Page 1

HØSTEN 2021

Vårt

Felleskjøp Åpen julegard på Vigrestad SIDE 61

FKRA først i Norge med Expandat SIDE 6-7

Formatfjøset i Klepp oppgraderes SIDE 30-31

Stornøgd med stortraktor SIDE 34-36


Kos deg med høstens magasin!

V

i er også denne gang stolte over å kunne presentere et vidt spekter av kundehistorier, reportasjer og fagstoff som vi håper vil gi et innblikk av alt det gode arbeidet som legges ned sammen med dyktige og hardtarbeidende bønder. BondeKompaniet og Felleskjøpet Rogaland Agder er i løpet av 2021 i ferd med å bli ett. En viktig forutsetning for å lykkes er selvfølgelig å levere «varene». Vi får nesten daglig henvendelser som handler om hvordan vi kan forbedre oss. Det håper vi at dere som kunder og medlemmer kan fortsette å hjelpe oss med. Dette året har vært preget av full satsing på å videreutvikle fabrikken på Kvalaberg. Ny strukturlinje vil gi våre kunder interessante produkter i form av mysli og expandat. Expandat til storfe og ikke minst til gris har allerede fått stor oppmerksomhet. I disse dager står også ny oppsekkingslinje for tur. Fornyet emballasje på sekkene vil garantert få oppmerksomhet.

Dette året har vært preget av full satsing på å videreutvikle fabrikken på Kvalaberg.

matvareproduksjonen er kanskje mer komplisert og kanskje også litt alarmerende. Høstens gjødselkampanje har hatt god oppslutning. Våre medlemmer og kunder har fått tatt del i FKRAs tidligere gode innkjøp, og har sikret seg viktige innsatsfaktorer for kommende sesong. I skrivende stund holder vi fortsatt gjødselsalget åpent. Innkjøpsprisene er imidlertid fortsatt sterkt stigende grunnet gass og energipriser. Viktige gjødselfabrikker har rapportert om nedstengning av ammoniakkproduksjonen. Dette medfører mindre produksjon av N-gjødsel. Det kan videre påvirke hele forsyningskjeden av gjødsel til landbruket med. I verste fall vil noen stå uten gjødsel til våren. La oss håpe at viktige aktører ser konsekvensene og kan iverksette tiltak, først og fremst for å sikre stabil nasjonal og global matvareforsyning. Vi kan glede oss over at det fortsatt går godt her på «berget», selv om det er noen skyer på himmelen akkurat nå. «What goes up must come down» er et gammelt og velbrukt ordtak. Ordtaket gjelder vel fortsatt, men alle spår at denne gangen kan det ta noe tid før prisene på viktige innsatsfaktorer går ned igjen. I mellomtiden får vi stålsette oss så godt vi kan. Forresten, kjekt at du blar i magasinet Vårt Felleskjøp!

Året 2021 er preget av nyheter om sterk prisvekst på råvarer både internasjonalt og nasjonalt. Tidlig i høst fikk vi også melding om stigende energipriser. Hvilke innvirkninger dette etter hvert vil få er for tidlig å si. Alt tyder nå på at utviklingen kan bli langvarig. Konsekvensene for den enkelte husholdning er åpenbar og kan på en enkel måte måles. Konsekvensene for vår industri og

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 27, høsten 2021 FORSIDEBILDE: Maren og Jonas Siqveland. FOTO: Anne Linn Olsen


6 Seks melkebønder om DeLavals melkerobot

10

FKRA først i Norge med Expandat

Kundereportasje: Frukttraktor i Hjelmeland

Innhold Nye viktige skritt for framtida .................... 4 Bedre totalregnskap for bonden ............... 9 BondeKompaniet godt mottatt ................ 14 John Deere-5075GL: Ideell til frukt­produksjon ............................................ 18 Årets grovfôr 2021 Med tilbakeblikk på en god sommer med mye godt vær og gode innhøstingsforhold har det vært store forventinger til årets grovfôrkvalitet. ................................................... 22 Gjødsel: Varetilgang, prisutvikling og kjøpstidspunkt ? ......................................... 26 Nå kan du leie Avant! ..................................... 28 Nytt oppsekkingsanlegg ............................. 33 Stornøgd med stortraktor Då Sauda-entreprenør AS Forskaling skulle skifte ut John Deere-traktoren sin som var køyrd 5.600 timar, gjekk dei eit nummer opp. Nye-traktoren JD 6250R har vore i trafikk sidan august i fjor. .............................. 34 Kåseri ........................................................................ 38

Betre butikk-kvardag i Kvinnherad I august selde dei femti prosent meir til kjæledyr enn i same månad året før. Robotgrasklypparar har óg vore ei attraktiv vare denne sommaren, og kundane kjøper meir enn dei gjorde i den gamle FK-butikken. ................................ 40 25 år med Labb .................................................. 44 Nes purkering: Ingenting stopper opp ..... 48 Gourmetsopp i gammelt båsfjøs ............ 52 Endelig orden på rundballeplasten Med 2000 rundballer i året, er det ikke lite plast som skal håndteres på gården til Tormod Ropeid på Heigre i Sandnes. Men nå har bonden funnet løsningen på problemet. ....................................................... 56 Åpen julegard på Vigrestad At et Finn-søk etter én elektronisk julenisse skulle ende opp i en full juleutstilling på låven på Vigrestad i Hå kommune på Jæren, hadde ingen sett for seg. ................ 61 Spiselig hage ....................................................... 64 Produktnytt BondeKomaniet .................... 66

19


Nye viktige skritt for framtida

4


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

–Omprofileringen av FK-butikken til BondeKompaniet og etableringen av ny produksjonslinje for expandatog mysliblandinger kommer til å styrke FKRAs markedsposisjon. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

D

FOTO: FKRA

et mener administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), Per Harald Vabø, når han nå gjør opp status i forbindelse med høstens medlemsmøter.

BUTIKK-FRAMGANG – Vi kan allerede nå fastslå at lanseringen av BondeKompaniet med tilhørende nettbutikk for privatog proffmarkedet, har vært en vellykket operasjon. Fjorårets eventyrlige omsetningstall er et godt bevis på det, riktignok med drahjelp av pandemien, men vi fikk mange nye kunder inn i butikkene våre. Salget så langt i år viser en ytterligere framgang både på privatmarkedet og blant medlemmene våre, sier han. Samtlige av de 21 BondeKompaniet-butikkene selger mer i dag enn de gjorde i fjor på samme tid. –Den nye nettløsningen vår kommer til å få stor betydning framover, både i forhold til bøndene og privatmarkedet, der vekstpotensialet er stort, legger han til. NY PRODUKSJONSLINJE Vabø framhever også etableringen av den nye produksjonslinja for strukturfôr i den nye fabrikken på Kvalaberg som viktig for FKRA framover. Mysliblandinger til rugeeggproduksjon og expandat til svin er allerede lansert, og etter hvert kommer også nye kraftfôrprodukter til bønder som driver med melk- og kjøttproduksjon. –Vi har veldig tro på at disse nye kraftfôrproduktene vil styrke bondens økonomi. Expandat til svin, som vi er først ute med her til lands, gir et høyere fôropptak og mindre fôrsvinn. Potensialet for friskere dyr og høyere avvenningsvekter er stort, påpeker FKRA-direktøren. STYRKER POSISJONEN Den nye produksjonslinja ble kjørt i gang uten at noen av maskinleverandørene var til stede. Pandemien forhindret dem fra det, men takket være digitale hjelpemidler og tålmodighet på begge sider, produserer den nye linja nå i henhold til plan. –Per første halvår har vi styrket markedsposisjonen

vår i forhold til i fjor, noe som er et tegn på at vi gjør en del riktig, sier Vabø som har en klar intensjon om å styrke posisjonen ytterligere. – Jeg ha store forventninger til kvaliteten og tror mange kommer til å velge de nye produktene framover, sier FKRA-direktøren. ØKENDE PRESS Presset på marginer både når det gjelder kraftfôr og andre tonnvarer er økende, noe som ikke minst skyldes høye råvarepriser både på korn, proteinråvarer, fett og oljer. –At vi har et bedre økonomisk resultat i FKRA i år enn i fjor, skyldes økt salg i butikkene våre, fastslår Per Harald Vabø og fortsetter: –Gjødselprisene har steget til himmels, noe som også gjelder for energi og frakt. Markedet er i det hele tatt lite forutsigbart akkurat nå. For landbruket er det viktig å få kompensert en del av de mange ekstrakostnadene som kommer som følge av dette, sier Per Harald Vabø som er opptatt av å ikke svartmale situasjonen, men heller prøve å minimere utslagene. –På medlemsmøtene har vi også hatt diskusjoner om signalene som er gitt i forbindelse med nye gjødselforskrifter. Forslag er så langt ikke sendt på høring, men slik vi har tolket forskriftene fram til nå, vil de foreslåtte endringene være et betydelig angrep på det profesjonelle husdyrområdet som vi er en del av. Det er derfor viktigere enn noen gang at vi er tett på den diskusjonen som kommer opp, mener FKRA-direktøren. NY MIKS Den digitale kompetansen i organisasjonen fikk seg virkelig et skudd for baugen med pandemien. Digitale møter er blitt en del av hverdagen. –Men det blir godt å få tilbake samtalene også – i lunsjen og på gangen. Det er ofte her de gode ideene oppstår, mener Vabø som skryter av de ansatte: –Samtlige har gjort en formidabel innsats gjennom pandemien, både i butikkleddet og ellers i organisasjonen. Det er takket være de ansatte at vi kan vise til gode resultater.

5


FKRA først i Norge med Expandat:

Bøndene melder allerede fôropptak og trivslige gris Expandat for svin ble lansert i begynnelsen av oktober, nå har også storfe fått sitt expandat-fôr. Fornøyde bønder lover godt for fortsettelsen. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

Den nye produksjonslinja som ble igangkjørt på Kvalaberg i sommer, produserer nå både expandat til svin og storfe, og er svært fleksibel. Det gjør at både bønder og dyr trolig har mye godt i vente også framover i tid. Alle blandinger som er ekspandert vil bli merket med X, for expandat. STOR FLEKSIBILITET – Vi har investert i en veldig fleksibel produksjonslinje der vi kan lansere produkter som ingen i Norge per i dag ikke har muligheter til. Det burde gi oss et konkurransefortrinn, påpeker Per Krogedal, som for ett år siden gikk inn i den nyopprettede stillingen som prosessoptimaliserer i FKRA. –Vi startet jo med mysli til rugeeggsprodusentene, som er den enkleste formen med færrest maskiner i bruk, og har nå kjørt i gang «ekspanderen» i forbindelse med de nye fôrtypene til svin og storfe, fortsetter han og legger til at vi fortsatt har mer prosessutstyr som vi kan å kople på for å videreutvikle nye produkter –Det er Siemens som står bak styringssystemene. De er også med oss når vi kjører i gang nye ting, sier han og framhever at vi legger stor vekt på å kunne levere stabile produkter slik også kundene forventer. TILPASSET MODERNE FÔRINGSSYSTEMER Felleskjøpet Rogaland Agder er så langt den eneste norske kraftfôrprodusenten som kan tilby expandat. Nysatsingen er ikke minst et resultat av et stadig økende fokus på dyrevelferd, miljø og på alt det som finnes av ulikt teknisk utstyr på norske gårdsbruk i dag. –Med den nye produksjonslinja kan vi produsere kraftfôr bedre tilpasset dagens moderne fôringssystemer, noe som vil gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og dermed også en bedre totaløkonomi for bonden, påpekte innkjøpsdirektør i FKRA, Keilih Nyback, i forrige utgave av Vårt Felleskjøp, da den nye produksjonslinja fortsatt var i planleggingsfasen. FANTASTISKE TILBAKEMELDINGER –Som kraftfôrleverandør må vi hele tiden tenke nytt. Alternative fôrmidler og endring av dyremateriell krever nye tilpasninger, uttalte produksjonsdirektør Arne Norland i samme artikkel.

6

Og tilbakemeldingene lar ikke vente på seg. Etter at expandat for svin ble lansert i oktober i år, oppsummerer Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin, responsen fra grisebøndene slik: –Vi får fantastiske tilbakemeldinger både når det gjelder teknisk beskaffenhet og fôropptak. Dyra liker det nye fôret godt, og de tekniske kvalitetene fungerer veldig bra både i AirFeed fôringsanlegg og i våtfôringsanlegg. Hun opplyser at bruken av expandat i vårfôringsanlegg dessuten er strømbesparende, noe som er verdt å legge merke til i en tid der strømprisene stiger til himmels. Med expandat slipper du både blande- og støpetid. PRODUKSJONSMETODEN ER FORSKJELLEN Expandat-fôret selges til samme pris som det pelleterte kraftfôret. –I utgangspunktet benytter vi de samme reseptene. Det er produksjonen som skaper to forskjellige fôrsorter, skyter Siril Kristoffersen inn. Hun er fagkonsulent på optimering og har hatt et spesielt ansvar i forbindelse med det nye produksjonsoppsettet. Hun framhever også at det nye expandat-fôret for svin først og fremst er beregnet på purker og slaktegris. Krogedal understreker på sin side at expandatet veier atskillig mindre, noe bonden må ta hensyn til ved bestilling. For å få riktig mengde, lønner det seg å snakke med en av salgskonsulentene, oppfordrer han. BEDRE VOMMILJØ –Forventningene blant storfebøndene er store, oppgir Ola Stene, som er fagleder for storfe med Agder som ansvarsområde. Det nye kraftfôret er allerede testet ut hos flere bønder. Når Vårt Felleskjøp snakker med ham, kjøres et nytt lass med expandat til en kunde. –Fordelen med expandat er at det blandes og løses bedre opp med grovfôret i fullfôrsmikseren, noe som betyr at dyra i større grad får jevn tilførsel av næring. Det pelleterte fôret har en tendens til å bli sortert ut av grovfôrblandingen, spesielt om grovfôret er for tørt, påpeker Ingrid Ropeid som er fagleder på storfe og tilskuddsfôr. Varmebehandlingen i ekspanderen gjør dessuten at stivelsen i expandat ikke blir like raskt nedbrytbart i vomma til storfe, noe som også bidrar til bedre vommiljø. NYE PRODUKTER Det jobbes allerede med utvikling/videreutvikling av fôrtyper. Både ideene og ønskene er mange, og nye produkter kommer til å bli lansert. Det er tilbakemeldingene fra kundene som gjør konseptet spennende og som åpner nye veier for matproduksjonen i vårt område.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

om godt ser

Om Expandat – E xpandat har en luftigere form enn pellets og løser seg raskt opp i vann. – F KRA tilbyr expandat til storfe og svin, nærmere bestemt purker og slaktegris. – I en fullfôrmix løser expandat seg lett opp sammen med fuktigheten, noe som gir god innblanding.

Expandat og vekt Expandat kan sammenliknes med popcorn, det blåses opp, noe som er viktig å huske på når bestillingen legges inn. Bestiller du like mye som vanlig, får du ikke plass i tanken. Pellets (tonn) Expandat (tonn)

3

6

9

12

15

18

21

24

27

30

2,5

5

7,5

10

12,5

15

17,5

20

22,5

25

– E xpandat gir en mer homogen fôrblanding med mindre risiko for utsortering fra fullfôrblandingen.

Ønsker du å prøve expandat?

– E xpandat gir muligheten til å produsere kraftfôr med en grovere indre struktur enn det som er mulig i pelletert kraftfôr.

Ta kontakt med en av våre salgskonsulenter!

Se film om Expandat til gris

– E xpandatets grovere indre struktur kan gi en høyere andel vombestandig stivelse, noe som er gunstig både for fôropptak og fordøyelighet. – D en grovere indre strukturen virker forebyggende på magesår og gir bedre magehelse hos gris. – E xpandatets luftige struktur gjør at det løser seg lett opp i vann og fungerer veldig godt i AirFeed fôringsanlegg og våtfôringsanlegg. Det kan også brukes ved tørrfôring.

Faste utleveringsdager TIRSDAG: Format Purke X, Format Stjerne 130 X ONSDAG: Formel Fullfôr X, FK Okse X TORSDAG: Format Laktasjon X, Format Flex 120 X For å få ønsket vare, må den være bestilt innen klokka 12.00 dagen før utlevering. For å oppnå bestillingsrabatt, må varen bestilles senest to virkedager før levering, også da innen klokka 12.00.

7


Nyhet!

Nå lanserer vi expandat til gris! Felleskjøpet Rogaland Agder er den første produsenten av expandat i Norge. Produktet er allerede en stor suksess i flere land i Europa. Den grove indre strukturen i expandat gir bedre magehelse hos gris og virker dermed fore­ byggende på magesår. Tester viser at dyra har god appetitt på dette fôret, noe som gir et godt fôropptak og trivelige dyr. Den luftige strukturen gjør at expandat løser seg lett opp i vann og fungerer veldig godt i AirFeed fôringsanlegg og våtfôringsanlegg. Kan også brukes ved tørrfôring.

Ta kontakt med en av våre konsulenter på gris for mer info. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Produkter • • • •

Format Purke X Format Laktasjon X Format Stjerne 130 X Format Flex 120 X

Se film om expandat til gris


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Ensileringsmidler i bulk:

BEDRE TOTAL­REGNSKAP FOR BONDEN Ensileringsmidler i bulk har i løpet av de siste seks årene økt med 20 prosent og utgjør nå rundt halvparten av Felleskjøpet Rogaland Agders totale salg av ensileringsmidler. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

I samarbeid med leverandør Addcon Nordic i Porsgrunn har Felleskjøpet Rogaland Agder levert GrasAAT, Addcon sine syrebaserte ensileringsmidler, i bulk siden 2006. I fjor ble også de saltbaserte Kofasil-produktene tilbudt i bulk, noe som ga stor respons i markedet. Årets bulkleveranser har da også økt i forhold til fjorårets, en økning både Ole Tjemsland i plantekulturavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder og Torstein Lye hos Addcon Nordic regner med kommer til å fortsette. STORE BESPARELSER – Bulkleveringene gir et bedre totalregnskap for bonden. En ting er prisen, som er rimeligere, en annen ting er miljøavtrykket. Ut fra våre beregninger gir bulkleveringene en plastbesparelse på rundt 60 tonn og et redusert CO2utslipp på 26 tonn per år, noe som tilsvarer 500 flyreiser Stavanger-Oslo, sier Lye i Addcon Nordic som har vært leverandør til Felleskjøpet Rogaland Agder i mange år. Når Vårt Felleskjøp snakker med Lye i siste halvdel av mai, nærmer tilkjøringen i bulk seg slutten for denne sesongen. VIL STREKKE SESONGEN – Vi jobber med å strekke sesongen og håper at vi skal komme tidligere i gang med leveransene både av hensyn til produksjon og logistikk. I vinter leverte vi noen lass med bulk allerede i desember, noe vi håper å gjøre mer av, oppgir Lye. Mens GrasAAT-produktene produseres ved Addcon sitt anlegg i Porsgrunn, produseres Kofasil ved anlegget i Tyskland. – De emballerte GrasAAT-produktene fraktes med skip fra Porsgrunn til Felleskjøpet i Sirevåg, mens bulkleveringen går med bil direkte fra anlegget. Når det gjelder Kofasil, fraktes denne i ISO-kontainere med skip fra Tyskland til havna i Tananger i Rogaland, forteller Lye. TELLEAPPARAT OG ERFAREN SJÅFØR Tjemsland forteller om et tett samarbeid med Addcon og skryter av sjåføren som han sier gjør en kjempejobb. – Han er svært erfaren og vet hva han holder på med. Det er også viktig å understreke at bilen har telleapparat, så når bonden for eksempel har bestilt 7.000 liter Kofasil, er det nøyaktig det han får. Dette går online, slik at antall fylte liter automatisk sendes Addcon Nordic og videre til Felleskjøpet Rogaland Agder, der fakturaen klargjøres.

F.V. Torstein Lye, Addcon Nordic og Ole Tjemsland, FKRA.

UNNGÅ SAMMENBLANDING Tjemsland er opptatt av å understreke viktigheten av å holde saltbaserte Kofasil atskilt fra syrebaserte GrasAAT. En sammenblanding vil gi en kjemisk reaksjon med kraftig gassutvikling som resultat. – Sjåføren er derfor nøye med å merke kontaineren hos bonden, sier han og påpeker at kundene selv må påse at beholderne alltid er rene, hele og tette. MINIMUM 4000 LITER PER STOPPESTED For å få ensileringsmidler på bulk, må bonden selv holde kontainere til minimum 4.000 liter til hvert vareslag, da dette er minste bestillingsvolum. – Vi leverer ensileringsmidler i bulk i hele området til Felleskjøpet Rogaland Agder, avslutter Ole Tjemsland.

9


Seks melkebønder om DeLavals melkerobot Vårt Felleskjøp har besøkt seks melkebruk på Jæren, som alle benytter DeLavals melkerobot VMS V300 eller V310 i sin produksjon. Roboten har flere unike egenskaper, og vi har utfordret bøndene til å si noe om de forskjellige.

10


Skann QR-kodene for å bøndenes erfaringer med DeLavals melkerobot VMS V300 / V310:

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

ANNE KRISTINE OG ARNSTEIN RØYNEBERG, Røyneberg i Sola kommune.

TARALD MAGNE OMA, Oma i Time kommune.

Forbehandling av spener

Påsett og speneleting

En vaskekopp med en nøye tilmålt blanding av luft og vann, sørger for at hver enkelt spene på kua blir vasket og stimulert før melking.

–Det nye kameraet er helt fantastisk. Det er uhyre sjelden at det ikke finner fram til spenen. Ufullstendige melkinger kan forekomme, men det skyldes utelukkende at dyra spenner av seg.

– Forbehandlingen har stor effekt for hvert enkelt dyr med tanke på dyrehelsa. Den stimulerer slik at kua gir mer melk og den sørger for en mer effektiv melking, noe som er bra for totalen, påpeker Anne Kristine og viser oss hvordan robotens gjennomsiktige vaskekopp arbeider seg effektivt og treffsikkert over hver spene. –Jeg synes det er godt å vite at spenene utelukkende vaskes med luft og vann, uten kjemikalier, legger hun til. Den første melka går i en egen beholder og kommer aldri i kontakt med melka som leveres til meieriet. –Dette sikrer at melka er helt ren, understreker Anne Kristine mens roboten setter på melkekoppene og melkingen starter. Melkemålene i hver enkelt kjertel vises på touchscreenen på roboten og på PC-skjermen på kontoret. Robotens moderne sensorteknologi gir helt reelle melkemålinger per spene, ikke indikatortall. –Dette gjør at vi unngår tomgangsmelk. Og skulle vi for eksempel få blod i en spene, måles det i riktig nivå og skilles ut, forteller Arnstein som er kommet til. Roboten i fjøset hos Anne Kristine og Arnstein på Røyneberg var den første av DeLavals VMS V300 som ble installert i et fjøs i Norge, ja, på verdensbasis. De to driver en produksjon med 750 tonn i kvote og har i tillegg over 70 ammekyr. Begge jobber fullt på gården med god hjelp av Arnsteins far, som er ansatt. –Hva skjer om kua sparker av seg under melking? –Har den over femti prosent melk igjen, henter roboten spenekoppen og setter den på en ekstra gang, sier de to som også framhever robotens «potteløsning»: –Dersom ei ku skulle være uheldig å skite i roboten under melking, sørger roboten for at en potte tar imot og leder skiten bort slik at den ikke blander seg i melka. Potteløsningen gjør det enklere å holde roboten ren, noe som er svært viktig.

Melkebonde Tarald Magne Oma fikk installert sin VMS V300 i 2019. Da hadde han hatt melkerobot siden han bygde nytt fjøs i 2005. –Vi stod ved et veiskille og måtte enten bygge nytt eller gi oss. Vi valgte ny teknologi, noe vi ikke har angret på. Den første DeLaval-roboten hadde vi i 15 år. Gode erfaringer både med den og med serviceapparatet gjorde at vi valgte DeLaval på nytt. I løpet av de 15 årene er det lengste stoppet vi har hatt på roboten opp mot tre timer. Det synes vi er unikt! Han forteller at den nye roboten både arbeider raskere og sikrere enn den gamle, noe han merker beroliger dyra. – Den nye roboten finner også fram til spenene, uavhengig av jur. Dessuten vaskes sensorkamera automatisk, med såpe, noe som gjør at vi nesten aldri rører det. Bakdelen er at vi blir sløvere til å klippe jura, - roboten finner fram uansett, smiler bonden. Gården til Tarald Magne Oma har vært i familien i 250 år. Mens de for fire generasjoner siden hadde åtte kyr, driver Oma i dag en produksjon med 80 melkekyr. Stadig nye dyr skal tilvennes roboten, noe som ikke alltid er like enkelt. Men med roboten har han fått en ny hjelper: –Jeg får opp touchscreenen på telefon slik at jeg kan styre grindene i roboten fra den. Når jeg skal inn med nye dyr som er nervøse og redde, kan jeg passe på at den som står i roboten kommer ut før jeg åpner bakporten og slipper inn neste – med mobilen. Jeg står på motsatt side av robotarmen og styrer roboten fra telefonen samtidig som jeg distraherer kua slik at den konsentrerer seg om meg og ikke det som skjer på motsatt side, smiler han. Ifølge Oma er roboten lett for andre å lære, noe som er en fordel. Han er også fornøyd med servicebiten, der mye gjøres via nettet. –Servicemannen kan sitte der han er og gjøre feilsøk på roboten. Mye kan være gjort på få minutter istedenfor utgifter på utrykning... Tarald Magne Oma nærmer seg 60 år og har som ha sier «aldri arbeidet noen annen plass». I dag driver han gården sammen med én ansatt og forteller at generasjonen etter vil fortsette. Det er han glad for.

»

11


HELGE OG TORILL SELE, Sele på Voll i Klepp kommune.

RAKEL OLENE OBRESTAD & HANS EGIL HAUGE, Obrestad i Hå kommune.

Reproprogram og celletallsmåler

Stallboks og kvalitet

De hadde kommet til et punkt der de måtte oppgradere den gamle roboten eller kjøpe ny. Med tanke på neste generasjon valgte Helge og Torill Sele det siste og har nå både reproprogram, 3D-kamera og celletallsmåler i roboten. –Med tanke på ungdommen, valgte vi også å få med det nye reproprogrammet, noe jeg ikke har angret på, fastslår Helge Sele som sammen med kona driver med 540.000 liter i kvote. De har også 7.500 høner i eggproduksjon og 1000 griser pluss litt potet på gården. –Vi har for så vidt ikke hatt problemer verken med inseminering og drektighet. Men jeg skal si at nytten av det nye reproprogrammet likevel har vært stor. Er vi i tvil om kyrne er klare eller drektige, får vi svar, og nå er det er ytterst få vi trenger å få dyrlegen til å teste. Line Bergesen er opplæringskonsulent på Delaval i Tine og har vært hos Helge i forbindelse med det nye reproprogrammet, noe som følger med når man kjøper ny DeLaval-robot. Ifølge henne er det nye reproprogrammet svært nyttig: –Det hjelper bonden til å kunne ta beslutninger tidlig. Programmet viser på et tidlig stadium for eksempel om en ku er i brunst eller ikke, slik at bonden kan ta grep om noe ikke er som det skal, påpeker hun. Reproprogrammet er også en forsikrende faktor i forbindelse med inseminasjon: –Med reprogrogrammet trenger Helge i langt mindre grad å kjenne i dyret, fortsetter Tine-konsulenten. –Det som også er en fordel med programmet er at du kan følge med kyrne om de utvikler cyster, slik at de kan få dyrlegebehandling på et tidlig stadium, påpeker Helge som med den nye roboten også har fått celletallsmåler. –Det som er unikt med DeLavals celletallsmåler er at den måler det faktiske celletallet. Vi får med andre ord de samme målingene som vi ville ha fått om vi sendte celleprøvene til et laboratorium. Celletallsmåleren hjelper også bonden til å ligge i forkant, noe som er besparende, påpeker Tines Line Bergesen. –Jeg har ikke erfart så mye med celletallsmåleren enda, men tenker at den kan bli veldig interessant framover, spesielt på de unge dyra, fastslår Helge Sele som har fått større nytte av tilleggsprogrammene på roboten enn han først hadde sett for seg.

12

–At vi kan bruke roboten manuelt, er viktig, i alle fall på kvigene. Vi er også godt fornøyd med at både robot og rør er rustfrie. Vi produserer mat, og da skal det være rent, sier Rakel Olene Obrestad. Sammen med Hans Egil Hauge driver hun gård på Obrestad i Hå. De to fikk robot i 2018, da de bygde nytt løsdriftsfjøs og har i dag en kvote på 400 liter. –Vi har gått fra 90 til 200 storfe, så en betydelig økning har det vært, sier Hans Egil og forteller at de i tillegg til melka også har 25 purker i purkering, 25 vinterfôra sauer og kylling. –Med robot står du mye friere og trenger ikke på samme måte som før å stille klokka. Vi jobber mindre fysisk, noe som gir mer tid til å fokusere på det som gir mer inntekter og holder produksjonen på topp, som for eksempel inseminering, påpeker Rakel. Litt utfordrende var det i starten, men dyra lærte fort. –De får jo mjøl når de melkes, noe som lokker dem. Det ser vi jo også når de er på beite. Vi trenger ikke hente dem inn, de kommer selv, for de vet at de får vatn og mjøl, smiler bonden. Når kua er ferdig melket, åpner portene seg i begge ender og kua jages ikke ut med strøm, men med luft og vann. –Om den likevel ikke skulle gå, kommer en ny ku bak, noe som presser ut den foran, forklarer bonden. Selve krybba justerer seg i forhold til hvert enkelt dyr. –Vi har matet inn informasjon på forhånd, så alle kyrne, uavhengig av størrelse, passer inn i roboten, forteller Rakel og legger til at dyra likevel har en viss bevegelsesfrihet, noe som er viktig. En bakplate i roboten forskyver seg alt etter størrelsen på kua og samler samtidig opp skiten. Melkeområdet skal være så rent som mulig. –Vi produserer mat. God hygiene er viktig for å få skikkelige produkter, fastslår bøndene på Obrestad. Mens mange velger å plassere roboten tilbaketrukket i et eget rom, har de her valgt å sette den midt i dyretrafikken. –Dyra som melker får stå i fred. Vi har dessuten en grind på utsida som skiller roboten fra velferdsavdelingen utenfor, sier Hans Egil som er glad for muligheten til å melke manuelt. –Spesielt kvigene kan bli skremt. Da er det godt at vi kan styre selv.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

ARNE ASBJØRN JOA (t.h.), Joa i Sola kommune.

LENE & GAUTE HAUGLAND, Fjermestad i Time kommune.

Holdvurderingskamera

Planlegging: Nytt fjøs og robot

–Med holdvurderingskamera kan vi styre mer av produksjonen. Nå tilmåler vi riktigere mengder fôr, får bedre melk og har i det hele tatt bedre styring, sier Arne Asbjørn Joa. På Joa bygde de nytt løsdriftsfjøs med robot i 2019. Tidligere hadde de dyra i to bygninger. Det gamle båsfjøset var fra 1968. Arne Asbjørn Joa, som snart skal ta over gården, har sammen med far og onkel, fått en helt ny hverdag. –Vi får for det første gjort mye mer på kortere tid og er også langt mer fleksible både i forhold til gjøremål og tidspunkter, sier Arne Asbjørn som også poengterer at han med den nye teknologien har fått en helt annen innsikt i drifta. Det gir ham en god forberedelse til han selv skal ta over. Det er også han som har fått opplæring i roboten og som har et spesielt ansvar for den. Arne Asbjørn er glad de valgte holdvurderings­ kamera til roboten. Dette tar bilder av kyrne hver eneste dag. –Slik at vi kan se utviklingen, sier han fornøyd. Bildene lagres på Delavals program som enkelt lastes opp i Tines Kukontroll der Arne Asbjørns Tinerådgiver sjekker holdet på melkekyrne hans hver måned, noe som betyr mye for driften. –På den måten har vi bedre kontroll, fastslår den unge bonden og forteller at Tine-rådgiveren sørger for at fôringen tilpasses hver enkelt ku, at kraftfôrmengden justeres og at kraftfôret tilpasses grovfôrstypen. I tillegg til melkeproduksjonen på noe over 500 tonn, driver de også med eggproduksjon fra 7.500 frittgående høns. Arne Asbjørn er svært tilfreds med både fjøs og robot: –For meg er det veldig interessant å kunne innhente data fra roboten. Å kunne jobbe systematisk med dette, er ikke bare lærerikt, men også motiverende.

–Det er ikke en dag vi har sett oss tilbake i forhold til den fleksibiliteten vi har fått med robot og nytt fjøs. Og så klarte vi sammen å holde oss på budsjett. Det er Lene Haugland som forteller. Da hun og Gaute overtok gården på Fjermestad i 2017, var drømmen nytt fjøs og robot. En travel hverdag med småbarn og jobb utenfor gårdsdriften, gjorde at de trengte en mer fleksibel drift. –Før vi tok kontakt med Felleskjøpet, hadde vi fått avklart et budsjett med regnskapsfører og bank. Å holde oss innenfor budsjett var helt avgjørende og derfor også noe av det første vi poengterte overfor Thomas på Fjelleskjøpet, forteller Lene. Det nye fjøset stod ferdig i 2019, på budsjett, med de løsningene Lene og Gaute hadde kommet fram til sammen med Felleskjøpet. –For oss er det viktig at byggeprosessen blir så god som mulig. En viktig del av det er å få på plass detaljtegningene til rørlegger, elektriker og støper så tidlig som mulig, slik at det blir minst mulig feil undervegs og kunden får det huset han hadde sett for seg, sier Thomas Brådli, som er salgskonsulent på I-mek storfe i FKRA. Han la jevnlig turen innom ekteparet på Fjermestad på vei hjem fra jobb, slik at han fikk fulgt prosjektet og sørget for at ting som eventuelt var uavklart, ble avklart. –Felleskjøpet har vært veldig løsningsorienterte. Jeg visste for eksempel at jeg ikke ville ha teknisk rom ved siden av kontoret, noe de fikk til. Det var godt å ha noen som kunne finne måter å løse ting på så vi fikk fjøset slik vi ville, skryter Lene. Da de to bøndene tok kontakt med Felleskjøpet, hadde de allerede selv skisset og planlagt hvordan de ønsket seg fjøset. –For oss var det viktig å være med i prosessen, sier Gaute som er glad de hadde lokale rørleggere, elektrikere og bygningsfolk med erfaring fra landbruket med seg på laget. For å få budsjettet til å gå opp, planla ekteparet først å kjøpe en brukt robot, men ombestemte seg og gikk for den nye DeLaval-roboten, noe de ikke har angret på. Gaute framhever serviceapparatet: –De er flinke til å komme når de skal. Vi har en fast mann som vi forholder oss til, noe som betyr mye. Han kommer når vi trenger det, har kontroll på alt og kjenner både plassen og oss. –Det ferdige bygget ble akkurat slik vi hadde tenkt, om ikke bedre. Det er slik vi tegnet det, og det viktigste av alt, vi klarte å holde oss innenfor det budsjettet som var satt, avslutter Lene.

13


NYTT FRA

Bonde Kompaniet

BondeKompaniet godt mottatt Etter et halvt år med nytt navn, viser tall at navneomleggingen fra FKbutikken til BondeKompaniet ikke har forvirret kundene, men tvert om bidratt til at stadig flere finner veien. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

–Vi lever i stor grad av månedene april, mai og juni der vi ligger tett opp mot 100 millioner i omsetning per måned. I fjor, med koronaen, var salgstallene eksepsjonelle. «Alle» skulle være hjemme. Vi har ikke opplevd den samme økningen i år, men har klart å forsvare fjorårets omsetning, noe vi er svært godt fornøyd med, sier kjedesjef Geir Rune Berntsen. SALGSVEKST BLANT MEDLEMMENE Når vi snakker med ham i månedsskiftet august-september, rapporterer han om en salgsvekst på seks prosent til medlemmene. –På skog- og vedprodukter opplever vi en økning på 25 prosent, noe som fortrinnsvis gjelder produkter fra Stihl. Salget av kutterspon har økt med 22 prosent og tilskuddsfôret med 21 prosent, eksemplifiserer han. Salget av robotklippere har dette året gått svært godt. Til sammen har butikkene solgt 2.250 stykk, noe som betyr at veldig mange kunder også bestiller robotklipperhotell, service- og vedlikeholdstjenester hos BondeKompaniet.

14

KUNDEVEKST OG NY STOLTHET –Fornøyde kunder er alfa omega og derfor har vi kvalitetsmål på kundevekst som tema i butikk, noe som er viktig, sier Berntsen som opplever at de ansatte kjenner på stolthet over arbeidsplassen sin. Flotte, nye BondeKompaniet-skilt, oppgraderte fasader og butikker og nytt arbeidsantrekk har gitt mange en ny giv. Flere butikker melder også om gode tilbakemeldinger fra mange av kundene. OGSÅ UTOVER EGEN REGION Han følger spent med på tallene i forhold til de løpende kampanjene og øvrige markedsføringstiltak som jevnlig iverksettes. –Nesten alle varer kan jo nå bestilles i nettbutikken, noe som betyr at vi også når kunder utover egen region, påpeker han. Berntsen opplever at kundene setter pris på «Klikk og hent», - altså at de bestiller på nett og henter varen i nærmeste butikk senest innen to dager etter. –Responsen har ikke vært overveldende, men tallene øker også her, sier han, spesielt i forbindelse med kampanjer og i den travleste sesongen. Det hender nok fortsatt at en del kunder kommer innom BondeKompaniet og spør etter produkter de har sett i reklamer fra Felleskjøpet Agri. FORVENTER VEKST –Det tar tid å innarbeide nytt navn og nye vaner. En sammenblanding med Agri vil vi nok måtte leve med en god stund til, men det viktigste er at vi har

Geir Rune Berntsen, kjedesjef BondeKompaniet.

fått på plass bondekompaniet.no slik at vi kan lede kundene våre dit, mener kjedesjefen som ser lyst på framtiden. Han håper og forventer vekst i en god del salgsgrupper. –Vi har blant annet forsterket innkjøpsleddet med én person, noe jeg forventer vil vise igjen i salgsvekst i sortimentet vedkommende får ansvar for, sier han. I løpet av det siste året har salgsøkningen til Bondekompaniet vist mest igjen på privatmarkedet, noe Geir Rune Berntsen kommenterer på følgende måte: –Det er bra for medlemmene våre at salget mot privatmarkedet øker. Det bidrar til å danne et større overskudd, noe som gagner bonden. Vi har i løpet av det siste året fått tusenvis av nye kunder. Disse må vi ta godt vare på!


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Oppfordrer flere til å ta i bruk «Min Side» på bondekompaniet.no Det er gjort på fire-fem tastetrykk, og bruken er like enkel: Du kan stå i fjøset når du ser at kraftfôret minker og legge inn ny bestilling der og da – på mobilen. –Eller du kan gjøre det fra sofaen foran TV-skjermen samme kveld og samtidig bestille et par nye støvler og ei fjosskrape i nettbutikken. Oppfordringen kommer fra Torgeir Erfjord, direktør i Landbruksdivisjonen. I forbindelse med lanseringen av de nye medlemssidene under «Bedrift» på Bondekompaniet.no, gikk det tidligere i år ut en epost til alle medlemmene med en tidsavgrenset link for registrering. SELVSAGT HJELP Å FÅ –Et klikk på den, og du kommer rett inn til et forhåndsutfylt registreringsskjema. Et nytt klikk der, og du er inne. Enklere kan det ikke bli, fortsetter Erfjord som også har løsningen til deg som ikke har registrert eposten, ikke finner den eller som opplever at linken ikke lenger fungerer. –Da ringer du bare kundesenteret, der du også kan chatte om det er ønskelig, og så hjelper de deg videre. Han er opptatt av at så mange som mulig av medlemmene skal ta i bruk de nye sidene fordi han vet at de vil gjøre gårdshverdagen enklere og mer effektiv. Det er det ene. Men minst like viktig er dette: STORT POTENSIAL –Potensialet er utrolig stort, derfor er jeg så opptatt av at vi må få med oss alle. Allerede nå kan bonden

levere inn jord- og fôrprøver til oss og få en analyse som de ikke trenger å kalle inn en rådgiver for å tolke. Rapportene i det nye systemet er forståelige og kommer også med forslag til løsning. Dette er bare en start, for med landbrukets dataflyt, som alle landbruksbedrifter i Norge er knyttet opp mot, kan vi med bondens samtykke spe på med for eksempel melkedata fra Tine. Om fettinnholdet i melka har gått ned, kan vi da foreslå en annen type kraftfôr og slik bidra med beslutningsstøtte til bonden. Her ligger et kjempepotensial for det norske landbruket, sier han ivrig. Men ett skritt om gangen. Det viktigste nå er at flest mulig melder seg på den nye, digitale løsningen. –Med den nye plattformen er vi rigget for framtiden. Vi har fått langt bedre bestillingsløsninger, analyser og funksjonalitet i tillegg til nærmest uendelige muligheter. Bare fantasien setter begrensninger – og pengene, fortsetter Erfjord som er tydelig på én ting: –Et bærende mål med dette, som med alt arbeid vi gjør, er at det skal være nyttig for bonden. Vi gjør ikke dette for syns skyld. GOD OVERSIKT På «Min Side» på bedrift.bondekompaniet.no vil du alltid finne oppdatert oversikt på hvor mye du har kjøpt i det gjeldende året, hvilke rabatter du har fått og hvilke som venter. –Sidene er oversiktlige og bestillings­ løsningene enkle. Og så skal vi være ærlige på at den første løsningen ikke er mer omfattende enn den må være, men dette er bare starten.

Torgeir Erfjord, direktør landbruk.

Lær om registrering, Min Side og bestilling.

»

15


NYTT FRA

Bonde Kompaniet

Pangstart for bondekompaniet.no Hageprodukter har solgt som varmt hvetebrød i nettbutikken til FKRA i sommer. Ja, til og med drivhusene var så populære at de til slutt ikke hadde flere av det som til slutt viste seg å bli en bestselger. –Vi kunne ha solgt minst dobbelt så mange hadde vi bare fått tak i flere, forteller nettbutikkansvarlig Kjetil Enoksen som viser til utfordringer med vareleveranser i forbindelse med pandemien. Det var rett og slett ikke flere drivhus å oppdrive. SKOG OG VED SOM GJELDER –Det er utrolig kjekt å se at folk finner fram til bondekompaniet.no og handler hos oss, sier Enoksen og legger til at de har solgt spesielt godt av batteridrevne hagemaskiner fra Stihl denne sommeren. Også robotklippere har gjort det godt på bondekompaniet.no. –Hva forventer dere av salget utover høsten? –Framover kommer det til å gå mye i skog og ved, spesielt motorsager og tilbehør, - vernebekledning og vedutstyr som økser og vedkløyvere, tror han.

16

MER KJÆLEDYRFÔR En varegruppe de ønsker å satse mer på, er kjæledyrfôr. –Det selger året rundt, noe som er viktig for oss. Planen er å fokusere enda mer på kjæledyrfôret og gi det å handle fôr på nett, en merverdi, sier han. Bonden, som tidligere utelukkende kunne bestille kraftfôr, gjødsel og plantekultur fra sin portal, kan nå bestille store deler av sortimentet på bedriftssiden til bondekompaniet.no. –Bonden og bedriftskunden kan nå også bestille rekvisita, butikkvarer og benytte seg av «Klikk og hent». Mange bor et stykke fra butikken. Det er fint å vite at man slipper å kjøre bomtur, påpeker Kjetil Enoksen. FLERE FOLK Han har fått med seg to nye personer i nettavdelingen, noe som er viktig for videre satsing: –Dette rigger oss for å komme dit vi vil og virkelig få effekt ut av de investeringene som er gjort og det grunnlaget som er lagt. Skal vi vokse, må organisasjonen vokse tilsvarende, fastslår han og beskriver arbeidet som utfordrende og gøy på samme tid. –Dette er et kontinuerlig arbeid som aldri stopper opp. Vi kommer aldri til å komme helt i mål, for det er alltid nye ting som skal eller kan gjøres. Men å oppleve at vi når de målene vi har satt oss, er både tilfredsstillende og motiverer til videre innsats, sier han.

Kjetil Enoksen, salgsleder netthandel.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

ATVen tilbake i sortimentet Etter noen år uten, er ATVen tilbake i FKRA-sortimentet. –Du får Honda i tre størrelser og Kymco i to. I tillegg har vi også John Deeres Gator UTV, sier salgssjef traktor og redskap, Jon Magne Torsteinbø. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

At det har vært et sug i markedet etter Honda ATV, som nå tilbys på FKRAs maskinsentre og i utvalgte BondeKompaniet-butikker, er det ingen tvil om. Når Vårt Felleskjøp snakker med salgssjef Torsteinbø i august, kan han allerede rapportere om et salg på fem nye Honda ATV-modeller, og det bare kort tid etter at modellene ble tilgjengelige. MANGE HAR VENTET –ATVen til Honda har vært borte fra markedet en periode, men nå er den tilbake, forteller Torsteinbø som fikk inn de første maskinene i juli og som vet at mange har ventet på firhjulingen som benyttes både til gårdsdrift, skogbruk, jakt, bygg og anlegg. – Honda ATV har en kvalitet i verdensklasse. Vi leverer den med fem års garanti, sier han og utdyper: –Listen med fordeler er lang - alt fra det unike DCTgearkassesystemet med dobbel clutch til servostyring, reimfri kraftoverføring og drivstoffinnsprøyting, noe som gjør Honda ATV til markedets mest drivstofføkonomiske terrengkjøretøy.

AUTOMATKASSE OG DCT I tillegg til Honda, som FKRA fører i tre forskjellige modeller, har også ATVer fra produsenten Kymco blitt en del av det nye ATV-sortimentet til FKRA. Denne leveres i to forskjellige størrelser. Ifølge Torsteinbø har Kymcoen et vel så tøft utseende som Hondaen. –Kymco kjennetegnes av stilig design og har også kraft og kapasitet til å ta de tyngste jobbene, påpeker han. ATV-modellene registreres som traktor, klasse T3B, noe som vil si at de har en toppfart på inntil 60 kilometer i timen og krever sertifikat i førerklasse B. UTVALG FOR ALLE –Sammen med John Deeres UTV-modell Gator, har vi nå firhjulinger til så å si alle kundegrupper, påpeker Torsteinbø som forventer at FKRA skal ta sin del av ATV-markedet. Selgerne er preppet og alt ligger til rette for en spennende høst. –Dette vil gi oss ren pluss da disse maskinene ikke går utover annet vi selger, påpeker han til slutt.

17


John Deere-5075GL:

Ideell til frukt­ produksjon

18


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Alexandra Munthe viser hvprdan UFO-metoden fungerer i praksis.

Det unge ekteparet såg etter ein traktor som kunne komme til langs kantane av dei store tunnelane, der morelltrea blir sette opp etter UFO-metoden. Dette betyr at trea blir bøygde slik at dei veks vassrett, med dei fruktbærande greinene oppover langs loddrette pinnar.

Det første – og så lenge det varer – einaste eksemplaret av JD-5075GL i Noreg, det finn me på Steinsland Gard i Hjelme­land kommune. Der hausta ekteparet Alexandra (27) og Erling Munthe (30) si første avling med moreller i år. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

DEN EINASTE I SITT SLAG – Dette gjer haustearbeidet mykje enklare og meir effektivt, forklarer Alexandra som viser oss korleis dei har bøygd og bunde morelltrea til metallstrengene som går i rekkjer frå den eine til den andre enden av tunnelen. Ektemannen sit bak rattet på den vesle John Deere-spesialtraktoren, som dei så langt er åleine om i landet. Salskonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder, Magnus Lunde Bakka, fortel at han kom over spesialmodellen då han var på messe i Valencia for ei tid tilbake. Då han høyrde at Erling og Alexandra var på jakt etter ein traktor som både var smal og ikkje for høg, tenkte han med ein gong på denne. BÅDE LÅG OG SMAL –Er dette den minste traktorutgåva som finst i John Deeresortimentet? –Om ikkje den minste, så i alle fall den lågaste, smiler Bakka. –Og så er han smal, skyt Erling inn. –Her i midten av tunnelen er det 2,4 meter mellom rekkjene og god plass, men på kantane er det 1,8 meter. Denne traktoren køyrer heilt ned til ei breidde på 1,3 meter, noko som gjer at me kjem til overalt.

»

» 19


Dei har først og fremst kjøpt spesialmodellen med tanke på gjødsling og spreiing av plantevernmiddel i morellproduksjonen, men Erling har óg planar om å bruke den vesle traktormodellen i «beitepussing» og røring og pumping av hevd. VIKTIG MED HYTTE –Eit kólfilter sørgjer for at plantevernmiddel ikkje kjem inn i hytta, påpeiker Magnus Lunde Bakka - og legg til at han har avtalt med dei to unge fruktbøndene at traktoren kan lånast ut til messer og arrangement. At det vart morelldyrking dei to unge bøndene skulle til med, var ikkje sjølvsagt. På garden der Erling er oppvaksen, har dei tradisjonelt drive med mjølk, sau og grasproduksjon. Men med naboar som driv stort innan fruktproduksjon, og eit vaksande og godt miljø blant fruktbøndene i Hjelmeland, var dei eigentleg ikkje i tvil. Støtta frå Innovasjon Norge var medverkande óg. Det vart frukt, men sauene har dei behalde. EIN SKAL LEVE AV GARDSDRIFTA Når alt er ferdig opparbeida, vil dei kunne dyrke moreller på til saman 13 mål. I vår planta dei på halvparten, i alt 1500 tre. 800 tre vart hausta i vår. Morellene selde dei sjølv. Med to små gutar, Lucas og Liam, og jobb utanom gardsdrifta, har dei nok å henge fingrane i, men planen er klar: –Me jobbar for at ein av oss skal kunne leve av gardsdrifta.

20

–Landbruket er viktig for bygdene, for kulturlandskapet og for landet vårt, påpeiker Erling. Dei to ferske fruktbøndene har alt fått leverandøravtale med Bama. – Dei hadde eigentleg leverandørstopp, men ein av dei eksisterande produsentane måtte slutte. Me fekk overta ikkje berre avtalen hans, men trea óg, fortel Alexandra. EIN GOD FADDER –Heldigvis har me fått ein god fadder i Geirmund Helgøy, noko også Innovasjon Noreg sette som eit krav. Me lyt ha ein som lærer oss opp, ein me kan ringje til, drøfte ulike ting med og som me kan stole på. I tillegg kjem ein rådgjevar innom ein gong i månaden. Og sjølv om sesongen er over for denne gong, betyr ikkje det at arbeidet stoppar opp på Steinsland Gard i Hjelmeland. Snart skal dei sprøyte trea mot sopp- og bakteriesjukdom. Så skal dei gjødsle litt ekstra, og etter kvart skal trea tynnast ut. MYKJE Å GJERE Ein del av trea er enno ikkje bøygd og bunde opp, så det må óg gjerast. Og så snart det vårast, skal fleire tre i jorda. –Neste år må me få med oss eit par-tre stykk i høgsesongen, gjerne skuleungdom, seier Erling. Og sjølv om det er langt meir arbeid med trea enn det i alle fall Alexandra først trudde, gler dei to seg over å vere i gang - og ser allereie fram til neste sesong.


John Deere 7R350

John Deere 7R og 8R John Deere 7R350 blei nyleg kåra til «Tractor of the year 2022”. 7R og 8R deler mange av nyheitane som gjorde at 7R350 tok heim denne prisen. 7R serien består nå av 5 modellar frå 297 til 385 hestekrefter (ECE-R120 inkl IPM) og 8R serien kan leverast med hjul eller belter, totalt 13 ulike modellar frå 308 443 hestekrefter (ECE-R120 inkl IPM) Under utviklinga har driftsøkonomi, førarkomfort og effektivitet stått i fokus. Både 7R og 8R har fått det same nyutvikla førarhuset. Her er førarmiljøet i høgsetet, både når det gjeld komfort, ergonomi, assistentsystem, utsyn og arbeidsbelysning. Alt ligg til rette for effektive og mange timar i traktoren. Låg vekt, stor kraft: Det er responsiv akselerasjon og eksepsjonell smidigheit. Når du må frakta mykje, gjera det ofte og ynskjer å gjera det raskare. Då er det ikkje noko betre val enn 7R. 8R-serien er konstruert for å utmerke seg i tungt arbeid på felt og vei – og gi full produktivitet og overlegen komfort, uansett forhold.


Årets grovfôr 2021 Med tilbakeblikk på en god sommer med mye godt vær og gode innhøstingsforhold har det vært store forventinger til årets grovfôrkvalitet. TEKST: Ingrid Ropeid FOTO: May-Linda Schjølberg

Høye råvarepriser i et urolig råvaremarked gjør utslag i høye kraftfôrpriser. For å spare kraftfôrkostnader og opprettholde høy produksjon er godt grovfôr en forutsetning. Har vi lykkes med grovfôrsesongen? Resultater på grovfôrprøver analysert på vårt grovfôrlaboratorium kan nok hjelpe oss noe på vei til et svar. I år som flere år tidligere vil verdiene på enkeltprøver variere en del fra snittet. Det kan være god økonomi i uttak av egne grovfôrprøver for å få satt opp en fôrplan tilpasset egen besetning.

22

GROVFÔR 2021

1. SLÅTT

2. SLÅTT

3. SLÅTT

Antall prøver

322

247

26

Tørrstoff (%)

30,4

34,9

41

Fem (Fem pr kg TS)

0,90

0,88

0,92

Protein (%)

16,6

16,7

17,6

NDF (g/kg TS)

527

524

467

6

7,2

10,9

75,8

74,6

78,4

Melkesyre (g/kgTS)

43

41

39,3

Smørsyre (g/kgTS)

4

2,8

2

NH3-N (%av N)

11

9,4

8

Nitrat (g/kg TS)

6,3

6,7

6

30,4

37,4

40

Sukker (%) Fordøyelighet av org. stoff (%) Ensilering

Varmgangsindeks:

Tabell: Resultater fra FKRA lab


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

TØRRSTOFF Tørrstoff har stor betydning for gjæringskvalitet og fôropptak av grovfôr. Et vått fôr er enklere og pakke, men krever syretilsetning for å kontrollere gjæringa. Et tørt surfôr vil være vanskeligere å pakke for å få pressa ut luft og er ofte rikt på sukker, noe som kan gi problemer med varmgang. Vått grovfôr inneholder mye vann som vil være med på å ta plass og fylle magen, noe som resulterer i at fôropptaket reduseres. Gjennomsnittverdiene for årets prøver så langt ligger høyt og tyder på at de fleste har fått fortørka grovfôret godt. STRUKTUR Innholdet av fiber (NDF) sier noe om hvilket utviklingsstadium graset ble høstet på. Mengden NDF øker med alder på plantematerialet samtidig som fordøyeligheten av NDF synker. Siden mye av energien i grovfôret ligger i NDF er det viktig at dyra kan fordøye dette. For høyt innhold av NDF reduserer også fôropptaket fordi fôret vil fylle for mye i vomma. For lite NDF i grovfôret vil kunne gi utfordringer med sur vom, bløt gjødsel og dårlig fôrutnyttelse. NDF-innholdet i årets grovfôr ligger i snitt på 520-tallet for 1. og 2. slått. Dette er lavere enn de siste årene og tyder på et tidlig høstetidspunkt. Gjennomsnittlig er det allikevel passe med fiber til å få en god vomfunksjon hos høytytende melkekyr. 3. slåtten er det i skrivende tidspunkt ikke kommet veldig mange prøver inn av, noe som gjør tallene noe mer usikre. Her er NDF-innholdet mye lavere enn 1. og 2. slått, som kan gi utfordringer ved fôring av dette alene. ENERGI Samtidig som fiberinnholdet øker, vil energiinnholdet (FEm) avta etter hvert som graset utvikler deg. Energiinnholdet avtar spesielt etter skyting. For å oppnå et grovfôr med høy fordøyelighet og fôrverdi er det anbefalt å høste graset de aller første dagene etter skyting. Snittet for alle slåttene ligger i år på rundt 0,90. Dette er svært bra gjennomsnittsverdier! Det kan se ut som at en har lykkes i å utnytte gode slåtteforhold og fått slått fôret ved ønsket utviklingstrinn. PROTEIN Protein er viktig for ytelse og proteininnhold i melk. Protein er byggesteiner i muskulatur og i kjøttproduksjon og for dyr i vekst er det særdeles viktig for å få muskelvekst og kjøttfylde. Proteinkilder til kraftfôr er prisdrivende, og det vil være økonomisk å få en del av proteinet fra grovfôret. Ønsket proteininnhold i grovfôr vil være fra 13 til 17 %. Årets resultater viser at vi er i det høyeste sjiktet på proteininnhold på alle slåttene. Proteinnivået i gras blir bestemt av nitrogengjødsling og valg av slåttetid. For høyt nivå av protein i grovfôret gjør at dyra må bruke energi til å skille ut overskuddsprotein i form av urea til melk og urin, noe som i tillegg til å være energikrevende kan påvirke fruktbarheten. Vi ser for oss at en større andel av kundene våre i år vil få behov for 90-varianter av kraftfôr for å senke pbv-nivå i rasjon og ureatall i melk. SUKKER OG GJÆRINGSKVALITET Sukker i grovfôr øker smakeligheten av fôret og tilfører lett fordøyelig energi til vommikrobene. Sukkerinnholdet i ferskt gras er svært påvirket av sollys da sukker blir dannet under fotosyntesen. Fint vær med godt sollys om dagen gir mye sukker, og kjølige netter som begrenser åndingstap gjør at sukkeret blir beholdt. Dette tilsier at det i år nok har vært høyt sukkerinnhold i mye av fôret før det ble ensilert. Under ensileringa vil derimot sukkeret bli brukt

som næring. Ved kraftig gjæring eller ved feilgjæring vil en stor del av sukkeret bli brukt opp til å danne organiske syrer. Anbefalte verdier på sukker i grovfôr er mellom 4 og 10 %. Gjennomsnittstallene viser at det er godt med sukker i mange av grovfôrprøvene. Spesielt 3. slåtten kan se ut til å være svært sukkerrik hos mange. For å fram graden av feilgjæring har vi også valgt å ta med verdier for smørsyre og ammoniakknitrogen (NH3-N). Smørsyre er et velkjent tegn på feilgjæring og den velkjente lukta av smørsyre i grovfôr er ofte lett å kjenne. Smørsyre i grovfôret er et tegn på at en ikke har fått pH raskt nok ned ved syretilsetning eller naturlig gjæring der sukker omdannes til melkesyre. En lav pH vil forhindre at smørsyrebakteriene formerer seg og lager smørsyre. Høyt innhold av smørsyre (over 4 g/kg Ts) vil gi redusert grovfôropptak. Gjennomsnittlig ligger prøvene lavt på andel smørsyre, noe som nok kan skyldes høye tørrstoffnivå i mange grovfôr. Noe mer smørsyre på 1. slått enn 2. og 3. slått. Ammoniakk-nitrogen forteller hvor mye av proteinet i grovfôret som er i form av ammoniakk. Her ønsker vi lave verdier, helst under 8 % av total N. Her er gjennomsnittsinnholdet høyere enn hva som er anbefalt, noe som er bekymringsverdig. Ammoniakk kan utnyttes av mikrobene i vomma og omdannes til aminosyrer igjen, men bare til en viss grad. En del av ammoniakken vil likevel være et overskudd som dyra ikke klarer å utnytte på samme måten som annet protein. Høye verdier av ammoniakk i grovfôr kommer av innblanding av jord og enterobakterier under høsting. Ved tørre forhold vil en ved raking kunne rote opp en del av jorda inn i grovfôret. NITRAT Nitratinnholdet i flere av årets grovfôrprøver er bekymringsverdig. Nitrat fra fôret hemmer oksygenopptaket i blodet og kan i ytterste konsekvens føre til en «innvendig kvelning» av dyret. Vi opererer med en maksverdi på 7,5 g/ kg TS i anbefalingene. Gjennomsnittet i grovfôrprøvene ligger under grenseverdi, men er likevel ganske høye, på over 6 for alle slåttene. Det finnes også enkeltprøver som ligger veldig mye høyere enn grenseverdien. Det er vanskelig å si noe om hvilket nivå som er dødelig, eller vil påvirke dyra direkte. Dette vil være avhengig av flere faktorer. Tiltak for å minske risiko er å ha gradvis overgang til fôr med høyt nitratinnhold og blande grovfôret ut med fôr med lavt innhold. Vi vet også at dyr som får lite kraftfôr er mest utsatte og en bør vurdere å gi annet grovfôr til f.eks. gjeldkyr og kviger som ikke får/får lite kraftfôr. HVA GJØR FKRA MED RESULTATENE AV GROVFÔRPRØVENE? Etter hvert som vi får inn resultater av årets grovfôr vil vi gjøre vurderinger om det er behov for endringer i kraftfôrsortimentet vårt. I år har spesielt proteininnholdet endret seg mye fra fjorårets grovfôr. I 2020-avlingen var proteininnholdet lavt og vi så behov for å heve PBV-nivået i blandingene noe. I år ser vi motsatt. Høye proteinnivåer i grovfôr gjør at vi har tatt ned PBV-innholdet 80 og 90-blandingene spesielt for at disse skal passe bedre med årets grovfôr. På grunn av høyt energi- og proteininnhold i årets grovfôr ser vi i fôrplanleggingen at flere kunder kan bruke lavere mengder kraftfôr og rimeligere kraftfôrtyper uten at det går ut over produksjonsresultatene. Det kan i år være god grunn til å vurdere f.eks. Formel Basis og Formel Elite istedenfor Formel Premium om grovfôrkvaliteten tilsier dette. Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôrtype, oppsett av fôrplan eller diskusjon rundt din grovfôranalyse.

23


Fôring av sau og lam frå innsett til lamming Vinterfôringa skal setja sauen i stand til å fø minst to lam og ha mjølkeevne til å sikra god tilvekst for desse. TEKST: Ådne Undheim

FOTO: Anne Linn Olsen

Etter beitesesongen delar vi gjerne innefôringssesongen fram mot lamming i to. Den første delen gjeld frå ein startar med innefôring og fram til fosterteljing. Då ser ein på alder og hald. Påsettlam krev god og jamn fôring frå innsett og fram til beiteslepp året etter. Også eitt år gamle sauer treng ekstra fôring etter den første sommaren med lam. Den andre delen gjeld frå etter fosterteljing og til lamming. Etter fosterteljing trengst det ofte ei ny gruppering og omlegging av fôringa. Det beste er om ein har fått justert haldet på søyene før fosterteljing. Om ikkje må ein skilja dei vaksne søyene etter både hald og talet foster i den vidare fôringa. Dei som er lyste og har tre og fleire foster er det spesielt viktig å halda oppsyn med. Drektigheitstida deler vi også i to, i lågdrektigheitstida og høgdrektigheitstida. Lågdrektigheitstida går frå paring og fram til 7–8 veker før lamming. Deretter gjeld høgdrektigheitstida fram til lamming. FRÅ INNEFÔRING TIL FOSTERTELJING Det er i seinaste laget å justera haldet i høgdrektigheitstida. Difor må ein starta med det frå innsett om hausten. Påsettlam, som både skal veksa og lamme, bør klippast og fôrast med 0,6 kg Formel Sau per dag heilt fram til lamming. Åringane treng også minst 0,4 kg Formel Sau per dag gjennom heile vinteren. Vaksne sauer må delast opp i grupper og då ikkje berre etter hald. Dei har ulikt behov for

24

fôr og alle et ikkje like raskt. Dei yngre vert òg ofte taparar i konkurransen om grovfôret. Proteinbehovet er lågare hjå vaksne sauer. Difor kan ein gi Formel Sau Intensiv til desse fram til høgdrektigheitstida. Mengda kraftfôr er ulikt for dei ulike gruppene: Vaksne sauer i dårleg hald bør ha 0,4 kg Formel Sau Intensiv per dag, medan dei i normalt hald kan klara seg med godt grovfôr i tillegg til Pluss Sau, tilskotsfôr. Men det er ein god forsikring og også gje sauene i normalt hald 0,3 kg Formel Sau Intensiv dagleg gjennom vinteren. ETTER FOSTERTELJING Påsettlam med to og fleire foster må ein gje ekstra merksemd. Det same gjeld vaksne sauer med tre og fleire foster. Helst bør desse få eigne bingar, om det let seg gjera. Mest utsette for underfôring er kanskje åringar med tre eller fleire lam. I denne gruppa er det størst sjanse for å miste lam om dei ikkje får nok næring. HØG DREKTIGHEIT Normalt godt hald gjennom heile drektigheitstida påverkar lamminga, råmjølksproduksjonen og mjølkeevna til morsauen, og dermed også eventuelt tap av lam og tilvekst på lamma. Magre sauer som har vorte underfôra gjennom vinteren og i høgdrektigheitstida har oftare fødevanskar, høgare lammetap og lamma får dårlegare tilvekst. Frå 7–8 veker før lamming, bør ein gå over til Formel Sau eller Formel Sau Ekstra. Formel Sau Ekstra har meir protein og høgare energiinnhald samstundes som det er tilsett ekstra E-vitamin. Det dekkjer behovet for E–vitamin til sauer med tre eller fleire foster. Dersom ein brukar Formel Sau, kan ein gje 25 gram Pluss E-konsentrat til dei med tre eller fleire lam fram mot lamming.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Gode avlinger til våre korn­mottak TEKST: Aasne Aasland FOTO: Anne Linn Olsen

Sjelden har vel kornåkrene sett så bra ut som i år. Godt og stabilt vær og passelig med nedbør gjorde at det lovet godt før tresking. Og jammen kom ikke godværet til høstingen også. Den 2. august ble de første tonna levert på Klepp. Så gikk det som seg hør og bør slag i slag. Bygg er fortsatt dominerende og utgjør ca. 74 % av alt innveid korn. Havre utgjør 22 % og hvete de resterende 2 %. Kornmottaket på Kvalaberg mottok 53 % av alt korn. Mjåvann og Vanse ca. 25 % og Klepp ca. 22 %. Alt korn som FKRA mottar brukes i lokalprodusert kraftfôr, i all hovedsak til drøvtyggere. I år var kornet relativt tørt ved mottak, og av generell god kvalitet. Det rapporteres likevel om store ulikheter i reinhet og hvordan kornet er renset i skurtreskeren.

TOTALT PR KORNMOTTAK

FELLESKJØPET FORSØKSGARD

KVALABERG Stavanger

Klepp

2 871 tonn

22 %

2016:

10 638 tonn

2020:

2017:

2019:

9 060 tonn

8 767 tonn

10 546 tonn

53 %

10 %

VANSE Lista

1 248 tonn

15 %

MJÅVANN Kristiansand 2 019 tonn

TOTALT PR KORNTYPE

HVETE 237 tonn

2%

2021:

13 068 tonn

6 930 tonn

HAVRE 3 201 tonn

24 % 74 %

BYGG 9 630 tonn

2018:

6 702 tonn

25


Gjødsel

Varetilgang, prisutvikling og kjøpstidspunkt ? Landbruket må nå betale dyrt for gjødsel – summen av stor internasjonal etterspørsel, økte produksjonskostnader (les: gasspriser) og økte fraktrater, driver gjødselprisene til et historisk høgt nivå. TEKST: Jens Randby, Plantekultur i FKRA

26

FOTO: Anne Linn Olsen


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Etter den forholdsvis store prisøkningen på gjødsel første halvår 2021, har gjødselprisene bare fortsatt å stige utover høsten. I løpet av et halvt år har prisene steget med fra 30-50 %. LITT OM BAKGRUNNEN FOR DEN VEDVARENDE – OG STORE PRISVEKSTEN PÅ GJØDSEL For å forstå situasjonen er det viktig å se på hva som har skjedd i Kina det siste året. Kina har gjennom 20/21 etterspurt landbruksråvarer og hatt en formidabel import. En viktig årsak er behov for fôr til oppbygging av svinebesetningene etter den afrikanske svinepesten i 18/19. I første kvartal 2021 importerte Kina 40 millioner tonn landbruksråvarer, en økning på 58 % sammenlignet med samme kvartal i 2020. Normalt er Kina en stor aktør i eksportmarkedet av gjødsel. HVORDAN OG HVORFOR SLÅR KINA SIN IMPORT UT PÅ INTERNASJONALE GJØDSELPRISER? Stor etterspørsel etter soya, mais og hvete gir økning i produktprisene, og store produsentland som USA og Brasil sår/planter så store arealer som mulig. Nevnte arealutvidelser i internasjonal korn-/ soyaproduksjon bidrar til en tilsvarende økning i etterspørselen etter gjødsel. Økte energipriser kombinert med prisøkninger på råstoffer som fosfor og kalium, har til sammen bidratt til betydelig økte produksjonskostnader i gjødselindustrien. Når økte produksjonskostnader og høge fraktrater sammenfaller med økt internasjonal etterspørsel, går gjødselprisene i været. Gassprisene i Europa er for tiden såpass høge, at flere gjødselprodusenter, inklusiv Yara, har stengt ned deler av sin amoniakkproduksjon ammoniakk er utgangsstoff for produksjonen av nitrater. HVA TROR VI OM FRAMTIDA – NÅR VIL PRISENE GÅ NED? Det er nesten som en naturlov å regne; «etter en periode med høge gjødselpriser, skal prisene på et eller annet tidspunkt flate ut og/eller falle». Så langt i høst (begynnelsen av oktober) ser vi ingen tegn til knekk i priskurven. Blant markedsanalytikere på kraftfôrråvarer og gjødsel er det stor enighet om en forventning om at det høge prisnivået vil vedvare langt inn i 2022. Pr. dato er det ingen signaler i markedet som indikerer en knekk i en stigende priskurve.

stigende prisnivå, har planlegging for ny sesong pågått i hele høst. Flere bulklaster med gjødsel er allerede tatt inn til gjødselterminalen i Sirevåg, for salg og levering til sesongen 2021/22. FKRA har i likhet med tidligere år gjennomført en høstkampanje på gjødsel. Hovedelementet i kampanjen var en siste bestillingsdato, før en varslet prisøkning fra den 5. oktober. I takt med nye innkjøpspriser på nye innkjøp, måtte salgsprisene justeres tilsvarende. Med høstkampanjen ønsket FKRA å gi alle medlemmer/kunder mulighet til å kjøpe gjødsel til lågeste høstpris. Responsen på kampanjen var større enn normalt, til tross for det generelt høge prisnivået. Totalsalget i kampanjen endte på ca. 10 000 tonn, eller på ca. 20 % av FKRA sitt årlige salg. Vi i FKRA ønsker å gjenta budskapet at det «i 9 av 10 år vil lønne seg å kjøpe gjødsel om høsten - i forkant av ny sesong». Hvis vi går tilbake 10-15 år i tid, er dette et budskap som fortsatt holder. Akkurat nå er vi utsolgt på OPTI-NS 27-0-0 (4S), men ny vare ligger i innkjøpsprognosen. Til tross for urovekkende meldinger om nedstenging av produksjon i flere land, er det ikke gitt signaler som tilsier vareknapphet i norsk marked. GJØDSELTILGANGEN FRAMOVER? I nyere tid, har vi i norsk marked aldri opplevd en generell mangelsituasjon på gjødsel. Unntaksvis har det i kortere perioder vært manko på enkelte produkter. For å dekke totalbehovet for gjødsel til våren, har FKRA planlagt/bestilt flere bulklaster seinere i høst og etter nyttår. Så langt i høst har ingen av våre planlagte gjødselinntak blitt kansellert av leverandør. Foruten Yara som er vår hovedleverandør av gjødsel, har FKRA en tett og god dialog med gjødselprodusenter i flere land. Dette året kan gode – og langvarige kunderelasjoner med flere gjødselprodusenter gi ekstra sikkerhet for varetilgangen. BESTILLING NÅ, ELLER TIL VÅREN? Dersom du har oversikt over hva du trenger av gjødsel til neste vår, og samtidig kan lagre gjødsla på en trygg og god måte, ser vi ingen grunn til at du skal utsette kjøpet til våren. Bestilling i høst gir deg 100 % trygghet for at du har gjødsla på plass når den skal brukes. Sannsynligheten for en generell prisnedgang på gjødsel til våren, må ut fra det vi veit i dag, betegnes som mikroskopisk liten.

HVA GJØR FKRA I DEN AKTUELLE SITUASJONEN? Til tross for stor usikkerhet i markedet og et

27


Felleskjøpet Fagsenter: Nå TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

Atle Nordås, serviceleder.

28


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

kan du leie Avant! Etter ett år med utleie av Avant 520 ved Felleskjøpet Fagsenter Klepp, Årdal og Kristiansand, utvides tilbudet. Trolig er dette bare starten på det som kommer til å bli en større satsing på maskinutleie i FKRA. –Leie av utstyr er en økende trend. Erfaringen vi har gjort oss det siste året, med utleie av Avantmaskiner, viser at det absolutt er et marked for dette, sier ettermarkedssjef i FKRA, Jostein Susort.

må repareres, er det godt å vite at det er mulig å leie en tilsvarende, sier Nordås.

PÅ TILHENGER I første omgang er det Avant-maskinen som leies ut fra de tre Felleskjøpet Fagsentrene. Den står klar på bilhenger og leies ut med stor skuff, silogreip og pallegaffel. Serviceleder Atle Nordås ved Felleskjøpet Fagsenter Klepp beskriver Avant 520 som en kompaktlaster med flere ulike redskaper. –Den er sterk for størrelsen, svært anvendelig i bruk og kommer lett til selv på vanskelige områder, sier han. Stadig flere har det siste året benyttet seg av tilbudet om å leie Avant-maskinen, som FKRA også selger godt av.

GUNSTIG Å LEIE Hans erfaring gjennom ett år med Avant-utleien på Klepp, er at mange trenger hjelp av en Avant av og til. –For kunder som for eksempel skal renske tallegårder eller flytte litt grus og singel rundt huset, er utleieordningen perfekt, sier han. Det er først og fremst jungeltelegrafen som har sørget for antall utleiekunder dette første året. Nå går imidlertid de tre fagsentrene tyngre ut og markedsfører utleietilbudet på lik linje med andre tilbud. Per i dag koster det 1100 kroner å leie Avanten for én dag. For en helg koster det 1600 kroner og for en hel arbeidsuke, mandag til fredag, 5200 kroner. Merverdiavgift kommer i tillegg. Det samme gjør forsikring.

KREVER IKKE MASKINFØRERBEVIS –Ikke minst fordi den er så allsidig og kan utføre så mange forskjellige arbeidsoperasjoner, sier Jostein Susort og understreker at maskinen ikke krever maskinførerbevis, noe som gjør den ekstra anvendelig. Han frykter ikke at utleieordningen vil gå på bekostning av salgstallene, tvert om: –Mange bønder er helt avhengige av maskinen og bruker den både morgen og kveld året rundt. Andelen her er økende, fastslår han og forteller at mange benytter Avanten i forbindelse med fôring. Maskinen gjør arbeidet atskillig lettere. Utleieordningen vil også komme disse bøndene til gode. –Skulle noe gå galt med egen maskin og den

FLERE UTLEIEMASKINER? Ifølge serviceleder Atle Nordås ved Felleskjøpet Fagsenter Klepp er Avant-maskinen relativt tung og kan derfor ikke dras med en hvilken som helst bil. – Ikke alle biler trekker to tonn, smiler han. – Men traktoren funker fint. Vi har også krok til traktoren, legger han til. Ifølge Jostein Susort kan det på sikt absolutt bli aktuelt å leie ut flere typer maskiner. –Nå starter vi med den maskinen som er mest anvendelig og kommer fortløpende til å vurdere om vi også skal leie den ut med flere redskaper. Så får vi i tiden som kommer se om vi eventuelt skal gå ut med flere typer maskiner, sier han.

Den er sterk ift. størrelsen, svært anvendelig i bruk og kommer lett til selv på vanskelige områder. Ettermarkedssjef i FKRA, Jostein Susort

29


Fôrforsøk på gris:

Formatfjøset i Klepp

FV. John Skretting, salgskonsulent I-Mek, Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin og Jon Magne Sveinsvoll, prosjektleder.

Ny lasterampe.

30

Ny innredning med åtte store binger.

Eget rom med sykebinger.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

oppgraderes

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

Formatfjøset på forsøksgården i Klepp oppgraderes i tråd med dagens grishus, noe som ytterligere styrker fôrforsøkene i forsøksfjøset. Første grisekull kommer i slutten av oktober. –På Jæren har vi 30 prosent av grisen i Norge. Felleskjøpet er en viktig aktør når det gjelder å finne fôr og systemer som fungerer bra og som gir grisebonden god økonomi, sier Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin i FKRA som gleder seg over oppgraderingen. Nye løsninger i binger, ventilasjon og rengjøring vil ikke bare styrke dyrvelferden, men også gjøre arbeidet for de som steller i fjøset langt lettere. FORSØK PÅ SLAKTEGRIS Vårt Felleskjøp møter faglederen i det nye fjøset sammen med I-meks John Skretting og Jon Magne Sveinsvoll, som jobber på forsøksgården og som har vært prosjektleder for oppgraderingen. Stian Bjørnvik kommer til å ha ansvar for det daglige stellet i fjøset. –I Formatfjøset gjør vi hovedsakelig fôrforsøk på slaktegris i regi av Felleskjøpet fôrutvikling, men også andre prosjekter er aktuelle, som for eksempel halebitingsprosjekter, fortsetter Borghild Njærheim Barstad. –De fleste prosjekter er i regi av fôrutviklingen, men oppdrag fra Norsvin og leverandører av ulike råvarer forekommer også fra tid til annen, legger hun til. AUTOMATISK STRØANLEGG I-meks John Skretting er ansvarlig for leveransen av det tekniske utstyret til det oppgraderte fjøset; innredning, strøanlegg, ventilasjon og gjødselutstyr. Dette er ifølge ham «tipp topp». Han trekker fram strøanlegget: –Strø leveres med bulkbil og fylles på en tank som står ute sammen med kraftfôrtankene. Et anlegg bringer det inn til liggeplassen i bingene x antall ganger i døgnet, alt etter hva røkteren ønsker. Anlegget er rimelig banebrytende, og det er ikke mange grisehus som har det så langt, men interessen i markedet er økende, sier han. Ventilasjonsanlegget i det nye fjøset er et

undertrykksanlegg der to vifter i taket sørger for undertrykk i rommet. Luftventiler slipper lufta inn og leder den mot ristene og mot liggeplass når det er ønskelig. GOLVVARME I BINGENE –Vi får også golvvarme i bingene, noe som bidrar til at smågrisen velger å bruke liggeplassen slik røkteren ønsker at de skal, smiler Skretting. Jon Magne Sveinsvoll forklarer at det nå blir én midtgang med åtte store binger på hver side, mens det tidligere var to midtganger med fire garder på hver side. –Det blir også lagt tak over liggeplassen i bingene, noe som sammen med innredningen og lunken i golvet skal bidra til å holde bingene tørrere og renere, påpeker han. –Og så får vi ny lasterampe, noe som blir er en stor forbedring i forhold til slik det var. Denne vil ikke bare effektivisere arbeidet, men også bedre dyrevelferden. Det blir mindre stress både for dyr og mennesker, påpeker Sveinsvoll. Det oppgraderte fjøset får også et eget rom med sykebinger, tre i tallet. Her blir det ro og plass til ekstra stell for de dyra som måtte trenge det. Et stort og godt lagerrom er også en viktig del av oppgraderingen. Men det aller viktigste er de nye omgivelsene for grisene. I FORKANT –Nå blir forsøkene gjort i omgivelser tilsvarende de grisebøndene har, noe som er viktig, understreker Borghild Njærheim Barstad. Mye har skjedd både med selve grisen og i fôrutviklingen de siste ti årene. –Vi får i dag gris som er langt framme genetisk, noe som betyr at vi ligger i forkant når den kommersielle grisen kommer. Formatfjøset er kjempeviktig for oss som driver fôrutvikling på svinefôr, og med denne oppgraderingen, styrkes dette ytterligere, sier hun.

På Jæren har vi 30 prosent av grisen i Norge. Felleskjøpet er en viktig aktør når det gjelder å finne fôr og systemer som fungerer bra og som gir grisebonden god økonomi. Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin i FKRA

31


Den livsviktige melka! Skulle du ønske at purkene dine hadde litt bedre appetitt gjennom dietida, og at de produserte litt mer melk av litt bedre kvalitet? Ønsker du en litt enklere hverdag rundt grising, med litt mindre behov for fødselshjelp og litt færre dødfødte? Ønsker du tyngre grisunger med litt større forutsetninger for å lykkes også etter avvenning? Format Fødsel leverer dette! TEKST: Anne Stine Ekker og Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling

FOTO: May Linda Schjølberg

Format Fødsel ble lansert i 2013, og gjennom 2014/2015 kunne vi vise god effekt ved bruk av denne i forsøk på Mære landbruksskole. Format Fødsel er ei blanding som langt flere purker burde få glede av, og siden denne blandinga kom på markedet har kullstørrelsene økt, og vi anser derfor behovet for denne å være større enn noen gang. Vinteren 2019/2020 gjennomførte vi derfor et nytt og større feltforsøk for å dokumentere at Format Fødsel fortsatt er et lønnsomt grep. Resultatet var oppløftende med høyere daglig fôropptak, langt færre purker med appetittsvikt i løpet av dieperioden og 500 g høyere avvenningsvekt pr smågris. Purkene hadde også mobilisert noe mer hold, men som ikke har betydning for framtidig reproduksjon. Økte kullstørrelser er positivt for lønnsomhet hos smågrisprodusentene, særlig når stadig flere spedgriser overlever fram til avvenning. I en større dansk undersøkelse med mer enn 500 purker (DDLY, 1.-4. kull) (Strathe m.fl., 2017) fant man, ikke overraskende, at purker med høgt fôropptak produserte mer melk enn purker med lavere fôropptak.

32

Den samme danske undersøkelsen viste også at høg melkeproduksjon var knyttet til økt holdtap, og at god evne til å mobilisere egne kroppsreserver, i tillegg til næringsstoffer fra kraftfôr, var en forutsetning for maksimal kulltilvekst gjennom dietida. Uansett er det tross alt en øvre grense for hvor mange kg kraftfôr ei purke har kapasitet til å spise, og da blir best mulig fôrvalg enda viktigere. Det er åpenbare forskjeller mellom behovet til drektige og diende purker, men vi vil også benytte sjansen til å enda en gang framsnakke den tredje fasen og bruk av Format Fødsel rundt grising. Bruk av Format Fødsel korter ned grisingstida og gir mer råmelk av bedre kvalitet (Oliviero m.fl., 2009 og 2010). Begge deler er avgjørende for spedgrisenes vitalitet og evne til å stimulere juret for økt melkeproduksjon. Synes du det blir for tungvint å bruke Format Fødsel sammen med annet purkefôr de siste ukene fram mot grising? Det fungerer også fint å bruke Format Fødsel som eneste blanding i denne perioden!


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Nytt oppsekkingsanlegg for småsekk på Kvalaberg

Etter å ha holdt liv i det gamle oppsekkings­ anlegget i alt for mange år var det på høy tid å investere i nytt. TEKST: Aasne Aasland

FOTO: Stig Fagerli

Nåværende anlegg er fra 1974 og vi har til nå brukt til dels uortodokse metoder for å holde det i live sier Stig Fagerli, prosjektansvarlig for nytt oppsekkingsanlegg på Kvalaberg. Prosjektet for nytt anlegg ble igangsatt i 2020. Et nytt anlegg skulle være effektivt, driftssikkert, fleksibelt og bruke rett emballasje med mindre miljøskadelig effekt. Vi mener bestemt at vi har funnet det rette anlegget. Det har selvfølgelig vært diskusjon om folie eller papir. Vi har landet på folie som oppfyller mange av kravene våre. Den nye folien blir laget med ca. 50 % returplast. I og med at selve sekken blir laget i produksjonsprosessen på Kvalaberg, vil vi også spare en hel del på frakt av emballasje. En semitrailer med papir er nå redusert til bare 3 paller folie. Den gamle papirsekken ble i liten grad resirkulert. Krav om resirkulering av plast gjør at returplastandelen i sekken vil øke. Ny forskning og utvikling gjør at folie etter hvert kan bli laget av mange ulike fornybare råvarer som f.eks. tang og tare. Vi regner med at de første sekkene fra anlegget kan settes på pall i løpet av november. Under monteringen må det gamle anlegget lukkes ned. Det blir derfor svært viktig at kunder som trenger småsekk har et lite lager hjemme, slik at de ikke går tomme i «byggeperioden». Vi har god tro på at det nye sekkeanlegget er lønnsomt for både folk og fe og gleder oss til å tilby ny emballasje av vårt sortiment.

Under monteringen må det gamle anlegget lukkes ned. Det blir derfor svært viktig at kunder som trenger småsekk har et lite lager hjemme, slik at de ikke går tomme i «byggeperioden». Aasne Aasland, markedssjef landbruk

33


Sauda-entreprenør:

Stornøgd med stortraktor

34


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Då Sauda-entreprenør AS Forskaling skulle skifte ut John Deere-traktoren sin som var køyrd 5.600 timar, gjekk dei eit nummer opp. Nye-traktoren JD 6250R har vore i trafikk sidan august i fjor. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

N

ett no står stortraktoren og pumpar opp vatn i haustsola, ikkje langt ifrå Sauda sentrum, ved elva og smelteverket. AS Forskaling står midt oppi eit større vass- og kloakkprosjekt for kommunen og har i dag sju mann på jobben. –Me køyrer fire kobra-pumper på traktoren som hentar opp rundt 20 kubikk i minuttet, seier Eivind Jensen som er prosjektleiar i AS Forskaling. Magnus Lunde Bakka frå Felleskjøpet Rogaland Agder, let seg imponere. MULTIVERKTØY –Dette er ikkje akkurat ei standardoppgåve for ein traktor, men den er jo eit multiverktøy og kan brukast til meir enn berre køyring, smiler Bakka. –Me snakka med Agromiljø om bruken - dei hadde aldri høyrt om noko liknande, ler Eivind nøgd. Kummen dei arbeidar med skal koplast til under vassoverflata. Difor må vatnet pumpast ut. –Tidlegare i dag sveiv berre tre av pumpene. Me hadde vanskar med den fjerde. Men då me kom på skjerm med folka på ettermarknad i Felleskjøpet, via JD-Link - guida dei oss slik at me fekk den fjerde pumpa i gang óg, fortel Jensen. –JD-Link er eit utmerka hjelpemiddel for kundar som AS Forskaling, som held til eit stykke ifrå Felleskjøpet Fagsenter, påpeiker Bakka og held fram: JD-LINK VIKTIG –Ettermarknaden skal ha sin del av æra for at ting fungerer så godt som dei gjer. JD-Link gjer oss full overvaking av traktorane slik at me heile tida veit kva som skjer.

»

Dette er ikkje akkurat ei standardoppgåve for ein traktor, men den er jo eit multiverktøy og kan brukast til meir enn berre køyring. Magnus Lunde Bakka, FKRA

35


FV. Eivind Jensen, prosjektleiar og Magnus Lunde Bakka, salgskonsulent TRR.

Sjølv om den nye stortraktoren til entreprenøren pumpar vatn i dag, er det eigentleg utanfor skjema. Stort sett blir den brukt til transport og til å brøyte, strø og skrape vegar med. –Og så kan me ha stor hengar på han, opp mot 18-19 tonn, opplyser Eivind Jensen. Han fortel at dei blant anna valde å kjøpe traktor for å kunne gjere best mogleg bruk av mannskapet. –Det var ei kampanje som gjorde at me valde den større traktoren. Skilnaden mellom JD 6215, som me tidlegare hadde, og JD 6250R, er rimeleg stor. Den nye går betre, drar meir og er óg billigare i drift, seier Jensen i AS Forskaling. DIESELGARANTIEN VIRKAR Bakka fortel at JD 6250R-traktoren har det John Deere kallar for «dieselgaranti». –John Deere vil vise at traktorane deira ikkje bruker meir diesel enn andre, heller mindre. I AS Forskaling har dei køyrd under mengda John Deere seier skal gå med av drivstoff. Noko som gjer at dei får ein gåvesjekk i posten, forklarer han - og legg til: –AS Forskaling er blant dei me sel traktor til som køyrer desidert mest. –Ja, traktoren sviv kvar dag heile året. Den me hadde før,

36

gjekk vel 2200 timar i året. Denne kjem til å komme høgare, trur Jensen og legg til at dei pleier å skifte ut maskinane når dei rundar 5000 timar. –Var dieselgarantien avgjerande for kjøpet av den nye traktoren? –Nei, det var det vel heller han som sit her som var dét, smiler Eivind Jensen og ser bort på Magnus Lunde Bakka. TEAMARBEID –Dette er noko me gjer saman. Oppfylginga som ettermarknad står for er ein viktig del av salet. At AS Forskaling kjøpte ein ny John Deere, har nok óg mykje å gjere med erfaringane dei gjorde seg med den første traktoren å gjere. Det var ikkje mykje tull med den, seier han og ser på Eivind. –Det er rett. Han sveiv godt heile tida. Det må han óg. AS Forskaling driv i hovedsak med entrepørenørtenester, men har óg to bilar som går på langkøyring. –Me gjer nok mest arbeid på hyttetomter. Etter det kjem dei kommunale vass- og kloakkprosjekta, seier Eivind Jensen. –Trur du de kjem til å kjøpa ein traktor til, så de har to? –Enn så lenge held det med denne eine. Men skulle me ha ein til, veit me kor me skal gå.

John Deere vil vise at traktorane deira ikkje bruker meir diesel enn andre, heller mindre. I AS Forskaling har dei køyrd under mengda John Deere seier skal gå med av drivstoff. Magnus Lunde Bakka, FKRA


Expert Service rundballepresser

Bestill Expert Service, unngå driftsstans i sesongen! Planlegg en Expert Service rett etter sesongslutt. En Expert Service hjelper deg med proaktivt vedlikehold av din maskin, for å sikre en høy produktivitet og lave kostnader. Våre eksperter overser ingenting Ved en full Expert Service vil vi gjennomføre service og kontroll av alle bevegelige deler som ruller/ belter, lager, kjeder, slitedeler, bremser, plast/ nett, kniver, elektrisk, oppdatering av programvare. (Ønsker en kun å utføre f.eks. kontroll/ funksjonskontroll, ta kontakt for pristilbud.)

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Bestill Expert Service nå, og spar penger! Bestiller du Expert Service innen 1. november gir vi deg 10 % rabatt på arbeid og deler som medgår i serviceoppdraget. Ved full Expert Service gir vi deg gratis knivsliping. Alt du trenger til fast pris. Ta kontakt med ditt nærmeste verksted for pristilbud!


Kundar i kategorien «folk flest» parkerer gjerne diskret mellom dei kvite linjene på parkeringsplassen og låsar bilen før dei går inn i butikken. Landbruks­kundane parkerer helst pickupen i inngangsdøra og har knapt tid til å lukke bildøra etter seg.

FOTO: Anne Linn Olsen

Kåseri av Sjur Håland

Debrief på Bonde 38


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

K

jært barn har mange namn. Det gjeld også FK-butikkane. Her i Sør-Vest har alle med behov for ein gul sekk med kraftfôr eller ein ny termodress lagt merke til at butikkane nå har skifta namn til Bondekompaniet. Enkelte har ergra seg gul og grøn over namnebytet medan andre drar kortet og trekker på skuldrene. Det er jo same butikkane som før, med dei same folka og det same utvalet, vil mange meina. Og namnet, det skjemmer som kjent ingen. Sjølv har eg to mål med hage og ei besetning med seks høner. Dermed er vegen til BondeKompaniet kort når det skal handlast verpefôr, vaskemiddel og toppbork. Dette er også ein arena der det er mogleg å treffa og seia hei til ein og annan kjenning blant det store kompaniet av bønder som tilfeldigvis er innom butikken for å kjøpa simmerringar, rottegift og spenefeitt. Det er eit privilegium å vera observatør på slike plassar. Medan eg står tafatt mellom hyllene og fiklar med vassautomatar for hobbyhøner, oppdagar eg lett skil på hagefolk og bønder. Eg har auge for slikt. Kundar i kategorien «folk flest» parkerer gjerne diskret mellom dei kvite linjene på parkeringsplassen og låsar bilen før dei går inn i butikken. Inne i butikken kan dei studere tilbodsplakatar og lese nøye gjennom tilgjengelege brosjyrar. Enkelte kryp på alle fire og studerer ein plenklipper som skal ut av sortimentet og dermed er på tilbod, medan andre prøver vinterjakker og vatterte hagehanskar. Landbrukskundane parkerer helst pickupen i inngangsdøra og har knapt tid til å lukke bildøra etter seg. Hadde inngangspartiet vore større, hadde dei køyrt heilt inn i butikken. Ofte ser du dei i springeeller kappgangmodus. Bøndene spurtar rett bort til hylla med hydraulikkolje, tar med seg fire pakkar spenegummi og grabbar med seg ein kartong med dopapir før dei entrar kassen og legg på sprang det korte stykket mot bilen. Av og til, særleg på denne årstida, har bøndene på BondeKompaniet tid til ein kopp med kaffi og ein prat med butikkpersonalet eller ein kollega. Det tenkjer eg må vera vel anvendt tid. Eg kjenner berre eit lite utval av dei 21 BondeKompaniet-butikkane og veit ikkje kva praksis, plass og prioritering dei har for

velferdsarbeid blant dei som til sjuande og sist eig butikkane. Det eg veit er at bøndene til alle tider har hatt behov for møteplassar. Går me 70 år tilbake i tid, var gjerne møteplassen på plassen ved meieriet. Eller utafor samvirkelaget. Den nye tida er her. Og med den, nye generasjonar. Etter halvtanna år med koronarestriksjonar, kan truleg dei fleste av oss skriva under på at å kyle ut bilete og oppdateringar på Facebook og Instagram aldri blir det same som å treffast rundt eit konferansebord hjå BondeKompaniet. For eksempel på Varhaug, som er den butikken eg kjenner best.

Enkelte har ergra seg gul og grøn over namnebytet medan andre drar kortet og trekker på skuldrene. Det er jo same butikkane som før. Det er, som det alltid har vore, urolege tider. Bøndene er sjølvstendig næringsdrivande med stort ansvar for verksemdene dei driv. Dei som leiter etter mørke skyer i horisonten treng ikkje reisa langt. Det er berre å kikka ut. Bøndene er opptekne av å stella jorda og dyra. Dei skal betala renter og avdrag og få drifta til å gå i hop økonomisk. I tillegg må dei konstant springa rundt med ein slags mental beredskapsplan bak pannebrasken. For like sikkert som at ugraset kjem i den opne åkeren eller i den litt for tynne kjelva ut på vårparten, så dukkar det rundt neste sving opp uventa situasjonar som må handterast på strak arm. Det er berre å nemna uvissa kring neste års gjødselleveransar, den gallopperande kostnadsauken og det alltid tilstadeverande overproduksjonsspøkelset. Medan enkelte verksemder har eigne folk til å arrangere gruppesamtalar, debriefing og psykososiale tiltak, må bøndene lage sitt eige opplegg. Ei rustløysande regjeringserklæring frå Hurdal og ein kopp brennheit kaffi hjå BondeKompaniet kan vera nøyaktig det som skal til for å løysa opp i slagget.

Kompaniet 39


NY BUTIKK:

Betre kvardag i Kvinnherad I august månad selde dei femti prosent meir til kjæledyr enn i same månad året før. Robotgrasklypparar har óg vore ei attraktiv vare denne sommaren, og kundane kjøper meir enn dei gjorde i den gamle FK-butikken. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

–Natt og dag! Slik skildrar butikksjef Stein Olav Ølvestveit overgangen fra den gamle FK-butikken til den nye som dei opna med navnet «BondeKompaniet» i april i år. Han ser allereie no at handlemønsteret til kundane er i ferd med å endre seg. HANDLER MEIR –Kundane handler meir! Før kjøpte dei produktet dei var på jakt etter, og berre det. Men no tar mange handlevogna med seg rundt i butikken - og seier når dei kjem til

Fleire kundar –Det er veldig mykje kjekkare på jobb no. Me er veldig nøgde, seier butikkmedarbeidar Elin Johnsen, som har jobba i butikken i sju og eit halvt år. – Folk handlar meir, og me har fått fleire nye kundar, strålar ho. Nokre av dei «gamle» kundane har brukt litt lengre tid på å bli van med den store, nye butikken: –Lokala her er mykje større enn i den gamle, der kundane stort sett kom for å kjøpe akkurat det dei var på jakt etter og ikkje noko meir, seier ho.

40

kassa: «Det vart visst litt meir enn me tenkte me skulle ha». Butikksjefen smiler. Han er særs nøgd med den nye arbeidskvardagen. Der varebilar og kundar tidlegare måtte slost om plassen, køyrer dei store bilane no inn på eit eige avgrensa område til høgre for inngangen. Kundane parkerer på den store, nyasfalterte plassen - rett framfor døra inn til butikken. Når bøndene kjem for å handle stort, køyrer dei òg inn til høgre for inngangen. –Tidlegare opplevde me fleire gonger at kundar

Ho er glad i jobben sin, som ho beskriv som variert: –Eg fyller på varer, bestiller, rydder, tar imot kunder og sel. Nett no held eg på med ein kunde som har kjøpt motorsag på batteri. Ho har eit særskilt ansvar for kjæledyravdelinga, noko ho trivst godt med. –Eg liker ansvaret. At det er opp til meg å sørge for at me har dei rette produkta, at me har nok varer på lager og at varene kjem godt fram i butikken. Det skal sjå fint ut!


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

køyrde forbi når varebilane stod utanfor. Der var rett og slett ikkje plass nok til alle. Me tapte ein del på det, meiner butikksjefen, som smiler frå øyre til øyre der han står utanfor butikken. Den skin om kapp med sola denne seinsommardagen i slutten av august. Til venstre for inngangen har han god plass til hageartiklar. Ein del sekker med jord ligg framleis på paller bortetter gjerdet. SAMAN OM UTFORMINGA –Desse flyttar me innunder tak no når hausten og vinteren

står for døra, påpeiker Stein Olav og slår ut med armane for å understreke at kundane utan problem kan køyre inn med bilen og hente det dei har kjøpt av jord, bark og andre større hageartiklar. Før var det utenkjeleg. Saman med dei tilsette har Stein Olav Ølvestveit sjølv fått utforme den nye butikken i Kvinnherad. –Me har fått bygget nett slik som me ynskte oss det. Felleskjøpet har vore greie. Eg trur ikkje me har hatt noko på lista som me ikkje har fått på plass, seier han. Den gamle FK-butikken i Kvinnherad var i to bygg,

»

– Mykje enklare –Det er mykje enklare å jobbe no når me har alt på ein plass. Før måtte me ut for å hente ting til kundane. No har me alt i butikken. Hallvard Guddal er tilbake i Felleskjøpet etter eit par år med anleggsarbeid. Han skryt av det arbeidet Felleskjøpet har gjort med «BondeKompaniet». –Det er eit fantastisk godt konsept me har fått. Butikken er oversiktleg med skilt over dei ulike seksjonane, noko som gjer det mykje lettare å orientere seg både for oss og for kundane våre.

Hallvard har ansvar for alt av reparasjonar som kjem inn. I sommar har det gått i plenklypparar. Om hausten er det motorsaga som gjerne treng ei overhaling, om vinteren er det snøredskapene som gjeld og når våren nærmar seg igjen, kjem folk med hageredskaper. –Det går i periodar, smiler han. Når han er ajour med reparasjonsarbeidet, jobber han der det trengs i butikken. Konklusjonen er klar: –Eg blir nok her ei god stund.

41


no er alt samla under eitt og same tak. Det gjev ein meir effektiv kvardag for dei tilsette, som er oppimot ti i talet. –Me har fem og eit halvt årsverk knytt til butikken. I tillegg kjem ekstravaktene som hjelper oss både i helger og ferier, fortel butikksjefen - som nett no skal søkje etter ein tilsett til. Med fleire kundar, trengs det meir hjelp. HELL I UHELL Den nye BondeKompaniet-butikken i Kvinnherad ligg godt synleg og lett tilgjengeleg langs med hovedfartsåra. I utgangspunktet tenkte dei å leggje den nye butikken til Rosendal sentrum, men uro blant medlemmene gjorde at dette alternativet vart skrinlagt. –Det var hell i uhell. Medan me var i tenkjeboksen, vart denne tomta lagt ut for sal. Nokre heiv seg fort rundt, kjøpte den og kom så med tilbud til oss om at dei kunne byggje ny butikk til Felleskjøpet, fortel Stein Olav Ølvestveit. Han har vore butikksjef i Felleskjøpet-butikken sidan tidleg 2000tal. Ved sidan av jobben driv han óg eit småbruk i Åkra, ved Åkrafjorden, ein førti minutters køyretur frå butikken. Kanskje har du sett det, for Stein Olav og familien hans var ein av fleire familiar som tok imot «Senkveld»-paret Stian Blipp og Helene Olafsen då dei la ut på tur med kjærastar og born på Norgesferie i fjor sommar. –Kjekke folk, smiler Stein Olav, som er glad i menneske og trivest utruleg godt med å arbeide i butikk der han både er tett på kundar og tilsette. Hovudmarknaden til Bondekompaniet i Kvinnherad er Kvinnherad kommune, der det bur 13.000 innbyggjarar. –Men me har ein del tilfeldige kundar frå Odda, Hardanger og Jondal óg. I dag ventar me på ein kunde som

kjem med båt frå Austevoll. Han skal hente ei slåmaskin. Jau, kundane kjem gjerne langvegsfrå óg. MYKJE SKRYT Han seier dei får mykje skryt frå kundane, både for plasseringa av den nye butikken, utforminga og for vareutvalet. –Me har mange kjekke ting å selgje, og alt er skikkeleg. Det synest eg er veldig bra med Bondekompaniet. Me sel skikkelege ting. Det er kjekt, for då blir kunden nøgd. Den nye butikken i Kvinnherad er planlagt ned til minste detalj. Likevel: –Ein ting bomma me på: Trallene våre. Dei skulle hatt brems. Du ser, parkeringsplassen hallar. Når kunden handler med tralle, kan det bli utfordrande, spesielt om lasta er tung. Her må me gjere noko. Me er ikkje i tvil om at det kjem til å bli orden på dette óg - som det er på alt anna i den nye Bondekompaniet-butikken i Kvinnherad.

Me har mange kjekke ting å selgje, og alt er skikkeleg. Det synest eg er veldig bra med Bondekompaniet. Me sel skikkelege ting. Det er kjekt, for då blir kunden nøgd. Butikksjef Stein Olav Ølvestveit

– Me er unike! –Ingen andre butikkar her i området har eit vareutvalg som vårt – med så mykje forskjellig under eitt og same tak. Atle Reime Johansen er stolt av arbeidsplassen sin. –Me er sterke i marknaden. Eg opplever at folk er interessert i det me kan bidra med. På Husnes finn du kanskje noko av det me har om du går på fem forskjellige butikkar. Her får kundane alt under eitt og same tak. Atle har ansvar for «Klikk og hent», eit nytt tilbod i samanheng med overgangen til BondeKompaniet. Kundane kan sitje heime på nettbrett, mobil eller PC og bestille varer på bondekompaniet.no som dei så hentar i butikken seinare. –Folk bestiller ikkje dagleg, men me får fleire slike bestillinger i veka, meir enn det eg hadde forventa, seier han - og skryt samtidig av butikksjef Stein Olav: –Me som jobber her har fått vore med på heile prosessen frå gammal til ny butikk og set stor pris på å få meine noko om både plassering og organisering av varene. Det er ikkje tilfeldig at varene står der dei står, smiler han. Atle hadde jobba med logistikk og salg i nesten ti år før han blei tilsett i FK-butikken. –Eg liker produkta me sel og er spesielt interessert i robotgrasklypparane. Eg har sett meg ekstra godt inn i dei, slik at eg kan gje kundane våre skikkeleg hjelp og råd. Me er ein faghandel, og det skal folk merke.

42

–Det er her eg handler når eg skal ha noko Bjørg står i kassa hos Stein Olav og betaler for solstol med pute til. – Sommaren er jo ikkje slutt enno, smiler ho og fortel at mannen liker seg best under parasollen, medan ho vél sola. –Eg er fantastisk godt nøgd med endringa av butikken, held ho fram. –Etter at dei flytta hit har butikken blitt mykje meir oversiktleg. –Handlar du her titt? –Alt me har bruk for, finn me her. Så, ja!


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

–Kvalitets­ utstyr! Jens Tofte nøler ikkje når han skal beskrive Felleskjøpet. Ordet kjem lett: «Kvalitetsutstyr!» –Det er difor eg kjem hit. Det eg har handla her oppigjennom har stort sett vore av høg kvalitet. Denne dagen har han kjøpt seg ein kombimaskin. –Eg har fleire eigedomar å passe på, og då er det viktig at utstyret varer, seier han. Han hugsar godt den gamle butikken. –Det er mykje betre her no. Butikken virker mykje opnare, den er enklare å orientere seg i, har betre parkering og er lettare å komme til frå vegen.

43


25 år med

Felleskjøpets eget hundefôr, Labb, fyller 25 år i november og har i årenes løp utviklet seg til å bli det kanskje største og mest kjente tørrfôret på kjæledyrmarkedet i Norge. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

44

FOTO: Anne Linn Olsen / Felleskjøpet


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Slik så designet ut på Labb hundefôr i 1996.

25-årsjubilanten har helt siden starten i 1996 blitt produsert i Norge med fokus på norske råvarer, noe som er unikt. Labb selges i alle Felleskjøpet sine butikker over hele landet. GOD START Jubileumsfôret er utviklet av Felleskjøpet Fôrutvikling og ble første gang lansert i november 1996 som et økonomifôr i tre utgaver: «Labb Vekst» for valp, «Labb Aktiv» for den voksne aktive hunden og «Labb Aktiv Pluss» for den voksne høyaktivitetshunden. Første hele driftsår ble det til sammen solgt 1334 tonn av det nye tørrfôret gjennom Felleskjøpets egne butikker. Ti år senere hadde omsetningen økt til 4990 tonn. Ifølge forretningsutvikler i Marinpet, Stine Digranes Nilsen, har Labb i løpet av disse årene utviklet seg fra å være et økonomifôr for spesielt aktive hunder til å bli et kvalitetsfôr for alle typer hunder. KVALITETSFÔR –Labb har sin egen forsknings- og utviklingsenhet i Felleskjøpet Fôrutvikling, vi har testfôrringer og vi samarbeider med Norges miljø-og biovitenskaplige universitet (NMBU) og Norges Veterinærhøgskole (NVH), forteller Digranes Nilsen. Labb-fôret inneholder proteiner og fett med høy fordøyelighet og kommer i sju forskjellige varianter, de fleste av dem med én utgave for mellomstore og store raser og én for små raser. Dagens tilbud er: Labb Valp, Labb Voksen, Labb Sensitiv, Labb vektkontroll, Labb Aktiv, Labb Ekstrem og Labb senior. GODE AMBASSADØRER Selv om fôret har utviklet seg mye siden starten, erfarer Stine Digranes Nilsen likevel at enkelte først og fremst oppfatter Labb

som et hundefôr beregnet på hunder av bønder og jegere. –Derfor er det så viktig for oss å påpeke at Labb går til hunder flest, sier hun. Labb har flere gode ambassadører, blant dem lydighetstrener Kjellaug Selsaas fra Nedre Vats. –Kjellaug har oppnådd store ting med hundene sine. Hun står for hardt arbeid og enkle oppskrifter og er opptatt av norske råvarer, sier Digranes Nilsen som understreker at representanter som Kjellaug betyr mye for merkenavnet. Som forretningsutvikler på kjæledyr sitter hun i Felleskjøpets Pet Food-gruppe, et samarbeid mellom Felleskjøpet Rogaland Agder og Agri. Gruppa møtes flere ganger i året og jobber blant annet med utvikling av resepter i tråd med endrede markedsbehov, markedsføring og sortiment. FRAMOVER I forbindelse med korona har hundeeierne, ifølge Digranes Nilsen, blitt mer opptatt av fôrkvalitet, av ingredienser og av hvor fôret produseres, noe hun mener taler til Labbs fordel. –Med produksjon i Stavanger og Vaksdal er veien fra produksjon til butikk svært kort, noe som sikrer ferskt fôr med høy smaklighet. På spørsmålet om hva som blir viktig for Labb framover, sier hun: –Vi skal være det trygge, norske hundefôret for kunden, som kan brukes av nesten alle hunder. Og så skal vi være kritiske til oss selv og prøve å se på resepten med nye øyne hele tiden, på emballasjen og på om vi har noen produkter som mangler. Vi har mange dyktige folk med oss, som sikrer oss ulike innspill og vinklinger, og så skal vi fortsette å jobbe i labbs ånd.

45


Labb katt Ute:

Nå får også utekattene sitt eget fôr «Labb katt Ute», som lanseres nå i høst, er et helt nytt kattefôr med høyt energiinnhold tilpasset katter som oppholder seg ute store deler av året. TEKST: Stine Digranes Nilsen FOTO: Felleskjøpet

Når det går mot kaldere tider, trenger utekattene tykkere pels og et ekstra fettlag for å holde på varmen. Det nye kattefôret, Labb katt Ute, har et atskillig høyere energiinnhold enn de øvrige produktene i Labb-serien, noe som gjør at kattene trygt kan ferdes ute selv om kuldegradene kryper langt nedover gradestokken. GODT I KULDEN Ved perioder med ekstrem kulde er den generelle anbefalingen at også utekattene bør holdes inne så de unngår å fryse på potene, noe som i verste fall kan føre til urinveisinfeksjon. Med Labb katt Ute vil utekattene stå mye bedre rustet mot kulden og kan klare seg godt ute hele året. ENERGIGIVENDE Det er stor forskjell på katter. Noen finner seg en plass å sove når de går ut og venter der til de kan gå inn igjen, mens andre lar seg trekke av nysgjerrigheten og vandrer rundt, noe som krever mer energi. For vandrekattene er Labb katt Ute spesielt godt egnet.

46

Også katter som jakter på mus og fugl trenger et fôr som gir næring og energi slik at de unngår å gå ned i vekt i høysesongen. Steriliserte katter kan også fint bruke Labb katt Ute, mens overvektige katter heller bør få Labb katt Sterilisert, da denne fôrtypen har et lavere fettinnhold. PROTEIN OG SMAK Katter har generelt et høyt proteinbehov og en svært god evne til å omdanne protein til energi. I Labb katt Ute benyttes en sammensetning av ferskt kyllingkjøtt og fersk laks som hovedkilde til protein. Begge er proteinkilder av høy kvalitet, noe som betyr at kattene raskt vil omdanne det til energi. Mer fett og protein gir også mer smak. Derfor passer Labb katt Ute også særdeles godt til de litt kresne kattene. GODE RÅVARER I samtlige Labb katt-produkter benyttes råvarer med høy biologisk verdi. Veien fra produksjon til forbruker, er dessuten svært kort, noe som gjør at fôret selges ferskt.


NYTT FRA

Bonde Kompaniet

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Enorm vekst hos Bonde­Kompaniet Randaberg BondeKompaniet på Randaberg åpnet i april 2019 og har siden åpningen opplevd en fantastisk vekst. Nå, etter to og et halvt års drift, er antall kunder fortsatt økende, noe som selvsagt også gjenspeiler seg i tallene. Fra en årsomsetning på 12 millioner kroner (inkl. mva.) i 2019, viser salgsprognosene for 2021 en årsomsetning på 26 millioner kroner (inkl. mva.). Og mens antall kunder i 2019 var på 16.500, vil tallet i år ende på nærmere 37.000 stykk. Dette alene gir en omsetningsøkning på nesten fem millioner kroner til FKRA-medlemmene. Størst har salgsveksten vært på Formel, Champion, såvarer, tilskuddsfôr, plantevernmidler, jordforbedringsutstyr, hundefôr, motorsager, arbeidsklær og -sko, kutterspon og hageutstyr. Svært gledelig er det at mange nye privatkunder har funnet veien til BondeKompaniet på Randaberg, og vi gratulerer butikksjef Magne Waage og hans dyktige medarbeidere med en fantastisk utvikling. BondeKompaniet på Randaberg endte da også på en delt førsteplass i årets kundeundersøkelse der alle FKRAs 21 BondeKompaniet-butikker var vurdert.

Kundene strømmer til Tvedestrand

I løpet av de siste seks årene har antall kunder i BondeKompaniet Tvedestrand økt fra 30.000 til 60.000. Butikken, som startet opp i 1977 under navnet Holt Innkjøpslag, ble overtatt av Felleskjøpet Rogaland Agder i 1988 og hadde kun én mann på lønningslista fram til 1997, da dagens butikksjef, Rune Olsen, ble ansatt. I dag har butikken seks årsverk og sikter mot en årsomsetning på 38 millioner kroner. Da Olsen begynte, lå omsetningen på 2,8 millioner kroner. Mye har med andre ord endret seg siden han først kom inn i virksomheten for 24 år siden. Men én ting har alltid stått fast: Fornøyde kunder. De årlige kundeundersøkelsene viser at butikken i Tvedestrand ligger i toppsjiktet blant FKRAs 21 butikker, noe butikksjef Rune Olsen er stolt av. –Å gjøre kundene fornøyde, har alltid stått i fokus. Det samme har trivselen på arbeidsplassen gjort. Dette henger sammen, sier han til Vårt Felleskjøp og forteller at han har gått i en god skole. Den tidligere butikksjefen, Ole Petter Pettersen, som gikk av med pensjon i 2011, ga ham den beste opplæring. Dagens butikk er på hele 2.000 kvadratmeter og har blitt utvidet tre ganger siden 2006. I perioden 1999-2006 ble virksomheten drevet fra lokaler på Bergsmyr, og den første butikken, som altså Felleskjøpet Rogaland Agder overtok i 1988, lå på «Meieritomta». Rune Olsen husker at de en lørdag i 1997 kun hadde to kunder i butikken. Det hører med til sjeldenhetene, og i dag skjer det ikke. Kundene strømmer til BondeKompaniet i Tvedestrand, noe den erfarne butikksjefen selvsagt er strålende godt fornøyd med.

47


«Ingenting stopper opp. Det gjelder å effektivisere, noe jeg som bonde har levd etter hele tiden.» De kom til Skjoldastraumen i Tysvær, unge, rett fra jordbruksskolen, og begynte som avløsere. Så fikk de forpakte en gård og etterhvert også kjøpt sin egen som de har utviklet og drevet i til sammen 40 år. I dag leverer de fra seg en stor og moderne gård til neste generasjon. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

Wenche og Egil Håheim.

T

omta til det det nye grisehuset langs Nesvegen i Skjoldastraumen er opparbeidet og utgjør et stort og rektangulært avtrykk i bakken inn mot en skråning der et jorde folder seg ut på toppen. På tomta ligger stålet klart, og det meste av inventar og utstyr er allerede satt i bestilling. «MERCEDES-ANLEGG» – Vi har bestilt et «Mercedes-anlegg» med Felleskjøpets Agrisys Airfeed fôrings- og strøsystem, smiler Egil Håheim som i løpet av de siste to årene har måttet trekke seg mer og mer ut av gårdsdrifta. Elementmontasje Vest AS, selskapet han opprettet i 2008 som resultat av en betongmonteringsjobb i Sandefjord, har vokst til 45 ansatte og er blitt blant de ledende i bransjen. Han har alltid vært nevenyttig og likt å ha hånden sin på det meste av ut- og ombygginger på gården. I tider der det har røynet på økonomisk, har han også tatt seg ulike jobber utenom gårdsdrifta. – I Sandefjord jobbet jeg for Spenncon i oppføringen av det nye kjøpesenteret i byen. Jeg leide meg inn i prosjektet som enkeltpersonforetak, noe også flere andre gjorde. Da Spenncon-ledelsen senere besluttet at de utelukkende ville engasjere aksjeselskaper som samarbeidspartnere, inviterte

48

jeg to av dem jeg jobbet sammen med i Sandefjord til å etablere et AS sammen med meg, forteller Egil Håheim. STÅ-PÅ-VILJE UTENOM DET VANLIGE Og slik ble det. Elementmontasje Vest AS, som de kalte det nye selskapet, er i dag blant de fremste i sitt slag, og Egil forhandler kontrakter og følger opp prosjekter over hele Norge. Folkene hans jobber blant annet i oppføringen av det nye sykehuset i Stavanger, og i høst starter jobben med byggingen av det nye sykehuset i Narvik. En av sønnene hans har i dag en sentral rolle i selskapet. I familien Håheim har det aldri skortet på verken tro, risikovilje, pågangsmot eller arbeidsinnsats. Men selv med slike innsatsfaktorer har de noen ganger måttet balansere på grensen av det mulige. For veien har også vært kronglete, og noen ganger stengt, men de har likevel alltid kommet seg videre og stadig påtatt seg nye utfordringer. Wenche Håheim viser oss bilder av barna. Stolt. De hadde sett for seg fire, men antallet ble til slutt det dobbelte. I løpet av 20 år fikk de åtte barn. I dag har de også fjorten barnebarn. Og som om ikke det var nok, har de i tillegg hatt minst ett fosterbarn de siste 35 årene. I dag bor Stine på 16 år hos dem. Hun har vært der siden hun var sju.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Odd Magne Håheim er den formelle bonden på gården.

VILLE BLI BONDE Egil Håheim er opprinnelig bygutt fra Haugesund, men visste tidlig at det var bonde han skulle bli. Faren, som hadde vokst opp på et gårdsbruk i Etne, rådet imidlertid sønnen fra slike ideer og ba ham heller få seg «noe han kunne leve av». Men unggutten valgte sin egen vei, noe som skulle vise seg å bli et livsmønster, men det visste han ikke da han som 16-åring satte seg på bussen til Nedstrand og jordbruksskolen der også Wenche fra Karmøy hadde funnet veien. Hun hadde egentlig tenkt å utdanne seg til dyrlege etter tre års videregående skolegang, men endte

på Nedstrand og begynte året før Egil. Der ble de kjent, og siden har det vært de to. – Jeg har alltid tenkt utenfor boksen, - hun har ikke alltid vært helt enig, fastslår Egil og smiler mot kona. Allerede på jordbruksskolen tegnet han et fjøs så stort at læreren mente det var fullstendig urealistisk. – I dag ville dette fjøset ha vært som et lite familiebruk. Utviklingstakten i landbruket er høyere enn i noen annen bransje, fastslår Håheim som har hatt et langtidsperspektiv på stegene han har tatt oppigjennom, - med effektivisering for øyet.

» 49


STARTET SOM AVLØYSERE Etter endt skolegang fikk Wenche jobb som avløyser på tre gårder i Skjoldastraumen. Året etter kom Egil og fikk avløyserjobb på tre andre gårder i samme bygd. – Vi bodde på den ene gården der Wenche jobbet, hos den største bonden i bygda, forteller Egil som da var 19 år. Wenche var 22. De giftet seg det året. Til storbonden fortalte Egil at han hadde en drøm om å kjøpe egen gård, noe storbonden uttrykte skepsis til. En bygutt fra Haugesund... For tre år siden kom samme bonde og lurte på om Egil kunne tenke seg å forpakte hans gård. Og slik ble ringen sluttet. Det unge ekteparet Håheim forpaktet først en gård i Skjoldastraumen i noen år og måtte selge bilen til Wenche, som var den nyeste og fineste, for å få penger til 18 kalver. Så kom muligheten Egil hadde ventet på: En av gårdene i bygda kom for salg. KJØPTE EGEN GÅRD – Da var jeg 22 år og ikke særlig kjent i bygda. Jeg husker jeg ringte banken og sa at jeg hadde behov for én million kroner. «Det er greit», sa bankmannen. Så enkelt var det å låne penger den gang. Wenche og Egil kjøpte gården til én million kroner i 1982. Og selv om selgers søster ville ta den på odel og saken gikk til retten, ble det likevel Egil og Wenche som trakk det lengste strået. Egil kjøpte gravemaskin og begynte å grave ut tomt til ny låve med to siloer. – Folk lurte på om jeg var stormannsgal. Men svaret mitt var enkelt: «Vi må tenke framover, ikke på samme måte som min far eller din. Vi må videre. Framover.» De bygde kufjøs med melkestall fra Felleskjøpet av merket Westfalia, som var noe helt nytt. NORGES MEST MODERNE FJØS – Dette var utstyr som aldri tidligere hadde vært solgt i

50

Norge. Vi ble forsøksfjøs over en periode på to år og hadde med dette ett av Norges mest moderne kufjøs, forteller Egil. Samtidig som de kjøpte, begynte de også å forpakte en ny gård. – Vi melket to plasser. Hun her og jeg der, sier han og ser på Wenche som innrømmer at det ikke alltid var «like kjekt». – Vi hadde jo ingen til å passe ungene, så de var på slep fram og tilbake. Det var et slit mer enn én gang, sier hun der vi sitter rundt det usedvanlig lange langbordet på kjøkkenet i huset på gården. – Egil har vært mer opptatt av driftsbygninger enn av huset vårt, sier hun med glimt i øyet. – Jeg mente for eksempel at vi trengte nytt kjøkken, noe han ikke var enig i. Så da satte jeg av penger selv, tegnet hvordan jeg ville ha det, fant kjøkken og bestilte snekker, elektriker og rørlegger. Jobben ble gjort en uke Egil var bortreist i forbindelse med jobb. Da han kom tilbake, var det gjort, smiler hun fornøyd. To oppvaskmaskiner, to stekeovner og et stort, innebygd kjølerom er noen av nyvinningene. Wenche liker å stelle i stand. Med åtte barn og fjorten barnebarn blir det også fort mye som går med både av mat og dekketøy. De har et åpent hus, Egil og Wenche, der mange også utenfor familien gjerne kommer inn. SAMDRIFT OG ROBOTFJØS Etter at det nye fjøset på gården var i sving og melkinga på gården de forpaktet i godt gjenge, satte Egil i gang med å dyrke nytt. – Der andre gikk i gang med fem mål, ville jeg dyrke 50, smiler han og forteller at de i dag slår rundt 600 mål totalt. Da det nye fjøset var oppe, dukket naboen opp en dag og foreslo at de skulle drive samdrift. – Jeg sa først nei. Vi drev ganske mye med vanskeligstilte ungdommer på den tiden. Men da også Felleskjøpet og Nortura kom på banen, lot Egil seg friste til å bli med og sammen med Felleskjøpet


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Gert Vognstoft og Egil Håheim på tomta til det nye fjøset.

og de to naboene som skulle inn i samdrifta, dro de alle til Østlandet for å se på Norges første melkerobot. – I samdrifta fikk vi Norges melkerobot nummer 30, smiler Egil. Også nå gravde og støpte han selv, denne gangen godt hjulpet av den ene av de to andre bøndene i samdrifta. Han bestilte stål fra Tyskland og lagde systemforskaling, noe som imponerte Norbetong-sjåførene som kom med betongen. De mente at dette ikke kunne ha vært utført av bønder. Roboten ble heist inn, og en ny epoke i gårdsdriften til Egil og Wenche Håheim var i gang. SØNNEN OVERTAR Samdrifta ble avviklet for elleve år siden. De to andre ønsket ikke å drive videre. Etter et familieråd, besluttet Egil å kjøpe de to andre ut av drifta, og i dag er det sønnen Odd Magne (23), den nest yngste i søskenflokken, som er den formelle bonden på gården. Produksjonene er melk og gris som satellitt. For et par-tre måneder siden kom en ny melkerobot på plass i kufjøset. – Det er kjekt at Odd Magne vil overta, noe resten av søskenflokken er innforstått med. Men det hadde vært OK om ingen vil ha den også. Ungene skal ikke tvinges, sier de to.

– Her blir det nå ny satellitt på gris i tillegg til utvidelsen av melkefjøset. Altfor mange bønder sitter på gjerdet og mener at neste generasjon må ta investeringene, men de unge får ikke lån. Det er foreldrene som har de økonomiske musklene. Her på gården investerer de slik at neste generasjon får et komplett anlegg, noe som ikke bare sikrer fremtiden til sønnen, men til hele gården. Gert Vognstoft i Felleskjøpet Rogaland Agder har kjent Håheims siden 2013, som deres salgskonsulent på gris og snakker engasjert der han sitter rundt langbordet, vis-a-vis Wenche. ROSA TØFLER – Alle må levere gården fra seg bedre enn den var da de overtok. Det er mitt motto, fastslår Egil Håheim og siterer til slutt slaktebilsjåføren som han har hatt i nær 40 år: – Vi stod og jobbet sammen en regnfull ettermiddag. Jeg husker det dryppet fra taket, og jeg påpekte at vi hadde hatt det så travelt at vi aldri hadde fått tatt den siste finishen med stein og asfalt og slike ting. Da sa han: «Du må kutte ut. Nå har du jo tatt nesten alt. Noe må det være igjen til neste generasjon. De kan ikke spasere inn på rosa tøfler heller.» Det tok jeg til meg.

51


Dyrker gourmetsopp i gammelt båsfjøs Kun en gammel melketank minner om det som var. Det gamle båsfjøset på Jåttå i Stavanger er omgjort til «sopplantasje» med dyrking av gourmetsopp til restauranter, gårdsutsalg og Bondens marked. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

Trolig blir også kvalitetssoppen, som trioen Joakim Skarpsno Aarrestad, Ingrid Sandvik og Kasper Brun dyrker på gården som drives av Joakims familie på morssiden; Jon og Jan Aarrestad, også å finne i frukt- og grøntavdelinger i utvalgte dagligvarebutikker framover. Mega på Madla i Stavanger tilbyr allerede den eksklusive soppen i disken, og Mega Ålgård er på vei. OPPSTART I KORONATID –Vi jobber stadig med å få flere bein å stå på, smiler Ingrid Sandvik som er samboer med Joakim Skarpsno Aarrestad, men som på lørdag skifter status til kone. Da står nemlig bryllupet mellom de to i Arboretet i Sandnes. De første soppene i fjøset poppet opp bare én måned etter at Norge stengte ned i mars i fjor, noe som gjorde at de ferske soppdykerne på Jåttå måtte tenke nytt nærmest før de hadde begynt. Planen var å levere til restauranter og spisesteder, men med covid-restriksjoner og uforutsigbare nedstengningsperioder var det naturlig nok ingen av de potensielle kundene som våget å binde seg opp til noe som helst. Så hva gjorde de? IKKE RÅDVILL –Herr Bruns-produktene er for eksempel et direkte resultat av pandemien, sier trioen og henter fram en flaske «Herr Bruns Sorte Dråper» fra hylla bak disken i rommet der vi akkurat nå sitter rundt bordet ved vinduet og drikker kaffe. Det er også her kundene kommer inn når de handler den trolig ferskeste

52

soppen som er å få kjøpt over disk i dette landet. For i det gamle fjøset på Jåttå henter de soppen direkte fra veggen der den dyrkes, pakker den – og værsågod! –Det er utrolig kjekt, for folk synes det er så kult det vi holder på med. Som regel selger jeg ut alt når jeg er ute, nå sist på Bondens Marked på Ålgård i helga som var, smiler Ingrid som blant annet har gitt ut to kokebøker og har bakgrunn fra salg og markedsføring. Da samboerens lidenskapelige soppinteresse ikke bare fylte store deler av fritiden hans, men også stadig mer av vegg- og golvplass i huset der de bor med to barn, og på det tidspunktet et tredje på vei, måtte hun ta affære. Resultatet ble kort fortalt etableringen av Topp Sopp AS på gården på Jåttå, der onkelen til Joakim i dag blant annet driver Angusproduksjon sammen med søskenbarnet sitt Jan. Både Joakim og Ingrid er ansatt i selskapet der Kasper Brun kom inn som en stor bonus. FAR OG SØNN BRUN –Uten Kasper hadde det aldri gått. Vi hadde ikke klart å produsere som vi gjør i dag uten ham, fastslår de to. Markedet er på vei opp og restaurantene melder sin interesse. Trioen i soppfjøset har fullt opp og vel så det, og nå er også planen å benytte den gamle «hevdakjelleren» til dyrking. Men tilbake til «Herr Bruns Sorte Dråper», som far til Kasper, en pensjonert kokk, har fått leke seg fram til med overskuddssopp fra Topp Sopp.


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Ingrid Sandvik og Joakim Skarpsno.

–Vi hadde jo produsert sopp som vi ikke fikk solgt på grunn av pandemien. Og vi kaster ikke mat! Overskuddssoppen ble til «Sorte Dråper», en lettfermentert kraft til bruk i sauser, salater, supper og pasta, og er allerede på vei opp og fram. I Det Norske Måltid, hvor Topp Sopps blågrå østerssopp vant førsteprisen i klassen «Årets Grønne» i fjor, har Herr Bruns sorte dråper kommet til finalen. Nå blir det spennende å se om også dette Topp Sopp-produktet kåres som vinner i konkurransen der flere kjente kokker sitter i juryen. YOUTUBE LÆREMESTER Mens Ingrid tar seg av det meste av det utadrettede arbeidet og også illustrerer labler og markedsmateriell, trives Joakim og Kasper best i produksjonen, der eksperimentering av substrater er en viktig del av arbeidet. –Jeg kunne hatt en t-skjorte med «Educated by Google», for jeg har lært sykt mye om soppdyrking på diverse nettsteder, alt fra YouTube til Google Scholar, og her snakker vi klasseinformasjon, fastslår Joakim som alltid har hatt interesse for natur. –Og så er jeg lidenskapelig opptatt av å sanke og dyrke, sikkert mye inspirert av min far som tidlig holdt på med permakultur, forteller han. BYGD ALT SELV I fjøset har han bygd både laboratorium, mørkerom og dyrkingsrom. Selv. De flytende soppkulturene blandes

»

Rosa østersopp

Blågrå østersopp

Medisinsopp

53


Kasper Brun i full sving med havreskall.

til på labben av lokal råhonning, vann og mycel fra ulike sopptyper. Mørkerommet simulerer sommer, slik at sopprøttene (mycelet) ligger mørkt og varmt under jorda, som de ville ha gjort det i naturlige omgivelser. Dyrkingsrommet er vått og lyst med en temperatur omtrent som på en regnfull høstdag. Blågrå østerssopp utgjør i dag omtrent to tredjedeler av produksjonen til Topp Sopp og dyrkes fram i en blanding som blant annet består av kaffegrut fra lokale kaffebarer og kantiner, der Statoil er en av de største leverandørene. Trioen i Topp Sopp kjører ut tomme, blå plasttønner som de så henter fulle med kaffegrut cirka én gang i uken. I fjøset dyrker de også kongeøsters, shiitake og lionsmane. Når Vårt Felleskjøp er på besøk, er også rosa østerssopp en del av sortimentet. Soppene vokser ut av dyrkeposene og minner mest om korallrev der de folder seg ut i forskjellige størrelser, som en nøye planlagt skulptur. –Denne typen er litt seigere og skal derfor stekes litt lengre. Gjerne til den blir litt sprø i kantene. Den er nydelig i for eksempel pasta carbonara, forteller Ingrid. SUBSTRATBLANDINGER I jakten på effektfulle substratblandinger, som soppene dyrkes i, har Joakim blant annet fått tak i erteskall fra Felleskjøpet Rogaland Agder og havreskall fra Stangeland Mølle, samt diverse skall og kli fra Vestkorn.

54

–Det er så mange kule folk der ute, som stiller opp, sender oss videre og hjelper til. Derfor har vi nå mange forskjellige substratblandinger som vi eksperimenterer med og loggfører. Den dagen vi har tid til å analysere, kommer Kasper og jeg til å sitte enda mer fast i produksjonen, smiler Joakim. Målet er å produsere mellom 200 og 300 kilo sopp i uka. Om alt klaffer, kan trolig kapasiteten komme opp mot et halvt tonn ukentlig, men det krever mer utstyr enn de har i dag. TAKKNEMLIG! – Vi er avhengig av å finne løsninger som fungerer og ikke koster skjorta. Derfor bygger vi mye selv, sier Joakim som innrømmer at sopproduksjonen har krevd en god del mer arbeid enn han først hadde trodd. Derfor løfter han også fram slekt, venner og familie som har stilt opp på dugnader og hjulpet til. Det har betydd utrolig mye. Selv om planen er å levere til store, faste kunder, vil trioen i Topp Sopp AS også beholde den direkte kontakten med kunden. –Vi vil fortsette og være med på markeder og selge fra fjøset. Det er i seg selv en viktig markedsføring, men også veldig givende, fastslår soppdyrkerne på Jåttå i Stavanger.


Fyll kvoten i 2021!

Norges mest solgte kraftfôr til høytytende melkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø. Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høytytende melkekyr.

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Formel Premium: •

Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner


Har endelig fått orden

Erlend Ropeid demonstrerer hvordan pressa fungerer.

56


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

på rundballeplasten Med 2000 rundballer i året, er det ikke lite plast som skal håndteres på gården til Tormod Ropeid på Heigre i Sandnes. Plasten tar plass og har også en lei tendens til å havne på videvanke. Men nå har bonden funnet løsningen på problemet. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

For tre måneder siden fikk han installert en plastemballasjepresse på låven der han blander fôret. –Her lå det tidligere en kjempestor haug med rundballeplastikk. Alltid. Jeg ville ha mer system i rotet, sier han og viser oss den blåfargede nyvinningen som han har satt opp nøyaktig der rundballeplasten pleide å hope seg opp. RIMELIG INVESTERING Maskinen koster rundt 36.000 kroner, kommer ferdig montert, kan lett flyttes på med en jekketralle og krever ikke elektriker for installering. –Her trengs bare 230V 1-fas, ikke 3-fas, kommenterer Karl Braut på delelageret til FKRA på Klepp, som selger de nye pressene. Den siste uka har han solgt to nye. Interessen er stor, sier han. Ropeid, som var på jakt etter en løsning, var ikke sen om å kontakte Felleskjøpet da han fikk nyss i at det fantes egnede maskiner på markedet. Han anbefaler alle bønder som har rundballeplast å håndtere, om å skaffe seg en.

OGSÅ ANNEN PLASTEMBALLASJE Tormod Ropeid foretrekker å levere plasten til 4H, som har plastinnsamling to ganger i året, og som tjener penger på det. Alternativt kan han levere den gratis til et gjenvinningsanlegg. –Landbruket må ta vare på plastikken. Vi forsøpler mye. Jeg har skjerpet meg. Vi kan ikke fortsette å la det se ut slik det har gjort, sier bonden som også har presset kunstgjødselsekkene i den nye pressa. –Men de blander jeg ikke inn med rundballeplasten. Vi holder dem atskilt, sier han. Ifølge Karl Braut i Felleskjøpet Rogaland Agder kan også plastkanner kjøres gjennom pressa, noe bonden ikke har prøvd, men nikker anerkjennende til. –Plastkanner opp til 20 liter kan presses, fortsetter Braut. –Det skal vi nok prøve, sier Tormod Ropeid, som også opplever at plastkannene har en tendens til å hope seg opp. Nå kan det bli orden også på det.

Her lå det tidligere en kjempestor haug med rundballe­ plastikk. Alltid. Bonde Tormod Ropeid

KLAR ANBEFALING –Du får kontroll på plasten som har en tendens til å fyke av gårde. Det er ikke få ganger jeg har jaktet rundballeplast hos naboen. Plasten tar nå langt mindre plass og er både lettere å håndtere, kontrollere og lagre. Ja, nå kan vi lagre den ute også. Jeg har tenkt på det, at skulle det begynne å brenne i løa, ville et slikt plastikkbål ikke være spesielt godt... Sønnen Erlend (15) viser hvordan den nye pressa fungerer. Forteller at de legger to eller tre stykk av rundballeplasten inni om gangen, lukker igjen og skrur på. Dermed presses plastikken til et minimum av størrelsen og legger seg oppå allerede pressede eksemplarer. –Når vi har presset cirka femti, tar vi dem ut. Han viser oss hvordan plasten fra 50 rundballer er komprimert ned til størrelsen av en litt romslig flytteeske. Tormod Ropeid og Karl Braut, reservedelselger FKRA.

57


Nytt fjøs og ny robot i mai:

–Så langt ser det Jærbonden bestemte seg då han fekk kjøpe nabogarden med 147.000 liter i kvote i februar ifjor: Det måtte bli nytt mjølkefjøs på garden på Lende i Time kommune. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

58

FOTO: Anne Linn Olsen


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

godt ut! Opphavleg var dei tolv mjølkeprodusentar på Lende. I dag er dei fire att. Då Jone Lende fekk kjøpe nabogarden, som faren i si tid selde til systera, slo han ifrå seg tanken om å gjere det gamle fjøset om til eit «nytt». –Med nabogarden fylgde ein kvote på 147.000 liter, noko som betyr at me ialt eig ein melkekvote på 356.000 liter. Dette ga oss sjølvsagt eit heilt anna grunnlag å byggje på, seier Jone Lende (53) som no har rusta farsgarden for framtida. IMPONERT OVER DYRA «2021» er rissa inn i betongveggen over døra inn til det nye fjøset. Mjølkeroboten vart starta 25. mai i år og har vore i godt gjenge sidan. Berre nokre få ventilar er bytta ut, elles har alt virka som det skal, og bonden er imponert over kor fort dyra vende seg til det nye mjølkeregimet. –Akkurat det gjekk utruleg greitt. Det som har vore litt meir krevjande er klauvhelsa til dyra. Å koma frå båsfjøs med gummimatter til eit hardt, spalta betonggolv, har vore utfordrande, spesielt for dei eldre kyrne. Men me var budde på det. No er det berre ei av dei som haltar litt, medan dei unge kvigene ikkje ser ut til å merkast av det i det heile. –Eg kunne fått gummi oppå spaltene óg, men ein stad må grensa setjast. Det kostar å byggje, legg Jone Lende til og fortel at dei opererte med eit totalbudsjett på ti millionar kroner for det nye robotfjøset. KONA LØNA UTANFOR GARDEN –Heldegvis fekk me midler frå Innovasjon Norge. Det hjelpte, legg han til. To av borna hans, gutane på 20 og 23, bur fortsatt heime og har vore til stor hjelp under bygginga av det nye fjøset som starta i slutten av august i fjor. Kona, Norunn, arbeidar utanfor garden. –Går ho, går det ikkje, ler han halvt på skjemt, halvt på alvor. –Det er i grunnen hennar løn me lever på. Mi forsvinn inn i drifta. Han har eit håp om at den nye regjeringa skal sørgje for betre tilhøve i landbruket, slik dei har lova og slik det er bruk for.

» 59


RÅDFØRTE SEG MED ANDRE Jone Lende var oppteken av å førebu seg godt før dei kontakta aktuelle leverandørar. Saman med sonen besøkte han fleire fjøs og snakka med bønder som allereie hadde bygd nytt. Han var spesielt oppteken av å høyra med dei som hadde røynt ny drift over fleire år. Då han gjekk til Felleskjøpet og Fjøssystemer med prosjektet, visste han difor mykje både om korleis han ville og ikkje ville ha det. Til dømes hadde han bestemt seg for gardin og ikkje tette veggar. –Det er fantastisk å få naturen inn i fjøset. Eg kan til og med sjå heilt ned til sjøen herifrå. Han peiker ut mot dei grøne tjelvene som bølgjer seg over steingardane og heilt ned til havet. På andre sida av fjøset ser me mellom anna det gamle fjøset som i dag husar dei minste kalvane. –Å få den friske lufta inn, kjennest godt. Så får me sjå korleis det går når frosten kjem, om eg då må dekka til roboten eller finne andre løysingar, men det er godt å sleppe duren frå viftene me hadde i det gamle fjøset. Her er det fredeleg og åpent, beskriv han. DYRA SKAL HA MEST Jone Lende ville ha roboten så tett opp til kontorvindauget som mogleg, slik at han kan fylgje med dyra og har kort veg ut. Kontoret er ikkje spesielt stort, noko heller ikkje tankrommet i det nye fjøset er. For Lende er det viktig at dyra får det meste av plassen. At det vart Felleskjøpet Rogaland Agder som teikna og leverte det nye fjøset på garden i Time, heng mykje saman med måten dei tok imot bonden på. – Dei var raske med å svare, dessutan fekk me alltid høve til å endre på teikningane medan me var på kontoret til Thomas, slik at me kunne sjå korleis ting ville bli og kva som var mogleg og ikkje. Thomas Brådli som arbeider i I-mek-avdelinga hjå Felleskjøpet Rogaland Agder på fagsenteret i Klepp, seier: –Med så mange ulike måtar me i dag kan løyse eit fjøs

på, er det viktig at me hjelper kundane til å få dei beste løysingane til akkurat deira bruk. DELAVAL REPRO Bonden hadde sett seg ut DeLaval sin melkerobot VMS 310 RePro, som registrerar progesteronnivået for kvar ku i rett tid. Dette gjer han mellom anna meir kontroll over reproduksjonen. –Roboten seier ifrå når dyra skal inseminerast, når dei er drektige, om det er abortar på gang, cyster eller liknande. Det er som eit heilt laboratorium, smiler han og fortel at han hadde besøk av ein rådgjevar frå Tine i går kveld. Nokre gratistimar med Tine følgjer med kjøpet av ny melkerobot. –Me fann ut at ytinga i flokken har økt frå 8000 kilo mjølk per årsku i fjor til 9000 i år, og det er bra, seier Lende enkelt og fortel at han óg funderte ei stund på korleis det nye fjøset skulle plasserast på eigedomen. Han ville ha det nokså tett på det gamle, utan at det skulle ruve i terrenget. IKKJE BEKYMRA ENNO –Me måtte fyrst rydde ein del skog og få sprengt og kjørt vekk stein før me kunne køyre til massar. Det skilde fire-fem meter frå det eine til det andre hjørnet av tomta. Han smiler. –Men me fekk det til. –Er du bekymra no når bankane varslar høgare renter? –Me har ikkje drifta det nye fjøset i eitt år endå. Dei seier at det fyrste året er mindre stramt enn det neste. Renta er jo framleis låg, så me får sjå... Jone Lende har vakse opp på garden på Lende i Time og budd der heile livet. For femti år sidan bygde far hans nytt fjøs og for 110 år sidan gjorde farfaren hans det same. –Dette fortalde eg i eit innlegg på Facebook og stilte samstundes spørsmålet: Kva tid blir det neste nye fjøset her på garden bygd, tru? Han ler. –Så langt har ingen svart.

Med nabogarden fylgde ein kvote på 147.000 liter, noko som betyr at me ialt eig ein melkekvote på 356.000 liter. Dette ga oss sjølvsagt eit heilt anna grunnlag å byggje på. Jone Lende, bonde

60


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Åpen julegard på Vigrestad At et Finn-søk etter én elektronisk julenisse skulle ende opp med flere titalls elektroniske julenisser og -dyr i full juleutstilling på låven på Vigrestad i Hå kommune på Jæren, hadde ingen sett for seg. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

»

FV. Truls, Ane, Jonas, Mads og bak Maren.

61


H

eller ikke Monica Riska Siqveland selv, som i førjulstida i fjor satt på Finn for å finne en elektronisk nisse til glede og oppmuntring i en litt traurig koronatid. –Jeg hadde begynt å tenke på nissemora som jeg som liten jente så i et i butikkvindu i Stavanger. Hun satt der og rugget fram og tilbake mens hun skrev på en ønskelistelapp. En slik en fikk jeg lyst til å ha i stua. HUNDERFOSSENS JULEUTSTILLING Joda, på Finn fant hun en elektronisk nisse, men øynene dvelte ikke lenge ved den. De gikk automatisk videre til bildet under. Der lå nemlig Hunderfossens Nisseutstilling til salgs. –Ketil og jeg har lenge snakket om at vi har lyst til å ha åpen gård. Vi er veldig glad i folk og opptatt av at flere må få oppleve gardslivet som vi er så glad i, sier hun. De fem barna til ekteparet Siqveland, som kom tett i tett, er i dag i alderen åtte til fjorten år og gleder seg minst like mye som mor og far til åpningen av julegården 19. november. For med Hunderfossens Nisseutstilling falt ting på plass. Dette blir familien Siqvelands åpen-gård-løsning. –Vi snakket med Hunderfossen på telefon, og jeg fortalte hva vi hadde tenkt, men prisen var altfor høy. Vi la likevel inn et skambud. Hun smiler. –Og fikk den. STOR JOBB I begynnelsen av september dro en mannsterk vennegjeng sammen til Hunderfossen for å ta ned og flytte juleutstillingen til Jæren og Vigrestad. Låven hadde de allerede ryddet og gjort i stand – isolert og kledt både vegger og tak og fått inn toaletter. I løpet av noen få kvelder var utstillingen oppe med alle sine figurer, småhus, dippedutter, presanger, pynt og alt som hører med. –Møøøøøøøø. Den ene kua i utstillingen rauter kraftig når du trykker på en knapp og figurene rundt beveger seg samtidig. Men det blir selvsagt ikke bare «dokkedyr» å finne på julegarden på Vigrestad. –Vi har oppgradert maskinhuset også – isolert, kledt vegger og tak og fått på plass toaletter og håndvasker. Her skal smådyra inn. Hun forteller om amerikanske miniatyrhester, om kaniner, dverggeiter, grisunger, kalver og lam.

Vi er veldig glad i folk og opptatt av at flere må få oppleve gardslivet som vi er så glad i. Monica Riska Siqveland

62

PÅ BESØK HOS DYRA Alle får på seg en Fellekjøpet-dress når de skal inn til dyra, og håndvasker er satt opp på den ene veggen slik at hendene kan vaskes etter dyrerunden. Store, runde rasteplassbenker produsert ved Åna Kretsfengsel, er plassert både i maskinhuset hos dyra og oppe på låven. Her kan julegjestene lage ting, prate sammen, se på dyra, og utstillingen. I det nye lysthuset på gården blir det mat å


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

få: Angusburger fra egne stuter, produsert av Nyyyt, kanskje den mest kortreiste julegrøten en kan få tak i og grillpølser. Til og med ferske smultringer blir det, fra egen smultringmaskin. –Vi har sikkert prøvd 30 ganger for om mulig å finne fram til den beste oppskriften. Det blir bra, lover Monica. SMÅGRIS- OG MELKEPRODUKSJON Hvordan de har fått tiden til å strekke til ved siden av den ordinære driften på gården med smågris- og melkeproduksjon, får vi ikke riktig svar på. Men både Ketil og Monica framhever at de har hatt flere gode hjelpere. Kyrne er det Monica som tar seg av med melking klokka fem om morgenen, før barna går på skolen, og om ettermiddagen klokka tre: –Slik at vi kan være med på fritidsaktivitetene til ungene. Det går i håndball og fotball på hele gjengen, smiler hun.

Jonas viser hva barna kan lage i juleverkstedet.

ÅPNING FREDAG 19. NOVEMBER Fredag 19. november braker det løs. Klokken 17 inviteres de første gjestene inn. –Billetter må kjøpes på nettet – på barnasjulnisserogdyr.no, forteller Monica som lover skikkelig julestemning. Til og med fjøsnissen har de fått med seg. Han sitter under låvebroa og har lovet å ta imot ønskelister fra barna. Både Ketil, Monica, Mads (14), Maren (13), Ane (11), Jonas (9) og Truls (som blir 8 nyttårsaften) skal jobbe på julegarden i helgene før jul og gleder seg veldig. –Vi har utrolig mange gode hjelpere, familie og venner. Og så er vi jo veldig spente. Kommer folk? Vi har jo ingen garanti for det. Men vi håper at mange finner veien til gards.

FAKTA Barnas jul nisser og dyr • Familiegard på Røysaland på Vigrestad i Hå kommune inviterer til julegard med juleutstilling, dyr og egenprodusert mat. • Eiere: Ketil Siqveland og Monica Riska Siqveland

Vi har utrolig mange gode hjelpere, - familie og venner. Og så er vi jo veldig spente. Kommer folk?

• Fra og med 19. november og hver helg fram til jul inviterer familien Siqveland til åpen gård med juleutstilling, juleverksted, julemat, fjøsnisse og besøk hos smådyrene: Lam, dverggeiter, kaniner, amerikanske miniatyrhester, grisunger og kalver. • Billetter kjøpes på barnasjulnisserogdyr.no. Voksne: kr 149,- og barn: kr 99,• Åpningstider: Fredager fra og med 19. november: kl 17-20. Lørdager og søndager: 13-16 og 16-19.

Monica Riska Siqveland

63


Spiselig hage:

Vil gjøre det enkelt for folk å dyrke Han er på god vei til å bli hele Norges gartner. Dennis Asbjørnsen (24), som begynte med et par pallekarmer i kolonihagen til en kollega for fire år siden, har nå fått sin egen hage, blogg, over 30.000 følgere på Instagram og blir nå også forfatter. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

–Hvor skal du gi ut boka di? –På Aschehoug Forlag. Han smiler vagt. –De sendte meg en melding på Messenger. Jeg hadde jo uansett tenkt å gi ut bok, men ikke drømt om at det kom til å bli på Norges største forlag. FORTSATT FRODIG Den unge gartneren kommer mot oss med kaffe og tilbyr brokkolini, jordbær og plommer fra en nydelig dandert skål, - alt fra egen hage, selvsagt. Selv om sommeren er på hell, er det fortsatt frodig i Dennis Asbjørnsens Spiselige Hage på Hundvåg i Stavanger. Jordskokkenes gule blomster strekker seg mot himmelen sammen med de gulgrønne blomstene på dillplanten. Plenen er skinnende grønn i høstsola og de tolv hønene med forskjellig fjærpryd og karakter, som er nyeste tilskudd innerst i hagen, bryter jevnlig inn i samtalen med småkakling, som for å vise at også de har sine meninger om dette og hint.

64

KOLONIHAGEN –Hvordan begynte interessen for å dyrke? –Det startet egentlig for fire år siden. En kollega spiste solsikkefrø i lunsjen, fortalte at hun hadde dyrket dem selv og ristet dem på panna. Det viste seg at hun hadde plass i en kolonihage på Storhaug i Stavanger. Jeg spurte henne om jeg kunne få låne en pallekarm eller to der i hagen hennes og dyrke litt jeg også. Og dermed var Dennis i gang med forløperen til det som skulle bli hans «Spiselige hage». Det tok ikke lang tid før han vokste ut av de to pallekarmene og etter hvert tok over hele kollegaens kolonihage. –Hun endte til slutt opp med å ligge i hengekøya mens jeg jobbet. Han ler. –Det var en fin avtale. Vi spiste frokost i hagen hver dag, lunsj og middag, - alt med ting vi dyrket. HUS OG HAGE Han spurte og grov. Kollegaen hadde dyrket i fem år, mens han var ny i gamet. Han ble også tidlig klar over hvordan han ville ha det i sin hage, - som han på det tidspunktet ikke


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

hadde. Men en dag på jobb kom en melding fra faren med link til et hus med stor hage på finn.no. Det skulle bli hans. –Jeg så med en gang hvordan jeg ville ha det. Hvor hagestua skulle stå, pallekarmene og hva som skulle plantes hvor. Blikket hans vandrer rundt i hagen mens han forteller. –Hvor mange forskjellige spiselige vekster har du i hagen din nå? –Opp mot 50, og da snakker vi om både frukt, bær, urter og grønnsaker. –Hva er favoritten? –Grønnkål! De gir så stor uttelling. Jeg bruker den til alt; på burgeren, i salater, i suppa... EGET DYRKEGEN Dennis Asbjørnsen må ha et eget gen for dyrking. I løpet av de fire årene som har gått siden han begynte med to pallekasser i kolonihagen til kollegaen på Storhaug, har han ikke bare anlagt egen hage med vekster i flere titalls spiselige slag, men også bygd hagestue og drivhus, etablert nettstedet spiselighage.no, der han blant annet tilbyr sitt eget oppslagsverk i hvordan flere titalls spiselige vekster skal sås og behandles og inviterer til kurs og hagevandringer, for å nevne noe. –Takket være sommeren med kollegaen min hadde jeg et godt utgangspunkt da jeg startet i egen hage, smiler han og forteller at han også er en flittig bruker av sosiale medier og Google. –Men jeg kjenner det er vanskelig å skulle forholde seg til lange artikler. Jeg liker det mer enkelt, noe jeg tror også andre foretrekker. EGET OPPSLAGSVERK Han begynte derfor å lage sitt eget oppslagsverk grønnsak for grønnsak, urt for urt. I tillegg begynte han også med dyrketips. –Jeg bruker det aktivt selv – og har gjort det tilgjengelig for alle – gratis. Slik skal det også være i framtiden! På nettsiden har han også lagt ut en «såkalender» til hjelp for alle hjemmedyrkere. Han er opptatt av å gjøre det så enkelt som mulig slik at stadig flere får lyst til å dyrke sin egen mat, enten det er i vinduskarmen, på balkongen, terrassen eller i hagen.

VIL HJELPE FOLK –Målsettingen min er å hjelpe folk. Vi blir stadig flere på denne jorda og trenger mer kortreist og bærekraftig mat. Å inspirere folk til å dyrke selv, er rene luksusfølelsen, smiler han. Dette året har han hatt rundt tjue foredrag og ti-tolv kurs. Flere har allerede sikret seg plass til kurset i februar neste år, når de første frøene skal sås, og stadig flere følger ham i sosiale medier. «Spiselig Hage» begynner å bli et kjent merkenavn. Godt over 30.000 følgere på Instagram er et tydelig tegn på at den unge gartneren har truffet en nerve. Han får da også en god del henvendelser både fra hobbydyrkere, men også fra kommersielle aktører. –Pandemien har hatt sin effekt, sier han ettertenksomt. –Men min opplevelse er at mange begynte å interessere seg for dyrking også før covid. Men at pandemien har gitt hagedyrkingen en boost, er det ingen tvil om. HAGE ÅRET RUNDT Boka som etter planen utgis i februar neste år, kommer mest sannsynlig til å hete «Spiselig hage». –Den skal hovedsakelig handle om dyrking - og litt om meg, smiler han. De store, gylne gresskarene ligger halvt skjult mellom grønne blader, men er tydelig til stede i hagen som begynner å gjøre seg klar for høst. Snart skal han klippe ned og kompostere. Men en pause blir det ikke. Hagearbeid er ikke lenger sesongbetont for Dennis Asbjørnsen og Spiselig hage. Det er noe som foregår året rundt.

Spiselig hage og BondeKompaniet Dennis Asbjørnsen samarbeider med BondeKompaniet, noe som betyr at han innimellom anbefaler flere av BondeKompaniets produkter på bloggen sin og i sosiale medier.

65


Barneklær til all slags vær Hos Bondekompaniet finner du komfortable klær til barna som er funksjonelle og holder dem tørre i regn og ruskevær. Vi har også et utvalg synlighetstøy til barna og egen reflekspakke. Vår egen kleskolleksjon til barn er eksklusivt utviklet og designet kun for BondeKompaniet. Du får kjøpt klærne i vår netthandel bondekompaniet.no eller i en av våre 21 fysiske BondeKompaniet butikker i Rogaland, Agder og sørlige del av Vestland. BondeKompaniet er bondens egen butikk eid av bønder i Rogaland og Agder, men på samme tid også en butikk for alle med prosjekter i eller nær naturen. Hos BondeKompaniet finner du et bredt utvalg av produkter til hus, hage, fritid og kjæledyr.

Finn din nærmeste BondeKompanietbutikk her:

Alle priser inkl. mva.

FKvinterdress Varm og vannavvisende varmedress til barn med 5000mm i vannsøyle og sveiste sømmer. Funksjonell med refleks, avtagbar hette og flere lommer. Str. 2-16 år. 88655197551%

799,– Nyhet januar 2022

66

FK-caps Vår ikoniske caps til barn. 1998C

39,–


VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

Jakke gul/sort Slitesterk varsel­­ jakke som gjør barna synlige i høstmørket. Ikke synlighetsgodkjent. Str. 2-14 år.

Vinterdress Pustende og vanntett vinterdress med 10 000 mm vannsøyle. Med avtagbar hette og refleks. Str. 4-14 år.

012410738%

599,– Bukse gul/sort Solid og komfortabel arbeidsbukse til barn. Ikke synlighets­ godkjent. Str. 2-14 år.

023859038%

1 099,–

011410738%

449,–

VI30001%

VIND20125%

Barnestøvler Varme, vanntette og lette neoprenstøvler til barn. Tørker raskt, isolerer godt og er perfekt i regn, slaps og snø. Traktorstøvler str. 22-35. Sorte støvler str. 30-35

299,–

Traktorcaps

Traktorbuff

Kul caps med traktorprint. Str. 52-54/56-58.

Kul buff med traktormønster, myk og begagelig i 100 % merinoull. One size.

VIND20131%

99,–

VIND20090GUL

99,–

Kupp

FK-dress

Regntøysett

Sort regntøysett

Refleks­pakke

Vår populære og slitesterke FK-kjeledress med refleks til barn. Str. 2-14 år.

Vanntett og slitesterkt regntøy­ sett i PU til barn. Avtagbar hette, refleks og overall med fleece-vest og regulerbare seler. Str. 2-6 år.

Regntøysett i PU med hele 30 000 mm vannsøyle og avtagbar hette. Str. 8-14 år.

Inneholder refleksvest, to refleksbånd, nøkkelring og refleksmerker. One size.

87852%

VIND20065%

VIND20124%

VIND70005

359,–

399,–

399,–

129, (199,–) 67


FV. Gro Anita Bruvik, Birgit Gilje, sissel Asbjørnsen, Stian Haga og Bente Meling.

Navet i organisasjonen Kundesenteret til Felleskjøpet Rogaland Agder og BondeKompaniet mottok i fjor til sammen 27.000 telefonhenvendelser. De betjener åtte ulike mailbokser og har nå også fått ansvaret for den nye chat-funksjonen via socialboards. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

27.000 telefoner i året blir i snitt 519 telefonsamtaler per uke. Kundesentersjef Gro Anita Bruvik og hennes medarbeidere tilbringer med andre ord ganske store deler av arbeidsdagen i samtale med bønder og andre som ringer inn behov, beskjeder og spørsmål. TILGJENGELIGE –Akkurat nå har vi nettopp hatt en gjødselkampanje gående, noe som gjør at mange har ringt inn bestillinger eller hatt ting de lurer på i den forbindelse, forteller Gro Anita som stortrives i jobben. Kundesenteret er tett på kundene og opplever seg selv som et nav i organisasjonen. –Vi er veldig tilgjengelige for kundene våre og har en svarrespons på elleve sekunder, noe som jeg vet er meget bra, sier hun stolt. Jobben de gjør har stor betydning. Å møte folk der de er, bruke litt ekstra tid når det trengs og bidra til at den enkelte får de svarene eller den hjelpen han eller hun er på jakt etter, er avgjørende ikke bare for dem, men ikke minst også for organisasjonen de representerer. Møtet med kundesenteret har mye å si for totalopplevelsen av Felleskjøpet Rogaland Agder. MIN SIDE Akkurat nå er Gro Anita og hennes folk på offensiven i

68

forhold til og det nye, digitale tilbudet «Min side». –Vi hjelper de bøndene som ønsker seg inn på siden, forklarer de nye funksjonene, hvor de kan legge inn beskjeder til sjåfør eller finne ut hvor mye de til enhver tid har handlet for. Vi viser hvor fakturaene ligger, kreditnotaene og alt dette som gir bonden både bedre oversikt og kontroll, sier hun. HJELPER MER ENN GJERNE Noen vegrer seg for å gå i gang og har nok også kanskje tenkt at det ikke er så viktig å komme i gang med den nye «Min side»-funksjonen på nett. –Men så snart vi får gjort dem oppmerksom på nytteverdien, er vi bokstavelig talt på nett, sier hun og oppfordrer bøndene til å be om assistanse. Kundesenteret hjelper mer enn gjerne. For mindre ting eller enkle spørsmål, er chatten grei å bruke, legger hun til. I tillegg til telefonsvarfunksjonen har kundesenteret også ansvar for registrering av nye medlemmer og kunder i både Felleskjøpet Rogaland Agder og BondeKompaniet. Alle må for eksempel kredittsjekkes, da det handles på faktura. Reklamasjoner og krediteringer er også kundesenterets oppgave, - post, pakker og fakturautsendelser likeså. –Vi har langt over 60.000 kundenummer, noe som kan være utfordrende da mange ikke alltid er flinke til å oppdatere adressen sin. Men vi prøver så godt vi kan å finne utav det, sier Gro Anita og fastslår: –Det er utrolig trivelig å snakke med bøndene våre. Vi står klare og ser fram til neste samtale.

Se film om registrering, Min Side og bestilling:


NY

PREMIUM

GULL GULL

MÜSLI

SA N MM Å EN ME SE D TN I

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2021

NG

iSmaksrik fornyaspesialbehandlet utgåve kornblanding Champion Gull er nå fornya, og har vorte endå betre til hest som treng Champion Gull er en smakfull müsliblanding som har vært en viktig meir kraftfôr.

Energi

Veldig

TIL VOKSNE HESTER

Protein del av Champions sortiment siden 2001. Fôret har nå blitt fornyet Fett med tilsetning av valsede erter og vår egen spesielle fiberblanding. Champion Gull var for 20 år sidan fôr som er endå betre tilpassa Fiber Endringen gir Champion Gull en sammensetning som er enda bedre den første kraftfôrblandinga konkurransehestar som treng mykje Stivelse tilpasset hester i full trenger mye energi tilført fra Felleskjøpet hadde der trening, ein del avog somenergi til trening og konkurranse. råvarene ikkje var malt eller knust. Champion Ekstrem har endå lågare kraftfôret. Lavt Middels Høyt stivelse og meir feitt. Den nye sammensetningen gir Champion Gull lavere stivelsesMYSLIFÔR Figuren er kun for å illustrere en grov inndeling av næringsstoffene. For eksakt næringsinnhold, se tabell side 62-63. innholdsom og høyere fiberinnhold har også fått nyN Råvarer bygg, mais og grøne enn tidligere. URTER OGFôret NY AROMA PREMIUM erter går gjennom ein prosess Champion Gull er i utgangspunktetY aroma med en behagelig oreganolukt. Fôret inneholder mikronisert SA N som kallast mikronisering. Det tiltalande på smak, og er føretrekt MM Å bygg, ogvert erter, noeførsom gjør detavekstra fordøyelig hestens vil seiemais at fôret fukta mangelett matleie hestar. iNo har EN ME det går på samleband gjennom muligheten fôret fått og skal lukte kan tynntarm. Dermed reduseres forny ataroma, ufordøyd stivelse SE D ein varm omn. Medan råvarene og smake av oregano. Det er gjort TN MÜSLI forstyrre mikrobemiljøet i hestens blindog tykktarm. framleis er varme vert dei valsa forsøk som har synt at oregano IN G til flak. Forsøk har synt at denne har bidrege til å stabilisera hesten skånsame varmebehandlinga sin mikroflora. Oregano er kan frå før Hester som er matleie eller har problemer med fôropptaket også gjev best opptak av næringsstoff. brukt mellom anna i fôra Champion spesialbehandlet få Champion Gullteke forSmaksrik åopp tilføre energi og sikreog vitaminogkornblanding Mikronisert fôr vert lenger Diamant Champion Spenst. framme i fordøyingssystemet enn mineraldekningen. Kan kombineres med havre, bygg eller andre Energi fôr som har vore gjennom anna Gull er en smakfull VITAMIN MINERAL Champion som har vært en kraftfôr i Champions noko grønne serie som ikkemüsliblanding erOG tilsatt vitaminer ogviktig Protein type varmebehandling,del som Champion Gull er eit fôr i Champions av Champions sortiment siden 2001. Fôret har nå blitt fornyet mineraler. Fett gjev mindre sannsyn formed bakteriell blåerter serie, og egen er tilsett vitamin og tilsetning av valsede og vår spesielle fiberblanding.

GULL

Fiber nedbryting med gassproduksjon mineral dekker behovet til bedre Endringen girog Champion Gull en som sammensetning som er enda dermed kolikk. hesten vert gjeve Stivelse tilpasset hester i full trening, ognår somdet trenger mye energii tilrådde tilført fra mengder. Alle Champion-fôra i kraftfôret. Lavt Middels Høyt Veldig høyt HØGARE FIBER, LÅGARE STIVELSE blå serie vert årleg Den nye sammensetningen gir Champion Gull oppdaterte lavere stivelses-og Figuren er kun for å illustrere en grov inndeling av næringsstoffene. For eksakt næringsinnhold, se tabell side 62-63. Fiberinnhaldet (NDF) erinnhold fråhøyere fiberinnhold justert ut frå mineralinnhaldet i ny og enn tidligere. Fôret(1,5 har også fått Eksempel på fôrplan tilauka voksne hester beregnet med normal kg TS per 100 kg kroppsvekt) 18 % til 21 % og stivelsesinnhaldet norsk grovfôr,Fôret og ut frå denmikronisert nyaste aroma med en behagelig oreganolukt. inneholder ogsenka stor (2fråkg38 TS%per 100 kroppsvekt) mengde grovfôr (høy) avtilH3-kvalitet. bygg, mais og erter, noe som gjør det ekstra lett fordøyelig i hestens er til 27 % kg i den nye kunnskapen om behovet hesten. tynntarm.Gull. Dermed reduseres muligheten at ufordøyd stivelse samansetninga av Champion Fôret gjev best for mogleg dekning avkan forstyrre mikrobemiljøet i hestens og tykktarm. I tillegg har feittinnhaldet auka hesten sittblindmineralbehov. Champion Gull frå 4 %–6 %. Endringane gjev eit GROVFÔRMULTITILSKUDD

VEKT

350 kg

AKTIVITET Hester som GROVFÔR GULLfôropptaket HAVRE er matleie eller har problemer med kan også SALT MENGDE få Champion Gull for å tilføre energi og sikre vitamin- og mineraldekningen. Normal Kan kombineres 6,5 kg høy med havre, 1,0 kgbygg eller -andre kraftfôr i Champions grønne serie som ikke er tilsatt vitaminer og Lett trening mineraler. Stor 8 kg høy 0,3 kg 20 gram Normal

Moderat trening

6,5 kg høy

1,8 kg

-

PELLETS/PULVER 35/20 gram 65/40 gram

-

-

Stor 8 kg høy 1,1 kg 10 gram 20/15 gram Korleis velgje rett Championprodukt Eksempel på fôrplan til voksne hester beregnet med normal (1,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt)

dekker sa med grovfôrrasjonen hes vitamin- og mineralbeho bruk av 0,4-0,5 kg per 10 kroppsvekt daglig. Ved br av mindre må Champion Multitilskudd benyttes fo dekke vitamin- og minera behovet.

kg høy mengde 2,0grovfôr kg (høy)0,7 kg 10 gram og stor (2Normal kg TS per 100 kg 6,5 kroppsvekt) av H3-kvalitet. Hard trening I vår nyaste Championbrosjyre finn Sjå vår Stor 8 kg høy 2,0 kg 10 gram du ein god oversikt over vårt utval av nyaste Champion Gull dekker sammen Champion-produkt og bruken avAKTIVITET desse. GROVFÔR8,5 kgChampion­ høy GROVFÔR 1,3 kg GULL -HAVRE 10SALT gram MULTITILSKUDD 50/30 gram VEKT Normal med grovfôrrasjonen hestens MENGDE PELLETS/PULVER Lett trening Utvalet inneheld forskjellige typar fôr og Stor 11,5kgbrosjyre: høy 40 gram 120/85 gramvitamin- og mineralbehov ved tilskuddsprodukt. Normal 6,5 kg høy 1,0 kg 35/20 gram bruk av 0,4-0,5 per 100trening kg Lett trening Vedkghard kan det Her finner du også planer og mange Normal 8,5Stor kg høy 8 kg høy 2,5 kg 0,3 kg - 20 gram 65/40 gram Moderat kroppsvekt daglig. Ved bruk gode tips for nettopp din hest! inntil 1 kg Champion Gull Normal 6,5 kg høy 1,8 kg trening Moderat 500 kg 350 kg Stor 11,5 kg høy 1,1 kg 25 gram 70/50 gramav mindre må Champion Champion er utvikla og produsert treningav dei Stor 8 kg høy 1,1 kg 10 gram 20/15 gram Multitilskudd100 benyttes for å kg kroppsvekt daglig beste råvarene, nøye tilpassa norsk Liten grovfôr.7Normal kg høy1 6,5 kg3,0 høy kg 2,0 kg 1,3 kg 0,7 kg 10 gram dekke vitamin- og mineralHard trening Du finn brosjyren på 10 gram behovet. Normal 8,5Stor kg høy 8 kg høy 2,5 kg 2,0 kg 1,1 kg 15 gram Hard trening bedrift.bondekompaniet.no. Lett trening Stor

500 kg

Moderat trening

Normal

8,5 kg høy

1,3 kg

11,5kg høy

-

Normal

8,5 kg høy

2,5 kg

-

-

Stor

11,5 kg høy

1,1 kg

-

25 gram

11,5Stor kg høy

2,0 kg

-

-

-

10 gram

30 gram 40 gram

50/30 gram

50/30 gram Ved hard trening kan det gis inntil 1 kg Champion Gull per 70/50 gram

120/85 gram


Diaré hos gris

Grovfôranalyser

Fôr- og miljøskifter kan være en belastning for dyra og kan svekke immunforsvaret. Nedsatt immunforsvar kan gi økt risiko for infeksjoner og diaré.

Har du nylig tatt en analyse av grovfôr? Vi hjelper deg med å forstå de viktigste parameterne i resultatet. På fkra.no finner du en enkel oversikt og forklaring over begrepene som brukes når en skal vurdere grovfôrkvaliteten til både drøvtyggere og hest. NB! Husk at du kan bestille grovfôranalyse hos oss. Se fremgangsmåte og prisliste på fkra.no

Redusert matlyst og avmagring på kyr Pluss Vomstabil kan gjenopprette normal vomfunksjon. Redusert matlyst og avmagring kan ofte skyldes fordøyelsesproblem og diare som kan ses i sammenheng med sur vom (lav pH i vomma). Den vanligste årsaken til sur vom er ubalanse i fôringa. For mye lettfordøyelige karbohydrater kan gjøre at pH i vomma senkes og fiberfordøyelsen blir redusert. Gjær og bufferstoffer bidrar til å heve pH i vomma.

70

Pluss Saltbalanse Svin stabiliserer elektrolyttog vannbalansen.

Pluss Avvenningstorv er et syreberiket avvenningstorv uten jern. Reduserer risiko for diaré.

Lav mjølke­ produksjon eller store kull? Lav mjølkeproduksjon eller store kull hos purka kan føre til at tilveksten på spedgris ikke blir like bra som ønsket. Det kan også gi lavere spedgrisoverlevelse, da smågrisen ikke får i seg tilstrekkelig med næring.

Pluss Nasse er en næringsrik mjølkeerstatning til spedgris til bruk etter råmjølksperioden. Gir god tilvekst.


Sikre god tarmhelse Diaré er en av de største helseutfordringene i kalveoppdrettet. Flere studier har vist at diaré hos kalv øker risikoen for andre sjukdommer og har negativ effekt på senere produksjon, som tapt melkeproduksjon i første laktasjon på ca. 340 liter. Pluss Friskus – med organiske syrer som fremmer god tarmhelse Pluss Saltbalanse Drøv – elektrolyttblanding som kan brukes for å forebygge diaré Pluss Diakur – gjenoppretter væskebalanse ved diaréutbrudd Karbonpasta – gis ved akutt diaré. Anbefales til bruk sammen med Pluss Diakur eller Pluss Saltbalanse. NB! Ved kraftige diaréutbrudd bør dyrlege kontaktes.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40


Morgon i fjøset

NO - 9453

(ca. 1985)

Så snart som det gryr er det ut i fjoset. Ut i det nølande, famlande ljoset. Fjosstøvlar subbar på nedtrødde stiar. Kyrne som vakner, dei høyrer han kjem. No vil me ha mat! MØ! Me vil ikkje venta! Og så vil me mjølkas og stellas og kløs. Kjem du no? Kan me få mat? For no svelt me. Kjem du? Kjem duuuu? Muhuhu! Møøøh! Ho Stjerna ved døra, ho veiftar på øyro, han tenner ljoset og seier “God dag”. Vert helsa med rauta som ljomar i rommet. Kraftfôr! Kraftfôr! Kraftfôr! Så finn han fram kosten og kostar fôrbrettet. Lufta heng tjukk av eit førtitals fe. Forventninga stig, og Hilda og Rosa dyttar einannan, no MÅ noko skje! Gje oss no mjøl, elles går me frå vitet og gje oss no MØØØJE og ikkje lite! Innst i gongen er kvigegarden, dei vrenger på augo og piskar med halen og slåst om å koma seg heilt fremst i køen. No kjem han med mjøltralla full av mjøl på strie hjul mot dyra her inne. Han auser opp, og dei prustar og tjafsar. I glede og matlyst, det surklar og slafsar. Så senkar roa seg, kjem harmonien. Store kroppar som vaggar i takt. Han syng om ei sol som aldri må gå ned. Og så kjem dagen i all sin prakt.

Østen Bergøy

Felleskjøpet Rogaland Agder Postadresse Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00 firmapost@fkra.no Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

fkra.no