R E PORTASJ E
Bjørn Gunnar Stalberg, spesialrådgiver i Nortura, roser produsentmiljøet i Rogaland.
Hver sin produksjon, Trygve Ødemotland styrer melkeproduksjonen på garden.
Tordis Eline Ødemotland viser fram dagens fangst.
Rugeeggprodusenter i Rogaland:
FOKUS PÅ DYREVELFERD GIR OPPSIKTSVEKKENDE RESULTATER BETHI DIRDAL JÅTUN
– I dag har jeg bare 20 egg. Dette innsettet er fortsatt i ungdomstiden, ler Tordis Eline Ødemotland og viser fram dagens fangst i et pakkerom preget av kvinnehånd. – Jeg pleier å si at dette er hytta, mitt andre hjem. Jeg må trives her, sier hun. Ulike bilder pryder veggene, - sitater med høner og læring i sentrum er skrevet i sort på hvitt. MELK OG RUGEEGG – For at det skal gå godt, må vi ha hver vår produksjon, ler hun mot mannen, Trygve Ødemotland, som bestyrer melkeproduksjonen på garden på Nærbø i Hå kommune. Han oppgir at han har en melkekvote på 210.000 liter. – Hvorfor rugeeggproduksjon? – Jeg er utdannet førskolelærer og jobbet
12 VÅRT FELLESKJØP
som det da Trygve kjøpte gården her på Nærbø i 2010. Etter hvert som vi fikk barn, ble jeg stadig mer interessert i å delta mer på gården selv. De snakket med en oppaler og ringte Hå Rugeri, som på det tidspunktet ikke hadde behov, men som var interessert. Ikke lang tid etter bød muligheten seg, og i januar 2014 var de første dyrene på plass i det nye hønsehuset på Nærbø, hos ekteparet Ødemotland, med Tordis Eline som sjef. GODT, KOLLEGIALT MILJØ – Jeg kunne i utgangspunktet ingenting om dette. Formell utdanning på området finnes jo ikke, men de andre rugeeggprodusentene her i området er fantastiske kolleger. Ingen spørsmål er for dumme og alle er opptatt av at hver enkelt skal lykkes. Det har betydd mye, sier hun. Læringskurven har vært bratt. – Jeg tilbrakte mye tid i hønsehuset den første tiden. Gikk inn til dyra for å studere hva de gjorde, hvordan de beveget seg, hvilke lyder de ga fra seg, hvordan de
MAY-LINDA SCHJØLBERG
forholdt seg til hverandre, - alt for å lære mest mulig. ALDRI UTLÆRT I dag, snart fire år etter, leser hun dyra, haner som høner. Hun kan høre på lyden når de er stresset eller når de trenger påfyll. Hun vet hva som skal til, hvordan de skal fôres, på hvilken måte, og hun ser fort om noen av dyrene ikke har det bra. – Det er ikke bare-bare for en avløyser å overta. Jeg kan stå her på pakkerommet og høre hva som må gjøres inne i hønsehuset. Det kan ingen avløyser. En feil eller forglemmelse kan få store konsekvenser, sier hun og legger til at hun synes arbeidet er utrolig spennende. – Man blir aldri utlært og kan alltid bli bedre. For hvert innsett tar man med seg nye erfaringer som prøves ut i neste. Det er ikke alltid lett å si hva som funker og ikke, men det går i alle fall rette veien, smiler hun. ALLTID PÅ Kollega Nils Husveg, som har en god del flere erfaringsår som rugeeggsprodusent, samtykker.