JD-Link kan kunden også aktivere ExpertAlarm. Denne analyserer traktoren for å sikre optimal drift og redusere nede tid.

EXPERTALARM OG RDA

–Med ExpertAlarm får verkstedet beskjed dersom det er behov for justeringer eller reparasjoner. Feil og uforutsette stopp kan avverges i forkant. På den måten kan vi arbeide proaktivt og sørge for at det som ellers ville ha kunnet endt med en stopp på tre-fire dager nå bare vil ta et par-tre timer, forklarer salgssjefen.

Med JD-Link får man også fjernhjelps funksjonen RDA, slik at personer som er gitt tilgang av traktoreier kan kople seg til skjermen og se det samme bildet som sjåføren. På den måten blir veiledning og hjelp enklere.

OGSÅ NYE KJØPERE

Selv om mange av de som har handlet traktor i den nye 6R-serien er gode kunder av Felleskjøpet, dukker det også opp nye navn blant kjøperne.

–Vi er veldig opptatt av å ta godt vare på kundene våre, samtidig som vi hele ti den må jobbe for å få inn nye. Det er viktig for oss, presiserer Jon Magne.

Budsjettet for neste år ligger på samme nivå som årets, med en liten stigning.

–Vi ser for oss at vi skal bite godt fra oss også i året som kommer. Da får vi jo inn den nye traktoren slik at folk kan se den, smiler de to som også har solgt godt av andre maskiner dette året. Vedmaskinene peker seg ut. Bare i løpet av de to siste ukene har Ingvald mottatt 17 bestillinger av maskiner i 100.000-300.000-kroners klassen.

–Det går godt om dagen, og det er kjekt, fastslår Jon Magne Torsteinsbø som om ikke lenge blir pensjonist og takker for seg i Felleskjøpet – med flagget til topps.

Vi gir selvsagt opplæring i den teknologien som den enkelte kunde har spesielt behov for. Deretter kommer oppfølging og service, et arbeid som er minst like viktig.

Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef traktor og redskap

Husk å bokmerke oss!

Om kort tid forsvinner pop-up boksen på bondekompaniet.no som lar deg velge mellom bedrift og privat. For at det skal være enkelt for deg å komme til riktig side, anbefaler vi deg å bokmerke bedriftssiden i din nettleser.

Dette er adressen du bør bokmerke: bedrift.bondekompaniet.no

BEDRE BRUKEROPPLEVELSE

Årsaken til endringen er at vi ønsker å gjøre brukeropplevelsen enda bedre. Ingen er glad i pop-uper, og vi håper at denne endringen gjør det enklere å bruke nettsiden samtidig som det er lett for våre medlemmer og bedriftskunder å komme til rett sted.

VELG RIKTIG SIDE!

Du kan fremdeles gå fra privat siden til bedriftssiden ved å vel ge knappen som heter «Bedrift» øverst til høyre på nettsiden for PC, eller nederst i hamburgerme nyen på din mobil.

Når pop-upen forsvinner blir knappen omdøpt til «Bonde/bedrift».

MIN SIDE

Når du er innlogget på bedrifts siden vår kan du se priser uten mva., handle på din kundekonto og motta faktura fra FKRA.

Du får også tilgang til et stør re sortiment myntet på proffbon den. På «Min Side» kan du utføre hurtigbestillinger av ofte kjøpte va rer og få full oversikt over dine fak turaer, medlemsbonus m.m.

VI HJELPER DEG GJERNE!

Trenger du hjelp er det bare å kontakte kundesenteret, tlf. 994 30 640 (man-fre kl. 7-15).

Ingvald Rygg og Jon Magne Torsteinsbø.

–Utforsk bruksområdet og vær kreativ!

Oppfordringen kommer fra melkebonde Olaf Tysland Stokka (65) som kjøpte sin første Avant i 2006 for å bruke den i fôringa.

I dag har han sin fjerde maskin. Den går 600 timer i året og brukes til langt mer enn fôring.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Bare fantasien setter grenser, smiler bonden som tar imot oss i portåpningen til løsdriftsfjøset. Han og kona, Gerd Svendsen, er de eneste melkebøndene igjen på Stokka i Sandnes, like ved kjøpesenteret Kva drat, som tidligere var et aktivt landbruksområde med seks-sju melkebruk.

HJELP PÅ GARDEN

De har derfor god tilgang på leiejord og har godt med grovfôr. Akkurat nå er det drengen som sitter i den grønne Avanten og fôrer kyrne på begge sider av fôr gangen. Et langt sykehusopphold med påfølgende re habilitering har gjort at Olaf Stokka har måttet tilkalle forsterkninger.

–Hadde vi ikke fått hjelp og Gerd ikke hadde stått på som hun har gjort, hadde det ikke vært dyr igjen her på garden, sier han rolig.

I fjor vår fikk han en alvorlig legionellasykdom og lå fem uker i koma. Livet hang i en tynn tråd, men han kom seg, mot alle odds. Nå står han her, etter flere måneders rehabilitering, på krykker. Han venter på en kneoperasjon, noe han for så vidt også gjorde før han ble alvorlig syk.

PRAKTISK OG HENDIG

–I lys av alt det som har vært, er knærne en detalj, smi ler han på sitt lune vis. Med Avanten kan han fortsatt få gjort en god del arbeid på garden, noe han er vel dig glad for. I dag er også avløyser Mona Egeland på plass. Hun går til vanlig på KVS i Lyngdal.

Det var i 2010 at Olaf og Gerd bygde løsdriftsfjø set på gården. Samme år kom de også i samdrift med en enke etter søskenbarnet til Olaf. Melkekvoten på gården er på 380.000 liter. Oppigjennom har de også drevet med gris, men på grunn av kneskaden til Olaf, har de måttet kuttet ned.

Grunnen til at de gikk for Avant i første omgang var problemer med fôrutleggeren i båsfjøset de dengang hadde. Anlegget var slitt og hadde begynt å jukse. Spørsmålet var om de skulle reparere anlegget eller går for en Avant.

–Jeg fikk prøve Avanten og fikk det til med den. Vi fant derfor ut at det var en bedre løsning.

Da de fikk løsdriftsfjøs i 2010, investerte de i en ny og større Avant.

–Jeg kjører inn rundballene og trengte derfor litt mer kraft. Så fordeler jeg fôret der kyrne får det bes te, og det som ikke er fullt så godt går til ungdyra og stutene.

STØRRE HJUL OG EKSTRAUTSTYR

Etter fire-fem år med denne kjøpte han i 2016 en enda litt større maskin, en Avant 630. I dag har han den ny este utgaven, kjøpt i år.

–Dette er en litt sterkere og bredere maskin med litt større hjul – og så har jeg noe ekstrautstyr på den slik at jeg blant annet kan kople på redskaper uten å gå av maskinen, forteller Olaf som i utgangspunktet kjøpte maskinen for å fôre dyra. Etter hvert som årene har gått, har han imidlertid erfart at den er anvendelig også til ganske mye annet.

–Jeg har en skuff som vi blant annet kjører grus med, en pallegaffel som vi bruker veldig mye og en storsekkeløfter til å flytte kunstgjødsla med, forteller han.

STORT REDSKAPSSORTIMENT

–Så vidt jeg kjenner til kan ingen andre liknende mas kiner skilte med det store redskapssortimentet til Av anten. Det er nok også noe av grunnen til at vi selger stadig mer av den. Folk ser hvordan naboen bruker den og blir inspirert, sier Ingvald Rygg i Felleskjøpet Rogaland Agder som er innom på gården hos Olaf og Gerd i dag.

De fleste verkstedene til FKRA tilbyr Avant-utleie. På den måten kan man gjøre seg kjent med maskinen og prøve seg litt fram. For Olaf, som av og til må levere maskinen inn til service, betyr det også at han får dis ponere en maskin imens, så driften går sin gang.

–Jeg merker at jeg får mye mer med meg når jeg sitter i Avanten og fôrer dyrene. Jeg følger ekstra godt med på dem da og kan for eksempel lettere oppdage om noen trenger spesielt tilsyn, oppgir Olaf og fort setter:

UTFORSK BRUKSOMRÅDET

–Selvsagt er det mange andre mulige måter å fôre dy rene på, men for vår del liker vi at det er enkelt og at lite kan gå galt. Vedlikeholdsmessig er dette den en kleste og letteste måten å fôre på.

–Og skulle noe gå galt, er backupen på plass rime lig kjapt, påpeker Ingvald.

Olaf kommer til å fortsette med Avanten så lenge han driver gården på Stokka i Sandnes, sier han, og kommer med en oppfordring til slutt:

–Til deg som vurderer Avant, utforsk bruksområdet og vær kreativ. Her er mange muligheter!

FV. Olaf Tysland Stokka og Ingvald Rygg, salgsleder FKRA

Mona Egeland, avløyser

BondeKompaniet

For de butikkansatte er messa også en veldig fin anledning til å bli bedre kjent med hverandre over butikkgrensene og ikke minst også få muligheten til å dele erfaringer.

Hele 17 leverandører deltok på mes sa dette året, blant dem STIHL, Schou, DeLaval, Nordic garden, Foma, Tegle og Blåkläder.

LANG TRADISJON

–Stemningen var meget god. Lindesnes Havhotell er et bra sted for messa ikke minst på grunn av logistikken og de for nuftige prisene, påpeker kjedesjef Geir Rune Berntsen.

Messa for de butikkansatte i FKRA har blitt arrangert hvert år i fjorten år nå, og har blitt en viktig møteplass for erfa ringsutveksling, kompetanse- og kultur bygging.

–Det som var ekstra kjekt dette året

var Knut Skeie Solbergs foredrag om «Samhandlingens kraft», som var «spot on» i forhold til arbeidshverdagen i Bon deKompaniet, sier Berntsen.

GJEVE PRISER

Tradisjonen tro var det utdeling av man ge gjeve priser også under årets messe, der «Årets Lederteam» gikk til Lyng dal-butikken.

Bjarte Kydland fra BondeKompaniet Varhaug ble kåret til «Årets Butikksjef» og «Årets butikk» gikk til BondeKompa niet Etne.

«Årets Ambassadør» ble butikken i Tvedestrand, som alltid får fantastiske tilbakemeldinger fra kundene.

FV. Arnfinn Tegle, Daglig leder og gründer Tegle AS, Svein Egil Tegle, styreleder og gründer Tegle AS.

FV. -> Tor Magne Und heim, kategorisjef BondeKompaniet og Svein Narve Veshovda, gründer Veshovda AS.

FV. Kari

FV. Stein Askautrud, daglig leder Foma Norge AS, Jørgen Nilsen Moberg, kategorisjef BondeKompaniet, Erik Eliassen, distriktssjef Foma Norge AS, Trond Klungland, KAM Foma Norge AS.

Hellesø Lauvli, KAM Nordic Garden/Nelson Garden, Nina Hersdal Holmebakken, kategorisjef BondeKompainet.

FV. Elisabeth Hagen, salgssjef Butikk DeLaval AS, Tor-Magne Undheim, kategorisjef Bondekompaniet, Trond Søreng, salgssjef Butikk & Service DeLaval AS.

Nyhet! Rundballe hekk for sau

BondeKompaniet

Champion Superfiber

– For den gode fordøyelsen.

Champion Superfiber er satt sammen av gode og lettfordøyelige fiberkilder. Navnet “Superfiber” har fôret fått på grunn av sitt høye innhold av en gruppe spesielt lettfordøyelige fibre som kalles “superfibre”.

EGNET TIL ALLE VOKSNE HESTER

Champion Superfiber er et fôr som egner seg godt til mange typer hester. Det høye fiberinnholdet gjør at fôret er spesielt skånsomt, og også hester med for døyelsesrelaterte utfordringer tåler fôret godt. Det lave stivelses- og sukkerinnholdet gjør fôret egnet for hester som skal ha lite av disse næringsstoffene, for eksempel insulinresistente hester.

NY: Championbrosjyre

Nyhet!

Har du besøkt vår billigkrok?

I BILLIGKROKEN

finner du varer til sterkt reduserte priser.

VARENE SELGES TIL NETTOPRIS grunnet kort holdbarhetsdato eller at de utgår i vårt sortiment. Vær obs på at ikke alle varer er tilgjengelig for klikk og hent i butikk.

PLUSS KAMELIDE

Et norskprodusert tilskuddsfôr tilpasset kamelider som alpakka og lama. Anbefales til bruk hele året for å sikre vitamin- og mine ralforsyning.

DOSERING: Anbefalt mengde 1 gram per kg kroppsvekt.

Kjøp produktet i netthandelen

LES MER: Champion Superfiber

Sjekk ut Billigkroken i netthandelen

Vi skal være landbrukets mest lønnsomme og attraktive partner! Derfor jakter vi kontinuerlig etter de klokeste hodene, den rette kompetansen og deg som har lidenskap for norsk matproduksjon!

I hver utgave av Vårt Felleskjøp vil vi presentere noen av våre nyeste medarbeidere.

Foto: Anne Linn Olsen

NY SALGSKONSULENT STORFE

Vilde Bilstad startet som salgskonsulent storfe hos oss i juni.

Hun er nyutdannet og har en bachelor i dyrehelse, velferd og produksjon ved Nord Universitet og er oppvokst på gård på Jæren i Rogaland. Vilde vil hovedsakelig jobbe i Sør-Rogaland.

NY SALGS KONSULENT STORFE

Elisabeth Eide har vært ansatt i et vikariat på Felleskjøpets Forsøks gard Klepp, men er nå over i ny rolle som salgskonsulent storfe.

Hun har en bachelor i husdyrfag fra NMBU og kommer fra en gård i Tørvikbygd i Hardanger som hun skal overta i 2023. Elisabeth vil ha ansvar for Nord-Ro galand og sørlige Vestland.

NY FAGKONSULENT INNKJØP OG LOGISTIKK

Veronica Bollestad startet som fagkon sulent for innkjøp og logistikk i september.

Hun er nyutdannet siviløkonom med en mastergrad i økono mi og administrasjon og driver også med sau. Veronica skal ha spesielt fokus på tilskuddsfôr, tilset ningsstoffer og andre varer som kommer på bil. I tillegg skal hun ha et overordnet ansvar mot bærekraft, etikk og klima i innkjøps- og optimeringsdivisjonen.

NY FAGKONSULENT INNKJØP OG LOGISTIKK

Irina Rokstad startet som fagkonsulent for innkjøp og logistikk i august.

Hun har bachelor i lo gistikk og supply chain management fra høy skolen i Molde. Irina har arbeidserfaring innen logistikk, innkjøp, salg og kunderelasjoner.

Hun skal ha spesielt fokus på bulkråvarer, blant annet norsk korn, samt gjødsel og ensi lering.

NY SALGSSJEF PÅ TRAKTOR OG REDSKAP

Glenn Haugland starter som salgssjef for traktor og redskap 1. desember.

Han kommer fra en stilling som salgssjef bruktbil hos Kverneland Bil Bryne. Glenn har lang erfaring fra salg, prosjekt- og økono mistyring og er bosatt på Bryne.

Gira på å jobbe med oss til det beste for bonden?

Sjekk ledige stillinger her ->

Kveld

i november

Han sperrar loftet. Natti kjem med frost. Eg fer med augo yver hagen, veit det heng att eple i ein topp. Eg leit på mildver enno; veden skal i kost, og kålen takast upp og kulast, tre skal plantast; det burde vorte tid til nybrot òg. No ser eg hausten lid og marki frys og snøen kastar ned

midtlides, og eg veit eg ikkje rekk mitt. Den epleslumpen fær eg berga, kor som er, so er i minsto ei sut kvitt

I vest er månesigden ute, stor og haustkvass, gjerug med å berga sitt, ei saknads solbunde åt ei myrk jord.

Olav H. Hauge

Felleskjøpet Rogaland Agder

Postadresse Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00 firmapost@fkra.no

Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger

Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid) fkra.no